Tilbake

Teknologisk innovasjon gir digitale helsetjenester

Tekst: Håkon Nergård, rådgiver i NEK

Digitale helsetjenester gir høyere effektivitet i en presset sektor. Blant annet gir digitalisering mulighet til hjemmesykehus. IoT og sensorer gir bedre overvåking av helsetilstand, og KI bidrar til raskere diagnoser. Imidlertid setter dette krav til digital sikkerhet og strømforsyning.

Norge står overfor utfordringer med en aldrende befolkning, som øker etterspørselen etter helsetjenester og legger press på sykehus og omsorgsinstitusjoner. For å møte denne utfordringen har nytenking innen helsetjenester ført til digitale helsetjenester. En av nyvinningene er utviklingen av hjemmesykehus. På et hjemmesykehus mottar pasienten behandling og oppfølging hjemme.

Hva innebærer et hjemmesykehus?

Hjemmesykehus innebærer at kvalifisert helsepersonell besøker pasientene regelmessig, kombinert med video- eller telefonkonsultasjoner. Dette gir komfort for pasienten, og avlastning og fleksibilitet med mulighet for kontinuerlig overvåkning for sykehusene. Samtidig vil digitale helsetjenester ta i bruk sensorer og IoT teknologi for å gi bedre overvåking av pasientens helsetilstand. På den måten har man muligheten til å vurdere behandling og medisinering basert på løpende helsedata.

En utfordring ved digitale helsetjenester er å sikre at de elektrotekniske og digitale installasjonene i boliger faktisk kan støtte den nye teknologien. Elektromedisinsk utstyr og annen helseteknologi utvikler seg raskt. Det gir et økende behov for komplekse systemer som kombinerer ulike tekniske løsninger. Samtidig er ikke helse en konstant tilstand, og vurderingen av behandling og medisinering er en løpende aktivitet. Systemene må derfor være så fleksible at det er enkelt å implementere nye løsninger.

Digitale helsetjenester som driver for forbedret helse

Digitalisering av helsetjenester er en sentral utvikling som former fremtidens helsevesen i Norge. Implementeringen av elektroniske helseløsninger og bruk av sensorteknologi kan forbedre effektiviteten og kvaliteten på behandlingene. Markedet for helseteknologiske produkter vokser også, med økt salg av utstyr som måler søvnmønster, aktivitet, puls og blodtrykk. Disse produktene gir brukerne verdifull innsikt i egen helsetilstanden og kan bidra til forebyggende helsearbeid.

Digitalisering og behov for ny teknologi gir markedsmuligheter for tilbydere av skreddersydde helseløsninger. Teknologiene kan overta enkelte oppgaver som i dag utføres av helsepersonell, og på den måten avlaste en presset helsesektor.

Kunstig intelligens i helsesektoren

Kunstig intelligens har potensiale til å effektivisere helsevesenet. Spesielt innenfor tolkning av data fra, for eksempelvis, røntgenbilder, CT og MR-skanninger. Allerede i dag brukes KI for tolkning av røntgenbilder ved mistanke av beinbrudd ved Vestre Viken sykehus. Personalet ved sykehuset laster opp bildene til en skyløsning i Belgia som tolker dataene og kan gi konklusjonen i løpet av noen få minutter. Løsningen sparer pasienten for tid til å vente på resultater og sparer tid for legene til diagnose. Samtidig har det blitt lagt inn sikkerhetsrutiner, som gjør at tvilstilfeller også blir gått gjennom av kyndig personell.

Selv om vi allerede nå ser positiv bruk av KI i diagnostikk mener ekspertisen at vi ikke kan forvente en rask revolusjon i helsevesenet basert på KI. Imidlertid er man klare på at KI må tas i bruk om vi skal kunne vurdere mulighetene for teknologien i norske digitale helsetjenester.

Økende bruk av elektromedisinsk utstyr

Både primær- og spesialisthelsetjenesten er avhengige av elektromedisinsk utstyr. Bruken av slikt utstyr øker også blant hjemmeboende pasienter, spesielt for overvåkning av kroniske tilstander og livsopprettholdende utstyr. Helseforetakene må følge strenge rutiner for å sikre at sikkerhetsnivået for hjemmeværende pasienter er likt det for pasienter på sykehus.

Hva er utfordringene ved et digitale helsetjenester?

Når innhentingen av data skjer utenfor helseinstitusjonene øker dette mulighetene for at sensitiv pasientinformasjon kommer på avveie. Veien inn i systemene vil bli flere for hackere og andre cyberkriminelle blir flere. Økt oppmerksomhet på cybersikkerhet er en nødvendig sikkerhetsforanstaltning for digitale helsetjenester.

Trygghetsalarmer og overvåkningssystemer blir stadig viktigere for å sikre tryggheten til pasienter og helsepersonell. Disse systemene må være pålitelige og ha kontinuerlig strømforsyning for å fungere effektivt i nødsituasjoner. I motsetning til hva tilfellet er på sykehus er batterier og UPSer lite utbredt i norske hjem. Ved tilfeldige strømbrudd kan derfor fraværet av elektrisitet være livstruende.

Digitale helsetjenester kan hjelpe Norge i å sikre et robust og mer effektivt helsevesen som gir høy kvalitet på tjenestene til innbyggerne. Imidlertid må sikkerhetsutfordringene tas på alvor enten de er digitale eller relatert til strømforsyning. Standardiserte løsninger vil være med å sikre at slike systemer oppfyller kravene og fungerer best mulig.

 

Les mer om arbeidet med standardisering av elektromedisinsk utstyr.