Blogg

Tilbake

Webinar om brenselceller for maritime applikasjoner 7. april

Brenselceller med hydrogen eller ammoniakk kan bli skipsfartens nye framdriftskilde. NEK retter oppmerksomheten mot denne teknologien brukt i maritime applikasjoner under et webinar 7. april.

Transportsektoren representerer en av de største utfordringene i klimakrisen. I norsk målestokk står sektoren for mer enn 30% av utslippene og det er bare olje- og gassektoren som har mer utslipp. Dette kan vi selvfølgelig ikke leve med og det må tas grep for å fase ut fossilt brennstoff.

Elektrisitet blir gjerne brukt som alternativ på land enten det er anleggsmaskiner, tog eller veitransport. Dette er imidlertid ikke et alternativ for skipsflåten. Med lange perioder til sjøs vil det ikke være mulig å ha effektive ladesykluser, med unntak av ferger.

Alternativene til diesel er ikke mange. I dag peker brenselceller med hydrogen eller ammoniakk som brennstoff seg ut som den teknologien med de beste mulighetene. Brenselceller i maritime applikasjoner er imidlertid ny teknologi. Foreløpig finnes det bare noen spredte installasjoner og de fleste er på prosjektstadiet. Hva skal til for at vi ser brenselceller i bred målestokk om bord i skip?

NEK vil gjennom et webinar 7. april gripe fatt i brenselceller og få et blikk på utfordringer og muligheter for skipsfarten med denne spennende teknologien.

 

 

Program for brenselceller i maritime applikasjoner 7. april

Kristoffer Gjertsen

Kristoffer Gjertsen

 Velkommen

 

Kristoffer Gjertsen

Fagsjef i NEK

 

Simen Diserud Mildal

Simen Diserud Mildal

 Myndighetskrav

Hvilke krav og reguleringer gjelder for skip? Hvordan er samspillet mellom internasjonale reguleringer, klasseregler og standarder?

Hvordan er/blir krav til brenselceller ivaretatt i innenfor dette?

Nøkkelord: SOLAS (IMO), klasseregler, referanse til standard. Sertifikater.

 

Simen Diserud Mildal

Sjøfartsdirektoratet

 

John Winterbourne

John Winterbourne

 Brenselceller for maritime applikasjoner

Finnes det brenselceller for maritime applikasjoner?

Kan man bruke de samme brenselcellene på skip som i fast infrastruktur på land?

Hvilke trender ser man i markedet?

Ballard & ABB 3MW brenselcelle-system godkjent for maritime applikasjoner (Approval in Principle).

 

John Winterbourne

Ballard Power Systems Norway
  Kaffepause
Hydrogensikkerhet på skip

Hvilke sikkerhetshensyn er viktige når man skal bruke hydrogen som drivstoff på skip?

 

Asmund Huser

DNV

Elisabeth Kjønsberg

Elisabeth Kjønsberg

 Standardisering av brenselceller for maritime applikasjoner

Hvilke brenselcelle-standarder brukes i dag? Hva er fordelene med gode standarder på området? Hvilke standarder mangler? Etablering av ahG 14 Fuel cells for maritime applications i IEC 105.

 

Elisabeth Kjønsberg

Corvus Energy

Tore-Boge

Tore-Boge

 ShipFC prosjektet

ShipFC prosjektet skal demonstrere ammoniakkrevet Solid oxide Fuel Cell teknologi om bord på offshore skipet Viking Energy.

 

Tore Boge

NCE Maritime CleanTech

 

Kristoffer Gjertsen

Kristoffer Gjertsen

 Oppsummering og avslutning

 

Kristoffer Gjertsen

Fagsjef i NEK

 

Les mer og meld deg på «Brenselceller i maritime applikasjoner» 7. april!

Tilbake

NEK må ha flere prosjektledere

NEKs arenaer har gjennom flere år hatt en kraftig vekst. For å fortsette den gode framgangen må organisasjonen ansette flere medarbeidere. I første omgang skal det ansettes 3 prosjektleder som vil arbeide med elektriske lavspenningsanlegg, maritime elektriske anlegg eller digitale løsninger.

Eltransport trafikk veier samferdsel biler

NEK skal vokse videre

NEK er inne i en ekspansjonsfase, ikke minst som en følge av elektrifiseringen av samfunnet. Elektrifiseringen krever standardiserte løsninger for at man skal kunne sikre bred bruk.

-Vårt samfunnsoppdrag har blitt større som en følge av elektrifiseringen som nå foregår på et globalt nivå. Standardisering fungerer som bindeledd mellom visjoner og virkelighet. Uten standarder vil man mangle et felles «språk» som gjør at systemene og produkter kan fungere sammen. På grunn av de økte forventningene til oss, skal vi ansette flere medarbeidere. I første omgang søker vi nå tre nye medarbeidere, sier Leif T. Aanensen som er adm dir i NEK.

Balanse blant medarbeidere

NEK vil med de nye medarbeiderne telle 20 ansatte. Organisasjonen holder til på Lilleaker, i Mustadsvei 1, rett ved kjøpesenteret CC Vest. Foruten egne ansatte er det omtrent 1.000 fagpersoner tilknyttet NEK gjennom standardiseringskomiteene og forumene. Nå ønsker man å utvide staben med prosjektledere innenfor elektriske lavspenningsanlegg, maritime elektriske anlegg og digitale løsninger.

– Selv om vi selvfølgelig rekrutterer våre medarbeidere basert på kompetanse og personlighet vil jeg gjerne oppfordre kvinner til å søke. En god balanse mellom kjønn og alder er en fordel for enhver organisasjon uavhengig av bransje, fortsetter Aanensen.

Godt samspill i NEK

I NEK utvikles løsningene gjennom nærmere 100 standardiseringskomitéer. De ulike fagsjefene og prosjektlederne administrerer disse komiteene. For å gjennomføre dette arbeidet kreves det både høy faglig standard og en god evne til å skape konsensus for løsninger. I en organisasjon på NEKs størrelse er et godt samspill mellom de ulike medarbeiderne avgjørende for å oppnå de riktige resultatene.

-Medarbeiderundersøkelsen vi gjennomførte for en tid siden gjorde meg ganske stolt. Den viser at NEK er et godt sted å arbeide, hvor man får utfordrende arbeidsoppgaver og blir ivaretatt.  Gjennom standardiseringskomiteene, samarbeidspartnere og NEKs egne ansatte finner man et helt unikt faglig nettverk. Her treffer man en god blanding av teoretikere og praktikere. Å være en del av dette nettverket gir både faglige og karrieremessige fordeler, avslutter Leif Aanensen.

De ledige stillingene:

 

Prosjektleder elektriske lavspenningsanlegg

Den nye prosjektlederen vil inngå i NEKs enhet for elektriske lavspenningsanlegg. Enheten har ansvaret for blant annet NEK 400. NEK 400 er en standardsamling som er basert på 40 ulike internasjonale standarder og norske tilpasninger. Til sammen utgjør disse standardene en metode for installasjon, som er tilnærmet enerådende for norske lavspenningsanlegg. Foruten NEK 400 har enheten en rekke tilhørende standarder. I tiden framover vil kommer NEK til å arbeide med en rekke problemstillinger knyttet opp mot elektrifisering av samfunnet. Medarbeideren som blir ansatt vil arbeide med prosjektledelse, innovasjon og forretningsutvikling.

Les mer om stillingen som prosjektleder for elektriske lavspenningsanlegg!

 

Prosjektleder maritime elektriske anlegg

NEK er sterkt involvert i elektrifiseringen av maritim sektor. Et av initiativene er Landstrømsforum, som er finansiert av Enova. I Landstrømsforum diskuterer man ulike problemstillinger knyttet til bruk av elektrisitet i skipsflåten. I disse dager arbeider man med en veileder for oppdrettsnæringen. Foruten Landstrømsforum har enheten ansvar for standardserien NEK 410 – Elektriske installasjoner i skip og en rekke andre standarder tilknyttet maritime installasjoner. Den nye prosjektlederen vil få ansvar for gjennomføring av standardiseringsprosjekter, innovasjon og samarbeid med både nasjonale og internasjonale interessenter.

Les mer om stillingen som prosjektleder for maritime elektriske anlegg!

 

Prosjektleder IT, informasjonsmodeller og digitale løsninger

Prosjektlederen vil være ansatt i enheten for forsyningsanlegg. Stillingen vil være tett knyttet opp mot kraftforsyningen, netteiere og leverandørindustrien. Det pågår for tiden store prosjekter knyttet opp mot informasjonsmodeller, informasjonsutveksling og cybersikkerhet, hvor NEKs standarder er en viktig del. Standardene er basert på internasjonalt arbeid, og aktiv koordinering og samarbeid med internasjonale standardiseringsorganer vil inngå i stillingen.

Les mer om stillingen som prosjektleder for IT, informasjonsmodeller og digitale løsninger!

Tilbake

Nordic Young Professional inviterer til gratis workshop

27 april inviterer Nordic Young Professional elektroteknikere under 36 år til en workshop. Workshopen vil være digital og rette oppmerksomheten mot bærekraftig mobilitet. Gjennom workshopen skal man koble løsningene opp mot FNs bærekraftsmål. Nordic Young Professional er et initiativ fra de nordiske standardiseringsorganisasjonene.

Bærekraftige løsninger for mobilitet

De nordiske standardiseringsorganisasjonene vil 27. april arrangere en workshop for elektrotekniske ingeniører under 36 år. Under workshopen vil man gå igjennom prosessene for utvikling av standarder og den viktige rollen standarder har i elektroteknisk arbeid. Den største delen av samlingen vil i imidlertid bli brukt til gruppearbeid for alle deltakerne. Årets gruppearbeid vil vies transportsektoren under temaet «Sustainable mobility for sustainable communities».

-I årets workshop har vi valgt å rette oppmerksomheten mot bærekraftig mobilitet. Transport har en enorm påvirkning på klimaet gjennom sitt forbruk av fossilt drivstoff. De eneste reelle alternativene må baseres på elektrisitet enten det er batterier eller brenselceller. Skal vi bevege oss mot bærekraftige løsninger må dette baseres på løsninger som er felles på et globalt nivå. Å finne konsensus for løsningene kan bare skje gjennom standardisering, forteller Kristin Fagerli, fagsjef bærekraft i NEK.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål vil være et viktig element i årets workshop. Gjennom arbeidet skal deltakerne se på løsningene i lys av de 17 målene, og presentere

-FNs bærekraftsmål bør være en viktig rettesnor for all innovasjon. Ikke bare for dette arrangementet, men for alle løsninger. Klarer man ikke koble sine ideer opp mot målene er det kanskje ikke en god nok ide. Målsetningen for Nordic Young Professionals er at deltakerne skal få en større forståelse av bærekraftsmålene og kunne sette de i sammenheng med eget arbeid. Det skal bli spennende å se de ulike presentasjoner av forslag på løsninger, fortsetter Kristin Fagerli.

Digitalt arrangement

Arrangementet vil i 2022 bli gjennomført som et digitalt arrangement. I løpet av dagen vil deltakerne deles inn i grupper på tvers av landegrenser og profesjon. Gruppearbeidet vil gjennomføres i virtuelle grupperom. Gjennom gruppearbeidet får man muligheten til å bli bedre kjent med de andre deltakerne og kan utvide sitt profesjonelle nettverk.

-Vi skulle gjerne ha arrangert den Nordiske Young Professional workshopen som et fysisk arrangement. Selv om pandemien nå synes å gå mot slutten er det fortsatt smitte og mange har reiserestriksjoner. Valget med å lage et digitalt arrangement var derfor enkelt denne gangen, også håper vi at kan møtes fysisk i 2023, fortsetter Kristin.

Les mer og meld deg på Nordic Young Professional workshop!
Tilbake

Kenneth Narvestad er ny fagsjef for Ex

Kenneth Narvestad ble 1. mars ansatt som ny fagsjef for Ex-området i NEK. I sin nye rolle vil han administrere flere standardiseringskomiteer. Han vil også få ansvaret for flere utgivelser blant annet NEK 420 serien.

 

Kenneth Narvestad

Kenneth Narvestad er ansatt som fagsjef for EX-området i NEK. Stillingen er nyopprettet og han vil få ansvaret for flere standarder innenfor fagfeltet. Kenneth tiltrådte sin stilling 1. mars 2022.

Allsidig elektroteknisk bakgrunn

Kenneth har en allsidig elektroteksnisk bakgrunn. Han har en fortid som montør gruppe A og arbeidet i Bærum Energiverk. I 1995 begynte han på Oslo Ingeniørskole og ble ferdig utdannet elektroingeniør i 1998. Etter endt utdannelse arbeidet han i noen år innenfor inntrekk av  kabeler offshore før han startet i Nemko. I Nemko starte han i en stilling med testing av husholdningsutstyr og verktøy før han tok veien over i Ex avdelingen. Nemko inngikk i 2012 ett samarbeid med DNV som resulterte i et joint venture. Kenneth ble med i dette selskapet og jobbet med test og sertifisering før han ble operasjonell leder for Ex-avdelingen i DNV i 2019, og har blitt i denne rollen fram til ansettelsen i NEK.

Vil ha større kunnskap om standardisering

Gjennom sine stillinger i Nemko og DNV har standarder vært en viktig del av arbeidet. Nå vil Kenneth få en sentral rolle i utvikling av de samme arbeidsverktøyene. Blant de viktige utgivelsene han skal arbeide med er den anerkjente standardserien NEK 420, som omhandler elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder.

-Jeg har i store deler av karrieren brukt standarder både til testing og sertifisering, spesielt innenfor Ex-områder. Dette har gitt meg god erfaring i å bruke standarder, men ikke så mye i utviklingen. Når stillingen som fagsjef for Ex i NEK ble annonsert måtte jeg derfor bare søke. Stillingen i NEK ser jeg på som en mulighet til å få bedre kunnskap om hvordan standarder utvikles. Samtidig vil jeg også få en sentral rolle i standardiseringsarbeidet gjennom å ha det administrative ansvaret for flere standariseringskomiteer. Jeg har også tidligere kolleger og studiekamerat i staben til NEK og visste at dette er et bra sted å arbeide, forteller Kenneth Narvestad.

Fritid i ishall

Kenneth er 53 år og har vært bosatt i Asker og Bærum nær sagt i hele livet. I dag er han bosatt i Bærum med samboer og to barn. Når han ikke er på jobb i NEK blir tiden fordelt mellom barnas ishockey-aktiviteter og egen hockeytrening.

-Jeg bruker mye av tiden jeg ikke er på jobb til å følge opp barna. Alle som har vært involvert i barnas idrettsaktiviteter vet at det er både givende og kan bli altoppslukende. Med to barn som er aktive hockeyspiller blir det brukt mye tid i hockeyhaller. Jeg trener hockey selv et par ganger i uka også, så når sommeren kommer er det greit å få litt avkobling fra is på hytta ved Haglebu. Turer i fjellet og litt fisking synes jeg er en veldig fin avkobling, avslutter Kenneth.

Tilbake

Hydrogen gjør skipene grønne

Den norske skipsfarten står for store årlige utslipp av klimagasser. Dette er ikke forenlig med målene for utslippsreduksjon. Helelektrisk framdrift er ikke et alternativ for havgående skip og man må tenke alternativt. Hydrogen eller ammoniakk for bruk i brenselceller er en teknologi som nå mottar store summer i støtte. De første pilotprosjektene er lansert innenfor last og havbruk, og vil ha stor innvirkning på videre satsning.

Skipsfarten må bli grønn

Den innenlandske sjøfarten og fiske står for ca 3,5 millioner tonn utslipp av CO2 på årlig basis. Dette er noe lavere enn veitransport, men utslippene fra sjøtransport er mer enn fire ganger høyere enn innenlandsk flytrafikk. Konklusjonen er åpenbar. Dette må vi gjøre noe med. Utfordringen ligger i at det ikke bare er å bytte fra fossilt drivstoff til elektrisitet. Selv om elektrisitet gir en helt grønn framdrift egner det seg ikke spesielt godt på et skip som er dager eller kanskje uker til sjøs. Da må vi tenke alternativt. Alternativet man i dag retter blikket mot er brenselceller som enten er drevet av hydrogen eller ammoniakk.

Grønt hydrogen

For å produsere hydrogen trenger man elektrisitet og en elektrolytt, som gjerne kan være vann. I Norge er tilnærmet 100 % av elektrisiteten fornybar. Kombinasjonen vann og fornybar energi gir til sammen grønt hydrogen. Et alternativ til grønt hydrogen er såkalt blå hydrogen og ammoniakk. Ved blå hydrogen må man bruke karbonfangst for å sikre en bærekraftig produksjon.

Brenselceller vil konvertere energien i hydrogen til elektrisitet, som kan brukes både til framdrift, lading av batterier og andre funksjoner om bord. Klimautslippene vil være lik null og det eneste avfallsstoffet fra brenselcellene vil være rent vann.

Enova-støtte til grønt hydrogen

I Hurdalsplattformen legger regjeringen opp til at den vil bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innen grønt hydrogen der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Allerede nå begynner man å se resultatene av Norges oppmerksomhet mot brenselceller. Gjennom Enova har regjeringen støttet tre prosjekter innenfor hydrogen med til sammen en milliard kroner. Prosjektstøtten går til TiZir sitt smelteverk i Tyssedal, Horisont Energi sitt prosjekt for ammoniakk produksjon og Yara for at de skal bytte fra grå hydrogen til grønn.

Støtte til maritim produksjon

I begynnelsen av 2022 er tilgangen til brennstoff en av utfordringene for å bygge og bygge om skip for bruk av hydrogen. Det er fortsatt ikke nok anlegg til at energi tilgangen vil være forutsigbart for rederiene. Enova har derfor tatt denne ballen og man kan nå søke om inntil 150 millioner kroner i støtte for å starte opp produksjon av grønt hydrogen for maritim sektor.

-Det er bra at Enova setter oppmerksomheten mot hydrogen-produksjon rettet mot maritim sektor. Uten forutsigbar tilgang på drivstoff vil ikke rederne ta løftet med å legge om til brenselceller, forteller Kristoffer Gjertsen, fagsjef i NEK.

Maritime pilotprosjekt

Det finnes allerede flere eksempler på at det bygges hydrogen-skip i Norge. Wilhelmsen-rederiet skal sjøsette to lasteskip i løpet av noen år. Det finnes også eksempler fra oppdrettsnæringen hvor man har satt i gang et pilotprosjekt med en hydrogendrevet arbeidsbåt og landanlegg for fylling av grønt hydrogen. Båten vil arbeide på anleggene til Midtnorsk Havbruk.

-Det er spennende prosjekter som nå er i gang. Dersom Midtnorsk Havbruk lykkes med sin arbeidsbåt vil man ta dette til andre typer skip. I løpet av noen år kan oppdrettsnæringen operere helt uten utslipp. De norske prosjektene kan også danne grunnlag for eksport av ny teknologi, som oppstår i kjølevannet av disse prosjektene, avslutter Kristoffer Gjertsen.

Du kan høre mer om hydrogen, ammoniakk og brenselceller på NEKs webinar «Brenselceller for maritime applikasjoner».

Les mer og meld deg på!

Tilbake

Nå er det snart klart for en ny NEK 400!

NEK 400 er en standard som DSB henviser til for å oppfylle bestemmelsene i forskrift for elektriske lavspenningsanlegg (FEL). For 2022  utgaven av standarden har det blitt foretatt en rekke endringer og tillegg. NEK 400 er nå hos DSB for vurdering og en tilbakemelding vil foreligge om noen uker.

7. utgave av NEK 400

NEK 400, «nekken» eller NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner oppdateres hvert fjerde år. Den 7. utgaven av standarden vil lanseres 31. mai under Eliaden, og vil tre i kraft fra 1. juli.

NEK 400 sikrer oppfyllelse av lovverket

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) referer i veiledningen til FEL at NEK 400 er en standard som vil ivareta bestemmelsene i forskriften. Ved å følge kravene til NEK 400 kan bruker forutsette at man samtidig oppfyller bestemmelsene i forskriften. Forskrift og standard har derfor fulgt hverandre helt siden 1998.

-NEK 400 var en bestilling fra DSB når man lanserte FEL i 1998. De hadde behov for å gi brukerne av regelverket en metode i å sikre etterlevelse av bestemmelsen i forskriften, og henvendte seg derfor til NEK. Resultatet er NEK 400, som består av mer enn 40 internasjonale delstandarder. FEL §10 henviser i veiledningen til å benytte NEK400 som en akseptert løsning for å oppfylle sikkerhetsbestemmelsene gitt i forskriften. Arbeid utført i samsvar med NEK 400 forutsettes derfor å oppfylle bestemmelsene i forskriften, forteller Leif Aanensen, administrerende direktør i NEK.

Større endringer må på høring

Selv om NEK 400 er basert på internasjonale standarder blir det gjort tilpasninger for at kravene skal tilfredsstille spesielle bestemmelser og forhold i Norge. I de tilfellene nye krav skal inkluderes i standarden, eller det er vesentlige endringer, må dette ut på høring. Høringsforslaget blir sendt ut til et utvalg bedrifter, organisasjoner og offentlig forvaltning, men det er fritt for alle å komme med sine betraktninger rundt høringsforslagene. For 2022 utgaven av NEK 400 har følgende kapitler i standarden vært på høring:

NEK 400‑7‑705 – Installasjoner i landbruks‑ og/eller hagebruksområder

NEK 400‑7‑712 – Strømforsyning med solcellepaneler (PV‑systemer)

NEK 400‑7‑722 – Forsyning av elektriske kjøretøy

NEK 400‑8‑804 – Fyringsanlegg

NEK 400‑8‑805 – Områder med ekstreme ytre påvirkninger

NEK 400‑8‑806 – Batteriinstallasjoner

NEK 400‑8‑810 – Valg og montasje av fordelingstavler

NEK 400‑8‑815 – Elektrolyseanlegg

NEK 400‑8‑821 – Kullgruver

NEK 400‑8‑823 – Elektriske installasjoner i boliger

NEK 400‑8‑824 – Ladeklare bygg

Formell forankring

NEK 400s sterke knytning mot FEL krever at man har en sterk forankring av NEK 400 i de aktuelle fagmiljøene. Mange av de sentrale aktørene deltar i standardiseringsarbeidet gjennom sitt medlemskap i standardiseringskomiteen NK 64, som er ansvarlig for NEK 400. På den måten kan man være med å påvirke kravene. Allikevel er det NEK sitt styre som har den formelle godkjenningen av standarden. Nylig var representanter fra NEK og NK 64 på besøk hos DSB for å presentere 2022 utgaven av NEK 400.

-Presentasjonen vår ble tatt godt imot. Selv om vi ikke kan forvente en endelig tilbakemelding på noen uker var det positive signaler fra DSB. Vi er derfor ganske trygge på at det ikke er store utfordringer DSB kommer til å peke på, avslutter Leif Aanensen.

Under Eliaden vil man få anledning til å delta på en presentasjon av NEK 400:2022. Mer informasjon om dette kommer nærmere utgivelsen.

Tilbake

Hvordan kan havvind bli en norsk suksess?

Havvind gir enorme muligheter for energiproduksjon. Norge kan skape en ny nøkkelindustri, men da må vi gripe muligheten. NEKs webinar om havvind 24. mars vil peke på både utfordringer og muligheter.

Hva skal til for at Norge blir ledende på havvind?

Den norske kompetansen innenfor offshore og gunstige værforhold i Nordsjøen kan gjøre flytende havvind til et nytt industrieventyr både for energiproduksjon, utstyrsleveranser og eksport av teknologi. Mulighetene ligger der, men hva skal til for at havvind blir en suksess for Norge? Svarene på mye av dette vil komme under NEKs webinar om havvind 24. mars.

Under webinaret vil du møte noen av Norges fremste eksperter og premissgivere for havvind.


Arild Røed
NEK
Fagsjef maritim

NEKs rolle i energiproduksjon til havs

Arild Røed er NEKs fagsjef for maritime elektroinstallasjoner og elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder. Han er leder av landstrømforum som arbeider med anbefalinger, prinsippløsninger og standarder for landstrømsløsninger, og legger premissene for utviklingen innenfor dette området.

Arild ivaretar også det viktige internasjonale sekretariatet for IEC TC 18 Elektriske installasjoner om bord i skip og flyttbare og faste innretninger i petroleumsvirksomheten.

Kristin Myskja
Olje og energidepartementet
Avdelingsdirektør

Havenergiloven, havenergiforskriften og konsesjonsrunder

Kristin er avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementets kontor for havvind som er under oppbygging. Hun har vært sentral i utviklingen av et reguleringsregime for havvind. Som fagdirektør ledet hun i flere år CCS-prosjektet for fangst og lagring av CO2.

Hans Peter Rebo
Norsk Industri
Bransjesjef

Hvordan møter norsk industri utfordringen?

Foredragsholder er Bransjesjef for Elektro og Energi i Norsk Industri. Han er utdannet sivilingeniør og dr.ing. fra NTH/NTNU. Han har 20 års erfaring fra olje- og gassbransjen og 7 års erfaring som Fagsjef i Norsk Industri, bl.a. fra sektorstyret for petroleum.

Han har lang erfaring fra CO2 fangst og lagring og offshore vindkraft. Hans Petter startet som bransjesjef for Elektro og Energi 20.  august 2021.
Amund Ljønes, StatnettAsbjørn Ljønes
Statnett
Teamleder

Statnetts rolle i fornybar energiproduksjon til havs

Amund Ljønes arbeider som teamleder for Plan Hav i Statnetts nye divisjon for Utvikling Hav.  I team hav jobber han med planer både for de havområdene som regjeringen har åpnet, men også med ett blikk lenger frem mot 2040 og 2050. Amund har mastergrad i teknologi fra institutt for industriell økonomi ved NTNU. Han har arbeidet med nettutviklingsplanen, arbeidet med mellomlandsforbindelsene og var kontraktsleder i NSL-prosjektet.  Statnett har høye ambisjoner og ønsker en rolle som systemansvarlig, planlegger og utbygger.

Sigve Knutsen
Petroleumstilsynet
Direktør

Petroleumstilsynet skal ha tilsyn med vindkraftanlegg til havs

Sigve Knudsen er som Direktør for juss og rammevilkår en del av hovedledelsen i Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynet fikk delegert myndighetsansvar for fornybar energiproduksjon til havs 17. august 2020 og er nå godt i gang med å utvikle et nytt sikkerhetsregelverk for fornybar energiproduksjon til havs (havvind). Det nye regelverket vil bygge på erfaringene fra olje- og gassvirksomheten. Arbeidet henter inspirasjon fra annen lignende industri som vindkraft på land, havvind internasjonalt og andre land som har komment lengre enn oss.

John Olav Giæver Tande
Sintef
Sjefsforsker

Eksempel på standardiseringsarbeid innenfor havvind

John Olav er sjefsforsker ved SINTEF Energiforskning AS. Han arbeider tungt innen flere forskningsområder for havvind. Nettilknytning av offshore vindparker er et sentralt forskningsområde. Han er tilknyttet Nasjonalt Smartgrid laboratorium. Han er også tilknyttet FME North Wind, NOWRIC og EUs SETWIND-prosjekt. Jon Olav er leder av den nasjonale standardiseringskomiteen NK 88 som dekker design, kvalitetssikring og sertifisering av vindkraftverk på land og til havs herunder mekaniske og elektriske system samt blader, tårn, kontroll og vern og nettilknytning.

Steinar Midttveit
Equinor
Rådgiver

Eksempel på standardiseringsarbeid innenfor havvind

Steinar Midttveit er rådgiver innen undervanns elektroteknologi og sjøkabler i Equinor. Steinar har en MSc grad innen elkraft fra NTH. Han har mer enn 30 års erfaring innen undervanns elektroteknologi. Før Equinor arbeidet han med undervanns pumpesystemer i Framo Engineering.

Steinar leder NK 18C og IEC/IEEE JWG 31 i TC 18 som utvikler standarder for undervanns elektroutstyr og systemer.

 

Les mer om webinaret og meld deg på!

Tilbake

Norges største batteri installeres på Senja

Fiskeindustrien på Senja er høyt automatisert og avhengig av stabil elektrisitetsforsyning. Øyas plassering i enden av nettet gir tidvis dårlig nettkvalitet. Smart Senja er etablert for å finne innovative løsninger på utfordringen og nå installerer man Norges største batterier.

Et samfunn i vekst

Senja er et samfunn i sterk vekst. Fiskeindustrien er øyas viktigste næring, og det har vokst opp en høyteknologisk industri i forbindelse med fiskemottak og behandling av fisken. Denne industrien er avhengig av stabil tilgang på elektrisitet for at produksjonen skal gå smertefritt.

Klipping med dramatiske konsekvenser

Senja ligger imidlertid i enden av nettet og behovet for elektrisitet i forhold til folketall er svært høyt. Erfaringen viser derfor at det tidvis er dårlig nettkvalitet på øya. Typisk skjer dette vinterstid da det er høysesong for fiskeindustrien. En av konsekvensene av det ustabile nettet er at man får såkalt «klipping». Det vil si at tilgangen på strøm plutselig blir borte. «Klippingen» kan ha dramatiske konsekvenser for fabrikkene. Produksjonslinjene kan stanse, og i verste fall stå stille i flere timer. For eierne betyr dette store tap, som gir svekket konkurransekraft i en konkurranseutsatt næring.

Utbygging er en kostbar løsning

En utbygging av nettet vil løse utfordringen med «klipping». Fordi Senja er en øy, er imidlertid dette forbundet med store kostnader. Kostnader som nettselskapet må ta igjen i form av økt nettleie. Dette er heller ikke en kostnad nettkundene ønsker, så på Senja har man begynt å se på alternative løsninger.

Smart Senja

Smart Senja er et initiativ fra UiT, nettselskapet Arva og lokale interessenter. Formålet med Smart Senja er å finne innovative løsninger på utfordringene med det underdimensjonerte nettet. Et av tiltakene er smart styring av hele samfunnets strømforbruk ved å ta i bruk avansert teknologi og kunstig intelligens. Det neste skrittet på veien til et stabilt nett er å installere batterier for å sikre en jevn tilgang på kraft.

-Å sette batterier i utsatte deler av nettet er en kjent metode for å stabilisere strømtilgangen uten kostbare investeringer. På den måten sparer man store investeringer i nettet samtidig som man takler topper i strømforbruk og midlertidige utfall, forteller Lars Ihler, fagsjef i NEK.

Norges største batterier

Batteriene som installeres på Senja er Norges største. Hvert batteri veier 20 tonn og batteriet på Senjahopen vil få en kapasitet på 0,8 MW, mens det på Husøy får en kapasitet på hele 2MW. Det betyr at batteriet kan dekke hele samfunnet på Husøy med elektrisitet i 1 time. Imidlertid er det ikke for nødstrøm batteriene blir installert. Tvert imot ønsker man en aktiv styring av batteri-installasjonen for å eliminere fiskeindustriens utfordring med «klipping».

-Det er uhyre spennende å følge dette prosjektet på Senja. Fram til nå har vi ikke sett tilsvarende dimensjoner på batterier i Norge, og dette kan være banebrytende for hvordan forvaltningen av det norske nettet vil foregå i fremtiden. Standardiseringen innenfor installasjon, drift og tilkobling av batterier til nettet har kommet langt, og nå trenger bransjen gode konkrete eksempler som dette for å lære enda mer om mulighetene, avslutter Lars Ihler.

Etter planen skal batteriene på Senja tas i bruk i løpet av våren 2022.

Webinarer om batterier i nett

9 mars arrangerer NEK et webinar som vil ta for seg batterier i nettet. Her vil Kurt Tokle fra Smart Senja fortelle om installasjonen av Norges største batteri.

Les mer om webinaret og meld deg på!

Tilbake

Lyn kan gi kostbare utfordringer for solceller

Installasjoner av solcelleanlegg øker sterkt og vil bli en betydelig produsent i tiden framover. Det forventes en økt forekomst av utladninger fra lyn i Norge på grunn av klimaendringene. Et lynnedslag som påvirker solcelleanlegget, kan få store konsekvenser. En risikovurdering av behovet for lynvern kan gjøres etter NEK 320, og vil være en god plattform for eventuelle tiltak.

Installasjon av solceller øker kraftig

Installasjon av solcelleanlegg har gjennom de siste årene fått en kraftig vekst. Dette skyldes ikke minst fallende priser, men har også fått en forsterket interesse på bakgrunn av høye energipriser.  Enova har også økt sin støtte til solcelleinstallasjoner i private boliger slik at NVEs estimater om en mangedobling av dagens anlegg er høyest reele. Rapportene fra installatørene av solcelleanlegg forsterker dette bildet, og det er all grunn til å tro at produksjon fra solceller blir betydelig.

Kabling av solcelleanlegg

Effekten et lynnedslag vil ha på elanlegget forsterkes av lengden på kabler og lederløkker. Når man kobler sammen de ulike panelene til èn streng er det derfor viktig å unngå lederløkker. Disse kan for eksempel skapes ved at data eller sensorkabler krysser de spenningssatte lenkene. El- og ekomkabler må derfor føres sammen langs hele ruten.

-De norske installatørene av solcelleanlegg har høy kompetanse på installasjon. Med økt etterspørsel må vi forvente at det kommer flere aktører på banen. Det er derfor viktig at man sørger for at installatøren utfører arbeidet etter NEK 400, og at man mottar en samsvarserklæring ved ferdig arbeid. Da vil man være trygg på at installasjonen er korrekt utført og man har dokumentasjon som kan bli viktig ved avhending eller forsikringssak, forteller Kristin Fagerli, fagsjef fornybare energi i NEK.

Lynvern i solcelleanlegg

Selv om ett solcelleanlegg i seg selv ikke øker sannsynligheten for lynnedslag kan konsekvensene bli dramatiske. Kraftig lyninterferens kan injiseres i bygningen gjennom solcelleanlegget. Dette kan medføre betydelige skader på selve solcelleanlegget, som på tross av sterkt fallende priser fortsatt representerer en stor investering. Skader på andre deler av elanlegget er også sannsynlig og eksisterende overspenningsvern vil ikke være tilstrekkelig for å hindre skade. For en bedrift er imidlertid kostnadene vel så mye forbundet med skader på produksjonsutstyr og infrastruktur. Dette kan medføre produksjonsstans og bortfall av forretningskritiske systemer.

– Å installere ett lynvern i forbindelse med solceller er en lav kostnad i forhold til totalinvesteringen, og kan regnes som en billig forsikring. Allikevel er det dessverre ikke mange som har dette som en del av vurderingene ved installasjon av solceller. På grunn av klimaendringen er det spådd en økt mengde lynnedslag i Norge. Spesielt kan vi forvente oss flere under vinter, vår og høst. Behovet for vern er derfor økende, fortsetter Kristin Fagerli.

Risikoanalyse

Ikke alle bygninger eller solcelleanlegg er like utsatt for mulig lynnedslag. Imidlertid burde en risikoanalyse av disse forholdene være et første skritt for å skape trygghet. Standarden NEK 320 har med seg metoder (NEK IEC 62305-2) for å bestemme risiko for lynnedslag. Ved å gjennomføre denne analysen vil man få et bilde av faren for lynnedslag ved det aktuelle anlegget, og kan installere adekvate vern.

-Som en generell regel bør man foreta en risikovurdering av behovet for lynvern når man installerer et solcelleanlegg. Standarden NEK 320 gir en god metode for dokumentasjon av risiko. Den er basert på NEK IEC 62305 og har stor anerkjennelse internasjonalt. Med risikovurderingen på bordet kan du lettere foreta valgene som er riktig for ditt anlegg, sier Lars Ihler, fagansvarlig for lynvern i NEK.

NEK ønsker å øke oppmerksomheten rundt lynvern i norske solcelleanlegg. Det blir derfor arrangert et webinar 16. mars som tar opp disse problemstillingene.

Mer om webinaret Lynvern i solcelleanlegg den 16.3 og påmelding her!

Tilbake

NEK moderniseres!

Det skjer en enorm utvikling innenfor elektroteknisk område, hvor ny teknologi, ekstra trykk på elektrifisering og digitalisering er viktige ingredienser. NEKs standardiseringsarbeid er en viktig forutsetning for at denne utviklingen skal kunne skje på bred front. Organisasjonen tiltrekker seg stadig nye miljøer og oppleves å være en del av løsningen innen stadig flere områder. NEK derfor har valgt å endre sin grafiske profil som et ledd i å gjenspeile det banebrytende arbeidet man er en del av.

NEK har gjennom de siste 110 årene vært gjennom en unik reise. Fra et samfunn som var avhengig av oljelamper, vedfyring og gass har man kunnet bygge et land som har fornybar elektrisitet som en av sine hjørnestener. Uten standardiserte løsninger hadde man imidlertid ikke kunnet få til dette. Løsningene som introduseres må kunne fungere sammen i et samspill – og i dette spiller standardene hovedrollen.

NEK midt i en enorm utvikling

Til tross for at de siste 100 år har medført store forandringer, har likevel utviklingen aldri vært raskere enn de siste 10 årene. Denne utviklingen preger også arbeidet i NEK og medfører endringer.

-Det har skjedd en enorm utvikling innenfor de områdene NEK har som fagfelt. Vi ser det kanskje lettest i form av elbiler, sol- og vindenergi, men det er også en kraftig utvikling innenfor områder som vi umiddelbart ikke kan se. IoT og brenselceller er eksempler på områder NEK arbeider for å finne standardiserte løsninger. Når det norske strømnettet skal digitaliseres har standarder fra NEK en viktig rolle. Et annet område som faller naturlig sammen med dette er våre standarder innenfor cybersikkerhet, forteller Leif T Aanensen, adm dir i NEK.

NEK bytter utseende

Et felt hvor NEK ikke har forandret seg mye er grafisk profil. Logoen til NEK har bestått så langt tilbake man kan huske og representerer i så måte en tid som er forbi.

-I NEK er vi svært opptatt av det elektrotekniske faget og har kanskje ikke hatt tilstrekkelig oppmerksomhet rundt andre deler av vår virksomhet. Vår profil fremstår derfor som noe konservativ og representerte ikke den utviklingen NEK er en del av. Vi har derfor endret hele vår grafiske profil til noe som er mer forenelig med hvor vi står i dag fortsetter Leif Aanensen.

Rekruttering til arbeidet

NEKs arbeid foregår i standariseringskomiteer hvor eksperter fra offentlig administrasjon, næringsliv og akdaemia deltar. I dag er det nærmere 800 eksperter som deltar i standardiseringsarbeidet.

-Vi har hatt en tilstrømning til komiteene som er unik i europeisk sammenheng. Foruten muligheten til å delta i standardiseringen trekker medlemmene det unike nettverket og muligheten til kompetanseheving som de viktigste årsakene til å bli med. Med den nye profilen håper vi å bli mer attraktiv for at enda flere skal melde seg til tjeneste. Spesielt ser vi for oss at yngre mennesker i en tidlig del av karrieren vil ha stor nytte av nettverket og kompetansen som hører med, avslutter Leif Aanensen.

Bli med i standardiseringsarbeidet!