Spørsmål & svar (FAQ)

Leif Aanensen

NEK har i samarbeid med relevante komiteér tilrettelagt for søk i tidligere stilte spørsmål og gitte svar. Vi tar sikte på å bygge opp FAQ for de mest brukte produkter. NEK har valgt å gjøre svar som er gitt på tidligere utgaver tilgjengelig, men ber bruker være oppmerksom på hvilket tidspunkt svaret er gitt og at dette ikke nødvendigvis er riktig ift. nyere utgaver.

Vær oppmerksom på at NEK og dets komiteer ikke tolker forskrifter, da dette er en myndighetsoppgave. DSB utgir bladet «Elsikkerhet» som inneholder viktige vurderinger myndighetene har gjort.

Vi ber deg om å sjekke eksisterende spørsmål før du legger inn et nytt. Søket er dynamisk – etter hvert som du skriver inn tekst vil søket spisses.

For mer info eller kjøp av NEK 400   NEK 399   NEK 420   NEK 440.

Nytt spørsmål
  • ... ID: 5114
    Installasjon av varmepumpe
    Dato
    Spørsmål

    Har nettopp fått installert varmepumpe og montøren påsto her at varmepumpen skulle ha egen 16Amp kurs uten mulighet for tilkopling av annen belastning. Finner ikke noen plass i NEK at dette er et krav.

    Begrunnelsen var at forsikringen/reklamasjon ikke var gyldig om annet forbruk kunne tas ut på samme kurs. Koplet man inn noe med jordfeil kunne dette føre til skade på pumpen.

    Den er nå koplet til 15Amp kombiautomat med svært få innendørs kontakter slik at belastning i tillegg til pumpa kanskje representerer 800-1000W.

    Pumpa trekker maksimalt 1480W.

    Hva er kravet til forsyning for luft til luft varmepumpe?

    Svar

    Det er ikke dekning for et slik krav i NEK 400:2014. Det er ingen spesifikke krav for kurser som forsyner varmepumper.

  • 712.537.2.2.5 ID: 5205
    Strømforsyning med solcellepaneler (PV Systemer) - Lastskillebryter
    Dato
    Spørsmål

    Spørsmål 1:
    I NEK400:2014 – 712.537.2.2.5 står der at det skal benyttes en lastskillebryter på DC-siden av solcelle omformeren. Dette er vel ivaretatt med en integrert lastskillebryter på DC-siden av solcelle omformeren?

    Spørsmål 2:
    Kan PV-plugger på DC-siden betraktes som tilstrekkelig anordning for frakobling av paneler i forbindelse med vedlikehold av omformeren?

    Svar

    Svar til spørsmål 1:
    NEK 400:2014, avsnitt 712.537.2.1.1 stiller krav til frakobling av omformere både fra AC- og DC-siden. Avsnitt 712.537.2.2.5 stiller krav til at det skal benyttes en lastskillebryter på DC-siden. NEK 400-7-712 tar ikke stilling til om frakoblingsutstyret er integrert i omformerutstyret eller ikke, men lastskillebryteren skal tilfredstille kravene i de relevante normer gitt i NEK 400-5-53: 2014, tillegg 53I.

    Svar til spørsmål 2:
    NEK 400-7-712:2014, avsnitt 712.537.5.2.2.5 krever at frakoblingsutstyret for en omformer skal være en lastskillebryter. PV-plugger er ikke å anse som en lastskillebryter.

  • 303.2.1.2 ID: 5233
    Jording av transformatorens nøytralpunkt i TN-system med flere strømkilder
    Dato
    Spørsmål

    Ved flere strømforsyninger i et bygg med TN-system, hvor skal transformatorens nøytralpunkt tilkobles systemjord?

    (Opprinnelig spørsmål fra innsender:

    Et bygg har 3 trafoer:
    • Trafo 1 forsyner bygget med normalkraft
    • Trafo 2 og 3 er en del av 2 uavhengige systemer for forsyning av dataanlegg. Hver trafo er koblet sammen med en generator (system A og B) og det vil kunne være paralleldrift.

    Trafoene står i felles traforom og er jordet ihht REN blad nr 6017 Vedlegg 2. Nøytralpunktet på trafo 1 er koblet til felles jordskinne i traforommet. Da Trafo 2 og 3 kan gå parallelt med hver sin generator er disse koblet ihht figur 3O i NEK 400 (nøytralpunktet er ikke koblet direkte til jord)
    Når nøytralpunktene ikke er koblet direkte til jord krever REN at jord i nettstasjonsrom er tilkoblet jord i hovedtavle i bygg.

    Problemet er da at trafo 1 (normalkraft) vil ha en parallell strømvei via jord i hovedtavle i bygg til jord i nettstasjonsrom og videre til trafoens nøytralpunkt.

    Vil ikke da den beste løsningen være at nøytralpunktet til trafo 1 heller ikke tilkobles direkte til jord?)

    Svar

    Tilkobling av nøytralpunktet til systemjord skal foretas i hovedfordeling (første fordeling), jf. NEK 400-3:2014, avsnitt 303.2.1.2. Se også figur 3O.

    NK 64 kommenterer ikke innholdet i andre spesifikasjoner, i dette tilfellet et REN-blad.

  • 823.537.09 ID: 4709
    Dedikert uttak stasjonært utstyr
    Dato
    Spørsmål

    Det blir ofte montert en dobbel stikkontakt beregnet for tilkobling av vaskemaskin.

    I NEK 823.537.09 står det at stasjonært utstyr skal ha dedikert uttak. Vil dette si at et dobbel uttak er dedikert uttak eller må det være et enkel uttak?

    Svar

    NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.3.2 definerer begrepet uttak, og der fremgår det at et uttak er beregnet på tilkobling av én plugg. En dobbel stikkontakt vil derfor representere to uttak.

    NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.537.09 krever at stasjonært utstyr på bad skal ha et dedikert uttak. NK64 kan ikke se at dette kravet forhindrer at det benyttes en dobbel stikkontakt for dette formål.

    Forøvrig vises til avsnitt 823.132.3.02 hvor det kreves at strømforsyningen til et rom skal være lagt til rette for en normal forventet bruk. Bruk av en og samme dobbel stikkontakt til vaskemaskin og tørketrommel vil kunne være i konflikt med dette kravet.

  • 823.810.512.01 ID: 4716
    Tetting av sikringsskap
    Dato
    Spørsmål

    Hva er krav til tavler i boliger ?
    Hva er krav til gjennomføringer i slike tavler (nippler osv) ?
    Kan plastfordelinger som brukes som underfordelinger hvis de tilfredsstiller NS-EN ISO 1182 ?
    En del plastfordelinger viser til NEK EN 62208…kan de brukes ?

    Svar

    NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.810.512.01 stiller krav om at alle tavler i boliger skal være i samsvar med NEK 439-3 og at deres kapsling skal være i ikke brennbare materialer.

    I veiledningen i avsnitt 823.810.512.01 er det gitt føringer hvor når et materiale anses for å være ikke brennbart. Det fleste metalliske materialer vil tilfredsstille krav om ikke brennbart, men det vil også finnes andre typer materialer som også vil kunne betraktes som ikke brennbare.

    I samme veiledning er det gitt føringer for bruk av nipler eller andre likeverdige metoder for å ivareta beskyttelse mot spredning av brann. NEK 439-1:2013, avsnitt 8.8 stiller krav til koblingsklemmer for eksterne ledninger, og avsnittet inneholder også krav knyttet til åpninger i tavlens kapsling for kabelinnføringer etc. Spesielt nevnes tavlens beskyttelsestiltak mot berøring og kapslingsgrad, samt at innføringsmetodene (inklusiv eventuell tetting) skal være spesifisert av tavlefabrikanten.

  • 560.6.12 ID: 4718
    DRUPS som nødstrømsforsyning
    Dato
    Spørsmål

    DRUPS (Diesel Rotary) er ikke omfattet av EN 62040, og har ikke et sekundærbatteri, men en roterende masse som energikilde i den tiden dieselmotor bruker på å starte opp. Omkoblingstiden er <0.5s.

    Vil bruk av DRUPS tilfredstille kravene i 5-56, eller vil kun en statisk vekselretter (Online UPS) der omformeren er forsynt av et sekundærbatteri med tilstrekkelig kapasitet være tilfredstillende?

    Svar

    Avbruddsfri strømforsyning er definert i NEK 400-2:2014, avsnitt 201.15 hvor det fremgår at den skal gi en kontinuerlig strømforsyning.

    NEK 400-5-56:2014, avsnitt 560.4.1 inneholder en klassifisering av nødstrømforsyning. En avbruddsfri strømforsyning er der også beskrevet som en kontinuerlig strømforsyning. Avsnittet definerer også andre klassifiseringer hvor det tillates en viss omkoblingstid.

    NEK 400-5-56:2014, avsnitt 560.6.12 stiller krav til avbruddsfrie strømforsyninger som skal benyttes som nødstrømforsyning. Avsnittet krever at avbruddsfrie strømforsyninger skal være i samsvar med NEK EN 62040-1-1, NEK EN 62040-1-2 eller NEK EN 62040-3. En DRUPS som ikke er i samsvar med ovennevnte normer vil ikke tilfredsstille kravene til avbruddsfri strømforsyning.

    En DRUPS vil kunne tilfredsstille kravene som stilles til nødstrømkilder der hvor det ikke stilles krav om en avbruddsfri nødstrømforsyning.

  • 823.421.01 ID: 4837
    Komfyrvakt
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til komfyrvakt i minikjøkken i et hotellrom?

    Svar

    Krav til bruk av komfyrvakt er gitt i NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.421.01.

    NEK 400-8-823:2014 er en delnorm i NEK 400:2014 som gir tilleggskrav for installasjoner i boliger.

    Boliger er definert i avsnitt 823.3.1, og NK64 kan vanskelig se at et hotellrom er dekket av definisjonen for en bolig.

  • 704.411.3.2.1 ID: 5028
    Midlertidige elektriske anlegg, kaianlegg, forsyning til mindre skip/båter
    Dato
    Spørsmål

    Vi lurer på om det er et generelt svar på hvor tilknytningspunkt/grensesnittet/skille er for fast installasjon på kaianlegg og byggestrøm som er plassert om bord i en båt på eit skipsverft?

    Kommer den faste installasjonen på kaia inn under det generelle kravet i NEK 400-4-41?

    Vil tilførselskabelen dobbelisolert med bevegelig gummikabel, som går over rekka til en byggestrømssentral, som er tilkoplet med støpsel til en stikkontakt i den faste installasjon på kaia (eks. 250 A), komme inn under NEK 400-7-704 og ha jordfeilutløsestrøm på maks 500 mA?

    Svar

    Vi viser til ditt spørsmål om forståelse av NEK 400-7-704:2014. Følgende svar kan legges til grunn:

    - NEK 400-7-704:2014 gjelder for midlertidige elektriske installasjoner på bygge- og nedrivningsplasser. (I ny utgave av IEC 60364-7-704:2017(?) blir det presisert at de midlertidige installasjonene er beregnet på å fjernes etter bygge- eller nedrivningsarbeidet.) I avsnitt 704.1 er det presisert at den faste installasjonen som omfattes av NEK 400-7-704 er begrenset til faste byggeplassfordelinger. En merknad beskriver at grensesnittet mot den midlertidige installasjonen starter der.

    - Avsnitt 704.410.3.01 spesifiserer krav til beskyttelse av kurser med merkestrøm < 32A som forsyner stikkontakter eller håndholdt utstyr, enten ved bruk av strømstyrt jordfeilvern < 30 mA, beslyttelsestiltaket SELV eller PELV eller beskyttelsestiltaket elektrisk adskillelse. Avsnittet stiller ingen krav til beskyttelse for kurser > 32 A.

    - Avsnitt 704.411.3.2.1 spesifiserer at kurser med merkestrøm > 32 A skal være beskyttet av et strømstyrt jordfeilvern < 500 mA. Dette kravet gjelder kun der hvor beskyttelsestiltaket «automatisk utkobling av strømtilførselen» benyttes for beskyttelse mot elektrisk sjokk. Kravet gjelder ikke dersom det benyttes andre beskyttelsesmetoder, for eksempel beskyttelsesmetoden "dobbel eller forsterket isolasjon»

    - Kravene i avsnitt 704-410-3-01 gjelder for forbrukerkurser. Det har ingen relevans for hovedkurser.

    - Kravet i 704.411.3.2.1 gjelder både forbruker- og hovedkurser så lenge beskyttelsesmetoden «automatisk utkobling av strømtilførselen» er benyttet

    - Dersom hovedkursene mellom byggeplassfordelinger benytter dobbelt isolert kabel, benyttes beskyttelsesmetoden «dobbel eller forsterket isolasjon» og kravet i 704.411.3.2.1 er ikke lenger relevant. I prinsippet skal da underfordelingerne være av klasse II, men siden utgående kurser der er beskyttet av strømstyrt jordfeilvern må dette være tilfredstillende. Sannsynligheten for at jordfeil skal oppstå i en underfordeling er liten.

  • 132.11 ID: 4996
    Downlights montert i brannhimling
    Dato
    Spørsmål

    Kan det installeres downligths i brannhimling?

    Svar

    Branntekniske tiltak for bygninger reguleres i bygningsteknisk regelverk. NEK 400:2014, avsnitt 132.11 spesifiserere likevel at man ved installasjon av elektriske anlegg ikke skal forringe byggtekniske tiltak.

    Dersom de branntekniske tiltakene opprettholdes etter installasjon av downligths, vil slik installasjon ikke være i strid med normen.

  • 823 ID: 4762
    Plassering av tavle
    Dato
    Spørsmål

    Er det lov å plassere sikringskap på soverom, eller eventuelt innfelt i vegg inn mot bad?

    Svar

    NEK 400:2014 har ikke spesifikke krav til plassering av sikringsskap, men dersom det plasseres i vegg mot bad (uten tilkomst fra selve badet) må kravene i avsnitt 701.512.2.02 tilfredsstilles. NK 64 vil dog ikke anbefale å plassere sikringsskap i vegg mot bad.

  • 523.8 ID: 5006
    NEK 400 523. historie og endringsgrunnlag
    Dato
    Spørsmål

    Hvorfor ble det tilføyd en merknad i NEK 400:2010, avsnitt 523.8 vedrørende gjennomføring i isolert vegg?

    Svar

    Gjennomføring av kabler eller ledninger gjennom isolert vegg innebærer redusert varmeavgivelse. Merknaden er basert på at for vegger med tykkelse under 35 cm vil reduksjonen i varmeavgivelsen være minimal.

  • 722 ID: 5001
    Forbrukskurs byttes til hovedkurs
    Dato
    Spørsmål

    Jeg ønsker å omgjøre en eksisterende 16 A kurs til hovedkurs for forsyning av en fordeling i garasje. I denne fordelingen ønsker jeg å sette opp en utgående 10 A kurs for forsyning av schuko-stikk for elbil og en 10 A kurs for forsyning av annen kontakt. Er dette i tråd med NEK 400?

    Svar

    NEK 400:2014 har ingen begrensninger knyttet til omgjøring av en forbrukerkurs til en hovedkurs. Ved en slik endring vil kravene i NEK 400:2014 komme til anvendelse. For forbrukerkurser forsynt via en slik omgjort hovedkurs, vil kravene i NEK 400:2014 gjelde.

    Merk at definisjonen av begrepet "fordeling" krever at det er mer enn én utgående kurs.

  • 560.6.3 ID: 5003
    UPS som nødtrømskilde plassert utenfor områder definert i 560.6.3
    Dato
    Spørsmål

    Er det i tillatt å montere UPS (som nødstrømskilde) beregnet for automatisk døråpner over himling ved/i nærheten av den aktuelle døren, jf. krav i 560.6.3?

    Svar

    NEK 400-5-56:2014, avsnitt 560.6.3 krever at nødstrømskilder kun skal være tilgjenglig for sakkyndige eller instruerte personer. Dersom området over himling oppfyller kravene i 560.6.3 kan UPS plasseres der.

  • 7.701.537.1.01 ID: 5015
    Allpolig brudd på sikkerhetsstrømkilde som kan bli tilgjengelig fra bad.
    Dato
    Spørsmål

    Det er tidligere gjort en tolkning i forhold til allpolig utkobling av SELV sikkerhetsstrømforsyning som kan bli gjort tilgjengelig fra baderom. Vil denne tolkningen og gjelde for NEK 2010 og NEK 2014?

    Svar

    Som det fremgår av NEK 400-7-701:2014, avsnitt 701.537.1.01, så kreves det ikke at en betjeningsbryter skal medføre allpolig frakobling dersom selve lyskilden er forsynt med SELV.

    FAQ nr. 1786 er derfor ikke lenger relevant for installasjoner bygget etter NEK 400:2010 eller senere utgaver.

  • 530.3.3 ID: 5016
    Allpolig bryter
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til allpolig bryter på lys som er montert utvendig, når lampen er utført som SELV?

    Svar

    I NEK 400-5-53:2014, avsnitt 530.3.3 er det gitt en veiledning som anbefaler at det benyttes allpolige brytere for kurser som forsyner utstyrt plassert i omgivelser der de ytre påkjenningene er større enn under normale forhold. Plassering av utstyr utendørs må anses som en plassering hvor de normale ytre påkjenningene er større enn normalt, spesielt mht. regn og vannsprut.

    NEK 400:2014 har ellers ingen spesifikke krav knyttet til bryting av belysningsarmaturer plassert utendørs med mindre de er omfattet av kravene i NEK 400-7-714:2014. For belysningsinstallasjoner som er omfattet av kravene i NEK 400-7-714:2014 er det krav om allpolig frakobling, se avsnitt 714.537.2.1.

    En av hovedgrunnene for at det bør benyttes allpolige brytere for belsysningsarmaturer som plasseres utendørs som ikke er omfattet av NEK 400-7-714:2014, er faremomentene knyttet til utskifting av lyskildene (f.eks. vanlige lyspærer med E27 sokkel). Når belysningsarmaturen er forsynt med SELV, er sikkerheten i stor grad ivaretatt med den lave spenningen og at SELV-kretsen er adskilt fra jord. Det er derfor rimelig å anse at veiledningen i avsnitt 530.3.3 ikke er relevant ved slike forhold.

  • 701.512.2.03 ID: 4710
    Stikkontakt i sone 2
    Dato
    Spørsmål

    I NEK 400:701.512.2.03 står det at det kan monteres forsyningsenheter til barbermaskin i sone 2 på bad. Hva da hvis en ønsker å montere en USB ladekontakt til mobiltelefon i sone 2?

    Svar

    Kravene i NEK 400-7-701:2014, avsnitt 701.512.2.03 spesifisere hvilket utstyr som kan plasseres i sone 2. USB-ladekontakt er ikke spesifisert og kan derfor kun installeres i sone 2 dersom uttaket er forsynt med SELV eller PELV.

  • 701.411.3.2.6 ID: 4846
    Jording av sluk og avløp
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til jording av sluk og innside av avløp (tjømemuffe) på bad når huset ikke er tilkoblet offentlig avløpssystem, men har septiktank?

    Svar

    NEK 400:2014 skiller ikke mellom offentlig og privat avløpssystem.

    NEK 400-7-701:2014, avsnitt 701.411.3.2.6 krever at det legges en tilleggsutjevningsforbindelse som i en IT eller TT installasjon også omfatter sluket, dersom det ikke er etablert en hovedutjevningsforbindelse i samsvar med avsnitt 411.3.1.2 og alle andre ledende deler ikke er effektivt forbundet med hovedutjevningsforbindelsen.

    hensikten med kravet til utjevning til sluk eller til innsiden av avløp er å forhindre at det innføres to forskjellige jordpotensial inn i installasjonen.

  • 530.3.3 ID: 4847
    krav om 2-polet brudd for lys og bevegelsesdetektor i felles vaskerom i et borettslag e.l?
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav om topolt brudd for lys i et vaskerom?

    Vi leter og leter i både NEK 400 og montørhåndboka men finner ikke noe om dette. Skal vi tolke dette selv, via en risikoanalyse først?

    Svar

    NEK 400:2014 har ingen spesifikke krav til topolt (allpolig) brudd for funksjonsbryting av lys i et vaskerom. Det er kun for rom med dusj og/eller badekar at NEK 400 krever allpolig funksjonsbryting av selve lyskilden så lenge den ikke er forsynt med SELV (se avsnitt 701.537.1.01) .

    NK64 i i en veiledning til avsnitt 530.3.3 gitt et sterk anbefaling om bryte alle spenningsførende ledere for kurser som forsyner utstyr i områder med ytre påvirkninger utover de som betraktes som normale. Tilstedeværelse av vann er i normen betraktet som en ikke normal ytre påvirkning.

    Det er ved vurdering av de ytre påkjenningene at behovet for allpolig funksjonsbrytning vil fremgå.

  • 823.421.01 ID: 4849
    Komfyrvakt
    Dato
    Spørsmål

    Vil det være krav om komfyrvakt ved rehabilitering av et kjøkken, for eksempel når komfyren flyttes 3 meter?

    Svar

    NEK 400:2014 gjelder for nye elektriske installasjoner. Normen gjelder også ved utvidelser/endringer, herunder de deler av bestående installasjon som blir påvirket ved utvidelsen/endringen. Dette er angitt i avsnitt 11.2 i NEK 400-1:2014.

    DBS ga en omfattende beskrivelse i forbindelse med utgivelsen av NEK 400:2002, hvor DSB beskrev forskjellige forhold og når ny norm skulle legges til grunn for prosjektering og utførelse. Denne beskrivelsen er gitt i bladet Elsikkerhet nr. 62 (2002-12). Erfaringene tilsier at DSB legger de samme betingelse til grunn ved rehabilitering og når kravene i NEK 400:2014 skal anvendes.

    NK64 anbefaler dog at det installeres komfyrvakt uavhengig av om det vil være et krav eller ei. Komfyrvakt vil redusere risikoen for brann ved eventuell tørrkoking.

  • 5.52.521.6 ID: 4354
    To kurser i samme rør
    Dato
    Spørsmål

    Er det lov å forlegge flere kurser i samme (20mm) rør?

    Svar

    NEK 400-5-52:2014, avsnitt 521.6 spesifiserer at det er tillatt med flere kurser i samme installasjonsrør eller ledningskanalsystem så lenge alle lederne har isolasjon til tilfredsstiller kravene til isolasjon for kursen med den høyeste nominelle spenning.

  • 5.52.526.5 ID: 4325
    Downlightboks
    Dato
    Spørsmål

    Er det tillatt å bruke en downlightboks i tak som koblingsboks? For eksempel koble av tilførsel i Wago når rør videre til flere downlighter er lagt i stjerne.

    Svar

    NEK 400-5-52:2014, avsnitt 526 inneholder krav til sammenkoblinger av ledere. Avsnitt 526.5 krever at all sammenkoblinger og termineringer i forbrukerkurser skal foretas i egnede kapslinger. Det er produsenten av kapslingen som i sin montasjeveiledning skal meddele om kapslingen er egnet for sammenkoblinger eller ikke.

    NEK 400:2014 har ingen spesifikke krav til downlightbokser, unntatt veiledningen of forhøyet omgivelsestemperatur i NEK400-5-52:2014, avsnitt 52B.6.2.

    NK64 vil være forundret om downlightbokser ikke er egnet som kapsling for sammenkoblinger eller termineringer.



  • 823.559.5.1 ID: 4284
    Lampepunkt i bolig - DLC
    Dato
    Spørsmål

    Er det et krav til bruk av dcl på et lampepunkt i en enebolig, eller er det godkjent med bruk av isolerte klemmer og heldekkende taklokk?

    Svar

    NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.559.5.1 spesifiserer at et belysningsutstyr skal enten være fast tilkoblet, eller tilkoblet via en stikkontakt i samsvar med NEK 502 (dvs Shuko-kontakt) eller en DCL i samsvar med NEK EN 61995-1 eller NEK EN 61995-2.

    Hensikten med kravet i avsnitt 823.559.5.1 i NEK 400:2014 er at et belysningsutstyr skal enten være fast tilkoblet, eller det kan på en sikker måte kobles til ved hjelp av en plugg/kontakt-løsning av en ikke-sakkyndig person.

    En terminering av at takpunkt beregnet for tilkobling av et belysningsutstyr i form av isolerte klemmer bak et heldekkende lokk anses ikke til å være tråd med intensjonen bak jravet i avsnitt 823.559.5.1 i NEK 400:2014

  • Tabell 51A ID: 4333
    Klassifisering av ytre påvirkninger
    Dato
    Spørsmål

    Viser til BA3 i tabell 51A:

    Hva defineres som "syk"?

    Spørsmålet kommer opp ifm bygging av bolig for psykisk helsevern (inkl. rus). Tenker også på flyktingboliger som også vil huse en del med psykiske lidelser.

    Svar

    NEK 400-5-51:2014, tabell 51A inneholder en klassifisering av ytre påvirkninger. Et av kriteriene som er angitt er "Personer egenskaper for bruk av elektriske installasjonen" (kode BA). Koden BA3 er koden for å angi en ytre påvirkning "Personer med nedsatt funksjonsevne". Kode BA3 inneholder en beskrivelse "Personer som ikke behersker vanlige menneskers ferdigheter (syke, eldre mennesker, funksjonshemmede)".

    NEK 400-5-51:2014 gir ingen føringer for hvem som skal betraktes som syke, eldre mennesker eller funksjonshemmede. Slike vurderinger er tillagt helsevesenet, i første rekke leger.

    Det er viktig at prosjekterende/utførende i sin erklæring om samsvar presiserer forutsetningene som gjelder for prosjekteringen/utførelsen av det elektrisk anlegget, herunder hvilke ytre påvirkninger som gjelder for installasjonen. En dokumentert risikovurdering i samarbeid med eier/bruker er derfor vesentlig.

  • 722.531.2 ID: 4332
    Jordfeilbryter for stikk til elbil
    Dato
    Spørsmål

    Gjelder krav til jordfeilbryter type B som nevnt i 722.531.2 til uttak for elbil i alle moduser? Eller kun modus 3-4?
    Alle utvendige stikkontakter kan potensielt benyttes til elbillading i modus 1 og 2. Utløser det da et krav om jordfeilbryter type B når vi vet at kunden har planer om å benytte en utvendig Schuko eller rundstiftstikk for elbillading.
    Samme problemstilling gjelder sikringsstørrelse om vi at en Schuko stikk skal benyttes for elbil. Da kan den bare sikres med 10A. Men hvis vi ikke vet at kunden skal benytte den til elbil så kan den sikres med 16A. Jeg frykter at her blir en del uklarheter når tilsynet kommer på besøk.

    Svar

    NEK 400-7-722:2014, avsnitt 722.531.2 spesifiserer at hvert tilknytningspunkt for lading av elektriske kjøretøy skal være individuelt beskyttet av et strømstyrt jordfeilvern. Dette kravet er uavhengig av hvilken modus for ladning som benyttes.

    Som prosjekterende/utførende må man ta utgangspunkt i hva installasjonen er planlagt benyttet til. Dersom eier/bruker oppgir at en stikkontakt skal benyttes til lading av elektriske kjøretøy vil kravene i NEK 400-7-722:2014 komme til anvendelse.

    Det er viktig at prosjekterende/utførende i sin erklæring om samsvar presiserer forutsetningene som gjelder for prosjekteringen/utførelsen av det elektrisk anlegget. En dokumentert risikovurdering i samarbeid med eier/bruker er derfor vesentlig.

  • 5.54.544.1 ID: 4331
    Kriterier for valg av jordingstversnitt
    Dato
    Spørsmål

    Ut i fra 544.1 skal man gå ut i fra største beskyttelsesleder ved valg av tverrsnitt for hovedjording. Skal vi da ta med stigerkablene fra hovedkursene i dette? Før gikk vi ut fra største forbrukerkurs sin kabelstørrelse, men nå virker det som om kablene til hovedkursene skal med.

    Har et prosjekt der vi har største beskyttelsesleder på 70 mm2. som kabel til en underfordeling. Vi har to vegger med blikkplater som ikke er i forbindelse med hverandre. Dette er en bygningsdel og skal etter det jeg ser være beskyttet med hoved jording. I veggene der er det kun 1 stk 10 A kurs som forsyner ventilasjon. Må vi gå med 25 mm2 jordledning til disse veggene for utjevningsjording til bygningsdel? 1.5 mm2 beskyttelsesleder i kabel , men 25 mm2 jordledning. Skal man tolke NEK 400 slik, eller finnes det andre måter man kan tolke dette på.

    Svar

    NEK 400-5-54:2014, avsnitt 544.1 spesifiserer krav til ledertverrsnitt for utjevningsledere for beskyttelsesformål som skal tilkobles installasjonens hovedjordklemme/-skinne. Krav til slike utjevningsledere er gitt i NEK 400-4-41:2014, avsnitt 411.3.1.2.

    I avsnitt 544.1 i NEK 400-5-54:2014 legges det til grunn for dimensjoneringskravet det største ledertverrsnittet som er anvendt for beskyttelsesledere i installasjonen. Hovedkurser er en del av den elektriske installasjonen.

    I NEK 400-4-41:2014, avsnitt 411.3.1.2 er det spesifisert krav til utjevningsforbindelser for beskyttelsesformål som skal tilknyttes installasjonens hovedjordklemme/-skinne. Avsnittet krever blant annet utjevningsforbindelser til "andre ledende deler som tilhører bygningskonstruksjonen dersom disse er tilgjengelig for berøring". I dette kravet ligger det tre betingelser:
    - "annen ledende del". NEK 400-2:2014, avsnitt 203.11 definerer begrepet "annen ledende del" og det er også gitt en veiledning som sier noe om hvordan man kan fastsette at en ledende del er en annen ledende del.
    - "tilhører bygningskonstruksjonen". Det er den prosjekterende/utførende som må vurdere hva som tilhører bygningskonstruksjonen eller ikke.
    - "tilgjengelig for berøring". Dette sier seg selv. Det er ikke nødvendig å etablere utjevningsforbindelser til noe som overhodet ikke er tilgjengelig for berøring. Når det er utilgjengelig for berøring er mulighetene for en farlig situasjon redusert til et minimum.

    Det er viktig at prosjekterende/utførende i sin erklæring om samsvar presiserer forutsetningene som gjelder for prosjekteringen/utførelsen av det elektrisk anlegget. En dokumentert risikovurdering i samarbeid med eier/bruker er derfor vesentlig.

  • 411.6.1.01.03 ID: 2403
    Driftsmessige forstyrrelser
    Dato
    Spørsmål

    Kan NK64 presisere begrepet alvorlige driftsmessige forstyrrelser?

    Svar

    I NEK 400-4-41:2014, avsnitt 411.6.1.01.03 er det benyttet frasen "skape alvorlige driftsmessige forstyrrelser". Tilsvarende frase er også benyttet i avsnitt 411.6.1.01.

    NK64 ser det ikke hensiktsmessig å utforme en mer detaljert presisering. Hensikten med frasen er å gi føringer til den vurderingen som eier/brukere må foreta. Det tilligger ikke NK64 å definere hva som er en "alvorlig driftsforstyrrelse". Det er et ansvar som tilligger eier/bruker i samråd med prosjekterende for den elektriske installasjonen.

    NK64 påpeker at avsnitt 411.6.1.01.03 angir en metode for å avvike fra kravet om utkobling av 1. jordfeil i IT-installasjoner tilknyttet et allment forsyningsnett. Metodikken kan kun benyttes dersom de alternative beskyttelsesmetodene for beskyttelse mot elektrisk sjokk ikke kan benyttes, dvs metodene "dobbel eller forsterket isolasjon", "elektrisk adskillelse" eller "SELV eller PELV". NK64 anser at det er veldig sjeldent at det ikke lar seg gjøre å benytte en av disse metodene, og særlig metoden "elektrisk adskillelse" . Samtidig er kravene som må tilfredsstilles for å kunne anvende muligheten spesifisert i avsnitt 411.6.1.01.03 strenge, så NK64 anser at anvendelsen av muligheten spesifisert i avsnitt 411.6.1.01.03 vil være sterkt begrenset.

  • 411 ID: 4329
    Jording av lysmaster på parkeringsplass og gangområde på skole
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav er det til jording av veilys/lyktestolper på TN anlegg?
    Vil tilkobling av stolpene til beskyttelsesjord som føres med kursen være tilstrekkelig?
    Hva med å benytte en sammenhengende jord wire?

    Svar

    Det er ikke noe entydig svar på spørsmålet. Det er avhengig av hvilken beskyttelsesmetode som benyttes som beskyttelse mot elektrisk sjokk, og om selve lyktestolpen skal betraktes som en "utsatt ledende del" eller som en "annen ledende del".

    Dersom "automatisk utkobling av strømtilførselen" benyttes som metode for beskyttelse mot elektrisk sjokk, skal utsatte ledende deler være tilkoblet en beskyttelseleder som skal føres tilbake til det punktet hvor spenningssystemer er koblet til jord (normal ved forsyningstransformatorens nøytralpunkt). Dersom lyktestolpene utgjør en "utsatt ledende del" vil lyktestolpen bli "jordet" som en del av beskyttelsesjordingen. Dersom lyktestolpene utgjør en "annen ledende del" vil det være behøvelig å legge en lokal utjevningsforbindelse mellom beskyttelsesjord og lyktestolpene. Dermed eliminerer man eventuelle farer knyttet til spenningsforskjeller mellom lyktestolpene og beskyttelsesjord.

    Dersom "dobbel eller forsterket isolasjon" benyttes som metode for beskyttelse mot elektrisk sjokk (dvs klasse II utførelse), er det ingen krav om "jording" av lyktestolpene. Disse vil da ikke utgjøre en "utsatt ledende deler", og ved når det er da heller ikke krav om utjevning til "andre ledende deler".

    Å legge en sammenhengende jordwire og koble lyktestoplene til denne vil sørge for at alle lyktestolpene vil være tilnærmet på jordpotensial. Ved samtidig å å etablere en utjevningsforbindelse mellom kursens beskyttelsesleder og lyktestolpene vil vil anbefalingen gitt i MERKNAD 1 i avsnitt 411.4.2 i NEK 400-4-41:2014 være fulgt.

  • 444.6 og tabell 44F ID: 4328
    Separasjon av kabler tabell 44 F
    Dato
    Spørsmål

    I tabell 44F blir begrepet "elektrisk krets" benyttet. Er dette å betrakte som antall kurser eller antall ledere?

    Hva er riktig P-faktor for 2 stk 2x2,5 mm2?

    Svar

    I tabell 44F i NEK 400-4-44:2014 benyttes begrepet "antall kretser" i tabell-hode. En krets består av én fremleder og én returleder. En toleder kabel vil derfor utgjøre én krets.

    P-faktor for 2 stk 2x2,5 mm2 vil derfor være 0,2.

  • 431.2.1 Bruk av vern 1P+N i TN-systemer ID: 4302
    Tolkning av NEK 400:2014 besluttet i NK64
    Dato
    Spørsmål

    Bruk av vern 1P+N i TN-systemer

    Svar

    NK64 har i sitt møte 2016-08-25 behandlet spørsmål knyttet til forståelsen av kravene i NEK 400-4-43:2014, avsnitt 431.2.1 om beskyttelse av nøytralleder i TT- og TN-systemer. Det har blitt hevdet at avsnittet inkludert veiledning innebærer et krav om at vern i enfase kretser i TN-system skal være allpolige, og at bruk av vern 1P+N ikke er tillatt.

    NK64 er tydelig på at avsnitt 432.2.1 i NEK 400-4-43:2014 ikke krever allpolige vern i enfase kretser i TN-systemer. NK64 anbefaler imidlertid at det benyttes topolte vern som angitt i veiledningen.

    NK64 påpeker at NEK 400-5-53:2014, avsnitt 537.2.1.1 krever at en eventuell nøytralleder skal frakobles. I enfase kurser i TN-system vil nøytralleder inngå, og et vern 1P+N vil tilfredsstille kravet til frakobling av nøytralleder da slike vern har brudd også i den polen som ikke har vern.
    NK64 har på denne bakgrunn vedtatt følgende:


    NEK 400-4-43:2014, avsnitt 431.2.1 spesifiserer hvordan overstrømsbeskyttelse av nøytralledere i TN-systemer skal anordnes. Normalt kreves hverken overstrømsdeteksjon i eller utkobling av nøytralleder ved overstrøm dersom nøytrallederens ledertverrsnitt minst er like stort som faseledernes ledertverrsnitt. I en enfase kurs, vil nøytrallederens ledertverrsnitt være det samme som for faselederen. Imidlertid krever NEK 400-5-53:2014, avsnitt 537.2.1.1 at nøytralleder frakobles ved frakobling.

    Overstrømsvern 2P og 1P+N vil begge tilfredsstille kravene gitt i NEK 400-4-43:2014, avsnitt 431.2.1 og NEK 400-5-53:2014, avsnitt 537.2.1.1. Overstrømsvern 1P vil ikke tilfredsstille kravene med mindre det finnes en forankoblet allpolig frakoblingsbryter.

  • Tabell 52A.2 ID: 4327
    Flerlederkabel forlagt direkte i en termisk isolert vegg
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan kan en forsvare denne forlegningsordningen. Ut fra krav i pkt.522.6.
    Det skal vel være mulighet å bytte kabel uten å rive veggen igjen?

    Svar

    Tabell 52A.2 i NEK 400-5-52:2014 viser eksempler på installasjonsmetoder med instruksjoner for hvordan å finne strømføringsevner. Det er ikke til å komme forbi at flerlederkabler forlagt direkte i en termisk isolert vegg er en mulig installasjonsmetode. Tabell 52A-2 tar ikke stilling til om hvor anvendbar den er mht de andre kravene som gjelder for installasjon av kabler. Det er den prosjekterende/utførende som, i hvert enkelt tilfelle, selv må vurdere om den aktuelle installasjonsmetoden er praktisk mulig å benytte.

    NEK 400:2014 har ingen krav om at det skal være mulig å bytte en kabel. NEK 400:2014 stiller krav som skal ivareta sikkerheten ved installasjonen slik den er prosjektert og utført.

    Det er forøvrig verdt å merke seg at DSB i Elsikkehet 71 angir at som hovedregel skal skjult anlegg legges som røranlegg.

  • 422.2 ID: 4326
    Installasjon ved rømningsvei
    Dato
    Spørsmål

    Er et sikringsskap plassert mellom trapp og balkongdør på loft plassert i en rømningsvei?
    Hvis så er tilfelle, hva er da forskjellen kontra skap plassert i vindfang?

    Svar

    I henhold til TEK (Forskrift om tekniske krav til byggverk) er en rømningsvei en del av et byggverk som skal føre fra en branncelle til et sikkert sted. En rømningsvei skal utføres som en egen branncelle, og er ikke en del av den branncellen den skal gi sikker rømning fra.

    En fluktvei inngår i en branncelle (som ikke er en rømningsvei) og skal tilrettelegge for sikker rømning fra branncellen.

    Et sikringsskap eller en fordeling skal ikke plasseres i en rømningsvei. Dette følger som en naturlig konsekvens av kravene i NEK 400-4-42:2014, avsnitt 422.2.

    NEK 400:2014 har ingen krav eller anvisninger knyttet til fluktveier.

    Det avgjørende for om det er mulig å plassere et sikringskap i en korridor/entré/trapperom er om området er definert som en rømningsvei og er utformet som en egen branncelle, eller om det bare utgjør en fluktvei.

  • 542.3 ID: 2442
    Jordingsledere
    Dato
    Spørsmål

    Tidligere (NEK400:2010) kunne man dimensjonere jordledere i samsvar med avsnitt 543.1.2. I NEK 400:2014 avsnitt 542.3 refereres det nå til avsnitt 542.3.1 eller 542.3.2 og ikke lenger til avsnitt 543.1.2. Kan jeg tolke det slik at avsnitt 543.1.2 ikke lenger gjelder for jordledere?

    Svar

    Det er dessverre en skrivefeil i NEK 400-5-54:2014, avsnitt 542.3.1. I første avsnitt skal referansene 542.3.1 og 542.3.2 erstattes mhv 543.1.1 og 543.1.2.

  • 537.3 ID: 2441
    Servicebryter varmepumpe
    Dato
    Spørsmål

    Kva er kravet til servicebryter for varmepumpe, kan den være direkte kobla frå JFA som og vert brukt som servicebryter?

    Kan varmepumpe koblast opp med stikkontakt eller må den være direkte kobla?

    Svar

    En varmepumpe er et utstyr som vil være gjenstand for mekanisk vedlikehold, og derav følger krav om utkobling for mekanisk vedlikehold jf NEK 400-5-53:2014, avsnitt 537.3.

    Utstyr som benyttes for utkobling for mekanisk vedlikehold skal:
    - være under overvåket under vedlikeholdet, eller være blokkert slik at utilsiktet innkobling ikke er mulig
    - betjenes manuelt
    - forsvarlig merket.

    De fleste overstrømsvern og strømstyrte jordfeilvern kan benyttes som utstyr for mekanisk vedlikehold. Det er også mulig å benytte stikkokontakt og plugg.


    NEK 400:2014 stiller ingen krav om en varmepumpe skal være fast tilkoblet eller ei. Alt utstyr skal imidlertid være installer i samsvar med fabrikantens anvisninger.

  • 823.421.01 ID: 2435
    Komfyrvakt
    Dato
    Spørsmål

    I en ny bolig med praktikantdel/hybel er det installert 16 amp. kontakt som benyttes til såkalt hybelkjøkken. D.v.s. en enhet med oppvaskbenk, kjøleskap og to kokeplater som tilkoples via 16 Amp plugg. Skal denne ha komfyrvakt?

    Svar

    Krav om bruk av "komfyrvakt" er gitt i NEK 400-8-823:2014, avsnitt 813.421.01, og innebærer krav om et beskyttelsestiltak som sørger for utkobling av strømtilførselen til en platetopp/komfyr ved fare for overoppheting. Kravet er ikke relatert til komfyrens/platetoppens maksimale effektuttak, og vil således gjelde for alle kurser hvor intensjonen er å forsyne en platetopp/komfyr.

  • 443.3.2 Tabell 44C ID: 2433
    Støtstrømholdfasthet
    Dato
    Spørsmål

    Elektrisk utstyr velges slik at merkeverdien for støtspenningsholdfasthet for utstyr ikke er mindre enn den støtspenningsholdfasthet som angitt i tabell 44c.
    Er det noe sted angitt et tidsperspektiv for varigheten av en støtspenning som tilfredstiller tabell 44C?

    Svar

    Kravene for fastsettelse av støtspenningsholdfasthet for utstyr er gitt i de respektive utstyrsnormene, med basis i NEK EN 60664-1.

    I NEK EN 60664-1 stilles det krav til utførelse av prøvinger for fastsettelse av støtspenningsholdfasthet. Dette innebærer krav til måleoppstilling, måleutstyr, kurveform, antall prøvinger mm. I følge NEK EN 60664-1 skal det benyttes det benyttes prøvespenninger med en kurveform 1,2/50 mikrosekunder, dvs en stigetid på 1,2 mikrosekund og en halveringstid på 50 mikrosekunder. Detaljer finnes i NEK EN 60644-1 eller eventuelt i relevante utstyrsnormer.

  • 559.8 ID: 2429
    SELV / PELV eller JF vern 30 mA lys i faste installasjoner
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav om strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm ikke over 30 mA for kurser som forsyner faste lysinstallasjoner hvor det ikke benyttes SELV / PELV pga teksten i avsnitt i 559.8?
    Veldig mange i bransjen legger opp lys i TN anlegg uten JF vern pga sjekker IK min utkobling men er dette på klasse 1 utstyr som ikke er SELV eller PELV ulovlig pga teksten i 559.8.

    Svar

    Kravene i NEK 400-5-55:2014, avsnitt 559.8 er knyttet til beskyttelse mot elektrisk sjokk for kurser som forsyner en armaturstand. En armaturstand er definert i avsnitt 559.2.2.

    Kravene i avsnitt 559.8 gjelder ikke for kurser som forsyner faste lysinstallasjoner i sin alminnelighet. For slike kurser vil kravene til beskyttelse mot elektrisk sjokk gitt i NEK 400-4-41:2014.

  • 514.3.1 ID: 2426
    Bruk av jordleder
    Dato
    Spørsmål

    Kan man akseptere at gul/grønn leder tas i bruk som strømførende leder i et 24 volts anlegg?
    Det er snakk om flere kabler som er lagt mellom styringsskap og 24 volts likestrømsmotorer. Tilførsel til styreskap er 230 volt.

    Svar

    En GUL/GRØNN leder skal alltid være en beskyttelsesleder. Dette er nedfelt i NEK 400-5-51:2014, avsnitt 514.3.1.2.
    En beskyttelsesleder kan kombineres med en faseleder (Line conductor) i en PEL-leder. En slik leder skal være GUL/GRØNN med BLÅ tilleggsmarkering ved termineringspunktene, jf. NEK 400-5-51:2014, avsnitt 514.3.1.3.
    Anvendelse av en PEL-leder i DC-installasjoner er beskrevet i NEK 400-3:2014, avsnitt 303.2.4.
    En leder som kun benyttes som en faseleder (Line conductor) skal ikke være fargemerket GUL/GRØNN.

  • 810.53.01 ID: 2424
    Valg av vern i tilknytningsskap
    Dato
    Spørsmål

    I tilknytningsskap skal det være KV, helst av type smeltesikring.
    I NEK400 står det at vern som ikke samsvarer med liste i 810.53.01 skal være forhindret for gjeninnkobling med verktøy eller nøkkel, alternativt merkeskilt.
    Kan det da brukes smeltesikringer/holdere som ikke er klassifisert for usakkyndig betjening her kun merket med skilt om instruert gjeninnkobling? Eller må vern i denne type fordelinger være låst med nøkkel/verktøy uansett?

    Svar

    NEK 400-8-810:2014, avsnitt 810.53.01 stiller krav til de vern som skal installeres i en tavle beregnet for betjening av ikke-sakkyndige personer, og gir en opplisting av hvilke normer slike vern skal være utformet i samsvar med..

    Avsnitt 810.53.01 gir et avvik i forhold til de opplistede normene for det innkommende vernet, dvs det overstrømsvernet som sitter i enden av matingen til tavlen. For slike vern tillater avsnitt 810.53.01 at det venyttes et overstrømsvern i samsvar med andre normer under forutsetning av en gjenninnkobling av dette vernet krever bruk av et verktøy eller nøkkel, eller at vernet er tydelig merket med informasjon om at det kun skal betjenes av en sakkyndig person eller en instruert person.

    Det er kun for det innkommende vernet at avsnitt 810.53.01 tillater bruk av overstrømsvern som ikke er i samsvar med de opplistede normene.

  • 722.531.2 ID: 2422
    Strømstyrt jordfeilvern
    Dato
    Spørsmål

    Det har vært en diskusjon her angående om det kreves strømstyrt jordfeilvern av type B forankoblet ladeuttak for El-bil på et TN anlegg. Det er da beskrevet i Nek 400 at dette kun gjelder der hvor det er flere faseledere og hvor egenskaper til belastning ikke er kjent. Slik jeg ser det så vil et 1f uttak med vanlig stikk da kun ha 1 fase og N leder og dermed ikke flere faser. Men belastning er ikke alltid kjent. Hva er er rett?

    Svar

    NK64 har gitt en tolkning vedr.bruk av strømstyrt jordfeilvern for uttak beregnet til lading av el-biler.
    Av tolkningen fremgår det at det alltid skal benyttes strømstyrt jordfeilvern Type B. Et unntak gis dersom det kan dokumenteres at tilsvarende sikkerhet er oppnådd.

    Se forøvrig NK64s tolkning til avsnitt 722.531.2.

  • 810.53.01 ID: 2421
    Merking av skap i bolig med "Sakkyndig betjening"
    Dato
    Spørsmål

    Noen sikringsskap med IP2XC der en må skru av et deksel for å komme frem til sikringene merkes med "Sakkyndig betjening".

    Er dette et krav iht. NEK eller andre forskrifter? Eller er det brukerveiledningen til den enkelte leverandør som eventuelt stiller dette kravet?

    Svar

    NEK 400-8-810:2014, avsnitt 810.53.01 stiller krav til de vern som skal installeres i en tavle beregnet for betjening av ikke-sakkyndige personer, og gir en opplisting av hvilke normer slike vern skal være utformet i samsvar med..

    Avsnitt 810.53.01 gir et avvik i forhold til de opplistede normene for det innkommende vernet, dvs det overstrømsvernet som sitter i enden av matingen til tavlen. For slike vern tillater avsnitt 810.53.01 at det venyttes et overstrømsvern i samsvar med andre normer under forutsetning av en gjenninnkobling av dette vernet krever bruk av et verktøy eller nøkkel, eller at vernet er tydelig merket med informasjon om at det kun skal betjenes av en sakkyndig person eller en instruert person.

    Det er kun for det innkommende vernet at avsnitt 810.53.01 tillater bruk av overstrømsvern som ikke er i samsvar med de opplistede normene, dvs at vernet ikke er beregnet for ikke-sakkyndig betjening

  • 7.722 ID: 2418
    Lading av hybridbil
    Dato
    Spørsmål

    Er det NEK 400-7-722 som skal følges dersom det skal legges opp for ladestasjoner for hybridbil?

    Eventuelt, er det andre krav enn 722 som skal tas hensyn til?
    Er det krav i 722 som ikke trenger/ skal tas hensyn til ved lading av hybridbiler?

    Svar

    NEK 400-7-722:2014, avsnitt 722.3.1 definerer termen "elektrisk kjøretøy". I veiledningen til denne definisjonen fremgår det at den også omfatter hybridbiler. Følgelig vil NEK 400-7-722:2014 også gjelde for kurser som forsyner ladestasjoner/tilkoblingspunkter beregnet for lading av hybridbiler.

  • 823.55.02 ID: 2416
    Tilkobling av Varmtvannsbereder
    Dato
    Spørsmål

    823.55.01 krever at Varmtvannsbereder med merkeeffekt over 1500W skal være fast tilkoblet eller Industrikontakter IEC 60309. Ved fast tilkobling er det et krav om bryter da? Hvis så er ikke dette strengtatt et svak punkt og helt unødvendig når berederen forsynes fra egen automat? Vet at en sikring ikke regnes som en betjeningsbryter men hvor ofte skrus en bereder av og på i løpet av et år.

    Svar

    NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.55.012 krever at en varmtvannsbereder enten er fast tilkoblet eller tilkobles via en stikkontakt og plugg kombinasjon i samsvar med NEK EN 60309 serien.
    NEK 400-5-53:2014, avsnitt 537.2.1.1 krever at alle kurser skal kunne frakobles, fortrinnsvis hver enkelt kurs. Ved fast tilkoblet varmtvannsbereder vil en automatsikring, effektbryter, jordfeilautomat eller jordfeilbryter kunne benyttes som frakoblingsutstyr. Ved tilkobling av varmtvannsberederen via stikkontakt og plugg, kan denne kombinasjonen benyttes som frakoblingsutstyr,. Se forøvrig NEK 400-5-53:2014, Tillegg 53I.

    NEK 400:2014 stiller ingen direkte krav om funksjonsbryting for varmtvannsberedere.

  • 701.537.1.01 ID: 2414
    Allpolig frakobling av lyskilde på rom med dusj
    Dato
    Spørsmål

    I 701.537.1.01 er der nevnt at allpolig frakobling av lyskilden skal skje enten ved
    betjeningsbryteren selv eller av et annet koblingsorgan.

    Kan dette annet koblingsorgan være automaten i fordelingsskapet?

    Svar

    NEK 400-7-701:2014, abǘsnitt 701.537.1.01 tar ikke stilling hva som eventuelt benyttes som "et annet koblingsorgan". Det viktigste med kravet i avsnitt 701.537.1.01 er at det skal finnes en betjeningsbryter (funksjonsbryter) som er lett tilgjengelig for brukeren.

    En automatsikring er ikke å anse som en betjeningsbryter.

  • 705.411.3.3 ID: 2411
    Jordfeilautomater i landbruket
    Dato
    Spørsmål

    Jordfeilautomater for lading av el-biler bør/skal være av B-type grunnet DC-lekk og feilstrømmer. Hva da med jordfeilautomater i driftsbygninger? I dag er jo nye driftsbygninger fulle av data, elektronikk og roboter med driftsspenninger på 12 og 24 V DC.
    Er det samme krav til automatutførelse for fordelingsanlegg i driftsbygninger som for el-bil ladere?

    Svar

    Det er ikke noe krav i delnormen for lnstallasjoner i landbruks- og hagebruksområder, NEK 400-7-705:2014 som svarer til kravene gitt i NEK 400-7-722:2014, avsnitt 531.2.

    NEK 400-5-53:2014 inneholder generelle krav til valg og montasje av bl.a. strømstyrte jordfeilvern. Avsnitt 531.2.2.r stiller krav om at det skal tas hensyn til mulige DC-komponenter i reststrømmen slik at det strømstyrte jordfeilvernet opprettholder sin funksjon.

    Det er den prosjekterende/utførende som på selvstendig grunnlag må vurdere innhold av DC-komponenter i reststrømmen og velge rett type strømstyrt jordfeilvern deretter.

  • Bolig ID: 2408
    Jordspyd for overspenningsvern
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til jordspyd i bolig i forbindelse med overspenningsvern? Dette står som krav i NEK 400-bolig fra 2011.

    Svar

    NEK 400:2014 har ingen direkte krav knyttet til utforming av jordelektrode knyttet til bruk av overspenningsvern. I NEK 400 Bolig:2011 er det spesifisert at det skal legges en ringjordelektrode som skal ivareta utjevning til jord for beskyttelse mot elektrisk sjokk, samt jordspyd som skal ivareta avledning av lynoverspenninger og lynstrømmer til jord. At NEK 400 Bolig:2011 inneholder dette kravet er et signal om at NK64 anser at den skisserte løsningen gir god elsikkerhet, både med tanke på beskyttelse mot elektrisk sjokk og for beskyttelse mot overspenninger. NEK 400 Bolig:2011 er en teknisk spesifikasjon, og kravene i den vil kun komme til anvendelse dersom det er spesifisert at NEK 400 Bolig:2011 skal legges til grunn for prosjektering og utførelse av en boliginstallasjon.

  • 552.3 ID: 2406
    Vann i trekkerør (stål)
    Dato
    Spørsmål

    Etter en større vannlekasje er det vann i trekkerør av stål (fra 70-tallet). Er det noe punkt i normen som sier at rørene skal/bør skiftes ut?

    Svar

    Det finnes ingen direkte krav i NEK 400:2014 som tilsier at trekkerør skal byttes ut dersom de blir fulle av vann.
    NEK 400-5-52:2014, avsnitt 522.3.1 spesifiserer at et ledningssystem ikke skal skades ved kondensering eller inntrengning av vann.

    NEK 400-5-52:2014, avsnitt 522.3.2 spesifiserer at det skal iverksettes tiltak for å lede vekk vann som følge av kondensering eller inntrenging av vann.

    Kabler/ledninger som skal forlegges neddykket i vann skal være egnet for det. i henhold til fabrikantens spesifikasjoner.

    Trekkerør fylt med vann er ingen anbefalt forlegningsmetode.

  • 400 Tabell 51A ID: 2405
    Krav til maks overflatetemperatur på ovner i skoler
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til maks overflatetemperatur på ovner i skoler, med tanke på forbrenning ved berøring? Kan ikke finne et regelverk som sier at det skal være maks overflate temperatur på 60 °C.

    Svar

    Krav om maks overflatetemperatur på 60 °C på ovner i barnehager ble innført med FEB-91 (FEB - Forskrifter om elektriske bygningsinstallasjoner), gjeldende fra 1. januar 1991.
    FEB-91 ble erstattet av FEL - Forslrifter om elektriske lavspenningsanlegg, fra 1. januar 1999. FEL henviser til NEK 400 som en del av sikkerhetsnivået som skal oppnås.
    I NEK 400 har det alltid vært krav om maks 60 °C overflatetemperatur på ovner i «barnehager eller lignende».

    I forbindelse med revisjon av NEK 400 i 2010 ble det innført et eget avsnitt med krav til installasjoner i boliger med et krav om maks 60 °C overflatetemperatur på ovner, men dette ble senere fjernet. I forbindelse med revisjon av NEK 400 i 2014, vil NK64 innføre kravet på nytt, og den høringsuttalelsen du viser til er gitt i den sammenheng. Krav om maks 60 °C overflatetemperatur ble ikke innført i 2014.

    NK64s forslag om maks overflatetemperatur var basert på en CENELEC rapport om «hot surfaces likely to be touch», hvor det bl.a. angis at små barn kan oppnå forbrenning innen 4-10 s, mens de samtidig kan ha en reaksjonstid opp mot 15 s.

    Vi har ikke funnet noe krav om maks overflatetemperatur på 60 °C på ovner i barnehager i tidligere forskrifter.

    Når NEK 400-5-51:2014, tabell 51A, kode BA2, benytter formuleringen «barnehager eller lignende» innebærer dette en vurdering som skal foretas av den som prosjektere anlegget i samarbeid med anleggets eier. Her må man da vurdere om det aktuelle anlegget innebærer tilsvarende bruk/egenskaper som beskrevet for det aktuelle kravet.

  • ID: 2404
    Plassering av overspenningsvern i boligblokk
    Dato
    Spørsmål

    NEK 400:2010 krever at det skal plasseres overspenningsvern i hovedfordelingen (nærmest mulig installasjonens hovedjordkssinne ihht Montørhåndboka NEK 400:2010 pkt 4.5.3)

    I en boligblokk er det da tilstrekkelig med et overspenningsvern klasse II plassert i hovedfordelingen(inntakspunktet) og ikke noe ytterligere vern i underfordelinger (sikringsskap i hver enkelt leilighet)?

    Spørsmålet er basert på installasjon prosjektert og utført ihht NEK 400:2010. Vil NEK 399 og NEK 400:2014 medføre annen løsning må velges?

    Svar

    Montørhåndboka NEK 400:2010 er utgitt av Elforlaget, og ved eventuele spørsmål knyttet til må det tas kontakt med forlag og forfatter.

    I NEK 399-1:2014 er det spesifisert at i boligblokkens hovedfordeling skal det monteres et overspenningsvern type 2. Det er ikke spesifisert nor krav til overspenningsvern i etasjefordelere, ei heller i i boligens sikringsskap.

    Det vil være en vurdering av den prosjekterende/utførende om det vil være behov for overspenningsvern i etasjefordelere/sikringsskapmed tanke på å ytterligere å redusere i installasjoner. Dette kan være aktuelt ved store avstander mellom hovedtavle og etasjefordelere/sikringsskap.

  • 823.810.512.01 ID: 2402
    Hva er "brennbart materiale"?
    Dato
    Spørsmål

    Er såkalt "selvslukkende materiale" (selvslukkende plast) å betrakte som "ikke brennbart materiale" og kan det i så fall benyttes som tavlemateriale i boliger?

    Svar

    NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.810.512.01 spesifiserer at tavlekapslinger i boliger skal være i ikke brennbare materialer. I veiledninger er det henvist til NS-EN ISO 1182 som en metode til å fastslå om et materiale er brennbart eller ikke. Selv-slukkende materialer er ikke ensbetydende med ikke-brennbare materialer. Selv-slukkende materialer brenner når de tilføres flamme. Et selv-slukkende materiale kan kun sies å være ikke-brennbart hvis det tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO 1182.

  • Tabell 52A.2 ID: 2397
    Åpent røranlegg
    Dato
    Spørsmål

    Er ikke åpent røranlegg lov?

    Svar

    NEK 400:2014 inneholder ingen krav som tilsier at røranlegg skal være skjult.
    Tabell 52A-2 i NEK 400-5-52:2014 viser installasjonsmetodene 4 og 5 forlegning av kabler/ledninger i åpne røranlegg.

  • 823.537.06 ID: 2395
    TV punkt i stue
    Dato
    Spørsmål

    NEK400 sier det skal være minst 2 uttak pr. 4 m2 romstørrelse. I tillegg gjelder at det skal være minst 6 uttak (inntil 2 av dem som europlugg) ved hver lokasjon for TV/stereo/multimedia. Kommer disse 6 uttakene i tillegg til antall uttak pr. m2 eller er de inkludert?

    Svar

    NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.537.06 spesifiserer tydelig at uttak som kreves i forbindelse med hjemmekino/TV/musikkanlegg kommer i tillegg til de uttak som kreves i forhold til gulvarealets størrelse.

  • 431.1.2 ID: 2394
    Beskyttelse av faseledere
    Dato
    Spørsmål

    Kan det i TT-system benyttes 2-polet jordfeilautomat hvor overstrømsvern er utelatt i en av fasene?

    Svar

    NEK 400-4-43:2014, avsnitt 431.1.2 angir at under visse forutsetninger kan vern i en fase utelates i et TT-system. I tillegg til de forutsetningene som er angitt, må beskyttelsen mot elektrisk sjokk være anordnet med et strømstyrt jordfeilvern eller med en av de andre beskyttelsesmetodene spesifisert i avsnittene 412, 413 eller 414 i NEK 400-4-41:2014.

  • ID: 2389
    Jordfeilbryter i industri
    Dato
    Spørsmål

    Vi møter stadige "krav" om bruk av jordfeilbryter i industrien. Mener bruk av jordfeilbryter er relatert primært til bolig og forbrukerkurser.
    Mange byggentreprenører henviser til NEK400 når det gjelder til industri applikasjoner.
    Men NEK EN 60204-1 gjelder vel her?
    En del av vårt sortiment er bruk av frekvensomformere, som kjent har disse lekkasjestrøm til jord. Hvor kan jeg finne en beskrivelse på gjeldende regelverk i forhold til krav om jordfeilbryter i industri?

    Svar

    Anvendelsesområdet for NEK 400:2014 er alle lavspenningsinstallasjoner, og vil således være gjeldende norm for elektriske installasjoner i industrielle virksomheter men unntatt internt i maskiner.

    NEK EN 60204-1 "Maskinsikkerhet - Maskiners elektriske utrustning -- Del 1: Generelle krav" er en norm som angår den elektriske utrustningen for maskiner. Krav til maskiner er regulert av "Forskrift om maskiner", også den elektriske delen.

    Grensesnittet mellom en elektrisk installasjon og en maskin er tilknytningsklemmene til maskinen, som er definert av maskinleverandøren. Som regel vil dette være ved forsyningen til maskinens egen tavle og/eller styreskap.

    Når det gjelder lekkstrømmer til jord fra frekvensomformere, så er det avhengig av om frekvensomformeren er en del av en maskin eller ikke. Uavhengig av dette, så setter NEK EN 61140 krav til maksimale strømmer i beskyttelsesledere ved normal drift. NEK EN 61140 er en basis standard som ligger til grunn for både NEK 400:2014 og NEK EN 60204-1.

  • Tabell 51A ID: 2390
    Akvarium
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke paragrafer gjelder for elektriske installasjoner i akvarium?

    Svar

    NEK 400:2014 har ingen spesifikke krav knyttet til akvarium.

    Alle installasjoner skal være tilpasset de ytre påkjenningene de utsettes for. For installasjoner i et akvarium må de ytre påkjenningene fastlegges i samsvar med tabell 51A i NEK 400-5-51:2014.

  • 411.3.3 ID: 2388
    Jorfeilbryter foran nødlyssentral
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til jordfeilbryter foran nødlyssentral i et TN-anlegg? Tidligere ble dette ikke gjort da spenningsavbrudd vil føre til en forkortet nødstrømsperiode og dermed utgjøre en fare for sikkerheten.

    Svar

    NEK 400:2014 har ingen absolutte krav om at enhver kurs skal være beskyttet av et strømstyrt jordfeilvern. Slike krav er knyttet til kurser med stikkontakter opp til og med 20 A, jfr NEK 400-4-41:2014, avsnitt 411.3.3.

    En nødlyssentral vil kunne defineres som en fordeling da den benyttes til å fordele elektrisk energi til forskjellige kurser, i dette tilfelle lyskurser.

  • 823.55.01 ID: 2387
    Fast tilkobling av VVT
    Dato
    Spørsmål

    823.55.01 krever at VVT med merkeeffekt over 1500 W skal være fast tilkoblet, bakgrunnen for dette er vel problem med varmgang i støpsel på laster med høy effekt som ligger innkoblet i lengre tid, kva då med ventilasjonsaggregat i boligar? Desse vert ofte tilkobla med same type støpsel som VVT og ventilasjonsaggregat med innebygget varmebatteri har ofte merkeverdi på 1800-2500W, burde ikkje kravet i 823.55.01 vore omformulert til og også gjelde andre laster enn VVT som f.eks ventilasjonsaggregat?

    Svar

    NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.55.01 krever at varmtvannsberedere med merkeeffekt over 1500 W skal være fast tilkoblet eller tilkoblet via en stikkontakt og plugg kombinasjon i samsvar med NEK EN 60203-serien. Bakgrunnen for kravet er registeringer av varmgang i Shuko stikkontakter pga av langvarig høy belastning. NK64 har ikke registert varmgang i Shuko stikkontakter i forbindelse med tilkobling av ventilasjonsaggregat. NK64 vil vurdere tilkobling av andre typer belastninger med høy merkeeffekt og som har en lang brukstid ved neste revisjon av NEK 400.

  • 702 ID: 2386
    Svømmebasseng
    Dato
    Spørsmål

    Hei. Noen spørsmål:
    1.
    NEK400:2014 702.41 Beskyttelse mot elektrisk sjokk. Mangler det her noen tall i anvisningen? "....,se også 702.."

    2.
    NEK400:2014 702.55.04.01 første avsnitt, 2nd linje "....og forsynt av lavspenning er tillatt...". Hva er lavspenning i dette tilfellet?

    Svar

    Her har det beklageligvis oppstått en feil.

    I Merknad 1 i NEK 400-7-702:2014, avsnitt 702.41 skal henvisningen være til 702.53.
    I Merknad 2 i NEK 400-7-702:2014, avsnitt 702.41 skal henvisningen være til 702.55.


    I NEK 400-7-702:2014, avsnitt 702.55.04.01 er det ikke ment noe annet med lavspenning enn at utstyret er forsynt med spenning ikke over 1000 V AC eller 1500 V DC. Hensikten med formuleringen er at det ikke kan benyttes utstyr som er forsynt med høyspenning.

  • 823.421.01 ID: 2382
    Komfyrvakt som del av den faste installasjonen.
    Dato
    Spørsmål

    Hvis koketopp og ventilator har integrert komfyrvakt, og tilkobles i boks i den faste installasjonen, vil de da være dekket av: "som en del av den faste installasjonen" ?

    Svar

    NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.421.01 spesifiserer at beskyttelsesutstyret skal inngå i den faste installasjonen. Dette innebærer at det skal ikke være mulig å fjerne beskyttelsesutstyret uten et inngrep i den elektriske installasjonen.
    En platetopp eller en ventilator er i utgangspunktet ikke å betrakte som en del av den faste installasjonen da de som regel er tilkoblet via stikkontakt og plugg.

    NK64 har ingen preferanser for spesielle løsninger, men anser at det viktigste er at alle deler av beskyttelsesutstyret må være på sin forutsatte plass for at platetoppen skal virke.

  • 823 ID: 2383
    Stikk i boder.
    Dato
    Spørsmål

    I et leilighetsbygg er det felles garasjeanlegg og boder i kjeller. Kjelleren (garasjeanlegget og bodene) er forsynt fra byggets fellesanlegg. Bodarealene er delt opp med nettingvegger og nettingdører med en bod pr. leilighet.

    Defineres disse bodene da inn under 823, slik at det er krav om 1 dobbel stikk i hver bod?

    Det er også bod med plass til fryser etc. i hver leilighet, disse har selvfølgelig stikkontakter.

    Svar

    NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.1 definerer omgfanget for anvenelsen av kravene i NEK 400-8-823:2014. Veiledning 3 i avsnitt 823.1 angir at fellesarealer i borettslag eller lignende ikke er omfattet av kravene i NEK 400-8-823:2014. Installasjoner i slike områder er antatt dekket av Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

  • 411.3.1.2 ID: 2381
    Annen ledende del
    Dato
    Spørsmål

    Annen ledende del er definert i NEK 400:2014, men hvor står det i NEK 400 at annen ledende del som ikke er endel av selve bygningskonstruksjonen må utjevnes?

    Eksempel: En kabelbro er ikke en del av bygningskonstruksjonen, men denne kan være målt til en annen ledende del. Er det da krav til utjevningsforbindelse til denne?

    Svar

    Krav til hovedutjevningsforbindelser og eventuelle tilleggsutjevningsfornbindelser er knyttet til at beskyttelsesmetoden "automatisk utkobling av strømtilførselen" i samsvar med NEK 400-4-41:2014, avsnitt 411 benyttes.

    NEK 400-4-41:2014, avsnitt 411.3.1.2 spesifiserer krav til hovedutjevningsforbindelser hvor det kreves utjevning mellom alle innkommende metalliske tilførselsrør, armering i betongkonstruksjoner og andre ledende deler i bygningskonstruksjonen, og bygningens jordingsleder (jordelektrode). Hensikten med dette kravet er å sørge for at all jordpotensial som føres inn i bygningen er utjevnet (har det samme potensialet). Avsnitt 411.3.1.2 stiller ikke et generelt krav om utjevning til alle andre ledende deler i installasjonen.

    NEK 400-4-41:2014, avsnitt 411.3.2.6 stiller krav om at det skal etableres tilleggsutjevningsforbindelser i samsvar med avsnitt 415.2 dersom kravene til automatisk utkobling av strømtilførselen innen de fastsatte tidene ikke tilfredsstilles. Slike tilleggsutjevningsforbindelser vil da omfatte alle utsatte ledende deler og andre ledende deler som er samtidig tilgjengelig på det stedet hvor tilleggsutjevningsforbindelsen skal etableres.

  • 526 ID: 2379
    Kobling av kabler eller PN i kanal
    Dato
    Spørsmål

    §521.1 og 521.1, sier at kabler og ledere i kanal, skal/kan kobles i hht TAB 52A-1 og 52A-1.
    Tab 52A-1, sier at ledere kan sammekobles uten boks HVIS lokk må fjernes med verktøy eller ved en bevisst handling.
    §§526.5 og 526.6, sier at kabler skal være avlastet mot mek.påkjenning, og det skal skjøtes i godkjent kapsling/boks.

    Er det lov å legge PN direkte i kanal eller å skjøte kabler direkte i kanal uten boks?

    Svar

    NK64 har tidligere behandlet spørsmål om koblinger i kanal etc., og ga da følgende svar:

    "Krav til elektriske sammenkoblinger er gitt i NEK 400-5-52:2010, avsnitt 526.

    Avsnitt 526.3 stiller krav om tilgjengelighet til elektriske sammenkoblinger.

    Avsnitt 526.6 stiller krav om mekanisk avlastning for elektriske sammenkoblinger.

    Avsnitt 526.5 stiller krav om at elektriske sammenkoblinger skal kun foretas i kapslinger eller i utstyr dersom produsenten har beregnet plass til det.

    Det vil således være produsenten av ledningskanaler etc som må beskrive om elektriske sammenkoblinger kan foretas i ledningskanalen. Uansett så må kravene avsnittenen 526.3 og 526.6 ivaretas."

    Forøvrig viser vi til NEK 400-5-52:2014, avsnitt 521.10 som spesifiserer krav til føring av isolerte ledere for fast installasjon.

  • 132.2 ID: 2376
    Tilbakemelding frå nettselskap på forhåndsmeldinger
    Dato
    Spørsmål

    fins det noko nærmare og betre beskrivelse av kva data me som installatører kan forventa å få tilbake frå nettselskap på forhåndsmeldinger?

    Svar

    NK64 har ikke detaljert kunnskap om at det finnes en slik beskrivelse utover det som gis ifm melding om installasjonsarbeid, som forøvrig er en privatrettslig sak mellom nettselskap og installasjonseier/elentreprenør.

    NEK 400-1:2014. avsnitt 132.2 spesifiserer at nettselskap skal oppgi de karakteristiske egenskapene ved nett-tilførselen. Informasjon om disse egenskapene er fundamentalt for å sikre at installasjonen oppnår det sikkerhetsnivå som kreves.

    NK64 forventer at nettselskap gir informasjon om nettsystem (IT, TT, TN) spenningsnivå amt maksimale og minimale feilstrømmer ved tilknytningspunktet.

  • 823.1 ID: 2373
    Utomhuskurser fra tilknytningsskap
    Dato
    Spørsmål

    NEK399-1: 4.2.3.1 angir kurs for forsyning av elbil som eksempel for kurser som kan gå direkte fra tilknytningsskap. Er det rimelig å anta at andre kurser også kan forsynes direkte fra tilknytningsskapet, f.eks. kurser til garasje, uthus, etc. og at slike kurser dermed kan utføres etter de generelle kravene i NEK400 (og ikke etter NEK400-823)?

    Svar

    NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.1 definerer omfanget for anvendelsen av kravene i NEK 400-8-823:2014. Iht 823.1 er det ikke avgjørende hvor kursen er forsynt fra som bestemmer at kravene i NEK 400-8-823:2014 skal gjelde, men om kursen er forlagt i eller forsyner utstyr montert i områder omfattet av boligens bruttoareal.

  • 722.413.3.01 ID: 2370
    Krav til beskyttelse mot feil, beskyttelsesmetode elektrisk adskillelse
    Dato
    Spørsmål

    I 722.413.3.01 er det krav om bruk av skilletransformator. Gjelder dette kun hvis vi bruker elektrisk adskillelse som beskyttelsestiltak iht. 413

    Svar

    NEK 400-7-722:2014, avsnitt 722.413.3.01 gir tilleggskrav til kravene gitt i NEK 400-4-41:2014, avsnitt 413.1. Kravene i NEK 400-4-41:2014, avsnitt 413.1 er kun relevant dersom det benyttes elektrisk adskillese som beskyttelsesmetode for beskyttelse mot elektrisk sjokk. Følgelig er kravet i NEK 400-7-722:2014, avsnitt 722.413.3.01 kun relevant dersom det benyttes elektrisk adskillese som beskyttelsesmetode for beskyttelse mot elektrisk sjokk.

  • 823 ID: 2368
    Elektrisk tilkobling av brannvarslere i bolig
    Dato
    Spørsmål

    Man får ofte spørsmål om forholdet krav i TEK 10 om elektrisk tilkobling av brannvarslere i bolig, mens man i i NEK 400 utgavene anbefaler at man tilkobler brannvarslerne strømnettet..
    Hva skal man svare boligbyggere for ikke å bryte noen forskrifter?

    Svar

    TEK 10 er en forskrift hjemlet i PLan- og bugningsloven, så denne vil alle boligbyggere være pliktig til å følge.

    NEK 400:2014 er en norm og er i utgangspunktet frivillig å benytte. Dersom man velger å benytte NEK 400:2014 for prosjektering og utførelse av elelktriske installasjoner, har man valg at kravene i NEK 400 skal etterleves.

    Krav i NEK 400 kan ikke overstyre krav gitt i forskrifter.

  • 542.3.1 ID: 2367
    Jordingslederens tverrsnitt
    Dato
    Spørsmål

    Er henvisninger i 542.3.1 korrekte? (542.3.2 sier ingenting om tverrsnitt)

    Skal avsnittene tolkes slik at jordingsleder skal være minimum 6mm2Cu men minst halvparten av største beskyttelsesledertverrsnitt i installasjonen?

    Svar

    Henvisningen i 1. avsnitt i NEK 400-5-54:2014, 542.3.1 har dessverre blitt feil. Henvisningene skal være til hhv 543.1.1 og 543.1.2.

    Jordingsleder skal minst være 6 mm2 CU og skal tilfredsstille kravene i 543.1.1 eller 543.1.2.
    I TN kan jordingsleder dimensjoneres etter 544.1.

  • 823.421.01 ID: 2366
    Komfyr vakt
    Dato
    Spørsmål

    .. skal det anordnes beskyttelsestiltak i den faste installasjonen.. Flere leverandører tilbyr komfyrvakter hvor overtemperaturovervåkningsenheten (puh..)er basert på radiolink med den fastmonterte frakoblingsenheten, og har et batteri som energikilde. Er det godt nok/ tilfredsstillende? Teksten beskriver at løsningen skal være en del av den faste installasjon, da tenker jeg på at løsning må være fastmontert og kablet/ ledning.

    Svar

    NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.421.01 spesifiserer krav til beskyttelse mot brann ved fare for overhoppheting av platetopp. Avsnittet krever at beskyttelsesutstyret skal inngå i den faste installasjonen. Heri ligger at det skal ikke være mulig å fjerne beskyttelsesutstyret uten inngrep i den elektriske installasjonen. NEK 400-8-823:2014, avsnitt 421.01 spesifiserer ikke kar til bruk av spesiell teknologi. Avsnittet henviser til en norm , NEK EN 50615, som setter krav til slikt beskyttelsesutstyr. De funksjonsmessige kravene er gjengitt i Tillegg 823A da NEK EN 50615 ennå ikke bekjentgjort i Norge. Ifølge de funksjonsmessige kravene er det intet som tilsier av løsninger basert på tråløs teknologi ikke kan benyttes. Det stilles imidlertid krav til at sensor skal gi varsel ved dårlig batteri og at en eventuell fjerning av sensor skal medføre at strømtilførselen til platetoppen brytes. NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.421.01 angir ikke spesielt at sensoren til beskyttelsesutstyret skal være fast festet eller om det kan benyttes fleksible løsninger (festing med magnet eller lignende). NK64 har ved flere høve angitt at det viktigste er ikke om sensoren er festet eller ikke, man at sensoren må være på plass for at platetoppen skal virke. Se Tillegg 823A .í NEK 400-8-823:2014 og Elsikkerhet 86 som DSB nettopp har gitt ut.

  • 823.421.01 ID: 2365
    Er det krav til komfyrvakt ved gassplatetopp?
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til komfyrvakt ved gassplatetopp?

    Svar

    Kravene i NEK 400-8-823:2014, avsnitt 823.421.01 kommer til anvendelse der platetopper har en elektrisk tilførsel og hvor et brudd i denne tilførselen medfører at platetoppen ikke lenger vil fungere (eventuelle plater som er på må da slukke).

  • 753.411.1 ID: 2364
    Utjevnig over uskjermede varmeenheter
    Dato
    Spørsmål

    Skal virkelig alle varmeenheter uten skjerm i golv og tak ha egen utjevning maks 30 mm ruter som tilknyttes beskyttelseleder? Dette vil i såfall bety at ELFLEX osv. ikke lengre er produkter som noen kommer til å bruke. Normen burde vel skilt på et murgolv som er ledende uten varmekabel med skjerm og en ELFLEX men det ser ikke slik ut at den i utgangspunktet skiller på det og dermed for bransjen et urimelig krav på denne typen matter.

    Elflex er heller ikke klasse 2 etter det jeg klarte å se på esken men mulig man kan kalle det dette men da skal jo hele kursen fra sikringen være dette, umulig i praksis

    Svar

    NK64 har gitt en tolkning knyttet til NEK 400-7-753:2014, avsnitt 753.411.1 og varmefolie i gulv.

    Se http://www.nek400.no/NK64_NEK400_Tolkninger.aspx

  • NEK 400 ID: 2359
    Inntakskabel
    Dato
    Spørsmål

    PFSP/PFXP. Har vært en diskusjon om bruk av PFSP kontra PFXP som inntakskabel mellom sikringstavle og inntakssikringer i møne i et IT anlegg (åpent forlagt). Noen hevder at inntakskabelen må være dobbelisolert, mens andre hevder at det går med PFSP så fremt at utkoblingstiden ved 2. jordfeil er innenfor 5 sek overholdes. Hva er riktig tolkning

    Svar

    Vi antar at dere sikter til beskyttelse mot elektrisk sjokk ved automatisk utkobling av strømtilførselen. NEK 400-4-41:2014, avsnitt 411.6.3.2 spesifiserer krav til beskyttelse av hovedkurser nedstrømsinstallasjonens hovedfordeling og til forbrukerkurser som ikke er omfattet av krav til utkobling av første jordfeil. Kravet innebærer enten isolasjonsovervåkning, bruk av 30 ma strømstyrt jordfeilvern, eller beskyttelse ved dobbel eller forsterket isolasjon. Kravet i NEK 400-4-41:2014, avsnitt 411.6.3.2 gjelder ikke for kurser oppstrøms hovedfordelinger. Dette er spesifikt angitt i veiledning 2. Kabel mellom inntakssikringer og sikringsskap er ikke en hovedkurs nedstrøms installasjonens hovedfordeling da inntakssikringene (inntaksboksen) ikke representerer noen fordeling. For beskyttelse av kabelen mellom inntakssikringer og sikringsskap er det kravene i NEK 400-4-41:2014, avsnitt 411.6.4 som er relevant. Disse kravene medfører at 2. jordfeil skal kobles ut innen 5 s. Vi kan ikke se at NEK 400:2014 (ei heller NEK 400:2010) kreve r at kabel mellom inntakssikringer og sikringsskap skal være utført med dobbel eller forsterket isolasjon med mindre man velger å benytte dobbel eller forsterket isolasjon som beskyttelse mot elektrisk sjokk.

  • ID: 2358
    Allpolig brudd på bad, hotell
    Dato
    Spørsmål

    Det er benyttet LED belysning i tak med GU10 sokkel noe som da gir krav til allpolig brudd. Det benyttes 1-polt bevegelsesføler for betjening av lys. Kan da automatsikring, evnt kombiværn benyttes som forankoblet "2-polt bryter"? Evnt hva må til for at dette kan benyttes som en "godkjent" løsning?

    Svar

    I NEK 400-7-701, avsnitt 01.537.1.01 krever at det skal være en betjeningsbryter som medfører allpolig frakobling av lyskilden. Det er ikke nødvendig at det er selve betjeningsbryteren som gir den allpolige frakoblingen. En automatsikring tilfredsstiller kravene til frakobling, og kan derfor benyttes som selve frakoblingsmekanismen mv., så lenge der finnes en betjeningsbryter som gir signal til automatsikringen at den skal koble ut. Hensikten med kravet er å sørge for at koblingspunktene for tilkobling av selve lyskilden ikke er spenningssatt ved evt. skifte av lyskilde. NK64 har sett det som viktig at slik frakobling skjer ved en betjeningsbryter da mange ikke vil oppfatte at det er nødvendig å koble fra automatsikringen for å skifte lyskilde.

  • 8-823 ID: 2355
    NEK400:2010-Bolignormen. Sikre 1,5mm2 med 15A- eller 16A- sikring.
    Dato
    Spørsmål

    823.533.2 sier at ledertverrsnitt mindre eller lik 4 mm2 skal velges i samsvar med avsnitt 823.433.1. Da kan man ved åpen forlegning (uten å legge til korreksjonsfaktorer) benytte PR 2x1,5mm2 og sikre mot overbelastning ved bruk av 16A forutsatt at I2=1,2 (eller 15A, med I2=1,3) Dette er jo på mange måter stikk i strid med det "man har lært, som barnelærdom" Har dere kommentarer til dette, eller har dere andre anbefalinger eller løsninger?

    Svar

    Hensikten med kravet i NEK 400-8-823:2010 avsnitt 823.433.1 er at det ikke skal være mulig å overbelaste en kabel i forhold til dens strømføringsevne. Vernets I2 verdi er den strømverdien som garanterer en utkobling i løpet av én time. Når kravet i 823.433.1 er at I2 <= Iz innebærer dette av kabel ikke kan overbelastes over lang tid. Ser man på kravet i NEK 400-4-43, avsnitt 433.1 ser man at muligheten for overbelastning med 45 % er fjernet for boliger. Dette gjør det derfor mulig for boliginstallasjoner å fjerne den reguleringen som er gjort i NEK 400-5-53, avsnitt 533.2.

  • NEK 400-7-703 ID: 2351
    Lysbryter til Badstulys
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til 2-pol bryter for lys i badstu? Står ikke noe spesielt i NEK, veiledning el.lign. Men jeg vil jo tro at det anbefales å benytte 2-pol bryterpåslag her.

    Svar

    NEK 400-7-703:2010 innehar ingen spesifikke krav om allpolig bryter for belysning i badstuer. Generelt anbefales allpolig bryter for belysning i områder hvor de ytre påkjenningene er mer enn hva som anses som normal, se veiledningen i .NEK 400-5-53:2010, avsnitt 530.3.3

  • 701.411.3.2.6.02 ID: 2350
    Dimensjon på tilleggsutjevningsforbindelse
    Dato
    Spørsmål

    Skal tilleggsutjevningsforbindelse til slukrist på bad uten jordet avløpsrør i IT- og TT-nett dimensjoneres etter NEK400-544.2.2 og 543.1.3, og tilkobles beskyttelsesleder i kursen som forsyner badet? Eller må den dimensjoneres etter 544.1?

    Svar

    NEK 400-7-701:2010, avsnitt 701.411.3.2.6.02 angir at tilleggsutjevningsforbindelsen skal dimensjoneres i samsvar med NEK 400-5-54:2010, avsnitt 543.1.3. En slik tilleggsutjevningsforbindelse utgjør ikke en del av utjevningsforbindelsene i samsvar med NEK 400-4-41:2010, avsnitt 411.3.1.2

  • 823.537.03 ID: 2345
    To uttak pr. 2m kjøkkenbenk
    Dato
    Spørsmål

    Definisjonen av kjøkkenbenk? Er dette mål senter benkeplate hvor platetopp, vaskekum og evt. annet fast som opptar plass trekkes fra?

    Svar

    NEK 400-8-823:210, avsnitt 823.537.03 spesifiserer 2 uttak pr. 2 m kjøkkenbenk. Når avsnittet ikke detaljerer nærmere hva som omfattes av en kjøkkenbenk, er det risikovurderinen til den prosjekterende/utførende som må legges til grunn. Denne vurderingen må legge til grunn kjøkkenets utforming og tilgang til strøm for å kunne arbeide med kjøkkenmaskiner.

  • 701 ID: 2344
    Sone 2 plassering av elektrisk utstyr
    Dato
    Spørsmål

    I NEK 400 2010 701 er det ikke krav til at plassert utstyr i sone 2 skal være godkjent av produsenten. Både i NEK 400 2011 bolig Teknisk spesifikasjon og i montørhåndboken står det at elektrisk utstyr skal være godkjent for sone 2. Hvorfor følger ikke håndboken og spesifikasjonen NEK 400 2010 701 her? Dette er viktig å avklare fordi mange i bransjen plasserer produkter med støpsel i sone 2, disse produktene er ofte ikke beskrevet for noen sone og man ønsker ikke å avvike fra montørhåndbøker og spesifikasjonen selv om det kan man jo selvsagt helt fritt velge om man samsvarer med NEK 400 2010.

    Svar

    NK64 er ansvarlig normkonité for innholdet i NEK 400:2010 og NEK 400 Bolig:2011. Montørhåndboken er utgitt av Elforlaget, og det er forlag og forfatter som er ansvralig for innholdet i denne. NEK 400-7-701:2010, avsnitt 701.512.2.03 spesifiserer at stikkontakter ikke skal monteres i sone 2 med mindre spesielle beskyttelsestiltak er gjennomført. NEK 400-7-701:2010, avsnitt 701.512.2.01 spesifiserer at elektrisk utstyr installert i sone 2 skal ha en beskyttelsesgrad minst IPX4. NEK 400-1:2010, avsnitt 1341.1 spesiserer at elektrisk utstyr skal være installert i samsvar med produsentens montasjeanvisninger. Generelt kan elektrisk utstyr med påmontert plugg installeres i sone 2 så lenge stikkontakten er plassert utenfor sone 0, 1 og 2 og utstyret har en beskyttelsesgrad minst IPX4. Når NEK 400 Bolig:2011, avsnitt 8.6.2.3 spesifiserer at vaskemaskiner kan installeres o sone 2 dersom produsentens anbefalinger tillater dette er det for å synliggjøre kravene ovenfor.

  • NEK 400-7-703 ID: 2342
    Stikkontakter for 120 V AC kurser
    Dato
    Spørsmål

    I et testrom skal vi installere en trafo 230/120 V AC, og legge ut endel 1-fase 16 A - 120 V kurser avsluttet i stikkontakter. Er det krav om egen type stikkontak ? eller kan vi bruke vanlig dobbel Elko 16 A og merke de med 120 V ?

    Svar

    NEK 400:2010 har ingen generelle krav om egne typer stikkontakter for de deler av en installasjon med avvikende driftsspenning. NEK 400-4-41:2010, avsnitt 414.4.3 spesifiserer krav om stikkontaker og plugger for SELV/PELV ikke skal kunne forveksles med stikkontaker/plugger for andre systemer. NK64 ser fordelen med at det benyttes stikkontaker/plugger som ikke kan benyttes for andre systemer i samme installasjon. NK64 anbefaler sterkt at stikkontaler/plugger for avvikende drfitsspenning merkes varig og tydelig slik at risikoen for forveksling er redusert til et minimum.

  • 534 ID: 2341
    Vern for beskyttlese mot overspenninger
    Dato
    Spørsmål

    vis vi har en underfordeling som ligger mere enn 50meter kabel fra hovedfordeling, er det da krav om overspenningvern i underfordelingen. Eller vil det være tilfredstillende med overspenningsvern bare i hovedfordeling?

    Svar

    NEK 400-4-44:2010, avsnitt 443.3.1 spesifiserer at alle lavspenningsinstallasjoner skal være beskyttet av overspenningsvern. NEK 400-5-53:2010, avsnitt 534 spesifiserer krav vedrørende valg og montasje av overspenningsvern. NEK 400:2010 gir ingen detaljerte krav om når det er behov for flere vern. Det er prosjekterende/utførende som gjennom vurdering av risiko må finne frem til om det er et slikt behov.

  • 203.11 Annen ledende del ID: 4124
    Tolkning av NEK 400:2014 besluttet i NK64
    Dato
    Spørsmål

    Tolkning besluttet i NK 64 20.06.2013 og gjelder utgave NEK 400:2014.

    Svar

    NK64 har vurdert definisjonen av annen ledende del gitt i NEK 400:2010, avsnitt 203.11 for å finne en metode for å fastslå når en ledende del skal oppfattes som en annen ledende del, og har på sitt møte 2013-06-20 fattet følgende tolkning:

    En ledende del skal betraktes som en annen ledende del dersom den:
    • Ikke utgjør en del av den elektriske installasjonen, og
    • Isolasjonsmotstanden mellom den ledende delen og jord er mindre enn verdien gitt av følgende formel:

    R = 1,5 ((U0 : 0,03) - 1000)

    hvor

    R - isolasjonsmotstand i [Ohm] mot jord for annen ledende del
    U0 - fasespenning i [V]. For IT systemer, skal linjespenning benyttes.

    VEILEDNING – For 230 V IT og for 230/400 V TN vil verdien for R tilsvare 10000 Ohm.

  • 705.411.3.3 ID: 2330
    Krav til brannbryter 300mA
    Dato
    Spørsmål

    vedr 705.411.3.3 skal forbrukerkurser i landbruk ha strømstyrt jordfeilvern som ikke overstiger 30mA til og med 32 A samt 100mA over 32 A. andre kurser skal ha max 300mA utløsestrøm. Vi bruker jordfeilautomater på samtlige avganger. DLE krever i tillegg til dette den gamle 300mA-brannbryteren i tillegg til dette. Det vises til at fordelingssystemet inne i tavle fra OV vern er å definere som kurs.

    Svar

    Tavler skal være utformet i samsvar med NEK EN 60439 serien (NEK EN 61439-serien). For NEK 400:20120 vil tavler være å betrakte som et utstyr hvor NEK 400:2010 kan stille tilleggskrav knyttet til valg og montasje av dette utstyret. NEK 400-8-810:2010 gir slike tilleggskrav. Inngående kurser til en tavle og utgående kurser fra en tavle vil omfattes av kravene i NEK 400:2010. NEK 400:2010 vil derfor kunne ha påvirkning på hvilket utstyr er knyttet spesifikt til den enkelte kurs og som er plassert i tavlen, spesielt vern. NEK 400:2010 stiller ikke krav til interne kurser i tavlen. Kravene til disse er gitt i tavlenormen, dvs NEK EN 60439-serien (NEK EN 61439-serien). NEK 400-7-705:2010, avsnitt 705.422.02 stiller krav om beskyttelse av alle kurser i et landbruks- eller hagebruksområde med et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 300 mA. Dette kravet vil som angitt ovenfor ikke omfatte interne kurser i en tavle. Dog vil, dersom selve tavlen er plassert i et landbruks- eller hagebruksområdet, inngående kurs til tavlen være dekket av kravet i avsnitt 705.422.02. Presisering gitt av NK64 2015-10-21: Hensikten med kravet i NEK 400-7-705:2014, avsnitt 705.422.02 er å gi en beskyttelse mot brann slik at ikke mennesker, husdyr blir skadet som følge av en brann, samt å forhindre at landbruks-/hagebruksbygningen brenner. Det er således viktig å sørge for at beskyttelsen er ivaretatt inne i bygningen, og NK64 presiserer kravet: - Dersom inngående kurs/kabel til en tavle er ført utenfra og direkte inn i et teknisk rom, utformet som en egen branncelle, vil kravet til brannbeskyttelse av denne kursen være unødvendig, spesielt hvis kursen er forsynt direkte fra nettselskapet lavspenningsnett. - Dersom inngående kurs/kabel er ført gjennom andre rom/områder i landbruks-/hagebruksbygningen, kreves brannbeskyttelse med strømstyrt jordfeilvern for denne kursen.

  • 701.537.1.01 ID: 2320
    2 polet brudd Bad
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav om 2 polet bryter forankoblet 1 polet termostat på bad. Eller holdet det med allpolet brudd i vernet / jordfeilbryter i normen NEK 2010

    Svar

    Som det fremgår av NEK 400-7-701:2010, avsnitt 701,537.1.01 se er det kun belsysningsutstyr hvor lyskilden ikke er forsynt med SELV at det kreves en betjeningsbryter som medfører en allpolig frakobling av selve lyskilden.

  • 703 ID: 2312
    Strømforsyning til badstuovn
    Dato
    Spørsmål

    Kreves det separat kunrs til badstuovn?

    Svar

    NEK 400-7-703:2010 inneholder de spesifikke tilleggskravene for badstuer, og det finnes ingen krav der som tilsier at NEK 400:2010 krever egen kurs til badstuovn.Det vil være de generelle føringene om installasjonens egnethet som må legges til grunn for å bestemme om en badstuovn krever egen kurs eller ikke. For badstuer i en bolig, jfr NEK 400-8-823:2010, må kravene i avsnitt 823.132.3.02 tas i betraktning.

  • 8-820 ID: 2310
    Harmonisert EN standard
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke europanorm er NEK 400-8-820 bygget på?

    Svar

    I forordet til NEK 400:2010 er det på side 8 gitt en forklaring til hvordan NEK 400:2010 bør leses. Som det fremgår der, inneholde NEK 400-8:2010 spesifikke krav til spesielle installasjoner som ikke er dekket av NEK 400-7:2010 og hvor det heller ikke finnes dekkende internasjonale normer. Det finnes derfor ingen europanorm for NEK 400-8-820:2010

  • 703 ID: 2309
    Tilførsel til lampe i badstu
    Dato
    Spørsmål

    Vil en tilførselsledning til badstulampe, montert på vegg i sone 3, som føres rett gjennom vegg og termisk isolasjoner betraktes som forlagt i sone 3? Vil NEK 400:2010 kunne bli bli overstyrt av eventuelle monteringsveiledninger?

    Svar

    NEK 400-7-703:2010, avsnitt 703.32.03 definerer omfanget av sone 3 i badstuer. Av definisjonen fremgår det at termisk isolasjon i tak og vegger inngår i sone 3. NEk 400-7-703:2010, avsnitt 703.512.2 spesifiserer bl.a. krav til varmebestandighet for utstyr og ledninger montert i sone 3. Utstyr montert i sone 3 skal tåle 125 ºC mens ledningsisolasjon skal tåle minst 170 ºC. Forøvrig angir NEK 400-1:2010, avsnitt 134.1.1 at elektrisk utstyr skal være montert i samsvar med montasjeanvisning utarbeidet av produsenten av utstyret. NEK 400:2010 angir et minimums sikkerhetsnivå for elektriske installasjoner. Det er fullt tillatt å benytte et høyere sikkerhetsnivå enn det som er spesifisert i NEK 400:2010. NEK 400:2010 angir derfor at om producśentens montasjeanvisninger angir et høyere sikkerhetsnivå enn hva NEK 400:2010 tilsier, så skal sikkerhetsnivået som produsenten angir følges.

  • 823.537.05 ID: 2308
    Uttak på bad/WC
    Dato
    Spørsmål

    Jeg lurer på om det er ett absulut krav til min 2 uttak på bad eller WC På små bad eller en WC har vi en lysarmatur over speil, og mange av disse armaturene har bare 1 uttak (ikke dobbel stikk). Armaturene er jo laget for bad/WC

    Svar

    NEK 400-8-823:2010 angir ikke spesielt for baderom et krav om antall stikkontakter/uttak. Kravene til stikkontakter/uttak på et baderom vil være dekket av det generelle kravet til "andre" rom gitt i NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.537.05. NK64 har gitt ut en teknsik spesifikasjon, NEK 400 Bolig:2011, hvor NK64 har "forenklet" kravene i NEK 400:2010 til de som NK64 mener er relevant for boliger. NK64 har i avsnitt 10.5 angitt at prosjekterende/utførende kan legge teknisk spesifikasjon NEK 400 Bolig:2010 som grunn for prosjektering og utførinelse av boliger og fremdeles være i samsvar med kravene i fel. Når NK64 i avsnitt 8.6 i NEK 400 Bolig:2011 ikke spesifiserer krav til antall uttak ligger nok forklaringen helt enkelt i at komiteen i dette avsnittet var mer opptatt av å forklare sonebegrepet og så ikke problemstillingen om antall uttak jfr. NEK 400:2010, avsnitt 823.537-05. Det kan oppfattes som en forskjell i kravene i NEK 400-8-823:2010 og NEK 400 Bolig mht antall uttak i et baderom. Når NK64 i utformingen av NEK 400-8-823:2010, ikke anså behov for spesifikke krav til uttak i et baderom, men lar et baderom dekkes av de generelle føringene i avsnitt 823.537.05 er nok dette et uttrykk for at NK64 ikke anser en regulering av antall uttak i et baderom som vesentlig for sikkerheten i installasjonen i et baderom. Sikkerheten for den elektriske installasjonen i et baderom er i stor grad knyttet til kravene til sonene, og utstyrets kapslingsgrad.

  • 704.411.6.3.1 ID: 2304
    Utelatelse av isolasjonsovervåking flyttbare strømforsyningsenheter
    Dato
    Spørsmål

    Det står i avsnitt 704.411.6.3.1, at for flyttbare strøforsyningsenheter kan utstyr for isolasjonsovervåking utelates. Dette står med klartekst, så en kan da gå ut fra at dette uansett er retningsgivende for strømforsyninger etter NEK400:2010? Hva er tanken bak/ligger til grunn for denne endringen i Normen for flyttbare strøforsyningsenheter?

    Svar

    NEK 400-7-704:2010, avsnitt 704.411.6.3.1 viser til avsnitt 411.6.3.1 i NEK 400-4-41:2010. Dette avsnittet spesifiserer krav om isolasjonsovervåkning i et IT-system dersom dette IT-systemet er benyttet i den hensikt å opprettholde strømforsyningen ved første feil. Når avsnitt 704.411.6.3.1 angir at slik isolasjonsovervåkning ikke er nødvendig for flyttbare strømforsyningsenheter må dette sees i sammenheng med: - kravene om bruk av strømstyrt jordfeilvern jfr. NEK 400-4-41:2010, avsnitt 411.3.3 - kravene i NEK 400-7-704:2010, avsnitt 704.410.3.1 - kravene i NEK 400-7-704:2010, avsnitt 704.411.3.2.1 - og en antagelse om at flyttbare strømforsyningsenheterer i et IT-system ikke er anordnet for spesielt å opprettholde strømforsyningen ved første feil.

  • 715.530.02 ID: 2301
    Dokumentasjon av plassering transformatorer for lavvoltsbelysning
    Dato
    Spørsmål

    Er transformatorer for lavvoltsbelysning(SELV) regnet som et beskyttelsesutstyr som krever dokumentasjon av plassering?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.514.5.01 spesifiserer at plassering av SELV-strømkilder skal dokumenter. NEK 400-8-823:2010 gjelder for installasjoner i boliger. For andre typer installasjoner, vil kravet i NEK 400-7-715:2010, avsnitt 715-530.02 være relevant.

  • 710 ID: 2299
    Medisinske områder
    Dato
    Spørsmål

    Jfr 710.559.01 Er det slik å forstå at en tannlege, fysioterapaut, lege og lignende må ha nødstrøm på lysarmaturer osv. dersom de har elektromedisinsk utstyr? (vil da alltid være tilfelle for tannlege) Og egen utjevningsskinne i hvert medisinske område gr 1? jfr 415.2.01 Kan det utføres en risikovurdering av installatør og medisinsk personell som kommer frem til at angitte krav ikke trenger følges? jfr 710.30

    Svar

    NEK 400-7-710:2010 angir de spesielle kravene til elektriske installasjoner i medisinske områder. Kravene i NEK 400-7-710:2010 er basert på en klassifisering av det medisinske område i områder gruppe 0, 1 og 2. Det er den prosjekterende/utførende som i samarbeid med det medisinske personale m.m. som i samsvar med NEK 400-7-710:2010, avsnitt 710.30 skal klassifisere områdene.

  • Jording ID: 2298
    Krav om jording av slukrist i NEK400 2010?
    Dato
    Spørsmål

    Spørsmål Fikk påstått at det er et krav i NEK400 2010 om å jorde slukristene i bolien istedenfor jordingsmuffe på avløpsrøret. Er det et krav å jorde slukristene? Og er det ikke lengre krav om jordmuffe på avløpsrøret?

    Svar

    NEK 400-7-701:2010, avsnittene 701.411.3.2.6.01 og 701.411.3.2.6.02 angir krav til tilleggsutjevningsforbindelser i rom med dusj og/eller badekar. Avsnitt 701.411.3.2.6.01 spesifiserer kravene dersom det finnes en hovedutjevningsforbindelse i samsvar med NEK 400-4-41:2010, avsnitt411.3.1.2. I IT og TT systemer må denne også omfatte utjevning til innsiden av avløpsrør. Avsnitt 701.411.3.2.6.01 krever ikke tilleggsutjevningsforbindelse til skĺuk/slukrist. Avsnitt 701.411.3.2.6.02 spesifiserer kravene dersom kravene i avsnitt 701.411.3.2.6.01 ikke er tilfredsstillt. Avsnitt 701.411.3.2.6.02 inneholder krav om utjevning til sluk/slukrist i IT og TT systemer.

  • 823.537.05 ID: 2297
    Stikkontakt på Bad
    Dato
    Spørsmål

    Gjelder 823.537.05 dvs stikkontakter i Andre rom/bod også mimium 2 uttak på Bad. Noen elektroentreprenører monterer minimum 1 dobbelt stikkontakt på bad,mens andre bruker 1 uttak i innredningen. Andre har ikke noen stikkontakter på Badet. Synes det i Nek 400 bolig:2011 side 56 ikke er krav til stikkontakt på bad, mens i Nek 400: 2010 er krav ?.

    Svar

    NEK 400-8-823:2010 angir ikke spesielt for baderom et krav om antall stikkontakter/uttak. Kravene til stikkontakter/uttak på et baderom vil være dekket av det generelle kravet til "andre" rom gitt i NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.537.05. NEK 400 Bolig:2011 er en teknisk spesifikasjon hvor NK64 har "forenklet" kravene i NEK 400:2010 til de som NK64 mener er relevant for boliger. NK64 har i avsnitt 10.5 angitt at prosjekterende/utførende kan legge teknisk spesifikasjon NEK 400 Bolig:2010 som grunn for prosjektering og utførinelse av boliger og fremdeles være i samsvar med kravene i fel. Når NK64 i avsnitt 8.6 i NEK 400 Bolig:2011 ikke spesifiserer krav til antall uttak ligger nok forklaringen helt enkelt i at komiteen i dette avsnittet var mer opptatt av å forklare sonebegrepet og så ikke problemstillingen om antall uttak jfr. NEK 400:2010, avsnitt 823.537-05. Det kan oppfattes som en forskjell i kravene i NEK 400-8-823:2010 og NEK 400 Bolig mht antall uttak i et baderom. Når NK64 i utformingen av NEK 400-8-823:2010, ikke anså behov for spesifikke krav til uttak i et baderom, men lar et baderom dekkes av de generelle føringene i avsnitt 823.537.05 er nok dette et uttrykk for at NK64 ikke anser en regulering av antall uttak i et baderom som vesentlig for sikkerheten i installasjonen i et baderom. Sikkerheten for den elektriske installasjonen i et baderom er i stor grad knyttet til kravene til sonene, og utstyrets kapslingsgrad.

  • 412.2.3 ID: 2296
    Jordleder i kabel frem til alle 230V uttak
    Dato
    Spørsmål

    Det legges kabel type PLS frem til dowwnlights 230/50W kl 2 dobbel isolert. PLS 3G1,5 i rør er ikke normalt lagerført hos grossistene da den ikke blir benyttet. Er det ikke et krav at jord skal trekkes frem til alle 230V uttak også downlights?

    Svar

    Ved bruk av dobbelt isolert kabel, er det rimielig å anta at beskyttelse ved dobbel- eller forsterket isolasjon i samsvar med NEL 400-4-41:2010, avsnitt 412 er benyttes som beskyttelsestiltak for beskyttelse mot elektrisk sjokk. NEK 400-4-42:2010, avsnitt 412.2.3.2 spesifiserer at det det skal føres frem en beskyttelsesleder til hvert koblingspunkt og tilkoblingspunkt for utstyr. Dette skal gjøres for å ta hensyn til at eieren senere vil erstatte et klasse II utstyr med et klasse I utstyr. Kravet til fremføring av beskyttelsesleder er ikke nødvendig dersom hele kursen i samsvar med NEK 400-4-41, avsnitt 412.1.3 er utført med dobbel- eller forsterket isolasjon og hvor utstyr er fast tilkoblet eller kursen kun inneholder stikkontakter som kun tillater tilkobling av kjlasse II utstyr.

  • 8-810-513 ID: 2292
    Avlåsing hovedfordelinger i teknisk rom
    Dato
    Spørsmål

    Det er diskusjon om selve hovedfordelingen for saskkyndig betjening skal ha lås eller ikke når denne står i et teknisk rom. Mener at teknisk rom(Fordelinger, ventilasjon-, kjøle- anlegg) skal avlåses for usakkyndig betjening, og der skal fremgå av en bedrift`s internkontrollsystem hvem som har adgang til dette rommet. Eller må hovedfordeling avlåses uansett?

    Svar

    NEK 400-8-810:2010, avsnitt 810.513.01 spesifiserer at det er betjeningen av tavler for sakkyndig betjening som skal være utilgjengelig for ikke-sakkyndige personer. NEK 400 tar ikke stilling til hvordan ikke-sakkyndige personer forhindres fra å få tilgang til betjeningen. Det er opp til prosjekterende/utførende å finne frem til hensiktsmessige løsninger. Settes en tavle for sakkyndig betjening inn i et rom og hvor tavlen i seg selv ikke inneholder mekanismer som forhindrer ikke-sakkyndige tilgang til betjeningen iav tavlen, må rommet kun tillate adgang for sakkyndige personer eller instruerte personer. En instuert person er å betrakte som en sakkyndig person for den/de oppgave(r) han/hun er instruert for. Se forøvrig Elsikkerhet 73 hvor DSB gir nærmere veiledninger vedr. instruerte personer og instrukser for disse.

  • 443.3.1 ID: 2291
    Overspenningsvern ved bytte av OV i eksisterende installasjon.
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til overspenningsvern i en installasjon dersom jeg skal øke OV og KV? Dette er selvfølgelig en fornuftig investering, men er det et krav?

    Svar

    NEK 400-4-44:2010, avsnitt 443.3.1 stiller krav om at alle installasjoner skal være beskyttet av et overspenningsvern. Generelt gjelder NEK 400:2010 for nye installasjoner, samt ved utvidelser eller forandring av en installasjon. Se NEK 400-1:2010, avsnitt 11.1 og 11.2. Normalt vil ikke endring av et OV betraktes som en vesentøig endring med mindre endringen medfører andre arbeider, spesielt i sikringsskap.

  • 701 ID: 2289
    Plassering av sikringsskap
    Dato
    Spørsmål

    Kan sikringsskap plasseres i vegg som deler gang og bad? Døra går da selvfølgelig ut i gang. Mener jeg har lest noe om "fare" for korrosjon ved forhøyet fuktighet. Jeg definerer inni vegg som tørt!

    Svar

    NEK 400:2010 inneholder ingen spesifikke krav til plassering av sikringsskap i en bolig. DSB har imidlertid i Elsikkerhet 65 gitt klart uttrykk for at et sikringsskap ikke skal plasseres i et baderom, og gir indirekte føringer for at det kan være uhensiktsmessig å plassere et sikringsskap i forbindelse med vegger til bad. NEK 400-7-701:2010, avsnitt 701.512.2.01 inneholder krav vedrørende ledningsforlegning i vegger i tilknytning til sonene på et rom med badekar og e/eller dusj. Disse kravene kan legge føringer for om det er tilrådelig å montere et sikringsskap i en vegg mot et slikt rom

  • 701.537.1.01 ID: 2280
    Krav til topolet dimmer til våtrom
    Dato
    Spørsmål

    Gjelder ikke kravet om topolet dimbryter til belysning i våtrom når downlight er montert med SELV strømkilde? ( f.eks. 12 V trafo)

    Svar

    NEK 400-7-701:2010, avsnitt 701.537.1.01 spesifiserer at selve lyskilden skal allpolig frakobles ved betjening av en betjeningsbryter med mindre lyskilden er forsynt med SELV. Den allpolige frakoblingen skal enten skje ved selve betjeningsbryteren eller av et annet koblingsorgan.

  • 701.512.2 ID: 2274
    Offentlig bad, IP klasse
    Dato
    Spørsmål

    Er dusj og garderobeanlegg i skoler regnet som offentlig bad (dvs spyling ved rengjøring).Skal alle offentlige bad regnes som om de spyles ved rengjøring. I så tilfelle sitter det mye feilmontert utstyr rundt omkring.

    Svar

    NEK 400-7-702:2010, avsnitt 702.512.2 spesifiserer krav til kapslingsgrad IPX5 hvor det er sannsynlig at rengjøring skal foretas ved spyling.Det er eier/bruker som må fastsette om det er sannsynlig at rengjøring vil foretas med spyling eller ei.

  • 7-701 ID: 2273
    Sone 2 ved servant
    Dato
    Spørsmål

    Det har blitt stilt spørsmål til hvorvidt området innenfor 60cm fra blandebatteriet til servanten på badet klassifiseres som sone 2.

    Svar

    NEK 400-7-701:2010 innehar ingen spesifikke krav knyttet til blandebatteri på en vaskeservant. Sonebegrensningene i NEk 400-7-701:2010 er knyttet til dusj og/eller badekar. Vær oppmerksom på at NEK 400-7-701:2010 ikke omhandler spesifikke krav til bad, men omhandler spesifikke krav til områder med dusj og/eller badekar.

  • 533.1.1.2 ID: 2270
    Overlastvern
    Dato
    Spørsmål

    Kan knivsikring/sikringsskillebryter benyttes som overlastværn i private boliger

    Svar

    NEK 400-5-53:2010, avsnitt 533.1.1.2 spesifiserer at dersom sikringer skal kunne betjenes av andre enn instruerte personer (BA4) eller sakkyndige personer (BA5) skal sikringene være i samsvar med NEK EN 60269-3. Knivsikringer er ikke utformet i samsvar med NEK EN 60269-3.Det bør antas at sikringer montert i et sikringsskap i en bolig skal kunne betjenes av normale personer, dvs av andre enn instruerte personer eller sakkyndige personer.

  • 8-823 ID: 2261
    Komfyrvakt
    Dato
    Spørsmål

    I forbindelse med oppgraderieng av et leilighetshotell (små hybler) er spørsmålet om det er krav om komfyrvakt for hybelkomfyren? dekkes et slikt anlegg av den nye bolignormen eller gjelder ikke del 8-823 i NEK i dette tilfelle?

    Svar

    NEK 400:2010 gjelder for nye installasjoner og for eksisterende installasjoner hvor ombygging/rehabilitering medfører at kravene i NEK 400:2010 skal gjøres gjeldende. DSB har i Elsikkerht nr. 78 gitt føringer for når NEK400:2010 skal gjøres gjeldende for eksisterende installasjoner. NEK 400-8-823:2010 gjelder for elektriske installasjoner i boliger. Det er prosjekterende/utførende som må fastslå om den aktuelle installasjonen er omfattet av kravene i NEK 400-8-823:2010. Forøvrig har NK64 gitt en tolkning til definisjon av bolig og hva som omfattes av en boliginstallasjon. Se www.nek400.no->NEK 400, Tolkninger og endringer.

  • 823.123.3.01 ID: 2258
    Reserve oppvarmingsystem
    Dato
    Spørsmål

    Boligblokker/leilighetskomplekser Der hvor det benyttes fjernvarme vil ikke netteier dimensjonere trafo og høyspent for elektrisk oppvarming. Om det elektriske anlegget dimensjoners for eloppvarming vil dette kunne medføre at OV løser ut eller at trafo overbelastes. Etter vår oppfatning er det fjernvarmeleverandøren som må sørge for nødvendig backupsustem for varmesystemene. Spørsmålet er således: Ved innlagt fjernvarme må vi da dimensjonere for elvarme i tilegg? Endrer svaret seg om det i leilighetene er montert gasspeis som delevis vil kunne varme opp boligen(men ikke til komforttemperatur)?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.132.3.01 spesifiserer at der hvor elektrisk oppvarming er planlagt som reserve for andre oppvarmingssystemer, så skal den elektriske installasjonen planlegges og dimensjoneres slik at elektrisk oppvarming ikke er forhindret. Den som prosjekterer/utfører den elektriske installasjonen må avklare med byggherre/eier/bruker om det er planlagt at elektrisk oppvarming skal være reserveoppvarmingssystem. Det er ikke den som prosjekterer/utfører den elektrisk instllasjonen som skal beslutte at elektrisk oppvarming er planlagt som reserveoppvarmingssystem.

  • 823.132.3.02 ID: 2251
    Egen kurs til utstyr over en viss effekt?
    Dato
    Spørsmål

    823.132.3.02 beskriver at det skal være nok kurser for å forsyne utstyr som forventes brukt samtidig. Er det NK64s tolkning av det skal legges egne kurser til utstyr over en viss effekt (f.eks. 1500W)?

    Svar

    Kravet i NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.132.3.02 er et funksjonsorientert krav. Installasjonen skal være egnet for den forutsatte bruk, jf. fel §16. Avsnittet gir ingen direkte føringer for at utstyr med høyt forbruk skal være forsynt med egen kurs og være fast tilkoblet. NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.55.01 krever fast tilkobling av varmtvannsbereder med merkeffekt 2000 W eller med. Hensikten med dette kravet er å hindre brann og forbrenning i overgang stikkontakt/plugg. NK64 har ikke sett det nødvendig med et slikt krav overfor annet utstyr. NK64 ser positivt på løsninger hvor utstyr med stort effektforbruk er fast tilkoblet og evengtuelt forsynt med egen kurs., men har ikke sett det riktig å innføre slike krav som en del av kravene til elektriske installasjoner i boliger.

  • 544.2.2 ID: 2250
    Jording av føringsveier.
    Dato
    Spørsmål

    Kan man gå ut i fra at føringsveier i metall alltid er 'utsatt ledende del', og skal derfor jordes. Eller skal det vurderes i hvert enkelt tilfelle?

    Svar

    NEK 400-2:2010, avsnitt 203.10 definerer begrepet "utsatt ledende del" som en ledende del av et elektrisk utstyr, og som normalt ikke er spenningsførende, men som kan bli spenningsførende ved svikt i den grunnleggende isolasjonen. En føringsvei, for eksempel en kabelbru, er ikke ansett til å være en del av et elektrisk utstyr og kan som sådan ikke btraktes osom en "utsatt ledende del". Føringsveier kan værfe en "annen ledende del" dersom den har et fast potensial, et potensial som vanligvis vil være potensialet til en lokal jord. Den prosjekterende/utførende må avgjøre om føringsveier er "andre ledende deler".

  • NEK 400-8-823 ID: 2249
    Jordfeilbryter på utendørs stikk
    Dato
    Spørsmål

    Ved montering av en ny utendørs stikkontakt tilkoblet en eksisterende kurs på et bolighus med installasjon før 1975, - stiller NEK 400 krav om jordfeilbryter på utendørs stikkontakt?

    Svar

    NEK 400:2010 gjelder for nye installasjoner og for eksisterende installasjoner hvor ombygging/rehabilitering medfører at kravene i NEK 400:2010 skal gjøres gjeldende. DSB har i Elsikkerht nr. 78 gitt føringer for når NEK400:2010 skal gjøres gjeldende for eksisterende installasjoner.

  • 810; 209.3 ID: 2248
    Betjening av tavler/sikkringsskap.
    Dato
    Spørsmål

    Hva kan en instruert person eller en ikke sakkyndig person gjør i tavler/sikkringsskap? tenker på hvordan tavlen skal se ut ift sikkringstørrelse etc. Har dere en liste over disse kritteriene?

    Svar

    NEK 400-8-810:2010, avsnitt 810.512.01 krever at alle tavler skal være i samsvar med NEK EN 60439-serien eller NEK EN 61439-serien. NEK EN 60439-3 spesifiserer krav til tavler for betjening av ikke-sakkyndige personer. NEK 400-8-810:2010, avsnitt 810.53.01 spesifiserer krav til merkestrøm for vern i tavler for ikke-sakkyndig betjening. En instruert person er å betrakte som en sakkyndig person i/for det som han/hun er instruert til å kunne utføre. DSB har i Elsikkerhet 73 gitt føringer for instruksjon av instuerte personer. NK64 er enig i disse føringene.

  • NEK 400-8-823 ID: 2247
    2 pol brudd
    Dato
    Spørsmål

    Kan et KNX rele med to utganger som ikke er foriglet opp mot hverandre programmeres som 2 pol brudd. Det blir programmert slik at begge utgangene slår samtidig. Dette skal brukes til utvendig varmekabel og utelys.

    Svar

    Når NEK 400:2006 omhandler krav til alloplig brudd er hensikten å oppnå en allpolig frakobling av det elektrisk utstyret. NEK 400:2006 tar i liten grad stilling til hvordan denne allpolige frakoblingen oppnås. Det eneste kravet som ligger er at det utstyret som gir allpolig frakobling tilfredsstiller kravet til frakoblingsutstyr, jf. NEK 400-5-53:2006, avsnitt 536.2.

  • 823.534 ID: 2246
    Overspenningsvern
    Dato
    Spørsmål

    Krav til overspenningsvern i underfordeling i enebolig ??? Kommer luftstrekk inn til enebolig. Ført direkte inn via trakt til sikringsskap. Her er det montert overspenningsvern. Fra dette sikringsskapet er det lagt ny tilførselskabel til en underfordeling i kjeller. Er det da krav til overspenningsvern i underfordeling ??

    Svar

    NEK 400-4-44:2010, avsnitt 443.3.1 spesifisderer at alle lavspenningsinstallasjoner skal være beskyttet av et overspenningsvern. NEK 400-5-53:2010, avsnitt 534 inneholder krav til valg og montasje av overspenningsvern. NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.534.01 spesifiserer at det skal monteres et overspenningsvern kl. II i hovedfordelingstavlen for boligens elektriske installasjon. Den prosjekterende/utførende må vurdere om det er nødvendig med ytterligere overspenningsvern i eventuelle underfordelinger, basert på en vurdering av de konkrete forholdene for den aktuelle installasjonen.

  • 433.3.1.b ID: 2245
    Utelatelse av overbelastningsvern
    Dato
    Spørsmål

    Krav til utelatelse av overbelastningsvern (ved fast belastning) er bl.a. at det ikke skal være avgreninger på kursen. Må det forstås slik at kursen bare kan forsyne ett utstyr, eller kan den forsyne flere utstyr dersom alle avgreninger er kortslutningsbeskyttet?

    Svar

    Hensikten med kravet i NEK400-4-43:2010, avsnitt 433.3.1 punkt b) er at den aktuelle kabel ikke skal kunne overbelastes og at den er beskyttet mot følgene av en kortslutning. For at så skal være tilfelle må det ikke finnes stikkontakter nedstrøms den aktuelle kabelen. Det skal heller ikke forekomme avgreninger som kan medføre at kabelen blir overbelastet. Vi kan ikke se at hensikten med kravet er å forhindre tilkobling av flere faste belastninger nedstrøms et kabel hvor overbelastningsbeskyttelse er utelatt. I slike tilfeller må summen av belastningsstrømmen for de faste belastningene ikke overstige den aktuelle kabel strømføringsevne. belastningsstrømmene må summeres uten hensyntagen til eventuelle samtidighetsfaktorer eller andre faktorer som reduserer belastningenes belastningsstrøm.

  • 823.132.3.03 ID: 2241
    Krav til medisinsk utstyr
    Dato
    Spørsmål

    Ved en normal boliginstallasjon der hvor brukere ikke er avhengig av utstyr som ved utkobling vil medføre fare for liv og helse, er det da nødvendig å installere en medisinsk kurs?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.132.3.03 spesifiserer at utstyr hvor utkobling kan medføre fare for liv og helse skal være forsynt med egen kurs fra fordelingstavlen. Avsnittet innebærer ikke et ubetinget krav om installasjon av ed "medisinsk" kurs. Det er kun dersom slikt utstyr er installert at en egen kurs er påkrevd.

  • 823.537 ID: 2240
    Beregning av gulvareal
    Dato
    Spørsmål

    Ved beregning av gulvareal for å fastsette min. antall stikk, kan en da trekke fra garderobeskap på soverom som er inntegnet, men nødvendigvis ikke fastmonterte? Ved enkelte metoder som brukes for arealberegning så blir garderobeskap trukket ifra.

    Svar

    Når rommets størrelse skal fastsettes, er det rommets nettoareal i samsvar med NS 3940 som skal legges til grunn.

  • 823.421.01 ID: 2233
    Komfyr/Platetopp
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan skal vi tolke avsnitt 823.421.01; beskyttelsestiltak som sørger for utkobling av strømtilførselen til komfyren/platetoppen når vi prosjekterer med separate kurser til komfyr og platetopp. Er det kun kursen til platetoppen som skal utkobles ved fare for overopphetning? Jeg leser på DSBs hjemmeside at det arbeides med en standard for krav til komfyrvakter. Oppfyller dagens produkter disse kravene?

    Svar

    Hele hensikten med kravet i NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.421.01 er at koking/steking ved bruk av plater ikke skal kunne føre til branner. NK64 oppfatter at en komfyr er et utstyr med stekeoven og plater, mens en platetopp kun er med kokeplater. Utstyr som kun utgjør en stekeovn behøver ikke beskyttes i samsvar med kravene i NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.421.01

  • 701.537.1.01 ID: 2231
    Sikkerhetsbryter for belysning
    Dato
    Spørsmål

    Spørsmål til svar i 'Faq ID: 519', hvor dere svarer: "I NEK 400-7-701:2010, avsnitt 701.537.1.01 er det et absolutt krav at lyskilder som ikke er forsynt med selv skal kunne allpolig frakobles vha. en betjeningsbryter." Får litt blandede signaler ang. allpolig brudd på belysningsutstyr. Jeg ser problematikken med E14 og E27 sokkler og berøringsfare, men er dette fortsatt en anbefaling eller har det blitt etendelig krav? Tenker nå på all installasjon i bolig og ikke bare våtrom. Evnt. hvor finner jeg kravet?

    Svar

    I installasjoner dekket av NEK 400-7-701:2010 er det et absolutt krav om betjening av en betjeningsbryter (funksjonsbryter) skal medføre allpolig frakobling av lyskilde som ikke er forsynt med ELV. For andre installasjoner er det ikke krav om at en betjening av en funksjonsbryter skal medføre allpolig frakobling, men det er i NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.559.6.1 lagt inn en veiledning som en påminnelse om ønskeligheten av allpolig frakobling av lyskilder koblet mellom to faseledere når en betjeningsbryter opereres.

  • 823.421.01 ID: 2220
    Komfyrvakt
    Dato
    Spørsmål

    Ved total rehabilitering av leiligheter, som skal sprinkles, er det kommet opp et spørsmål angående komfyrvakt. Det elektriske anlegget skal prosjekteres etter NEK 2010. Skal det monteres komfyrvakt i leiligheter med sprinkelanlegg?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.421.01 stiller krav om utkobling av strømtilførsel til komfyr/platetopp dersom det ved bruk av komfyr/platetoppen oppstår fare for overoppheting. Hensikten med dette kravet er hovedsaklig å hindre at det oppstår en brann i omgivelsen som følge av normal bruk av platetopp/komfyr.

  • 715 ID: 2216
    varmebestandig kabel LED downlight
    Dato
    Spørsmål

    Er det nødvendig å bruke varmebestandig kabel som tåler 90 grader eller mer på nye LED-lysinstallasjoner i form av downlight. Disse blir vel 50 grader i kassen så kanskje det holder med å bruke kabel som tåler 70 grader. Hva slags syn har dere på denne løsningen?

    Svar

    NEK 400-5-51:2010, avsnitt 512.2.1 spesifiseres at ethvert elektrisk utstyr, inkl. ledningssystemer, velges og monteres i samsvar med de ytre påkjenningene det/de utsettes for. NEK 400-5-52:2010, avsnitt 522.1.1. spesifiserer at ledningssystemer skal velges og monteres slik at maksimal temperaturer spesifisert i Tabell 52A ikke overskrides. Kravet kan gi føringer for valg av kabel med spesielle temperaturholdfasthet. NEK 400-5-55:2010, avsnitt 559 spesifiserer spesifikke krav til belysningsinstallasjoner, og legger sterke føringer for at montasjekravene til produsent skal følges. NEK 400-7-715:2010, som inneholder de spesifikke krav til belysningsinstallasjoner med ELV, spesifiserer ingen spesifikke krav til ledningsisolasjonens varmebestandighet.

  • 52A ID: 2215
    Tabell for forlegningsmåte i installasjonskanal på vegg/tak/gulv....
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke referanseinstallasjonsmetode skal benyttes for kabler/ledninger i kanaler montert på vagg/tak/ved gulv ...?

    Svar

    Tabellene for strømføringsevner gitt i NEK 400-5-52:2010, tillegg 52B, angir strømføringsevner referert til en referanseinstallasjonsmetode. Referanseinstallasjonsmetodene er definert i Tabell 52B-1. NEK 400-5-52:2010, tilegg 52A inneholder tabell 52A-1 som viser mulige installasjonsmetoder og referanse til hvilken referanseinstallasjonsmetode som bør anvendes. Legg også merke til fotnotene i denn etabellen. Disse inneholder nyttig informasjon. Det er opp til den prosjekterende/utførende å finne frem til riktig referanseinstallasjonsmetode basert på relevant installasjonsmetode, omgivelser og andre relevante forhold.

  • 823.421 ID: 2209
    Komfyrvakt
    Dato
    Spørsmål

    Det er i avsnitt 823.421.01 komt inn et krav om komfyrvakt i boliger og at dette utstyret skal vere å ansjå som eindel av boligens faste installasjon. Så har det komt eindel kreative løsninger der man blir opplyst fra leverandør at man kan, i steden for komfyrkontakt sette opp en koblingsboks og koble komfyrvakt til i denne, med bevegelig ledning. Er dette en akseptert måte

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.421.01 spesifiseres at det i installasjonen skal finnes et beskyttelsestiltak som kobler ut strømtilførselen til komfyr/platetopp ved fare for overoppheting. Utstyr som er fast montert og fast tilkoblet er å anse som utstyr som inngår i den faste elektriske installasjonen. NEK 400-5-52:2010, avsnitt 521.9 spesifiserer at beveglig kabel kan benyttes for fast installasjon dersom kravene i NEK 400 overholdes.

  • 530.3.2 ID: 2210
    Flerpolede brytere i ytre omgivelser utover normale forhold ihht tabell 51A
    Dato
    Spørsmål

    Lurer på om det er krav eller anbefaling om 2p brudd i enfasekurser på alt utstyr på bad hvis man er ofte er utsatt for varig berøring med jordpotensialet. Ser i utgangspunktet at det under generelle regler på bad kun gjelder belysning. Hva er riktig?

    Svar

    NEK 400-5-53:2010, avsnitt 530.3.3 innehar en veiledning som anbefaler allpolig utkobling i kurser som forsyner utstyr plassert i områder hvor de ytre påkjenningene iht. NEK 400-5-51:2010, tabell 51A er større venn de som er for normale forhold. Det er to forhold NK64 ønsker at prosjekterende/utførende skal ta hensyn til: 1. I Norge vil enfase belastninger i IT- og TT-installasjoner normalt være koblet mellom to spenningsførende fase-ledere. Ved en enpolig utkobling vil da fremdeles en faseleder være tilført spenning og derved representere en fare med tanke på berøring og beskyttelse mot elektrisk sjokk. 2. I Norge er N-leder ikke antatt å ligge på jordpotensial, og vil derfor kunne ha et potensial i forhold til jord dersom den ikke kobles ut. Veiledninger i NEK 400 inneholder kun anbefalinger. I NEK 400-7-701:2010, avsnitt 701.537.1.01 er det et absolutt krav at lyskilder som ikke er forsynt med selv skal kunne allpolig frakobles vha. en betjeningsbryter.

  • 823.421.01 ID: 2207
    Komfyrvakt
    Dato
    Spørsmål

    Må det være allpolig brudd på en komfyrvakt, eller er det godt nok med enpolt brudd når komfyrvakten aktiveres?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.421.01 krever utkobling av strømtilførselen til komfyr/platetopp ved fare for overoppheting. I NEK 400:2010 er kravene vedrørende allpolig kobling i all hovedsak knyttet til avsnitt 537.2 i NEK 400-5-53:2010. Avsnitt 537.2 omhandler krav til frakobling. Kravet i NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.421.01 om utkobling av strømtilførselen er ikke et krav om frakobling. NK64 ser positivt til løsninger som gir bedre elsikkerhet enn hva minimumskravene i NEK 400:2010 spesifiserer.

  • 530.3.2 ID: 2201
    Allpolig brudd
    Dato
    Spørsmål

    Er det et direkte krav om allpolig brudd for belysning ved vask på toalett/lys under overskap kjøkken, eller er det kun en anbefaling?

    Svar

    NEK 400-5-53:2010, avsnitt 530.3.3 innehar en veiledning som anbefaler allpolig utkobling i kurser som forsyner utstyr plassert i områder hvor de ytre påkjenningene iht. NEK 400-5-51:2010, tabell 51A er større venn de som er for normale forhold. Veiledninger i NEK 400 inneholder kun anbefalinger. I NEK 400-7-701:2010, avsnitt 701.537.1.01 er det et absolutt krav at lyskilder som ikke er forsynt med selv skal kunne allpolig frakobles vha. en betjeningsbryter.

  • 823.411.3.3 ID: 2200
    Jordfeilbryter og styrestrøm
    Dato
    Spørsmål

    Er det i bolig, etter NEK400:2010, krav til å ha strømstyrt jordfeilbryter på styrestrømskurser

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.411.3.3, spesifiserer at hver forbrukerkurs i en bolig skal vøre beskyttet med et eget strømstyrt jordfeil med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 30 mA. En styrestrømskurs er å betrakte som en forbrukerkurs. Avsnitt 823.411.3.3 er kun gjeldende dersom beskyttelse mot elektrisk sjokk er anordnet med beskyttelsestiltaket "automatisk utkobling av strømtilførselen".

  • 7-701 ID: 2197
    Stikkontakt bad
    Dato
    Spørsmål

    På bad hvor stikkontakt til vaskemaskin er montert utenfor sone 2,er det på krane til vaskemaskin montert brannslange. Er det krav til IP klasse på stikkontakt ? Hvordan er det med krav IP klasse i andre områder hvor det er montert brannslanger ?

    Svar

    NEK 400-7-701 inneholder spesifikke krav til installasjoner i områder med dusj og/eller badekar. Kravene i NEK 400-7-701 kommer i tillegg til de generelle kravene i NEK 400-1 - NEK 400-6. NEK 400-7-701 knytter kravene opp til soner med utgangspunkt i plassering av badekar og/eller dusj. Utenfor de angitte sonene gjelder de generelle kravene i NEK 400-1 - NEK 400-6. NBEK 400-7-701 stiller krav til IP-klasse for utstyr som skal plasseres i sonene. Utenfor sonene skal kravet til IP-klasse baseres på en vurdering av de ytre påkjenningene i henhold til tabell 51A i NEK 400-5-51. Disse vurderingene skal gjøres av den som prosjekterer/utfører anlegget.

  • 823.55.01 ID: 2196
    varmtvannsbereder
    Dato
    Spørsmål

    NEK 400-8-823.55.01 Varmtvannsbereder med effekt på 2000W eller mer skal være fast tilkoblet. Forskriften sier ikke noe om at dette bare gjelder ny bereder i ny installasjon eller om dette gjelder alle nye beredere som blir montert etter 2011.01.01 vi har flere situasjoner hvor dette spørsmålet vil dukke opp. - Gammel installasjon hvor bereder pr i dag er direkte koblet via reguleringsbryter. - nyere installasjon med eget støpsel i stikk for berederen. - ny installasjon under oppføring. Ønsker svar på dette da vi er blitt kontaktet av leverandør av VVB som mener at dette bare gjelder ny bereder i ny installasjon.

    Svar

    Kravene i NEK 400:2010 gjelder for nye installasjoner. Kravene i NEK 400:2010 har ingen tilbakevirkende kraft. DSB har i Elsikkerhet 78 gitt retningslinjer for når nye normer, dvs nye krav, bør gjøres gjeldende for elektriske installasjoner i forbindelse med utvidelser, rehabilitering, opussing etc.

  • 823.433.1 ID: 2192
    Sikring av fast tilkoplet last
    Dato
    Spørsmål

    Etter NEK 2010 kan man sikre et fast tilkoplet utstyr, feks varmtvannsbereder på 3000 W, belastningsstrøm 13 A, med 16 A "gammel" type jordfeilautomat med 2,5 mm² pn i rør? Denne vil jo da være en kortslutningsbeskyttelse, ikke overbelastningsbeskyttelse.

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.433.1 spesifiserer krav til overbelastningsbeskyttelse av PVC-isolerte ledere med ledertverrsnitt 1,5 mm², 2,5 mm² og 4 mm². NEK 400-4-43, avsnitt 433.3.1 spesifiserer hvilke krav som må tilfredsstilles for når det ikke er nødvendig med overbelastningsbeskyttelse. En fast tilkoblet belastning og hvor belastningen ikke kan overskride strømføringsevnen til kablen/ledninger, for eksempel en varmtvannsbereder, og hvor kursen ikke har forgreninger eller stikkontakter behøver således ikke være beskyttet mot overbelastning, men skal selvfølgelig være beskyttet mot kortsluninger.

  • 537.3 ID: 2193
    Servicebrytere
    Dato
    Spørsmål

    Er automatsikring (allpolig brudd) godkjent som servicebryter for feks boblebad, vvb, når det ikke er tilkoplet andre ting på kursen ?

    Svar

    Servicebryter er ikke en term som er benyttet i NEk 400:2010. Normens begrep i denne sammenheng er "Utkobling for mekanisk vedlikehold" som er behandlet i NEK 400-5-53:2010, avsnitt 537.3. NEK 400-5-53:2010, avsnitt 537.3.1.2 inneholder krav for å hindre utilsiktet start av elektrisk drevet utstyr under utførelse av mekanisk vedlikehold. NEK 400-5-537:2010, avsnitt 537.3.2 stiller krav til selve utstyret som skal benyttes for utkobling for mekanisk vedlikehold. Utstyrsfabrikanten må kunne angi som utstyret er egnet for slik bruk eller ikke. Automatsikringer i samsvar med NEK EN 60898 skal være egnet for frakobling.

  • 701.55 ID: 2194
    Valg og montasje av elektrisk utstyr -Annet utstyr
    Dato
    Spørsmål

    I 701.55 står det: "I sone 1 er det bare tilatt med utstyr som er fast montert og fast tilkoblet." Vi har ett tilfelle der utbygger har tegnet badet slik at stikkontaktene til vaskemaskin og tørketrommel (vaskesøyle) kommer utenfor sone 1 men vaskesøylen stikker 5 - 10 cm inn i sone 1. Slik vi leser det er dette da ikke tilatt. Er dette korrekt?

    Svar

    NEK 400-7-701:2010, avsnitt 701.55 krever at det i sone 1 kun er tillatt med utstyr som er fast montert, fast tilkoblet og tillatt for bruk i sone 1 i samsvar med fabrikantens bruksanvisning. Vær oppmerksom på at for dusj uten dusjkar vil sone 0 (10 cm opp fra gulvet) ha samme utstrekning som sone 1. I sone 0 er det kun tillatt med utstyr som er beskyttet med SELV med merkespenning ikke over 12 V AC eller 30 V DC.

  • 703.55 fig 703A ID: 2190
    Soner for badstuer
    Dato
    Spørsmål

    Ihht 703.32.02 beskrivelse av sone 2 avgrenses denne til 1m over gulv. Ihht Figur 703A er det vist at sone 2 avgrenses til 0,5m over gulv. Hva er riktig??

    Svar

    I NEK 400-7-703:2010, figur 703A er det dessverre en feil i angivelsen av høyden på sone 2. Riktig høydeangivelse er 1,0 m som spesifisert i NEK 400-7-703:2010, avsnbitt 703.32.02. Generelt er alle figurer i NEK 400:2010 informative, dvs at de kun gir tilleggsinformasjon. Alle normative krav er gitt i selve teksten.

  • 705 ID: 2185
    Maks berøringsspenning for rom med husdyr ( landbruksinstallasjoner)
    Dato
    Spørsmål

    Jeg kan ikke finne et krav om maks 25Vac berøringsspenning i NEK400:2010. I fel står medisinske områder nevnt, men ikke områder for husdyr. Er det et krav lenger, og eventuellt hvor står det?

    Svar

    I NEK 400:2010, når det benyttes automatisk utkobling av strømtilførselen som beskyttelsesmetode for beskyttelse mot elektriske sjokk, er tiltakene basefrt på utkobling innen spesifiserte tider. Tiltakene er i mindre grad (enn tidligere) relatert til maksimalt tillatte berøringsspenninger. Det er kun i områder dekket av NEK 400-7-710 (medisinkse områder) og NEK 400-7-740 (husdyr-områder i provisoriske installasjoner for sirkus, markeder, tivolier) hvor det stilles strengere krav til maskimalt tillatte berøringsspenninger enn 50 V.

  • 434.5.2 ID: 2182
    Kortslutningsberegninger
    Dato
    Spørsmål

    Hei. Lurte på om det er noen krav til hvor lenge en kortslutning kan vare? Ser i NEK 400-4-434.5.2 at det brukes en formel for kortslutninger av varighet opptil 5 sekunder.

    Svar

    NEK 400:2010 har ingen spesifikke krav til utkobling av en kortslutning mellom faseledere utenom kravet basert på beskyttelse av kabel/ledning mot overoppheting. Kravet i NEK 400-4-43:2010, avsnitt 434.5.2 angir hvordan beskyttelse mot overoppheteing skal oppnås. Formlene som spesifisert er basert på at all varme som tilføres lederen i kortsluningen oppmagasineres i selve lederen, dvs at lederen ikke avgir noe varme til omgivelsene. Dette er en holdbar antagelse opp mot 5 s. Etter 5 s vil kablen/ledningen avgi varme til omgivelsene. Dersom man velger å benytte formlene for varigheter over 5 s vil de reelle forholdene bli bedre, slik at man gjør ingen feil med hensyn til beskyttelse mot overoppheting av kabel/ledning dersom kabel/vern kombinasjonen tilfredsstiller kravene også for tider over 5 s. Generelt bør alle kortslutninger kobles ut så raskt som mulig, da det også er andre faremomenter ved en kortslutning som ikke er dekket opp av kravene i NEK 400-4-43:2010, avsnitt 434.5.2, for eksempel beskyttelse mot brann og ikke minst beskytte tilkoblet utstyr.

  • Tabell 52A-2 ID: 2181
    Strømføringsevne for ledninger i kanal i tavle
    Dato
    Spørsmål

    Hvilken referanseinstallasjonsmetode bør benyttes for ledninger i kanal i tavle?

    Svar

    Kabler og ledninger forlagt i en tavle vil generelt dekkes av kravene i NEK EN 60439/NEK EN 61439. NEK EN 60439/NEK EN 61439 spesifiserer hvilke ledningstverrsnitt som skal benyttes ved temperaturprøving av tavlen. NEK EN 60439/NEK EN 61439 spesifiserer ikke detaljerte strømføringsevner for forskjellige kabler/ledninger ved forskjjelige installasjonsmetoder inne i tavlen. Dersom man velger å dimensjonere kabler/ledninger forlagt inne i en tavle ette NEK 400:2010 må man finne den installasjonsmetode som best gjenspeiler de fysiske forhold i tavlen og da benytte den referanseinstallsjonsmetode som dette gir. NK64 kan ikke på generell basis angi detaljert hvilke referanseinstallasjonsmetoder som skal benyttes. Dette må gjøres av hver enkelt i de konkrete tilfellene.

  • 704 ID: 2180
    Definisjon på provisorisk installasjon
    Dato
    Spørsmål

    Finnes det noen ting i NEK400-2010 eller i FEL om hvor lenge en provisorisk installasjon kan stå? Normalt skal ikke en slik installsjon lenge, men en byggeperiode kan selvsagt gå over flere år

    Svar

    NEK 400-7-704:2010 definerer ikke spesifikt hva en midlertidig elektrisk installasjon er. Det finnes en definisjon for "midlertidig elektrisk installasjon"i NEK 400-7-711:2010 (711.3.5) og for "provisorsik elektrisk installasjon" i NEK 400-7-740:2010 (740.3.5). I begge disse definisjonene fremgår det at den midlertidige/provisoriske elektriske installasjonen demonteres samtidig med konstruksjonene den er assosiert med. For NEK 400-7-704:2010 vil disse definisjonene innebære at den midlertidige elektriske installsjonen på bygge- og nedrivningsplasser varer så lenge det er tilknyttet utstyr som brukes i forbindelse med bygge- og rivingsprossene. Når bygge- og nedrivningsplassenen ikke lenger eksisterer opphører også den midlertidige elektriske installasjonen for disse. NEK 400:2010 legger ingen øvrige tidsbegrensninger på varigheten av midlertidige elektriske installasjoner.

  • 701 ID: 2178
    Dusj soner
    Dato
    Spørsmål

    1.Hva er forskjellen på dusjbasseng og åpen dusj med skillevegger permanent med dør inn når det gjelder farer? 2.Er et badekar med dusj oppe på vegg er det dusj eller badekar eller er det dusjbasseng?

    Svar

    1. I et dusjbasseng er sone 0 begrenset til innsiden av dusjbassenget. I en åpen dusj med/uten skillevegger utgjør sone 0 området mellom gulvet og 10 cm opp, og har samme utstrekning som sone 1. Sone 0 utgjør det område hvor vann kan samles og stå i kortere eller lengre tid. 2. Når det er en dusj montert i forbindelse med et badekar, vil badekaret utgjøre både et badekar og et dusjkar.

  • 701 ID: 2179
    Allpolig brudd på avtrekksvifte
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til allpolig brudd på avtrekksvifte på bad? Det sies at dette ikke er et krav lengre da det bare nevnes belysningsutstyr og ikke alt fastmontert utstyr i NEK400:2010. Det er ganske heftige diskusjoner rundt dett

    Svar

    I NEK 400-7-701:2010, avsnitt 701.537.1.01 fremgår det tydelig at det kreves allpolig frakobling av lyskilder ved hjelp av en betjeningsbryter. NEK 400-7-701:2010 har ingen andre tilleggskrav til allpolig frakobling av eventuelt annet utstyr plassert i områder dekket av NEK 400-7-701.

  • 823.132.3.02 ID: 2176
    Røykvarsler
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan tolkes montering av røykvarslere i boliger i h.t den nye normen?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.132.3.02 inneholder en veiledning med en anbefaling om at røykvarslere og alarmsentraler blir tilkoblet boligens strømtilførsel. NEK 400 gir ikke noe absolutt krav om at røykvarslere skal tilkobles det eelektriske installasjonen. Krav til installasjon av røykvarslere er primært ikke et elsikkerhetsanliggende og ligger derfor utenfor omgfanget av NEK 400:2010. Teknisk forskrift av 2010 til Plan- og bygningsloven gir direkte føringer for installasjon av røykvarslere og at disse skal være tilknyttet boligens strømforsyning og ha batteribackup. De detaljerte kravene finnes da i TEK 2010

  • Elsikkerhet 63 ID: 2177
    Renovering av skap.
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke regler gjelder for oppgradering av UZ elementer til automatsikringer? Skal en slik oppgradering utføres etter siste gjeldende norm?

    Svar

    Denne problemstillingen er beskrevet av DSB i Elsikkerhet 63. Utskifting av UZ-elementer til automatsikringer med samme nominelle strøm anses som vedlikehold. Dette innebærer at kursene hvor slik utskifting foretas ikke behøver å oppgraderes til å tilfredsstille nye krav i nyere normer/forskrifter enn de som lå til grunn ved utførelsen av installasjonen

  • 422.3.13 ID: 2174
    BE2
    Dato
    Spørsmål

    Betyr dette at alle kurser i et BE2-område skal gjøres spenningsløse når en kurs frakobles/løser ut? Eller gjelder dette for fasene i hver enkelt kurs separat?

    Svar

    NEK 400-4-42,:2010, avsnitt 422.3.13 spesifiserer krav om allpolig frakobling av kurser som forsyner utstyr i BE2-områder. Kravet er ikke ment slik at alle kurser skal frakobles ved behov for frakobling av en kurs.

  • 521.8.1 ID: 2172
    distribusjon av kurser
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan tolke 521.8.1 ? Skal man tolke teksten til at man ikke kan ha to separate installasjonsrørføringer ut fra en og samme kurs/automatsikring. Eller betyr det at man ikke kan gå med eks. fase L1 i ett installasjonsrør og fase L2 i et annet?

    Svar

    NEK 400-5-52:2010, avsnitt 521.8.1 spesifiserer krav til samlet fremføring av alle spenningsførende ledere for en krets. NK64 ser at bruk av begrepet "kurs" i dette avsnittet kan misforstås som antydet av spørsmålstillereren. Den engelse termen benyttet er "circuit" som i NEK 400 er benyttet både for "kurs" og "krets". Kravet i NEK 400-5-52:2010, avsnitt 521.8.1 skal forstås slik at alle spenningsførende ledere i en krets skal føres frem samlet. Kravet innebærer at det ikke er tillatt å føre faseleder L1 i et rør og faseleder L2 i et annet. Kravet i avsnittet innebærer ikke at det ikke er tillatt med avgreninger etc. i en kurs.

  • 823.559.6.1 ID: 2171
    2 polet brudd
    Dato
    Spørsmål

    I veiledningen står det at det bør være 2 polet brudd på lys. Skal det vere 2 polet over alt alle rom IT,TT og TN nett?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.559.6.1 spesifiserer krav til tilkobling av belysningsutstyr. I veiledning 2 har NK64 gitt anbefalinger om å benytte allpolige betjeningsbrytere der hvor lyskildene i belysningsutstyret er tilkoblet to faseledere. Hensikten med denne veiledningen er å få fjernet fare for elektrisk sjokk ved utskifting av lyspærer, spesielt lyspærer med E27 eller E14 sokler. Anbefalingen i veiledninger er ikke et normativt krav.

  • 810 ID: 2170
    Krav til målersløyfe i IT/ TN
    Dato
    Spørsmål

    Hva er kravet til kabel benyttet i målersløyfe?

    Svar

    Målesløyfer er en del av en tavle og skal derfor være utformet i samsvar med kravene i "tavlenormen" i NEK EN 61439. (NEK EN 61439-1:2009 erstatter NEK EN 60439-1 og inneholder de generelle krav for alle tavler. NEK EN 61439-1:2009 er utgitt av NEK i normsamlingen NEK 439:2010, dvs som NEK 439-1:2010) NEK 439-1:2010 spesifiserer forskjellige metoder for beskyttelse mot elektrisk sjokk. En målesløyfe skal tilfredsstille de respektive kravene gitt i NEK 439-1:2010 avhengig av hvilket beskyttelsestiltak som er benyttet i tavlen for beskyttelse mot elektrisk sjokk. Med hensyn til strømføringsevne for ledere, så er det generelle kravet i NEK 439-1:2010 knyttet til temperaturstigning og at utstyr i tavlen ikke skal utsettes for for høye temperaturer. NEK 439-1:2010, avsnitt 10.10.2.2.3 viser til at ledere i en hovedstrømkrets skal være prøvet eller i samsvar med IEC 60364-5-52, dvs NEK 400-5-52. NEK 439-1:2010, tillegg H viser hvordan strømføringstabeller i NEK 400-5-52 kan tilpasses for anvendelse i en tavle.

  • 823.132.3.03 ID: 2169
    Medisinsk uttak på soverom
    Dato
    Spørsmål

    Hvor i NEK 400:2010 kan jeg henvise til krav om medisinsk utstyr på soverom?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010 har to avsnitt som spesifikt omhandler krav knyttet til utstyr hvor utkobling kan føre til fare for liv og helse. NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.132.3.03 spesifiserer at utstyr hvor utkobling kan medføre fare for liv og helse skal være forsynt med en egen kurs fra fordelingstavlen. NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.410.3.4 spesifiserer at for kurser som forsyner utstyr hvor utkobling mkan medføre fare for liv og helse ikke skal benyttes beskyttelsestiltaket spesifisert i NEK 400-4-41,:2010, avsnitt 411 (automatisk utkobling av strømtilførselen) som beskyttelse mot elektrisk sjokk. Kravene i disse avsnittene innebærer ikke at det skal installeres kurser beregnet for utstyr hvor utkobling kan medføre fare for liv og helse. Kravene gjelder kun dersom det installeres utstyr hvor utkobling kan medføre fare for liv og helse.

  • 823.534.01 ID: 2167
    overspenningsvern for utstyr i overspenningskategori 1
    Dato
    Spørsmål

    jelder kravet om "finvern" for forbrukerutstyr i overspenningskategori I kun for fastmontert utstyr i installasjonen, eller gjelder det også for stikkontakter der vi vet at slikt utstyr kan/vil bli tilkoblet. F.eks. TV, stasjonære PC-er osv.

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.537.01 spesifiserer at det skal være et overspenningsvern kl. II i hovedfordelingstavlen for boligen elektriske installasjon. Avsnittet krever også at dersom det installeres et forbrukerutstyr med støtspenningsholdfast tilsvarende til overspenningskategori I så skal det finnes et overspenningsvern som reduserer overspenning til et spesifisert nivå gitt av NEK 400-4-44, tabell 44C. Forbrukerutstyr med støtspenningsholdfasthet tilsvarende overspenningskategori 1 er bare anvendelig for bruk der det er overspenningsvern (finvern) foran. Dette gjelder uansett type tilkobling. Det er dog ingen automatikk i at TV, stasjonære PC'er etc er forbrukerutstyr i overspenningskategori I, det kan være produsert med interne vern slik at utstyret er i kategori II. Det er produsentens som kan svare på hvilken overspenningskategori utstyret har. Kravet gjelder bare fast installasjon og det er ikke krav om installasjon av denne typen ven for pluggbart utstyr. En elektroentreprenør har ikke ansvar for hva slags utstyr som blir brakt inn i installasjonen etter ferdigsstillelse, men kan ta spørsmål om det er ønskelig med slike vern opp med eier/bruker.

  • 522.8.1 ID: 2168
    Kabeltrekking
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav er det til bruk av glidemiddel når det gjelder kabletrekking. Er det forbudt å bruke silikonbaserte smøremiddler?

    Svar

    NEK 400-5-52:2010, avsnitt 522.8.1 spesifiserer at bruk av smøremiddel som inneholder silikonolje i forbindelse med trekking av kabler eller ledere ikke er tillatt. Problemet med silikon er at damp legger seg på koblingspunkter slik at det kan bli varmgang. Derfor skal silikon ikke brukes hverken som smøremiddel eller tettemiddel.

  • 823 ID: 2164
    Renovering av sikringstavler
    Dato
    Spørsmål

    Når en skal renovere en sikringstavle, det vil si skifte fra UZ elementer eller gamle 1 polet automater over til nye automater. Må en da legge NEK400:2010 823 til grunn og bruke jordfeilautomater, overspenningsvern og I2 minre eller lik Iz. Eller kan en bruke forankoblet jordfeilautomat, automatsikring og I2 minde eller lik 1,45*Iz? Føler ikke dette kommer helt klart frem i Elsikkerhet 78.

    Svar

    DSB har i Elsikkerhet 63 definert DSB utskifting fra UZ elementer til automatsikringer som vedlikehold, hvilket innebærer at det i slike situasjoner ikke vil krav til bruk av strømstyrt jordfeilvern, overspenningsvern osv, krav som er innført i nyeere uta´gaver av NEK 400. NEK 400-8-810,: 2010, avsnitt 810.512.03 krever at det skal gjennomføres en risikovurdering ved utvidelser/ombygging av fordelingstavler. Vurderingen skal dokumenteres og resultatet av ombyggingen/utvidelsen ikke skal redusere sikkerheten i den eksisterende fordelingstavlen. NK64 anbefaler at man ved rehabilitering av fordelingstavler oppgraderer til kravene i NEK 400:2010 da dette innebærer økt sikkerhet for brukerne av installasjonen.

  • NEK 400 ID: 2165
    Jordvarme
    Dato
    Spørsmål

    I et hus skal det installeres vannbåren varme som skal hente varme fra jorden. I sammenheng med dette vil det da monteres nye vannrør til de forskjellige komponentene. Mesteparten av huset er ujordet elinstallasjon, og installasjonen ble totalrehabilitert på 80-tallet. Hva sier normen om dette?

    Svar

    NEK 400:2010 har ingen spesifikke krav knyttet til innføring av varmesystemer basert på jordvarme. NEK 400-4-41, tillegg 41C.2 spesifiserer krav ene knyttet til bruk av beskytteklsestiltaket "ikke-ledende omgivelser" som beskyttelse mot elektrisk sjokk. Kravene innebærer at det ikke skal forekomme beskyttelsesledere i det aktuelle området, samt at det ikke skal være mulig å gjøre beskyttelsestiltaket uvirksomt.Innføring av vannrør i en installasjon basert på beskyttelsetiltaket "ikke ledende omgivelser" innebærer at det innføres andre ledende deler inn i området. Som en konsekvens av kravene i NEK 400-4-41:2010, tillegg 41C.2, vil det være nødvendig å bygge om installasjonene i det/de aktuelle området hvor beskyttelsestiltaket "ikke ledende omgivelse" er benyttet når det innføres andre ledende deler slik at installasjonen vil tilfredsstille kravene til beskyttelse git i NEK 400:2010.@ Forøvrig spesifiserer NEK 400-4-41:2010, avsnitt 410.3.6 at beskytteløsestiltaket "ikke ledende omgivelser" kun skal anvendes der hvor installasjonen drives eller er underlagt tilsyn av sakkyndige eller instruerte personer. Installasjoner i boliger vil ikke tilfredsstille dette kravet.

  • 534.2.9 ID: 2163
    Lengder på tilkoblingsledere(overspenningsvern)
    Dato
    Spørsmål

    følge NEK 400 del 5 avsnitt 534.2.9 skal tilkoblingsledere til overspenningsvernet være så kort som mulig, Hvorfor er dette så viktig i og med at det ikke er noen direkte lengdekrav på jordlederen som skal lede vekk strømmen? som f.eks kan variere fra 5-10m.(IT/TT nett) Man snakker også om at lederen fra overspenningsvernet skal ha minst mulig bøy, hva med termineringspungtet til jordskinnen der lederen termineres med 90 graders vinkel?

    Svar

    Overspenningsvernet skal fungere som en spenningsutjevning og redusere/minimalisere spenningen mellom mellom faseleder og beskyttelsesleder ved tilkoblingspunktene til utgående kurser. Det er derfor det er viktig at overspenningsvernet ikke tilkobles på et vilkårlig sted i jordingssystemet, men til jordskinne for utgående beskyttelsesledere. Når overspenningsvernet tenner og går i funksjon vil det løpe en 'overspenningsstrøm' gjennom vernet via tilledningene. Når denne strømmen som er av høyfrekvent natur løper, blir det et spenningsfall over denne 'overspenningsvernskretsen'. Dette spenningsfallet er den totale restspenningen som anlegget blir utsatt for i slike tilfelle og den skal altså være så lav som mulig. Siden vi snakker om strømmer med svært høy stigetid blir spenningsfallet over tilledningene betydelig selv ved korte lengder. Jordingslederen videre til jordelektroden vil føre energien til jord, men spenningsfall over denne vil ikke influere på det elektriske anlegget. 90 graders 'knekker' på tilledninger og/eller jordledninger skal ikke forekomme dersom de skal utlade overspenninger. En eventuell bøy må være presis og med tilstrekkelig radius.

  • 823.421.01 ID: 2162
    Utkobling av platetopp ved overoppheting
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til temperaturovervåkingsutstyr, eller er en timer (kobler ut tilførselen etter en gitt tid) tilfredsstillende?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.421.01 spesifiserer at det skal finnes et utstyr som sørger for utkobling av komfyr/platetopp ved fare for overoppheting. Veiledningen i samme avsnitt indikerer meget klart at et slikt utstyr bør innebære bruk av et overtemperaturovervåkningsutstyr. En timer vil kun reagere på tid og ikke på overtemperatur.

  • 823.559.6.1 ID: 2161
    fastmonterte lamper i tak og på vegg
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan er det med fastmonterte vegglamper der det i dag benyttes rørutstikk og sukkerbit i sokkel, baderomsarmaturen over vask er strengt tatt en fastmontert veggarmatur med prefabrikkerte innstikklemmer. Ser ikke at det er plass til DCL over boks og plugg. På en vegg blir det ikke pent med en kabel ut fra veggarmaturen og dcl på sidden/over. NEK400:2010 er helt klar på dette med tilkobling av belysningsutstyr. Risiko og sårbarhetsanalyse tilsier at vegglamper og taklamper vil byttes ut over tid av de som bor i boligen + ved salg. Må man da benytte installatør ved skifte av takarmatur i boliger?

    Svar

    NEk 400-8-823:2010, avsnitt 823.559.6.1, spesifiserer klart at belysningsutstyr som ikke er ELV-utstyr skal enten være fast tilkoblet, tilkobles via stikkontakt/plugg eller via en DCL. Hensikten med dette kravet er at personer ikke skal kunne bli utsatt for fare for elektrisk sjokk ved tilkobling/utskifting av et belysningsutstyr. Denne muligheten forelå når man tillot tilkobling/utskifting via sukkerbit. Det ligger også i vurderinen at det i boliginstallasjoner etter 1999 ikke lenger er tillatt med ikke-ledende-omgivelser som et beskyttelsestiltak for beskyttelse mot elektrisk sjokk, noe som innebærer at det i slike installasjoner vil være jord tilstede i alle omgivelser. Iht fke er det ikke tillatt for usakkyndige personer å skifte ut fastmontert belysningsutstyr. Dette er også angitt i brojyrer fra DSB.

  • tabell 52F-1 ID: 2158
    Spenningsfall
    Dato
    Spørsmål

    I tabell 52F-1 brukes ordet Lavvoltinstallasjoner. Dette ordet finnes ikke i NEK 200-Definisjoner. Er det det samme som lavspenningsanlegg? I stikkordfortegnelsen finnes ordet lavvolts belysningsanlegg men det er vel ikke det det refereres til i tabellen, eller?

    Svar

    I Tillegg 52F og tabell 52F-1 er det dessverre blitt benyttet feil bergrep. Det riktige begrepet skal være "lavspenningsinstallasjoner".

  • Tabell 52B ID: 2157
    Feil i tabellene?
    Dato
    Spørsmål

    I Tabell 52B-1 kolonne 8, er der for r.i.m. D1 og D2 henvist til tabell 52B-14. Det riktige skal vel være 52B-15? I Tabell 52B-1 kolonne 9, er der for r.i.m. D2 henvist til tabell 52B-19. Det riktige skal vel være 52B-18? I overskrift til Tabell 52B-15 er det beskrevet omgivelsestemperatur forskjellig fra 30 graderC. Det riktige skal vel være 20 graderC i hht. avsnitt 52B.2.1?

    Svar

    Det bekreftes at de anmerkningene som er påpekt er riktige. NK64 beklager de feilene som finnes i NEK 400:2010 og håper at dette ikke medfører ulemper for den enkelte.

  • 514.3 ID: 2156
    Merking av ledere i skjult anlegg utført 1950-, 1960- og 1970-tallet
    Dato
    Spørsmål

    Hva sier forskriften om bruk av gule enledere i skjult anlegg utført fra gammelt av? Kan det være lov til å merke disse ledere som sort, brun, hvit etc. i tilkoblingsendene for bruk som faseledere? (Bemerker senere forskrifter som beskriver at gul/grønne ledere kun kan benyttes som jordingsleder, men hva med gule ledere?)

    Svar

    NEK 400-5-51:2010, avsnitt 514.3.1 spesifiserer at med krav til merking skal være i samsvar med NEK EN 60446 med mindre kravene i avsnittene 514.3.1 til 514.3.3 tilsier noe annet. NEK EN 60445 (som erstatter NEK EN 60446) tillater kun å benytte ledere med fargen GUL eller GRØNN dersom det ikke er mulig å forveksle den med beskyttelsesledere medfargekombinasjonen GUL-og-GRØNN. NEK EN 60445 spesifiserer også at hverken fargen GUL eller GRØNN skal benyttes i kombinasjon med andre farger, bortsett fra i kombinasjonen GUL-og-GRØNN. Faseledere skal være fargemerked med fargene BRUN, GRÅ eller SORT. NK64 vil ikke anbefale å benytte en leder farget GUL som en faseleder

  • 411.6.1.01.01 ID: 2155
    Jordfeilbryter
    Dato
    Spørsmål

    Det er en dårlig løsning med 30mA jordfeilbryter forankoblet alle sikringene. Men er det ikke bedre enn å la sikringene stå uten jordfeilvern?? Tenker da på et gammelt skap med ca. 20 sikringer, flere varmekabler osv

    Svar

    NEK 400-4-41:2010, avsnitt 411.6.1.01.01, har i veledningen angitt at et felles strømstyrt jordfeilvern foran en hel installasjon kan skape utidige utkoblinger som medfører at anlegget ikke blir egnet for forutsatt bruk. Veiledningen angir også alternative metoder. DSB har også klart tilkjennegitt at bruk at ett strømstyrt jordfeilvern foran en hel installasjon ikke er i samsvar med fel §16 om egnethet for den planlagte bruk. Forøvrig har DSB i Elsikkehet 62gitt føringer for hvordan ombygging/rehabilitering/vedlikehold av fordelingstavler skal håndteres i forbindelse med nye normer.

  • 823 ID: 2154
    Finvern
    Dato
    Spørsmål

    Hva trenger finvern i boliginstallasjon?

    Svar

    NEk 400-4-44, avsnitt 443.2.2 spesifiserer at utstyr med støtspenningsholdfasthet tilsvarende overspenningskategori I. Iht NEK 400-4-44, tabell 44C, skal slikt utstyr ha en støtspenningsholdfasthet på 1,5 kV.

  • 823.421.01 ID: 2153
    Komfyrvakt
    Dato
    Spørsmål

    I avsnittet står det at det skal anordnes utstyr som skal sørge for utkopling av strømtilførselen for komfyrtopp. Enkelte mener at dette skal tolkes til å kople ut kursen i sikringsskapet, andre at det holder å montere den komfyrvakten som er velkjent fra før, som tilkoples mellom stikkontakten og komfyrtoppen. Hva er korrekt?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.421.01 krever et beskyttelsestiltak som kobler ut strømtilførselen til komfyr/platetopp ved fare for overoppheting. Dette kravet er ment som et tiltak for å redusere branner med årsak i tørrkoking mm ved bruk av komfyrer/platetopper. Kravet, slik det er formulert, innebærer at beskyttelsestiltaket skal være en del av den faste installasjonen. Det er ikke godt nok om utstyret har slik beskyttelse innebygget da utstyret kan erstattes med et utstyr som ikke innehar samme beskyttelse. NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.421.01 spesifiserer ikke hvilket beskyttelsesutstyr som skal benyttes, eller hvilke metoder som skal benyttes for å utforme den påkrevde beskyttelsen. Dette ansvaret ligger hos den prosjekterende/utførende

  • 559 ID: 2151
    Jordfeilvern i Lysanlegg
    Dato
    Spørsmål

    Ved store lysanlegg med mange armaturer har vi sett at det genereres en "jordfeil" i startøyeblikket som er nok til å slå ut jordfeilvern. Kan jordfeilvern utelukkes i "rene" lyskurser.

    Svar

    NEK 400-1, avsnitt 134.1.8 spesifiserer at dersom det benyttes materialer, oppfinnelser eller metoder som medfører avvik i forhold til kravene i NEK 400, så skal det samlete sikkerhetsnivået ikke være dårligere enn om kravene i NEK 400 ble fulgt. NK64 kan ikke se at det å utelate en sikkerhetsbarriere er i samsvar med dette avsnittet. NK64 påpeker at det er den prosjekterende/utførende som skal planlegge installasjonen slik at den er hensiktsmessig for den forutsatte bruk , samtidig som sikkerhetskravene er ivaretatt, Se forøvrig NEK 400-1, avsnitt 132.1.

  • 526 ID: 2150
    Koblinger i kanal
    Dato
    Spørsmål

    Hva sier normen angående koblinger i installasjonskanaler, uten bruk av boks ol.?

    Svar

    Krav til elektriske sammenkoblinger er gitt i NEK 400-5-52:2010, avsnitt 526. Avsnitt 526.3 stiller krav om tilgjengelighet til elektriske sammenkoblinger. Avsnitt 526.6 stiller krav om mekanisk avlastning for elektriske sammenkoblinger. Avsnitt 526.5 stiller krav om at elektriske sammenkoblinger skal kun foretas i kapslinger eller i utstyr dersom produsenten har beregnet plass til det. Det vil således være produsenten av ledningskanaler etc som må beskrive om elektriske sammenkoblinger kan foretas i ledningskanalen. Uansett så må kravene avsnittenen 526.3 og 526.6 ivaretas

  • 560.9.2 ID: 2149
    Nødbelysning
    Dato
    Spørsmål

    Generellt i avsnitt 560 når dere omhandler sentralisert nødlys så henviser dere til kravene i EN 50171, men i avsnitt 560.9.2 så avviker dere fra denne ved å begrense antall armaturer pr. kurs til 20 stk. Denne begrensningen finnes ikke i Europastandarden NEK EN 50171. Er det slik å forstå at NEK 400:2010 er overornet NEK EN 50171 når det gjelder dette punktet for sentraliserte nødlysanlegg.

    Svar

    NEK 400-5-56:2010, avsnitt 560.9 omhandler krav til nødbelysning for rømningsveier. Avsnitt 560.9.2 spesifiserer begrensninger i utforming av kurser for nødbelysning i rømningsveier, og tillater maks 20 armaturer med en samlet belastning som ikke overstiger 60 % av merkestrøm for forankoblet overstrømsvern. Hensikten med kravet i avsnitt 560.9.2 er selvfølgelig at en eventuell liten overbelastning ikke skal medføre at hele nødbelysningen faller ut. Dette er således et krav som er klart knyttet til utforming av og sikkerhet i installasjonen. NEK 400-5-56:2010, avsnitt 560.6.10 og 560.6.11 spesifiserer at sentrale nødstrømforsyningssystemer for nødbelysning skal være utformet i samsvar med NEK EN 50171. NEK EN 50171 er en produktstandard for utforming av nødlyssentraler med nødstrømkilde som kan drives i parallell med vanlige strømforsyningen, f.eks. UPS. Så vidt vi erfarer, legger ikke NEK EN 50171 føringer for utforming av belastningen, det være seg antall armaturer etc. NEK EN 50171, avsnitt 5.2 krever imidlertid at belastningsdata skal gjøres tilgjengelig for produsenten for å sikre riktig valg av utstyr mm. På mange måter er det det NEK 400-5-56:2010, avsnitt 560.9.2 faktisk gjør. NEK 400-5-56:2010 er norsk implementasjon av CLC HD 60364-5-56, og hvor NK64 har forsøkt å samkjøre delnormen mot Plan- og bygningsloven og Teknisk forskrift til denne. NEK 400-5-56:2010, avsnitt 560.9.2 er identisk med tilsvarende acvsnitt i CLC HD 60364-5-56. For nødbelysning for rømningsveier er det kravene i NEK 400-5-56:2010, avsnitt 560.9 som gjelder. Sentraliserte nødstrømforsyningssystemer skal være utformet i samsvar med NEK EN 50171.

  • 560 ID: 2148
    Krav til nødlyssentral
    Dato
    Spørsmål

    Kan noen av kravene i avsnitt 560 tolkes dit hen at sentralen i et sentralisert nødstrømforsyningssystem for nødlys skal monteres i egen branncelle, eller utformes tilsvarende

    Svar

    NEK 400-5-56:2010 stiller ikke eksplisitte krav om at sentraliserte nødstrømforsyningssystemer for nødlys skal befinne seg i egen branncelle. Slike krav må eventuelt være hjemlet i Plan- og bygningsloven eller i teknisk forskrift til denne. NEK 400-5-56:2010 stiller en del funksjonelle krav til nødstrømforsyningssystemer og til nødstrømkilder. Det synes klart at en del av disse kravene vil tilfredsstilles ved å sette diverse utstyr i egen branncelle; men det finnes også andre muligheter. Det er den prosjekterende/utførende som ved sin risikovurdering, også med tanke på Plan- og bygningslloven og teknisk forskrift til denne, skal komme frem til hva som i den enkelte situasjon er den beste løsningen.

  • NEK 400-8-823 ID: 2147
    Beskyttelse mot brann forårsaket av elektrisk utstyr
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan skal vi forholde oss til kravet om redusert risiko for brann ved bruk av komfyr/platetopp når kunden informerer om at det er planlagt komfyrtopp med denne funksjonen innebygd? Vi har en del nye boliger hvor kunden kjøper induksjonstopp med denne funksjonen innbygd. I og med at dette er pluggbart utstyr følger jo dette vernet med når utstyr skiftes.

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.421.01 krever et beskyttelsestiltak som kobler ut strømtilførselen til komfyr/platetopp ved fare for overoppheting. Dette kravet er ment som et tiltak for å redusere branner med årsak i tørrkoking mm ved bruk av komfyrer/platetopper. Kravet, slik det er formulert, innebærer at beskyttelsestiltaket skal være en del av den faste installasjonen. Det er ikke godt nok om utstyret har slik beskyttelse innebygget da utstyret kan erstattes med et utstyr som ikke innehar samme beskyttelse. NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.421.01 spesifiserer ikke hvilket beskyttelsesutstyr som skal benyttes, eller hvilke metoder som skal benyttes for å utforme den påkrevde beskyttelsen. Dette ansvaret ligger hos den prosjekterende/utførende

  • 823.433.1 ID: 2146
    Strømføringsevne og ledertversnitt
    Dato
    Spørsmål

    Krev NEK 400:2010 no gjennom 823.433.1 at 2,5 mm2 forlagt som skjult anlegg (A1) ikkje lenger kan sikrast med 16A. Gjeld dette kun for installasjon i boliger? Korleis vurderer ein dette mot eldre anlegg/rehabilitering?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.433.1 krever at for ledninger med 1,5, 2,5 og 4 mm2 ledertverrsnitt, så skal overstrømsvernet som skal beskytte mot overbelastning tilfredsstille kravet om I2 <= Iz. Det vil således være vernets karakteristiske data som avgjør om vernet kan benyttes eller ikke. Strømføringsevnen for ledninger 2,5 mm2 i referanseinstallasjonsmetode A1, enfase og PVC isolert, er 19,5 A. For vanlige automatsikringer er vernets I2 = 1,45 In. Kravet i avsnitt 823.433.1 innebærer da at vanlige automatsikringer må ha en merkestrøm < 13,5 A. NK64 er klar over at det i markedet finnes automatsikringer med I2 < 1,45 In, noe som innebærer at vernets merkestrøm da kan være større enn angitt ovenfor. Kravene i NEK 400-8-823:2010 gjeløder for boliger. For andre typer installasjoner gjelder kravene til overbelastningsbeskyttelse i NEK 400-4-43, avsnitt 433.1 eventuelt justert med andre krav i NEK 400-7 og NEK 400-8. Kravene i NEK 400-8-823:2010 vil ikke automatisk gjelde ved eldre anlegg/rehabilitering. DSB har gitt omfattende beskrivelse av hvordan regelverket skal forstås ved rehabilitering, se Elsikkerhet nr. 62

  • 701 ID: 2142
    Krav til lys på bad
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til IP-grad, høydeplassering etc for lys (LED) på bad?

    Svar

    Krav til kapslingsgrad til lys (inkl. LED) er gitt i NEK 400-7-701:2010, avsnitt 701.512.2.01. Utenfor sonene 0, 1, og 2 gjelder de generelle kravene i NEK 400-1 - NEK 400-6 basert på en vurdering av de ytre påkjenningene i disse områdene, spesielt mht vannsprut, damp etc,.

  • 52A18, 52A19 ID: 2134
    STRØMFØRINGSEVNE I KABLER I PARALLELL
    Dato
    Spørsmål

    Hvorfor vil reduksjonsfaktorene etter tabell 52A18 (kabler forlagt direkte i jord (D2)) være lavere enn de i 52A19 (kabler forlagt i rør i jord (D1)) ? Luften i rørene blir jo oppvarmet mer enn jordsmonnet rundt kablene.

    Svar

    NEK 400-5-52:2010, tabell 52A18 og Tabell 52A19, angir reduksjonsfaktorer for strømføringsevner for referanseinstallasjonsmetode D1 og D2 når det finnes flere kaler/ledninger som føres parallelt. Når kablene/ledningene liger i rør vil luften i røret og selve røret redusere påvirkningene varmeutviklingen i det ene røret vil gi på på varmeutviklingen i det andre røret. Røret har en varmeavledningkoeffisient som vil redusere varmetransporten ut i jorden.

  • 411.3.2.01 ID: 2131
    Utkoblingstid forbrukerkurser over 32A
    Dato
    Spørsmål

    For hovedkurser og forbrukerkurser over 32A beskriver NEK400-411.3.2.01 5 sek som maksimal utkoblingstid for 2. jordfeil. Vil samme tid være krav til utkobling av 1. jordfeil i IT-nett for slike kurser?

    Svar

    NEK 400-4-41:2010, avsnitt 411.6.1.01.01, 1. strekpunkt viser til at for forbrukerkurser skal 1. jordfeil kobles ut innen de tider som er spesifisert i NEK 400-4-41, avsnitt 411.3.2. NEK 400-4-41, avsnitt 411.3.2 består av flere underavsnitt som således alle er omfattet av referansen i avsnitt 411.6.1.01.01. Herav følger at avsnitt 411.3.2.1 også gjelder utkobling av 1. jordfeil i samsvar med 411.6.1.01.1 for forbrukerkurser med merkestrøm > 32 A

  • 823.423.1 ID: 2128
    Lavtempererte ovner
    Dato
    Spørsmål

    Er det slik å forstå at vanlige gjennomstrømningsovner(med maks 90grader overflatetemp) nå ikke lenger er tillatt brukt i boliger? I hvilke områdeklassifiseringer gjelder i såfall dette kravet ?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.423.01 er trukket tilbake. See www.nek400.no/NEK400_RET/823-423-01_Overflatetemperatur.aspx

  • 4-43 ID: 2127
    Beskyttelse av nøytralleder
    Dato
    Spørsmål

    Hva er begrunnelsen for den sterke anbefalingen av to-polig vern i enfase TN-kurser når "hovedregelen" sier at det ikke er nødvendig med vern i nøytralleder såfremt den har samme (ekvivalente) tverrsnitt som faseleder og vil være beskyttet av vernet i denne?

    Svar

    Det er tre grunner til den sterke anbefalingen:- Topolt vern innebærer en dobbel detektering av overstrøm, altså en form for ekstra sikkerhet - I Norge er N-leder ikke ansett å ligge på jordpotensial, noe som medfører at vi betrakjter at N-leder kan ha en spenning i forhol til jor. Ved topolig utkobling, vil også faremomenter knyttet til spenning på N-leder være eliminert - NEK 400-5-53:2010, avsnitt 537.1.2 krever allpolig frakobling av N-leder

  • 810.512.02 ID: 2122
    Beskyttelsesgrad tavler
    Dato
    Spørsmål

    Krav om min. IP2XC eller IP3X for usakkyndige personer er fjernet fra 810.512.02. Er det tenkt at dette kravet er dekket av annet avsnit i NEK-400? I så fall hvilket

    Svar

    NEK 400-8-810:2010 viser til at alle tavler skal være utformet i samsvar med NEK EN 60439/NEK EN 61439 (se avsnitt 810.512.01). NEK EN 60439 og NEK EN 61439 spesifiserer at tavler for ussakyndig betjening skal tilfredsstille kravene til beskyttelsesgrad IP2XC eller IP3X.

  • 705.411.1 ID: 2123
    Maks berøringsspenning i landbruksinstallasjoner
    Dato
    Spørsmål

    Bestemmelse om maks berøringsspenning 25V AC / 60V DC (705.411.1) er fjernet fra NEK400:2010. Er det tenkt at dette kravet er dekket av annet avsnitt i NEK-400? I så fall hvilket?

    Svar

    I NEK 400:2010 er delnormen NEK 400-7-705:2010 revidert asert på nyere normer fra IEC/CENELEC. Denne nye utgaven bygger på siste utgave av NEK 400-4-41 (dvs 2006. og 2010 utgavene) og ikke de tidligere utgavene av NEK 400-4-41. I NEK 400-4-41:1998 og :2002 var kriteriene for utkobling av jordfeil knyttet til forventet berøringsspenning. Dette er i 2006 og 2010 utgavene endret slikt at utkoblingskravene er knyttet til fordleingssystem og spenningsnivå. Det er derfor i mindre grad behov for å legge særskilte krav til berøringsspenning i NEK 400-7-705. I tillegg legger NEK 400-7-705:2010 strengere krav til bruk av utjevningsforbindelser som enb del av beskyttelsestiltakene.

  • 537.4.2.2 ID: 2124
    Nødutkobling med plugg og stikkontakt
    Dato
    Spørsmål

    Kravet om at plugger og stikkontakter ikke skal benyttes for nødutkobling er fjernet fra 537.4.2.2. Er det dermed tenkt at dette i visse tilfeller kan være tilfredsstillende nødutkobling?

    Svar

    I NEK 400-5-53:2006, avsnitt 536.4.2.2 er det i en parentes angitt at pluugger og stikkontakt ikke skal benyttes for nødutkobling. I NEK 400-5-53:2010, avsnitt 537..4.2.2 er denne parentesen ikke tatt med. NEK 400-5-53:2010, avsnitt 537.4.2 spesifiserer krav til utstyr for kobling i nødstilfelle. Alle kravene i avsnittet skal tilfredsstilles. Spesielt vil kravene i avsnittene 537.4.2.4 og 537.4.2.6 gjøre stikkontakt og plugg lite egnet som utstyr for nødutkobling. Stikkontakter og plugger skal derfor ikke benyttes som utstyr for nødutkobling.

  • 823.1 ID: 2116
    Når gjelder 8-823
    Dato
    Spørsmål

    Dersom man skal legge opp en forbrukskurs fra en boligtavle til en garage i en termisk isolert vegg inne i huset og ut i bakken til garagen gjelder da 8-823 eller 533.2.1 for beregning av srømføringsevnen til ledningsystemet?

    Svar

    NK64 har vedtatt en tolkning til omfanget av NEK 400-8-823:2010, knyttet til avsnitt 823.1. Se www.nek400.no/NEK400_RET/823-1_Boenhet.aspx Av den fremgår det at alle kurser som på en eller annen måte befinner seg innenfor boligens bruttoareal er omfattet av kravene i NEK 400-8-823:2010

  • 823.411.3.3 ID: 2117
    Strømstyrt jordfeilvern / spenningstyrt / elektroniske jordfeilvern
    Dato
    Spørsmål

    I normen er det spesifisert i 823 at hver forbrukskurs skal ha strømstyrt jordfeilvern, betyr dette at spenningsstyrte eller elektronsiske jordfeilvern ikke er tillatt i boliger?

    Svar

    NEK 400-8-823 spesifiserer krav om bruk av strømstyrt jordfeilvern. Et strømstyrt jordfeil er et vern som pga at den vektrorielle summen av strømmene i de spenningsførende ledere overstiger en gitt verdi, kobler ut kursen den beskytter. Strømstyrte jordfeilvern kan være utformet for å fungere uavhengig av spenning (spenningsuavhengig) eller avhengig av en tilført spenning (spenningsavhengig). De vanligste jordfeilvern (jordfeilbryterer/jordfeilautomater) som benyttes i installasjoner i dag er spenningsuavhengige. Elektroniske jordfeilbrytere er ofte spenningsavhengige strømstyrte jordfeilvern, og kan således benyttes dersom de forøvrig tilfredsstiller kravene til å kunne anvendes i en bolig. Spenningsstyrte jordfeilvern er vern det er spenningen mellom spenningsførende ledere og jord og en ubalanse i disse som medfører utkobling. Spenningsstyrt jordfeil er ikke et strømstyyrt jordfeilvern og kan således ikke benyttes i boliger der det kreves strømstyrt jordfeilvern

  • 823.411.3.3 ID: 2118
    Medisinsk utstyr fare for liv og helse
    Dato
    Spørsmål

    I NEK 400:2010-823.411.3.3 står det: "Erstatt kravende med følgende:Boliger skal ha jordfeilvern hver forbruker kurs med maks 30 mA" Spørsmålet blir: Er det ikke lengre er tillat å benytte 411.6.1.01.04 i boliginstallasjoner,må man følge 412, 413 eller 414 dersom man ikke skal ha jordfeilvern maks 30 mA også ved fare for liv og helse?

    Svar

    NEK 400-8-823:2010, avsnitt 823.410.3.4 spesifiserer klart at beskyttelsestiltaket "automatisk utkobling av strømtilførselen" ikke skal anvendes for kurser hvor utkobling kan medføre fare for liv og helse. I slike tilfeller må da andre beskyttelsestiltak benyttes.

  • 523.7 ID: 2107
    Ledere i parallell innen samme fase eller pol.
    Dato
    Spørsmål

    Er det noe i FEL eller NEK 400-2006 som direkte sier noe om minste tverrsnitt på ledere i parallell innen samme fase eller pol.

    Svar

    NEK 400:2006 har ingen spesifikke krav til minimums ledertverrsnitt for å kunne benytte parallellkoble ledere i en kurs så lengde det benyttes flerlederkabler mm.. Kravene til parallellkoblede ledere er gitt i NEK 400-5-52, avsnitt 523.7. Det er generelt ikke anbefalt å parallellkoble ledere mindre enn 10 mm2.

  • 4-41 ID: 2105
    Jordfeilbryter
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til å ha jordfeilbryter forran en kurs på 32A som går til en fast koblet innedel som tilhører varmepumpesystem (vannbåren varme). Og hva er egentlig kravene til jordfeilbrytere, med tanke på sikrings størrelse og hva de brukes til?

    Svar

    NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1 stiller krav om utkobling av 1. jordfeil i en installasjon galvanisk tilknyttet et IT fordelingsnett. Kravet gjelder for alle forbrukerkurser, uavhengig av merkestrøm, og så lenge beskyttelsestiltaket "automatisk utkobling av strømtilførselen" benyttes for beskyttelse mot elektrisk sjokk.

  • 4-41 ID: 2100
    Jordfeilstrømmer under 30 mA
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan beskytte installasjonen mot første jordfeil hvis kapasitansene i nettet/anlegget er så små at forventet jordfeilstrøm blir under 30mA?

    Svar

    Se NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01.01, punkt 2). Installer et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm 30 mA.

  • 536.3 ID: 2098
    Varmepumper
    Dato
    Spørsmål

    DSB har i Elsikkerhet nr. 65 beskrevet at varmepumper skal være forsynt med sikkerhetsbryter dersom de er fast tilkoblet. Kan en jordfeilautomat benyttes som slik sikkerhetsbryter, slik at man kan opp til 1-polt brudd på bad, og benytte jrdfeilautomaten når en skal bytte pære/lysrør?

    Svar

    DSB beskriver i Elsikkerhet 65 at varmepumper er enmaskin, og skal derfor være mulig å frakoble for mekanisk verdlikehold i samsvar med NEK 400-5-53, avsnitt 536.3. Et av hovedkravene til utstyr for meutkobling for mekanisk vedlikehold er at det skal ikke være mulig med utilsiktet innkobling. En vanlig jordfeilautomat vil ikke tilfredsstille et slikt krav. Med hensyn til kravet om allpolig frakobloing av lyskilder på bad, beskriver NEK 400-7-701, avsnitt 701.536.1.01 at det skal benyttes en betjeningsbryter. En automatsikring eller en jordfeilautomat er ikke å betrakte som en betjeningsbryter.

  • 209.2 ID: 2096
    Instruert personell
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke sikringsstørrelser har en Instruert person lov å betjene dersom instruks foreligger?

    Svar

    NEK 400:2006 spesifiserer ingen krav til maksimal sikringsstørrelse for betjening av instruert person. Det er den sakkyndige person som gir instruksjon som på faglig grunnlag må belutte om den instruerte personen er i stand til å oppfatte risiko og unngå farer ved elektrisitet, og derav fastsette i den enkelte tilfelle hva den instruerte kan utføre. Se forøvrig Elsikkerhet nr. 73

  • 4-41 ID: 2097
    Krav til utløsertid for jordfeilbrytere
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til maks. utløsertid for jordfeilbrytere som benyttes for å beskytte forbrukerkurser i et IT-nett?

    Svar

    NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01.01, punkt 1) angir at første jordfeil på forbrukerkurser skal kobles ut innen de tider som gjelder for TN-systemer i henhold til tabell 41A. Dette tilsvarer at første jordfeil skal kobles ut innen 0,4 s.

  • 7-705 ID: 2092
    Utjevningsforbindelser mellom innredning i eldre fjøs
    Dato
    Spørsmål

    Ved utførelse av El-sjekk i eldre fjøs som er bygget etter "gamle" forskrifter med plastrør frem til drikkekar skal man da pålegge eier å etablere utjevningsforbindelser mellom alle ståldeler i fjøset? Alle ståldeler er enten pulverlakkert eller galvanisert, hvordan skal man evt. løse dette uten å ødelegge korrosjonsbeskyttelsen og likevel ha god kontakt

    Svar

    NEK 400-7-705, avsnitt 705.411.3.2.6 krever en tilleggsutjevningsforbindelse mellom andre ledende deler som kan bli berørt av husdyr og utsatte ledende deler i området. Tiltaket kreves kun dersom beskyttelsestiltaket automatisk utkobling av strømtilførselen benyttes for beskyttelse mot elektrisk sjokk. Det er ikke alle ledende deler som er andre ledende deler. Definisjonen av "andre ledende deler" krever at den ledende delen da skal representere et potensial, fortrinnsvis jordpotensial. Før utjevningsforbindelse etableres, bør en forvisse seg om at de deler man legger utjveningsforbindelse til virkelig er an "annen ledende del". NEK 400 har ikke tilbakevirkende kraft, ei heller fel.

  • 701 ID: 2093
    Lysarmatur i sone 2
    Dato
    Spørsmål

    Er det tillatt å plassere en lysarmatur med stikkontakt i some 2, der rommet er slik konstruert at annen plassering er særdeles upraktisk. I følge NEK 400-7-701:2008, avsitt 701.55 er det jo lov å plassere lysarmaturer i sone 1.

    Svar

    NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.2.03 spesifiserer at det kun er tillatt med stikkontaker montert i sone 2 dersom disse er forsynt med SELV eller PELV.

  • 5-52 ID: 2085
    Niter på TP90-kabel
    Dato
    Spørsmål

    Er det påkrevet med niter på tilkoblingsendene på en TP90-kabel ?

    Svar

    NEK 400:2006 har ingen spesifikke krav om bruk av niter på kabler. Kravene til elektrisk sammenkoblinger er gitt i NEK 400-5-52:2006, avsnitt 526. Hovedkravet er at enhver sammenkobling skal gi god og varig kontakt og ha tilstrekkelig mekanisk styrke. Generelt anbefales bruk av niter på mangetrådet kabel da kordellene ellers har lett for å bli ødelagt ved tilstramming av forbindelsene.

  • 533.2 ID: 2084
    bytte skrusikringer 10A til 13A jf automat
    Dato
    Spørsmål

    Er lov til å bytte skrusikringer 10A til 13A jf automat ved rehadilitering av ett gammel sikringskap. På kursen er det 1,5mm2 pn forlagt i rør i vegg.

    Svar

    NEK 400-5-53, avsnitt 533.2 legger føringer for hvilken merkestrøm et overbelastningsvern skal hå for PVC-isolerte kabler/ledninger med små ledertverrsnitt. Ifølge dette avsnittet kan man ikke benytte mer en 10A for et vern som beskytter et ledningssystem forlagt skjult (referanseinstallasjonsmetode A1, A2) med ledertverrsnitt 1,5 mm2. Forøvrig har DSB i bladet Elsikkerhet gitt føringer for hvordan kravene i NEK 400 skal anvendes i forbindelse med rehabilitering. Se bl.a. Elsikkerhet 62.

  • Inntak ID: 2082
    Rør på inntakskabel i skjultforlegging
    Dato
    Spørsmål

    Er det noe generelt krav til å legge inntakskabel i rør?

    Svar

    NEK 400 har ingen direkte krav som tilsier at inntakskabel/ledning skal legges i rør. NEK 400 stiller elsikkerhetsmessige krav til nye installasjoner og legger generelt lite føringer for behovet for muligheter for utskifting av utstyr/kabel. NEK 400-5-51, avsnitt 513 gir imidlertid generelle føringer for anordning av utstyr med tanke på betjening, tilsyn og vedlikehold.

  • NEK 400-8-810 ID: 2079
    Krav til belysning ved sikringsskap
    Dato
    Spørsmål

    Hva slags krav stilles til belysning i rom med sikringsskap(med målerplassering)? Kreves belysning i rom med sikringsskap?

    Svar

    NEK 400:2006 har ingen spesielle krav om belysning i rom med sikringsskap. Generelt omhandler ikke normen krav til belysning. Krav om belysning er fra NEK 400 sitt ståsted å anse som et brukerkrav, og ikke som en del av sikkerhetskravenen i normen, unntatt i de tilfeller hvor slikt lys er nødvendig av sikkerhetshensyn (rømningsveier, sykehus etc.). Forøvrig vises til NEK 400-5-51:2006, avsnitt 513.1 som gir generelle krav om tilgjengelighet for utstr etc.

  • 705 ID: 2071
    Jording i fjøs(husdyrrom)
    Dato
    Spørsmål

    Stilles det et generellt krav om at alle ledende deler skal forbindes mot jord? Et fjøs kan bestå av 100 frittstående stålrør, bøyler, etc. kreves det at armering i dekket må jordes? hva med betong spalter. skal disse jordes?

    Svar

    Krav til bruk av tilleggsutjveningsforbindelser er gitt i NEK 400-7-705, avsnitt 705.411.3.2.6. Dette avsnittet spesifiserer at alle andre ledende deler som kan bli berørt av husdyr skal forbindes med en tilleggsutjevningsforbindelse. Dette gjelder også armering i betongdekke mm.

  • 701.536.1.01 ID: 2064
    selv på bad
    Dato
    Spørsmål

    Ser at allpolig frakobling på bad ikke er nødvendig dersom lyskilden er forsynt med SELV. Men hvordan er det med trafoen hvis denne er plassert over himling på bad? Må denne ha forankoblet allpolig brudd?

    Svar

    I NEK 400-7-701:2008 er det klart spesifisert at det er selve lyskilden som skal kunne allpolig utkobles (NEk 400-7-701, avsnitt 701.536.1.01). Slik utkobling er dog ikke nødvendig dersom lyskilden er forsynt med SELV. Hvor SELV strømkilden er plassert er således irrelevant i forhold til kravet om allpolig utkobling av lyskilden.

  • 753 ID: 2062
    Varmefolie
    Dato
    Spørsmål

    I en kjeller med støpt gulv skal det legges depronplater og varmefolie for å varme et laminatgulv, men i dette rommet er det montert ujordete stikkontakter fra før av. Det er imidlertid krav om jordfeilbryter forann varmegulvet (blir montert med egen/ny kurs), men hva må evt. gjøres med de ujordete stikkontaktene, skal disse byttes til jordete stikkontakter pga. krav om blanding av jordet/ujordet utstyr i samme rom?

    Svar

    I områder hvor det benyttes ujordete stikkontakter og ujordete kurser, har man benyttet seg av beskyttelsestiltaket "Ikke-ledende-omgivelser". Dette beskyttelsestiltaket er nå ikke lenger tillatt for bruk i områder tilgjenglig for usakkyndige personer (se NEK 400-4-41, avsnitt 410.3.6). Et av hovedkravene i forbindelse med bruk av beskyttelsestiltaket "Ikke-ledende-omgivelser" er at det skal ikke være mulig å gjøre tiltaket uvirksomt. Ved å innføre jord (terminert beskyttelsesleder) inn i området har man brutt kravene for opprettholdelse av beskyttelsestiltaket og gjørt installasjonen farlig for omgivelsene mht elektrisk sjokk. Kravene i NEK 400 gjelder for nye installasjoner og eventuelt ved utvidelser/rehabilitering. DSB har i bladet Elsikkerhet nr. 62 gitt føringer for når NEK 400 kommer til anvendelse i forbindelse med utvidelser/endringer/rahabiliteringer

  • 701 ID: 2051
    Allpolig brudd på SELV
    Dato
    Spørsmål

    Er det slik at man kan bruke 1 polig brudd på 12V downlights på et bad der takhøyde er over 225cm og SELV kilden ligger over tak, men inne på badet. Eller vil det ha noe å si om SELV kilden er plassert utenfor bad.

    Svar

    NEK og NK64 har gitt ut en revidert utgave av NEK 400-7-701:2008. Denne er tilgjengelig for nedlasting fra NEKs hjemmesider (www.nek.no). I NEK 400-7-701:2008, avsnitt 701.536.1.01 at det er kun lyskilder som ikke er forsynt med SELV hvor det kreves allpolig frakobling.

  • 810 ID: 2048
    Plassering av underfordelinger i forhold til vannrør.
    Dato
    Spørsmål

    Ved en av våre prosjekt har vi støtt på en intresant problemstilling. Underfordelinger er beregnet montert i kott som ikke har skillevegg/bakvegg mot element-baderom (egen brann-celle) med åpen forlegning av vannrør (rør i rør). Det er ca 20-30cm fra der underfordelingen blir stående og inn til vannrør og baderomsvegg. På gulvet under underfordelingen er det avløpsrør i plast og metall. Vårt ønske var å få vannrør/avløp helt adskilt fra underfordelingen, men dette kan være vanskelig å oppfylle så seint i byggeprosessen. Hva slags ip-krav må vi stille til underfordelingen, og kan vi kreve at vannrør skal bygges inn

    Svar

    NEK 400 har ingen spesifikke krav som forhindrer plassering av fordelingstavler i rom med vannrør og/eller sluk i gulv. NEK 400-5-51, avsnitt 515 har generelle krav for å unngå skadelig påvirkning mellom elektriske og ikke-elektriske installasjoner. NK64 legger til grunn at slike forhold blir tatt med i risikovurderingen for installasjonen og at fordelingstavler blir spesifisert/valgt med basis i de rette ytre påvirkningene som slike omgivelser

  • 5-52 ID: 2047
    Funksjonsikker kabel/forleggning av kabel til heis
    Dato
    Spørsmål

    Hvor står det eksplisitt at kabel til heis skal gå fra HOVEDfordelingen i bygget?

    Svar

    Det står ikke Hovedfordeling, men intensjonen med en funksjonssikker forlegning er jo at forlegningen skal fungere ved brann i andre brannceller. Følgelig er det ingen hensikt å legge en funksjonsikker kabel bare i siste branncelle. Det er ikke krav til funksjonssikker kabel, men en funksjonssikker forlegning. Det er 3 alternativer til løsning: funksjonssikker kabel, sprinklet føringsvei eller 30 mm betongoverdekning. Du kan legge 'vanlig' kabel med 30 mm betongoverdekning frem til heissjakta (siste branncelle).

  • 542 ID: 2046
    Jordelektroder
    Dato
    Spørsmål

    I mange bygg benyttes nå spunt som blir stående. Spunten er noen ganger sveiset sammen andre ganger ikke. En enkeltstående spunt anslås å være 5mm tykk og 500mm bred(2500qmm)materiale er ubehandlet stål. Dersom en benytter spunten til jordelektrode antas det å få en lav overgangsmotstand til jord ofte vesentlig bedre en andre mulige alternativer(det er observert jordelektroder på stenfyllinger ol) I tabell 54.1 er eneste alternativet for stål i div korrosjonsbeskyttet utgave (galv, rustfritt stål) Skal dette tolkes slik at spunt ikke kan benyttes som jordelektrode? Dersom den ikke kan benyttes som jordelktrode i første spørsmål, kan vi isåfall tilkoble spunten til f.eks ringjord med avstikker til spunt? under 542.2.3 angis at prefabrikert betong som går ned i jord ikke kan benyttes(f.eks armerte betongpeler) hva er årsken til dette

    Svar

    Ifølge NEK 400-5-54, avsnitt 542.2.3 kan ”andre anvendelige metallkonstruksjoner” i jord benyttes, men det overordnede kravet er at man skal ha en sikker og varig korrosjonssikker jordelektrode med tilstrekkelig mekanisk styrke. Spunt av ubehandlet stål over tid ikke sikkert tilfredsstille kravene til eneste jordelektrode. Det er dog riktig og viktig å utøre en utjevningsforbindelse til spuntene, særlig i forhold til overspenningsbeskyttelse. Årsaken til at prefabrikert betong ikke skal benyttes som jordelektrode er at de ikke har en sikker ledende forbindelse til jord.

  • 530 ID: 2044
    all-polig brudd
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav om all-polig brudd på taklys i kjellerstue m/ ledende flislagt gulv. Ref. Tabell 51A (BC3) og NEK 400- 5 -530.3.2 veiledning.

    Svar

    Veiledningen gitt i NEK 400-5-53, avsnitt 530.3.2 gir sterke føringer for å montere allpolig brytere når de ytre omgivelsene er større enn de som antas som normale. Ytre påvirkning BC3 er å anse som en unormal påvirkning. Dersom man finner at et flislagt gulv er ledende og knyttet til et jordpotensial, vil omgivelsen være å betrakte som BC3. Dersom man finner at et flislagt gulv ikke er ledende eller knyttet til jordpotensial vil omgivelsene heller ikke være BC3. NEK 400 tar ikke stilling til om et flislagt gulv er ledende eller ikke.

  • 411.6.2.02 ID: 2042
    Feilstrøm i IT-nett
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan kan man fastslå forventet jordfeilstrøm (Id) i IT-nett med begrenset geografisk utstrekning, for å kunne oppfylle kravet til berøringsspenning < 50V?

    Svar

    Fastsettelse av første jordfeilstrøm (Id) i IT nett er gitt i NEK 4006, avsnitt 61.3.6.1c. Idmax i mA settes til 2 ganger transformatorstørrelsen i KVA. Idmin i mA settes til 0,5 ganger transformatorstørrelsen i KVA. Idmin benyttes for å fastsette maksimal utløsestrøm for strømstyrt jordfeilvern. Er Idmin < 30 mA, spesifiseres NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01.01 at det kan benyttes et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm 30 mA for å sikre en sikker utkobling ved 2. Jordfeil i transformatorkretsen.

  • 701.411.3.2.6 ID: 2041
    Utjevningsforbindelser bad
    Dato
    Spørsmål

    Må kravet i 701.411.3.2.6 forstås slik at det skal legges utjevningsforbindelse mellom beskyttelsesledere på forskjellige kurser på bad? (Utjevningsforbindelse også mellom utsatte ledende deler, eller bare mellom utsatte ledende deler og andre ledende deler?)

    Svar

    Kravet i NEK 400-7-701, avsnitt 701.411.3.2.6 skal forstås dit hen at dersom det skal legges tilleggsutjevningsforbindelse, skal det legges en tilleggsutjevningsforbindelse mellom kurser som forsyner utstyr i sone 0,1, og 2 og andre ledende deler i sonene. Det er ikke meningen at det skal legges en tilleggsutjevningsforbindelse mellom forskjellige kurser som forsyner utstyr i sonene. Se for øvrig NEK 400-7-701:2008

  • 52A.4 ID: 2039
    Avstand mellom grupper
    Dato
    Spørsmål

    Hvor stor avstand må det være mellom grupper av kabler på en kabelbro? Installasjonsmetode 31 og 32 (Tabell 52C) antyder 0,3 x Ytre kabeldiameter mellom kabelgruppen og vegg. Vil det også gjelde mellom grupper, eller bør man benytte 2 x kabeldiameter (største kabel i gruppen?)?

    Svar

    Over eller under 0,3 x kabeldiameter bestemmer hvilken installasjonsmetode (20 eller 30-31) man benytter i forhold til referanseinstallasjonsmetode og reduksjonsfaktor. Det skal videre være 2 x kabeldiameters i senteravstand dersom man skal unngå bruk av reduksjonsfaktor. Reduksjonsfaktorer mellom grupper av kabler finnes i tabellene 52A-20 og 52A-21. Om ikke disse tabellene beskriver forholdene riktig, må man vurdere selv hvilke reduksjonsfaktorer man vil benytte. Husk ta å ta disse vurderingene med i anleggets dokumentasjon.

  • 52A.6.2 ID: 2040
    Kabel under tak
    Dato
    Spørsmål

    Bør reduksjonsfaktor for kabel under tak (rad 3 i Tabell 52A-17) også benyttes for kabler lagt under taklist?

    Svar

    NK64 anser at rad 3 i tabell 52A-17 i NEK 400-5-52 gjelder for kabel/ledning som er festet direkte på taket eller himlingen. Se også installasjonsmetode 21 i Tabell 52C. Kabel/ledning som er festet på en vegg oppunder en taklist er ikke å anse som festet i tak/himling. Kabel/ledning som er festet under en taklist, dvs dekket av taklisten er ikke forlagt åpent og må dat forholde seg til krav som gjelder for skult forlegning (dvs referanseinstallasjonsmetode B1).

  • 701.753 ID: 2037
    Metalisk nett over temperaturfølere nedstøpt i gulv
    Dato
    Spørsmål

    Skal det monteres et jordet metallisk nett over en gulvføler som er utført som klasse II utstyr?

    Svar

    NK64 har revidert delnormen NEK 400-7-701, og i NEK 400-7-701:2008, avsnitt 701.753 er veiledningen som ga føringer for montasje av et jordet nett over en termostat av klasse II fjernet. Dette innebærer at NEK 400 har ingen føringer for å montere et jordet nett over en gulvføler utført som klasse II.

  • 400-7-709 ID: 2038
    Kabel mellom strømsøyle og båt
    Dato
    Spørsmål

    Er det riktig at kabel mellom strømsøyle og båt skal være maksimalt 20 m, ha et ledertverrsnitt på 2,5 mm2 og utstyrt med 216-k kontaktmateriell?

    Svar

    NEK 400-7-709 stiller ingen spesifikke krav til hverken ledertverrsnitt eller til kabellengde for kabel mellom strømsøyle og båt. Ledertverrsnittet må selvfølgelig velges med utgangspunkt i forventet belastning. NEK 400-7-709, avsnitt 709.530.02.02 krever at stikkontakten i strømsøylen er i samsvar med NEK EN 60309-1 og NEK EN 60293-2. Avsnittet spesifiseresr også hvilken klokkestilling kontakten skal ha mm. Forøvrig vises til tolkning gjort av NK64 knyttet til avsnitt 709.530.02.03 vedr. maksimal avstand fra strømsøyle til båtplass. Se: http://www.nek400.no/NEK400_RET/709-530-02-03_Stikkontakter.aspx

  • 710 ID: 2036
    Måling av antistatiask gulvbelegg
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan skal målinger av gulv og veggresistans foretas.? Vedlegg I i fel krever at gulv og veggresistans skal tilfredsstille følgende krav: Så spørsmålet er da hvordan utføres disse målingene? - Større enn 50 kΩ (når den nominelle spenningen for anlegget ikke er over 500 V) - Større enn 100 kΩ (når den nominelle spenningen er over 500 V) - Resistansen skal ikke overstige 25 MΩ.

    Svar

    NEK 400-7-710 inneholder ingen direkte krav til gulv og veggresistans i områder hvor elektrostatiske utladninger er forbundet med fare for pasient mm. Kravet til gulv- og veggresistans er gitt i vedlegg I i fel. NEK 400:2006 har utelatt beskrivelse av målemetoder da kjennskap til målemetoder er forutsatt kjent fra utdanning og andre kilder. I NEK 400:2002 er målemetoder for måling av isolasjonsresistans i gulv og vegger beskrevet i NEK 400-6-61:2006, Tillegg A.

  • 705.422.02 ID: 2035
    Brann Jf bryter i fjøs
    Dato
    Spørsmål

    Kan hovedbrann jordfeilbryter bryter utelates i fjøs dersom alle kurser har jordfeilbryter?

    Svar

    NEK 400-7-705, avsnitt 705.411.3.3 stiller krav om tilleggsbeskyttelse vha strømstyrt jordfeilvern for alle kurser, inklusive hovedkurser, når beskyttelse ved automatisk utkobling av strømtilførselen er benyttet som beskyttelsestiltak mot elektrisk sjokk.. NEK 400-7-705, avsnitt 705.422.02 stiller krav om at installasjonen skal være beskyttet av et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 300 mA. Dette kravet er uavhengig av hvilket beskyttelsestiltak som er benyttet for beskyttelse mot elektrisk sjokk. Dette innebærer at hele installasjonen (inklusive hovedkurser og fordeling) skal være beskyttet av et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 300 mA.

  • NEK 400 ID: 2034
    Jordfeilbryter
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav om jordfeilbryter forankoblet en elektrokjele til varmeanlegg?

    Svar

    En kurs som forsyner en elelktrokjel er å betrakte som en forbrukerkurs. Krav om bruk av strømstyrt jordfeilvern for foprbrukerkurser er styrt av mange forhold: - hviken beskyttelsesmetode jfr NEK 400-4-41 som er anvendt - type fordelingssyste - om installasjonen har egen fordelingstransformator - om det stilles spesielle krav i forhold til brann, jfr NEK 400-4-42 - Om utstyret er plasser i spesielle omgivelser, jfr NEK 400-7

  • 434.4 c) ID: 2033
    Kortslutningsbeskyttelse av parallellkoblede ledere
    Dato
    Spørsmål

    Kreves det kortslutningsvern i begge ender av parallellkoblede kabler når disse er forsynt fra en effektbryteravgang. (Se figur 43A-2)

    Svar

    NEK 400-4-43:2006 krever ikke at parallellkoblete kabler skal være forsynt med vern i begge ender. NEK 400-4-43, avsnitt 434.4 sammen med avsnitt 434.5 krever at vernet som skal kortslutningsbeskyttelse skal koble ut feilstrømmen innen kablene blir for varme uansett hvor feilen skjer. Det påpekes at minsta feilstrøm for kursen ikke vil være ved kursens ende, men et sted imellom avhengig av ledertverrsnitt og antall parallelle kabler mm. NEK 400-4-43, tillegg 43A er informativt, og tillegg 43A-3 viser kun hvordan forholdene kan tenkes når man benytter separate vern i hver leder.

  • 701.411.3.2.6 ID: 2031
    Slukrist av metall og topolt brudd forran termostat.
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til utjevning av slukrist av metall på bad, når denne er montert oppå sluk av plast? Er det krav om topolt brudd foran varmekabeltermostat som står utenfor bad og er tilkoblet varmekabel inne på bad?

    Svar

    NK64 har revidert delnormen NEK 400-7-701, og i NEK 400-7-701:2008, avsnitt 701.411.3.2.6.01 er det gitt føringer for at tilleggsuthevningsforbindelse til sluk/slukrist ikke er nødvendig dersom bygger er utført med hovedutjevningsforbindelse som i IT- og TT-installasjoner også omfatter utjevning til innsiden av avløpsrør i plast. I NEK 400-7-701:2008 er kravet om allpolig brudd kun knyttet til lyskilder, jfr avsnitt 701.536.1.01.

  • 515 ID: 2028
    Brannsikring av rom
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav har NEK 400 i forhold til sprinkleranlegg i tavlerom?

    Svar

    NEK 400 har ingen spesielle krav knyttet til installasjoner i områder hvor det monteres sprinkleranlegg. NEK 400-5-51, avsnitt 515 har generelle krav for å unngå skadelig påvirkning mellom elektriske og ikke-elektriske installasjoner. NK64 legger til grunn at anvendelse av sprinkleranlegg blir tatt med i risikovurderingen for installasjonen og at fordelingstavler blir spesifisert/valgt med basis i de rette ytre påvirkningene som like omgivelser tilsier.

  • 514.3.2 ID: 2027
    Merking av ledere i flerlederkabel
    Dato
    Spørsmål

    Er veiledning feil? Fargekoding L1 Sort - L2 Brun - L3 Grå er faset ut og erstattet av L1 Brun - L2 Sort - L3 Grå.

    Svar

    NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.2 krever at fargemerking av ledere i en flerlederkabel skal være i samsvar med NEK HD 308 S2, og krever ingen spesiell faserekkefølge. I veiledningen i avsnitt 514.3.2 er det anbefalt en faserekkefølge. For øvrig vises til NEK EN 60446 som krever at dersom fargemerking er benyttet, skal fargene SORT, BRUN og GRÅ benyttes for fargemerking av faseledere. NEK EN 60446 krever ikke at det skal benyttes forskjellige farger, men kun at det er disse tre fargene som skal kunne benyttes.

  • 542 ID: 2026
    Flere jordledere under samme jordklemme i sikringsskap
    Dato
    Spørsmål

    Kan man koble flere jordledere under en og samme jordklemme i sikringsskap, eller er det krav til at det er bare en jordleder pr skruklemme på jordskinne i sikringsskap)

    Svar

    NEK 400 har ingen direkte krav til tilkobling av beskyttelsesledere i tavler/skap. NEK 400-5-52, avsnitt 526.1 stiller krav til kontakt og mekanisk styrke i sammenkoblingen. NEK EN 60439-1 inneholder de generelle krav til utforming av tavler/skap. NEK EN 60439-1, avnsitt 7.4.3.1.6 krever at det skal være en separat klemme for hver utgående beskyttelsesleder.

  • 818? ID: 2025
    Inntakstrakt
    Dato
    Spørsmål

    Hvor lang avstand må det være mellom vegg og "tuppen" på en inntakstrakt?

    Svar

    NEK 400 har ingen spesifikke krav til inntakstrakter. NEK 400 legger til grunn at sikkerheten er ivaretatt og at det ikke skal oppstå fare for elektrisk sjokk, brann og/eller forbrenning. Dette innebærer at traktens åpninger for føring av ledning må være fullstending klar av veggen.

  • 411.3.1.2 ID: 2024
    Ekvipotensialjording til avløp vha. Tjømemuffe
    Dato
    Spørsmål

    Er det fortsatt krav i forskriftene om at ekvipotensialisering/jording (Tjømemuffe) skal være installert i IT-nett? For TN -nett er det meg opplyst at det ikke er et krav, men at det anbefales. Hva er status her?

    Svar

    Vi viser til NEK 400-7-701:2008, avsnitt 701.411.3.2.6.01. NK64 har i en veiledning konstatert at hovedutjevning i IT og TT nett selvfølgelig også omfatter utjevning til innsiden avløpsrør i plast. Avsnitt 701.411.3.2.6.01 spesifiserer at det ikke er nødvendig med tilleggsutjevningsforbindelser på bad dersom bygget er utført med hovedutjevningsforbindelser jfr NEK 400-4-41, avsnitt 411.3.1.2. NEK 400 har ingen krav om hovedutjevningsforbindelse til innsiden av avløpsrør i plast i installasjoner tilknyttet et TN fordelingsnett.

  • 818 ID: 2022
    Installasjoner i det fri mv.
    Dato
    Spørsmål

    Er det noen tekniske endringer i NEK 400-8-818 fra NEK400:2002 til NEK400:2006?

    Svar

    Det har ikke vært noen tekniske endringer i NEK 400-8-817 fra NEK 400:2002 til NEK 400:2006

  • 312.2.1 ID: 2020
    TN systemer!
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan skal fordelinger i en TN-C-S fordelingssystem merkes?

    Svar

    I et TN-C-S fordelingssystem vil det prinippielt finnes tre forskjellige typer fordelinger: TN-C fordeling, hvor det finnes en PEN-skinne/leder. I en slik fordeling kan man ikke tilkoble kurser som inneholder en N-skinne/leder da fordelingen ikke har en separat N-skinne/leder. TN-C-S fordeling, hvor det finnes en PE-skinne/leder og en N-skinne/leder samtidig som det er en elektrisk forbindelse mellom den. Tilførselskabelen har en PEN-leder. Med andre ord så er innkommende PEN-leder splittet i en PE-skinne/leder og en N-skinne/leder. I en slik fordeling kan man tilkoble kurser som inneholder en N-leder da fordelingen har en separat N-skinne/leder. TN-S fordeling, hvor det finnes en PE-skinne/leder og en N-skinne/leder og hvor tilførselskabelen har separat PE- og N-leder. Det er ingen elektrisk forbindelse mellom PE-leder og N-leder i fordelingen. I en slik fordeling kan man tilkoble kurser som inneholder en N-leder da fordelingen har en separat N-skinne/leder. Med hensyn til merking av fordelingstavler i et TN-C-S fordelingssystem, mener NK64 at fordelingstavlene skal merkes i henhold til hva fordelingen inneholder. Dette vil etter komiteens mening gi mest sikkerhetsmessig informasjon til de som skal drifte og/eller vedlikeholde fordelingen. Å merke fordelingstavler kun i henhold til fordelingssystemet (dvs TN-C-S) gir ingen vesentlig sikkerhetsmessig informasjon. En TN-C fordeling iht beskrivelsen ovenfor merkes med 'TN-C'. en TN-C-S fordeling iht beskrivelsen ovenfor merkes med 'TN-C-S. En TN-S fordeling iht beskrivelsen ovenfor merkes 'TN-S'.

  • 413 ID: 2018
    Overvåking/ utkobling av 1. feil
    Dato
    Spørsmål

    Skal en skilletransformator, kl.1, ha utkobling ved 1. jordfeil i et IT nett (ev. v. feil i trafoens pimærvikling)? Hilke krav er det tilt til overvåking/utkobling i hhv. IT og TN-S nett på sekundærside?

    Svar

    Beskyttelsestiltakene for en skilletransformator primærside skal selvfølgelig værer i samsvar med primærsidens fordelingssystem, spenningsnivå og hvilken beskyttelsesmetode som anvendes. Sekundærsiden av en skilletransformator skal beskyttes i samsvar med fordelingssystem, spenningsnivå. Eneste unntaket her er når transformatoren benyttes for elektrisk adskillelse jfr NEK 400-4-41, avsnitt 413.

  • 810 ID: 2015
    Fordelingstavler
    Dato
    Spørsmål

    Hva sier forskriftene om plassering av en fordelingstavle i et rom der hovedvannkran (og sluk i gulv) er plassert?

    Svar

    NEK 400 har ingen spesifikke krav som forhindrer plassering av fordelingstavler i rom med hovedvannkran og/eller sluk i gulv. NEK 400-5-51, avsnitt 515 har generelle krav for å unngå skadelig påvirkning mellom elektriske og ikke-elektriske installasjoner. NK64 legger til grunn at slike forhold blir tatt med i risikovurderingen for installasjonen og at fordelingstavler blir spesifisert/valgt med basis i de rette ytre påvirkningene som slike omgivelser tilsier.

  • 753.424 ID: 2014
    Varmekabler på bad, temperatur
    Dato
    Spørsmål

    Er det definert noe minimumskrav til avgitt romvarme fra varmekabler i et bad?

    Svar

    NEK 400 har ingen minimumskrav til varmeeffekt pr kvm. NEK 400 spesifiserer minimums sikkerhetskrav til elektriske installasjoner. NEK 400-7-701, avsnitt 701.753 krever at for elektriske gulvvarmesystemer skal det benyttes varmekabler eller varmefolier i samsvar med relevante produktstandarder. NEK 400-7-753, avsnitt 753.424.01 krever at temperatur i varmeområder skal begrensen til maksimalt 80 oC. Både NEK 400 og fel legger til grunn at installasjonen skal være egnet til den forutsatte bruk, hvilket innebærer at eier/bruker/installatør må sammen gjøre en risikovurdering og fastlegge 'den egnete bruk'. I tillegg legger NEK 400 til grunn at utstyr er i samsvar med relevante produktnormer, og at utstyr monteres i samsvar med montasjebeskrivelser for utstyret.

  • 514.5.1 ID: 2010
    Dokumentasjon
    Dato
    Spørsmål

    Skal rapport fra sluttkontroll og risikovurdering overleveres huseier for oppbevaring? Er det krav til at installatør skal oppbevare denne dokumentasjonen sammen med samsvarserklæring i fem år?

    Svar

    NEK 400-6, avsnitt 61.4 krever at den som er ansvarlig for sikkerhet, utførelse og verifikasjon skal overlevere en rapport til oppdragsgiver og spesifiserer hva denne skal inneholde. NEK 400 stiller ingen krav til hvor lenge eier/bruker eller installatør skal oppbevare dokumentasjonen. §12 i fel stiller krav om samsvarserklæring og underliggende dokumentasjon. §13 i fel stiller krav om at eier skal oppbevare samsvarserklæring og dokumentasjon i installasjonens levetid, mens installatør skal oppbevare samsvarserklæring i 5 år. DSB har akseptert at for boliger vil dokumentasjon gitt i form av 5 sikre (se DSBs hjemmesider) tilfredsstille forskriftenes krav. 5 sikre er: - samsvarserklæring - risikovurdering - rappport fra sluttkontroll - kursfortegnelse - dokumentasjon av utstyr

  • 544.1.1 ID: 2009
    Hovedutjevningsforbindelse.
    Dato
    Spørsmål

    Er det i NEK 400:2006 krav om større tverrsnitt enn 6 mm2 for hovedutjevningsforbindelser?

    Svar

    I NEK 400:2006 er det ikke regulerte krav til større tverrsnitt på hovedutjevningsforbindelsene enn 6 mm2. Normalt vil dette være stort nok tverrsnitt. Dersom det er lagt utjevningsforbindelser for beskyttelsesformål mellom utsatte ledende deler og andre ledende deler med tverrsnitt som er større enn 6 mm2 utover i installasjonen, (i henhold til 544.2.2) bør det legges samme tverrsnitt på hovedutjevningsforbindelsene (maks 25 mm2). For øvrig ser vi av den pågående revisjonen av NEK 400-5-54 at kravet om større tverrnitt vil komme inn igjen.

  • 536.3 ID: 2008
    Servicebryter/sikkerhetsbryter
    Dato
    Spørsmål

    Er en jordfeilautomater utført i henhold til EN 61009 godkjent å bruke som servicebryter/sikkerhetsbryter til en fastkoblet luft til luft varmepumpe?

    Svar

    En service/sikkerhetsbryter er å anse som en bryter for mekanisk vedlikehold, jfr NEK 400-5-53, avsnitt 536.3. Enhver bryter som tilfredsstiller kravene i NEK 400-5-53, avsnitt 536.3 kan benyttes som bryter for mekanisk vedlikehold. Det vises spesielt til kravene som ligger i avsnittene 536.3.1.2, 536.3.2.1 og 536.3.2.2. NEK EN 61009-1 spesifiserer at RCBOs (jordfeilautomater) er anvendbare som utstyr for frakobling, og vil derfor tilfredsstille kravene i avsnitt 536.3.2.2.

  • 61.3.6. ID: 2007
    Testing av jordfeilbryter
    Dato
    Spørsmål

    Når jordfeilbryter skal testes med et instrument er det noe krav til hvor langt etter jordfeilbryteren denne testen må tas? (Må man ut på første stikk eller kan det likeså godt tas 5cm etter jordfeilbryteren) Dersom et "godkjent" instrument lager en jordfeil på kursen og eneste kontroll montøren har med utkoblingstid er at du hører/ser jordfeilbryteren slå ut, er dette god nok kontroll med utkoblingstiden?

    Svar

    Det er ingen krav til avstand mellom jordfeilbryter og måleinstrument/testeinstrument ved testing av jordfeilbryter. Det anbefales å følge bruksanvisningen som følger med instrumentet. I veiledningen til NEK 400-6, avsnitt 61.3.6.1 er det gitt føringer for hvordan NK64 mener at de normative kravene må forstås ut i fra norske forhold. Videre har NK64 i veiledningen til avsnitt 61.3.7 gitt klare føringer for at prøving for å verifisere tilleggsbeskyttelse ved strømstyrt jordfeilvern er tilfredsstilt dersom utkobling av strømtilførselen er ivaretatt. Det er etter NK64s mening ikke nødvendig å dokumentere utkoblingstiden når strømstyrt jordfeilvern benyttes som beskyttelse mot elektrisk sjokk.

  • 52A.6.2 ID: 1993
    Takbokser
    Dato
    Spørsmål

    Når det benyttes takbokser for montering av armatur, vil da kravene til reduskjonsfaktorer i 52A6.2 være aktuelle når det monteres lysrørarmaturer under boksene? Det er jo mindre varme fra disse.

    Svar

    NEK 400-5-52:2006, avsnitt 52A.6.2 omhandler med kabel ført i tak. Den normative teksten beskriver at det 'kan være nødvendig' å anvende korreksjonsfaktorer, mens veiledningen indikerer at man kan forvente at temperaturen kan bli 40 - 50 grader og at det da må det benyttes reduksjonsfaktorer. NEK 400-5-52:2006, avsnitt 52A.6.2 gir ikke et generelt krav om å redusere strømføringsevnen dersom anlegget har takpunkter. Avsnittet git en påminnelse om at dette må risikovurderes, og når det vil kunne være aktuelt å redusere strømføringsevnen.

  • 7-701 ID: 1994
    Jording av sluk
    Dato
    Spørsmål

    Skal sluket i et baderom jordes i en TN-installasjon?

    Svar

    Nei, det er ikke nødvendig å jorde sluket i en TN-installasjon så lenge bygget er utført med hovedutjevningsforbindelse. Se for øvrig NEK 400-7-701:2008

  • 513.1 ID: 1995
    Tilgjengelighet
    Dato
    Spørsmål

    Er det noen krav til tilgjengelighet i forbindelse med f.eks stikk bak innbyggingskomfyr eller bak oppvaskmaskin? Hvis man må demontere eller skru vekk deler av kjøkkenet, er det da tilgjengelig?

    Svar

    NEK 400-5-51, avsnitt 513.1 spesifiserer krav til tilgjengelighet til utstyr med mer for vedlikehold, tilsyn og evt, betjening. Avsnittet påpeker at slik tilgjengelig ikke i vsentlig grad skal forringes pga av kapslinger eller skap som utstyret er plassert i. Heri ligger en påpeking på at slik innkapsling kan/vil redusere tilgjengeligheten til utstyret. NK64 kan ikke se at tilgjengeligheten er vesentlig redusert dersom det er nødvendig å foreta en demontasje av et utstyr for å få tilgang til dets tilkoblinger så lenge en slik demontering ikke innebærer en svekkelse av utstyrets kapsling og kun er for å løsne utstyret og derved muliggjøre en flytting av utstyret. NK64 er av den oppfatning at stikkontakter som vil bli tildekket av foringer, lister, sokler med mer. Er tilgjengelige dersom foringen, listen eller sokkelen som tildekker den er beregnet for å kunne fjernes for å skape tilgjengelighet til stikkontakten. NK64 ser ikke bort fra at det ved en verifikasjon kan være hensiktsmessig i enkelte sammenhenger at et utstyr må flyttes/fjernes for å få tilgang til utstyrets tilkobling da man da vil ha mulighet for også å verifisere selve utstyret.

  • 701.411.3.2.6 ID: 1996
    Tilleggsutjevningsforbindelse bad
    Dato
    Spørsmål

    Er kravet i NEK 400-7-701, avsnitt 701.411.3.2.6 kun gjeldende for utstyr i sonene 0,1 og 2, eller gjelder kravet for hele rommet?

    Svar

    Kravet til tilleggsutjevningsforbindelse gjelder for hele rommet og er ikke kun relatert til sonene o, 1, og 2. For øvrig vises til NEK 400-7-701:2008.

  • NEK 400 ID: 1997
    Jording av inntakskabel fra e-verket
    Dato
    Spørsmål

    Når e-verket legger TFXP til abonenten er det da krav om å tilkoble jordlederen i kabelen fra e-verket til jordklemme i første fordeling hos abonnenten. Dette er ved 230V IT nett

    Svar

    NEK 400 har ingen direkte krav om at netteiers beskyttelseleder skal tilkobles installasjonens hovedutjevningsklemme/-skinne. Dog har NK64 sterkt anbefalt at netteiers beskyttelsesleder føres frem og tilkobles installasjonens hovedjordklemme/-skinne, see veiledningene i NEK 400-4-41, avsnitt 411.6, NEK 400-5-54, avsnitt 542.4.1

  • 701.411.3.2.6 ID: 1998
    Jording av slukrist
    Dato
    Spørsmål

    Er der krav om jord til slukrist dersom jeg dusjer rett på et gulv med slukrist?

    Svar

    Nei, det er ikke krav om utjevning dersom bygget er utført med hovedutjevningsforbindelse. Se for øvrig NEK 400-7-701:2008.

  • 701.512.4.01 ID: 1999
    Topolt brudd / topolt bryter
    Dato
    Spørsmål

    Kan man på bad montere en 2 polet bryter ved toppen av døren(som da tar alt på badet) og 1 polet brytere/dimere/termostater i 'vanlig høyde ved døren?

    Svar

    NEK 400 stiller de funksjonelle sikkerhetskravene som skal tilfredsstilles når NEK 400 legges til grunn for planlegging og utførelse av installasjoner. NEK 400 tar ikke stilling til konkrete løsninger, ei heller vil NK64 gjøre det. DSB har i Elsikkerhet 71 og Elsikkerhet 72 gitt sine føringer for hvordan de mener kravet om allpolig brudd jfr NEK 400-7-701 skal løses.

  • 411.3.1 ID: 2000
    Jording
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan løser vi utgjevning/jording på bygg som ikke armerer betongdekke på grunn, de benytter nå armert betong og det er ingen armering å forbinde.

    Svar

    Utjevningsforbindelser benyttes hovedsaklig for to formål: - som et tiltak for beskyttelse mot elektrisk sjokk - som et tiltak for beskyttelse mot elektromagnetiske forstyrrelses. For beskyttelse mot elektrisk sjokk har NEK 400 ikke et absolutt krav til utjevningsforbindelse av betongdekke i vanlige nærings- og industribygg. Hovedarmering og betongkonstruksjoner skal tilkobles hovedjordskinnna hvis praktisk mulig, jfr 2. strekpunkt i NEK 400-4-41, avsnitt 411.3.1.2. I byggverk med stålkonstruksjoner bør vi utjevne stålkonstruksjonen i bygget. For beskyttelse mot elektromagnetiske forstyrrelse vil det kunne være nødvendig med nettverksutgjevning, see NEk 400-4-44, avsnitt 444. Det er den forutsatte bruken avbygget som vil være avgjørende for om dette er nødvendig eller ikke.

  • 205 ID: 2001
    Stigekabel til VVS-fordeling - Forbrukerkurs
    Dato
    Spørsmål

    Er stigekabel til en 230 V IT VVS-fordeling eller et kompaktaggregat i VVS-teknisk rom å betrakte som en forbrukerkurs?

    Svar

    En VVS-fordeling anses som en del av et ventilasjonssystem, og ventilasjonssystem er å betrakte som en maskin. Et kompaktaggregat er også å anse som en maskin. Tilførsler til en maskin er å betrakte som en forbrukerkurs. Dersom det er problemer med utkobling av første jordfeil i installajoner forsynt fra et allment IT fordelingsnett, gir NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 alternative metoder.

  • 411.3.1 ID: 2002
    Utjevning av lokalt vannrøropplegg av ledende materiale
    Dato
    Spørsmål

    I rom med varmtvannsbereder er det ofte også montert lokalt vannrøropplegg av ledende materiale.(påveggsmontasje tilgjengelig for berøring). Er det krav om egen utjevningsforbindelse til dette lokale vannrøropplegget eller er det akseptabelt at varmtvannsberederens beskyttelsesjording i bevegelig ledning ansees som utjevningsforbindelse. VVB tilkoblet via plugg og stikkontakt.

    Svar

    En av hensiktene med kravet til utjevningsforbindelser gitt i NEK 400-4-41, avsnitt 411.3.1.1 er å sørge for at at alle ledende konstruksjonsdeler som kan inneha et jordpotensial faktisk får det samme jordpotensialet som hovedutjevningsklemmen. Tilførselsvannrør av metall kan representere et jordpotensial og skal derfor utjevnes til hovedutjevningsklemmen jfr 411.3.1.1. Vannrør i plast ('rør-i-rør') representerer ikke noe jordpotensial, og NK64 har tidliger uttalt i forbindelse med baderom at armaturer tilknyttet vannrør i plast ikke behøver å bli gjenstand for en tilleggsutjevningsforbindelse jfr. NEK 400-7-701, avsnitt 701.411.3.2.6. Lokale metalliske vannrør i forbindelse med en varmtvannsbereder hvor vanntilførselen er med plastrør ('rør-i-rør') vil ikke representere et annet jordpotensial enn det som berederen vil tilknyttes via sin beskyttelsesleder. Det er således ikke nødvendig med tilleggsutjevningsforbindelse til slike lokale metalliske vannrør.

  • 412.2.4; 52A.6.1 ID: 2003
    Isolasjon av ledere/kabel i mettallrør
    Dato
    Spørsmål

    Hva er kravet til kabelisolasjon ved referanseinstalasjonsmetode A1 og A2 i metallrør? Er det tilstrekkelig å benytte PN, eller bør det legges kabel med dobbel isolasjon feks. flertådet PFXP?

    Svar

    NEK 400 stiller ingen spesielle krav til isolasjon av ledere trukket i metallrør, så lenge disse rørene avsluttes i bokser. I slike tilfeller kan man benytte for eksempel PN. Dog må metallrørene jordes da de blir å betrakte som en utsatt ledende del. Dersom rørene ikke avsluttes i bokser vil det være behov for ekstra isolasjon ved endene av rørene. Derfor vil man i slike tilfeller benytte ledning/kabel i klasse II, for eksempel PNN. Dersom man benytter benytter ledning/kabel som klasse II vil metallrørene ikke bli å betrakte som utsatt ledende del, og veil derfor ikke behøves å jordes. Dog anbefaler NK64 at metallrør jordes i alle tilfeller.

  • 61.3.2 ID: 2004
    Kontinuitet
    Dato
    Spørsmål

    Hvilken grense er akseptabel ved måling av jordkontinuitet?

    Svar

    Det skal være et måleresultat som tilsvarer resistansen i lederen. hensikten er å forvisse seg om at at lederen går uavbrutt (uten andre impedanser i kretsen) frem til klemma i kontakten eller utstyret. Det vil være litt motstand i tilkoblingsklemmene, men det er svært lite. Resistansen pr. m. for noen relevant er gitt av følgende tabell: 1,5 mm2 Cu --> 12,10 mohm/m 2,5 mm2 Cu --> 7,41 mohm/m 4,0 mm2 Cu --> 4,61 mohm/m 6,0 mm2 Cu --> 3,08 mohm/m 10 mm2 Cu --> 1,83 mohm/m 16 mm2 Cu --> 1,15 mohm/m

  • 209.2 ID: 4282
    Tolkning av NEK 400:2014 besluttet i NK64
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan skal begrepet "instruert person" forstås?

    Svar

    NK64 har behandlet spørsmål knyttet til forståelsen av begrepet "instruert person" og kommet frem til at det er et behov for å klargjøre premissene som ligger i definisjonen av instruert person gitt i NEK 400-2, avsnitt 209.2. NK64 har også hatt kontakt med DSB slik at det ikke fremstår divergerende forståelser av begrepet. På sitt møte 2006-12-07, vedtok NK64 følgende tolkning vedrørende instruert person:

    I forbindelse med NEK 400 og begrepet "instruert person" legger NK64 til grunn følgende:
    En instruert person skal instrueres eller rettledes av en sakkyndig person.

    For instruksjon gjelder følgende:
    •Det skal foreligge en skriftlig instruks som: ◦Navngir den sakkyndige personen.
    ◦Navngir den instruerte personen.
    ◦Beskriver omfanget av det arbeid som den instruerte personen kan utføre.
    ◦Definerer instruksens gyldighet/varighet.
    ◦Definerer en maksimal tid mellom hver instruksjon.

    •Den sakkyndige personen skal forsikre seg om at den som instrueres er i stand til å etterleve kravene som gjelder for instruert person, jfr definisjonen.
    •Dersom sakkyndig person og instruert person er ansatt i samme virksomhet skal den nedfelte instruksjonen og krav om å gi instruksjon være omfattet av virksomhetens internkontrollsystem.
    •Dersom sakkyndig person og instruert person ikke er ansatt i samme virksomhet skal instruksen og krav om å gi instruksjon være regulert i en avtale mellom virksomheten til den sakkyndige personen og virksomheten til den instruerte personen.

    For rettledning forutsettes følgende:
    •Den sakkyndige personen skal være tilstede under hele rettledingen.
    •Den instruerte personen skal kun utføre de arbeidsoperasjoner som gis ved rettledningen.

  • 521 ID: 1881
    PN i veglysstålmaster
    Dato
    Spørsmål

    Kva type ledning kan ein nytte i ei lysmast(stålmast) mellom Lampa og sikringane inne i stolpen ved bakke ? Kan ein tolke hulrommet inne i mastra som at det er ein kabelkanal og kan då la PN-ledninger henge fritt inne i mastra ?

    Svar

    Stålmast blir å betrakte som forlegning av isolerte ledninger i rør. Ledningene må tåle de ytre påvirkningene de blir utsatt for som fuktighet, strekk/vridninger osv, samtidig som at dette blir en installasjon i klasse I, og må tilfredsstille de relevante krav i NEK 400-4-41.

  • 521.6 ID: 1900
    PN for flere kurser i samme rør
    Dato
    Spørsmål

    Leter etter områder som regulerer bruk av flere kurser i rør når en benytter PN. I forbindelse med kontroller har vi erfart at flere kurser er trekt i samme rør frem til skjult punkt. Derfra går de seperat. Med hensyn til frakobling av kurser ved arbeid på anlegget og rent temperaturmessig må dette være betenkelig. Hvor står dette i NEK400 ? Har også vært borti tilfeller med PN i kontorkanal der PN er stripset hver meter.

    Svar

    NEK 400 har ingen spesifikke krav som forbyr å legge flere kurser i samme rør men presiserer derimot i NEK 400-5-52, avsnitt 521.6 at forskjellige kurser lagt i samme rør skal komme fra samme fordeling og være isolert for den høyeste forekommende spenningen.. Ledningene skal være merket i samsvar med NEK 400-5-51, avsnitt 514.2 og 514.3. Temperaturforholdene skal ivaretas ved valg av passende korreksjonsfaktor for parallelle kurser, jf NEK 400-5-52, avsnitt 523 og Tabell 52A-17. Det er intet til hinder for legge PN i ledningskanal eller kabelkanaler med lokk som bare kan fjernes ved hjelp av verktøy eller en kraftig håndbevegelse. I tillegg skal kanalen tilfredsstille IP4X eller IPXXD.

  • 43A ID: 1865
    Parallelle kabler med separate vern
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav gjelder for beskyttelse av parallellkoblete ledere? Hva med vern i hver leder? Hva med et felles vern etter?

    Svar

    NEK 400-4-43, tillegg 43A behandler problemene ved beskyttelse av parallellkoblete ledere. Tillegget beskriver mulighetene for å benyttet separate vern i hver leder og drøfter noen av de konsekvenser dette vil ha. Bruk av vern i hver leder gir noen spesielle problemstillinger som må ivaretas. Men selv med felles vern er det visse forhold som må ivaretas, særlig med feil i en kabel. Kortslutningsvern skal være plassert foran kabel, ikke på kabelens ende. Overbelastningsvern kan være plassert ved kabelens ende. Strømmer vil aldri fordele seg likt når det benyttes mer enn to parallelle ledere. Dette må man ta hensyn til ved beregning av den totale strømføringsevnen. Denne problemstillingen er behandlet i EFI TR 2711 (Forskningsrapport fra Sintef Energiforskning) NEK 400 stiller krav til overbelastningsbeskyttelse og til kortslutningsbeskyttelse av kabler. NEK 400 stiller ingen krav til konkrete løsninger. For øvrig bør man vel vurdere nytten av et felles vern etter en parallellføring med vern i hver leder. Hvilken merkestrøm skal det ”felles” vernet ha og hva skal den beskytte?

  • 132.10 ID: 1833
    Bryter for frakobling
    Dato
    Spørsmål

    Skal en romtermostat for f.eks styring av gulvvarme ha separat bryter for frakobling? Hvis svaret er ja, kreves det da 3 mm kontaktavstand for bryteren? Kan eventuelt automatsikring regnes som bryter hvis den kun bryter kursen som termostaten og gulvarmen står på? Vil de eventuelle kravene være forskjellig hvis termostaten styrer gulvvarme på privat bad eller i en vanlig stue? Bakgrunn for spørsmålet: Forskriften for utstyret NEK EN 60730 med særforskrifter NEK EN 60730-2-9 stiller ikke krav til bryter eller at monteringsanvisningen skal angi at det kreves bryter med allpolig og 3mm kontaktgap. På markedet er det i dag store forskjeller på produktene. Noen leveres med innbygget bryter, andre leveres uten bryter og noen leveres med bryter som kun bryter styrestrøm. Ved installasjon har vi inntrykk av at det også er store forskjeller i hva som blir gjort.

    Svar

    NEK 400-1, avsnitt 132.10 stiller krav om det i installasjonen skal være utstyr som gjør det mulig å koble fra installasjon, med mer for vedlikehold etc. Kravet innebærer ikke at hvert enkelt utstyr eller system i seg selv skal ha denne muligheten. Det vil eventuelt være produktnormene som stiller slike krav. En automatsikring kan fungere som frakoblingsutstyr dersom den tilfredsstiller de kravene som gjelder for slikt utstyr, jfr NEK 400-5-53, avsnitt 536.2. Dette vil produsenten kunne angi. I hht NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.4.01 kreves det at gulvarme i bad med mer kan frakobles vha en betjeningsbryter. En automatsikring er ikke å betrakte som en betjeningsbryter.

  • 514.3; 810.512.01.7 ID: 1878
    Fargemerking av ledere; Ombygging av tavler
    Dato
    Spørsmål

    Spørsmål 1: Fargemerking av faseledere, NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.2: Fargene angis i rekkefølge brun, svart, grå og det er vel naturlig å anta faserekkefølge L1-L2-L3. Dermed blir L1 brun mens veiledningen til punktet angir sort. I et svar under FAQ bruker dere samme rekkefølge som i veiledningen men jeg har etter hvert registrert at både norsk og utenlandsk kabel med to strømførende ledere nå produseres med en brun og en blå leder mot tidligere en svart og en blå. Tradisjonelt har det vel vært L1-fargen som her er blitt brukt, så spørsmålet blir: Skulle ikke rekkefølgen i veiledningen vært L1:brun, L2:svart, L3:grå? Samtidig: EBL installasjons-/tilknytningsregler angir rekkefølgen svart-hvit-brun. Ser dere noen mulighet for at vi her på berget kan bli enige om en felles rekkefølge en gang i framtiden? Det skulle i tilfelle gledet meg meget! Spørsmål 2: Vedrørende svar på spørsmålet til 810.512.01.07 IP klasse i eksisterende sikringskap Siste setning i svaret overrasker. Jeg ante ikke at vi kunne fravike NEK 400 på noe punkt selv om vi gjorde oppmerksom på avviket i samsvars-erklæringen. Det er hender jo at det er vanskelig å oppnå det sikkerhetsnivå som normen beskriver men det er ikke umulig. Hvis man ikke oppnår fullstendig IP2XC, -hvor går grensen? IP 20? Er det mulig å få tilsvarende ordning for andre bestemmelser i normen? Så vidt jeg vet er det slik at vi har full anledning til å fravike normens bestemmelser og krav men da må vi dokumentere at den løsningen vi velger gir tilsvarende sikkerhetsnivå som det normen beskriver. Burde ikke setningen vært utelatt?

    Svar

    Ad spørsmål 1: De internasjonale standardene som NEK 400 er basert på stiller ingen krav til faserekkefølge mht fargemerking. Det er kun krav til hvilke farger som kan anvendes. Det er heller ikke i NEK 400 krav om at man må benytte forskjellige farger, det er dog et krav om at faseledere skal være brun, sort eller grå. NK64 vil vurdere veiledningen i avsnitt 514.3.2 ved neste revisjon av normen. Det er klart en fordel om installasjonsreglene til EBL kunne vært i samsvar med NEK400s anbefalinger. Dog er EBLs installasjonsregler ikke bindende i forskriftssammenheng, men styrt av den privatrettslige avtale mellom everk og installasjonseier. Ad spørsmål 2: Det er forskriftenes sikkerhetsnivå som skal tilfredsstilles. Dersom NEK 400 inneholder et krav som vanskelig lar seg gjennomføre i den aktuelle situasjon, er det den faglige vurderingene til installatør/montør som er avgjørende og om han/hun mener at sikkerheten i FEL er ivaretatt og er i stand til å dokumentere at sikkerheten er ivaretatt. I den konkrete saken er det vist til NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.01.07 som gjelder ombygging av tavler.

  • 513.1 ID: 1868
    Tilgjengelighet (400-8-810, 810.6)
    Dato
    Spørsmål

    Luftinntak i driftsbygning, inntaksboks plassert ca 4-5 m over gulv på gavlvegg. Inntaket skal i hht ref. NEK 400 plasseres slik at det er lett tilgjengelig for betjening, tilsyn og vedlikehold. NEK 400 sier kun at det skal være lett tilgjengelig, den sier ingen ting om krav til arrangement (stier/leider/plattform o.l.). Hvilke krav/forskrift/retningslinjer gjelder for kontruksjon av plattform/leidere o.l.? Og hva er event. Kravet

    Svar

    Der er riktig at NEK 400-5-51, avsnitt 513.1 krever at alt elektrisk utstyr skal anordnes slik at betjening, tilsyn og vedlikehold skal være så enkelt som mulig. Det er utenfor rammen for NEK 400 å gi detaljerte føringer for hvordan slik tilgjengelighet skal være. Normen gir sikkerhetskrav, ikke detaljerte løsninger. NEK 400-8-810, avsnitt 801.513 krever plass foran tavler samt at tilkomsten til tavlene skal være uten bruk av flyttbare stiger. En inntaksboks hvor det kun sitter et kortslutningsvern/overbelastningsvern er ingen fordeling/tavle da det ikke fordeler energi på forskjellige kurser, jfr definisjon i NEK 400-2. Dog skal denne inntaksboksen kunne inspiseres av DLE og ved ved eventuelle inspeksjoner gitt av et internkontrollsystem.

  • 559.5.3 ID: 1918
    Bruk av varmebestandige kabler
    Dato
    Spørsmål

    I NEK 400-5-55,:2002, avsnitt 559.5.3. står det at ledninger og kabler skal ære i overenstemmelse med EVENTUELL temperaturmerking på armaturene. Er det ikke krav til varmebestandige tilførselsledninger ('mellom kassene') ut fra klemmer på downlight montert i kasser i tak, med mindre lysarmaturen er merket med temperaturmerking over 70 grader

    Svar

    NEK 400-5-55:2002, avsnitt 559.5.3 stiller i 4. strekpunkt krav om bruk av varmebestandige ledninger dersom det mangler informasjon om temperaturmerking med mer. Likeledes stiller avsnitt 559.5.2 krav om at kravene i avsnitt 559.5.3 skal tilfredsstilles dersom det føres ledninger inn i armatur. Generelt gjelder at kabler/ledninger skal velges slik at de er tilpasset de ytre påkjenningene de utsettes for, samt at produsentens montasjeanvisninger følges. Dersom de ytre påkjenningene (i dette tilfelle lyskasser med mer) tilsier at det bør benyttes varmebestandige kabler så må slike kabler benyttes. Det er ikke vanlig å kreve varmebestandige ledninger/kabel som tilførselskabel til en armatur. Dersom kabelen/ledningen føres forbi en armaturs forkoblingsutstyr , må ledningen/kabelen ha isolasjon som tilsvarer armaturens temperaturmerking.

  • 715.422.01 ID: 1968
    Bruk av spotkasser
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav om bruk av 'spotkasser' ved installasjoner av lavvolt halogen i faste himlingskonstruksjoner? Eller er det nok å fjerne isolasjonen rundt spotlighten etter de mål som er krevd i monteringsinstruksen?

    Svar

    NEK 400 har ingen konkrete krav som tilsier at det er nødvendig å benytte ”spotkasser” ved installasjon av lovvolt halogen i faste himlingskonstruksjoner. Generelt så skal alt ustyr monteres i samsvar med produsentens montasjeanvisninger. Avsnitt 715.422.01 sier klart fra at slike montasjeanvisninger skal følges når montasjen er i områder med brannfare pga bearbeidede eller lagrede materialers egenskaper. For øvrig må man ta hensyn til den varmen som halogenlampene vil utvikle slik at temperatur på ledninger og omgivelser ikke blir for høy. NK64 anbefaler at man benytter spotkasser for å opprettholde luftrommet omkring lampene, uansett spenningsnivå.

  • 522.2 ID: 1858
    Skjult ledningsanlegg
    Dato
    Spørsmål

    Er det tillatt å legge skjult ledningsanlegg i samme felt som strålevarmeelementer, i tak ?

    Svar

    NEK 400 har ingen konkrete krav som tilsier at ledningsanlegg ikke kan legges i samme felt som strålevarmeelementer, så lenge produsenten av strålevarmeelementene ikke angir at så ikke må gjøres. Hvis man legger ledningsanlegg i samme felt som strålevarmeelementer må man å ta hensyn til den omgivelsestemperatur som vil bli i taket (feltet) og korrigere strømføringsevnene deretter.

  • 546.2 ID: 1912
    PEN-leder tverrsnitt
    Dato
    Spørsmål

    1. Medfører kravene i NEK 4005-52:2002, avsnitt 546.2.1 at det kreves minimun 10 mm2 hovedkabel ved inntak, der splitting av PE og N foretas på overbelastningsvernet. 2. Vil kravene i NEK 400-5-54:2002, avsnitt 546.2.2 utelukke PFSP 3x.... +j der jording ligger som skjerm under ytterkappa på kabelen

    Svar

    NEK 400-5-54:2002, avsnitt 546.2.1 krever at PEN-leder enten er: - 10 mm2 CU; eller - 16 mm2 AL; eller - 4 mm2 CU forutsatt konsentrisk leder (dvs skjerm) og doble forbindelser ved skjøter/termineringer. Dette vil som regel innebære at ledertverrsnittet blir minst 10 mm2 CU på kabelen foran hovedbryter/vern hvor overgangen til TN-S skjer. NEK 400-5-54, avsnitt 546.2.1 krever at PEN-leder er isolert. Isolering av PEN-leder skal beskytte mot vagabonderende strømmer i bygningskonstruksjonen. Bruk av en PFSP kabel er ikke noe problem selv om skjermen ikke har egen isolesjon.

  • 701.753 ID: 1948
    Varmekabel over membran - Våtromshåndboken
    Dato
    Spørsmål

    Enkelte varmekabler er anbefalt å legges oppe på membran. I våtromshåndboka står det at dette er fy fy fordi varmekabler kan bli liggende i utsatt miljø. En annen sak er kunder som ved flisleggermurer allerede har lagt grunnarbeidet med membran ferdig for så å få elektrikker til å legge kabel oppe på membranen. Hva mener NEK 400 om slike forhold?

    Svar

    NEK 400 har ingen konkrete forlegningskrav til varmekabel i bad, med unntak av krav om netting over varmekablene/varmeenhetene som ikke er forsynt med SELV eller har egen metallisk kappe eller skjerm, jfr NEK 400-7-701, avsnitt 701.753. NEK 400-7-753 forutsetter at varmeenheter monteres i samsvar med fabrikantens montasjeanvisninger. Alt utstyr skal være tilpasset de ytre påkjenningene de utsettes for, så også varmekabler som monteres over membran. Det er produsenten som i sin montasjeanvisning må beskrive hvordan varmeenhetene skal monteres, og hva slags ytre påkjenningen varmeenhetene kan utsettes for. Mange produsenter anbefaler at membran legges over varmekabler for å unngå problemer som kan oppstå pga såpeholdig vann med mer. For øvrig er beskrivelser gitt i våtromshåndboken fra Elforlaget forfatters ansvar. NEK og NK64 har ingen forpliktelse i forhold til disse håndbøkene.

  • 753.413 ID: 1971
    Jordfeilbryter foran varmeenheter
    Dato
    Spørsmål

    Det er krav om jordfeilbryter 30mA for alle varmefolie og varmekabelanlegg. (Gang, Stue etc.). Dette gjelder for alle nettsystemer (IT, TT, TN-C-S). Hvorfor er det ikke krav til jordfeilbryter på f.eks. vv-tank, varmeovner, vetilasjonsanlegg, sirkulasjonspumper, etc?

    Svar

    NEK 400-7-753, avsnitt 411 og 412 gir dessverre ingen forklaring til kravet om jordfeilbryter. Generelt så vil ikke normer alltid gi en forklaring til kravene. Kravet til foranstående 30 mA strømstyrt jordfeilvern er ment som en tilleggsbeskyttelse (se avsnitt 753.412). Årsaken til dette ligger i mulighetene for gjennomspikring/-boring hvor faren for elektrisk sjokk da er stor. Det er mindre sannsynlig at man vil gjennombore en varmtvannstank, varmeovn med mer. For øvrig inneholder NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 krav om utkobling av 1. jordfeil i en installasjon tilknyttet et allment IT distribusjonsnett.

  • NEK 400 ID: 1822
    Retningsbestemte stikkontakter i TN
    Dato
    Spørsmål

    Hva er grunnen til at det ikke er krav til retningsbestemte stikkontakter (16A) i 230/400 V TNS boliginstallasjoner? Er ikke det slik at utstyr som blir tilkoblet forutsetter dette når de kun har 1 polt sikkerhetsfunksjon i faseleder og ikke i N leder?

    Svar

    NK64 har ingen god begrunnelse, men kan gi følgende bakgrunnsinformasjon: I CENELEC har man lenge arbeidet med å få til en standard for stikkontakter, men det har ikke vært mulig å komme frem til en felles løsning, med unntak av Europluggen. Dette innebærer at stikkontakter lages i henhold til nasjonale normer. De skal ikke CE merkes men sertifiseres etter nasjonal norm. I Norge benyttes de såkalte Schuko-systemet som jo ikke er posisjonsbestemt. Norske myndigheter har vært bekymret for bruken av utstyr med kun bryter i en pol. Utstyret vil fortsatt være spenningssatt med bryter i AV posisjon når det tilkobles et IT fordelingssystem. Dette problemet er imidlertid ikke bare knyttet til et IT fordelingsnett, men og i et TN og TT hvor det anvendes stikkontaker og plugger som ikke posisjonsbestemte. IEC TC61 har i normen IEC 60335-1 : 2001 og IEC 60335-1, Amendment 1 : 2004 innført forskjellige tester som skal sikre at jordfeil og andre typer feil internt i produktet skal føre til at produktet frakoples (gjelder alle faseledere + N). Dvs. at sikkerhetsfunksjoner skal bygges inn i selve produktet. Frakopling skal ikke baseres på sikkerhetsfunksjoner i selve installasjonen.

  • 514.3 ID: 1877
    Flere kurser i samme kabel og fargemerking N-leder
    Dato
    Spørsmål

    Kan man bruke en PFSP 4x2,5/2,5 og sikre den med to enfase 230V kurser på et 400V TN-Nett? Er det et krav på enfase kurser i et TN-anlegg at N-leder skal være blå? (Slik jeg tolker håndboken 230/400 TN-anlegg fra elforlaget er det ikke det) Man må selvfølgelig ta en risikovurdering mtp.samtidighetsfaktor og strømføringsevne slik at man tar høyde for den ekstra varmen som dette medfører i kabelen. Ellers utføres installasjonen som nevnt i punkt 6.1.5.3 side 165 i Montørhåndboka NEK 400:2002

    Svar

    NEK 400 inneholder ingen krav som tilsier at det ikke er mulig å føre to forskjellige kurser i samme kabel. Det må dog sørges for skikkelig merking. N-leder skal være blå i samsvar med NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.1.1. Dette innebærer at dersom det fremføres to enfase kurser 230 V i et TN system, må kabelen inneholde to blå ledninger. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at det er forfatter som er ansvarlig for innholdet i håndboken fra Elforlaget.

  • 422.3 ID: 1854
    Nasjonale regler når det ikke er støv tilstede
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke relevante internasjonale regler tenkes det på i dette avsnittet

    Svar

    I det internasjonale standardiseringsarbeidet vil det for enkelte forhold være behov for å kunne ta reservasjoner mht nasjonale regler. Den setningen som da er lagt inn i normen er for å klargjøre overfor leseren at det kan finnes spesielle nasjonale regler som vil kunne vøre styrende i forbindelse med det aktuelle forhold/krav. I den konkrete saken vil det kunne finnes nasjonale regler i de forskjellige land som settes av myndigheteten. I Norge vil det først og fremst være Plan og Bygningsloven som er relevant, samt eventuelle andre forskrifter fra DSB.

  • 434 ID: 1863
    Luftinntak
    Dato
    Spørsmål

    Et everk har levert et luftinntak uten at denne er sikret mot kortslutning. Det planlegges å monter en kabel PFXP3x16mmq fra inntak til kombinert vern (OV/KV) i sikringsskap. Lengda på denne kabel er under 3 meter. Kabel skal utført i kl.2 (dobbelisolert) både gjennom gjennomføring i vegg og intern i sikringsskap. Spørsmål er om dette er i.h.h.t gjeldene regelvern, normer?

    Svar

    NEK 400-4-43, avsnitt 434 inneholder krav til beskyttelse mot kortlutninger. Kravene til plassering av kortslutningsvern er gitt i NEK 400-4-43, avsnitt 434.2, hvor avsnitt 434.2.1 spesifiserer kravene som må være tilfredsstilt for at kortslutningsvernet ikke skal være plassert ved kabelens/ledningens begynnelse. En må selv vurdere om en valgt løsning tilfredsstiller de kravene som er stilt. Konkret vil dette innebære at kabelen skal være jord- og kortslutningssikkert forlagt frem til vernet samt at faren for brann er redusert til et minimum. Klasse II kabel er ikke automatisk å betrakte som en jord- og kortslutningssikker forlagt kabel. En må også ta med i betraktningen everkets stikkledning. For øvrig informerer DSB at den skisserte løsningen ikke lenger aksepteres av dem.

  • 701.53.05 ID: 1935
    Brytere i område 3
    Dato
    Spørsmål

    I NEK 400-7-701:2002, avsnttenen 701.53.01 - .04 er det spesifisert at bryter(230V) ikke skal benyttes. I avsnitt 701.53.05 står brytere ikke nevnt. tolker dette som at bryter er tillatt plassert i område 3 på samme måte som utenfor område 3 i baderommet

    Svar

    NEK 400-7-701:2002, avsnitt 701.53.05 spesifiserer krav til stikkontakter som skal monteres i område 3. NEK 400-7-701:2002 har ingen spesifikke krav til montasje av brytere i område 3 unntatt kapslingskravene gitt i avsnitt 701.512.2. Brytere for SELV kan monteres i område 2 i samsvar med NEK 400-7-701:2002, avsnitt 701.53.04. Brytere for SELV med spenning maksimalt 12 V AC kan monteres i område 1 i samsvar med NEK 400-7-701:2002, avsnitt 701.53.03.

  • NEK 400 ID: 1821
    Neonlysanlegg
    Dato
    Spørsmål

    Nytt neonlys. Skal dette på egen kurs, som i FEB91 med rød 2.pol bryter og sikr, eller kan man kople seg inn på eks. sikringskurs med stikkontakter, og male sikr og bryter rød?

    Svar

    NEK 400har ingen spesifikke krav til neonlys eller lysrøranlegg med spenning over 1000 V. De generelle kravene i NEK 400-1 … NEK 400-6 gjelder. Det finnes en egen norm for lysrøranlegg (NEK EN 50107 : 1998 “Signs and luminous-discharge-tube installations operating from a no-load rated output voltage exceeding 1kV but not exceeding 10 kV”).

  • 434.3 ID: 1864
    Kortslutningssikker forlegning generator
    Dato
    Spørsmål

    Problemstillingen gjelder kabel mellom en generator og hovedtavle. I 434.3 står det at kortslutningsvern kan sløyfest, når dette vernet finnes i kontrollpanelet, underforutsetning at kabelen installeres slik at fare for kortslutning er redusert til et minimum. Så er det spørsmålet reiser seg, i under punkt a). Her henvises til 434.2.1. Gjelder lengde grnsen på kabelen fortsatt 3m?

    Svar

    NEK 400-4-43, avsnitt 434.3 stiller som betingelse for å utelate kortslutningsvern at faren for kortslutning skal være redusert til et minimum og at ledningsinstallasjonen ikke skal være nær brennbart materiale. Henvisningen i parentes som er gitt til avsnitt 434.2.1 er ment som et eksempel på hvordan faren for kortslutning kan reduseres til et minimum. NEK 400-4-43, avsnitt 434.2.1 stiller som et av kravene som må tilfredsstilles for å plassere kortslutningsvern et annet sted enn ved kursens begynnelse at ledningslengen uten kortslutningsbeskyttelse er være maksimalt 3 m. Kravet til maksimalt 3 m er ikke absolutt mht utelatelse av kortslutningsvern, men det gir en sterk indikering på at ledningsføringen når kortslutningsvern utelates bør være korte.

  • 52C ID: 1894
    Forlegning i mur
    Dato
    Spørsmål

    NEK 400 er mer fleksibel enn de gamle forskriftene når det gjelder valg av forlegningsmåte/kabeltype. 1) Skjult forlegning av kabel: Siden det nå er tillatt å mure inn kabel, er det da noe i veien med å f.eks. slisse inn kabel i vegg, eller legge kabel bak permanent festet list? det er jo ikke lettere å vedlikeholde/skifte ut en innmurt kabel (som ikke synes) enn en som er skjult bak list e.l.? 2) Gamle røranlegg uten bokser ('sløyfeanlegg'): For ca.15 år siden fantes det en ledningstype kalt PNN (ekstraisolert PN) som var beregnet for gamle røranlegg hvor det var økt fare for skade på ledning ved inntrekking. Denne ledningstype finnes ikke lenger. Hva brukes i dag?

    Svar

    Ad. 1) NEK 400-5-52, tabell 52C beskriver en del installasjonsmetoder. Tabell 52C er ikke fullstendig, det vil alltid finnes andre installasjonsmetoder. Installasjonsmetodene 12, 13, 14 i tabell 52C indikerer at det er mulig å forlegge ledninger i gulvlister og lignende. Dette indikerer at det er mulig å forlegge kabel skjult i i/bakom lister eller på andre måter. Det forutsettes imidlertid at ledningene er lett tilgjengelig for tilsyn og vedlikehold. Lister bør derfor i slike tilfeller ikke spikres fast. Forøvrig gir NEK 400-4-42, avsnitt 422.4 klare retningslinjer for installasjon av kabel i brennbare konstruksjoner. Kabler forlagt fritt i vegg eller innkapslet i vegg/veggkonstruksjoner må være beregnet for slik forlegning. Ad 2) PNN var (er) en ledning med dobbelt isolasjon. Dersom det i rør av metall legges ledninger uten dobbel isolasjon, blir det metalliske rørsystemet å betrakte som en utsatt ledende del og skal følgelig forbindes til installasjonen hovedjordskinne. Det må da også sørges for annen ekstra beskyttelse ved overgang fra rør til luft, for eksempel ved å benytte en beskyttelsesstrømpe i overgangene.

  • 411.6.2 ID: 1847
    Krav til jordelektrode i IT
    Dato
    Spørsmål

    Hva er kravet til max overgangsmotstand for jordelektroden når det benyttes jordfeilbrytere på alle kurser? Kan tabell 8.10 i sluttkontrollhåndboka til Nelfo benyttes?, eller er det formelen i NEK 400 411.6.2.01 som skal benyttes?

    Svar

    NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.2.01 spesifiserer krav til jordelektroden dersom man ikke skal ha utkobling, dvs man krever at berøringsspenningen holdes under 50 V. Dersom hele installasjonen som er dekket av jordelektroden er beskyttet med et eller flere strømstyrt jordfeilvern kan man legge til grunn den største av jordfeilvernenes merkeutløsestrøm til grunn for dimensjonering av jordelektroden i samsvar med 411.6.2.02. Dette forutsetter imidlertid at inntaksledning, sikringsskap/fordeling samt eventuelle stigekabler er beskyttet av et av de aktuelle strømstyrt jordfeilvernene, med mindre klasse 2 er benyttet for disse. Se også veiledning i 411.6.2.01

  • 753.424.3.1 ID: 1970
    Krav til w pr m2 i brennbare gulv
    Dato
    Spørsmål

    Er det gitt ei max grense for W/m2 i brennbare gulv i NEK 400?

    Svar

    NEK 4002 inneholder ingen spesifikke krav til w/m2 for brennbare gulv. De spesifikke kravene til varmekabel/-anlegg for gulv og/eller tak er gitt i NEK 400-7-753. Kravet som skal tilfredsstilles er at gulvet ikke skal oppnå en temperatur høyere enn 80OC. (NEK 400-7-753, avsnitt 753.424.01) samt at montasjeanvisninger fra varmekabel/-elementenes fabrikant/leverandør skal følges. Fabrikkant / leverandør må kunne dokumentere at angitt forlegningsmåte / metode ikke vil kunne føre til høyere temperatur enn 80 OC i brennbare konstruksjoner, dette gjelder også ved eventuelle feil. Myndighetene kan kreve denne dokumentasjon fremlagt. Dokumentasjon kan for eks. være utarbeidet av anerkjent testinstitusjon.

  • 513.1 ID: 1869
    Plassering av KV og tilgjengelighet
    Dato
    Spørsmål

    Vi har fått rapport på eit kortsluttningsvern som er montert oppe på ein låvevegg rett innforbi luftstrekket. Dette KV er ikkje lett tilgjenglig og tilsynet krev no at der vert montert ein plattform m/rekkverk og faste trinn opp til plattformen. Dei henviser til FEL §17 og NEK 400, avsnitt 513.1 Kunden vil ikkje montere dette p.g.a at vi har forklart han at det kunn er sakkunnige personar som skal betjene KV og at det er svært sjeldan at det skal betjenast eller må reparerast. Vidare meinar han at sakkunninge personar bør kunne klare å nytte stige dersom det skulle bli behov for betjening eller reperasjon. Vi er ikkje heilt ueinige, men ser helst at det vert montert plattform og trinn. Vi ynskjer Dykkar syn på saken før vi på nytt trek eit møte med bonden for å få han til å lage til ein plattform og trinn.

    Svar

    NEK 400-5-51, avsnitt 513.1 krever at alt utstyr skal være lett tilgjengelig. NEK 400-8-810, avsnitt 810.513 krever at tavler skal være lett tilgjengelig for betjening og skal kunne betjenes uten bruk av flyttbare stiger. Videres kreves det i avsnitt 810.513.03 minst 0,7 m plass foran en tavle. Kortslutningsvern i forbindelse med et luftinntak er ikke å betrakte som en fordeling. Utstyr som må betjenes via stige er ikke å betrakte som lett tilgjengelig utstyr. Det er viktig at en evt. betjening kan foregå på en sikker måte, selv om det er sakkyndig betjening. Disse betraktninger gjelder kun for nye installasjoner.

  • NEK 400 ID: 1823
    Rehabilitering og jordete stikkontakter
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav gjelder for stikkontaker ved rehabilitering av installasjoner før NEK 400?

    Svar

    NEK 400 gjelder for nye installasjoner, og krever at det kun anvendes stikkontakter med jord i nye installasjoner. Kravene som gjør det mulig å benytte ujordete stikkontakter (klass 0 utstyr) er blitt strammet inn slik at det i praksis ikke lar seg benytte (I nyere utkast til norm er bruk av ujordete stikkontakter kun tillatt brukt i områder som kun er beregnet for sakkyndig betjening). DSB har i Elsikkerhet 62 (2002-12) gitt klare føringer for når man ved en rehabilitering må bygge om installasjonen til nye forskrifter/normer. Tilsvarende gir Elsikkerhet 63 retningslinjer for ombygning av sikringsskap. Ut fra den kortfattete beskrivelsen kan det være vanskelig for oss å gi eksakt svar. Det anbefales at man studerer Elsikkerhet 62 og 63, og vurderer opp mot den konkrete situasjonen. Elsikkerhet 62 og 63 er tilgjengelig vis DSBs hjemmesider http://www.dsb.no

  • NEK EN 60439 ID: 1832
    Apparatinntak på glassfiberskap
    Dato
    Spørsmål

    Vedr. installasjoner i skap på vogntog ( glassfiberskap på trailere). Vår bedrift produserer glassfiberskap for transportbransjen. I noen tilfeller monteres apparatinntak 16A utvendig - kabel inn til en stikkontakt. Spørsmål: Er dette en forsvarlig inst? Spørsmålet ønskes vurdert i forhold til jordvern. Arbeidet utføres av elektrofagfolk.

    Svar

    Dette spørsmålet går egentlig litt utover det NK64 normalt svarer på. Det finnes en egen norm som gjelder for utforming av tavler/skap, NEK EN 60439-serien. Så lenge den skisserte løsning tilfredsstiller kravene i denne normen er alt ok. For øvrig antar vi at selskapet som en produsent må levere skap i samsvar med forskrift om elektrisk utstyr samt relevante normer, for eksempel NEK EN 60439. Vi påpeker at man må ta hensyn til de særskilte ytre påvirkninger som vil være for slike skap.

  • 709.530.02 ID: 1956
    Stikkontakter marinaer
    Dato
    Spørsmål

    Jeg tolker normens 709.530.02 som at det skal kun være en stikkontakt pr. kurs (overstrømsvern), og kontakten skal være av industritype. Dvs. at ”vanlig” tett dobbelkontakt ikke kan benyttes. Og det skal være en jordfeilbryter pr. 3 kontakter. Hva med IP-grad? Vanlige rundstiftkontakter er jo kun IP44. Hva om disse monteres i uttakssøyler som beskytter mot direkte vannsprut bølgeskvett, ol.? Det er aktører i markedet som selger fordelingsbokser med vanlige stikkontakter beregnet for bruk ombord i fritidsbåter, og det har også vært opplyst at disse kunne benyttes på land ( i ”hjemmelagede” uttakssøyler). Hva med montasjehøyde på en flytebrygge?

    Svar

    NEK 400-7-709, avsnitt 709.512.1 stiller krav om IP44 som minimums kapslingsgrad for utstyr i marinaer. Dog gis det krav relatert til forskjellige ytre påvirkninger. Veiledning i dette avsnittet tilsier at stikkontakter i mange norske marinaer skal ha IPX6. Man bør dog gjøre en risikovurdering og vurdere om andre beskyttelsestiltak ivaretar de påkjenninger som ligger til grunn for IPX6. NEK 400-7-709 har ingen spesielle krav til montasjehøyder. Generelt skal utstyr plasseres slik at de ikke tar skade samt at de skal være egnet for de ytre påkjenninger det utsettes for.

  • 701.512.4.01 ID: 1928
    Topolt brudd for nødlys.
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til 2-polig brudd på nødlys i bad ? Dersom det er 2-polig brudd kan ikke ladefunksjonen for nødlyset ivaretas. Og er det forskjell på frittstående ledelys og ledelys som er integrert i armaturen?

    Svar

    NEK 400 har |ingen generelle krav til nødlys i baderom. Et krav til nødlys i baderom må følge som en konsekvens at baderommet er en del av medisinske områder jfr. NEK 400-7-710. NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.4.01 krever at det skal være mulig å allpolig frakoble fastmontert utstyr ved hjelp av en betjeningsbryter. Kravet til allpolig frakobling skal gi et spenningsløst anleggs ved feil, reparasjon, vedlikehold, utskifting mm. Det er intet til hindre for å benytte en enpolt betjeningsbryter for lys/nødlys i tillegg til den betjeningsbryteren som skal gi det allpolige bruddet.

  • 521.5 ID: 1899
    Separat N-leder til fordeling.
    Dato
    Spørsmål

    Er det tillatt å legge separat N-leder til en underfordeling?

    Svar

    NEK 400-5-52 inneholder ingen krav til at N-leder skal ligge under samme kappe som faselederne så lenge de ikke er omsluttet av et ferromagnetisk materiale, jfr. Avsnitt 521.5. N-leder skal være merket med BLÅ farge i samsvar med NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.1.1 og 514.3.3. Så fremt det ikke benyttes enleder-kabler som ikke leveres med blåfarget isolasjon, skal N-leder være merket blå i hele kabelens lengde. NK64 vil ikke anbefale en løsning med separat forlagt N-leder uten at denne er stripset fast til eller revolvert med de andre faselederne. Dette for å unngå ubalanse i feltene rundt lederne og bedre kontroll på strømfordeling og impedanser i overføringen. NK64 er også av den oppfatning at PE-leder skal legges sammen med de øvrige lederne i kursen. Normkomiteen er kjent med at DSB i slike tilfeller krever at PE-leder skal stripses til faselederne. NK64 anbefaler ikke å anvende den skisserte løsning.

  • 810 ID: 1856
    Tavler som egen branncelle
    Dato
    Spørsmål

    Beskriver NEK 400, FEL eller 'tavlenormen' noen generelle krav om motstanden til brannspredning for apparattavler, apparatstativer og fordelingsskap?' '(Er det dekning for (i gamle eller nye forskrifter/ normer) oppfatningen om at tavler/sikringsskap altid skal være egen branncelle minst B30?)'

    Svar

    NEK 400 inneholder ingen spesifikke krav til brannbestandighet til tavler/fordelinger. Vær oppmerksom på at NEK 400-4-42, avsnitt 422 ikke gjelder for valg og montasje av installasjoner i rømningsveier. Det forutsettes at bygningsforskriftene, dvs Plan- og bygningsloven, her har detaljerte krav som skal følges. NEK 400-8-810 har ingen spesifikke krav til tavler mht brannbestandighet. NEK 400-8-810 forutsetter at slike eventuelle krav er nedfelt i NEK EN 60439 serien. NK64 er ikke kjent med at det ligger krav til brannbestandighet om at fordelinger skal utgjøre en branncelle minst B30. Generelt gjelder at intet utstyr skal representere risiko for brann i nærliggende gjenstander og materiale (NEK 400-4-42, avsnitt 421.1). Ut fra det ovenstående kan vi ikke se at NEK 400 gir dekning for å hevde at tavler alltid skal være egen branncelle minst B30. Vi er for øvrig kjent med kravene gitt i vedlegg I i fel, som jo heller ikke krever at selve tavlen/fordelingen skal være klasse B30. I fel Vedlegg I heter det: ”Tavler/skap/fordelinger skal være: - utført av ubrennbart og mekanisk motstandsdyktig materiale; eller - utført av annet materiale godkjent for formålet; eller - plassert i egen branncelle minst av klasse B 30.”

  • 411.3.1.2 ID: 1826
    Tverrsnitt hovedutjevningsleder
    Dato
    Spørsmål

    På forbrukskurser ved et alment IT distribusjonsnett med flere abonnenter er ett av tiltakene for beskyttelse mot elektrisk sjokk ved enhver jordfeil automatisk utkobling ved hjelp av strømstyrt jorfeilvern. Hvis man ser dette i sammenheng med krav stilt i NEK 400-4-41 avsnitt 411.3.1.2 hvor dimensjoneringen av hovedutgjevningsforbindelser til bygningskonstruksjoner etc utføres i samsvar med NEK 400-5-54, virker det urimelig å dimmensjonere etter halvparten av største beskyttelseleder i installasjonen dvs dimmensjonert etter påkjenning av kortslutningsenergien fra jorfeil nr 2, når man vet at det aldri kan forekomme dobbel jordfeil. Hva er egentlig intensjonen bak dette kravet? Her tenkes det på anlegg med en fordeling, jordfeilvern på alle utgående kurser og 25mmq cu som største utgående beskyttelseleder.

    Svar

    NEK 400-4-41, avsnitt 411.3.1.2 krever at hovedutjevningsforbindelse skal dimensjoneres i samsvar med NEK 400-5-54. NEK 400-5-54, avsnitt 544.1.1 inneholder krav til ledertverrsnitt for hovedutjevningsforbindelsen. NEK 400-5-54, avsnitt 544.1.1 spesifiserer ikke at hovedutjevningsledere skal dimensjoneres med basis i feilstrøm og tålegrense for oppvarming av ledertverrsnittet. Avsnitt 544.1.1 spesifiserer kun hva ledertverrsnittet skal være i forhold til ledertverrsnitt for største beskyttelsesleder i installasjonen. Hensikten med en utjevningsleder er først og fremst at den skal jevne ut mulige potensialforskjeller (les spenningsforskjeller). Av den grunn er det påkrevd at impedansen mellom de ting som skal utjevnes ikke er for stor. Herav følger at kravet til minste ledertverrsnitt for hovedutjevningsforbindelses er utformet slik det er.

  • 514.3 ID: 1875
    Merking av PEN-leder
    Dato
    Spørsmål

    Vi har en diskusjon gående om merking av blå leder. Vi mener at en leder farget blå kan benyttes som beskyttelsesleder hvis den merkes med gul/grønn i kabelendene. Da er vel ikke lenger lederen farget blå, men gul/grønn. At lederen er farget blå i kabelen er vel ikke relevant i denne saken, siden det ikke står 'gjennom hele lengden' som for PEN leder i 514.3.1.3. Andre mener at blå leder ikke er lov å merke om. Denne problemstilling har dukket opp i forbindelse med inntak i TN-nett. Vi har brukt 5-leder kabel fra kobl.pkt ute og inn til fordeling. Vi har altså skjøtt L1, L2 og L3, samt PEN ute i kobl.punktet. Da har vi brukt gul/grønn leder med tilleggsmerking blå som PEN leder inn til fordeling, og blå leder ommerket med gul/grønn strømpe ut igjen for jording av jordkabelskap/kobl.pkt.

    Svar

    Generelt skal merking av ledere være i samsvar med NEK EN 60446, jfr NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.1 NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.1.2 spesifiserer at PE-leder skal merkes gul/grønn. Det har vært underforstått at denne merkingen skal være i hele kabelens lengde. En PE-leder skal ikke merkes med noen andre farger eller fargekombinasjoner. NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.3 spesifiserer at for enlederkabler og isolerte ledere skal isolasjonen ha fargen gul/grønn for PE-ledere. NEK EN 60446 spesifiserer at PE-ledere skal være farget gul/grønn i hele sin lengde i og med at den spesifiserer en 30/70 (evt 70/30) fordeling mellom fargene innen en zone på kabelen på 15 med mer bredde.

  • 521.4 ID: 1882
    Kanalskinnesystem ved endring 230 V IT til 400 V TN
    Dato
    Spørsmål

    Separat forlagt N/PEN leder i forbindelse med kanalskinnesystem ved oppgradering av anlegg fra 230V IT til 400 TN-S / TN-C. Det vil komme flere tilfeller der det foretas oppgradering av anlegg fra 230V IT til 400V TN-S/TN-C anlegg. I anlegg der store effekter fremføres med bruk av kanalskinneanlegg kommer det spørsmål vedrørende mulighet for å legge frem N/PE/PEN-leder som kabel/en-leder paralelt med den eksisterende føring med kanalskinne. 521.5 skulle være ganske klar på dette området, men mange ønsker å fremføre en separat leder for oppgradering av spenningssystemet. Problemet vil vel også være å bestemme hvilke tversnitt som skal benyttes for denne ekstra leder. Det er varierende tversnitt i forhold til føringsevne på kabel og kanalskinner.

    Svar

    NEK 400-5-52, avsnitt 521.4 spesifiserer at kanalskinnesystemer skal være i samsvar med NEK EN 60439-2. Dette avsnittet bør derfor forhindre den skisserte løsningen under forutsetning av at NEK EN 60439-2 ikke spesifiserer en løsning hvor N/PEN-leder er en separat kabel. NEK 400-5-52, avsnitt 521.5 spesifiserer at alle ledere i en AC-kurs skal være under samme kapsling hvis kapslingen er av stål eller et annet ferromagnetisk materiale. Dersom kapslingen i kanalskinnesystemer er av et ferromagnetisk materiale, vil dette avsnittet l forhindre den skisserte løsningen. Hvis man velger å følge den skisserte løsning av å samsvarserklære et avvik i forhold til NEK 400, vil man legge til grunn at ledertverrsnittet for N/PEN-lederen velges med basis i en kabelforlegning som gir samme strømføringsevne som kanalskinnesystemet. Den eksterne PE/PEN-lederen må føres sammen med skinneføringen, dvs at den må stripses fast til kanalskinnene.

  • 701.512.4.01 ID: 1941
    Allpolig brudd vifter
    Dato
    Spørsmål

    Fast utstyr i det aktuelle rommet skal allpolig kunne frakoples ved hjelp av betjeningsbrytere. Hva med avtrekksvifter som har snorbryter med to-polt brudd? I tilfelle dette kke er tillatt, hva da med varmeovner med påmontert to-polt bryter?

    Svar

    NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.4.01 spesifiserer krav til allpolig frakobling ved hjelp av betjeningsbryter for fast montert utstyr. Avsnitt stiller ikke krav til hvor den allpolige betjeningsbryteren skal eventuelt monteres. En av hensiktene med kravet er å hindre at utstyret er spenningsførende i frakoblet tilstand. Dette innebærer at det må være en betjeningsbryter foran utstyret og ikke i utstyret.

  • 709.512.2 ID: 1957
    Stikkontakter i marinaer
    Dato
    Spørsmål

    Vi mener at fordelinger i marinaer må ha kapslingsgrad minst IP44 og at stikkontakter ikke kan stå utvendig på slike kapslinger. Kontaktene skal følgelig sitte bak en låsbar dør. Det selges og monteres slike fordelinger hvor kontaktene sitte på utsiden av kapslingen, fordelingene kan da være montert på en flytebrygge. Dette kan ikke tilfredstille normen, da vi kan se på avsnitt 8-818 (installasjoner i det fri) hvor sikkontakter skal enten stå 1,5m over marken eller plassert i låsbart skap. Hvilke kommentarer har NK64 til disse problemstillingene?

    Svar

    NEK 400-7-709, avsnitt 709.512.2 spesifiserer minste krav til kapslingsgrad for alt utstyr montert på eller over molo, brygge, kai eller pontongarrangement. I følge veiledningen bør man mange steder i Norge minste benytte IPX6. NEK 400-7-709, avsnitt 709.530.01 spesifiserer minst IP44, som vil i følge veiledninger tilsi minst IP46 mange steder i Norge. NEK 400-7-709, avsnitt 709.530.02.01 spesifiserer at stikkontakter skal være montert i fordelinger eller i egne kapslinger. Slike kapslinger må da ha en kapslingsgrad minst IP44 (eller IP46). Kravene i NEK 400-8-818, avsnitt 818.4.2 kommer til anvendelse kun i den grad stikkontakten ikke er en del av bygningens installasjon. For marinaer, innebærer dette at kravene i NEK 400-8-818, avsnitt 818.530.02 kun kommer til anvendelse dersom stikkontaktene ikke er en del av installasjonene for marinaer, jfr NEK 400-7-709, avsnitt 709.1, samtidig som de ikke er en del av installasjonen for en bygning. Stikkontakter som er beregnet for strømforsyning av lystfartøyer er omfattet av kravene i NEK 400-7-709.

  • 52A6.2 ID: 1892
    Lysrørarmatur - takpunkt
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan stiller NEK 400 seg til en installasjon med stikkontakter tilkoblet lysrørarmaturer i tak. Kan man f.eks. bruke 3x2,5 mm²+j og sikre denne med 16A eller må man lavere? Vil takarmaturen blir sett på som et takpkt. eller koplingspkt. Dette er litt interresant da flere lysrørarmaturer er oppgitt med en Ta=25grader, samt at de blir levert med en 5x2,5 mm² gj.gangskopling

    Svar

    NEK 400-5-52, tillegg 52A.6.2 spesifiserer hvilken referanseinstallasjonsmetode som anvendes når kabel blir ført i tak. Likeledes spesifiseres tillegg 51A.6.2 at en må ta hensyn til den forhøyete omgivelsestemperaturen som vil oppstå i takbokser. Når veiledningen i tillegg 52A.6.2 viser til omgivelsestemperaturer i størrelsesorden 40-50°C i taksbokser som anvendes som lampepunkter så er det forutsatt full belastning på lederene som føres gjennom boksen. Ved lavere belastning og/eller ved lamper/armaturer som avgir begrenset varme kan det tenkes lavere temperaturer. Det er imidlertid alltid den som prosjekterer/monterer som vet hvilke forhold som vil eksistere og ta forholdsregler deretter.

  • NEK 400 ID: 1820
    Nettagregatvendar
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav gjelder til beskyttelse av kabel mellom et aggregat og et sikringsskap i en installasjon som kan ha både vanlig nettdrift og aggregatdrift?

    Svar

    NEK 400-4-43, avsnitt 433 krever at kabler er beskyttet mot overbelastningsstrøm. NEK 400-4-43, avsnitt 434 krever at kabler er beskyttet mot kortslutningsstrøm/jordfeilstrøm Kabelforbindelsen mellom aggregat og sikringsskap må således være beskyttet både i samsvar med avsnitt 433 og avsnitt 434. Alle vern må være i samvar med kravene både ved nettdrift, og ved generatordrift.

  • 514.3 ID: 1876
    Merking av PEN-leder
    Dato
    Spørsmål

    Det gjelder merking av utjevningsforbindelse. En svart mineraloleisolert kabel med lengde ca 25m er lagt som utjevningsforbindelse. Den er kun merket i tilkoblingspunktene på hovedjord og ute på annleggsdel. Kabelen skal forlegges sammen med andre kabler, gjennom to etasjer slik at det ikke er mulig å skille denne i fra andre kabler. Installatøren mener at dette i hht NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.5. Jeg ønsker denne kabelen merket bedre slik at kabelen kan identifiseres, og er i oppfatning av at FEL § 32 gir klare retningslinjer i så måte.

    Svar

    NEK 400-5-51, avsnitt 514.2 spesifiserer at ledninger anordnes eller merkes slik at de kan identifiseres ved inspeksjon, prøving, reparasjon eller ved endring av installasjonen. NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.1 krever at merking skal være i samsvar med NEK EN 60446. NEK EN 60446 spesifiserer hvilke farger som kan anvendes hvis fargemerking er brukt og i så tilfelle hvilke farger som brukes for å identifisere hvilke ledere. NEK EN 60446 spesifiserer og hvilke alfanumeriske kombinasjoner som skal benyttes for å identifisere fase-, PE_, PEN-, PEL-ledere. Hvis fargemerking ikke kan eller blir benyttet, må disse alfanumeriske kombinasjonene benyttes. For PE-ledere benyttes den alfanumeriske kombinasjonen ’PE’. NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.5 spesifiserer i hvilke tilfeller hvor det ikke er nødvendig med fargemerking av ledere. Mineralisolerte kabler er spesielt nevnt som kabler hvor fargemerking ikke er nødvendig fordi den har en isolasjon som ikke kan farges. Disse kablene skal allikevel merkes i samsvar med NEK 400-5-51, avsnitt 514.2, og man må da benytte andre metoder for identifisering. Alternativt kan man benytte fargemerking ved markeringer, for eksempel med fargebånd knyttet rundt kabelen.

  • 527 ID: 1888
    TFXP - grønn kabel- mellom bygninger
    Dato
    Spørsmål

    Er det tillatt å bruke TFXP (grønn kabel),som ikke er testet etter NEK IEC 60332-1, mellom bygninger i en installasjon? For eks. et gårdsbruk med inntak i driftsbygning, kan da nevnte TFXP brukes videre til bolighus, redsskapshus etc.

    Svar

    NEK 400-5-52, avsnitt 527.1.3 stiller krav om at kabler i samsvar med NEK IEC 60332-1 kan monteres uten spesielle forholdsregler. Derav følger at om det monteres kabler som ikke er i samsvar med NEK IEC 60332-1 må det foretas spesielle forholdsregler. NEK 400-5-52, avsnitt 527.1.4 inneholder betingelser for å kunne benytte kabler som ikke er i samsvar med NEK IEC 60332-1. Likeledes inneholder NEK 400-5-52, avsnitt 527.1.5 krav om at kabler som ikke tilfredsstiller motstand til flammespredning i samsvar med NEK EN 50086 skal være innkapslet av egnede ubrennbare materialer. Disse kravene gjelder også for kabler for anvendes for tilførsler til andre bygninger i den samme installasjonen. For å anvende kabler som ikke tilfredsstiller NEK IEC 60332-1 må alle disse kravene være ivaretatt. Det finnes selvslukkende TFXP-kabler som tilfredsstiller IEC 60332-1 (HD 603 S1/A1). DSB sier i Elsikkerhet 62 ”at selv om kabelen er selvslukkende og kan legges uten spesielle forholdsregler sier normen i ”guide to use” at den er beregnet som distribusjonskabel i bakken”. Det er derfor intet i veien for å legge denne mellom bygninger.

  • 810.8 ID: 1986
    IP30 på overbelastningsvern
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til IP 30 Kapsling på OBV, når KV sitter utilgjengelig

    Svar

    1) NEK 400-8-810:2002, avsnitt 810.5.1 spesifiserer at tavler beregnet på betjening av usakkyndige personer (ikke-sakkyndige personer) skal minst ha kapslingsgrad IP2XC (eller IP3X). Dette gjelder alle overflater. 2) NEK 400-8-810:2002, avsnitt 810.8 krever at tavlen skal være beskyttet mot indirekte berøring. Det kreves ekstra foranstaltninger dersom beskyttelsen mot indirekte berøring i tavlen er basert på automatisk utkobling av strømtilførselen, og når det vernet som håndterer denne utkoblingen er plassert i selve tavlen. I slike tilfeller skal vernet og materiell og spenningsførende ledere foran vernet være dobbelt isolert eller med forsterket isolasjon. 3) NEK 400-8-810:2002, avsnitt 810.8 krever ikke ekstra beskyttelsestiltak hvis beskyttelse mot indirekte berøring i tavlen er basert på klasse II utførelse av tavlen, eller at tavlen er beskyttet ved hjelp av beskyttelseskretser (utjevningsledere) i samsvar med NEK EN 60439-1. (De fleste prefabrikkerte tavler er basert på et av disse to tiltakene) 4) Det er således ikke et absolutt krav om IP30 på installasjonens overbelastningsvern. Kapslingsgraden styres av sakkyndigheten til den/de som skal betjene vernet.

  • 701.55.03 ID: 1945
    Vifter i område 2
    Dato
    Spørsmål

    I sone 2 sier NEK 400 at fast monterte vifter kan plasseres. Gjelder dette også vifteskap for balansert ventilasjon? Dette er tette skap som er bra å montere på bad for å unngå å legge opp til kondensavløp.

    Svar

    NEK 400-7-701:2002, avsnitt 701.55.03 tillater at dobbeltisolerte vifter kan plasseres i område 1. NEK 400-7-701:2002, avsnitt 701.55.04 tillater fast montasje av vifter uten å stille ekstra beskyttelseskrav. Avsnitt 701.55.04 legger ingen begrensninger i hvilke vifter som kan plasseres i område 2. Kapslingsgraden til slike vifter med mer er gitt i NEK 400-7-701:2002, avsnitt 701.512.2 NK64 minner også om kravet til allpolig frakobling gitt i NEK 400-7-701:2002, avsnitt 701.53.08 samt den risikovurdering som bør foretas før man plasserer slikt utstyr i de nevnte omgivelser.

  • 810 ID: 1988
    Kapsling av 1. vern i fordeling
    Dato
    Spørsmål

    Kapsling av 1. vern i fordelling, der inst. ikke har tilgang til forankoblet vern. I prefabrikerte skap/fordelinger som i utgangspunktet er 'heldekket' og inst må åpne for å gjøre målinger reperasjoner, hvilke kapslings grad må vi da ha på inngående side på forandkoblet vern? (dette står i samme fordeling) Kan inst. sin internkontr. ha noe innvirkning på valg av løsning? (Jobber eller ikke jobber AUS) Kan 'alle vern' stå under samme kapsling? Event hvilke IP grad mellom kapslingene? Hvilke froskrifter/normer kommer inn i bilde? FEU, FEL og Nek. Hvor er et event. svar forankret

    Svar

    NK64 har registrert 7 forskjellige spørsmål ved din forespørsel: 1) NEK 400-8-810, avsnitt 810.5.2 spesifiserer at tavler beregnet på betjening av usakkyndige personer (ikke-sakkyndige personer) skal minst ha kapslingsgrad IP2XC (eller IP3X). Dette gjelder alle overflater. 2) NEK 400-8-810, avsnitt 810.8 krever at tavlen skal være beskyttet mot indirekte berøring. Det kreves ekstra foranstaltninger dersom beskyttelsen mot indirekte berøring i tavlen er basert på automatisk utkobling av strømtilførselen, og når det vernet som håndterer denne utkoblingen er plassert i selve tavlen. I slike tilfeller skal vernet og materiell og spenningsførende ledere foran vernet være dobbelt isolert eller med forsterket isolasjon. 3) NEK 400-8-810, avsnitt 810.8 krever ikke ekstra beskyttelsestiltak hvis beskyttelse mot indirekte berøring i tavlen er basert på klasse II utførelse av tavlen, eller at tavlen er beskyttet ved hjelp av beskyttelseskretser (utjevningsledere) i samsvar med NEK EN 60439-1. (De fleste prefabrikkerte tavler er basert på et av disse to tiltakene) 4) AUS forutsetter at det arbeides i hht bestemte prosedyrer jfr FSL. Etter NK64s oppfating, vil et arbeid falle inn under AUS dersom det arbeides på steder hvor det er normal driftsspenning tilstede uten beskyttelse mot direkte berøring. Dersom et overstrømsvern benyttes for å frakoble en tavle og dette vernet er i samme fordeling vil et arbeid i tavlen falle inn under AUS dersom dette vernet kun er under samme kapsling som de andre vernene i tavlen. Dersom dette overstrømsvernet er beskyttet av en egen kapsling, vil arbeidet i tavlen ikke falle inn under AUS. 5) NEK 400 legger ingen føringer for hvor mange vern eller hvilke vern som kan være under samme kapsling. Det kan tenkes at NEK EN 60439-1, -3 legger slike føringer. 6) Kravet til kapslingsgrad er gitt (se pkt 1) 7) NEK 400 er ingen forskrift, men en norm. I samsvar med NEK 400-8-810, avsnittene 810.4.4, 810.4.5 og 810.4.6 så skal prefabrikkerte tavler være utformet i samsvar med NEK EN 60439-serien. Prefabrikkerte tavler blir betraktet som et utstyr og som sådan underlagt FEU.

  • 52A-17 ID: 1890
    Avstand mellom kabler for ingen reduksjonsfaktor
    Dato
    Spørsmål

    Spørsmål til merknad 2 i NEK 400-5-52, tabell 52A-17: Når den horisontale avstanden mellom kablene er større en 2x avstanden er bruk av reduksjonsfaktor ikke nødvendig. Betyr det at dersom du bruker like kabler (diameter eks. 30mm) skal mellomrommet (der det ikke ligger kabler) være 30 eller 60 mm ?

    Svar

    NEK 400-5-52, tabell 51A-17 kan ha vært noe uklar på dette punktet. Imidlertid vil man se av tabell 52A-18 at avstand mellom kabler der er gitt som luftgapavstand og ikke som senteravstand. NK64 er derfor av den oppfatning av at alle avstander mellom kabler gitt i tabellene i NEK 400-5-52 er luftgapavstanden mellom kablene.

  • 514.3 ID: 1872
    Jordstrømpe på beskyttelsesjordleder i stikkontakter med mer
    Dato
    Spørsmål

    Er det nødvendig med jordstrømpe i koblingsbokser, stikkontakter, brytere og lignende Strengt tatt er det vel kun nødvendig i tavler o.l hvor det er berøringsfare og hvor man kan misforstå hvem er jordleder.

    Svar

    NEK 400-5-51, avsnitt 514.2 sier at ledere skal anordnes eller merkes slik at de kan identifiseres. NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.1.2 krever at beskyttelsesleder skal merkes gul/grønn. Dog sier avsnitt 514.3.5 at fargemerking ikke er nødvendig når det benyttes konsentrisk leder (skjerm, kappe) som beskyttelsesleder. I stikkontakter og betjeningsbrytere er det ingen fare for forveksling, og ingen fare for uønsket kontakt mellom uisolert PE-leder og andre ledende deler i kontakten/bryteren. Den uisolerte PE-lederen kan da betraktes som en del av PR-kabelens ledende kappe/skjerm og trenger derfor ikke fargemerkes eller isoleres. I fordelinger/tavler og i koblingsbokser hvor fare for forveksling kan inntre, eller fare for uønsket kontakt mot andre ledende deler er tilstede må den blanke PE-lederen isoleres og fargemerkes.

  • 533.2 ID: 1909
    Komfyrkurs som fast last
    Dato
    Spørsmål

    En komfyr er jo en fast last. Hvorfor må man da bruke en kabel med minimum tverrsnitt på 4 kvadrat?? En PR 2.5 kvadrat tåler opptil 27 ampere når den er forlagt åpen på vegg,og det finnes INGEN normale komfyrer som trekker mer enn MAKS 25 ampere!! En komfyr stikk kommer jo aldri til å bli overbelasta så lenge 2.5 kvadraten da har kortsluttningsbeskyttelse, så det må da være i orden.

    Svar

    En komfyr er en fast last dersom den tilfredsstiller betingelsene gitt i NEK 400-4-43, avsnitt 433.3, punkt b). Det er et fundamental krav at dersom en kurs ikke skal beskyttes mot overbelastningsstrøm, så skal det ikke forefinnes stikkontaker, eller avgreninger på kursen. En komfyr kan således betraktes som en fast last dersom den er fast tilkoblet og ikke tilkoblet via stikkontakt og komfyrens samlede belastning (effekt) ikke overstiger tilførselskablens strømføringsevne. Vær oppmerksom på at det finnes komfyrer som samlet har en belastning som langt overstiger de 25 A som er nevnt i spørsmålet.

  • 62 ID: 1923
    Periodisk inspeksjon/verifikasjon og krav til kompetanse
    Dato
    Spørsmål

    1. Er virksomheter pålagt å utføre Periodisk inspeksjon og prøvning slik som beskrevet? 2. Er det noe krav til minstekvalifikasjoner på personer som kan utføre Periodisk inspeksjon og prøvning? 3. Er dette avsnittet det riktige for å oppfylle krav til vedlikehold i Fel§9 og FKE §2, 7 og 8 som er definert i §3 FKE Vedlikehold: Rutinemessig stell og ettersyn for å hindre skader eller slitasje på elektriske anlegg eller elektrisk utstyr. Situasjonsbetinget feilsøking og reparasjon av elektriske anlegg eller elektrisk utstyr

    Svar

    NEK 400-6, avsnitt 61 spesifiserer de krav som skal etterleves ved en periodisk inspeksjon og prøving. NEK 400-6, avsnitt 62 tar ikke stilling til om det skal gjennomføres slike inspeksjoner, ei eller spesifiserer NEK 400-6, avsnitt 62 intervallet mellom slike inspeksjoner (dog gis anbefalinger). Generelt legger NEK 400 til grunn for de sikkerhetskrav som stilles at det gjennomføres periodiske inspeksjoner og prøvinger. Det er dog ikke gitt NK64 eller NEK 400 å spesifisere at slike skal gjennomføres. Kravet til å gjennomføre periodiske inspeksjoner og prøvinger ligger hos myndighetene, dvs i første rekke DSB, men også andre direktoratet kan stille krav ut fra andre behov enn de rent elsikkerhetsmessige at inspeksjoner og prøvinger skal gjennomføres (for eksempel via Interkontrollforskriften med mer). Internkontrollforskriften retter seg mot virksomheter og ikke mot private eiere, og kommer da i tillegg til fel. Internkontrollforskriften pålegger en virksomhet å utarbeide rutiner for internkontroll - herunder rutiner for inspeksjon og vedlikehold av anlegget. Omfanget og hyppighet vil være forskjellig fra virksomhet til virksomhet og type installasjon (inkl. alder, bruk, miljø og tilstand). Kravet til faglig kompetanse for de som skal gjennomføre en periodisk inspeksjon og prøving ligger utenfor rammen av hva NEK 400 kan stille. DSB legger til grunn at den som gjennomfører periodisk inspeksjon og prøving må følge fsl og ha elektroutdannelse. Krav til faglig kompetanse er hjemlet i fke, se spesielt §11 og §13. NEK 400 legger til grunn at den som gjennomfører en periodisk inspeksjon og prøving har nok faglig kunnskap til å kunne gjennomføre en slik inspeksjon og prøving. FEL §9 krever at installasjonen vedlikeholdes. NEK 400-6, avsnitt 62 er et middel for å kunne vedlikeholde en installasjon. NEK 400-6, avsnitt 62 spesifiserer ikke alle relevante krav til vedlikehold. Vær oppmerksom på at i hht §10 i fel, kan andre likeverdige metoder for prøving benyttes. Vedlikehold: Å utbedre skader og reparere / skifte ut slitt materiell slik at man til enhver holder anlegget i forskriftsmessig stand. Dvs. ihht. de forskrifter som gjaldt da anlegget ble bygget. Arbeidsgivers ansvar for egne ansatte kan gi føringer for at åpenbare farer må rettes selv om de er lovlige ihht. opprinnelig forskrift. Dette hvis det oppfattes som en vesentlig fare for arbeidstakere. (se internkontrollforskriften o og brukerforskriften til Direktoratet for arbeidstilsyn).

  • 710.415.1 ID: 1960
    Gruppe 1 rom og strømstyrt jordfeilvern
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan er det å utelate jordfeilbrytere i installasjoner i gruppe 1, og erstatte det med skilletrafo og varsling?

    Svar

    NEK 400-7-710, avsnitt 710.415.1.01 krever bruk av strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 30 mA for alle stikkontakter med merkestrøm som ikke overstiger 32 A når fordelingssystemet er TN, og er også gjort gjeldende for TT fordelingssystemer jfr NEK 400-7-710, avsnitt 710.415.1.02. NEK 400-7-710 inneholder ingen spesifikke krav til bruk av strømstyrt jordfeilvern når fordelingssystemet er IT. Det vil således være de generelle kravene i NEK 400-1 … NEK 400-6 som da kommer til anvendelse. NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 krever ikke utkobling av første jordfeil i en IT installasjon forsynt via egen skilletransformator og hvor det benyttes isolasjonsovervåkning/varsling jfr avsnitt 411.6.3.2.

  • 818.530.04 ID: 1851
    Beskyttelse mot elektrisk sjokk ved feil og installasjoner i det fri
    Dato
    Spørsmål

    Kan en lampe som ikke er av klasse 2 eller dobbelt isolert monteres utvendig på vegg uten forankoblet jordfeilbryter i TN anlegg og 100 mA forankoblet jordfeilbryter på IT anlegg

    Svar

    NEK 400-8-818, avsnitt 818.530.04 stiller krav om bruk av strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 30 mA som beskyttelsestiltak for stikkontaker med merkestrøm mindre eller lik 32A som er plassert utendørs. Dette kravet omfatter ikke fast monterte belysningsarmaturer (lamper). NEK 400-4-41, avsnitt 411 inneholdet ikke et automatisk krav om bruk av strømstyrt jordfeilvern i TN-installasjoner. Det er kun hvis kravene til utkobling ikke lar seg tilfredsstille at det stilles krav om bruk av strømstyrt jordfeilvern (avsnitt 411.3.2.6).

  • 523.7 ID: 1886
    Parallellkoble små tverrsnitt
    Dato
    Spørsmål

    Vil det være akseptabelt å legge 2 x 2,5 mm2 parallelt forlegningsmåte A med 20A forankoblet vern isteden for å legge 1 x 4 mm2

    Svar

    NEK 400-5-52, avsnitt 523.7 stiller betingelsene som skal tilfredsstilles for at det kan benyttes parallellkoblede ledere (kabler). Avsnitt 523.7 stiller ingen absolutte krav til minste ledertverrsnitt som kan parallellkobles. Det er dog ikke anbefalt å parallellkoble kabler/ledere med ledertverrsnitt mindre enn 10 mm2. Generelt sett bør man begrense anvendelse av parallellkoblede kabler/leder, da det i praksis er omtrent umulig å oppnå en helt jevn strømfordeling mellom kablene/lederne. Ujevn strømfordeling vil forårsake uønsket overoppvarming, og det kan være nødvendig å benytte en reduksjonsfaktor for å fastsette lederføringens totale strømføringsevne. Disse forholdene er nærmere behandlet i en rapport fra SINTEF Energiforskning, EFI TR 2711.

  • 414; Tillegg 41A ID: 1835
    Kapslingsgrad av 48 V DC anlegg
    Dato
    Spørsmål

    I forbindelse med utarbeidelse av spesifikasjoner for innkjøp og installasjon av omformere for 230/400Vac til 48Vdc med tilhørende 48Vdc distribusjonskap har vi avdekt noen problemstillinger vedrørende kapslingsgrader. Derfor henvender vi oss til dere for å få noen avklaringer på hva som egentlig stilles av krav i NEK 400. Slik vi oppfatter det må man forholde seg til forskriftene FEU og FEL. FEU gir føringer på at selve likeretteren skal ha en kapslingsgrad iht. EN 60950, mens distribusjonskap skal ha en kapsling iht. EN 60439. Når så utstyret skal installeres i våre telefonsentraler er det FEL som gjelder med tilhørende krav til kapslingsgrad i normen NEK 400. Hvilke krav gjelder for kapsling av 48 V DC tavler/skap, og hvorfor vil kravene poppleves forskjellig avhengig av hvilken norm som legges til grunn?

    Svar

    NEK 400 er en norm for utførelse og montasje av elektriske installasjoner, og stiller i forbindelse med krav til kapsling de kapslingsgrader et utstyr ferdig montert skal tilfredsstille. Produktstandardene spesifiserer de krav et utstyr skal tilfredsstille for at produktet/utstyret skal være i samsvar med vedkommende norm. Installasjonsstandardene tar hensyn til produktstandardene. Som regel er det overensstemmelse mellom de kapslingskrav NEK 400 stiller og de krav som produktnormene stiller, men det kan være avvikende krav. NEK 400 forholder seg til de kapslingsgradene som er spesifisert i IEC 60529, jfr NEK 400-2, avsnitt 210. NEK EN 60439 serien forholder seg til samme kapslingsgrad som NEK 400. Det virker som om EN 60950 spesifiserer andre kapslingsgrad enn de gitt i IEC 60529. NEK 400-4-41, avsnitt 41A.2.1 krever IP2X eller IPXXB for ”vanlig” utstyr, inklusiv SELV og PELV utstyr. Avsnitt 41A.2.2 krever IP4X eller IPXXD for lett tilgjengelige horisontale flater. NEK EN 60439-1 spesifiserer IP2X eller IPXXB generelt for tavler. NEK EN 60439-3 som gjelder tavler beregnet for usakkyndig betjening spesifiserer IP3X eller IP2XC. Dersom 48 V DC skapene er beregnet for usakkyndig betjening faller de inn under NEK EN 60439-3, med mindre det finnes egne normer for 48 V DC fordelinger/tavler. Kravene i NEK EN 60439 serien gjelder for tavlen som sådan og ikke for det utstyret som er plassert i den. Utstyr som plasseres i en tavle skal tilfredsstille de krav som er nedfelt i angjeldende produktnorm.

  • 52C ID: 1898
    Kab2002-elføring bak dør-, tak- eller fotlister
    Dato
    Spørsmål

    Ønsker kommentarer til å legge kabel (XP dobbelisolert)bak dør,tak og fotlister. Listene vil bli skrudd for å tilfredstille kravet om 'utskifting og vedlikehold'. Vi forutsetter også at listene er utformet slik at de ved montasje etablerer hulrom, slik at kabelen ikke får noen form for mekanisk påkjenning.

    Svar

    NEK 400-5-51, tabell 52C viser installasjonsmetoder for kabel/ledning forlagt i gulvlistkanaler, dørinnramminger mm. Aktuelle installasjonsmetoder vil være nr. 13, 14, 15, 16, 52 eller 53 i NEK 400-5-52, tabell 52C.

  • 753.411 ID: 1972
    Jordfeilvern utendørs, varmepumper
    Dato
    Spørsmål

    NEK 400-7-753, avsnitt 753.411 krever at det benyttes et 30 mA strømstyrt jordfeilvern som beskyttelse for varmeanlegg i gulv og tak. Hva med varmekabel som blir montert i drain i selve kompressor delen som er plassert utvendig. Skal de her monteres jordfeil bryter for denne kursen? Tilkobling av tilførsel kurs til varmepumpa anbefales å vere en jordet stikkontakt. Kan denne kontakten inneholde f.eks en 4 veis STIKK slik at kunde for bort evn. løseledning og alt blir plugget til jordet kontakt. Eller skal varmepumpen tilførsel berre tilkobles 1 veis stikkontakt.

    Svar

    NEK 400-7-753 gjelder kun for varmeanlegg montert i gulv eller tak. For andre fast monterte varmeanlegg kommer NEK 400-8-802 til anvendelse. NEK 400-8-802, avsnitt 802.41 krever et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 30 mA for ethvert fast montert varmekabelanlegg. Varmekabler som inngår som en integrert del av et utstyr, og er omfattet av utstyrets CE-merking og samsvarserklæring, kommer ikke under NEK 400-8-802. NEK 400 inneholder ingen krav som vil hindre det å benytte en flerveis jordet stikkontakt for tilkobling av varmepumpen, under forutsetning av at stikkontakten monteres i en omgivelse hvor det ikke er anvendt beskyttelsestiltaket ikke-ledende-omgivelser i samsvar med NEK 400-4-41, tillegg 41C.1. (dette tiltaket er kun anvendelig for områder med adgang for sakkyndige eller instruerte personer) NK64 har tidligere behandlet spørsmål om tilkobling av varmepumper, og ga i den forbindelse følgende svar: Utstyr som er montert utendørs er ikke plassert i ikke-ledende-omgivelser og skal såfremt utstyret ikke er klasse II tilkobles en beskyttelsesjordleder som skal gi forbindelse tilbake til installasjonens hovedjordskinne. Kravene knyttet til bruk av beskyttelsestiltaket ”ikke-ledende-omgivelser” er gitt i Tillegg 41C. Dersom et utstyr monteres i 'ikke-ledende-omgivelser' og utstyret er tilkoblet en beskyttelsesjordleder, har man ført inn jordpotensial inn i den 'ikke-ledende-omgivelsen', og bryter med det kravet i NEK 400-4-41, avsnitt 41C.1.3. Som en konsekvens av dette må det gjøres ett av følgende: a) Den eksisterende installasjonen i det ikke-ledende-omgivelsen gjøres om slik at et eller flere av de andre beskyttelsestiltakene i NEK 400-4-41tilfredsstilles. Det mest nærliggende er da at det fremføres beskyttelsesjordleder frem til utsatte ledende deler, samt at det monteres jordete stikkontakter. Hvis dette i så fall innebærer en rehabilitering, må det i IT installasjoner også installeres strømstyrt jordfeilvern i samsvar med 411.6.1.01 for kursen(e). b) Området hvor varmepumpen er plassert og i en avstand 2,5 m ut fra varmepumpen defineres som et ledende område. For ikke å komme i konflikt med NEK 400-4-41, avsnitt 41C.1.4 for den resterende ikke-ledende-omgivelsen, må det i det ledende området ikke være montert utsatte-ledende-deler. Varmepumpen må være fast tilkoblet da tilkobling via stikkontakt vil medføre at kravet i NEK 400-4-41, avsnitt 41C.1.6 ikke tilfredsstilles. NK64 anbefaler at man benytter alternativ a) da kravene knyttet til bruk av alternativ b) gir dårlig fleksibilitet i bruken av den eksisterende installasjonen. Beskyttelses”ikke-ledende-omgivelser” er ikke lenger tillatt for bruk i installasjoner beregnet på usakkyndig betjening. NK64 er også av den oppfattning at den aktuelle problemstillingen ikke er aktuell for installasjoner bygget etter NEK 400, men kun aktuell for montasje av varmepumper i installasjoner bygget før 1999. Forskriftene før fel og den praksis som ble fulgt hadde noe lempligere krav til ikke-ledende-omgivelser enn det som er lagt til grunn i NEK 400. Med basis i den praksis som ble fulgt, og med et ønske om å bedre sikkerhetsnivået opp mot det som er nedfelt i NEK 400 kan følgende løsning skisseres så lenge varmepumpens innerdel har en ikke-ledende overflate: - varmepumpen tilkobles jord permanent, enten i form av en egen jordelektrode eller med en separat opplagt beskyttelsesjordleder; og - varmepumpens plugg tilkobles vanlig stikkontakt i den-ikke-ledende omgivelsen; og - kursen som forsyner varmepumpen og andre utsatte-ledende-deler i den ikke-ledende-omgivelsen (i en avstand 2,5 m fra varmepumpen) beskyttes av et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 30 mA; og - det utarbeides dokumentasjon som deponeres i installasjonens hovedfordeling som beskriver løsningen som er valgt.

  • 547.1.1 ID: 1913
    Ledertverrsnitt jordelektrode og hovedutjevningsforbindelse
    Dato
    Spørsmål

    Kan ein i ein installasjon ha 4 mm2 hovudjord og 6 mm2 hovudutjamningsjord? Dette i følje formel i 543.1.1, avsnitt 543.1.3 og 547.1.1. Kva er i tilfelle grunnen til krav om større tversnitt på utjamningsledaren enn hovudjorda

    Svar

    NEK 400-5-54:2002, avsnitt 543.1.1 (alternativt avsnitt 543.1.2) og avsnitt 543.1.3 stiller kravene til minste ledertverrsnitt for beskyttelsesledere. Her kan kravet til minste ledertverrsnitt bli mindre enn 6 mm2. Krav til minste ledertverrsnitt for hovedutjevningsledere er gitt i NEK 400-5-54:2002, avsnitt 543.1.7 som angir 6 mm2 CU som absolutt minste tverrsnitt. Dog kan kravet til minste ledertverrsnitt bli større avhengig av ledertverrsnittet på beskyttelsesledere i installasjonen. Årsaken til et absolutt minste ledertverrsnitt på 6 mm2 for hovedutjevningsleder er den skal utjevne mulige potensialforskjeller, spesielt ved feil, og kan i enkelte tilfeller føre store strømmer. Normal vil det gå små strømmer i en jordingsleder, også ved feil, derav følger et mildere krav til ledertverrsnitt. Det er kun ved jordfeil i to ulike installasjoner i IT-distribusjonsnett at en jordingsleder vil kunne føre noen strøm av betyding.

  • 411.3.1 ID: 1840
    Installasjoner utenfor jordelektrodens dekningsområde.
    Dato
    Spørsmål

    Generelt spørsmål for alle nettsystemer: På utsatte ledende deler som tilhører kurser som strekker seg ut over hovedutjevningsforbindelsens dekningsområde vil det kunne oppstå et forhøyet potensial i forhold til jord når det oppstår en jordfeil andre steder i installasjonen. Eks. Bolighus med garasje eller flere bygningsenheter. Det må også taes hensyn til at det mellom byggene kan ligge kablingssystem for tele, datacom og alarm. Den frittliggende boligenheten/garasjen kan også være forsynt trefase. Spørsmål: Hvordan mener NK 64 vi bør forholde oss med hensyn til utjevningsforbindels/hovedutjevningsforbindelse og jordelektrode?

    Svar

    For TN-installasjoner er denne situasjonen beskrevet i NEK 400-4-41:2002, avsnitt 413.1.3.9. Det beste vil være å utvide jordelektroden slik at dens dekningsområde også omfatter alle de ”utenforliggende” installasjoner. For IT-installasjoner krever NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.2 at utsatte ledende deler jordes individuelt i grupper eller samlet. Alternativene her vil enten å utvide dekningsområdet for installasjonens jordelektrode til også å omfatte de ”utenforliggende” installasjoner, eller å etablere en egen jordelektrode for disse.

  • 514.3 ID: 1874
    Fargekoding av bryteledninger
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke farge bør (skal) det brukes ved topolt brudd i et TN anlegg der bryterledningene går i samme rør som faselederene (L1 og N). N-lederen bør vel kunne identifiseres?

    Svar

    Krav til fargemerking er gitt i NEK 400-5-51, avsnitt 514.3. N-leder skal være BLÅ, L1 skal være Sort (BRUN eller GRÅ). Bryterledninger bør prinsipielt følge samme fargekode, men det kan av praktiske grunner benyttes andre farger (se merknad til NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.4). Bryteledninger skal aldri være GUL/GRØNN.

  • 542.4 ID: 1915
    Jordelektrode og tilknyting til nettselskapets jord
    Dato
    Spørsmål

    Følgende problemstillinger kom opp i forbindelse med et kurs i 'Praktisk måling og dokumentasjon' Energiverket i et område godtar ikke at installatørene bruker deres Cu-vaier (som ligger i grøften sammen med tilførsel) og tillater ikke denne sammenkoblet med installasjonens jordelektrode. Hva anbefaler NK 64? Er sammenkobling å anbefale for IT – og / eller for TN ? Det ønskes også vurdering om Energiverkets Cu-vaier kan benyttes som eneste jordelektrode for installasjonen – f.eks. i hyttefelt (boligfelt)? Eventuelt hvilke begrensinger som bør legges til grunn f.eks. med tanke på jordelektrodens virkeområde.

    Svar

    NEK 400-4-41, avsnitt 411.3.1.1 krever at utsatte ledende deler skal være forbundet til beskyttelsesleder i samsvar med betingelsene for aktuelle utførelse av systemjording. NEK 400-4-41, avsnitt 411.4 krever ikke at installasjoner tilknyttet et TN distribusjonsnett skal ha sin egen jordelektrode. Det er dog sterkt anbefalt i og med at det kan finnes andre effektive jordforbindelser som man ikke ønsker skal belastes med feilstrømmer, og at man øsnker å holde beskyttelsesleder så nært som mulig på et jordpåotensial. I et TN distribusjonsnett skal installasjonens beskyttelsesleder tilknyttet netteier beskyttelsesleder. Hvis ikke er ikke distribusjonsnettet lenger et TN-nett. For installasjoner tilknyttet et TT eller et IT distribusjonsnett, må hver installasjon ha minst ett selvstendig jordingssystem. Disse jordingssystemene skal være adskilt fra eventuell jording av et eventuelt nøytralpunkt for distribusjonsnettets fordelingstransformator. NEK 400-4-41, avsnitt 411.3.1.1 anbefaler sterkt at netteiers beskyttelsesleder bør fremføres til installasjonen og tilknyttes installasjonens jordingssystem. Dette er ikke et krav, men en sterk anbefaling. Dersom netteiers beskyttelsesleder er ført fre, bør den tilknyttes installasjonens jordingssystem for å hindre at det finnes to jordingssystemer i nærheten av hverandre som ikke er uavhengig av hverandre. Dette kan gi uønskede strømmer mellom jordingssystemene. Når det kreves at installasjonen skal ha sitt eget jordingssystem, dvs i IT og TT distribusjonsnett, så kan eventuell CU-wire fremført av netteier ikke benyttes som installasjonens jordelektrode. En slik CU-wires dekningssone som jordelektrode for en installasjon er meget begrenset.

  • 531.2.4 ID: 1904
    Dobbeltisolasjon inntakskabel med mer
    Dato
    Spørsmål

    Skal det være dobbel isolasjon på de deler mellom inntak og jordfeilbryter, og betyr dette at også inntakskap (stålskap) skal dobbelisoleres med strømpe på ledinger, og er det nødvendig med strømpe når ledninger er forlagt slik at det er umulig å komme i kontakt med skap/stålkonstruksjon? Er det nødvendig at inntaks-sikring monteres på isolerende plate etc i stål skapet, er ikke isolasjonen på vernet god nok i seg selv? Skal inntaks-skapet jordes, eller trengs ikke dette da inntaket har oppnådd dobbel isolasjon? Ved benyttelse av PFXP o.l med dobbel isolasjon kan jordledningen i kabelen benyttes hvis innaks-skapet eventuelt skal jordes, eller må det da legges opp separat jordledning for at kabelen fremdeles skal beholde sin dobbel isolasjon

    Svar

    For installasjoner tilknyttet et IT distribusjonsnett angir NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 og 411.6.3.2 at det ikke er nødvendig med utkobling eller isolasjonsovervåkning for installasjon oppstrøms installasjonens hovedfordelingen. Av dette følger også at NEK 400 ikke automatisk krever dobbelt isolert inntak/stikk-ledning. En boks/skap med inntakssikringer er ikke å betrakte som en fordeling da dette skapet (boksen) ikke fordeler energi til flere kurser. Det faller således ikke inn under NEK 400-8-810. Krav til inntaksskapet (boksen) er gitt av de generelle kravene til kapslingsgrad, og hvilket beskyttelsestiltak som benyttes for beskyttelse mot elektrisk sjokk. Dersom inntaksskapet (boksen) er utført som klasse II er det ikke behov for jording. Dersom det ikke er utført som klasse II skal det forbindes med installasjonens jhovedjordklemme og jordelektrode, såfremt det ikke står på et isolert loft hvor det ikke finnes andre ledende deler eller stikkontakter.

  • 526 ID: 1897
    Anvendelse av C-klemmer
    Dato
    Spørsmål

    Kan man benytte C-klemmer fremfor skruhylser eller 4-polet koblingsstykke (som umuliggjør hel ubrutt leder) for avgrening av N-leder i en 3 etages.

    Svar

    NK64 har hatt noe problem med å forstå problemstillingen korrekt, og vårt svar er derfor formet som en oppsummering av de momenter komitéen betrakter som vesntlig ved en overgang fra PEN-leder til PE- og N-leder. • For overgang fra TN-C til TN-S er det en god løsning å gå direkte til 4-polet vern med 3 faseledere og PEN-leder • Fra forsyningssiden på vernet kobler man sammen PEN-lederen med en PE-leder som går videre til jordskinnen i tavlen/fordelingen • For å sammenkoble PEN-lederen og PE-ledere er det fordelaktig å benytte C-pressklemme i denne overgangen framfor å tilkoble 2 ledere inn på samme klemme • Fra avgangen på vernet har man da TN-S, men 3 faseleder og N-leder. • En C-pressklemme er en god forbindelse, men kan ikke benyttes som overgang Al-CU. • C-pressklemmen må være beregnet på den kabel den benyttes på.

  • 514.3 ID: 1871
    på beskyttelsesjordleder i stikkontakter mm.
    Dato
    Spørsmål

    Hva sier forskriften om jordstrømpe på jordleder i PR tilkoblet i brytere og stikkontakter.

    Svar

    NEK 400-5-51, avsnitt 514.2 sier at ledere skal anordnes eller merkes slik at de kan identifiseres. NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.1.2 krever at beskyttelsesleder skal merkes gul/grønn. Dog sier avsnitt 514.3.5 at fargemerking ikke er nødvendig når det benyttes konsentrisk leder (skjerm, kappe) som beskyttelsesleder. I stikkontakter og betjeningsbrytere er det ingen fare for forveksling, og ingen fare for uønsket kontakt mellom uisolert PE-leder og andre ledende deler i kontakten/bryteren. Den uisolerte PE-lederen kan da betraktes som en del av PR-kabelens ledende kappe/skjerm og trenger derfor ikke fargemerkes eller isoleres. I fordelinger/tavler og i koblingsbokser hvor fare for forveksling kan inntre, eller fare for uønsket kontakt mot andre ledende deler er tilstede må den blanke PE-lederen isoleres og fargemerkes.

  • 411.4 ID: 1845
    Jordfeilbryter og TN-nett
    Dato
    Spørsmål

    I et 400 V anlegg (TN) er det da krav om jordfeilbryter på alle kurser, eller gjelder dette kun våtrom (bad) og utekontakter? I vårt hus (bygd i 2000) er det satt opp en 30 mA jordfeilbryter på alle kursene (felles). Men dette virker ikke som en god løsning. Hva bør gjøres?

    Svar

    NEK 400 krever ikke at det skal være et strømstyrt jordfeilvern (jordfeilbryter) 30 mA på alle kurser i TN installasjoner. Det kreves strømstyrt jordfeilvern foran stikkontakter med merkstrøm mindre eller likt med 20 A (se NEK 400-4-41, avsnitt 411.3.3), og ved spesielle forhold gitt i NEK 400-7 og NEK 400-8 (for eksempel for bad og utendørs stikkontakter). I TN installasjoner kreves det imidlertid at jordfeil skal kobles ut innen 0,4 s. Normalt vil dette kravet tilfredsstilles ved hjelp av et overstrømsvern, men det kan også benyttes et strømstyrt jordfeilvern. NK64 har lagt inn en veiledning til NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01.01 som klart indikerer at et strømstyrt jordfeilvern, 30 mA, for en hel installasjon ikke er å anbefale.. DSB har også signalisert at de anser det å sette kun et 30 mA strømstyrt jordfeilvern foran en hel installasjon for å være i strid me fel §16. Dette gjelder særlig installasjoner tilknyttet et IT distribusjonsnett. Problemene meb uønsked tripping ved jordfeil utenfor installasjon er mindre for installasjoner tilknyttet et TN-distribusjonsnett enn for installasjoner tilknyttet et IT-distribusjonsnett. Et alternativ løsning vil være å benytte det strømstyrte jordfeilvernet kun for de kurser hvor det er påkrevd med et 30 mA strømstyrt jordfeilvern.

  • 701.411.3.2.6 ID: 1932
    Utjevnings av blandebatteri
    Dato
    Spørsmål

    Vil det være krav til jording av blandebatterier/badekar etc i baderom dersom dette er tilkobler røranlegg av metall. Hva med rør i rør system og blandebatterier.

    Svar

    NEK 400-7-701, avsnitt 701.411.3.2.6 krever at det etableres en tilleggsutjevningsforbindelse mellom andre ledende deler og beskyttelsesleder for utsatte ledende deler. Et blandebatteri og badekar er å betrakte som annen ledende del dersom de(t) er tilknyttet et vannrør av metall. Er de(t) tilknyttet et plastvannrør med rør i rør er de ikke å anse som annen ledende del (med mindre man selv ønsker det). En utjevning til et blandebatteri kan foretas ved å legge en utjevningen til vannrøret i skapet ved vasken eller et annet sted på badet som har metallisk forbindelse med blandebatteriet.

  • 534.2.2; Tillegg 53B ID: 1852
    Jordfeilbryter, dobbel isolering, overspenningsvern
    Dato
    Spørsmål

    1. Er det noe krav til plassering av overspenningsvern iforhold til jordfeilbryter, om det skal stå før eller etter jordfeilbryter, og hvilken plassering er å foretrekke? (jorfeilbryter forankoblet hele innstallasjonen) 2. For å kunne plassere jordfeilbryter etter inntakskabel skal kabelen ha dobbel isolasjon mot jord (f.eks PFXP,TFXP), Hvis man da ønsker å jorde inntakskap og vil benytte jordledning i inntakskabel til dette, er da inntakskabelen dobbelt isolert mot jord eller må man legge opp separat jordledning ved siden av kabel for å opprettholde dobbel isolasjon mot jord?

    Svar

    Ad 1: Det finnes en omfattende tolkning på NK64s hjemmesider. Ad 2: I IT installasjoner kreves det ikke dobbel isolasjon på inntakskabel for å plassere jordfeilvernet ved tamp av kabel. Dobbel isolasjon kreves kun ve TT installasjoner. En PFXP eller TFXP-kabel med jord kan anvendes for å jorde inntaksskapet. Dersom det er krav om dobbel isolasjon for kabelen (altså TT installasjon) må PE-leder i kabelen være forsynt med isolasjon tilsvarende faseleder.

  • 522 ID: 1831
    PN og PR i lysskilt
    Dato
    Spørsmål

    Hva sier NEK om forleggings måte for PN og PR inne i lysskilt? Det er ikke fare for berøringsspenning! Og hva med 'stripsing', festing av ledningene?

    Svar

    NEK 400-5-52 har ingen særskilte krav knyttet til anvendelse av kabler inne i et lysskilt. Krav til festing mm er gitt i NEK 400-5-52, avsnitt 522. Andre krav finnes i avsnitt 528 og 529 Det er uklart om installasjonen inne i et lysskilt er en installasjon underlagt fel eller om det er en del av et utstyr og derved underlagt feu. Dersom lysskiltet er et utstyr, vil kravene i feu stille krav til anvendelse av relevante normer eller på annen måte dokumentere den ønskede sikkerhet som feu krever. Dersom man da velger å legge NEK 400 til grunn, må kravene i NEK 400-5-52 etterleves. Skiltet skal da CE-merkes og det skal forefinnes en samsvarserklæring for produktet (lysskiltet). Dersom lysskiltet ikke er et utstyr, vil kablingen være en del av installasjonen for å tilkoble utstyr, og kravene i fell og NEK 400 gjelder. Man må da selvfølgelig ta hensyn til eventuelle montasjeveiledninger fra ”skilt”-leverandør mm.

  • NEK 400 ID: 1817
    Skrusikringer inntak
    Dato
    Spørsmål

    Er det tillatt med skrisikringer ove 35 A på inntak? Det hevdes at DSB (PE) har gjort et slikt vedtak.

    Svar

    NK64 er ikke kjent med noe "eldre" vedtak. Dog kan DSB (DBE, PE) ha fattet en slik bestemmelse tidligere. Skrusikringer (Diazed) vil etter NEK 400 ikke være tillatt for usakkyndig betjening da de ikke tilfredsstiller krav til IP2XC (IP3X) ved betjening, jfr NEK 400-8-810, avsnitt 810.53

  • NEK 400 ID: 1819
    Jording av skap
    Dato
    Spørsmål

    Må skap tilknyttet plastvannrør "rør-i-rør" jordes?

    Svar

    NEK 400-4-41, avsnitt 411.3.1 krever utjevningsforbindelse mellom hovedjordklemmen og andre ledende deler. Derav følger at utjevning er kun nødvendig dersom skapet er å betrakte som en annen ledende del ved at det kan oppta et potensiale (jordpotensiale) gjennom f. eks armering i vegg etc. Det kreves ikke utjevning til vannrør med plast-i-plast.

  • 533.1 ID: 1905
    Skrusikringer ved inntak
    Dato
    Spørsmål

    Noen har lagt frem en påstand om at skrusikringer(DIAZ) over 35A ikke er tillat på inntak. Dette skal etter sigende også være et eldre vedtak. Hvor finner jeg om dette i NEK400

    Svar

    NEK 400 tillater bruk av skrusikringer. Kravene knyttet til anvendelsen av disse finnes i NEK 400-5-53, avsnitt 533.1. Som det fremgår av NEK 400, stilles det strengere krav til sikringer som skal kunne betjenes av usakkyndige. DIAZ sikringer kan ikke sies å tilfredsstille de krav som stilles til usakkyndig betjening av skrusikringer. Vær også oppmerksom på at NEK 400-8-810 stiller krav om IP3X eller IP2XC for tavler som betjenes av usakkyndige personer.

  • 818.53 ID: 1830
    Utendørs stikkontakt og jordfeilbryter
    Dato
    Spørsmål

    Dersom et krav om jordfeilvern eksisterer - gjelder dette også for eldre anlegg fra før reglene trådte ikraft? Saken angår en feil/mangel påvist av DLE med referanse til fel §21 og NEK 400-8-818, avsnitt 818.53, i en bensinstasjon

    Svar

    NEK 400 har ikke tilbakevirkende kraft, og forskriftene (fel) er heller ikke gitt tilbakevirkende kraft. Ved tilsyn skal det legges til grunn de forskrifter som gjaldt da installasjonen ble bygget. Er installasjonen bygget mellom 1991 og 31 desember 1998, er det FEB-91 som skal legges til grunn. Er installasjonen bygget mellom 1. januar 1999 og 30 juni 2002 legges fel og NEK 400:1998 til grunn. For installasjoner bygget etter 30 juni 2002 legges fel og NEK 400:2002 til grunn. Og for installasjoner bygget etter 30 juni 2006 legges fel og NEK 400:2006 til grunn. Når det vises til NEK 400, avsnitt 818.53 er det grunn til å anta at installasjonen er bygget i perioden 1. januar 1999 – 30 juni 2002. Avsnitt 818.53 er i de senere utgavene av NEK 400, dvs NEK 400:2002 og NEK 400:2006, erstattet av andre avsnittsnummer. I NEK 400:1998 var det krav til strømstyrt jordfeilvern med maksimal utløsestrøm på 30 mA for utendørs stikkontakter med merkestrøm opp til og med 32A. Det tilsvarende kravet fantes i FEB-91. Bensinstasjoner vil omfatte områder med eksplosjonsfare, såkalte EX-områder. Installasjoner og utstyr i EX-områder er underlagt spesielle regler som nå er gitt i NEK 420. Krav til installasjoner og utstyr i EX-områder kommer i tillegg til de kravene som er gitt i NEK 400.

  • 701.512.4.01 ID: 1940
    Varmtvannsbereder og allpolig brudd
    Dato
    Spørsmål

    1: Hvis vi kobler en varmtvannsbereder fast (uten stikkontakt), kan da en automat fungere som en allpolig bryter/servicebryter? 2: Hvis vi har f.eks fuktstyrt vifte eller downligth m/dimming, kan da en automat i fordelingen fungere som allpolig brudd/bryter?

    Svar

    NK64 har tidligere behandlet spørsmål knyttet til anvendelse av automatsikring/vern som betjeningsbryter og kommet frem til at en automatsikring ikke er anvendelig som betjeningsbryter da meningen med en betjeningsbryter er at den skal være i ”daglig” bruk for å slå på/av en belastning (funksjonsbryter).. NEK 400 krever at det skal finnes en betjeningsbryter for a frakoble fast elekrisk utstyr i rom med bad og/eller dusj (NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.4.01). En automatsikring kan fungere som frakoblingsbryter i hht NEK 400-5-53, avsnitt 536.

  • 411.6.1.01 ID: 1839
    Varmepumper og jordfeilbryter
    Dato
    Spørsmål

    Et spørsmål om luft-luft varmepumper. Ved montering av stikkontakt innvendig er det gitt anledning til å sette opp en enkel stikk med jord blant andre ujordete på eksisterende kurs. Er det krav om at det skal være jordfeilbryter på den?

    Svar

    Det er ikke et enkelt ja eller nei svar til ditt spørsmål. Generelt så krever NEK 400 utkobling av første jordfeil (i praksis strømstyrt jordfeilvern) for nye kurser i en eksisterende installasjon. NEK 400 har ingen tilbnakevirkende kraft og vil derfor ikke automatisk kreve utkobling av første jordfeil på eksisterende kurser. For øvrig har NK64 har tidligere behandlet et spørsmål vedr. tilkobling av varmepumper, og ga da følgende svar: Utstyr som er montert utendørs er ikke plassert i ikke-ledende-omgivelser og skal såfremt utstyret ikke er klasse II tilkobles en beskyttelsesjordleder som skal gi forbindelse tilbake til installasjonens hovedjordskinne. Kravene knyttet til bruk av beskyttelsestiltaket ”ikke-ledende-omgivelser” er gitt i Tillegg 41C. Dersom et utstyr monteres i 'ikke-ledende-omgivelser' og utstyret er tilkoblet en beskyttelsesjordleder, har man ført inn jordpotensial inn i den 'ikke-ledende-omgivelsen', og bryter med det kravet i NEK 400-4-41, avsnitt 41C.1.3. Som en konsekvens av dette må det gjøres ett av følgende: a) Den eksisterende installasjonen i det ikke-ledende-omgivelsen gjøres om slik at et eller flere av de andre beskyttelsestiltakene i NEK 400-4-41tilfredsstilles. Det mest nærliggende er da at det fremføres beskyttelsesjordleder frem til utsatte ledende deler, samt at det monteres jordete stikkontakter. Hvis dette i så fall innebærer en rehabilitering, må det i IT installasjoner også installeres strømstyrt jordfeilvern i samsvar med 411.6.1.01 for kursen(e). b) Området hvor varmepumpen er plassert og i en avstand 2,5 m ut fra varmepumpen defineres som et ledende område. For ikke å komme i konflikt med NEK 400-4-41, avsnitt 41C.1.4 for den resterende ikke-ledende-omgivelsen, må det i det ledende området ikke være montert utsatte-ledende-deler. Varmepumpen må være fast tilkoblet da tilkobling via stikkontakt vil medføre at kravet i NEK 400-4-41, avsnitt 41C.1.6 ikke tilfredsstilles. NK64 anbefaler at man benytter alternativ a) da kravene knyttet til bruk av alternativ b) gir dårlig fleksibilitet i bruken av den eksisterende installasjonen. Beskyttelses”ikke-ledende-omgivelser” er ikke lenger tillatt for bruk i installasjoner beregnet på usakkyndig betjening. NK64 er også av den oppfattning at den aktuelle problemstillingen ikke er aktuell for installasjoner bygget etter NEK 400, men kun aktuell for montasje av varmepumper i installasjoner bygget før 1999. Forskriftene før fel og den praksis som ble fulgt hadde noe lempligere krav til ikke-ledende-omgivelser enn det som er lagt til grunn i NEK 400. Med basis i den praksis som ble fulgt, og med et ønske om å bedre sikkerhetsnivået opp mot det som er nedfelt i NEK 400 kan følgende løsning skisseres så lenge varmepumpens innerdel har en ikke-ledende overflate: - varmepumpen tilkobles jord permanent, enten i form av en egen jordelektrode eller med en separat opplagt beskyttelsesjordleder; og - varmepumpens plugg tilkobles vanlig stikkontakt i den-ikke-ledende omgivelsen; og - kursen som forsyner varmepumpen og andre utsatte-ledende-deler i den ikke-ledende-omgivelsen (i en avstand 2,5 m fra varmepumpen) beskyttes av et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 30 mA; og - det utarbeides dokumentasjon som deponeres i installasjonens hovedfordeling som beskriver løsningen som er valgt.

  • NEK 400 ID: 1812
    Krav om jordfeilbryter - Dokumentasjon
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan dokumentere overfor en kunde at forskriftene krever mer enn en jordfeilbryter i en fordeling?

    Svar

    NEK 400 stiller ingen spesifikke kvalitetskrav utover de som grunnet i de sikkerhetskrav NEK 400 stiller. Fel § 16 setter en del overordnete krav om at installasjonen ikke skal medføre fare samtidig som den skal være egnet for den forutsatte bruk. DSB har uttalt at de ikke ser at fel § 16 er tilfredsstillt dersom det anvendes kun ett 30 mA strømstyrt jordfeilvern for en hel installasjon. En slik installasjon er ikke betraktet til å være egnet for den forutsatte bruk.

  • NEK 400 ID: 1814
    Fellesføring elkraft og kommunikasjon
    Dato
    Spørsmål

    Er det tillatt å legge ledere for kommunikasjon og ledere for kraft i samme kabel.

    Svar

    NEK 400-4-41, avsnitt 414.4.1 krever at spenningsførende deler i SELV- og PELV-kretser skal være elektrisk adskilt fra hverandre, fra FELV-kretser og fra kretser med høyere spenninginger.. Avsnitt 414.4.2 tillater at ledere for SELV- og PELV-kretser kan føres i flerlederkabel så lenge SELV-og PELV-lederne er isolert enkeltvis eller samlet for den høyeste forekommende spenning. NEK 400 har intet generelt forbud mot å føre ledere for forskjellige kurser i samme kabel, med det er ikke anbefalt. Når ledere for forskjellige kurser og/eller kretser er ført i samme kabel, må det sørges for merking som klart indikerer hvilken kurs/krets de forskjellige lederne tilhører, se også NEK 400-5-51, avsnitt 514.

  • NEK 400 ID: 1815
    Plassering av sikringskap over gulv
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav gjelder til plassering av el tavler i private husholdninger, høyde over gulv etc?. Er det krav til at tavlene til private husholdninger plasseres i en minimumshøyde?

    Svar

    Krav til tavlers/fordelingsskaps tilgjengelighet er spesifisert i NEK 400-8-810, avsnitt 810.513. Dette avsnittet inneholder ingen krav til minste høyde for plassering av skap, men stiller kun krav til plass foran tavlen og lett adkomst. Tavler for usakkyndig betjening skal være IP2XC eller IP3X. Dette er antatt å gi god nok beskyttelse, også mot små barnehender. NEK 400 detaljregulerer ikke et sikringsskap høyde over gulvet. Hvordan spørsmålet er å se i forhold til fel er DSBs anliggende.

  • 205 ID: 1824
    Definisjon av forbrukerkurs
    Dato
    Spørsmål

    Hva av fastkoblet utstyr er det som ikke er en forbrukerkurs? da du sier i et annet svar her at alt utstyr som bruker elektrisk energi regnes som en forbruksgjenstand... altså alt som omformer elektris energi til varme, kulde og energi, f.eks. en motor…

    Svar

    NK64 har allerede gitt et svar for hva som omfattes av begrepet Forbrukerkurs. ”NEK 400 definerer en forbrukerkurs som en kurs som er direkte tilkoblet et forbrukerutstyr eller stikkontakt. Forbrukerutstyr er i denne sammenheng alt utstyr som forbruker elektrisk energi, dvs omformer elektrisk energi enten til varme, kulde eller mekanisk energi (for eksempel motor). ” Det er kun kurser som går til fordelinger som ikke er forbruklerkurser.

  • 400-4-41, 411.6.1 ID: 1844
    Dobbeltisolering før hovedfordeling med mer
    Dato
    Spørsmål

    Etter å ha lest punkt 411.6.1 noen ganger så er jeg i tvil om det nå skal være dobbeltisolert kabel/leder fram til jordfeilvern på TT og IT nett. 411.6.3.2 første setning sier :'Kurser etter hovedfordeling for bygningen'. Hva er hovedfordeling i en enebolig? I 411.6.1.01.01 punkt 2)b) atår det: '.. dersom skilletransformatoren ikke er plassert ved kursens utgangspunkt skal tilførselen til skilletransformatoren utføres i samsvar med avsnitt 412'. Betyr dette at en kan sløyfe kl II på anlegget før jordfeilbryter?

    Svar

    Begrepet hovedfordeling er definert i NEK 400-2, avsnitt 205. NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 gjelder for IT systemer og ikke for TT systemer. Kravene til TT systemer er gitt i NEK 400-4-41, avsnitt 411.5 og NEK 400-5-53, avsnitt 531.2.4. Kravet i NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 punkt 1) gjelder for forbrukerkurser i IT-installasjoner. En kurs som forsyner en hovedfordeling er ikke en forbrukerkurs men en hovedkurs. Kravet til isolasjonsovervåkning i NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.3.2 gjelder for kurser ettet hovedfordeling i IT-installasjoner, og gjelder ikke for kurser foran hovedfordelingen. Det er ingen spesifikke krav til beskyttelse mot indirekte berøring for den kabel som forsyner en hovedfordeling, hvilket innebærer at det ikke er krav til dobbelt isolering av denne kabelen før hovedfordelingen.

  • 413.4.1 ID: 1849
    Bruk av lokal utjevningsforbindelse
    Dato
    Spørsmål

    I NEK 400:1998, avsnitt 413.4.1 er det i veiledningen anbefalt å sette opp merkeskilt ved stikkontakter som indikerer fare forbundet med å føre ledninger utenfor området for lokal utjevningsforbindelse. Denne veiledningen er fjernet i 2002-utgaven. Er dette bevisst, eller er det en forglemmelse? Jeg mener at dette absolutt må være et minimumskrav hvis man går for denne løsningen. Videre står det i NEK 400:2002, pkt. 547.1 Ujordet utjevningsforbindelse - under overveielse. Er det her snakk om noe annet?

    Svar

    Veiledningen som fantes i NEK 400-4-41:1998, avsnitt 413.4.1 ble fjernet i NEK 400-4-41:2002 da man så det unødvendig med en slik veiledning på dette punktet, samt at beskyttelsestiltaket ujordet-lokal-utjevningsforbindelse ikke er et preferert beskyttelsestiltak i NEK 400-4-41. NEK 400-4-41:2002, avsnitt 413.4.2 spesifiserer klart at det lokale utjevningssystemet ikke skal komme i kontakt med jord. Merknaden indikerer sterkt at dersom man legger opp til at utjevningssystemet kan komme i kontakt med jord, så må man anvende beskyttelsestiltaket automatisk-utkobling-av-strømtilførselen, dvs. NEK 400-4-41:2002, avsnitt 413.1. Det er intet til hinder at man setter opp advarselsskilt som antydet i spørsmålet. --------------------------------------- I NEK 400-4-41:2006 er kravene vedr. bruk av beskyttelsestiltaket 'Ujordet lokal utjevningsforbindelse' gitt i Tillegg 41C, og skal bare benyttes i områder hvor sakkyndige eller instuerte personer har adgang.

  • NEK 400 ID: 1811
    Bruk av NEK 400 i andre land
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav finnes til elektriske installasjoner i andre land?

    Svar

    Krav til elektriske installasjoner er ikke underlagt noe EU-direktiv, men er underlagt nasjonal lovgiving. De fleste land i EU/EØS baseres sine forskrifter eller installasjonsregler på CLC 384. CLC 384 er basis for NEK 400. Det vil derfor være relativt like krav til installasjoner i hele Europa, men det vil forekomme forskjeller pga klimatiske forskjeller, forskjeller i byggeskikk, forskjeller i forbruksmønster osv. Skal man arbeide i et annet land må man sette seg inn i de forskrifter/regler som gjelder for dette landet.

  • 810.512.02 ID: 1980
    Kapslingsgrad og krav til vern for usakkyndig betjening
    Dato
    Spørsmål

    Avsnittet 810.512.02 beskriver kapslingsgrad og krav til vernvern som skal benyttes der usakkyndige personer har adgang og skal betjene vern. Betyr dette at det er slutt på å bruke stativer som hovedfordelinger f.eks. i kjellere i boligblokker? På disse stativene er det vanlig å samle alle målerne og hovedbryterne for hver enkelt leilighet

    Svar

    NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.02 angir at kapslingsgraden for tavler som skal betjenes av usakkyndige personer skal være minst IP30 eller IP2XC. NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.01.02angis at tavler som skal betjenes av usakkyndige personer skal ha samme sikker het som spesifisert i NEK EN 60439-3. I NEK EN 60439-3 er det angitt at definisjon av åpen tavle ikke gjelder (avsnitt 2.3.1). Likeledes er det gitt en merknad til avsnitt 7.4.2 som angir at åpne tavletyper ikke er dekket av NEK EN 60439-3. Det synes rimelig å anta at NEK EN 60439-3 ikke tillater åpne tavler (dvs tavlestativer) for usakkyndig betjening.

  • 413.1.5.3 ID: 1846
    Krav til jordingsresistans - montørhåndboken
    Dato
    Spørsmål

    I Montørhåndboka (2002) angis at man kan bestemme kravet til jordmotstand ut fra utløsestrømmen på jordfeilbryter, f.eks. 300mA. Dette innebærer at man ikke trenger spesielt lave verdier for jordmotstanden. NEK400:2002, avsnitt 413.1.5.3 angir imidlertid at feilstrømmen ved 1. kortslutning skal danne grunnlaget for dimensjonering av nødv. jordmotstand. Da denne ofte kan være 1A eller mere, innebærer dette et langt strengere krav. Så lenge en jordfeilbryter virker, så vil jo denne forsåvidt gi utkopling. Men disse gir på den annen side ikke 100% sikker funksjon og anvendes delvis bare som tilleggsbeskyttelse.

    Svar

    Kravet i NEK 400-4-41:2002, avsnitt 413.1.5.3 er knyttet opp mot kravet i NEK 400-4-41, avsnitt 413.1.5.1 for kurser hvor det ikke kreves utkobling av første jordfeil. Der hvor NEK 400-4-41:2002, avsnitt 413.1.5.1 krever utkobling av første jordfeil, vil det være naturlig å legge den strøm som gir utkobling til grunn for dimensjonering av jordelektroden i samsvar med NEK 400-4-41:2002, avsnitt 413.1.5.3. SPØRSMÅLET ER IKKE RELEVANT FOR NEK 400-4-41:2006 DA FORSKJELLIG KRAV ER ANGITT I AVSBNITT 411.6.2.

  • 411.6.3.2 ID: 1848
    Jordfeilvarsling, jordfeilbryter, intern kontroll
    Dato
    Spørsmål

    Er det riktig at man kan benytte jordfeilvarsler i en installasjon med en egen trafo. F.eks. kontorbygg på 10-12000m2 med trafo i huset og ingen andre strømforsynes fra denne trafokrets. Det kan være seriemålere eller 'e-verksmålere' i huset. Dette betinger at NEK 400-4-41, avsnitt 411-6-3-2, veiledn. 4 vedr. intern-kontroll er ivaretatt.

    Svar

    NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.3.2 spesifiserer at en installasjon kan isolasjonsovervåkes dersom installasjonen er forsynt med egen transformator og hele installasjonen er omfattet av et internkontrollsystem. Kravet er fullstendig uavhengig av plassering av eventuelle målere for avregning av energiforbruk.

  • 52C ID: 1893
    Reduksjonsfaktor for overharmoniske i N-leder
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke reduksjonsfaktorer ang. overbelastning av N- lederen pga tredjeharmoniske strømmerfinnes i NEK 400?

    Svar

    NEK 400-5-52, tillegg 52C beskriver virkningen av overharmoniske strømmer i symmetriske trefase systemer. Dette tillegget gir retningslinjer for dimensjonering av faseledere og N-leder pga overharmoniske strømmer, og gir eksempler på bruk av reduksjonsfaktorer for slike tilfeller. Tillegg 52C er informativt, og gir derfor ingen normative krav. NEK 400-5-52, avsnittene 524.2 og 524.3 gir krav til tverrsnitt for N-leder. NEK 400-4-43, avsnitt 431.2.1 gir krav til overstrømsbeskyttelse av N-leder.

  • 512.2 ID: 1867
    Utstyrsklassifisering i datablad med mer
    Dato
    Spørsmål

    I tabell 51A kassifiseres elektrisk utstyr etter ytre påvirkning. Utstyrspodusentene oppgir stort sett IP grad. Ikke Kode nr. fra NEK 400 tabell 51A eller IEC 60721-klasse 'C eller M' Hvor kan man hente opplysninger om Utstyrets klassifisering mot mekanisk påkjenning(slag-støt etc) og kjemisk motstandsevne/korrosjon? Bør ikke dette oppgis i kataloger og datablad?

    Svar

    Kodene i tabell 51A i NEK 400-5-51 er for å klassifisere områdene i installasjonen for igjennom kodene å si noe om de ytre påvirkningene som utstyr som plasseres i områdene utsettes for. Kodene for tabell 51A er ikke utstyrsklassifiseringer. For mange av kodene for ytre påvirkninger er det gitt referanse til andre IEC standarder som kan inneholde klassifikasjon av utstyr. Det er disse kodene utstyrsprodusentene bør kunne oppgi i sine datablader/kataloger eller på forespørsel. Utstyr som plasseres i ulike områder skal tilfredsstille summen av alle ytre påvirkningene som kan forekomme de gitte områder.

  • 522 ID: 1896
    PR forlagt løst over himling
    Dato
    Spørsmål

    Gir NEK 400 rom for å forlegge PR kabel løst over fast nedforet tak.

    Svar

    NEK 400 har ingen generelle krav til at ledningssystem skal være mekanisk festet. Kravene i NEK 400-5-52 er knyttet til grad av ytre påvirkning, og man må spesielt vurdere kravene i avsnitt 522. Finner man at kravene i avsnitt 522 i NEK 400-5-52 er tilfredsstillt ved å legge PR-kabel fritt over himling, er det mulig å gjøre så. Dog må man påse at strekk og bevegelser på kabelen ikke har innvirkning på tilkoblingene. Vær også oppmerksom på at det over himling kan foregå arbeider av ikke elektrisk natur foretatt av andre enn personer med elektrisk sakkyndig kompetanse.

  • 411.3.1 ID: 1914
    Jording av inntaksboks
    Dato
    Spørsmål

    Skal inntaksbokser i stål jordast? Hvordan stiller det seg med dobbelt isolert inntaksbokser?

    Svar

    En inntaksboks i stål eller ledende materiale og som ikke er utført i klasse II er å betrakte som en utsatt ledende del i klasse I og skal derav være tilknyttet installasjonens hovedjordklemme via beskyttelsesledere i kabel som går utfra inntaksboksen. Eneste unntak her er om inntaksboksen er plassert i områder hvor beskyttelsestiltaket 'ikke-ledende-omgiivelser' er benyttet som beskyttelse mot indirekte berøring. Dette tiltaket er lite anvendelig i hht NEK 400. Inntaksbokser utørt i Klasse II skal ikke tilkyttes installasjonens hovedjordklemme.

  • 556.6.7 ID: 1917
    Separate kurser for nødlysarmaturer
    Dato
    Spørsmål

    Er det slik å forstå at uavhengig av systemløsning (desentralisert eller sentralisert løsning) så skal det benyttes minimum to separate kurser for nødlysarmaturene

    Svar

    NEK 400-5-55, avsnitt 556.7.7 spesifiserer at dersom det i et rom benyttes flere nødlysarmaturer så skal disse forsynes fra to forskjellige kurser. Likeledes skal nødlysarmaturer som er plassert ved siden av hverandre, tilknyttes forskjellige kurser. Kravet til minst to forskjellige kurser er uavhengig av systemløsning, men kimmer iht Nek 400-5-55, avsnitt 556.6.8 ikke til anvendelse der det anvendes egne battripakker for hver nødlysarmatur.

  • 612.3 ID: 1919
    Isolasjonsresistans for motorer som for apparater
    Dato
    Spørsmål

    Gjelder isolasjonsresistansen, som beskrevet her for apparater, også som verdier for måling av isolasjonstesistansen for motorer med disse effektene?

    Svar

    Motorer er vel ikke å betrakte som termiske apparater. Motorer skal tilfredsstille gjeldende produktnormer. Forøvrig gjelder NEK 400-6-61:2002, avsnitt 612.3, tabell 61A for installasjoner og ikke for apparater. Ved måling skal alle apparater være frakoblet.

  • 815 ID: 1989
    Isolasjonsmotstand elektrolyseanlegg
    Dato
    Spørsmål

    Elektrolyseanlegg. En serie av elektrolyseovner (for aluminiumrafinering)har hovedspenning opptil 600 V DC påtrykt fra likeretteranlegg. Det er 5 V DC over hver celle. Seriestrømmen er 36 kA. Serien med elektrolyseovner skal være/ er isolert fra jord. Ved oppstart av nye ovner (kalde ovner) kan cellespenningen øke til over 40 V DC. Hvilke krav til isolasjonsmotstand skal kreves ved oppbygging og tilkobling av nye ovner? Hvilken meggespenning bør benyttes

    Svar

    NEK 400-8-815 inneholder ikke spesifikke krav til prøvespenning og krav til isolasjonsresistans for elektrolyseanlegg. Derfor vil de generelle kravene i NEK 400-6, avsnitt 61.3.3 komme til anvendelse. Ut fra de foreliggende opplysninger og verdier gitt i NEK 400-6, avsnitt 61.3.3, tabell 61A, vil det være fornuftig å anvende følgende krav: - for hver celle: Prøvespenning 250 V, Isolasjonsresistans ≥ 0,5 MOhm - for hele anlegget: Prøvespenning 1000 V, Isolasjonsresistans ≥ 1,0 MOhm

  • 431.2.1 ID: 1859
    Brudd i N-leder
    Dato
    Spørsmål

    I NEK 400:1998 ble krav om samtidig utkobling av N-leder ved overstrømutløsing av en-fase 230 Vv kretser i 400 V TN-S anlegg angitt som spesielle krav for Norge. Hvor finnes kravet i NEK 400:2006 (og 2002). For automasjonsfordeling til ventilasjonsanlegg produsert i Sverige opstår problemene da utgående kurser blir utført med en-polige vern og N-leder tilkoblet felles klemme.

    Svar

    NEK 400-5-53, avsnitt 536.1.2 spesifiserer at N-leder skal kobles ut eller frakobles samtidig med faselederne. Dette kravet representerer intet avvik i forhold til IEC 60364-5-53 eller CLC HD 384.5.53, da kravet er en naturlig konsekvens at i Norge antas N-leder å ikke ha jordpotensial. Sverige krever ikke utkobling av N-leder da de betrakter N-leder til å ha jordpotensial. Forøvrig så har man i Sverige i stor grad benyttet TN-C installasjoner, noe som ikke er tiullatt i Norge.

  • 422.1 ID: 1857
    Brannsikker kabel i heisanlegg
    Dato
    Spørsmål

    I føge heiskontrollen skal det være brannsikker kabel i tilførselen til heisanlegg. Kravene til dette finnes i Teknisk forskrift til Plan- og bugningsloven. Heiskontrolen mener at kabelen skal gå fra første fordeling og være brannsikker hele veien til heisen. Det finnes ikke noe om dette i NEK 400. Det har vært enklere å forholde seg til slike krav i byggforskriften hvis disse ble tatt med i NEK 400.

    Svar

    I NEK 400-4-42, avsnitt 422.1 ligger det henvisninger til at det kan finnes andre krav gitt av brann- og bygningsmyndighetene. Deres krav ligger utenfor rammen av hva NEK 400 har som basis for krav til utførelse. Forøvrig stiller plan og bygningsloven krav om funksjonsikker kabel som tilførsel til heisanlegg. Den funksjonsikre kabelen skal gå fra hovedfordelingen.

  • 530.2 ID: 1902
    Skrusikringer som seksjonsbryter
    Dato
    Spørsmål

    Etter å ha lest 530.3.2 sitter jeg igjen som et spørsmålstegn. Vil gjerne høre om det finnes en fornuftig sammenheng mellom 530.3.2 og 536.2.2.7. Kan ikke se at 536.2.2.7 beskriver noe som helst! Bakgrunn for mitt spørsmål er å få en avklaring på om skrusikringer kan brukes som seksjonsbrytere i en El.tavle med TN-system. Dette gjøres bl.annet i Tyskland.(Der brytes N-leder konsekvent ikke).

    Svar

    NK64 kan være enig i at NEK 400-5-53, avsnitt 536.2.2.7 ikke gir så veldig mye mer enn NEK 400-5-53, avsnitt 530.3.2. NEK 400-5-53, avsnitt 536.1.2 krever at N-leder skal frakobles eller kobles ut samtidig med faselederne. Dette indikerer at man ikke kan benytte enpolte brytere for kurser med N-leder. Sammenholder man dette mot NEK 400-5-53, avsnitt 530.3.2 er konklusjonen at man ikke kan benytte skrusikringer som seksjonsbrytere i TN-system når kursen som skal brytes inneholder en N-leder. Vær også oppmerksom på at i Norge betraktes N-leder til ikke å ha et jordpotensial.

  • 400-5-52 ID: 1827
    Innstøping av PR kabel
    Dato
    Spørsmål

    Kan en PR kabel støpes inne?

    Svar

    Følgende svar gis: NEK 400 har ingen direkte krav som tilsier at PR-kabel ikke kan nedstøpes. Vi viser dog til NEK 400-5-52, tabell 52C, nr. 57 og 58 som illustrerer forlegning av kabler direkte i mur/betong NK64 er inneforstått med at DSB har en restriktive holdning til å forlegge PR fritt i vegg, en holdning som også kan anvendes for PR direkte nedstøpt i betong. Det er fel som er lagt til grunn for DSBs holdning, og ikke NEK

  • 715.521 ID: 1967
    Varmebestandig kabel
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til varmebestandig kabel mellom trafo og down light lampe (kabel f.eks type TP 90), eller kan ein bare nytte vanleg PN-ledning ?

    Svar

    NEK 400-7-715 inneholder ingen spesifikke krav til bruk av varmebestandig kabel mellom trafo og down light lampe. En kabels temperaturklasse må velges ut fra den omgivelsestemperatur som er på det aktuelle stedet og den belastningsstrøm som kabelen skal føre. For eksempel kan man ikke benytte en PVC-isolert kabel der hvor omgivelsestemperaturen for kabelen er større enn 60 0C. Erfaringsmessig kan det bli høye temperaturer i de hulrom hvor det benyttes down-light.

  • 810.8 ID: 1985
    Dobbeltisolering i sikringsskap
    Dato
    Spørsmål

    Spørsmålet mitt gjelder dobbelisolering i sikringssakp. Kan jording av sikringsskap kan brukes som en erstatning for dobbelisolering frem til jordfeilbryter?

    Svar

    NEK 400-8-810:2002 angir at tavler skal tilfredsstille de sikkerhetskrav som er angitt i NEK EN 60439 serien. NEK EN 60439-1 angir de metoder som kan anvendes for beskyttelse mot indirekte berøring. I tillegg til de metoder som er angitt i NEK 400-4-41:2002, avsnitt 413, angir NEK EN 60439-1 også bruk av utjevningsforbindelser (beskyttelseskretser). Bruk av utjevningsforbindelser er ikke det samme som jording. Utjevningsforbindelser innebærer at man forbinder forskjellige andre ledende deler for å utjevne mulige potensialforskjeller (spenningsforskjeller) mellom dem. Det skal også utjevnes mot tavlens jordingsskinne. NEK 400-8-810:2002, avsnitt 810.8 krever dobbel isolering for ledere hvis tavlen er beskyttet mot indirekte berøring vha automatisk utkobling av strømtilførselen og det vernet som skal håndtere denne beskyttelsen sitter i selve tavlen. Kravet til dobbel isolering gjelder kun for ledere i tavlen oppstrøms dette vernet. Er tavlen beskyttet mot indirekte berøring vha andre metoder gjelder ikke kravet.

  • 703.52 ID: 1952
    Skjult anlegg i badstu
    Dato
    Spørsmål

    Er det lov å legge skjultanlegg for belysning i badstue? Hva når veggene kun lektes ut fra eksisterende betongvegg?

    Svar

    Det er ingen krav i NEK 400 :2002 som tilsier at det ikke kan legges skjult anlegg i vegger tilhørende en badstu. Dette er uavhengig av om veggene er utforet fra andre vegger som f.eks. mur. Når man legger skjult anlegg i badstuvegger, må man være klar over at det i disse veggene vil kunne opptre en høyere temperatur enn i andre vegger. I revisjon av IEC 60364-7-702 (som er grunnlag for NEK 400-7-702) er det lagt føringer som tilsier at badstuveggene (og tak) inklusive den termiske isolasjonen er å betrakte som en del av Områdene i badstuen.

  • 411.6.1.01 ID: 1850
    Utkobling av forbrukerkurser - unntak
    Dato
    Spørsmål

    I 411.6.1.01 står det at alle forbrukerkurser skal ha utkobling av 1. jordfeil. Men er alle kurser ut fra en tavle forbrukerkurser eller finnes det unntak som f.eks. en kurs som forsyner kun lede-/ og markeringslys. Eller må slike kurser også utføres som kl. II for å oppfylle kravet i 411.6.1.01 uten å bruke jordfeilbryter.

    Svar

    Definisjonen av 'Forbrukerkurs' finnes i NEK 400-2, avsnitt 205. Ut fra denne definisjonen og av definisjonen av ”hovedkurs” og ”kurs” fremgår det at det er kun kurser som går til fordelinger som ikke er en forbrukerkurs. Andre unntak finnes ikke. Kravet i NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 er formulert med tre alternativer: - utkobling av første jordfeil - utførelse av hele kursen i klasse II - utførelse av kursen med elektrisk adskillelse jfr avsnitt 413 Noen spesielle avvik fra kravet er gitt i avsnittene 411.6.1.01.02 - 411.6.1.01.04.

  • 208 ID: 1834
    Strømstyrt jordfeilvern
    Dato
    Spørsmål

    Hva er et strømstyrt jordfeilvern Hva er en jordfeilbryter Hva er en isolasjonsovervåker og hva er forskjellene på disse tre samt når bør de benyttes i de forskjellige fordelingssystem

    Svar

    Definisjonen av 'strømstyrt jordfeilvern' er gitt i NEK 400-2, avsnitt 208. Veiledningen til definisjonen sier noe om at et strømstyrt jordfeilvern kan bestå av flere enhet som samlet utfører den funksjonen som øsnkes. Jordfeilbryter er et utstyr (produkt) som er et strømstyrt jordfeilvern. En isolasjonsovervåker er et utstyr som overvåker isolasjonstilstanden for installasjonen, dvs overvåker om isolasjonsmotstanden mellom faser og jord er så god som den skal være. Anvendelsene av de strømstyrt jordfeilvern, jordfeilbryter og isolasjonsovervåker vil tildels fremkomme i de forskjellige kravene gitt i NEK 400. Vi kan dessverre av prinsippielle grunner ikke gi en fullstendig beskrivelse av deres anvendelse da dette forutsettes tilgjengelig og/eller kjent fra NEK 400 og/eller andre kilder.

  • 411 ID: 1837
    Ombygging fra 230 V IT til 230/400 V TN
    Dato
    Spørsmål

    Everket skal bygge om strømforsyningen i området jeg bor i til 400V TN. Hovedinntaket i min installasjon skal derfor bygges om og det skal settes inn en jordfeilbryter på 30 mA for hele anlegget. Er denne løsningen i henhold til forskriftene ?

    Svar

    Ombygging av eksisterende anlegg fra 230 V IT til 230/400 V TN skal normal gjøre i hht publikasjon 10-2001 fra EBL Kompetanse. NEK 400 har ingen krav som tilsier at det ikke kan benyttes kun en 30 mA jordfeilbryter for en hel installasjon. Dog er ikke NK64 for en slik løsning. Fel innehar i paragraf 16 en passus om at anlegget skal være hensiktsmessig for den forutsatte bruk. DBS har tidligere sett det slik at en jordfeilbryter for en hel installasjon ikke er i tråd med denne paragrafen. Dog har DSB akseptert ombygging av anlegg etter AG14 rapport.

  • 411.6.1.01 ID: 1838
    Jording av varmepumper og ikke-ledende-omgivelser
    Dato
    Spørsmål

    I forbindelse med montering av var,mepumper i eksisterende installasjoner har det dukket opp en problemstilling. Varmepumper består av en utedel og en innedel.Disse er mekanisk og elektrisk forbundet med hverandre. Utstyret er ikke dobbeltisolert. I spesifikasjonen står det at utstyret skal tilkobles jord. I de aller fleste tilfellende blir innedelen montert i stuer som ikke har elektrisk installasjon i jordet utførelse. Vi har tolket forskriftene slik at blandingsintallasjon ikke er tillatt. Det betyr at man i ovenevnte tilfelle må legge om installasjonen i hele stuen til jordet utførelse. Det monteres også jordfeilbryter foran varmepumpen. HVilken holdning har NK64 til denne problemstillingen?

    Svar

    Utstyr som er montert utendørs er ikke plassert i ikke-ledende-omgivelser og skal såfremt utstyret ikke er klasse II tilkobles en beskyttelsesjordleder som skal gi forbindelse tilbake til installasjonens hovedjordskinne. Kravene knyttet til bruk av beskyttelsestiltaket ”ikke-ledende-omgivelser” er gitt i Tillegg 41C. Dersom et utstyr monteres i 'ikke-ledende-omgivelser' og utstyret er tilkoblet en beskyttelsesjordleder, har man ført inn jordpotensial inn i den 'ikke-ledende-omgivelsen', og bryter med det kravet i NEK 400-4-41, avsnitt 41C.1.3. Som en konsekvens av dette må det gjøres ett av følgende: a) Den eksisterende installasjonen i det ikke-ledende-omgivelsen gjøres om slik at et eller flere av de andre beskyttelsestiltakene i NEK 400-4-41tilfredsstilles. Det mest nærliggende er da at det fremføres beskyttelsesjordleder frem til utsatte ledende deler, samt at det monteres jordete stikkontakter. Hvis dette i så fall innebærer en rehabilitering, må det i IT installasjoner også installeres strømstyrt jordfeilvern i samsvar med 411.6.1.01 for kursen(e). b) Området hvor varmepumpen er plassert og i en avstand 2,5 m ut fra varmepumpen defineres som et ledende område. For ikke å komme i konflikt med NEK 400-4-41, avsnitt 41C.1.4 for den resterende ikke-ledende-omgivelsen, må det i det ledende området ikke være montert utsatte-ledende-deler. Varmepumpen må være fast tilkoblet da tilkobling via stikkontakt vil medføre at kravet i NEK 400-4-41, avsnitt 41C.1.6 ikke tilfredsstilles. NK64 anbefaler at man benytter alternativ a) da kravene knyttet til bruk av alternativ b) gir dårlig fleksibilitet i bruken av den eksisterende installasjonen. Beskyttelses”ikke-ledende-omgivelser” er ikke lenger tillatt for bruk i installasjoner beregnet på usakkyndig betjening. NK64 er også av den oppfattning at den aktuelle problemstillingen ikke er aktuell for installasjoner bygget etter NEK 400, men kun aktuell for montasje av varmepumper i installasjoner bygget før 1999. Forskriftene før fel og den praksis som ble fulgt hadde noe lempligere krav til ikke-ledende-omgivelser enn det som er lagt til grunn i NEK 400. Med basis i den praksis som ble fulgt, og med et ønske om å bedre sikkerhetsnivået opp mot det som er nedfelt i NEK 400 kan følgende løsning skisseres så lenge varmepumpens innerdel har en ikke-ledende overflate: - varmepumpen tilkobles jord permanent, enten i form av en egen jordelektrode eller med en separat opplagt beskyttelsesjordleder; og - varmepumpens plugg tilkobles vanlig stikkontakt i den-ikke-ledende omgivelsen; og - kursen som forsyner varmepumpen og andre utsatte-ledende-deler i den ikke-ledende-omgivelsen (i en avstand 2,5 m fra varmepumpen) beskyttes av et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 30 mA; og - det utarbeides dokumentasjon som deponeres i installasjonens hovedfordeling som beskriver løsningen som er valgt.

  • 411.6.1.01 ID: 1843
    Utkobling av forbrukskurser med mer
    Dato
    Spørsmål

    Utkobling av forbrukerkurser. Aktuell problemstilling i næringsbygg (kan være flere abbonenter/brukere tilknyttet samme trafo). 1. Ventilasjonsanlegg med tilhørende kurser som f.eks styrestrøm og kurser til mindre reguleringsenheter. Kurser til varmebatterier som er avslått om sommeren og trekker fuktighet med herunder jordfeil ved igangkjøring til fuktighet er tørket ut. 2. Store stikkontakter f.eks 80A for bruk til lys etc på teater. 3. Allmenlys i forsamlingslokaler som vil være uheldig at faller ut ved jordfeil. Primærbelysning er altid vesentlig bedre og sikrere mht. rømningsforhold enn nødlyset som normalt er 1/200 del av primærlyset. Vil en ved klare instrukser mht vedlikehold i byggets IK system kunne unvære å benytte jordfeilbrytere eller annen form for utkobling ved jordfeil. Under forutsetning av at jordfeilvarsling er installert.? Hva er en forbrukskurs Er dette en kurs hvor 'almenheten' sansynligvis betjener utstyret mm. Eller vil kurser til tekniske innretninger( eks. vannpumper,elbaterier, elektrokjeler,trafikksignalanleg, motorer, UPS anlegg etc)som normalt bare betjenes av vaktmester og servicefolk også gå under betegnelsen forbrukskurs?

    Svar

    Forbrukerkurser er alle kurser som ikke går til fordelinger. En 'stående' jordfeil vil medføre både økt brannfare og berøringsfare ikke bare i egen installasjon hvor feilen finnes, men i alle andre installasjoner som er tilknyttet samme fordelingtransformator. Det er betenkelig at 'man' skal kunne påføre andre en økt fare uten at disse er klar over og tildels uten at du selv ar klar over det. NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 beskriver hvilke tiltak som er mulig å benytte for å unngå krav om utkobling. Avsnitt 411.6.3.2 gir også betingelsene som skal være tilstede for at kun isolasjonsovervåkning kan benyttes. En forutsetning her er at hele installasjonen er omfattet av et IK-system og bare et. Å starte opp (koble inn) et varmebatteriet som har jordfeil og hvor jordfeilen forsvinner etter en tid er interessant prinsipielt. Å koble inn et utstyr med feil er strengt sagt ikke tillatt. (installasjonen er i det øyeblikket utstyret kobles inn ikke i forskriftsmessig stand, hvilket installasjonen skal være til enhver tid). Mht beskyttelse mot indirekte berøring, så er kravet i NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 formulert slik at det kreves utkobling ved 1. jordfeil, eller man kan anvende andre beskyttelsestiltak. Det er i avsnitt 411.6.1.01 ikke et automatisk krav om et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm 30 mA. Mht til store stikkontakter mm., så er ikke kravet til jordfeilvern på 30 mA. NEK 400 krever utkobling. Er 30 mA for lite, må et større vern benyttes, bare det gir utkobling ved feil. Kravene til nødlys er jo nettopp for å ha lys når det vanlige faller ut pga feil. Man kan ikke la være å koble ut det ”normale” lyset ved en feilsituasjon bare fordi det gir et sterkere lys enn nødlyset. I verste fall kan virkningene av en feil føre til større fare enn om feilen blir koblet ut. Mht utkobling pga jordfeil, så har NEK 400 andre beskyttelsestiltak som kan anvendes, jfr NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01.

  • 434.2; 434.3 ID: 1862
    Utelatelse av kortslutningsvern og dets evt. Plassering
    Dato
    Spørsmål

    Tidlegare hadde vi mange anlegg der ein hadde noko som ein kalte 10m regelen (Ein slapp å ha kortsluttningssikringer). Ved ombygninger prøver vi å tenke elsikkerhetsforbetring men der ein ikkje skal bryte loven. Kva seie NK 64 til at det blir lagt ein ny kabel nedover veggen usikra men med avstandsfeste og deretter går ein gjennom ein trevegg ? Spørsmål til plassering til kortslutnnigsvern/overlastvern Er det nokon plass der plassering er deffinert andgåande høgde og bredde (I montrørens håndbok er det angitt 1,8 m høgt på kombivern men kva er det for overlastvern og for kortsluttningsvern ?

    Svar

    NEK 400-4-43, avsnitt 434 stiller kravene som gjelder for vern som skal gi beskyttelse mot kortslutningsstrømmer. Avsnitt 434.2.1 angir betingelsen som skal tilfredsstilles for at et kortslutningsvern ikke plasseres der hvor skjer en reduksjon av ledertverrsnitt eller andre relevante egenskaper ved lederne/kablene som anvendes. Utelatelse av kortslutningsvern er kun tillatt hvis kablenes lengde ikke overstiger 3 m samt at de andre forhold i 434.2.1 er overholdt. NK64 kan av prinsippielle årsaker ikke uttale seg om konkrete løsninger. NEK 400 har ingen krav direkte innrettet mot konkret plassering av vern. NEK 400-5-51, avsnitt 513.1 sier noe generelt om tilgjengelighet, og NEK 400-8-810, avsnitt 810.513 sier noe om tilgjengelighet for tavler.

  • 522.8.8 ID: 1895
    PR kabel lagt direkte i vegg
    Dato
    Spørsmål

    Tillater NEK 400 at PR forlegges direkte i vegg uten bruk av rør? Vi memner det er mulig, mens vårt DLE ikke går god for det, med mindre kabelen er mindre enn 1 til 2 meter. Vi forstår ikke at et plastrør skal sikre ledningen bedre mot gjennomsprikring mm.

    Svar

    NEK 400 innehar ingen krav som tilsier at en PR-kabel ikke kan legges fritt i en vegg. Vi viser dog til NEK 400-5-52, avsnitt 522.8.8 som sier noe om hvordan slike kabler skal føres skjult i vegger. NK64 er inneforstått med DSBs restriktive holdning til fritt forlagt PR i vegg. Det er fel som er lagt til grunn for DSBs holdning, og ikke NEK 400.

  • 533.2 ID: 1908
    Nasjonale tilpasninger fel
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan skal man velge vern til en 2,5 mm2 kabel? I FEL står det under nasjonale tilpasninger: Ved bruk av PVC-isolert kabel med små tverrsnitt skal vern mot overbelastning velges slik at - vernets høyeste prøvestrøm I2 ikke overstiger kabelens maksimale strømføringsevne IZ eller - vernets høyeste prøvestrøm I2 ikke overstiger høyeste prøvestrøm som er benyttet for materiell i kretsen. Med små tverrsnitt menes tverrsnitt opp til og med 4 mm2. Gjelder dette fortsatt? Står dette i NEK 400?

    Svar

    Den nasjonale tilpasningen i fel, vedlegg I er erstattet av et krav i NEK 400.5.53, avsnitt 533.2. NEK 400-5-53, avsnitt 533.2 begrenser vernets maksimale merkestrøm for PVC-isolerte kabler med små tverrsnitt. Avsnittet krever også at det vernet som velges også skal tilfredsstille NEK 400-4-43, avsnitt 433.1.

  • 701.512.2 ID: 1925
    IP-klasse i område 3
    Dato
    Spørsmål

    Ref. tekst for Område 3: 'IPX5 i fellesbad hvor rengjøring kan føre til vannstrømmer' Det virker som det mangler en tekst her, i NEK400/1998 kan det brukes materiell i IPX0 i område 3.

    Svar

    NEK 400-7-701:2002 stiller de spesielle krav som gjelder for områder med dusj/badekar. Når NEK 400-7-701:2002, avsnitt 701.512.2 således spesifiserer IP-klasse for utstyr i område 3 kun for fellesbad hvor rengjøring kan føre til vannstrømmer, så innebærer dette at det ikke stilles noen spesielle krav til IP-klasse for utstyrt plassert i område 3 i 'vanlige' bad.

  • 704.410.3.2 ID: 1954
    Byggestrømsskap og jordfeilbrytere
    Dato
    Spørsmål

    Er det et ufravikelig krav om bruk av jordfeilbrytere på alle stikkontaktutganger(forbrukskurser) i et 230 V IT anlegg? Dette har vært diskutert lenge i bransjen, og noen hopper eligant bukk over dette og gjør som før, jordfeilbrytere på stikkontakter opp t.o.m. 32A. Et relevant spørsmål er også om 'den tilbakevirkende kraft av normen'. Er det slik at når en provisorisk installasjon etablereres, så er dette å forstå som et nytt anlegg og at siste utgave av NEK 400 vil gjelde? Dette vil i praksis si gamle sentraler kan ikke brukes før de er oppgradert !

    Svar

    NEK 400-7-704:2002, avsnitt 704.410.3.4 spesifiserer krav om 30 mA strømstyrt jordfeilvern for stikkontaktkurser opp til og med 32 A. NEK 400-7-704:2002, avsnitt 704.413.1.5 overstyrer ikke de generelle kravene i NEK 400-4-41:2002, avsnitt 413.1.5. Derfor skal også alle kurser kobles ut ved 1. jordfeil i en IT installasjon. Imidlertid er kravet ikke knyttet til 30 mA. Det kan anvendes strømstyrt jordfeilvern med høyere utløsestrøm for sikkontaktkurser > 32 A. I hht NEK 400 er alle byggeplassinstallasjoner som etableres 'nye', hvilket innebærer at kravene i siste utgave av NEK 400 vil gjelde.

  • 705.412.5 ID: 1955
    Utløsestrøm for jordfeilvern
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan skal krav til merkeytløsestrøm for stromstyrt jordfeilvern håndteres i nett med små kapasitive strømmer? Eksempel: * driftsbygning (husdyr) forsynt fra egen trafo (50kVA) * IT-nett * krav i NEK 705.422 er jo 300mA for beskyttelse mot brann og 705.411.3.32.5 30 mA på stikkontaktkurser * problemet er at kapasitansene er minimale pga utstrekningen på nettet

    Svar

    Kravet i NEK 400-7-705:2002, avsnitt 705.412.5 er at merkeutløsestrømmen ikke skal overstige 30 mA. Hvis nettet har liten utstrekning og den kapasitive lekkstrømmen er mindre enn 30 mA, må det velges et vern med mindre utløsestrøm. Kravet i NEK 400-7-705:2002, avsnitt 705.422 er at merkeutløsestrømmen ikke skal overstige 0,5 A. Hvis nettet har liten utstrekning og den kapasitive lekkstrømmen er mindre enn 0,5 A, må det velges et vern med mindre utløsestrøm. Som et utgangspunkt for å beregne de minste kapasitive lekkstrømmer kan man benytte tommelfingerregelen som tilsier 0,5 mA pr kVA transformatoytelse.

  • 710.313.02 ID: 1959
    Type strømforsyning for medisinske områder
    Dato
    Spørsmål

    Hvilken type strømforyning må vanligvis velges i områder for medisinsk bruk?

    Svar

    NEK 400-7-710, avsnitt 710.313.02 krever at det skal benyttes et IT fordelingssystem for medisinske rom Gruppe 2. For slike rom skal det finnes egne skilletransformatorer hvor ytelsen er begrenset til maks. 10 kVA. Det er ikke tillatt å utelate skilletransformator for medisinske rom Gruppe 2. For andre medisinske rom har NEK 400 ingen spesielle krav til fordelingssystem

  • 514.3.1.2, ID: 1809
    Knivsikringer som kortslutningsvern ved luftinnstrekk
    Dato
    Spørsmål

    Er det loveleg å nytte knivsikringar som kortslutningssikringar ved eit luftinntak dersom desse står lite tilgjengeleg, f.eks på eit mørkeloft. Overbelastningsvernet står i sikringsskap i f.eks 1 etg.

    Svar

    Vern som skal kunne betjenes av usakkyndige personer skal tilfredstille kravene i NEK EN 60898 og NEK EN 60269-3. Knivsikringer tilfredsstiller ikke disse kravene og kan derfor ikke betjenes av usakkyndige personer. Forøvrig sier NEK 400-5-51, avsnitt 513.1 at alt utstyr skal være lett tilgjengelig for betjening, tilsyn og vedlikhold samt adkomst kan foregå¨så enkelt som mulig.

  • NEK 400 ID: 1810
    Utendørs stikkontakt og lampe, krav til TN-anlegg
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav er viktig å følge når jeg skal ha ute stik og ute lampe, og vilken krav er det til tn anleg

    Svar

    NEK 400 inneholder de krav som skal tilfredsstilles. Alle krav som stilles skal følges, det er ikke noen som er viktige og andre som er mindre viktige som man kan se bort i fra. NEK 400-4-41 inneholder krav til beskyttelse mot elektrisk sjokk NEK 400-4-42 ineholder krav til beskyttelse mot termiske virkninger NEK 400-4-43 inneholder krav til beskyttelse mot overstrømmer NEK 400-4-44 inneholder kravtil beskyttelse mot overspenninger, emc mm. NEK 400-5-51 inneholder generelle krav til valg av utstyr NEK 400-5-52 inneholder krav til ledningssystemer NEK 400-5-55, avsnitt 559 inneholder krav til lysanlegg NEK 400-7-714 inneholder spesielle kravtil utendørs belysningsinstallasjoner NEK 400-8-818 inneholder spesielle krav til installasjoner i det fri NEK 400 inneholder ikke egne avsnitt for IT, TT eller TT med unntak av avsnitt 413. Kravene i NEK 400 gjelder nesten uavhengig av nettsystem.

  • 818; 411.6.1 ID: 1836
    varmepumpe
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til jordfeilbryter for kurs til varmepumpe (luft til luft) hvor kompressor utendørs blir forsynt via innedel, som igjen er plugget i jordet stikkontakt ? Hvis så er tilfelle, gjelder det samme kravet når innedel er direkte tilkoblet nettet ? Spørsmålet gjelder for alle nettsystemer. Er det slik at det i ett eksisterende anlegg ikke er ett krav, og at den nye normen setter krav til jordfeilbryter kun ved nytt kursfremlegg.

    Svar

    En varmepumpe er å betrakte som et forbrukerutstyr, og kurser som forsyner slike er forbrukerkurser. Dersom en varmepumpen er tilknyttet et IT fordelingsnett gjelder kravene i NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01, og varmepumpen skal beskyttes av et strømstyrt jordfeilvern uavhengig av om den er fast tilkoblet eller tilkoblet via plugg og atikkontakt. Dersom varmepumpen er tilknyttet et TN eller TT krever NEK 400-8-818 at det benyttes et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm høyst 30 mA dersom varmepumpen er tilknyttet via en utendørst stikkontakt. Dette kravet gjelder også ved tilknytning i eldre IT installasjoner.

  • 514.3.1.2 ID: 1870
    Fargemerking
    Dato
    Spørsmål

    NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.1.2 stiller krav til gul-grønn fargemerking av PE-leder og gir ikke rom for noe vurdering av behovet for merking. I 'FEL Montørhåndboka NEK400:2002' 2.utgave 3.opplag står det på side 43 at merking kan sløyfes i enkelte tilfeller. Er montørhåndboken feil eller er det noe jeg har oversett?

    Svar

    NEK 400-5-51, avsnitt 513.3.5 angir i hvilke tilfeller hvor fargemerking ikke er nødvendig og kan utelates. Kravene til fargemerking av PE(N)- og N-leder er strenge, og årsaken til dette ligger i de faremomenter som kan oppstå ved en forveksling av disse. Det er fullt mulig å foreta en risikovurdering og la være å merke dersom det ikke er mulig med fare for forveksling eller andre forhold som kan medføre at en farlig situasjon kan oppstå. Et slikt avvik fra NEK 400 må da selvsagt fremkomme i samsvarserklæringen dersom man ellers baserer seg på å følge NEK 400. Det er vel dette som Ormbostad i har lagt til grunn i montørhåndboken.

  • 527 ID: 1887
    IP-grad for tavle mht brannspredning
    Dato
    Spørsmål

    Kva er krav til tetthetgraden for ein tavle med tanke på brannspredning ? (NEK EN 60529) Ein kan sjå med stor undring på at rør med større tverrsnitt enn 710mm kvaderat skal tettast, medan ein for einskilde sikringsskåp kan ha store spalteopninger i toppen av tavla utan at den trenge å vere tetta. Grunnen til at dei hevda dei kan ha det slik er at utstyret er sjølvslukkande, men kva viss ein får kortsluttning og serielysbue inne i skåpet.

    Svar

    Generelt skal tavler ha en kapslingstetthet minst tilsvarende IP2X. Tavler beregnet på usakkyndig btjening skal minst være IP2XC eller IP30. Dette kravet gjelder for enhver ytre overflate av tavlen, dvs tavleoverflater tilgjengelig fra utsiden av tavlen. Med hensyn til branntetting så er disse kravene ikke kun gitt i NEK 400. • Plan- og bygningsloven, inkludert Teknisk forskrift, stiller krav til brannseksjonering, brannceller, som gjelder for bygningen og de installasjoner som inngår i den. • NEK 400 stiller krav til tiltak i den elektriske installasjonen for å tilfredsstille de overordnete krav somda plan og bygningsloven setter (f.eks. se NEK 400-5-52, avsnitt 527.2). Dette innebærer at det er plan- og bygningsloven som eventuelt stiller krav om og til branntetting. Det er kun hvis det er krav om slik tetting at kravene i NEK 400 kommer til anvendelse. NEK EN 60439 inneholder ikke spesifikke krav til branntetting av tavler, men indikerer at denne er informasjon som brukeren må stille til tavleleverandøren basert på krav som da ligger i plan- og bygningsloven. Det er bruker/eiers ansvar å foreta brannklassifisering i hht plan- og bugningsloven, og resultatet av denne klassifiseringen må da gis som underlag til alle som har behov for det i forbindelse med planlegging og installasjon av den elektrisk installasjonen.

  • 818.4.2 ID: 1990
    utendørs stikkontakter
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav om jordfeilbryter (30mA) på alle stikkontakter utvendig? Også på større stikkontakter (32A/63A/125). Tenker da spesielt på industriplasser hvor dette kan bli et problem

    Svar

    NK64 har mottatt flere spørsmål om forståelsen av NEK 400-8-818, avsnitt 818.4.2. Spørsmålene har vært rettet mot forståelsen av de to siste avsnittene i 818.4.2 samt at kravet om forankoblet strømstyrt jordfeilvern synes for strengt når det ikke er beregnset til en merkestrøm for stikkontakten. Det har syntes merkelig at kravet om allpolig brudd og til anvendelse av strømstyrt jordfeilvern kun har vært relatert til avsnitt 818.4.2 og ikke også til avsnitt 818.4.1. NK64 har undersøkt saken og funnet at det ved den endelige utarbeidelsen av NEK 400-8-818 har falt ut to avsnittsnummer knyttet til de to siste avsnittene i 818.4.2. NK64 har derfor besluttet på sitt møte 2. desember 2003 å erstatte NEK 400-8-818, avsnitt 818.4.2 med følgende: '818.4.2 Brytere, betjeningsutstyr og stikkontakter, som ikke omfattes av avsnitt 818.4.1, skal tilfredstille kravene i - 818.4.1, eller - være plassert minst 1,5 m over marken, eller - være i låsbar utførelse eller - være plassert i låsbart skap e.l.' 818.4.3 Bryter for installasjoner i det fri skal være allpolig. 818.4.4 Stikkontakter med merkestrøm som ikke overstiger 23 A skal ha foranståendet strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm sik ikke overstiger 30 mA.'

  • 523.7 ID: 1885
    Parallellkobling av ledere
    Dato
    Spørsmål

    Er det krav til et minste ledertverrsnitt for å parallellkoble ledere? Vi ville legge 2x2x2,5 mm2 PN i rør for en kurs som var sikret med 2x25 A. Strømføringsevnen blir i hht NEK 400 39 A. I FEBDOk ble denne løsningen ikke akseptert, men vi finner ingen krav til minste tverrsnitt for parallellkobling i NEK 400.

    Svar

    Hvordan FEBDOK sjekker ledertversnitt og strømføringsevne ligger utenfor NK64s ansvarsområde. Det ansvaret har programleverandøren, dvs NELFO. NEK 400 har ingen krav til minimum tverrsnitt for ledere som skal/blir parallellkoblet. NK64 er av den oppfatning at parallellkobling kabler med ledertverrsnitt under 10 mm2 ikke er hensiktsmessig, og viser i den forbindelse til NEK 410 ”Maritime elektrisk anlegg – Installasjoner og utstyr ombord i skip”, del 352, avsnitt 12, hvor det kun er tillatt med parallellkobling av ledertverrsnitt > 10 mm2.

  • 701.55.05 ID: 1947
    Bruk av høønsenetting / kyllingnetting
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan skal denne metaliske nettet over ESWA være? Går det bra med hønsenetting, eller må vi til med dobbel ESWA . Slik jeg ser det så skal dette hindre at man får berøringspenning vis man punkterer ESWA'en med et eller annet(borr eller lignende). an må slik jeg ser det i mange tilfeller ha jordet nett over og under folien på grunn av faren for berøringspenning. Man kan i en 2 etg borre fra undersiden og oversiden av folien alt etter som. Trippel ESWA må til her eller? Det er nå også krav om at det skal være jordfeilbryter på slike anlegg. Den skal jo ivareta faren med farlig berøringspenning

    Svar

    NEK 400-7-701:2002, avsnitt 701.55.05 krever et metallnett over varmekabel/varmeelementer i Områdene 0, 1, 2, og 3 i rom med badekar og/eller dusj. NK64s forståelse avdette kravet er at det kreves som minimum benyttet kyllingnetting. (Dette er i tråd med de siste formuleringer i IEC-dokumenter hvor det står ”fine meshed metallic grid”). Hønsnetting vil etter komitéens vurdering ikke gi tilstrekkelig beskyttelse. NEK 400-7-753:2002, avsnitt 753.413.1.6 krever ikke atdet skal monteres et metallnett i forbindelse med varmeelementer. Avsnitt 753.413.1.6 krever imidlertid atdersom du haret slikt metallnett, så skal dette metallnettet være utjevnet til jordingssystemet i installasjonen vha en utjevningsleder.

  • 810.512.02 ID: 1981
    Usakkyndig betjening av vern
    Dato
    Spørsmål

    Det er noen flere spørsmål jeg forsøker å finne svar på. Håper dere kan være behjelpelig. 1) NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.01.02 henviser til NEK EN 60439-3, Om dette kravet ikke er mulig å overholde og det blir installert en PTTA-tavle i en bolig. - Kan da en av hustandsmedlem bli instruert for å betjene dennne PTTA-tavlen? - Kan delen av tavlen som ikke gjør den til TTA-tavle plasseres i en tavle i nærheten og at denne er låst? - Hvem kan instruere. - Har dere noen synspunkter på hvilken plikt den som instruerer har til vurdering om den instruerte har forutsetninger for å kunne opptre som instruert på en sikker måte. 2) NEK 400-8-810, avsnitt. 810.512.02, NEK 400-2, avsnitt 208 (frakobling brytning), NEK 400-2, avsnitt 209 (Personkvalifikasjoner) og Tab 51 A klassifisering av ytre påvirkninger. Har dere noen sysnpunkt på hva det innebærer det å være instruert, (BA4-personell). - Hvilke krav skal stilles til opplæring/kursing? - For elektrofagfolk er det krav til FSL-kurs årlig, ref. FSL-forskriften. Hvilke krav stilles til oppfriskningskurs mhp. FSL for instruerte,(BA4-personell). 3) NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.02 slik jeg har fortått det har vanlige folk, BA1 (til BA3) kan ha tilgang til å betjene utstyr som er designet, produsert, testet og installert etter den såkalte bolignormen, NEK EN 60898. Disse skal ikke ha tilgang til å kunne bejene utstyr som er designet, produsert, testet og installert etter den såkalte industrinormen NEK EN 60947. Har da disse personene, Vanlige folk, BA1 (til BA3) mulighet for å fjernbetjene slikt utstyr. Eksempelvis trykknapper installert i en styrestrømskrets til en kontaktor. Et tenkt eksempel: En større bolig har en forbrukerkurs hvor belastningen leges inn av en kontaktor som er disignet, produsert, etc etter den såkalte industrinormen NEK EN 60947. Denne tenkes plassert forsvarlig, eksempelvis i en del av tavlen som en ikke kommer til uten å bruke verktøy eller utenfor tavlen i et låst skap. Kan denne bli enheten bli betjent som nevnt over

    Svar

    Ad. 1: NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.01.02 krever at tavler for usakyndig betjening skal tilfredsstille sikkerhetskravene i NEK EN 60439-3. Typetesting i hht NEK EN 60439-3 er ikke en del av sikkerhetskravene men en metode for å verifisere at tavlen tilfredsstiller sikkerhetskravene. Feu krever via de generelle normhenvisningene at dersom en selger en tavle (som et produkt) beregnet for usakkyndig betjening, skal tavlen være typetestet (TTA), jfr NEK EN 60439-3. Med hensyn til spørsmålet om et hustandsmedlem kan instrueres er NK64 av den oppfatning at så ikke kan skje, jfr. vårt svar på punkt. 2. Ad. 2: Definisjonen av instruert person, NEK 400-2-209, er ganske klar. Det er en sakkyndig person som kan instruere eller overvåke en instruert person, ingen andre. Heri inngår at at opplæringen må dokumenteres, og det må avgrenses/spesifiseres hvilke arbeidsoppgaver en instruert person er instruert/opplært til og hva vedkommende kan utføre. Instruksjonen må være en del av bedriftens IK-system, og relevante deler av fsl og førstehjelpsopplæring må inngå i opplæringen. Videre så skal den instruerte personen være ”i stand til å unngå fare og forebygge risiko som følge av elektrisitet”. Dette innebærer selvfølgelig at den som instruerer må vurdere om den som instrueres er i stand til å forstå faremomentene og om han/hun er i stand til å forebygge risiko når det er behoov for det. Ad. 3: Å la usakkyndige fjernbetjene vern beregnet for sakkyndig betjening tanke har mange aspekter: • Med tanke på selve personbeskyttelse ved feil og ved betjening vil en fjernbetjening ikke medføre noe problem å la usakkyndige fjernbetjene vern som kun kan betjenes av sakkyndige/instruerte personer; • En usakkyndig er ikke istand til å vurdere om vern og/eller kabler som har vært utsatt for store strømmer som følge av en feil, er i orden og vil fortsatt fungere etter hensikten. Vern beregnet for sakkyndig betjening har et annet krav (svakere krav) til funksjonsdyktighet etter en utkobling av en feilstrøm enn vern beregnet på usakkyndig betjening. • De driftsfunksjsonsmessige aspekter ved en så stor belastning. Da det er i prinsippet er tale om vern > 125 A (altså > 50 kVA) er det et spørsmål om usakkyndige er i stand til å drifte så store belastninger. • NEK EN 60439-3 spesifiserer maks utgående amperestørrelse på 125 A i tavler for usakkyndig betjening. Det finnes vern for usakkyndig betjening opp til og med 125 A. Som følge av det ovenstående vil NK64 ikke anbefale å la usakkyndige fjernbetjene vern beregnet for sakkyndig betjening. (Forøvrig synes vi at problemstillingen er noe oppkonstruert)

  • 701.32 ID: 1930
    Soner og begrensning i tak og vegger
    Dato
    Spørsmål

    Vi har tidligere blitt fortalt at 5 cm over himlingsplaten er det å betrakte som ut av sonene/rommet. På bad blir således trafo plassert 5 cm over takplaten ut av sone 3. Er dette en riktig tolkning?'

    Svar

    NEK 400-7-701, avsnitt 701.32 definerer sonene 3 og angir sonenes begrensninger. Sonenes begrensning mot tak og vegger er veggenes og takets overflate mot rommet. En trafo plassert over himlings-/takplatene er således plassert utenfor sonene.

  • 411.6.1.01 ID: 1842
    Jordfeilovervålning - Lastkurs - Tavler/styreskap
    Dato
    Spørsmål

    Er det godt nok med jordfeilovervåker på tavle/anlegg, f.eks. ventilasjonsanlegg, kuldeanlegg, starterskap/styreskap for hydraulikk og prossess. Ved driftstans av den type anlegg er svært uheldig. Jeg vet at utgangspunktet skal det være jordfeilbrytere på lastkurser. Hva er det som defineres som lastkurser

    Svar

    Lastkurs er ikke en term i NEK 400. NEK 400 benytter termen 'forbrukerkurs' om en kurs som forsyner alt som forbruker elektrisk energi, så som motorer, lamper, stikkontakter mm. Tavler/fordelinger er ikke å betrakte som forbrukerutstyr. Kurser til slike omtales som 'hovedkurser'. En kurs er i hht NEK 400-2, avsnitt 205 'sammenkobling av elektrisk utstyr forsynt fra samme utgangspunkt og beskyttet mot overstrømmer av det samme beskyttelsesutstyret'. NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 krever utkobling av jordfeil for forbrukerkurser i en installasjon galvanisk tilknyttet et allment IT fordelingssystem. Dette kravet gjelder dersom man benytter automatisk utkobling av strømtilførselen som beskyttelsestiltak mot elektrisk sjokk. Avsnitt 411.6.1.01 indikerer hvilke andre beskyttelsetiltak man kan benytte dersom man ikke vil ha utkobling. Se avsnitt 411.6.1.01.03. Klasse 2 er også en mulighet, eller man kan benytte elektrisk adskillelse. Elektrisk adskillelse, dvs en skilletransformator er et godt alternativ til jordfeilbryter der man har behov for kontinuerlig drift. Kravene for elektrisk adskillelse er gitt i NEK 400-4-41, avsnitt 413

  • 514 ID: 1873
    Merking av 230 V TN tavle
    Dato
    Spørsmål

    Må man merke en fordeling som kun har 1 fase og null,med 230-TN eller kan man sløyfe merking

    Svar

    NEK 400-5-51, avsnitt 514 inneholder en del krav til merking av utstyr mm. Likeledes stilles det krav til merking av tavler i NEK 400-8-810, avsnitt 810.514 hvor det også vises til NEK EN 60439-1, avsnitt 5. Selvom det ikke går helt entydig frem at en fordeling skal merkes som antydet i spørsmålet, er det helt klart et behov for en slik merking. I alle fall skal N-leder merkes. En merking av en enfase 230 V TN fordeling med ”230 V TN” gjør at fordelingen skiller seg ut fra 'vanlige' 230 V IT fordelinger. En slik merking bør være med hvit skrift på rød bakgrunn. Dette skyldes at fordelingssystemet er 230/400 TN-S og rød farge benyttes for fargemerking av 400 V utstyr (f.eks industristikkontakter).

  • 753.411.3.1.2 ID: 1974
    Varmekabel og jording av netting
    Dato
    Spørsmål

    Hva er den faglige begrunnelsen for at et ledende nett montert over varmeelemanter i gulv skal kobles til beskyttelseslederen for den elektriske installasjonen, når det ikke er spesifisert krav til eventuell nett under varmekabelen. (motsatt i tak) Spørsmålet gjelder i hovedsak nedstøpte varmekabler

    Svar

    Dersom man monterer et ledende nett over en varmekabel og ikke jorder dette, vil nettet få et potensial som avvike fra jordpotensialtet. Ved å kreve at dette nettet jordes oppnår man å binde nettet til jordpotensialtet. Dersom det oppstår en feil vil derfor nettet ikke representere et 'farlig' potensial i forhold til jord, noe det ellers kunne. At kravet kun er knyttet til et nett over ligger i at det er den siden hvor personer vil befinne seg, og det er de man skal beskytte. Det er dog intet hinder for å jorde et nett som er montert under varmekabelen også. NK64 anbefalerat en netting lagt under en varmekabel i gulv også jordes. Forøvrig krever ikke NEK 400-7-753, avsnitt 753.411.3.1.2 at det skal finnes et nett. Det er kun hvis det er et nett at det skal jordes.

  • 810.513 ID: 1976
    Plassering av kortslutningsvern - overbelastningsvern
    Dato
    Spørsmål

    Det er kjent at en loftstrapp ikke er godt nok som tilkomst for betjening av vern. Er det egentlig akseptabelt at installasjonenes kortslutninsiktinger eller kombinert kortslutning/overbelastningsikringer står på loft med nedfellbar loftstrapp, eller loft uten loftstrapp? Det forutsettes at det tas hensyn til selektivitet

    Svar

    NEK 400-8-810, avsnitt 810.513 krever at tavler skal være lett tilgjengelig og uten bruk av flyttbare stiger mm. Dette indikerer at en fordeling ikke kan plasseres på et loft med nedfellbar loftstrapp. Et kortslutningsvern plassert på loft ved et luftinnstrekk er ikke å betrakte som en fordeling og det kreves derfor ikke å være lett tilgjengelig jfr 810.513. NEK 400 innehar et generellt krav om betjening, tilsyn og vedlikehold av utstyr skal foregå så enkelt som mulig (NEK 400-5-51, avsnitt 513.1). DSB har tidligere stilt krav til at installasjonens vern for overbelastningsbeskyttelse (OV) skal være lett tilgjengelig, hvilket innebære at ikke kan være montert i et loft uten fast trapp. Dersom det benyttes et vern for kombinert kortslutnings- og overbelastningsbeskyttelse må det heller ikke plasseres i et loft uten fasttrapp.

  • 810.512.01 ID: 1977
    Boligtavler og utstyr
    Dato
    Spørsmål

    Nye tavler skal utformes bare som TTA-tavler for ikke-sakkyndige personer. Jamfør NEK EN 60439-3 I så fall: Enkelte leverandører tilbyr TTA-tavler. Disse blir teset i et akreditert laboratorium. Disse igjen utsteder et 'sertifikat' på at tavlen besto alle tester beskrevet i NEK EN 60439-3. Testene er blitt foretatt med bare de enkelte leverandørenes komponenter innmontert i skapet. De gir en samsvarserklæring på at skapet har bestått alle tester og er et TTA-skap. Da må vi bare benytte vern bare fra denne leverandøren for at samsvarserkleringen skal være gyldig. Hva med andre produktleverandører som har produkter som er beregnet for boligskap. Jeg tenker på ringetransformatorer, overspenningsvern, målere etc. Skapene er jo ikke testet med disse produktene innmontert. Om noen av de ovenevnte produktene fra andre leverandører innmonteres er vel ikke skapet et TTA-skap lenger. Påstand: De kravene som er satt i NEK400-8-810, avsnitt 810.512.01.02 ekskluderer enkelte produsenter av elektrisk utstyr beregnet for boligskap fra markedet.

    Svar

    NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.01.05 og 810.512.01.06.01 krever at tavler som kjøpes (som et produkt) og som leveres som et utstyr skal være i samsvar med NEK EN 60439. Dette ligger også som en del av FEU. NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.01.02 krever at tavler som skal benyttes av usakkyndige skal være i samsvar med sikkerhetskravene i NEK EN 60439-3. Typetesting er ikke en del av sikkerhetskravene, men en metode for å verifisere samsvar med sikkerhetskravene. NEK EN 60439 er en produkt norm som gjelder for tavler som skal selges i markedet som et produkt/utstyr. Elektrisk utstyr skal CE-merkes og være i samsvar med relevante normer. Det er tavleleverandøren/produsenten som er ansvarlig for å utstede samsvarserklæringen. Det skal også forefinnes en montasjeveiledning/brukerveiledning for tavlen. NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.01.06.01 gir krav som skal tilfredsstilles for de tavler som er basert på anvendelsen av et tavlesystem, hvor 810.3.7 inneholder definisjonen av et tavlesystem. NEK 400 kan ikke legge begrensninger i hvilke betingelser/rammer tavleprodusenter legger for sine samsvraserklæringer og eventuelle muligheter for alternative valg i bestykninger av tavler. Ei heller gjelder dette for deres samsvarserklæringer for tavlesystemer. Det er dog et ønske at man for tavlesystemer har et spillerom for å kunne inkludere utstyr som ikke i alle henseende er knyttet til fabrikat mm. Det er dog leverandørenes rett til å gi de spesifikasjoner og eventuelle åpninger de ønsker. NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.01.06.02 spesifiserer hvilke krav som skal tilfredsstilles dersom man ikke benytter prefabrikerte tavler eller tavlesystemer. Det overordnete er at sikkerhetskravene i NEK EN 60439 legges til grunn, og at det dokumenteres og verifiseres samsvar med de relevante kravene. Når man setter inn utstyr i en levert tavle som ikke omfattes av tavleprodusentens samsvarserklæring kommer avsnitt 810.512.01.07 i NEK 400-8-810 til anvendelse. Dette avsnittet lrever at når det gjøres en endring i en bestående tavle så skal sikkerheten ved den bestående tavlen ikke reduseres og at de endringer som gjøres skal være i samsvar med NEK 400.

  • 810.512.01.07 ID: 1978
    IP-klasse ved ombygging
    Dato
    Spørsmål

    En vil utvide en tavle i en bolg som har IP2X som kapslingsgrad En vil sette inn to automatsikringer. Krav i følge tavlenormen del 3 som omhandler bygging av nye skap hvor usakkyndige har tilgang sier at kapslingsgraden til automatene skal være IP2XC. Hvilke krav skal gjelde for kapslingsgrad her? Et forventet svar: En skal fokusere på at elsikkerhetsnivået i tavlen ikke reduseres. Den eksisterende tavlen har IP2X. Utvidelsen kan være med IP2X. Men en bør tilstrebe IP2XC om mulig.

    Svar

    NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.01.07 spesifiserer krav ved utvidelse/ombygging av eksisterende tavler. Der kreves det at utvidelsen/endringen skal være i samsvar med NEK 400-8-810 og ikke redusere sikkerheten ved den opprinnelige tavlen. NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.02 krever minst IP2XC for tavler som skal betjenes av usakkyndige personer. Av dette følger at utvidelsen skal ha en kapslingsgrad minst IP2XC. Dersom det er vanskelig å oppnå fullstendig IP2XC for eksempel ved å benytte en ASD avdekning, må man i sin samsvarserklæring angi at man fraviker fra NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.01.07

  • 810.513.03 ID: 1982
    Plass foran tavle
    Dato
    Spørsmål

    I NEK 400-8-810, avsnitt 810.513.03 er kravet at det skal være fri plass forran tavlen på minst 0.7 m. Eventuelle dører skal kunne åpnes 90 grader. I veiledningen står det at dette skal gjelde fra den delen av taledelen eller komponent som stikker lengst ut. Spørsmål: Gjelder den frie plassen på 0.7 m når eventuelle tavledører er åpnet 90 grader. Tavledøren er en tavledel. Kommentar: Av sikkerhetsmessige grunner er det det overnevnte jeg mener bør gjelde. Jeg tenker på FSL og mulighet til evakuering ved el-ulykke.

    Svar

    NEK 400-8-810, avsnitt 810.513.03 krever en fri plass på 0,7 m foran en tavle i hele dens bredde. Veiledningen til avsnittet sier at avstanden skal måles fra den tavledel eller komponent som stikker lengs ut. Hensikten med avsnittet er å forhindre at betjening av tavlen vanskeliggjøres pga trange forhold. Det er således ikke et krav som er innrettet mot arbeid i tavllen. Den frie plassen som kreves tar derfor utgangspunkt i en tavle i normal driftssituasjon, altså med døren lukket. Se forøvrig NEK 400-7-729. Fsl stiller ikke krav til utforming av installasjoner, men stiller krav til prosedyrer, rutiner, instruksjoner som skal følges ved arbeid i lavspenningsanlegg. De prosedyrer, rutiner, instruksjoner som skal utarbeides og følges ved arbeid i en installasjon, skal ta utgangspunkt i selve installasjonen.

  • 52C ID: 1901
    Strømføringsevne og kortslutningssikker forlegning
    Dato
    Spørsmål

    Hvilken referanseinstallasjonsmetode vil være aktuell for en kortslutningssikker forleggning i rør frem til et eller sikringsskap i en bolig?

    Svar

    NEK 400-5-52, tabell 52C viser forskjellige installasjonsmetoder med henvisning til aktuelle referanseinstallasjonsmetoder. NEK 400-5-52 definerer ikke alle mulige installasjonsmetoder. Dersom installasjonsmetoden en anvender ikke er beskrevet får man vurdere nærliggende metoder og velge en som i størst mulig grad kan være dekkende. Ut fra den kortfattede beskrivelsen som foreligger kan man velge mellom referanseinstallasjonsmetode B1 eller F. Forøvrig er vel behovet for å legge kortslutningssikkert frem til sikringsskap i bolig redusert i og med at kravet til isolasjonsovervåkning foran installasjonens hovedfordeling i IT er fjernet. See NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1 og 411.6.3.2.

  • 411.3.2.6 ID: 1931
    Stikkontakter i baderom og IP-klasse vaskemaskin
    Dato
    Spørsmål

    Det skal legges lavtbyggende varmekabelanlegg på eksisterende baderomsgulv. Sluk på bad skal skiftes til plastsluk. Eksisterende slukrist er av metall. Er det krav til jording av slukrista? Hvis ja, hvor står dette beskrevet? Det skal etableres stikkontakt for vaskemaskin. Stikkontakt monteres utenfor sone 2. Grunnet størrelse på baderom vel det medføre av vaskemaskin delvis vil være plassert i område 2. Er det noen krav til oppvaskmaskina, IP eller dobbeltisolsajon?

    Svar

    NEK 400-7-701, avsnitt 701.411.3.2.6 krever utjevningsforbindelse mellom andre ledende deler i områdene 0, 1, og 2. NEK 400 krever ikke utjevningsforbindelse til sluk dersom ikke sluket blir å betrakte som en annen ledende del. Et sluk av plast er ikke en annen ledende del. NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.2 stiller krav til IPX4 for elektrisk utstyr som plasseres i område 2.

  • 701.512.4.01 ID: 1939
    Varmekabler og allpolig brudd
    Dato
    Spørsmål

    Skal varmekabler ha forankoblet to-polet bryter? Eller skal det vurderes i forhold til omgivelsene.

    Svar

    NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.4.01 krever allpolig brudd for fast elektrisk utstyr i samsvar med 701.55. Forøvrig ligger det en veiledning i NEK 400-5-53, avsnitt 530.3.2 som tilsier allpolig brudd i brytere i kurser som forsyner elektrisk utstyr hvor de ytre påvirkningene er større enn normalt i hht tabell 51A.

  • 753.411.3.1.2 ID: 1973
    Varmekabel og jording av netting
    Dato
    Spørsmål

    Dersom det er lagt varmekabel med skjerm, og skjermen i varmekabelen er jordet. Er det da krav til at netting/armering skal være jordet? Er det forskjell om netting/armering ligger over eller under varmekablene? Er det forskjell om det er 'tørre rom' eller 'bad'?

    Svar

    NEK 400-7-753, avsnitt 753.411.3.1.2 sier at ledende nett over varmekabel i gulv og under varmeelementer i tak skal kobles til beskyttelseslederen for den elektriske installasjonen med en utjevningsleder. Det er ingen forskjell mellom baderom og andre områder. Dette kravet er uavhengig av om varmekabelen har jordet skjerm/kappe eller ikke. Dersom varmekabelene har metallisk kappe/skjerm skal disse også jordes. Vær oppmerksom på at NEK 400-7-753, avsnitt 753.411.3.1.2 ikke krever et metallisk nett eller metallisk kappe/skjerm. Det er kun hvis disse finnes at de skal jordes. NK64 anbefaler at et nett jordes selvom det ligger under varmekabler i gulv eller over varmekabel i tak.

  • 810.512.02 ID: 1979
    Avdekning i tavler
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav stilles til avdekninger i fordelinger/tavler. Skal disse være av ubrennbart materiell

    Svar

    NEK 400-8-810 krever at alle tavler tilfredsstiller sikkerhetskravene i NEK EN 60439. NEK EN 60439-1, avsnitt 7.1.1 stiller de generelle kravene til de materialer som skal anvendes i en tavle. Der kreves det at materialene skal tåle de mekaniske , elektiske, termiske påkjenninger de utsettes for under normal drift. Likeledes skal alle kapslinger eller skilleplater skal ha tilstrekkelig mekanisk styrken til å kunne motstå de påvirkningern som de kan bli utsatt for under normal drift. NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.02 stiller krav til kapslingsgrad for tavler.

  • NEK 400 ID: 1805
    Selektivitet
    Dato
    Spørsmål

    Hva sier forskriftene (NEK 400, FEL) om selektivitet i elektriske anlegg?

    Svar

    NEK 400 sier lite om selektivitet, og har ingen spesifikke krav til at en installasjon skal være selektiv. NEK 400-5-53, avsnitt 535.1 viser kun i en veiledning til FEL §31. NEK 400-5-53, avsnitt 535.3 gir krav til strømstyrt jordfeilvern dersom det er påkrevd med selektivitet mellom to strømstyrte jordeilvern i serie. FEL inneholder heller ikke spesifikke krav til selektive installasjoner, men det ligger sterke føringer om selektive installasjoner i enkelte paragrafer. §16 gir stiller krav til risikovurderinger og at installasjonen skal være egnet til den forutsatte bruk. Vurdering av risiko må dokumenteres og derigjennom også dokumentasjon av behovet for selektivitet. §31 i fel er også elevant med tankepå selektivitet.

  • NEK 400 ID: 1807
    Inntak
    Dato
    Spørsmål

    I Paragrafen nr 33 vart det gjort et unntak i bustader der ein kunne ha forgreining på ein inntakskabel ved å benytte eit koplingsstykke. I NEK 400 kan eg ikkje finne at du kan ha et kotsluttningsvern på to kabler. Tyder dette at kvar installasjon skal bare ha ei hovudfordeling med et hovudvern og kan ikkje ha nokon forgreining ?

    Svar

    NEK 400 stiller krav om kortslutningsbeskyttelse. NEK 400 krever ikke at det skal være ett vern for hver kabel/kurs. Det ligger imidlertid føringer i FEL, §16 om anvendelighet som kan tilsi at et kortslutningsvern ikke bør benyttes for flere kurser. Dette vil jo være spesielt relevant ved ved inntak.

  • 530.3.2 ID: 1903
    Utelys og allpolig brudd og betjeningsbryter
    Dato
    Spørsmål

    Leste et svar her: En betjeningsbryter skal være lett tilgjengelig. En automatsikring plassert i et sikringsskap er ikke lett tilgjengelig for det formål å kunne betjene (slå av/på) en belastning. Utelukker dette også å plassere en modulbryter i sikringsskap som det allpolige bruddet på utelys?

    Svar

    NEK 400 krever at det skal finnes en betjeningsbryter for a frakoble fast elekrisk utstyr i rom med bad og/eller dusj (NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.4.01). En automatsikring er ikke å betrakte som en betjeningsbryter da meningen med en betjeningsbryter er at den skal være i ”daglig” bruk for å slå på/av en belastning (funksjonsbryter). For alle andre belastninger krever ikke NEK 400 at det skal finnes en betjeningsbryter. For utelys hvor av/på belastningen styres av en fotocelle er det ikke nødvendig med en betjeningsbryter. Det skal imidlertid være en allpolig bryter for utelyset som gjør det mulig å frakoble utelyset fra tilførselsspenningen. En slik bryter kan plasseres i sikringsskapet da den ikke har funksjon som en betjeningsbryter. Det er dog intet hinder for å forsyne utelyset med en separat allpolig betjeningsbryter hvis dette er hensiktsmessig.

  • 701.512.4.01 ID: 1927
    Betjeningsbrytere himling.doc
    Dato
    Spørsmål

    Kreves det betjeningsbryter på Klasse 2 armatur montert 'utenfor område' på himling i baderom, tilkoblet ved hjelp av bevegelig ledning og plugg i stikkontakt som er montert over systemhimling? Stikkontakten er beskyttet av et strømstyrt jordfeilvern 30 mA og et allpolig overstrømsvern. Himlingsplater lar seg lett fjerne for tilkomst til denne stikkontakt. Systemhimling består av 60*60cm plater plassert løst i t-profiler. Armaturen er merket med kursnummer og 'Tilkoblet stikkontakt over himling'.

    Svar

    NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.4.01 krevet at fast elektrisk utstyr i samsvar med 701.55 skal kunne allpolig frakobles vha betjeningsbrytere. Dette kravet er uavhengig av utstyrets IP-klasse. NK64 har foretatt en tolkning til NEK 400-7-715, avsnitt 715.55.02 som tilsier at tilkobling av SELV utstyr som er levert med plugg, til stikkontakt er å betrakte som fast tilkobling når tilkoblingen og utstyret er plassert over himling. Herav følger at det kreves allpolig brudd av betjeningsbrytere for det utstyret som er antydet i spørsmålet. TIL NK64 NK64 inviteres til å fatte følgende tolkning: Tilkobling av utstyr med plugg og stikkontakt er å betrakte som fast tilkobling når både utstyret og stikkontakt er montert over himling eller tilsvarende steder.

  • 701.32 ID: 1929
    Dusjvegger og høyde
    Dato
    Spørsmål

    På private bad er det ofte montert dusjvegger, skap o.l med en høyde på ca. 2m. Kan vi betrakte disse veggene/skapene som en fast skillevegg mot dusj, eller må vi opp i en høyde på 2,25m? Hensikten med dette er selvfølgelig å få redusert avstanden dusj/stikkontakt

    Svar

    NEK 400-7-701, avsnitt 701.32 taler om 'faste oppdelinger'. Slike oppdelinger skal være permanente og ikke mulig å gjøre uvirksom uten at badet/rommet/installasjonen må rehabiliteres. De faste oppdelingene skal være 2.25 m høye for at de skal bidra til avgrensning av områder. Løse eller flyttbare dusjvegger, eller vegger som er lavere enn 2.25 m er ikke en ”fast oppdeling” i normens forstand.

  • 701.512.2 ID: 1934
    IP-klasser og lamper
    Dato
    Spørsmål

    Er det tillatt å montere lamper Kl.I med IP65 og 30 mA jordfeilbryter i sone 1.

    Svar

    Det er kun tillatt å montere lamper i område 1 dersom det ikke er praktisk mulig å plasseres lampene utenfor område 1. Utstyr i område 1 skal være minst IPX4, dvs si IP65 er akseptabel beskyttelsesgrad. Lamper som plasseres i område 1 skal være beskyttet av et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 30 mA, i samsvar med 701.55.03

  • 715.55 ID: 1962
    Festing av SELV kilder
    Dato
    Spørsmål

    I forbindelse med montering av lavvolt trafo og skinne fremkommer det at trafo skal fastmonteres over himling eller tilsvarende sted. Hva menes med tilsvarende sted? Det skal monteres opp lavvolt skinne med trafo som er beregnet for montasje i tak, altså med utseende for synlig montasje, skal det i dette tilfelle også brukes fast tilkobling frem til trafo, eller kan det benyttes stikk og lampeledning som var løsningen tidligere?

    Svar

    Med tilsvarende sted forstås steder som normalt ikke er åpent tilgjengelig men som blir tilgjengelige ved å fjerne deler av bygningskonstruksjonen som er beregnet på å kunne bli fjernet og festet igjen. Den delen avbygningskonstruksjonen som eventuelt fjernes midlertidig skal ikke ødelegges eller deformeres under operasjonen. (Eksempler er nedtagbare himlingsplater, deksler som er beregnet på å kunne fjernes). Det er ingen krav til fast tilkobling når SELV-kilden er åpent tilgjengelig. SELV-kilden skal imidlertid festes jft. 715.411.1.2

  • 753.514 ID: 1969
    Overflatevarmetetthet
    Dato
    Spørsmål

    Installatøren skal utarbeide en beskrivelse av oppvarmingssystemet. 1. hva menes med overflatevarmetetthet og hvordan kan dette dokumenteres? 2. Hva menes med merkeresistivitet? Ofte har kunden selv lagt varmekablene. Hvordan kan installatøren sikre seg mot erstatningskrav hvis han har foretatt den øvrige installasjonen og koblet til varmekabelen.

    Svar

    Overflatevarmetetthet er det samme som W/m2 Merkeresistivitet er resistiviteten (Ohmmeter) som er definert for varmeelementet og hører sammen med andre merke-verdier for varmekabelen. Merkeresistiviteten oppgis av varmekabelleverandøren.

  • 802.411; 802.514.5 ID: 1975
    Varmepumpe jordfeilbryter
    Dato
    Spørsmål

    Det er oppstått strid i tolkninger om krav til jordfeilbryter på utendørs montert luft til luft varmepumpe. Er det et krav til jordfeilbryter med høyest 30 mA utløsestrøm?

    Svar

    For nye installasjoner skal kursen til en varmepumpe beskyttes i samsvar med 411. Dette innebærer utkobling av første jordfeil med mindre det er benyttet klasse 2 eller elektrisk adskillelse. NEK 400-8-802, avsnitt 802.514.5 krever en dokumentasjon av varmeluftanlegget i samsvar med NEK 400-7-753, avsnitt 753.514. NEK 400-7-753 omfatter ikke varmeluftanlegg. NEK 400-8-818, avsnitt 818.530.02 krever kun 30 mA strømstyrt jordfeilvern for stikkontaket plassert utendørs. For montasje i en eksisterende installasjon må man se på om innføring av varmepumpen bryter med de forutsetninger som var lagt til grunn for den eksisterende installasjonen og eventuelt hvilke konsekvenser dette vil medføre.

  • 810.8 ID: 1983
    Målesløyfe og klasse 2
    Dato
    Spørsmål

    Sikringsskap for eneboliger. Er det fortsatt krav om bruk av kortsluttningstrømpe på forbindelsene fra hovedsikring/overbelastningsvernet til jordfeilbyter? Hvis ja, og en da velger kombinerte jordfeilautomatsikringer på hver enkelt kurs og ikke har en felles jordfeilbryter(f.eks.100mA S)på hovedtilførselen, skal da hele forbindelsen også målersløyfen, være uført slik

    Svar

    Dette angår NEK 400-8-810:2002, avsnitt 810.8 Det kun når beskyttelse mot indirkete berøring i tavlen er basert på automatisk utkobling av strømtilførselen og når det vernet som håndterer denne beskyttelsen sitter i selve tavlen at det er krav om tilleggsisolasjon for den del av ledningssystemet som er oppstrøms det aktuelle vernet. Det er ikke krav om tilleggsisolasjon dersom tavlen er utført i klasse 2, eller beskyttelsen i tavlen er basert på bruk av utjevningsforbindelser i samsvar med NEK EN 60439.

  • 810.8 ID: 1984
    Kortslutningssikker forlegning
    Dato
    Spørsmål

    Hva er kravet til forlegning av målersløyfer o.l. i boligskap? Er det krav til kortslutningssikker forlegning av intern kabling i fordelinger også etter første vern

    Svar

    Dette angår NEK 400-8-810:2002, avsnitt 810.8 Det kun når beskyttelse mot indirkete berøring i tavlen er basert på automatisk utkobling av strømtilførselen og når det vernet som håndterer denne beskyttelsen sitter i selve tavlen at det er krav om tilleggsisolasjon for den del av ledningssystemet som er oppstrøms det aktuelle vernet. Det er ikke krav om tilleggsisolasjon dersom tavlen er utført i klasse 2, eller beskyttelsen i tavlen er basert på bruk av utjevningsforbindelser i samsvar med NEK EN 60439. Det er ikke krav om kortslutningssikker forlegning etter vernet som eventuelt håndterer beskyttelse mot indirekte berøring i tavlen.

  • 522 ID: 1884
    Kabeltyper og forlegningsmåter
    Dato
    Spørsmål

    Finner intet i NEK 400 om hvilke typer kabler som er tillatt for de forskjellige installasjonsreferansemetodene. Spesiellt gjelder dette kabler forlagt i vegg uten rør, hvor vi innimellom kommer over PR benyttet i denne sammenhengen.

    Svar

    NEK 400 er funksjonsorientert, dvs at den inneholder funksjonelle krav og ikke direkte utførelseskrav (regelstyring). Dette innebærer at det er mer tolkningsrom for den enkelte installatør/montør/normleser enn hva som hvar i gamle dager ('rød'-boka). NEK 400 lister ikke opp alle mulige installasjonsmetoder, men skisserer de prinsippielle metoder og hvordan strømføringsevner skal fastlegges. Å knytte aktuelle kabeltyper mot de forskjellige installasjonsmetoder vil være en formidabel jobb og lett kunne føre til regelstyring. Det kommer stadig vekk nye kabeltyper. Alle kabler skal velges slik at de er egnet for formålet. NEK 400-5-52, avsnitt 522 stiller en del kravfor kabel mht montasje og ytre påvirkninger. Man må vurdere om den entrådige PR-kabelen er egnet til fri forlegning i den aktuelle bygningskonstruksjonen. Man bør her spesielt så på anvendeligheten i forhold til tilgjengelighet for vedlikehold og utskifting.

  • 411.6.1.01 ID: 1841
    Forbrukerkurser - frysedisk
    Dato
    Spørsmål

    I avsnitt 205 defineres en forbrukerkurs som en kurs som er direkte tilkoblet forbrukerutstyr eller stikkontakter. Er en fast tilkoblet kjølemaskin for en frysedisk å betrakte som et forbrukerutstyr og må installaeres i samsvar med 411.6.1.01 hvis vi har et IT-system?

    Svar

    Det er riktig at NEK 400 definerer en forbrukskurs som en kurs som er direkte tilkoblet et forbrukerutstyr eller stikkontakt. Forbrukerutstyr er i denne sammenheng alt utstyr som forbruker elektrisk energi, dvs omformer elektrisk energi enten til varme, kulde eller mekanisk energi (f.eks. motor). En kurs til en fast tilkoblet frysedisk er således å betrakte som enforbrukerkurs.

  • 424.1.1 ID: 1855
    Elektriske varmeanlegg med tvungen luftsirkuslasjon
    Dato
    Spørsmål

    I NEK 400-4-42, avsnitt 424.1.1 står det: '... Slike anlegg skal være utstyrt med termostat og termoutløser. Disse skal uavhengig av hverandre allpolig koble ut varme-elementet dersom det oppstår for høy temperatur i luftkanalene'. Skal det brukes 1 stk termostat og 1 stk termoutløser, altså to separate enheter, eller kan disse to enhetene være sammenslått som en enhet, men allikevel virke uavhengig av hverandre?

    Svar

    NEK 400-4-42, avsnitt 424.1.1 stiller krav om både termostat og termoutløser som skal virke uavhengig av hverandre. Kravet innebærer ikke automatisk at det må finnes to forskjellige produkter, en termostat og en termoutløser. Dersom det benyttes et produkt for å implementere begge funksjonene, er det viktig at termostatfunksjonen og termoutløsefunksjonen virker fullstendig uavhengig av hverandre. Dette innebærer at de ikke må a noe felles målesystem eller andre felles funksjoner/enheter

  • 533.2 ID: 1861
    Beskyttelse av ledningssystem mot overbelastning
    Dato
    Spørsmål

    Vil det være i henhold til NEK 400 ved bruk av 1,5 med mer Cu fra en bryter til en fast belastning, på en kurs med 16 A sikring og kabeltverrnitt på 2,5 med mer Cu ?

    Svar

    NEK 400-4-43, avsnitt 433.3 tillater å utelate overbelastningsvern dersom lederne/kabelen ikke vil kunne bli utsatt for overbelastning, dvs fast tilkoblet belastning og ikke stikkontakter, og det ikke er i områder med brannfare. I en slik situasjon kan det benyttes 2x1,5 mm2 CU for forlegningsmåte B1, B2 og C. NK64 anbefaler ikke å utelate overbelastningsvern.

  • 514.3.2 ID: 1879
    Fargemerking
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke hjemler i forskriften har EBL Kompetanse til å forlange flerfargede målersløyfer eller flerfargede ledere for måleromkoblere?

    Svar

    NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.2 anbefaler å benytte fargene svart for L1, brun for L2 og grå for L3. Det er fullt tillatt å benytte kun en de nevnte fargene. I IT og TT fordelingssystem kan man også benytte blå da det ikke er fare for forveksling. Det skal ikke benyttes andre farger for faseledere enn de nevnte. Tilnyttningsbetingelsene til EBL er regulert av privatrettslige avtaler og er ikke forskriftshjemlet noe sted, og er derfor å betrakte som kontrakstmessige betingelser for tilkopling.

  • 521 ID: 1880
    Typer ledningssystemer - lavvoltbelysning
    Dato
    Spørsmål

    Refererer til normguiden (2002) side 139. I røranlegg skal boblinger og montasje av brytere....... 1. Kan kobling og avgreining i et røranlegg 230 V foretas i hulrom i bygning? (Eksempel: Ved tilkobling av trafo til lavvolt belysning uten 'kasse' 2. Ved bruk av 'kasse' over lavvoltbelysning kan denne kassen regnes som 'innenfor utstyrets kapsling' og dermed bli godkjent som koblingsrom?

    Svar

    Normuiden er forfattet av Just Erik Ormbostad og utgitt av Elforlaget. Det er forfatteren som innestår for innholdet i normguiden og ikke NK64. NEK 400, avsnitt 526 inneholder krav til sammenkoblinger. Avsnitt 526.3 stiller krav til at alle sammenkoblinger med spesifikke unntak skal være tilgjengelig for tilsyn, måling/prøving og vedlikehold. NEK 400, avsnitt 528 inneholder krav til ledningssystemer (inkl. sammenkoblinger) når disse er plassert nær ikke-elektriske installasjoner. Se spesielt 528.2.3. NEK 400-4-42 inneholder krav som stilles for beskyttelse mot termiske virkninger, dvs brann. Disse kravene må ivaretas også for sammenkoblinger. NEK 400 krever ikke direkte at alle sammenkoblinger/avgreninger skal foretas i koblingsbokser mm. Det er beskyttelseskravene som stilles som gjør at koblingsbokser kan være nødvendig. Angående spørsmål om kobling i 'trafokasse' så må vurderingen bli om den kassen er egnet som tiltak for beskyttelse mot termiske virkninger eller ikke. NK64 kan ikke svare på om slike konkrete løsninger er 'tillatt' eller ikke da det er de spesifikke forholdene på det aktuelle stedet som tilsier om en slik løsning kan anvendes. NK64 gir ikke dispensasjon fra NEK 400. Den myndighet tilligger DSB

  • 52A ID: 1889
    Reduskjonsfaktorer
    Dato
    Spørsmål

    Vedr. de ulike tabellene over maks. Ampere for ulike tverrsnitt, er det reduksjonsfaktorer for installasjonsmetode, omgivelsestemperatur osv. Men det er ingen reduskjsonsfaktor for antall meter kabel feks. for lengder over x antall hundre meter. Står dette i en annen norm? Det står riktig nok på side 169 at det 'anbefales' at spenningsfallet ikke overstiger 4% i ledere, men det må vel finnes een tabell slik at man ikke må begynne å re4gne på spenningsfall i hvert enkelt tilfelle

    Svar

    Strømføringsevnen for en kabel er uavhengig av kabelens lengde. Strømføringsevnen er basert på en beregning hvor man ser på varmebalansen mellom tilført energi (motstandstap i kabel) og avgitt eneergi (varmeavledning til omgivelsene). Lengden på en kabel begrenses av samlet impedans og utkoblingsbetingelser samt kundekrav til spenningsfall. Det anbefalte spenningsfallet på 4% er ikke entydig knyttet til spenningsfallet over en kabel, men den reduksjon i klemmespenning som vil finne sted fra installasjonens tilknytnings/leveringspunkt og til den aktuelle belastningen. Dette spenningsfallet kan omfatte flere kabler/kurser. NEK 400 inneholder ingen tabell over kabellengder som gir maks. 4% spenningsfall

  • 52A.6 ID: 1891
    Kabler ført i tak
    Dato
    Spørsmål

    Er det tillatt å bruke takpunktet som koblingspunkt i en skjult installasjon?

    Svar

    Det er tillatt å benytte takpunkt som koblingspunkt. Imidlertid er det i NEK 400-5-52, tillegg 52A.6.2 gitt sterke anbefalinger om ikke å benytte en takboks over en lampe som koblingspunkt, særlig hvis den fordeler energi til varmepunkter. Varmen i slike takbokser kan pga av varmeutviklingen fra lampen bli meget høye. NK64 anbefaler ikke å benytte en takboks som koblingspunkt. Forøvrig er det lite ønskelig å benytte koblingsbokser med lysdimmere som fordelingsbokser pga varmeutviklingen gfra dimmerne.

  • 533.2 ID: 1906
    Beskyttelse av ledningssystem mot overbelastning
    Dato
    Spørsmål

    NEK 400 er det angitt hvilke vern som skal benyttes for små tverrsnitt opp til og med 4 qmm. Det er ikke nevnt noe om korreksjonsfaktorer for disse. Skal korreksjonsfaktorer iht. tabell 52A-14 og 52A-17 benyttes i tillegg?

    Svar

    NEK 400-5-53, avsnitt 533.2 setter krav til et verns maksimale merkestrøm når vernet skal sbeskytte et ledningssystem med tverrsnitt opp til 4 mm mot overbelastning. Kravet i NEK 400-4-43, 433.1 gjelder uavhengig av kravet i 533.2. Avsnitt 433.1 stiller krav til vernets merkestrøm i forhold til ledningssystemet strømføringsevne. Strømføringsevnen fastsettes i samsvar med NEK 400-5-52, tillegg A, hvor også korreksjonsfaktorene skal anvendes. Hvis bruken av korreksjonsfaktorer medfører at ledningssystemets strømføringsevne blir mindre enn de maksimalverdier for vernets merkestrøm angitt i 533.2, må man benytte et vern med mindre merkestrøm. Vern for ledningstverrsnitt 1,5 mm2, 2,5 mm2 og 4 mm2 skal tilfredsstille både 433.1 og 533.2. Korreksjonsfaktorer i henhold til Tillegg 52A skal anvendes for å fastsette strømføringsevnen til et ledningssystem. Et verns merkestrøm er upåvirket av eventuelle korreksjonsfaktorer.

  • 533.2 ID: 1907
    Vern av små tverrsnitt
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke negative erfaringer har man med bestemmelsene i FEL 99 vedlegg I i nasjonale tilpasninger for små tverrsnitt (I <=Iz) siden man har gått 'tilbake' til bastante regler om maksimalverdi på vernene? Det naturlige vil være å tenke at dersom vernets høyeste prøvestrøm I2 ikke overstiger lederens strømføringsevne Iz, vil man aldri få slik varmgang det ofte henvises til. Ut fra samme tankerekke vil en nasjonal tilpasning av 433.1 for disse tverrsnittene være logisk

    Svar

    Formuleringen i FEL 99 vedlegg I var uheldig, særlig med tanke på å anvende prøvestrøm for annet utstyr som grunnlag for vernets merkestrøm, spesielt når prøvestrøm for installasjonsutstyr ble anvendt. Det er riktig som bemerket at det med I2 mindre enn Iz ville de termiske problemene være små. Imidlertid viser forsøk som er utført at det ikke er problemer med å belaste ledninger opp mot strømføringsevnen. Problemet ligger i en langvarig overbelastning, dvs en langvarig belastning mellom Iz og 1,45 Iz. NK64 har derfor valgt derfor en regelstyring i 533.2 hvor man bibeholder det funksjonelle kravet i 433.1 men legger begrensning på vernets maksimale merkestrøm hvor det er tatt hensyn til at langavrig overbelastning av kabler ikke skal kunne inntre.

  • 701.512.4.01 ID: 1937
    Allpolig brudd på bad - bus-løsning
    Dato
    Spørsmål

    Enkelte leverandører av bus-anlegg mener at allpolig brudd på bad kan ivaretas ved bruk av jordfeilbryter. Dette betyr at man da kan greie seg med en 1-kanals binærutgang til lys. Hvilken holdning har NK64 til en slik løsning?

    Svar

    Hensikten med kravet i 701.512.4.01 er at man ved hjelp av en betjeningsbryter skal få allpolig frakobling av det aktuelle utstyret. En jordfeilbryter eller automatsikring er ikke å betrakte som en betjeningsbryter. NEK 400 sier intet om hvordan den allpolige frakoblingen skal skje, men det er selvsagt at det utstyret som benyttes for frakobling tilfredsstiller kravene som er knyttet til frakobling. Kravet er ikke ment slik at det er selve betjeningsbryteren som skal gi det allpolige bruddet.

  • 704.410.3.4 ID: 1953
    Jordfeilvern for stikkontakter - konflikt med NEK EN 60439-4
    Dato
    Spørsmål

    I dette avsnittet står det at alle stikk med merkestrøm opp til og med 32A skal være beskyttet med jordfeilvern 30 mA eller ....... 704.511.2 henviser til tavlenormen NEK EN 60439-4 med merknad om at plugger og stikkontakter bør være i samsvar med NEK EN 60309-2. Dette er greit, men hvis vi ser i NEK EN 60439-4 avsnitt 9.3.3 Utgående enheter - Her står det i tredje avsnitt: 'I IT-kretser er det påkrevd med jordfeilevern for hver stikkontakt' Hva menes med dette? Er det slik at denne setningen overstyrer det som står i avsnittet foran hvor det står at stikkontakter opp til og med 32 A skal beskyttes med jordfeilvern hvor det står at stikkontakter opp til og med 32 A skal beskyttes med jordfeilvern?

    Svar

    Kravet i NEK 400, avsnitt 704.410.3.4 inneholder et generelt krav uavhengig av fordelingssystem. Kravet i NEK EN 60439-4 er spesifikt rettet mot IT-systemer. Når NEK 400, avsnitt 704.511.2 krever at fordelinger/tavler skal bygges etter NEK EN 60439-4 innebærer dette at det er de kravene som må følges, samtidig som kravet i 704.410.3.4 er etterlevd. For byggeplasstavler beregnet for bruk i IT-nett skal det finnes et jordfeilvern for hver stikkontakt i tavlen.

  • 710.512.1 ID: 1958
    UPS og gruppe 2 rom
    Dato
    Spørsmål

    Dersom en kurs i gruppe 2 rom skal forsynes fra en avbruddsfri strømforsyning (UPS) er det da tillatt å plassere denne etter skilletrafoen for gruppe 2 rommet, dvs. ikke galvanisk adskilt far rommet. Målinger viser at lekkasjestrømmer fra UPS er mindre enn angitte grenser og jordfeil varsles på begge sider av UPS.

    Svar

    NEK 400-7-710 krever galvanisk skille for gruppe 2 rom. Årsaken til dette ligger i de spesielle forholdene for slike rom og de særlige kravene som gjelder for beskyttelse mot elektrisk sjokk. Samtidig legges det større krav til kontinuelig drift (IT-system). NEK 400 sier intet om en eventuell UPS som kreves av driftsårsaker eller av krav til nødstrøm skal stå foran eller etter skilletransformatoren for Medisinsk IT-system. Det fleste vil nok anbefale å plassere en UPS foran selve skilletransformatoren.

  • 715.411.1.2 ID: 1964
    Festing av trafo - lavvoltsbelysning
    Dato
    Spørsmål

    NEK krever at trafo skal festes og fastmonteres selv over nedtagbare himlingssystemer ol. Kan det tillates at trafo med ledning og støpsel fastmonteres og tilkobles stikkontakter? Problemstillingen gjelder også ved innmontering av lavvolts lamper i møbler der forbrukere f.eks. kjøper sett lamper, trafo, som har ledninger og støpsel.

    Svar

    Alle sikkerhetstransformatorer skal være fastmontert jfr. NEK 400-7-715:2002 avsnitt 715.411.1.2. Alle SELV kilder skal være fastmontert jfr. avsnitt 715.411.1.2. For transformatorer (SELV-kilder) levert med med støpsel for tilkobling via stikkontakt (som et produkt inkl. CE-merking mm.), anses slik tilkobling for fast tilkobling selv når tilkoblingen er over nedtagbar himling.

  • 514.3 ID: 1991
    NEK EN 60204-1, Fargemerking av ledere
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav gjelder for farge- og ledermerking av ledere i tavler, spesielt i forbindelse med koblingspunkter?

    Svar

    NEK EN 60204-1, avsnitt 14.2.1 krever merking alle ledere ved alle koblingspunkter. Det skal benyttes den merking som er gitt i den tekniske dokumentasjonen. NEK 400 stiller krav til fargemerking av enkelte ledere, PE, PEN, N, og inneholder også anbefalinger om fargemering av faseledere (NEK 400-5-51, 514.3). Det stilles ikke spesifikke krav om alfanumerisk merking. Hvis det derimot er benyttet alfanumerisk merking i dokumentasjonen, må den samme merkingen foretas i koblingspunktene.Systemet for referansebetegnelser inkl. merking er gitt i NEK EN 61346 serien.

  • 433.4.2 ID: 1866
    Kombivern med vern i kun en fase
    Dato
    Spørsmål

    Kan en jordfeilautomat som har overbelasningsvern/kortslutningsvern kun i 1 fase og som har jordfeilvern 30 mA i begge faser, benyttes i et IT-anlegg?

    Svar

    Et overstrømsvern kombinert med jordfeilvern(-bryter) hvor kortslutningsbeskyttelse er utelatt i en fase kan ikke benyttes i IT fordelingssystemer. Et slikt vern er ikke i samsvar med NEK 400-5-53, avsnitt 535.2.1. Et overstrømsvern kombinert med jordfeilvern(-bryter) hvor overbelastningsbeskyttelsen er utelatt i en fase er tillatt i IT fordelingssystemer i samsvar med NEK 400-4-43, avsnitt 433.4.2.

  • 701.512.4.01 ID: 1949
    Automat som betjeningsbryter
    Dato
    Spørsmål

    Er det OK å benytte en automatsikring som en betjeningsbryter i samsvar med NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.4.01?

    Svar

    En betjeningsbryter skal være lett tilgjengelig. En automatsikring er ikke å betrakte som lett tilgjengelig og er derfor ikke å betrakte som en betjeningsbryter.

  • 411.6.1.01 ID: 1808
    Impedans i feilsted med jordfeil.
    Dato
    Spørsmål

    Det er krav om utkobling av enhver jordfeil i IT-installasjoner galvanisk tilknyttet et allment IT distribusjonsnett. Er en jordfeil her definert som en direkte jordfeil mellom fase og ledende del eller jord, eller skal det tas hensyn til at denne strømmen kan være begrenset av en motstand?

    Svar

    NEK 400 behandler gjelder kortslutninger og jordfeil med null impedans i feilstedet. Feilstrømmen som legges til grunn for utkoblingskrav mm skal således ikke være begrenset av noen andre motstander enn de som følger av selve ledningssystemet og det foranliggende nettet.

  • 533.2 ID: 1860
    Utelatelse av overbelastningsvern.
    Dato
    Spørsmål

    Er det mulig å avgrene fra en 20 A kurs med en leder med ledertverrsnitt 1,5 mm2 til en varmtvannsbereder som er fast tilkoplet?

    Svar

    NEK 400-5-53, avsnitt 533.2 omhandler beskyttelse av ledningssystemer mot overbelastning, og setter begrensninger for et verns merkestrøm for beskyttelse av ledningssystemer med små ledertverrsnitt. Avsnitt 533.2 omhandler ikke krav til beskyttelse mot kortslutning, noe som er behandlet i avsnitt 533.3 NEK 400-4-43, avsnitt 433.3 tillater at man utelater overbelastningsvern i enkelte tilfeller. I de tilfeller hvor man utelater overbelastningsbeskyttelsen skal ledningssystemet fortsatt være beskyttet mot kortslutninger. Overbelastningsvern kan etter avsnitt 433.3 utelates når det er sannsynlig at ledningssystemet ikke vil bli utsatt for overbelastning, og det hverken er avgreninger eller stikkontakter i ledningssystemet. Ut fra det ovenstående kan det være mulig å benytte 1,5 mm2 CU fra en stikkontakt og frem til en varmtvannsbereder så lenge berederen er fast tilkoblet uten bruk av stikkontakt og berederens belastningsstrøm er mindre enn strømføringsevnen for lederen, fastsatt i henhold til NEK 400-5-52, og at berederen ikke stiller krav til maksimal sikringsstørrelse lavere enn det som er anvendt. Lederen med tverrsnitt 1,5 mm2 skal være beskyttet mot kortslutning jfr avsnitt 434 og 533.3.

  • 701.753 ID: 1951
    Krav til metallnett
    Dato
    Spørsmål

    Gjelder kravene i NEK 400-7-701, avsnitt 701.753 alle typer varmeelementer, så som varmekabler og varmefolier? Skal det være et jordet metallnett over varmefolier u ten skjerm? Skal dette eventuelle jordingsnettet ha direkte forbindelse med det øvrige jordingssystemet i installasjonen?

    Svar

    NEK 400-7-701, avsnitt 701.753 krever at alle varmekabler/varmelementer har metallisk kappe eller skjerm eller er dekket av et metallisk nett som skal være koblet til den lokale utjevningsforbindelsen. Med varmelementer forstås her alle typer varmeelementer, varmefolier, ESWA etc. Et nett må dekke hele varmeelementet, dvs i alle soner varmeelementet inngår. Nettet skal forbindes med resten av jordingssystemet. Dette ligger i kravet om tilkobling til den lokal utjevningsforbindelsen. Denne lokale utjevningsforbindelsen skal være tilknyttet beskyttelsesledere i områdene, jfr avsnitt 701.411.3.2.6

  • NEK 400 ID: 1744
    Dokumentasjon
    Dato
    Spørsmål

    Hvordan dokumentere overfor en kunde at forskriftene krever mer enn en jordfeilbryter i en fordeling?

    Svar

    Fel § 16 setter en del overordnete krav om at installasjonen ikke skal medføre fare samtidig som den skal være egnet for den forutsatte bruk. DSB har uttalt at de ikke ser at fel § 16 er tilfredsstilt dersom det anvendes kun ett 30 mA strømstyrt jordfeilvern for en hel installasjon. En slik installasjon er ikke betraktet til å være egnet for den forutsatte bruk. (se Elsikkerhet 62)

  • NEK 400 ID: 1745
    Fellesføring
    Dato
    Spørsmål

    Kan man legge signal- og kommunikasjonsledere sammen med kraft-ledninger i samme kabel

    Svar

    NEK 400-4-41, avsnitt 414.4.1 krever at spenningsførende deler i SELV- og PELV-kretser skal være elektrisk adskilt fra hverandre og fra kretser med høyere spenninginger. Avsnitt 414.4.2 tillater at ledere for SELV- og PELV-kretser kan føres i flerlederkabel så lenge SELV-og PELV-lederne er isolert enkeltvis eller samlet for den høyeste forekommende spenning. NEK 400 har intet generelt forbud mot å føre ledere for forskjellige kurser i samme kabel, med det er ikke anbefalt. Når ledere for forskjellige kurser og/eller kretser er ført i samme kabel, må det sørges for merking som klart indikerer hvilken kurs/krets de forskjellige lederne tilhører, se også NEK 400-5-51, avsnitt 514.

  • NEK 400 ID: 1746
    Installasjoner ikke i bruk
    Dato
    Spørsmål

    Finnes det spesielle krav til installasjoner som ikke er i bruk (i drift) ?

    Svar

    Nei. NEK 400 stiller krav til installasjoner generelt uavhengig om de er i bruk eller ikke. Forøvrig vil dette spørsmålet være en sak for DSB

  • NEK 400 ID: 1747
    Inntak
    Dato
    Spørsmål

    Kan knivsikringer benyttes som kortslutningsvern ved luftinntak i boliger

    Svar

    Vern som skal kunne betjenes av usakkyndige personer skal tilfredsstille kravene i NEK EN 60898 og NEK EN 60269-3. Knivsikringer tilfredsstiller ikke disse kravene og kan derfor ikke betjenes av usakkyndige personer. Forøvrig sier NEK 400-5-51, avsnitt 513.1 at alt utstyr skal være lett tilgjengelig for betjening, tilsyn og vedlikhold samt adkomst kan foregå¨så enkelt som mulig.

  • NEK 400 ID: 1748
    Inntak
    Dato
    Spørsmål

    Kan man benytte skrisikringer (DIAZED) i tavler for usakkyndig betjening og som sikring i inntaksbokser

    Svar

    Skrusikringer (Diazed) vil etter NEK 400 ikke være tillatt for usakkyndig betjening da de ikke tilfredsstiller krav til IP2XC (IP3X) ved betjening, jfr NEK 400-8-810, avsnitt 810.512.02 samt NEK 400-5-53, avsnitt 533.1.3.

  • NEK 400 ID: 1749
    Selektivitet
    Dato
    Spørsmål

    Hva sier forskriftene (NEK 400, fel) om selektivitet i elektriske anlegg?

    Svar

    NEK 400 sier lite om selektivitet, og har ingen spesifikke krav til at en installasjon skal være selektiv. NEK 400-5-53, avsnitt 535.1 viser kun i en veiledning til FEL §31. NEK 400-5-53, avsnitt 535.3 gir krav til strømstyrt jordfeilvern dersom det er påkrevd med selektivitet mellom to strømstyrte jordfeilvern i serie. FEL inneholder heller ikke spesifikke krav til selektive installasjoner, men det ligger sterke føringer om selektive installasjoner i enkelte paragrafer. §16 gir stiller krav til risikovurderinger og at installasjonen skal være egnet til den forutsatte bruk. Vurdering av risiko må dokumenteres og derigjennom også dokumentasjon av behovet for selektivitet. §31 i fel er også relevant med tanke på selektivitet.

  • 205 ID: 1750
    Forbrukerkurs
    Dato
    Spørsmål

    Er kurs til en fast tilkoblet frysedisk å betrakte som en forbrukerkurs?

    Svar

    NEK 400 definerer en forbrukerkurs som en kurs som er direkte tilkoblet et forbrukerutstyr eller stikkontakt. Forbrukerutstyr er i denne sammenheng alt utstyr som forbruker elektrisk energi, dvs. omformer elektrisk energi enten til varme, kulde eller mekanisk energi (f.eks. motor). En kurs til en fast tilkoblet frysedisk er således å betrakte som en forbrukerkurs Det er kun kurser som går til fordelinger som ikke er forbrukerkurser

  • 208 ID: 1751
    Jordfeilbryter
    Dato
    Spørsmål

    Hva er forskjellen mellom strømstyrt jordfeilvern, jordfeilbryter og isolasjonsovervåker

    Svar

    Definisjonen av "strømstyrt jordfeilvern" er gitt i NEK 400-2, avsnitt 208. Veiledningen til definisjonen sier noe om at et strømstyrt jordfeilvern kan bestå av flere enhet som samlet utfører den funksjonen som øsnkes. Jordfeilbryter er et utstyr (produkt) som er et strømstyrt jordfeilvern. En isolasjonsovervåker er et utstyr som overvåker isolasjonstilstanden for installasjonen, dvs overvåker om isolasjonsmotstanden mellom faser og jord er så god som den skal være.

  • 410.3 ID: 1752
    Kapsling 48 V DC
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav til kapsling gjelder for 48 V DC tavler/skap, og hvorfor kan det være avvikende kapslingskrav mellom forskjellige normer

    Svar

    NEK 400 er en norm for utførelse og montasje av elektriske installasjoner, og stiller i forbindelse med krav til kapsling de kapslingsgrader et utstyr ferdig montert skal tilfredsstille. Produktstandardene spesifiserer de krav et utstyr skal tilfredsstille for at produktet/utstyret skal være i samsvar med normen. Installasjonsstandardene tar hensyn til produktstandardene. Som regel er det overensstemmelse mellom de kapslingskrav NEK 400 stiller og de krav som produktnormene stiller, men det kan være avvikende krav. NEK 400 forholder seg til de kapslingsgradene som er spesifisert i IEC 60529, jfr NEK 400-2, avsnitt 210. NEK EN 60439 serien forholder seg til samme kapslingsgrad som NEK 400. NEK 400-4-41, avsnitt 414.4.5 spesifiserer en kapslingsgrad IP2X eller IPXXB for SELV of PELV utstyr med spenning høyere enn 25 V AC eller 60 V DC. NEK 400-4-41, tillegg 41A.2.1 krever IP2X eller IPXXB for ”vanlig” utstyr. Tillegg 41A.2.2 krever IP4X eller IPXXD for lett tilgjengelige horisontale flater. NEK EN 60439-1 spesifiserer IP2X eller IPXXB generelt for tavler. NEK EN 60439-3 som gjelder tavler beregnet for usakkyndig betjening spesifiserer IP2XC. Dersom 48 V DC skapene er beregnet for usakkyndig betjening faller de inn under NEK EN 60439-3, med mindre det finnes egne normer for 48 V DC fordelinger/tavler. Kravene i NEK EN 60439 serien gjelder for tavlen som sådan og ikke for det utstyret som er plassert i den. Utstyr som plasseres i en tavle skal tilfredsstille de krav som er nedfelt i angjeldende produktnorm.

  • 411.4 ID: 1753
    Jordfeilbryter og ombygging
    Dato
    Spørsmål

    Kan det installeres en 30 mA jordfeilbryter foran hele anlegget når anlegget bygges om fra 230 V IT til 230/400 V TN?

    Svar

    Ombygging av eksisterende anlegg fra 230 V IT til 230/400 V TN skal normalt gjøres i hht publikasjon 10-2001 fra EBL Kompetanse. NEK 400 har ingen krav som tilsier at det ikke kan benyttes kun en 30 mA jordfeilbryter for en hel installasjon. Dog er ikke NK64 for en slik løsning. Fel innehar i paragraf 16 en passus om at anlegget skal være hensiktsmessig for den forutsatte bruk. DBS har tidligere sett det slik at en jordfeilbryter for en hel installasjon ikke er i tråd med denne paragrafen. Dog har DSB akseptert ombygging av anlegg etter nevnte rapport.

  • 411 ID: 1754
    Varmepumper i ikke-ledende omgivelser
    Dato
    Spørsmål

    Montering av varmepumper i ikke-ledende omgivelser (i rom uten jordete stikkontakter)

    Svar

    Utstyr som er montert utendørs er ikke plassert i ikke-ledende-omgivelser og skal såfremt utstyret ikke er klasse II tilkobles en beskyttelsesjordleder som skal gi forbindelse tilbake til installasjonens hovedjordskinne. Kravene knyttet til bruk av sikkerhetstiltaket ”ikke-ledende-omgivelser” for beskyttelse mot indirekte berøring er gitt i NEK 400-4-41, tillegg 41C.1. Dersom et utstyr monteres i ikke-ledende-omgivelser og utstyret er tilkoblet en beskyttelsesjordleder, har man ført inn jordpotensial inn i den ikke-ledende-omgivelsen, og bryter med det kravet i NEK 400-4-41, tillegg 41C.1.3. Som en konsekvens av dette må det gjøres ett av følgende: Den eksisterende installasjonen i det ikke-ledende-omgivelsen gjøres om slik at et eller flere av de andre sikkerhetstiltakene i NEK 400-4-41, tilfredsstilles. Det mest nærliggende er da at det fremføres beskyttelsesjordleder frem til utsatte ledende deler, samt at det monteres jordete stikkontakter. Hvis dette i så fall innebærer en rehabilitering, må det i IT installasjoner også installeres strømstyrt jordfeilvern i samsvar med 411.6.1. for kursen(e). Området hvor varmepumpen er plassert og i en avstand 2,5 m ut fra varmepumpen defineres som et ledende område. For ikke å komme i konflikt med NEK 400-4-41, ill 41C.1.3 for den resterende ikke-ledende-omgivelsen, må det i det ledende området ikke være montert utsatte-ledende-deler. Varmepumpen må være fast tilkoblet da tilkobling via stikkontakt vil medføre at kravet i NEK 400-4-41, tillegg 41C.1.6 ikke tilfredsstilles. NK64 anbefaler at man benytter alternativ a) da kravene knyttet til bruk av alternativ b) gir dårlig fleksibilitet i bruken av den eksisterende installasjonen. Likeledes ser NK64 av det pågående revisjonsarbeidet i IEC at anvendelsen av sikkerhetstiltaket ”ikke-ledende-omgivelser” ikke vil bli tillatt for bruk i installasjoner beregnet på usakkyndig betjening. NK64 er også av den oppfattning at den aktuelle problemstillingen ikke er aktuell for installasjoner bygget etter NEK 400, men kun aktuell for montasje av varmepumper i installasjoner bygget før 1999. Forskriftene før fel og den praksis som ble fulgt hadde noe lempligere krav til ikke-ledende-omgivelser enn det som er lagt til grunn i NEK 400. Med basis i den praksis som ble fulgt, og med et ønske om å bedre sikkerhetsnivået opp mot det som er nedfelt i NEK 400 kan følgende løsning skisseres så lenge varmepumpens innerdel har en ikke-ledende overflate: - varmepumpen tilkobles jord permanent, enten i form av en egen jordelektrode eller med en separat opplagt beskyttelsesjordleder; og - varmepumpens plugg tilkobles vanlig stikkontakt i den-ikke-ledende omgivelsen; og - kursen som forsyner varmepumpen og andre utsatte-ledende-deler i den ikke-ledende-omgivelsen (i en avstand 2,5 m fra varmepumpen) beskyttes av et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 30 mA; og - det utarbeides dokumentasjon som deponeres i installasjonens hovedfordeling som beskriver løsningen som er valgt. Se forøvrig Elsikkerhet 65

  • 411 ID: 1755
    Dobeltisolert inntaksledning
    Dato
    Spørsmål

    Skal kabel ha dobbel isolasjon mot jord (f.eks PFXP,TFXP) for å kunne plassere jordfeilbryter etter inntakskabel? Hvis man da ønsker å jorde inntakskap og vil benytte jordledning i inntakskabel til dette, er da inntakskabelen dobbelt isolert mot jord eller må man legge opp separat jordledning ved siden av kabel for å opprettholde dobbel isolasjon mot jord?

    Svar

    I IT installasjoner kreves det ikke dobbel isolasjon på inntakskabel for å plassere jordfeilvernet ved tamp av kabel. Dobbel isolasjon kreves kun vedTT installasjoner. En PFXP eller TFXP-kabel med jord kan anvendes for å jorde inntaksskapet. Dersom det er krav om dobbel isolasjon for kabelen (altså en TT-installasjon) må PE-leder i kabelen være forsynt med isolasjon tilsvarende faseleder.

  • 411.4; 818 ID: 1756
    Utelampe og jordfeilbryter
    Dato
    Spørsmål

    Kan en lampe som ikke er av klasse 2 eller dobbelt isolert monteres utvendig på vegg uten forankoblet jordfeilbryter i TN anlegg og 100 mA forankoblet jordfeilbryter på IT anlegg

    Svar

    NEK 400-8-818 stiller krav om bruk av strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 30 mA som beskyttelsestiltak for stikkontaker med merkestrøm mindre eller lik 32A som er plassert utendørs. Dette kravet omfatter ikke fast monterte belysningsarmaturer (lamper). NEK 400-4-41, avsnitt 411.4 krever ikke beskyttelse ved bruk av strømstyrt jordfeilvern. Det er kun hvis kravene til utkobling ikke lar seg tilfredsstille at det stilles krav om tilleggsbeskyttelse (see avsnitt 411.3.2.6) enten ved bruk av strømstyrt jordfeilvern i samsvar med 415.1 (merkeutløsestrøm ikke over 30 mA) eller ved tilleggsutjevningsforbindelse i samsvar med avsnbitt 415.5.

  • 411.4 ID: 1758
    Jordfeilbryter i TN
    Dato
    Spørsmål

    I et 400 V anlegg (TN) er det da krav om jordfeilbryter på alle kurser, eller gjelder dette kun våtrom (bad) og utekontakter? I vårt hus (bygd i 2000) er det satt opp en 30 A jordfeilbryter på alle kursene (felles). Men dette virker ikke som en god løsning.

    Svar

    NEK 400 krever ikke at det skal være et strømstyrt jordfeilvern (jordfeilbryter) 30 mA på alle kurser i TN installasjoner. Det kreves strømstyrt jordfeilvern ved spesielle forhold gitt i NEK 400-7 og NEK 400-8 (for eksempel for bad og utendørs stikkontakter). I TN installasjoner kreves det imidlertid at jordfeil skal kobles ut innen 0,4 s. Normalt vil dette kravet tilfredsstilles ved hjelp av et overstrømsvern, men det kan også benyttes et strømstyrt jordfeilvern. NK64 har lagt inn en veiledning til NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01.01 som klart indikerer at et strømstyrt jordfeilvern, 30 mA, for en hel installasjon ikke er å anbefale. DSB har også signalisert at de anser det å sette kun et 30 mA strømstyrt jordfeilvern foran en hel installasjon for å være i strid me fel §16. Dette gjelder særlig installasjoner tilknyttet et IT distribusjonsnett. Problemene meb uønsked tripping ved jordfeil utenfor installasjon er mindre for installasjoner tilknyttet et TN-distribusjonsnett enn for installasjoner tilknyttet et IT-distribusjonsnett. En alternativ løsning vil være å benytte det strømstyrte jordfeilvernet kun for de kurser hvor det er påkrevd med et 30 mA strømstyrt jordfeilvern.

  • 411.3.2 ID: 1759
    Utkoblingstid og berøringsspenninger for stasjonært utstyr
    Dato
    Spørsmål

    Er utkoblingstid og berøringspenninger avhengig av om utstyret er stasjonært eller tilknyttet over plugg/stikkontakt

    Svar

    Et stasjonært utstyr er ikke motsetningen til et utstyr tilknyttet med plugg/stikkontakt. I mange tilfeller vil et stasjonært utstyr nettop være forsynt med plugg. (f.eks. komfyr, vaskemaskin m.) Et stasjonært utstyr er utstyr som normalt ikke vil være i drift mens det flyttes på. NEK 400 stiller ingen krav til utkobling knyttet til en berøringsspennings størrelse. Utkobling av feil som kan medføre berøringsspenninger gitt i tabell 41 A er knyttet til nettets fasespenning. Avsnitt 411.3.2.3 gir mulighet for utkoblingstid opp til 5s for kurser som ikke omfattes av avsnitt 411.3.2.2 (dvs for hovedkurser og kurser med In > 32A). NK 64 anbefaler ikke at man i vanlige boliginstallasjoner benytter lengre utkoblingstider enn de som er spesifisert i Tabell 41A.

  • 411.3.1.2 ID: 1760
    Utjevningsforbinelse til plastvannrør, rør-i-rør
    Dato
    Spørsmål

    Må det legges utjevningsforbindelse til et rør-skap der alle vannrør er rør-i-rør system (plastrør)

    Svar

    NEK 400-4-41, avsnitt 411.3.1.2 krever utjevningsforbindelse mellom hovedjordklemmen og andre ledende deler. Derav følger at utjevning er kun nødvendig dersom skapet er å betrakte som en annen ledende del ved at det kan oppta et potensiale (jordpotensiale) gjennom f. eks armering i vegg etc. Det kreves ikke utjevning til vannrør med plast-i-plast.

  • 411.6.1.01 ID: 1761
    Bruk av en selektiv jordfeilbryter for en hel installasjon
    Dato
    Spørsmål

    Er selektiv jordfeilbryter for hele installasjonen og vanlig jordfeilbrytere på våte- og utekurser en OK løsning som tilfredsstiller nye normer, eller må dette nå dokumenteres i hvert enkelt tilfelle?

    Svar

    I veiledning 2 til avsnitt 411.6.1.01 i NEK 400-4-41 ”anbefaler” NK64 nettopp bruk av et tidsforsinket selekivt jordfeilbryter som en metode til å løse kravet til utkobling. Løsningen må selvfølgelig dokumenteres. Man bør fortrinnsvis benytte en selektiv jordfeilbryter med høyere utløsestrøm enn 30 mA. Å sette en 30 mA jordfeilbryter foran en hel installasjon vil kunne være i strid med NEK 400-1, avsnitt 314 og FEL §16

  • 411.6.1.01 ID: 1762
    Jordfeilovervåkning for kurser fra styreskap o.l. - Hva er forbrukerkurs
    Dato
    Spørsmål

    Er det godt nok med jordfeilovervåker på tavle/anlegg for f.eks.ventilasjonsanlegg, kuldeanlegg, starterskap/styreskap for hydraulikk og prossess? Driftstans av den type anlegg er svært uheldig. I utgangspunktet skal det være jordfeilbrytere på lastkurser. Hva er det som defineres som lastkurser?

    Svar

    Lastkurs er ikke en term i NEK 400. NEK 400 benytter termen 'forbrukerkurs' om en kurs som forsyner alt som forbruker elektrisk energi, så som motorer, lamper, stikkontakter mm. Tavler/fordelinger er ikke å betrakte som forbrukerutstyr. Kurser til slike omtales som 'hovedkurser'. En kurs er i hht NEK 400-2, avsnitt 205 'sammenkobling av elektrisk utstyr forsynt fra samme utgangspunkt og beskyttet mot overstrømmer av det samme beskyttelsesutstyret'. . NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 krever utkobling av jordfeil for forbrukerkurser i en installasjon galvanisk tilknyttet et allment IT fordelingssystem. Dette kravet gjelder dersom man benytter automatisk utkobling av strømtilførselen som beskyttelsestiltak mot elektrisk sjokk. Avsnitt 411.6.1.01 indikerer hvilke andre beskyttelsetiltak man kan benytte dersom man ikke vil ha utkobling. Klasse 2 er en mulighet, eller man kan benytte elektrisk adskillelse. Elektrisk adskillelse, dvs en skilletransformator er et godt alternativ til jordfeilbryter der man har behov for kontinuerlig drift. Kravene for elektrisk adskillelse er gitt i NEK 400-4-41, avsnitt 413.

  • 411.6.1.01 ID: 1763
    Utkobling av forbrukskurser i næringsbygg - Hva er forbrukerkurs
    Dato
    Spørsmål

    Aktuell problemstilling i næringsbygg(kan være flere abbonenter/brukere tilknyttet samme trafo). 1. Ventilasjonsanlegg med tilhørende kurser som f.eks styrestrøm og kurser til mindre reguleringsenheter. Kurser til varmebatterier som er avslått om sommeren og trekker fuktighet med herunder jordfeil ved igangkjøring til fuktighet er tørket ut. 2. Store stikkontakter f.eks 80A for bruk til lys etc på teater. 3. Allmenlys i forsamlingslokaler som vil være uheldig at faller ut ved jordfeil. Primærbelysning er altid vesentlig bedre og sikrere mht. rømningsforhold enn nødlyset som normalt er 1/200 del av primærlyset. Vil en ved klare instrukser mht vedlikehold i byggets IK system kunne unvære å benytte jordfeilbrytere eller annen form for utkobling ved jordfeil. Under forutsetning av at jordfeilvarsling er installert.? Hva er en forbrukskurs Er dette en kurs hvor 'almenheten' sansynligvis betjener utstyret mm. Eller vil kurser til tekniske innretninger( eks. vannpumper,elbaterier, elektrokjeler,trafikksignalanleg, motorer, UPS anlegg etc)som normalt bare betjenes av vaktmester og servicefolk også gå under betegnelsen forbrukskurs?

    Svar

    Forbrukerkurser er alle kurser som ikke går til fordelinger. En 'stående' jordfeil vil medføre både økt brannfare og berføringsfare ikke bare i egen installasjon hvor feilen finnes, men i alle andre installasjoner som er tilknyttet samme fordelingtransformator. Det er betenkelig at 'man' skal kunne påføre andre en økt fare uten at disse er klar over og tildels uten at du selv ar klar over det. NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 beskriver hvilke tiltak som er mulig å benytte for å unngå krav om utkobling. Avsnitt 411.6.3.2 gir også betingelsene som skal være tilstede for at kun isolasjonsovervåkning kan benyttes. En forutsetning her er at hele installasjonen er omfattet av et IK-system og bare et. Å starte opp (koble inn) et varmebatteriet som har jordfeil og hvor jordfeilen forsvinner etter en tid er interessant prinsipielt. Å koble inn et utstyr med feil er strengt tatt ikke tillatt. (installasjonen er i det øyeblik utstyret kobles inn ikke i forskriftsmessig stand, hvilket installasjonen skal være til enhver tid). Mht beskyttelse mot indirekte berøring, så er kravet i NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01 formulert slik at det kreves utkobling ved 1. jordfeil, eller man kan anvende andre beskyttelsestiltak. Det er i avsnitt 411.6.1.01 ikke et automatisk krav om et strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm 30 mA. Mht til store stikkontakter mm., så er ikke kravet til jordfeilvern på 30 mA. NEK 400 krever utkobling. Er 30 mA for lite, må et større vern benyttes, bare det gir utkobling ved feil. Kravene til nødlys er jo nettopp for å ha lys når det vanlige faller ut pga feil. Man kan ikke la være å koble ut det ”normale” lyset ved en feilsituasjon bare fordi det gir et sterkere lys enn nødlyset. I verste fall kan virkningene av en feil føre til større fare enn om feilen blir koblet ut. Mht utkobling pga jordfeil, så har NEK 400 andre beskyttelsestiltak som kan anvendes, jfr NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01.01.

  • 411.6.1.01 ID: 1764
    Utkobling av forbrukerkurser - unntak
    Dato
    Spørsmål

    I 411.6.1 står det at alle forbrukerkurser skal ha utkobling av 1. jordfeil. Men er alle kurser ut fra en tavle forbrukerkurser eller finnes det unntak som f.eks. en kurs som forsyner kun lede-/ og markeringslys. Eller må slike kurser også utføres som kl. II for å oppfylle kravet i 411.6.1 uten å bruke jordfeilbryter?

    Svar

    Definisjonen av 'Forbrukerkurs' finnes i NEK 400-2, avsnitt 205. Ut fra denne definisjonen og av definisjonen av ”hovedkurs” og ”kurs” fremgår det at det er kun kurser som går til fordelinger som ikke er en forbrukerkurs. Andre unntak finnes ikke. Kravet i NEK 400-4-41, avsnitt 411.6.1.01.01 er formulert med fire alternativer: - utkobling av første jordfeil - utførelse av hele kursen i klasse II, jfr NEK 400-4-41, avsnitt 412 - utførelse av kursen med elektrisk adskillelse, jfr NEK 400-4-41, avsnitt 413 - utførelse av kursen som SELV eller PELV, jfr NEK 400-4-41, avsnitt 414. NEK 400-4-41, avsnittene 411.6.1.01.02 - 411.6.1.01.04 spesifiserer mulige avvik fra det generelle kravet om utkobling og de tilhørende tilleggskrav som da må tilfredsstilles

  • 41C ID: 1766
    Bruk av lokal utjevningsforbindelse
    Dato
    Spørsmål

    I NEK 400:1998 er det i veiledningen anbefalt å sette opp merkeskilt ved stikkontakter som indikerer fare forbundet med å føre ledninger utenfor området for lokal utjevningsforbindelse. Denne veiledningen er fjernet i 2002/2006-utgaven. Er dette bevisst, eller er det en forglemmelse? Jeg mener at dette absolutt må være et minimumskrav hvis man går for denne løsningen. Videre står det i NEK 400:2002, pkt. 547.1 Ujordet utjevningsforbindelse - under overveielse. Er det her snakk om noe annet?

    Svar

    Veiledningen som fantes i NEK 400-4-41:1998, avsnitt 413.4.1 ble fjernet i NEK 400-4-41:2002 da man så det unødvendig med en slik veiledning på dette punktet, samt at beskyttelsestiltaket ujordet-lokal-utjevningsforbindelse ikke er et preferert beskyttelsestiltak i NEK 400-4-41. I NEK 400:2006 er beskyttelsestiltaket 'ujordet lokal utjevningsforbindelse' kun tillatt i områder hvor det kun er sakkyndige eller instruerte personer som har adgang, og kravene til dette beskyttelsestiltaket er gitt i NEK 400-4-41:2006, tillegg 41C. NEK 400-4-41:2006, tillegg 41C, avsnitt 41C.3.22 spesifiserer klart at det lokale utjevningssystemet ikke skal komme i kontakt med jord. Merknaden indikerer sterkt at dersom man legger opp til at utjevningssystemet kan komme i kontakt med jord, så må man anvende beskyttelsestiltaket automatisk-utkobling-av-strømtilførselen, dvs. NEK 400-4-41, avsnitt 411. Det er intet til hinder at man setter opp advarselsskilt som antydet i spørsmålet ved videreføring av dette beskyttelsestiltaket ved eldre injstallasjoner.

  • 422.1 ID: 1767
    Brannsikker kabel i brannheis
    Dato
    Spørsmål

    Heiskontrollen hevder at det skal være brannsikker kabel i tilførselen til heisanlegg. Dette skal visst stå i byggforskriften. I følge heiskontrollen skal kabelen gå fra første fordeling og være brannsikker hele veien til heisen. Dette er ikke tatt med i NEK 400 eller fel. Det har vært lettere for oss å forholde seg til slike særforskrifter i byggforskriften hvis disse ble tatt med i NEK 400. Alt samlet på et sted. Heiskontrollen vil påpeke mangel ved en heis hvis det ikke er benyttet brannsikkerkabel.

    Svar

    I NEK 400-4-42, avsnitt 422.1 ligger det henvisninger til at det kan finnes andre krav gitt av brann- og bygningsmyndighetene. Deres krav ligger utenfor rammen av hva NEK 400 har som basis for krav til utførelse. Forøvrig stiller plan og bygningsloven krav om funksjonsikker kabel som tilførsel til heisanlegg. Den funksjonsikre kabelen skal gå fra hovedfordelingen.

  • 421; 424 ID: 1768
    Skjult ledningsanlegg ved strålevarmeanlegg
    Dato
    Spørsmål

    Er det tillatt å legge skjult ledningsanlegg i samme felt som strålevarmeelementer, i tak ?

    Svar

    NEK 400 har ingen konkrete krav som tilsier at ledningsanlegg ikke kan legges i samme felt som strålevarmeelementer, så lenge produsenten av strålevarmeelementene ikke angir at så ikke må gjøres. Hvis man legger ledningsanlegg i samme felt som strålevarmeelementer må man å ta hensyn til den omgivelsestemperatur som vil bli i taket (feltet) og korrigere strømføringsevnene deretter

  • 424.1.1 ID: 1769
    Termostat og termoutløser som et produkt?
    Dato
    Spørsmål

    NEK 400-4-42, avsnitt 424.1.1 krever at det anvendes både termostat og termoutløser for varmeanlegg med tvungen luftsirkulasjon. Må termostaten og termoutløseren være to forskjellige enheter /produkter) eller kan termostatfunksjonen og termoutløsefunksjonen bygges inn i samme enhet (produkt)?

    Svar

    NEK 400-4-42, avsnitt 424.1.1 stiller krav om både termostat og termoutløser som skal virke uavhengig av hverandre. Kravet innebærer ikke automatisk at det må finnes to forskjellige produkter, en termostat og en termoutløser. Dersom det benyttes et produkt for å implementere begge funksjonene, er det viktig at termostatfunksjonen og termoutløsefunksjonen virker fullstendig uavhengig av hverandre. Dette innebærer at de ikke må ha noe felles målesystem eller andre felles funksjoner/enheter.

  • 433.4.2 ID: 1770
    Bruk av automatsikring 1p+N i IT
    Dato
    Spørsmål

    Kan vi bruke elementautomat med vern i en fase og bryter i N-lederen med integrert jordfeilvern i IT-nett? Dette er en enhet som er beregnet brukt i TN-nett.

    Svar

    Et overstrømsvern kombinert med jordfeilvern(-bryter) hvor kortslutningsbeskyttelse er utelatt i en fase kan ikke benyttes i IT fordelingssystemer. Et slikt vern er ikke i samsvar med NEK 400-5-53, avsnitt 535.2.1 Et overstrømsvern kombinert med jordfeilvern(-bryter) hvor overbelastningsbeskyttelsen er utelatt i en fase er tillatt i IT fordelingssystemer i samsvar med NEK 400-4-43, avsnitt 433.4.2. Selv om dette er en fullt akseptabel løsning, anbefaler NK64 å benytte fullt vern i alle faser. NK64 anbefaler ikke å anvende utstyr beregnet for bruk i TN-installasjoner i IT-installasjoner

  • 514.3 ID: 1771
    Fargemerking av målesløyfer i tavler
    Dato
    Spørsmål

    Hvilke krav gjelder for fargemerking av ledere i tavler, og kan nettselskapene kreve/forlange flerfargede målersløyfer eller flerfargede ledere for måleromkoblere med basis i NEK 400?

    Svar

    NEK 400-5-51, avsnitt 514.3.2 anbefaler å benytte fargene svart for L1, brun for L2 og grå for L3. Det er fullt tillatt å benytte kun en de nevnte fargene. I IT og TT fordelingssystem kan man også benytte blå da det ikke er fare for forveksling. Det skal ikke benyttes andre farger for faseledere enn de nevnte. Tilknyttningsbetingelsene til nettselskapene (EBL) er regulert av privatrettslige avtaler og er ikke forskriftshjemlet noe sted, og er derfor å betrakte som kontraktsmessige betingelser for tilkopling.

  • 514 ID: 1772
    Merking av tavle 230 V 1-fas TN
    Dato
    Spørsmål

    Må man merke en fordeling som kun har 1 fase og null,med 230-TN eller kan man sløyfe merking?

    Svar

    NEK 400-5-51, avsnitt 514 inneholder en del krav til merking av utstyr mm. Likeledes stilles det krav til merking av tavler i NEK 400-8-810, avsnitt 810.514 hvor det også vises til NEK EN 60439-1, avsnitt 4. Selvom det ikke går helt entydig frem at en fordeling skal merkes som antydet i spørsmålet, er det helt klart et behov for en slik merking. I alle fall skal N-leder merkes. En merking av en enfase 230 V TN fordeling med ”230 V TN” gjør at fordelingen skiller seg ut fra 'vanlige' 230 V IT fordelinger. En slik merking bør være med hvit skrift på rød bakgrunn. Dette skyldes at fordelingssystemet er 230/400 TN-S og rød farge benyttes for fargemerking av 400 V utstyr (f.eks industristikkontakter).

  • 522 ID: 1773
    Kabeltyper og installasjonsmetoder
    Dato
    Spørsmål

    Finner intet i NEK 400:2006 om hvilke typer kabler som er tillatt for de forskjellige inst.ref.metoder. Spesiellt gjelder dette kabler forlagt i vegg uten rør, hvor vi innimellom kommer over PR benyttet i denne sammenhengen. Hvis dette ikke er nevnt i normen, kunne det godt ha kommet inn som et bilag ved neste revidering. Opplever at den nye normen er vanskelig å tolke, og nye og overraskende installasjonsmetoder dukker opp

    Svar

    NEK 400 er funksjonsorientert, dvs at den inneholder funksjonelle krav og ikke direkte utførelseskrav (regelstyring). Dette innebærer at det er mer tolkningsrom for den enkelte enn hva som var i gamle dager ('rød'-boka). NEK 400 lister ikke opp alle mulige installasjonsmetoder, men skisserer de prinsippielle metoder og hvordan strømføringsevner skal fastlegges. Å knytte aktuelle kabeltyper mot de forskjellige installasjonsmetoder vil være en formidabel jobb og lett kunne føre til regelstyring. Det kommer stadig vekk nye kabeltyper. Alle kabler skal velges slik at de er egnet for formålet. NEK 400-5-52, avsnitt 522 stiller en del kravfor kabel mht montasje og ytre påvirkninger. Man må vurdere om den entrådige PR-kabelen er egnet til fri forlegning i den aktuelle bygningskonstruksjonen. Man bør her spesielt så på anvendeligheten i forhold til tilgjengelighet for vedlikehold og utskifting.

  • 523 ID: 1774
    Manglende installasjonsmetoder og strømføringsevner
    Dato
    Spørsmål

    Det mangler strømføringsevner for brukte installasjonsmåter.

    Svar

    NEK 400 kan ikke gi strømføringsevner relatert til alle tenkelige installasjonsmåter. Det anbefales å studere tabell 52-B2 Installasjonsmåter og sammenligne installasjonsmåtene der mot de reelle forholdene og anvende den som er mest dekkende. Ved å velge en installasjonsmåte i Tabell 52-B2 finner man hvilken referanseinstallasjonsmetode som skal anvendes i Tabell 52-C1 – 52-C12.

  • 523.2 ID: 1775
    Temperatur for fritt forlagt ledning/kabel
    Dato
    Spørsmål

    Hvilken temperatur kan man tillate på fritt forlagt ledning?

    Svar

    Tabell 52-A gir grenser for maksimal tillatt temperatur på leder i normal drift. Merknad 3 gir mulighet for å bruke høyere driftstemperaturer når kabelens merketemperatur, terminering, omgivelser og ytre faktorer tillater det. Merknad 2 gir også indikasjoner om at man må sjekke at det utstyret som er tilkoblet kabelen tåler kabelens driftstemperatur og resulterende temperatur når denne overstiger 70 ºC.

  • 526; 528 ID: 1776
    Sammenkoblinger og avgreninger i hulrom i bygninger
    Dato
    Spørsmål

    Kan kobling og avgrening i et røranlegg 230V foretas i hulrom i bygning?

    Svar

    NEK 400, avsnitt 526 inneholder krav til sammenkoblinger. Avsnitt 526.3 stiller krav til at alle sammenkoblinger med spesifikke unntak skal være tilgjengelig for tilsyn, måling/prøving og vedlikehold. NEK 400, avsnitt 528 inneholder krav til ledningssystemer (inkl. sammenkoblinger) når disse er plassert nær ikke-elektriske installasjoner. Se spesielt 528.2.3. NEK 400-4-42 inneholder krav som stilles for beskyttelse mot termiske virkninger, dvs brann. Disse kravene må ivaretas også for sammenkoblinger. NEK 400 krever ikke direkte at alle sammenkoblinger/avgreninger skal foretas i koblingsbokser mm. Det er beskyttelseskravene som stilles som gjør at koblingsbokser kan være nødvendig.

  • 52A.6.2 ID: 1777
    Bruk av takboks som koblingspunkt
    Dato
    Spørsmål

    Er det fortsatt tillatt å bruke takpunkt som et koblingspunkt i en skjult installasjon?

    Svar

    Det er tillatt å benytte takpunkt som koblingspunkt. Imidlertid er det i NEK 400-5-52, tillegg 52A6.2 gitt sterke anbefalinger om ikke å benytte en takboks over en lampe som koblingspunkt, særlig hvis den fordeler energi til varmepunkter. Varmen i slike takbokser kan pga av varmeutviklingen fra lampen bli meget høye. NK64 anbefaler ikke å benytte en takboks som koblingspunkt

  • Tabell 52C ID: 1778
    Kabel direkte forlagt i betong/mur
    Dato
    Spørsmål

    Kan kabel legges direkte i mur/betong

    Svar

    Enleder- eller flerlederkabel kan forlegges direkte i mur jfr. NEK 400-5-52, Tabell 52C. Det påpekes at det er kun kabler som kan legges fritt. Isolerte ledere (så som PN) må føres i rør eller lignende. Kablene må selvfølgelig tåle å kunne legges i mur/betong.

  • Tabell 52A-1 ID: 1779
    Reduksjon av strømføringsevner når en kabel/ledning går gjennom vegg
    Dato
    Spørsmål

    Finnes det krav til reduksjon av strømføringsevner når en kabel/ledning går gjennom vegg eller lignende?

    Svar

    Avsnitt 523.8 sier at de verste forholdene skal legges til grunn for fastsettelse av strømføringsevne. NEK 400 sier dessverre ingen ting om “lengden” av de verste forholdene. Det anbefales å legge veiledningen til tabell 52B i FEB-91 til grunn: “Når en kabel av hensyn til mekanisk beskyttelse er ført mindre enn 1 m i rør eller i kabelkanal med lokk og røret eller kanalen er forlagt i luft eller i murverk, er det ikke nødvendig med reduksjon av strømføringsevnen. Når rør eller kanal er forlagt i materiale med større spesifikk termisk motstand, skal denne lengden ikke overstige 0,2 m. Begrepet 'murverk' anses ikke som termisk isolerende materiale.”

  • 530.3 ID: 1780
    Bruk av modulbryter i sikringsskap for utelys
    Dato
    Spørsmål

    Vil kravet til en lett tilgjengelig betjeningsbryter for fast elektrisk utstyr i bad medføre at en modulbryter i et sikringsskap ikke kan benyttes for allpolig frakobling av utelys hvor utelyset styres av en fotocelle?

    Svar

    NEK 400 krever at det skal finnes en betjeningsbryter for a frakoble fast elekrisk utstyr i rom med bad og/eller dusj (NEK 400 7 701, avsnitt 701.512.4.01). En automatsikring er ikke å betrakte som en betjeningsbryter da meningen med en betjeningsbryter er at den skal være i ”daglig” bruk for å slå på/av en belastning (funksjonsbryter). For alle andre belastninger krever ikke NEK 400 at det skal finnes en betjeningsbryter. For utelys hvor av/på belastningen styres av en fotocelle er det ikke nødvendig med en betjeningsbryter. Det skal imidlertid være en allpolig bryter for utelyset som gjør det mulig å frakoble utelyset fra tilførselsspenningen. En slik bryter kan plasseres i sikringsskapet da den ikke harfunksjon som en betjeningsbryter. Det er dog intet hinder for å forsyne utelyset med en separat allpolig betjeningsbryter hvis dette er hensiktsmessig.

  • 533.2 ID: 1781
    Korreksjonsfaktorer for å fastsette strømføringsevnen for "små" tverrsnitt
    Dato
    Spørsmål

    NEK 400-5-53, avsnitt 533.2 angir hvilke vern som skal benyttes for små tverrsnitt opp til og med 4 mm2 uten å si noe om bruk av korreksjonsfaktorer iht. tabell 52A-14 og 52A-17. Skal disse korreksjonsfaktorene benyttes også for ledere med ledertverrsnitt 1,5 mm2, 2,5 mm2 og 4 mm2?

    Svar

    NEK 400-5-53, avsnitt 533.2 setter krav til et verns maksimale merkestrøm når vernet skal sbeskytte et ledningssystem med tverrsnitt opp til 4 mm mot overbelastning. Kravet i NEK 400-4-43, 433.1 gjelder uavhengig av kravet i 533.2. Avsnitt 433.1 stiller krav til vernets merkestrøm i forhold til ledningssystemet strømføringsevne. Strømføringsevnen fastsettes i samsvar med NEK 400-5-52, tillegg A, hvor også korreksjonsfaktorene skal anvendes. Hvis bruken av korreksjonsfaktorer medfører at ledningssystemets strømføringsevne blir mindre enn de maksimalverdier for vernets merkestrøm angitt i 533.2, må man benytte et vern med mindre merkestrøm. Vern for ledningstverrsnitt 1,5 mm2, 2,5 mm2 og 4 mm2 skal tilfredsstille både 433.1 og 533.2. Korreksjonsfaktorer i henhold til Tillegg 52A skal anvendes for å fastsette strømføringsevnen til et ledningssystem. Et verns merkestrøm er upåvirket av eventuelle korreksjonsfaktorer

  • 542.4.1 ID: 1782
    Utjevningsforbindelse til avløpsrør av isolerende materiale i IT
    Dato
    Spørsmål

    Kan man utelate utjevningsforbindelse til avløpsrør av isolerende materiale der det er benyttet bare 30 mA jordfeilbrytere på forbrukerkurser i installasjoner tilknyttet et IT –nett.

    Svar

    NEK 400 inneholder ikke krav om bruk av utjevningsforbindelse til innsiden av avløpsrør av isolerende materiale, men har krav til bruk av utjevningsforbindelser i mange andre situasjoner. rav om bruk av utjevningsforbindelse til innsiden av avløpsrør av gitt i fel, vedlegg I.

  • 61.3.6.1 ID: 1783
    Estimering av jordfeilstrømmer i IT-nett
    Dato
    Spørsmål

    Er 1.5 mA – 2 mA/kVA transformatorytelse akseptable verdier for estimering av jordfeilstrøm i IT-systemer?

    Svar

    Ved dimensjonering av jordelektrode i IT-system synes 2 mA å være en akseptabel maksimale verdi for normale nett. Ved større næringsbygg og ved bygg med mye utstyr pr m2 kan imidlertid disse verdiene være noe små. I slike tilfeller anbefales å benytte 4 mA – 5 mA for å estimere jordfeilstrøm. Høyere verdier kan også være aktuelle

  • 61.3.6.2 ID: 1784
    Måling av jordelektrode erstattes av test av jordfeilvern?
    Dato
    Spørsmål

    I nye anlegg (IT nett) er det nå påkrevd jordfeilbrytere på alle kurser. I henhold til NEK 400 skal disse også testes med teststrøm opp til Idn.(61.3.6.1) Ved en slik test, vil jordelektroden også bli testet indirekte, og man kan i alle fall forsikre seg om at man ikke får for høy berøringspenning hvis jordfeilbryteren løser ut forskriftsmessig.Kan denne testen erstatte test av jordelektrode?

    Svar

    NEK 400-6-61, avsnitt 61.3.6.1 vil innebære at et strømstyrt jordfeilvern må testes med en generert feilstrøm opp til Idn. Det er ikke påkrevd at denne feilstrømmen må å gå i hele kretsen, det er kun jordfeilvernet som skal testes. Alle strømstyrte jordfeilvern som selges er av produsenten testes med hensyn til utløsestrøm og tid. Bruk av testknapp gir etter vår forståelse et godt nok svar på om det stømstyrte jordfeilvernet fungerer etter forutsetningene. Test av strømstyrt jordfeilvern kan ikke erstatte test av jordelektrode. Jordelektroden skal måles eller beregnes. Jordelektroden skal sikre at berøringsspenningen ved jordfeil ikke overstiger 50 V, hvilket fortsatt er en aktuell problemstilling ved jordfeil på hovedkurser. Ved bruk avstrømstyrt jordfeilvern mindre eller lik 100 mA har DBE akseptert at du bruker forenklede tabeller med gode marginer for å fastsette jordelektrodens 'godhet'. Forutsetningen for bruk av forenklede tabeller er at du har lagt jordelektroden selv, eller visuelt sett hvordan den ligger.

  • 701.32 ID: 1785
    Høyde på dusjvegger for å avgrense områder i rom med bad/dusj
    Dato
    Spørsmål

    På private bad er det ofte montert dusjvegger, skap o.l med en høyde på ca. 2m. Kan vi betrakte disse veggene/skapene som en fast skillevegg mot dusj(figur 701A),eller må vi opp i en høyde på 2,25m? Hensikten med dette er selvfølgelig å få redusert avstanden dusj/stikkontakt

    Svar

    NEK 400-7-701, avsnitt 701.32 taler om "faste oppdelinger". Slike oppdelinger skal være permanente og ikke mulig å gjøre uvirksom uten at badet/rommet/installasjonen må rehabiliteres. De faste oppdelingene skal være 2.25 m høye for at de skal bidra til avgrensning av områder. Løse eller flyttbare dusjvegger, eller vegger som er lavere enn 2.25 m er ikke en ”fast oppdeling” i normens forstand.

  • 701.512.4.01 ID: 1786
    Betjeningsbrytere for SELV belysning
    Dato
    Spørsmål

    Kreves det allpolig brudd på forsyning til sikkerhetstransformatoren for lavvoltbelysning mm.?

    Svar

    Det skal være allpolig bryter for SELV belysningsanlegg for bad dersom sikkerhetstransformatoren er tilgjengelig fra badet (for eksempel montert over himling).

  • 701.753 ID: 1788
    Varmefolie, metallnett og utjevningsforbindelse
    Dato