Blogg

Tilbake

Elkontroll vokser på nye områder

Driftsbygninger i landbruk, veksthus, fiske-, fangst- og lastefartøy er stikkordene for pågående arbeid i komiteen som forvalter NEK 405 elkontroll. Komiteen er på oppløpssiden med to publikasjoner som vil gi viktige bidrag til elsikkerhet innen disse områdene.

Leif Aanensen

– Vi har spennende ting på gang innen elkontroll-segmentet. Her er det allerede store vekstmuligheter for bransjen, og flere muligheter kommer til. De siste skuddene på stammen handler om elkontroll i driftsbygninger i landbruket og veksthusnæringen, samt en ny delstandard om elkontroll i fiske-, fangst- og lastefartøy, forteller fagsjef Leif T. Aanensen hos NEK.

NK 219 har arbeidet med de to dokumentene en tid og ifølge fagsjefen er de snart moden for høring. Offentlig høring er et viktig element i å sikre omgivelsene muligheter til å påvirke resulatet og det gir også en bredere forankringen av resultatet.

Elkontroll i landbruket

Aanensen kan fortelle at arbeidet som omhandler elkontroll i driftsbygninger og veksthus er kommet i stand etter avtale med Landbrukets Brannvernkomite. De har i årevis arbeidet for økt elsikkerhet i landbruket og dette nye bidraget vil sikre en enhetlig, bred forankret og kvalitetsmessig utførelse av elkontroller innen sektoren. Organiseringen under NEK 405-regimet sikrer også at kvalifisert personell benyttes.

– Personell som skal gjennomføre elkontroll i landbruket må ha dokumentert tilleggskompetanse. De er i utgangspunktet eksaminert etter NEK 405-3 elkontroll i næringsbygg, men må også dokumentere kompetanse på driftsbygninger og veksthus. Det er et meget krevende driftsmiljø i slike bygg og oppdragsgiver må være sikker på at elkontrolløren faktisk behersker mangfoldet av utfordringene, fortsetter Aanensen.

Elkontroll av fiske-, fangt- og lasteskip

NK 219 mottok for et drøyt år siden en henvendelse fra DSB som ønsket å flytte en eksisterende ordning for elkontroll av mindre fiske- og fangsfartøy over i NEK 405-regimet. Komiteen svarte positivt på henvendelsen og har utviklet et forslag som gjennomgår siste finpussen før offentlig høring.

– Dette nye bidraget vil øke markedet for kontrollforetakene ytterlig. Det er gode nyheter for eksisterende foretak, men åpner også muligheter for nye virksomheter. Samtidig bidrar ordningen til at myndighetene får rasjonalisert sitt kontrollarbeid, avslutter Aanensen.

Høringen

NEK forventer å sende ut de to dokumentene på høring i månedskifte april/mai. Det anbefales å tegne seg på NEKs nyhetsbrev, slik at man får varsel om høringen.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

Dato
08.05.2026

Bruker du NEK 400 aktivt? Kanskje er du interessert i å dele dine erfaringer og ønsker med oss?

Dato
17.04.2026

Den nye «nekken» er snart klar!

Dato
16.04.2026
Tilbake

Eltakstmenn – blir snart en del av NEK 405-regimet

Det har i mange år vært en ordning med sertifisering av eltakstmenn. NK 219 besluttet nylig, i samforståelse med forvalter av dagens ordning, å utvikle en ny ordning for eltakstmenn under NEK 405-regimet (elkontroll). Komiteens begrunnelse var at det er naturlig å tufte ordningen for eltakstmenn på dette regimet og at man ser synergier av en tettere samordning. Det tas sikte på at arbeidet startes opp tidlig i mai.

Leif Aanensen

– Komiteen tror at en integrasjon av eltakst-ordningen i NEK 405-familien vil gi positive synergier. Elkontroll og eltakst går naturlig hånd i hånd og tuftes på samme kompetanse. Det er videre en stor fordel for ordningen å komme inn under NEK 405-serien som er en åpen standard. Denne vil beskrive krav til kompetanse, metode for utøvelse av kontroll, eksamen og sertifiseringsordning godt forutsigbart for alle aktører. En tettere integrasjon av ordningen er dermed naturlig og verdifull, sier komiteleder Jørn Holtan.

Komitelederen understreker at saken også må behandles i NEKs styre, men han er ganske sikker på at også de vil stille seg bak komiteens vurderinger og konklusjon.

– Det elektriske anlegget har ofte vært gjenstand for konflikter ved eierskifte. Ettersyn og vedlikehold av det elektriske anlegget har desverre blitt salderingspost for Ola Normann. Enkelte har også tatt saken i egne hender og “mekket” på eget anlegg. Når ny eier overtar kan det føre til konflikt. Ny eier sover ikke alltid like godt i et hus som har tvilsom fagmessig utførelse og som kan øke risiko for skader og brann, fortsetter Holtan.

Taksering av skader på elektriske anlegg

Elektriske anlegg kan bli skadet ved bygningsbranner, overspenninger, vannskader osv. Gjennomgang av elektrisk anlegg og utstyr etter en skade og grensesnittet på skadet og ikke skadet utstyr krever god kompetanse og erfaring. Videre etterspørres riktige erstatningsutbetalinger fra både skadelidt og forsikringsselskap. Her vil eltakstmennenes objektivitet som nøytral tredjepart, kompetanse og innsats være et svært viktig bidrag.

God eltakst demper konflikter

Det er et sterkt engasjement fra mange miljøer for å dempe konfliktnivået ved eierskifte av fast eiendom. Her er takstmennens innsats et viktig bidrag. Det bør være i alles interesse å få frem godt og tilstrekkelig informasjon fra en nøytral part.

– Ingen er tjent med rettsaker etter eierskifte. Et slikt behov oppstår kun når en av partene føler seg lurt. Regningen for dagens konfliktnivå havner før eller siden på bordet til oss alle, enten som offer eller ved at vi overgår hverandre i forsikringsdekning, legger han til.

Kompetanse og objektivitet

Den nye ordningen vil tuftes på kompetanse, objektivitet og uhildet personell. Det er disse elementene som gir ordningen legitimitet, supplerer Holtan.

Holtan tror at utvidelsen av ordningen under NK 219 vil skape et viktig supplement for virksomheter som allerede opererer innen elkontroll.

Bygges på erfaringer

Holtan forteller at det er mange eltakstmenn som allerede operer i markedet, og at disse er organisert under en ordning som NEMKO forvalter. Videre utvikling av denne ordningen vil imilertid bli stilt i bero, i påvente av ovennevnte prosess. Eksisterende ordning er beskrevet på følgende måte:

“Eltakst skal gi en tilstand av elektriske anlegg i boliger. Målsettingen er å sjekke om den elektriske installasjonen og det elektriske utstyret er sikkert å bruke, samt vurdere om det er en risiko for brann, berøringsfare og eventuell funksjonssvikt. Den skal også avsløre eventuelle feil og mangler som utgjør fare for personer, husdyr eller skader på gjenstander. Selv om avviket ikke utgjør noen konkret brannrisiko i øyeblikket skal kostnader synliggjøres.

Det skal også anslås sannsynlig forventet levetid eller foringet funksjon. Eksempel på dette kan være varmekabler feilaktig lagt, men også andre forhold kan være relevant å vurdere.
Videre skal tilstandsvurderingen gi føringer for kapasitet på hovedsikringer. Til grunn legges stikkprøver, årsmeldinger fra sameiet og eller eventuelle tilstandsvurderingsrapporter nyere enn 5 år. Den skal også si noe om eventuelle forventede kostnader til boligen iht. NS 3600.

Tilstandsgrader skal spesifiseres for status på evaluerte bygningsdeler, se NS 3451 Bygningsdelstabellen, Analysenivå skal baseres på NS 3424 Tilstandsvurdering av byggverk. Levetidsbetraktninger, rapportering og prissetting skal baseres på NS 3600. Andre forhold relatert til nevnte standarder kan være aktuelle, for eksempel dersom kunde / oppdragsgiver ønsker spesifisert risikoklasser, ønsker å få evaluert elektromagnetiske felt med mer.

Hensikten med en eltakst kan blant annet være å:

  • sjekke om det elektriske anlegget er sikkert å bruke;
  • sikre at den elektriske installasjonen ikke er farlig for mennesker og husdyr;
  • avdekke eventuell berøringsfare eller brannfare;
  • si noe om analysenivå og tilstand basert på dette;
  • si noe om forventet tilstedeværelse av elektromagnetisk felt og kjenne til strålingskilder;
  • gi et signal om estimerte kostnader relatert til TG 3 avvik;
  • gi et signal om det bør anbefales grundigere vurderinger;
  • gi et signal om byggtakstmann eller annen profesjon bør konsulteres;
  • gi signaler om at kostnadskrevende installasjoner har estimert levetid og er utført av elektrofagmann;
  • gi en indikasjon om brannbelastning av kabler og elektrisk utstyr i rømningsveier i sameier og borettslag med mer.”

Hva med eksisterende eltakstmenn?

– Under utformingen av det nye regimet vil man finne overgangsordninger for de som allerede er sertifiserte hos NEMKO. Disse har allerede en dokumentert kompetanse og må være med oss også i den nye ordningen, avslutter Holtan.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

Dato
08.05.2026

Bruker du NEK 400 aktivt? Kanskje er du interessert i å dele dine erfaringer og ønsker med oss?

Dato
17.04.2026

Den nye «nekken» er snart klar!

Dato
16.04.2026
Tilbake

Riktig god påske med vår påskequiz

Gi deg selv et par minutter til å besvare vår påskequiz i anledning “Riktig god påske”, og bli med i trekningen av trådløse hodetelefoner.

Med ønske om riktig god påske!

NEK opplever økt interesse for bruk av solcelleanlegg til elproduksjon, samt til installasjon og til elektrisk energilagring. Årets påskequiz har derfor noen spørsmål knyttet til disse områdene.

Ønsker du å lese mer om hva NEK gjør innenfor disse områdene så finner du mer på komitésidene for NK 82 og NK 120.

Premien i quiz er Miiego AL3+ Bluetooth headset

Premien i quiz er Miiego AL3+ Bluetooth headset

Prøv deg på vår påskequiz

Prøv i alle fall påskequizen og bli med i trekningen av Miiego headset. De fleste svarene finner du på våre nettsider.

Trekningen vil bli foretatt på torsdag 6. april 2017 kl. 15.00 og vinnerne vil bli tilskrevet direkte, samt bli publisert på våre nettsider.








    Leif Aanensen Trond Salater Hans Habbestad


    NEK 700 Informasjonsteknologi NEK 400 Landbruk NEK 420 Elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder


    OBOS USBL TOBB


    Internet of Transformers Internet of Things Internet of Trains


    Via LinkedIn Via Nyhetsbrevet fra NEK Besøk på www.nek.no Annet


    Ja Nei


    Ja Nei

    Relaterte artikler

    Se alle nyheter

    NEKs årsrapport for 2024 er klar

    Dato
    19.05.2025

    Hva er forskjellen mellom en CENELEC- og en IEC-standard?

    Dato
    11.02.2025

    Hvordan blir jeg komitemedlem i NEK?

    Dato
    10.02.2025
    Tilbake

    Vindkraft – brukergruppe for overvåking og styring, IEC 61400-25

    Statkraft var vert for brukergruppen for standardisering av data for overvåking og styring av vindkraft. 22.-24.mars hadde foreningen sitt årsmøte hos Statkraft på Lysaker. Standarden IEC 61400-25 er utviklet for overvåking og styring av vindkraft, og Statkraft har vært medlem i brukerforeningen siden den ble opprettet i mars 2009.

    Brukerforeningen IEC 61400-25
    Statkraft

    Arbeidet med IEC 61400-25 ble startet opp i NK 88 og IEC TC 88 i 2001. Statkraft var en av initiativtagerne.

    Brukerforeningens oppgaver er å støtte og promotere bruken av standarden. Målgruppen er produsenter som bygger vindkraft og produsenter av vindmøller.

    Møtet på Lilleaker i uke 12 var todelt. Hovedtemaet var den årlige generalforsamlingen, men gjennomgang av faglige spørsmål om standarden sto også på dagsorden.

    Deltagerne fikk også en presentasjon av Statkraft og deres satsing på vindkraft, samt en kort befaring på kraftsentralen.

    NEKs fagsjef Lars Ihler deltok i deler av det faglige møtet. Han oppfordrer flere norske produsenter til å ta kontakt med den norske komiteen NK 88 for å finne ut mer om IEC 61400-25 og andre internasjonale standarder som forvaltes av komiteen.

    Klikk her for å lese mer om brukerforeningen.

    Relaterte artikler

    Se alle nyheter

    Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

    Dato
    08.05.2026

    NEK 850 – digital sikkerhet for moderne kraftsystemer

    Dato
    27.04.2026
    Sol og solceller

    Når solkraften går fra nisje til systemløsning 

    Dato
    19.03.2026
    Tilbake

    Byggevareforordningen – endringer i NEK 400:2014

    NEKs styre vedtok nylig en endring i NEK 400:2014, etter henstilling fra NK 64 som forvalter normsamlingen. Endringen er et ledd i tilpasningen til byggevareforordningen og har skjedd i forståelse med myndighetene. Endringene vil inngå i NEKs meddelelser for april og vil tre i kraft 1. juli 2017.

    Arbeid i lavspenningsanlegg

    (Red. anmerk: Artikkel er oppdatert 30.5.2017)

    Byggevareforordningen fastsetter vilkårene for å bringe i omsetning eller gjøre byggevarer tilgjengelige på markedet ved å fastsette harmoniserte regler for hvordan byggevarers ytelse skal uttrykkes med hensyn til deres vesentlige egenskaper og for anvendelsen av CE-merking på disse varene.

    Relevant regelverk

    Byggevareforordningen er implementert i Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, og trådte i kraft 1 januar 2014.

    I henhold til byggevareforordningen, skal kabler som benyttes for fast installasjon i bygg og byggverk være klassifisert med hensyn til sine brannegenskaper. Produsenter og importører som plasserer (selger) et kabelprodukt i markedet, for fast installasjon i byggverk, skal etter 1. juli inneha en 3. parts-sertifisering iht. byggevareforordningen. Dette betyr at produsenter og importører skal utstede en DoP/Ytelseserklæring, merke produktet, eller emballasjen, med angitte opplysninger, bl.a. «CPR-Brannklasse» og krav ellers nedsatt i NEK EN 50525:2014. Krav til brannklassifisering av kabler innebærer at samsvarserklæring for kabler ikke lenger kun kan baseres på samsvar med normer som er vist til i NEK 400:2014, men må også samsvare med klassifiseringskravene i NS-EN 13501-6.

    NEK 400:2014 har, i forbindelse med valg av kabler, en rekke henvisninger til NEK EN eller NEK IEC normer som skal tilfredsstilles. På grunn av de nye kravene til klassifisering er ikke alle disse referansene lenger riktig. NK64 har derfor, etter henstilling fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og NEK/NK 20 Kabler behandlet denne problemstillingen og vurdert hvilke endringer/tilpasninger som bør gjøres i NEK 400:2014 for at normsamlingen skal være tilpasset de nye kravene til klassifisering av kabler i henhold til NS-EN 13501-6.

    Avklaring med myndighetene

    De involverte parter (DiBK, DBS, Nkom, NK 20 og NK 64) er alle av den oppfatning at det er hensiktsmessig og fornuftig å implementer krav i NEK 400:2014 som er tilpasset de nye klassifiseringskravene. Partene mener at en endring av kravene i NEK 400:2014 vil være til stor hjelp for prosjekterende og utførende.

    Beslutning i styret

    NK 64 vedtok på sitt møte 9. februar 2017 å endre NEK 400:2014, med virkning fra 1. juli 2017. NK64s forslag til endringer ble vedtatt i NEKs styre 24. februar 2017.

    Endringene

    Følgende endringer ble vedtatt:

    Endringer i NEK 400:2014.

    Erstatt hele avsnitt 422.2 med følgende:

    422.2           Installasjoner med ytre påvirkninger BD2, BD3 eller BD4

    422.2.1         Generelle krav

    422.2.1.1      Ledningssystemer skal ikke være flammespredende.

    MERKNAD – Dette kravet kan tilfredsstilles ved bruk av følgende produkter:

    • Kabler som tilfredsstiller kravene til klasse Dca-s2d2a2 definert i NS-EN 13501-6, eller
    • installasjonsrør klassifisert som ikke flammespredende i samsvar med NEK EN 61386-1, eller
    • kabelkanalsystem klassifisert som ikke flammespredende i samsvar med NEK IEC 61084-1, eller
    • kabelbro- og kabelstigesystemer klassifisert som ikke flammespredende i samsvar med NEK EN 61537, eller
    • strømskinnesystemer i samsvar med NEK EN 61534-serien.

    422.2.1.2      Kabler skal minst tilfredsstille kravene til klasse Dca-s2d2a2 definert i
    NS-EN 13501-6.

    Dersom kablene er beskyttet av et automatisk brannslokkeanlegg, for eksempel et sprinkleranlegg, kan kabler som tilfredsstiller klassen Eca definert i NS-EN 13501-6 benyttes.

    422.2.1.3      Ledningssystemer som forsyner nødstrømkurser skal ha en brannmotstand iht. NEK IEC 60331-11, NEK IEC 60331-21, NEK IEC 60331-23 eller NEK IEC 60331-25, og skal ha brannmotstand/være funksjonsdyktige i minst 60 min.

    MERKNAD – Se NEK 400-5-56 vedrørende krav til opprettholdelse av funksjonen til ledningssystemer for nødstrømsystemer under brann.

    422.2.1.4     Koblingsutstyr, bortsett fra utstyr som skal lette evakuering, skal kun være tilgjengelig for autoriserte personer. Hvis de er plassert i ganger skal de være plassert i kabinetter eller bokser av ikke-brennbare materialer eller av ikke lett brennbare materialer.

    MERKNAD – Dette avsnitt er ikke til hinder for å benytte kapsling av plast av et ikke lett brennbart materiale.

    422.2.1.5      Det skal ikke benyttes elektrisk utstyr som inneholder brennbare væsker.

    MERKNAD – Dette kravet gjelder ikke kondensatorer innebygget i apparater. Dette unntaket gjelder i hovedsak utladningslamper og kondensatorer i motorstartere.

    422.2.2         Rømningsveier

    422.2.2.1      Ledningssystemer skal ikke føres inn i rømningsveier med mindre selve ledningene er lagt i kapslinger eller er avskjermet mot rømningsveien, enten ved kabelføringssystemet selv eller ved andre tilsvarende tiltak.

    VEILEDNING – Hensikten med dette kravet er at kabler forlagt i rømningsveier ikke under noen omstendighet skal kunne være til hinder ved rømning. Forøvrig vises til Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven som også har krav til elektriske installasjoner i rømningsveier.

    422.2.2.2      Ledningssystemer skal ikke være innenfor rekkevidde med mindre de er beskyttet mot mekanisk skade som kan oppstå ved evakuering.

    422.2.2.3      Ledningssystemer skal være så korte som praktisk mulig.

    422.2.2.4      Kabler og ledninger skal, dersom de ikke er beskyttet av et automatisk brannslokkeanlegg, for eksempel et sprinkleranlegg, totalt ikke representere en brannenergi mer enn 50 MJ pr løpemeter rømningsvei.

    VEILEDNING – Dette kravet er ikke en del av den sertifiserte ordningen for brannkrav til kabler under Byggevareforordningen (CPR) som gjelder fra 1. Juli 2017.

    Informasjon om den enkelte kabels brannenergi fås av kabelleverandørene/-produsentene, se også Tillegg 42A.

    – – – – – – – – –

     Erstatt avsnitt 422.3.4 med følgende:

    422.3.4         Unntatt hvor kabler og ledningssystemer er nedgravd eller innstøpt i ikke-brennbart materiale, skal kun ikke flammespredende ledningssystemer benyttes.

    Utstyr skal, som et minimum, velges i samsvar med følgende krav:

    • kabler skal minst tilfredsstille kravene til klasse Eca definert i NS-EN 13501-6
    • installasjonsrør skal tilfredsstille flammespredningsprøve spesifisert i NEK EN 61386-serien
    • ledningskanalsystem skal tilfredsstille flammespredningsprøve spesifisert i NEK IEC 61084-serien
    • kabelbro- og kabelstigesystemer skal tilfredsstille flammespredningsprøve spesifisert i NEK EN 61537-serien
    • strømskinnesystemer skal tilfredsstille flammespredningsprøve spesifisert i NEK EN 61534‑serien

    Der hvor faren for flammespredning er høy, for eksempel i lange vertikale føringer eller buntede kabler, er det anbefalt å benytte kabler som minst tilfredsstiller kravene til klasse Dca-s2d2a2 definert i NS-EN 13501-6.

    – – – – – – – – –

    Erstatt avsnitt 422.5.1 med følgende:

    422.5.1         Hvor bygningsstrukturens form og dimensjoner er slik at de muliggjør spredning av brann, skal det iverksettes tiltak for å sikre at den elektriske installasjonen ikke bidrar til brannspredningen (skorsteinseffekt).

    Branndetektorer kan installeres for å hindre at tiltak mot spredning av brann forringes, for eksempel brannspjeld i kanaler, i hulrom i bygg etc. Installasjonsbokser og kapslinger i samsvar med NEK EN 60670-1 for hule vegger og kabler som minst tilfredsstiller kravene til klasse
    Dca-s2d2a2 definert i NS-EN 13501-6 kan benyttes.

    MERKNAD – NEK EN 60670-1 inkluderer merking med symbolet H for bokser og kapslinger for hule vegger.

    – – – – – – – – –

    Legg til følgende tillegg:

    Tillegg 42A
    (informativt)

    Fastsettelse av brannenergi for en kabel

    I henhold til avsnitt 422.2.2.4 skal brannenergi for en kabel oppgis av kabelprodusentene/-leverandørene. I mangel av slik informasjon kan brannenergien for en kabel beregnes ved hjelp av følgende formel:

    BB = A  * B / r

    Hvor   BB     brannenergi i [MJ/m]

    A       summen av brennbare komponenter i kabelen pr. m. i [kg/m] (nominelle verdier kan beregnes ut i fra dimensjonskravene i aktuelle produktstandarder)

    B       Typiske Cone calorimeter-verdier for kabelens brennbare komponenter, gitt i tabell 42A-1, i [MJ/kg]

    r        typisk densitet til kabelens brennbare komponenter  gitt i tabell 42A-1

    Tabell 42A-1- Typiske brannverdier for brennbare komponenter i kabler

    Brennbar komponent BeskrivelseCone calori ved 50 kW/m2

    [MJ/kg]

    Densitet

     

    PVC-isolasjonTypisk compound181,4
    PVC-FyllkappeTypisk compound151,8
    PVC-Ytre kappeTypisk compound med gode kulde-egenskaper201,4
    PE, PP, PEXUfyllt410,9
    HFFR-LS-isolasjonTypisk compound, CaCO3 + silikon291,5
    HFFR-LS-isolasjonTypisk compound m/ATH, MEG251,5
    HFFR-LS fyllkappeTypisk compound m/ATH, MEG181,8
    HFFR-LS kappeTypisk compound, CaCO3 + silikon231,5
    HFFR-LS kappeTypisk compound m/ATH, MEG201,5
    FEP-isolasjon62,1
    PE-fyllkappeMed uorganisk fyllstoff, ikke flammehemmet381,5
    VEILEDNING – HFFR-LS omfatter røyksvake materialer ved forbrenning

    – – – – – – – – –

    Erstatt hele avsnitt 527.1 med følgende:

    527.1           Forholdsregler innenfor branncelle i bygning

    527.1.1         Faren for brannspredning skal begrenses mest mulig ved valg av hensiktsmessige materialer og ved montasje i samsvar med avsnitt 527.

    527.1.2         Ledningssystemer skal være montert slik at bygningskonstruksjonens mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper ikke er svekket.

    527.1.3         Kabler som tilfredsstiller, som minimum, kravene til klasse Eca definert i
    NS-EN 13501-6, samt utstyr som, ifølge avsnitt 527.1.6, er klassifisert som ikke-flammespredende kan monteres uten spesielle forholdsregler.

    MERKNAD – I installasjoner hvor det er spesiell risiko, kan det være nødvendig med kabler som minst tilfredsstiller klasse Dca-s2d2a2 definert i NS-EN 13501-6. Kabler som ikke tilfredsstiller kravet til klasse Eca definert i NS-EN 13501-6 skal, dersom de benyttes, være begrenset til korte lengder for tilkobling av utstyr til den faste installasjonen, og skal aldri føres fra en branncelle til en annen.

    527.1.5         Produkter klassifisert som ikke flammespredende i samsvar med NEK 439-6, NEK EN 61537 og i følgende serier: NEK IEC 61084, NEK EN 61386 og NEK EN 61534, kan installeres uten spesielle forholdsregler.  Andre produkter i samsvar med normer med tilsvarende krav til motstand mot flammespredning kan installeres uten spesielle forholdsregler.

    527.1.6         Deler av ledningssystemer foruten kabler som ikke tilfredsstiller kravet til motstand mot flammespredning som spesifisert i NEK 439-6, NEK EN 60570, NEK EN 61537, NEK IEC 61084 serien, NEK EN 61386 serien eller NEK EN 61534 serien, men som i alle andre henseender er i samsvar med sine respektive produktnormer skal, dersom de benyttes, være helt innkapslet av egnede ikke-brennbare materialer.

    – – – – – – – – –

    Slutt endringer i NEK 400:2014.”

    Relaterte artikler

    Se alle nyheter

    Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

    Dato
    08.05.2026

    Bruker du NEK 400 aktivt? Kanskje er du interessert i å dele dine erfaringer og ønsker med oss?

    Dato
    17.04.2026

    Den nye «nekken» er snart klar!

    Dato
    16.04.2026
    Tilbake

    Standarder for informasjonssikkerhet

    Informasjonssikkerheten i norsk elforsyning får stadig mer oppmerksomhet, og ikke uten grunn. Moderniseringen av elnettet medfører automatisering og mer datautveksling. Denne artikkelen beskriver et utvalg standarder som med fordel kan anvendes ved vedlikehold av eksisterende og ved anskaffelse av nye systemer for datainnsamling og -utveksling, samt for styring og overvåking av hele elnettet.

    Informasjonssikkerhet

    Sikkerhetsarkitekturen for elnettet beskrives blant annet i den tekniske rapporten “IEC TR 62357 – Power systems management and associated information exchange – Part 1: Reference architecture”. Rapporten har også gode overordnede beskrivelser av strukturer og modeller for all datautveksling i elnettet, med henvisning til aktuelle standarder.

    I figuren nedenfor beskrives relevante standarder og hvilke komiteer i NEK som håndterer dem. Du kan klikke på figuren for å få et nedlastbart bilde i en noe høyere oppløsning. Har du behov for mer informasjon eller har spørsmål til hele eller deler av dette materialet, ta kontakt med artikkelens forfatter. I høyre marg er det linker til de enkelte komiteene.

    Cyber Security - NEK komiteer

    Cyber Security – NEK komiteer

    Som figuren viser må aktørene ta stilling til, og bruke standarder fra forskjellige organisasjoner avhengig av egen virksomhetsart og hvor i livssyklusen systemet befinner seg. De angitte standardene er utviklet av forskjellige organisasjoner, og IEC-komité TC 57 tilbyr i denne rapporten en mer objektiv oversikt enn bare å presentere de relevante IEC-standardene. Vi antar at mange aktører vil ha nytte av å se nærmere på dette. I tillegg til de nevnte organisasjonene henviser rapporten også til CIGRÉ og enkelte CIGRÉ-rapporter.

    Tidligere artikler om informasjonssikkerhet:

    Relaterte artikler

    Se alle nyheter

    Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

    Dato
    08.05.2026
    IEC-Training Workshop

    Siste nytt fra standardiseringens verden!

    Dato
    29.04.2026

    NEK 850 – digital sikkerhet for moderne kraftsystemer

    Dato
    27.04.2026
    Tilbake

    OBOS Prosjekt satser på standardisering og blir med i NEK

    OBOS Prosjekt er et heleid datterselskap av OBOS og et av Norges største prosjekt- og byggelederfirmaer. Mange av boligselskapene kommer hit når de ønsker rådgivning og prosjektadministrasjon til å gjennomføre prosjekter. I mange tilfeller dreier dette seg om installasjon av solceller og ladestasjoner for elbiler. OBOS konsernet forvalter per i dag over 200.000 boliger.

    Solenergiprosjektet på befaring hos Asko på Vestby, som har et av landets største solcelleanlegg. Fra venstre: Marius Asheim, Ingrid Amundsen Welde, og Sveinung Rud fra OBOS Energi, og Tor Håkon B. Nøklebye fra OBOS Prosjekt.

    Solceller og ladestasjoner for elbil

    Stadig flere ønsker installasjon av solceller og ladestasjoner for elbiler. Dette er et marked i sterk vekst i Norge og det er viktig å få på plass et godt normverk. Derfor har to av prosjektingeniørene i OBOS Prosjekt nylig engasjert seg i komitéarbeid. Tor Håkon B. Nøklebye jobber til daglig som energirådgiver med fokus på solceller og er nytt medlem i NK 82. Nils Hagness jobber til daglig med bygningsinstallasjoner relatert til ladestasjoner for elbil og er nytt medlem i NK 64.

    OBOS Solenergi

    Gjennom prosjektet OBOS Solenergi investerer OBOS i solceller og vil i løpet av 2017 ha en årlig produksjon av solkraft på 1 GWh. Med jevnt energiforbruk og store takarealer er kjøpesentre velegnet til å utnytte energi fra solen, men også kontorbygg i Kværnerbyen og på Ulven får solceller på taket. De neste tre årene planlegger OBOS å investere i solceller og ladestasjoner for elbiler på Fornebu.

    Relaterte artikler

    Se alle nyheter

    Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

    Dato
    08.05.2026

    NEK 850 – digital sikkerhet for moderne kraftsystemer

    Dato
    27.04.2026

    Bruker du NEK 400 aktivt? Kanskje er du interessert i å dele dine erfaringer og ønsker med oss?

    Dato
    17.04.2026
    Tilbake

    Renere skipstrafikk

    En rekke av de tekniske komiteene i IEC (TC) og underkomiteer (SC) utvikler internasjonale standarder som bygger opp under utviklingen av ny teknologi for elektrisk fremdrift til vanns.

    Ferjen Movitz i Stockholm

    Miljøhensyn er en pådriver for elektrifisering

    Miljøhensyn er noe mange selskaper innen skipsfart er opptatt av, slik man er innen flere typer industrier. I flere land møter man miljøhensyn med elektrifisering av ulike infrastrukturaspekter innen skipsfart. Et eksempel på dette er høy- og lavspenningsinstallasjoner på land, til skip som ligger til kai, for å redusere utslippene fra dieselgeneratorene om bord.

    Landstrømsanlegg har det vært mulig å bygge etter internasjonale standarder siden 2012, gjort mulig av publiseringen av internasjonal standard IEC/ISO/IEEE 80005-1:2012, Utility connections in port – Part 1: High Voltage Shore Connection (HVSC) Systems – General requirements. Et resultat av arbeid utført i IEC TC 18 –Electrical installations of ships and of mobile and fixed offshore units, i samarbeid med IEC SC 23H – Industrial plugs and socket-outlets, i tillegg til en underkomité av ISO TC 8 – Ships and marine tecnology, ISO/TC 8/SC 3 – Piping and machinery, samt IAS Petroleum and Chemical Industry Committee (PCIC) ved Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE).

    IEC TC 18 har også utviklet en landstrømsspesifikasjon for lavspenningsanlegg, IEC PAS 80005-3:2014. IEC TC 18 er også nær ved å erstatte denne spesifikasjonen med en internasjonal standard. Nå må det tas større grep for å gjøre skipsfart renere og imøtekomme stadig strengere retningslinjer for havner og innlandsvannveier. Dette oppnår man blant annet med global enighet om full elektrifisering.

    De kjente ukjente faktorene

    Marine dieselmotorer (inkludert diesel-elektrisk) har store ulemper. I tillegg til klimagassene som slippes ut er de svært helseskadelige.

    Det europeiske miljøbyrået EEA anslår at 432 000 mennesker i 40 europeiske land døde for tidlig i 2012 på grunn av for høye konsentrasjoner av partikler (PM) i atmosfæren, mens 75 000 døde av langtidseksponering av nitrogenoksid (NOx). Dieselmotorer regnes for å bidra massivt til nivåene av PM og NOx-utslipp, i tillegg til at de produserer CO2. Skipsfarten bidrar til disse dystre statistikkene, selv om det er vanskelig å si nøyaktig hvor stor andel som direkte kommer derfra.

    Konkrete eksempler som viser skjulte kostnader ved dieselmotorer brukt i mindre skipsfart innlands er nå tilgjengelig, takket være nøyaktige undersøkelser utført av det Sverige-baserte firmaet Echandia Marine.

    De to driftsenhetene på 125 kW under Movitz bruker en magnetelektrisk motor i en vanntett kapsel under vannlinjen. Ekstra girkasse eller ekstra avkjøling er unødvendig, propellen drives direkte fra kapselmotoren. Vedlikehold er redusert til et minimum. Hele drivverket på en 125 kW kapsel veier bare 330 kg.

    De to driftsenhetene på 125 kW under Movitz bruker en magnetelektrisk motor i en vanntett kapsel under vannlinjen. Ekstra girkasse eller ekstra avkjøling er unødvendig, propellen drives direkte fra kapselmotoren. Vedlikehold er redusert til et minimum. Hele drivverket på en 125 kW kapsel veier bare 330 kg.

    Ifølge dette firmaet, som baserer sine tall på relativkostnadene for diesel og elektrisk fremdrift i flere europeiske land i tillegg til kostnadene på samfunn, gir elektrisk fremdrift store fordeler når grunnlaget er blitt slik at man kan sammenligne de to.

    Ett eksempel er Djurgården-ferjen, som inngår i Svensk Kollektivtrafik i Sverige. Hans Thornell, skipsarkitekt og grunnlegger av Green City Ferries, kunne fortelle deltakerne på messen IDTechEx Printed Electronics Europe 2016 at ferjen slipper ut 5 tonn nitrogenoksid (NOx) og 75 kg partikler (PM) per år, som gir en samfunnskostnad på respektive EUR 4 og EUR 1310 per kilo ifølge Transportstyrelsen i Sverige.

    Resultatet, sier Thornell, er en samfunnskostnad på ca EUR 120 000 årlig, altså en euro per liter diesel. Svenske skipsfartoperatører betaler ca 40 eurocent per liter diesel.

    Kort sagt betyr det at samfunnet subsidierer forurensningen fra skipsfarten.

    For å vise teknisk og økonomisk levedyktighet på el-ferjer, har Green City Ferries kjøpt en dieseldrevet ferje på 75 fot, Movitz, med tilskudd fra Energimyndigheten (svensk statsorgan). Fartøyet, som kan frakte 100 passasjerer, fikk installert to elektriske motorer på 125 kW, avanserte batterier og et toppmoderne ladesystem.

    Ferjen Movitz i Stockholm

    Ferjen Movitz i Stockholm

    En energieffektivitet på 85-90 % når ferjen bare bruker elektrisitet, kontra 30-35 % energieffektivitet for dieselmotor, gjør at Echandia Marine mener en elektrifisering vil redusere driftskostnadene drastisk.

    Forbruk av drivstoff for en vanlig ferje som går 3000 timer i året er omtrent 95 000 liter diesel, eller ca. 294 MWh om den kun går på elektrisitet. Når man tar med de ulike prisene på diesel og elektrisitet i sju europeiske land, anslår Echandia Marine at besparelsene på driftskostnadene alene (kostnader til diesel og vedlikehold kontra el-kostnader og redusert batterilevetid) er mellom 50 % i Italia (ca. EUR 33 800) og 65 % i Sverige (ca. EUR 45 500).

    I tillegg til innsparingene for operatørene, vil også elektriske ferjer gi storsamfunnet mye renere luft.

    Teknologiske utfordringer

    Fram til nokså nylig var drift av elektrisk drevne båter begrenset av batteriteknologi (tidligere avhengig av blysyrebatterier), tilgjengelig effekt og tiden det tok å lade batteriene. Nå endrer dette seg raskt med nye typer batterier med ny kjemisk sammensetning og avanserte ladesystemer.

    Internasjonal standard for sekundærbatterier utvikles av IEC TC 21: Secondary cells and batteries, uavhengig av type eller applikasjon. Avhengig av hvilken batteriteknologi som brukes, dekker vilkårene alle aspekter, som for eksempel sikkerhetsinstallasjoner, yteevne, batterisystem, dimensjoner og merking. Alle elektrokjemiske systemer er tatt med i standarden.

    Ferjen Movitz benytter avanserte nikkel-metallhydridbatterier på 180 kWh som gir god kraft umiddelbart og kan lades ekstremt raskt fra en ladestasjon på 300 kW (som skal oppgraderes til 600 kW). Batteriene har et skreddersydd kontrollsystem for batterihåndtering og minimum levetid på 5 – 7 år eller 25 000 laderunder. Ferjen har en driftstid på en time etter ti minutters lading. Man har planer om å innføre elektromagnetisk induksjon, hvor batteriene lades på 2 – 3 minutter mens fartøyet ligger til kai.

    Et annet interessant eksempel er Ampere, den første elektrisk drevne bilferjen som gikk i rute i Norge fra mai 2015. Med en kapasitet på inntil 120 biler og 360 passasjerer krysser Ampere et strekk på 6 km vannvei 34 ganger daglig i Sognefjorden, nord for Bergen.

    Fartøyets to elektriske motorer på 450 kW blir drevet av litium-ion-batterier med en total ytelse på 1000 kWh og en vekt på 10 tonn.

    Batteriene blir ladet 10 minutter med en litium-ion-batteri-lader på 260 kWh installert ved hver kai og som fungerer som en buffer-strømkilde, siden det lokale strømnettet kun er laget for å gi strøm til små tettsteder og er relativt svakt. Bufferbatteriene lades sakte mens fartøyet krysser, fartøyets batterier lades direkte med vannkraft fra det lokale nettet mens ferjen ligger til kai natten gjennom.

    En vanlig dieseldrevet ferje vil med samme rute bruke en million liter diesel i året og slippe ut nærmere 2700 tonn CO2 og 40 tonn NOx.

    Med sine 80m lengde og 20m bredde, frakter Ampere opptil 120 biler og 360 passasjerer. Skroget er av aluminium som gir skipet omtrent halve vekten av et stålskip.

    Med sine 80m lengde og 20m bredde, frakter Ampere opptil 120 biler og 360 passasjerer. Skroget er av aluminium som gir skipet omtrent halve vekten av et stålskip.

    Standardiseringsarbeidet i IEC TC 18: Electrical installations of ships and of mobile and fixed offshore units er helt sentralt for videre utvikling av el-drevne skip.

    Publikasjoner fra tekniske komiteer og underkomiteer spiller en viktig rolle for flaggskip som Ampere og Movitz, inkludert IEC TC 2: Rotating machinery, som utvikler internasjonale standarder for den typen maskinerier som blir brukt i elektriske motorer.

    Ampere har også systemer designet for å optimalisere energiforbruket. Dette inkluderer LED-lys, solcellepaneler og HVAC-systemer som benytter varmegjenvinning.

    Internasjonale standarder for LED-lys lages på grunnlag av IEC TC 34: Lamps and related equipment og dennes underkomiteer. Solenergisystemer utvikles av IEC TC 82.

    Ytelse og sikkerhetsaspekter ved HVAC-systemer ivaretas av underkomiteen til IEC TC 59: Performance of household and similar electrical appliances, samt IEC TC 61: Safety of household and similar electrical appliances, som danner grunnlag for relevante internasjonale standarder.

    Partenes innstilling

    Nasjonale og lokale myndigheter vil gjerne anspore transportoperatører på land, til vanns og i luften til å rydde opp etter seg. Offentlige anbud på ferjelinjer i Norge oppfordrer til utslippsfri teknologi der det er mulig.

    Framtidens fremdriftsløsninger på skip vil være ulik dagens løsninger, men ser ut til å inkludere en større andel elektrisitet, inkludert hybrid diesel-elektrisk eller kombinert gass og dampturbin med elektrisitet, i tillegg til kun el-drevet.

    Norge, med sine mer enn 100 kortdistanse ferjelinjer, vil nok de følgende årene benytte flere fullelektriske eller hybridelektriske fartøy. Denne vurderingen ble i høy grad bekreftet av Remi Eriksen, administrerende direktør i DNV GL som i 2014 estimerte at ”man innen nærskipsfart vil se mye mer bruk av batterier de neste ti årene.”

    Denne artikkelen er supplert og basert på en IEC-artikkel skrevet av Morand Fachot, til glede for nye lesere.

    Relaterte artikler

    Se alle nyheter

    Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

    Dato
    08.05.2026
    IEC-Training Workshop

    Siste nytt fra standardiseringens verden!

    Dato
    29.04.2026

    Samferdsel er mer enn veg

    Dato
    04.03.2026
    Tilbake

    NK 62 elektromedisinsk utstyr

    Komiteen utarbeider tekniske standarder for elektromedisinsk utstyr. Arbeidsområdet dekker feltene fra enkle puls-og blodtrykks-målere til magnetisk resonans- og PET scannings-apparater.

    Følg med på månedens komité!

    I tillegg pågår arbeid med kvalitetssikring og standardene for de omfattende digitale programmerings- og databehandlings-systemene. For den vanlige befolkningen er det nærliggende å tenke elektromedisinsk utstyr for pleie i hjemmet.

    Viktige standarder som denne komiteen arbeider med er NEK EN og NEK IEC 60601-1-1 ‘Krav til elektromedisinsk utstyr i hjemmesykepleien’ og NEK IEC 60601-1-11:2015
    ‘Medisinsk elektrisk utstyr – Del 1-11: Generelle krav til sikkerhet og nødvendig ytelse – Sideordnet Standard: Krav til elektromedisinsk utstyr og elektromedisinske systemer for pleie i hjemmet.’

    IEC TC 62 har flere underkomiteer som utfører mye av standardiseringsarbeidet. Nedenfor et utsnitt fra IEC-magasinet IEC-e-tech som beskriver pågående arbeid i 3 av underkomiteene. Artikkelens tittel henleder oppmerksomheten på et sentralt mål med komiteens arbeid:

    Sikker betjening av medisinsk utstyr er avgjørende for å beskytte pasienter og brukere

    IEC SC 62A: ‘Felles aspekter ved elektrisk utstyr som benyttes i medisinsk praksis’, utviklet IEC 60601-1-2:2014, Medical electrical equipment – Part 1-2: General requirements for basic safety and essential performance – Collateral standard: Electromagnetic compatibility – Requirements and tests.
    Denne standarden beskriver generelle krav, som risikostyring for elektromedisinsk utstyr(MEE) og elektromedisinske systemer(MES) og ikke-elektromedisinsk utstyr anvendt i elektromedisinske systemer(MES). Videre vises det til normative referanser, krav til elektromagnetisk stråling for MEE og MES og veiledning til testing.

    IEC SC 62B: ‘Diagnostisk bildebehandlingsutstyr’, utarbeidet IEC 60601-2-37:2015, Medical electrical equipment – Part 2-37: Particular requirements for the basic safety and essential performance of ultrasonic medical diagnostic and monitoring equipment.
    Denne standarden dekker ikke ultrasonisk terapeutisk utstyr, men utstyr som benyttes til bildebehandling eller diagnose av kroppsstrukturer med ultralyd i forbindelse med andre medisinske prosedyrer.

    Hjertestarter

    IEC SC 62D: ‘Elektromedisinsk utstyr’, utviklet IEC 60601-2-4:2010, Medical electrical equipment – Part 2-4: Particular requirements for the safety of cardiac defibrillator.
    En defibrillator, eller hjertestarter, er elektromedisinsk utstyr ment for automatisk å analysere og/eller normalisere hjerterytmen med en elektrisk puls via elektroder som festes til pasientens hud med eksterne elektroder eller til hjertet med indre elektroder. Standarden dekker forskjellige komponenter, slik som elektrodene, lade- og  utladningskretsene mm.

    Relaterte artikler

    Se alle nyheter

    Teknologisk innovasjon gir digitale helsetjenester

    Dato
    03.09.2024
    3D print

    Sertifisering mot standarder - forutsetning for global handel

    Dato
    05.01.2024

    Du kan være med å lage standarder!

    Dato
    28.09.2023
    Tilbake

    Komfyrvakt – noe for alle og enhver!

    Mange fikk sikkert med seg at den 8. februar var det “komfyrvaktens dag”. Sendinger på NRK og artikler hos Sikker Hverdag ga oss forståelse om tryggheten som ligger i å ha installert en komfyrvakt. Noen tenker sikkert at dette først og fremst er noe for gamle foreldre eller besteforeldre, men erfaringer brannvesenet har gjort seg viser at komfyrvakt er noe vi alle trenger – uansett alder.

    Sensor til komfyrvakt

    Kravet om komfyrvakt ble fremmet av og aktivt støttet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for nærmere ti år siden. NEKs normkomite NK64 tok ballen og innførte det nevnte kravet i NEK 400 ved lansering av 2010-utgaven. Dette skjedde ikke helt uten støy. På det tidspunktet fantes det ikke produktnorm som sikret et enhetlig kvalitetsnivå på produktene. Produsentene støttet seg derfor på midlertidige krav i NEK 400. Produktnorm har heldigvis kommet på plass i etterkant og man har idag komfyrvakter av enhetlig og god kvalitet.

    Krav til komfyravakten

    Den utviklede europanormen som skal sikre at alle komfyrvakter på markedet holder mål. Normen krever at produktet skal oppfylle gitte funksjonelle kriterier og blir testet grundig. Den aktuelle standarden er EN 50615. Monteres komfyrvakten slik monteringsanvisningen tilsier og brukes i samsvar med bruksanvisningen har man sikret seg meget godt mot overoppheting og brann.

    En god forsikring ved riktig montasje

    Enkelte som har fått slike montert, eller har forsøkt på å gjøre dette selv, har opplevd at komfyren/koketoppen slår seg av i utide. I slike tilfeller er det gjerne en liten justering som skal til for å få den til å fungerer etter hensikten. Husk at komfyrvakt er en god forsikring mot brann og fatale følger av det – i verste fall dødsbrann. Riktig montasje er dermed avgjørende for at du skal få full utelling av produktet.

    Ser man for eksempel til brannvarslere som er benyttet de siste 20 – 30 årene, er det få som monterer disse rett over vedovnen hvor det av og til kan komme ut litt røyk. Moralen er: Monteringsanvisningen må følges for å sikre at sensoren plasseres riktig.

    Mer informasjon finner du på Sikker Hverdag og på NRK.

    Relaterte artikler

    Se alle nyheter

    Utfordringer for elsikkerhet i tiden framover

    Dato
    30.09.2025

    Hvor smart er smart?

    Dato
    24.09.2025

    Støpsel på reise -hvorfor skal det være så vanskelig?

    Dato
    14.07.2025