For å nå målene som er nedfelt i Paris-avtalen er vi avhengig av å erstatte fossilt drivstoff. For mindre kjøretøy har el-kraft tatt denne rollen mens det for skip, landbruksmaskiner, tungtransport og anleggsmaskiner fortsatt er diesel som er mer eller mindre enerådende.

Brenselceller

Et alternativ til fossilt drivstoff og forbrenningsmotorer, er bruk av brenselsceller. Ved å bruke hydrogen eller metanol som drivstoff vil en brenselcelle produsere elektrisitet, som vil kunne drive en elmotor. Selve prinsippet, som ligger bak brenselcelleteknologien, har vært kjent i 180 år. Allikevel var det først med romfartsindustrien man begynte å ta i bruk brenselceller i stor utstrekning. Det er spesielt det gunstige forholdet mellom energi og vekt som er attraktivt for bruk i romskip.

Stor internasjonal interesse

Det internasjonale energibyrået (IEA) slår fast i en rapport at interessen for hydrogen aldri har vært større. Spesielt innenfor skipsfart, tungtransport og luftfart trekkes hydrogen fram som en potensiell energibærer. Også i Norge er interessen for hydrogen stigende og den norske regjeringen har blant annet utarbeidet en egen hydrogen strategi. I strategien slås det fast at hydrogenproduksjon og utvikling av hydrogenteknologi kan bidra til verdiskapning i Norge.

Hydrogen produksjon

For at hydrogen skal være et relevant alternativ må det produseres med små eller ingen utslipp. I dag produseres hydrogen i vesentlig grad med naturgass som kilde, men også kull blir i stor grad brukt. Dette medfører store utslipp av CO₂. På globalt nivå tilsvarer utslippene fra hydrogenproduksjon Storbritannia og Indonesias samlede utslipp av klimagasser. For at hydrogen skal bli et rent alternativ må man derfor bruke karbonfangst ved utvinning fra naturgass.

Ren hydrogen

Alternativet til naturgass er å fremstille hydrogen fra vann. I en slik prosess spaltes vann (H₂O) til hydrogen(H) og oksygen (O₂). Bruker man i tillegg fornybar energi til produksjonen vil hydrogen være 100% ren. Biproduktet oksygen kan lagres og brukes, for eksempel, på sykehus.

-Norge er i en god posisjon for produksjon av hydrogen. Vi har store forekomster av naturgass, som kan brukes i produksjonen. Dette krever imidlertid karbonfangst. For Norge vil sannsynligvis vann være en hensiktsmessig råvare. Kombinert med vår rene elektrisitet vil norsk hydrogen på sikt kunne være 100% ren, forteller Kristoffer Gjertsen som er fagsjef i NEK.

Brenselcelleteknologien i utvikling

Selv om hydrogen kan brukes til kraftproduksjon er det først og fremst aktuelt i forhold til fremdrift av transportmidler. Dette gjelder særlig for tyngre kjøretøy og fartøy, hvor batteri-elektrisk ikke er et reelt alternativ. Brenselceller og hydrogen vil i løpet av kort tid utgjør et reelt alternativ til fossile drivstoff for tungtransport og skipsfart. Det foregår et stort arbeid både internasjonalt og i Norge for å effektivisere teknologien bak brenselceller. Den norske regjeringen har bevilget midler for pilotprosjekter, som er tilgjengelig gjennom Innovasjon Norge og Enova. Asko er en av de bedriftene som har benyttet seg av dette og lanserte i 2020 en hydrogendrevet lastebil med støtte fra Enova.

Standardisering av brenselceller

I IEC er det stor aktivitet i standardiseringsarbeidet for brenselceller. Gjennom standardiseringen sikrer man løsninger som adopteres bredt. Arbeidet i IEC vil derfor ha stor betydning for utbredelsen av hydrogen som drivstoff både internasjonalt og i Norge. NEK ønsker derfor å trappe opp arbeidet med brenselceller i sitt standardiseringsarbeid. I første omgang betyr dette at man blåser nytt liv i standardiseringskomiteen NK105 Brenselceller.

-Gjennom NK 105 vil vi få direkte tilgang til arbeidet som gjøres internasjonalt. Dersom vi skal bruke brenselceller i Norge og utvikle egne systemer som vi selger internasjonalt, er det viktig at vi får en stemme i den internasjonale utviklingen av standarder. Dette vil bidra til trygge, funksjonelle og pålitelige anlegg, og bryte handelsbarrierer. NK 105 skal også være en arena for erfaringsutveksling og kompetanseheving blant aktørene innen brenselceller i Norge. Skal satsningen på brenselceller bli vellykket er man avhengig av forutsigbarhet for aktørene. Veien til dette går gjennom standardisering avslutter Kristoffer Gjertsen.

NEK ønsker flere medlemmer velkommen til NK 105 Brenselceller.

Slik blir du medlem.

Les om webinar for brenselceller.

Samarbeid mellom NEK og Statens vegvesen

NEK og Statens vegvesen har gjennom 18 måneder samarbeidet om å utvikle en standard. Standarden gir kravene for å tilfredsstille Statens vegvesens vegnormal N601 Sikkerhetskrav for elektriske anlegg i- og langs offentlig veg. Den nye standarden heter NEK 600 El og ekom i vegtrafikksystem.

-Gjennom vårt samarbeid med NEK har vi fått tilgang til et større faglig nettverk, som gir et oss et styrket bransjesamarbeid. Vi får dermed en bred, felles forståelse av kravene og det vil bli lettere å oppnå forskriftskravene, forteller Morten Wright Hansen, seksjonssjef på Inspeksjon og sikkerhet i Myndighet og regelverk i Vegdirektoratet

NEK 600 – metode for sikkerhetskrav

Statens vegvesen har parallelt revidert vegnormen N601 Sikkerhetskrav for elektriske anlegg i- og langs offentlig veg. N601 vil i revidert form bare stille funksjonelle sikkerhetskrav og ikke inneholde detaljerte tekniske krav til utførelse. Vegnormen vil henvise til NEK 600 som metode for å oppnå sikkerhetskravene. Bruken av den nye standarden vil derfor gjelde alle offentlige veier og gater i Norge og vil påvirke en samlet bransje.

-Det har vært en komite bestående av nærmere 50 eksperter fra alle fagmiljøer innenfor veg, el og ekom som har utviklet NEK 600. I denne prosessen har alle involvert fått framføre sine synspunkter til diskusjon. Resultatet er at det hersker bred forståelse og konsensus om kravene i standarden, sier Leif Aanensen som er adm. dir i NEK.

Kostandene vil gå ned med NEK 600

Årlig brukes det cirka 6 milliarder kroner på el og ekom i norske veganlegg. Dette tallet omfatter nybygg, oppgraderinger og vedlikehold. Når anbudsinnbydelser baseres på standarder, vil anbudene bli transparente og det vil gi økt konkurranse.

-Det forventes at det vil bli en mer likeverdig og styrket konkurranse når man må levere anbud som baseres på en standard. En standard gir lite rom for tolkning og det vil være enklere å sammenligne de ulike anbudene. Erfaringene viser at standarder gir økt forutsigbarhet for partene. Dette innebærer færre konflikter og at kostnadene går ned. I praksis betyr det at man kan få mer veg for pengene, avslutter Leif Aanensen.

Krever elektrifisering

Regjeringen la fredag 8. januar fram sin klimaplan for at Norge skal bli et nullutslippsland og stadfestet målet om en reduksjon av utslippene på 50-55% innen 2030. Samtidig presenterte man også det langsiktige målet om å redusere de norske utslippene med 90 – 95 % innen 2050.

-Dette kan ikke skje uten en massiv dreining mot elektrisk kraft i mange sektorer. Både innenfor luft-, sjø- og landtransport, bygg- og anlegg samt landbruket er fossilt drivlinje nesten enerådende i dag. Om disse sektorene skal være med på dugnaden må det til en sterkere overgang til bruk av elektrisk energi, enten som en direkte energikilde eller i produksjonen av alternative drivstoff som for eksempel hydrogen, forteller Leif Aanensen, adm dir i NEK.

Infrastruktur for elektrisk transport mangler

I dag finnes det begrenset infrastruktur for elektrisk transport og i stor grad bare for private biler og lokal kollektivtrafikk. Om ambisjonene skal nås må en kraftig utbygging av infrastrukturen for lading finne sted.

-Utfordringene med å etablere en god nasjonal infrastruktur for elektrisk transport må håndteres planmessig. Uten standardiserte løsninger vil vi ha vanskeligheter med å nå de ambisiøse målene. Standardiserte løsninger vil gi forutsigbarhet for alle aktørene, kostnadene kan holdes nede og lærekurven vil være brattere, fortsetter Aanensen.

Løsninger for elektrifisering

NEK har gjennom flere år arbeidet mot å finne løsninger som vil bidra til å elektrifisere skipsfarten gjennom Landstrømsforum. Landstrømsforum er et samarbeidsprosjekt med Enova. Forumet har skapt stort engasjement og store deler av maritimbransje er medlemmer. NEK etablerte også Eltransportforum i 2020 som arbeider med å finne løsninger som vil bidra til en elektrifisering av transport- og anleggsbransjen.

-NEK har sammen med en rekke interessenter arbeidet med fjerne tekniske hindre og finne løsninger for å elektrifisere skipsfarten. Erfaringene fra Landstrømsforum har vi tatt med oss i Eltransportforum, som hadde sin etablering i juni 2020. Gjennom forumene samler vi et bredt felt av interessenter, slik at vi kan belyse problemstillingene fra flere synsvinkler. Vi har vurderer også å invitere til samarbeid med landbrukssektoren med å finne løsninger for å elektrifiseringen av landbruket. Det er trolig store synergieffekter ved å se på disse sektorene samlet og dette vil være en del av leveransene vi vil ha i forumene, avslutter Leif Aanensen.