Om standarder

NTB

Standarder – en katalysator for verdiskapning

Formålet med standarder er å skape klare rammer og forutsigbarhet for alle involverte parter. De er også en del av kontraktsretten, i den grad partene avtalefester bruk av dem. Videre kan standardene beskrive et påkrevd nivå for helse, miljø og sikkerhet – fastsatt av myndighetene.

I motsetning til individuelle avtaler, er standarder en avtaleform som er behandlet i et fellesskap, og hvor de involverte parter har sluttet seg til at den beskriver «god latin». Dermed kan de involverte og andre som har tilsvarende behov dra veksler på arbeidet som er lagt ned.

Man kan gjerne si at en standard er en kollektiv enighet om hva som er godt nok, eventuelt hva som er naturlige tilleggsvalg.

Et stort bibliotek av dokumenter – tilpasset ditt behov

På våre nettsider omtales standardene med forskjellige begrep avhengig av innpakning og sammenheng:

  • Produkter: de norske normsamlingene eller oversettelser til norsk av CENELEC- eller IEC-standardene, samt de rene norskutviklede standardene
  • Standarder: et dokument til felles og gjentatt bruk, framkommet ved konsensus. CENELEC (EN) – eller IEC-standardene i originalform
  • Normer: normer brukes som begrep på det elektrotekniske området, og er synonymt med standarder
  • Harmoniserte standarder: standarder som EU-kommisjonen har ”godkjent” som metode for å tilfredsstille sikkerhetskravene i direktivene
  • Tekniske spesifiksjoner (TS): normative dokumenter som har blitt godkjent av en teknisk komité (TC). Kan senere bli gjort om til en standard
  • Tekniske rapporter (TR): informativte dokumenter som kan bli utgitt når det haster å publisere faglig informasjon som normalt ville bli utgitt som en standard
  • Guider: informativte dokumenter som gir informasjon om prinsipper, veiledning eller policy for standardisering
  • Veiledninger og håndbøker: dokumenter som ikke er koblet til en formell «standardiseringsprosess»

Hvordan finne frem i «jungelen»?

Det eksisterer en portefølje på godt over 20.000 standarder som dekker de fleste områder hvor man har en verdiskapning i samfunnet. Det er tre viktige grupper av standarder som berører en større del av næringslivet: Produkter, Tjenester og Systemer.

Avhengig av hva du arbeider med, så vil det normalt være noen få standardserier og enkeltstandarder som er relevante. Ofte har bransjeforeningen allerede klarlagt hvilke som er relevant innen eget interesseområde. Om de ikke har det, taler mye for at de bør sette ned en gruppe som gjør dette. Vi er mer enn villig til å yte bistand i en slik prosess.

Bruk tid på å finne frem til internasjonalt og nasjonalt anerkjente løsninger. Det kan vise seg å være god investering av tid.

 Bruk av standarder bidrar til forutsigbarhet, sikkerhet, energieffektivitet og verdiskapning. Bruken av standarder bidrar dermed også til en god samfunnsøkonomi.

Brukere av standarder

Brukere av standarder aksepterer disse som «god latin» og bruker dem for å forenkle egen arbeidshverdag. I stedet for å starte med blanke ark og harde forhandlinger med ulike motparter, danner standardene rammen om en ønsket leveranse, det være seg system, produkt eller tjeneste. En eneste setning i en avtale: «Det elektriske anlegget skal leveres i samsvar med NEK 400:2014» utløser en kjede av tydelige krav til leverandør. Leverandøren som allerede er vant til en slik formulering, forstår ganske umiddelbart hva dette innebærer og hva som må til for å oppfylle kravet. Videre vil senere disputter kunne løses ved at standarden er klar i forhold til hva som er godt nok.

Hva er Norsk elektroteknisk norm?

NEK fastsetter elektrotekniske standarder i Norge. Dette dreier seg i hovedsak om Europanormer og nasjonalt utarbeidede standarder.

Europanormer (EN): Norge er som medlem av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CENELEC, forpliktet til å implementere alle Europanormer (EN) og Harmoniseringsdokumenter (HD) fra CENELEC som norske elektrotekniske normer (NEK EN og NEK HD).

Internasjonale elektrotekniske publikasjoner fra IEC: IEC utvikler og publiserer internasjonale elektrotekniske standarder, de fleste to-språklige (engelsk og fransk). IEC-normene er anerkjente og brukes på ulike nivåer i over 100 land. Spesielt i Europa har IECs normer sterkt gjennomslag og legges ofte til grunn for Europanormer (EN). Vi er ikke forpliktet til å fastsette IEC-normene som NEK-normer, så de fastsettes i Norge som NEK IEC med status som publikasjon i stedet for norm.

Tilbaketrekking av normer og publikasjoner: NEK trekker tilbake standarder som ikke lenger skal gjelde. Tilbaketrekking kan skje fordi standarden blir avløst av nye utgaver eller fordi innholdet ikke lenger er aktuelt.

Navngivning på NEK-normer: Alle NEK-normer og -publikasjoner består av en bokstavkode og tallrekke (vanligvis 5 siffer pluss ev. delnummer).

  • NEK – Normer som er utviklet i Norge ( f.eks. NEK 144, NEK 445, NEK TS 606, NEK TR 750)
  • NEK EN – Normer som er utviklet i Europa (CENELEC), ofte basert på en internasjonal IEC-norm og deretter fastsatt som NEK-norm (f.eks. NEK EN 60204-1)
  • NEK HD – Harmoniseringsdokument som er utviklet i Europa (CENELEC) og fastsatt som NEK-norm, (f.eks. NEK HD 632 S3), og i noen tilfelle basert på en internasjonal IEC-norm og deretter fastsatt som NEK-norm (f.eks. NEK HD 60364-6)
  • NEK IEC – Internasjonal norm, IEC, som er fastsatt som NEK-publikasjon (f.eks. NEK IEC 61892-1)

NEK skreddersyr samlinger

Elektrobransjen i Norge nyter godt av en innarbeidet praksis hvor man setter sammen en rekke standarder til normsamlinger. Dette er gjort for å gjøre hverdagen enklere for partene og skape et entydig henvisningsgrunnlag. Slike samlinger utvikles i en fagkomite, hvor bransjeaktørene sitter sammen med relevante myndighet og leverandører. Normsamlingene er normalt oversatt til norsk og redigert på en måte som gjør dem mer brukervennlig.

Et eksempel er den tidligere nevnte NEK 400. Denne danner grunnlag for prosjektering og utførelse av elektriske anlegg for i størrelsesorden 20 milliarder kroner årlig. Partene nyter godt av å droppe diskusjon om hvordan det elektriske anlegget skal konstrueres. De enes om det nivået NEK 400 beskriver – og vet samtidig at myndighetene allerede har gitt sin anerkjennelse.

Rom for egne valg

Selv om du har krav som avviker fra en standardisert løsning, kan du likevel ta utgangspunkt i den aktuelle standarden. Utgangspunktet vil da være tydelig for leverandør: Du skal ha et standardisert system, produkt eller tjeneste – men med mindre justeringer. Da kan du også be leverandøren prise tilleggene for disse justeringene. Det gir deg en oversikt over hva de spesielle forutsetningene egentlig koster. Kanskje ønsker du å ta en ny runde på om du likevel har spesielle behov?

Standarder fremmer en sunn konkurranse

Leverandører kan tilpasse sine systemer, produkter eller tjenester i samsvar med det man kan forvente er «standard leveranse» – og kundene nyter godt av dette i form av en riktig pris. Det er åpenbart lettere å sammenlikne systemer, produkter eller tjenester som utvikles i samsvar med en standard, i motsetning til leverandørspesifikke leveranser. Standardene skaper dermed også viktige forutsetninger for en sunn konkurranse mellom ulike leverandører.

 

Bli medlem

Vi har tilrettelagt et interesseskjema som du kan benytte for å melde din interesse for deltakelse i komitearbeid. Etter vi mottar dette, vil en av våre fagsjefer kontakte deg for en uforpliktende samtale om hvilken eller hvilke komiteer som kan være aktuelt for deg og din virksomhet.

Interesseskjema