Elproduksjon

Statkraft

For at et moderne samfunn skal fungere er det svært viktig at det er god tilgang på energi. Vi har store energiressurser i Norge, både fossile som olje og gass, og fornybare som sol, vind, bølger, havstrømmer, vann og bioenergi.

Det er først og fremst den fornybare vannkraften som brukes til elproduksjon i Norge. Men den siste tids utvikling med det grønne skiftet, mer elproduksjon fra vindkraft og økende tilgang til løsninger for elproduksjon fra solcellepaneler, gjør at andelen elproduksjon fra alternative kilder øker.

Om fagområdet

Allerede i 1882 ble det første vannkraftverket i Europa bygget på Senja i Troms av Senja Nikkelverk. Elektrisiteten fra denne energiproduksjonen ble brukt til belysning, noe som var vanlig for de første elektrisitetsverkene. I 1900 ble det bygget kraftstasjon i Maridalen som skulle forsyne Oslo med elektrisk energi og ved åpningen sa man at nå var Oslos behov for elektrisitet dekket i overskuelig fremtid. Denne kraftstasjonen er fortsatt i daglig drift og er Norges eldste. Hele stasjonens årsproduksjon er ikke nok til å dekke Oslos forbruk i et døgn og viser at behovet har økt betydelig siden 1900.

Produksjonen i 2012 var på 146,4 TWh. Av dette ble om lag 141 TWh produsert fra vannkraftverk, 1,57 TWh produsert fra vind og 3,5 fra varmekraftverk. Forbruket i løpet av året var på 128,8 TWh.

I underkant av 90 % av produksjonskapasiteten eies av kommuner, fylkeskommuner og staten.

I Norge kommer nesten 100 % av den elektriske energien fra fornybar energi og midlere vannkraftproduksjon var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. I NEK er det NK 4 som har ansvaret for vannturbiner, NK 82 for solceller, NK 88 for energi fra vind og NK 114 for energiproduksjon fra bølger,tidevann og havstrømmer. Det foregår arbeid kontinuerlig for å øke virkningsgraden til de forskjellige turbinene og generatorene.

Vannkraft er elektrisitetsproduksjon basert på vann. Vannmengden og fallhøyden bestemmer den potensielle energien i et vannfall. Fallhøyden er høydeforskjellen mellom vanninntaket og utløpet fra kraftverket. Fra inntaket ledes vannet inn i trykksjakter ned til kraftstasjonen. Med stort trykk ledes vannet inn på turbinhjulet. Bevegelsesenergien i vannet overføres via drivakselen i turbinen til en generator som omdanner denne til elektrisk energi. Fra turbinen føres vannet tilbake i vassdraget ved utløpet.

Hvor mye vann som kan tilføres et vannkraftverk avhenger av det nyttbare tilsiget og reguleringsmagasinets lagringskapasitet. Tilsiget er den vannmengden som kan utnyttes i kraftverket fra et vassdrags nedbørsfelt. Nedbøren, og dermed det nyttbare tilsiget til vannkraftverkene, varierer over landet, gjennom sesonger og fra år til år.

 

Komiteer