Fremtiden for batterier i Norge

Batterier er en raskt voksende industri, ikke minst drevet fram av et økende antall transportmidler med elektrisk drivlinje. I Norge må man forvente at antall batterier brukt i andre sammenhenger også vil stige i tiden framover.

Batteriteknologi

Per i dag er Li-Ion den ledende teknologien og har tatt helt over for de tradisjonelle bly-syre batteriene. Det er lite trolig at Li-Ion vil bli erstattet av annen teknologi i nær fremtid. Imidlertid er dette et utsagn som bør tas med forbehold. Det forskes i dag også på andre batteriteknologier, som for eksempel Natrium-ion. Den store fordelen med denne teknologien er tilgangen på råmateriale. Mens tilgangen til litium er begrenset til noen få produserende land er natrium lett tilgjengelig over store deler av jorden.

Ulempen med natrium er at energitettheten er lavere enn ved bruk av litium. Med andre ord krever natrium et større volum for samme energimengde. Foreløpig er derfor natrium-ion best egnet til stasjonære batterier hvor volum har mindre betydning enn for eksempel i en elbil. Når verdikjedene er på plass kan man forvente at prisene på Natrium-ion batteriet vil falle og kan konkurrere på pris. Utviklingen av teknologi vil også fortsette og i fremtiden kan det være at Na-ion batterier er kongen på haugen også i elbiler.

Batteripris

Det har gjennom mange år vært fallende priser på batterier. Bare gjennom 2024 har prisen falt med 20 %, og det ser ikke ut til å stoppe med det første. En medvirkende årsak er at prisen på litium har nådd rekordlave priser. Samtidig er det flere nye land som vurderer eller er i ferd med å starte storstilt utvinning av litium. Spesielt store forekomster finner man i Sør-Amerika, som kan rokke ved kontrollen Kina har på dagens verdikjede.

-Prisene på litium er en viktig årsak til fallende priser på batterier. Imidlertid ser man også at det kan være en viss overproduksjon i markedet. Ikke minst drevet fram av Kina, som sitter på store forekomster av litium fra både egne og importerte kilder. Allikevel er det lite trolig at prisene skal opp igjen når tilbud og etterspørsel harmoneres, forteller Sigmund Sørensen Kielland i Multiconsult.

Bruk av batterier

Etterspørselen etter fornybar energi i Europa vil bare stige i tiden framover, både som en konsekvens av offentlige reguleringer og forbrukernes krav om grønne energikilder. Dette gir utfordringer da det ligger i fornybar energis natur at man er avhengig av at naturkreftene spiller på lag. Er det sterk vind og solskinn produserer både vindturbiner og solceller opp mot kapasitetsgrensene, som godt kan overstige etterspørselen. Regner det og er vindstille går kraftproduksjonen kraftig ned og man klarer ikke dekke etterspørselen. Disse svingningene er dyre for både produsent, næring og forbruker. For at produksjon og forbruk skal harmonere bruker nå mange land batterier for å lagre ubrukt energi.

-Batterier tas nå i bruk i kraftsystemene i stadig flere land for å stabilisere nettet. Vi ser eksempelvis at Sveriges største batteri er 13 ganger større enn Norges største, som vi finner på Svalbard, fortsetter Sigmund Kielland Sørensen.

Hva med batterier i Norge?

Norge er en storforbruker av batterier i form av elbiler hvor vi har verdens største park av elektriske kjøretøy per capita. Dette er først og fremst importerte løsninger, og den nasjonale produksjonen av elbilbatteriløsninger er minimal.

Batterier i kraftproduksjon

Norges kraftproduksjon er imidlertid på mange måter i en særstilling.  90% av den offentlige produksjonen foregår gjennom bruk av vannmagasiner. Magasinene fungerer derfor som store lagre av energi, og brukes til å balansere tilbud og etterspørsel. Ikke minst for å jevne ut toppene og bunnene i vindkraftproduksjonen. Insentivet for å bruke batterier i elektrisitetsproduksjonen er derfor i mindre grad til stede enn i mange andre land.

Batterier i bygg

Vi kan allikevel tenke oss at med fallende priser vil batterier bli en viktig del av et solcelleanlegg. Mange næringsbygg, offentlige bygg og private hus har fått solcellepaneler. For å utnytte kraftproduksjonen optimalt kan lagring i batterier være en fornuftig løsning. Batterier kan også brukes til å utnytte svingningene i strømprisene gjennom døgnet. Lagre når spotprisen er lav og forbruke fra batteriene når prisen er høy. Regjerningens siste forslag om fastprisavtaler kan endre dette bildet noe for de private husstandene. På den annen side kan vi også se for oss store svingninger på spotpris når den økonomiske motivasjonen for å spare strøm kan minskes. Dette kan gi store utslag for private og bedrifter som har valgt å betale for spotpris.

Kraftnettet kan balanseres med batterier

Det norske kraftnettet har strekninger hvor kapasiteten på enkelte tider av døgnet ikke er tilstrekkelig. Dette kan selvfølgelig utbedres ved å bygge nett med større kapasitet. En rimeligere løsning kan være å installere batterier som vil ta seg av toppene i produksjonen, såkalt «peak shaving». Ulempen er at dagens reguleringer fra NVE ikke tillater at nettselskapene lagrer energi for dette formålet. Dette kan imidlertid endre seg med EUs fjerde energipakke hvor det legges opp til at energilagring skal vurderes som et alternativ til nettutbygging.

Batterier på byggeplass

Stadig flere byggeplasser vil bli grønne hvor anleggsmaskinene er elektriske. Dette kan skape utfordringer for byggeplasser hvor elektrisk infrastruktur ikke er til stede eller har en lav kapasitet. For slike byggeplasser er batterier en mulighet for å få tilgang til tilstrekkelig elektrisitet.

Med fallende priser kan batterier bli en stadig viktigere del av en elektrisk installasjon. Imidlertid vil det være avhengig av offentlig reguleringer og regelverk, både for forbruk og distribusjon.

Meld deg på batteriseminar 12. februar.