Tilbake

En bolig etter dagens standard

NEK får en del henvendelse fra enkeltpersoner, borettslag og sameier om hva “..elektrisk anlegg leveres i samsvar med NEK 400..” egentlig betyr. Det vises til slike formuleringer i salgsprospekt og kontrakt mellom utbygger og bygningseier – og den nybakte eier vil naturligvis være sikre på at de får varen de har betalt for.

Oppdatert 14.mars 2019.

NEK 400 er en standard som beskriver hvordan et elektrisk anlegg skal bygges for å ivareta helse, miljø og sikkerhet – og være egnet til den forutsatte bruk. Normen er et arbeidsverktøy for de som planlegger og utfører elektriske anlegg i alle typer bygninger, herunder boliger.

Forholdet til myndighetskravene

NEK 400 er det sentrale henvisningsgrunnlaget i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Forskriften er fastsatt av den nasjonale myndigheten på området – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Myndighetene angir at forskrift, veiledning til forskrift og NEK 400 samlet spesifiserer det minimums sikkerhetsnivå som kreves. Virksomheter som planlegger og utfører elektriske anlegg skal i henhold til forskriften utstede en samsvarserklæring hvor de bekrefter at regelverket er oppfylt, og må, dersom NEK 400 er lagt til grunn for arbeidet, angi hvilken utgave av NEK 400 som er benyttet.

Prosjekterende og utførende av elektrisk anlegg er underlagt tilsyn fra det lokale eltilsynet. Det fører kontroll med at de som bygger elektriske anlegg er kvalifisert og leverer anlegg i samsvar med myndighetskravene. I og med at “alle” utførende i praksis benytter gjeldende utgave av NEK 400, vil myndighetene i praksis kontrollere at leveransene har det sikkerhetsnivået NEK 400 beskriver.

Nyheter hvert fjerde år

NEK 400 kommer ut hvert fjerde år. Første gang var i 1998, siden i 2002, 2006, 2010, 2014 og nå sist i 2018. Neste utgave kommer i 2022. Myndighetene har hatt som praksis å tillate et års overgangstid før de “krever” at ny utgave skal legges til grunn. Dette innebærer at du kan få levert et elektrisk anlegg etter “gammel standard” en stund etter at ny NEK 400 er lansert.

Samsvarserklæring – også et viktig dokument for kunden

En samsvarserklæring vil, overfor kunden, bekrefte at den elektriske lavspenningsinstallasjonen er levert i samsvar med gjeldende forskrift og angitt utgave av NEK 400 (eller angitte deler av denne). En slik erklæring vil være en del av den privatrettslige avtale mellom de som planlegger og utfører det elektriske anlegget og deg som kunde. Den som blir eier av anlegget er pliktig til å ta være på samsvarserklæringen og underliggende dokumentasjon.

Er mitt elektriske anlegg i tråd med standard?

Virksomheten som utførte anlegget skal gjennomføre sluttkontroll med det elektriske anlegget for å sikre at de faktisk har levert et elektrisk anlegg i samsvar med NEK 400. Likevel oppstår det av og til tvil hos enkelte nye leilighetseiere om anlegget er i tråd med kravene. NEK 400 inneholder for eksempel spesifikke krav til overspenningsvern, jordfeilautomater, antall stikkontakter i de ulike rom, uttak for belysning med videre. Kunden kan selv bruke NEK 400 til å kontrollere at kravene som er satt er oppfylt, men i praksis vil man normalt stole på erklæringens korrekthet.

Dersom du er i tvil om det elektriske anlegget er sikkerhetsmessig forsvarlig, kan du kontakte det lokale eltilsyn for å få råd i sakens anledning – eventuelt henstille dem om å gjennomføre kontroll. De har ikke plikt til å gjennomføre slik kontroll, men kan velge å gjøre det hvis de finner at din tvil har substans.

Skuffet over det elektriske anlegget?

Enkelte blir skuffet over det elektriske anlegget i nye, kostbare leiligheter. Mange har ikke vært klar over at det er de selv som må bestemme hvordan det elektriske anlegget skal være. Hvis ikke vil man få et anlegg basert på de minimumskrav som er definert i forskrift og NEK 400.

NEK anbefaler de som har inngått kontrakt på ny leilighet eller hus om å ta en prat med de som utfører det elektriske anlegget og vurdere om en oppgradering til høyere standard kan gjøres til en fornuftig pris. Kanskje ønsker du høyere grad av automatisering på det elektriske anlegget ditt? En prat koster deg ingenting, men irritasjonen etterpå over ikke å ha gjort det kan være langvarig.

Utbygger vs. senere eier

Mange utbyggere bygger leiligheter med minste tillatte standard på det elektriske anlegget. De gjør ikke noe galt i det, men husk hvem som skal eie leiligheten de neste 30 årene – det er kanskje deg? Bruk dette som begrunnelse for å finne ut hvilket handlingsrom du har i forbindelse med kontraktsinngåelse. Åpnes det for å gi deg tilleggsvalg? Vil du få anledning til å møte elektrikeren til en prat? Husk at en utbygger og deg som senere blir eier av leiligheten kan ha ulike mål og ønsker om standard. Det er bedre å ta denne samtalen før inngåelse av kontrakt enn etter, ikke sant?

NEK 400 – minimumskrav

NEK mottar mange henvendelser fra privatpersoner som skal overta en ny bolig, fritidshus eller ferieleilighet. I møte med utbyggere er de ofte usikre på om leveransen er iht. kontrakten. De fleste utbyggere spesifiserer at elektriske anlegg leveres iht. NEK 400. Dette er en publikasjon på nesten 500 sider som dekker alle elektriske lavspenningsanlegg – blant annet i industri, næringsbygg, bolig og fritidsbolig. Den er myntet på fagfolk og er slik sett ikke beregnet for “folk flest”. Det er laget en forenklet utgave som kalles “NEK 400 bolig” – denne er i større grad også egnet for deg som ikke er elektrofagmann. En av knappene på høyre side leder deg til produktsiden for “NEK 400 bolig”.

NEK har imidlertid klippet et lite utdrag fra selve normsamlingen NEK400:2018 (kursiv tekst) som dekker det vi får mest spørsmål om, nemlig krav til antall uttak (stikk/belysning).

823.537.101 Stikkontaktuttak i bolig
For å beskytte mot brann pga. overbelastning/varmgang og redusere bruken av skjøteledninger og skjøtekontakter (høy risiko for skade pga. ytre påvirkninger), skal det som spesifisert i avsnittene 823.537.101.1 – 823.537.101.8, monteres et minimum antall faste uttak i de ulike rom og områder i en bolig.

Uttakene, i form av stikkontakter, skal fordeles slik at uttak er tilgjengelig der det ut ifra møblering og planlegging av rommet anses å være et behov. Uttak, med unntak av de som er beregnet til belysningsutstyr i/ved tak, skal fortrinnsvis monteres langs vegg, men uttak montert i gulv eller på søyle kan også benyttes.

VEILEDNING 1 – Montasje av uttak i gulv eller på søyle kan være aktuelt dersom det ikke er mulig å plassere uttak i vegg eller rommet er så stort at det også er behov for uttak midt i rommet.

Uttak montert i samsvar med 823.537.101.1, 823.537.101.2, 823.537.101.3, 823.537.101.4, 823.537.101.5 og 823.537.101.8 skal plasseres ≤ 2,0 m over gulvnivå.

VEILEDNING 2 – Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK) krever for tilgjengelig boenhet at tilstrekkelig antall stikkontakter plasseres slik at de kan betjenes av personer med funksjonsnedsettelse. Stikkontakter som forutsettes betjent i daglig drift må monteres minst 0,5 m fra innvendige hjørner.

823.537.101.1 Stue/soverom/arbeidsrom/oppholdsrom
Det skal installeres minst to uttak pr. påbegynt 4 m2 gulvareal.

823.537.101.2 Kjøkken
Det skal monteres minimum:

ett uttak for hvert faste elektrisk utstyr (kjøl, frys, stekeovn, komfyrtopp, ventilator, kaffemaskin, mikrobølgeovn mv.), og
to uttak pr. 2 m kjøkkenbenk for tilkobling av kjøkkenmaskiner mv., og
- VEILEDNING 1 – Kravet omfatter også benkeplass på kjøkken-/kokeøyer.
4 uttak i forbindelse med spiseplass, men ikke mindre enn to uttak pr. 2 m fri vegg.
- VEILEDNING 2 – Hensikten med kravet er å ha kontakter tilgjengelig for typisk lading av elektronisk utstyr.

VEILEDNING 3 – Valg og montasje av stikkontakter i kjøkken skal utføres iht. planskissen for utformingen av kjøkkenet.

823.537.101.3 Entré/gang
Det skal monteres minimum to uttak pr. påbegynt 6 m2 gulvareal.

823.537.101.4 Garasje og andre rom/boder
Det skal monteres det nødvendige antall uttak tilpasset rommets funksjon, men ikke færre enn to uttak.

823.537.101.5 Multimedia/audiovisuelle enheter
Der hvor det er planlagt plassering av flere multimedia/audiovisuelle enheter med fysisk tilkobling til ekomnett på samme sted, skal det være minimum seks uttak, hvorav maksimalt to uttak kan være beregnet til tilkobling kun av europlugger. Disse uttakene kommer i tillegg til de som kreves i samsvar med 823.537.101.1, 823.537.101.2, 823.537.101.3, 823.537.101.4 og 823.537.101.8.

VEILEDNING – Multimedia/audiovisuelle enheter omfatter TV, musikkanlegg, hjemmekino, streaming enheter, mediesentre, trådløs ruter, modem etc.

823.537.101.6 Utvendig
På en veranda/altan/balkong skal det monteres minimum to uttak. Utvendige uttak forøvrig skal tilpasses boligens utforming og planlagte bruk.

823.537.101.7 Uttak for belysning
Det skal monteres et nødvendig antall stikkontakter/DCL ved/i tak for mulig tilkobling av belysningsutstyr i/ved tak. Antall stikkontakter/DCL’er skal tilpasses den planlagte utforming av rommet og den fast monterte belysningen. Se også 823.559.5.1.

823.537.101.8 Bad/vaskerom/WC
For stasjonært utstyr som er planlagt plassert i slike rom, skal det monteres dedikerte uttak, med mindre utstyret er fast tilkoblet.
I rommet forøvrig skal det monteres minst to uttak, med mindre rommets areal er < 3m2 hvor det aksepteres ett uttak.

Dersom det i byggekontrakten er spesifisert at det elektriske anlegget skal leveres i henhold til NEK 400, innebærer det en privatrettslig forpliktelse ovenfor deg fra utbyggers side.

Fikk du ikke svar på alle dine spørsmålet?

NEK har etablert en gratis “spørsmål og svar”-tjeneste som er beregnet på bransjeaktørene. På denne tjenesten stiller bransjeaktørene spørsmål om tolkning av NEK 400. Det er gitt svar på nærmere 900 spørsmål om gjeldende og tidligere utgaver av NEK 400. Det kan være at du finner svar på akkurat dine spørsmål – om du skulle sitte igjen med noen. På høyre side finner du knappen til “FAQ”.

Tilbake

Skip med automatisk tilkobling til landstrøm!

NEK er i ferd med å kartlegge det norske markedets interesse for å utvikle en internasjonal standard for automatisert landstrømstilkobling. Interesse er en viktig forutsetning for å komme igang og krever at virksomheter med kompetanse er villige til å stille opp. Aktiv deltakelse gir samtidig en unik mulighet for det norske miljøet til å påvirke en fremtidig internasjonal standard.

Skip som anløper norske havner kommer i alle formater, både i størrelse, funksjon og utforming. Dette gjenspeiles også i det elektriske anlegget om bord. Noen krever et grensesnitt med høyspenning, andre med lavspenning og alle har et varierende strømtrekk. Det kan sammenliknes med et puslespill, hvor bitene kommer fra alle verdens hjørner. Bitene passer i utgangspunktet ikke sammen, men denne utfordringen har IEC tatt fatt i og utviklet internasjonale standarder for landstrømstilkobling.

IEC TC 18 har samlet de største internasjonale standardiseringsorganisasjonene i verden, IEC, ISO og IEEE i en felles arbeidsgruppe (TC18 JWG28) for å utvikle standarder for landstrømstilkoblinger. Medlemmene av arbeidsgruppen kommer fra hele verden og representerer ulike regionale behov. Arbeidsgruppen har foreløpig konsentrert seg om elsikkerhet og om å beskrive de manuelle løsningene, men utgjør definitivt en aktuell arena for å videreutvikle standardene for automatiske løsninger.

– Det er samfunnsøkonomisk fornuftig og god industripolitikk å benytte seg av internasjonale standarder. Samtidig erkjenner vi at standardisering tar utgangspunkt i innovasjon, og at nye løsninger ikke kan standardiseres før de eksisterer, sier Arild Røed som er fagsjef hos NEK.

IEC på ballen

IEC TC18 har jobbet jevnt og trutt i mange år med å få på plass internasjonale standarder som rederier og havnemyndigeter kan forholde seg til. Det er et krevende arbeid, hvor ulike interesser skal forenes. En god forankringsprosess er halve jobben konstaterer Røed.

– Håndverket vårt er å samle ulike interessenter og få dem til å arbeide mot et felles mål. I dette tilfellet har det vært å utvikle standarder som har global anerkjennelse og utbredelse. Får man ikke dette på plass, vil nærmest ethvert skip stille i havnen med sin spesielle tilkoblingsteknologi, med krav til spenning og frekvens. Det er en lite tilfredsstillende situasjon for havneeiere og gir dårlig samfunnsøkonomi, fortsetter Røed.

Har kommet langt

– Mange av bitene i puslespillet er heldigvis på plass, så her er det snakk om å fylle på etter behov. Det er ikke fremtid i at dieselmotorer skal produsere strøm for skip som ligger til kai, når vi kan forsyne skip og seilende turister med ren norsk vannkraft. Bedre å fyre opp lunsjbuffeten med rene elektroner enn med dieselolje, smiler Røed.

Land, sjø og miljø

Landstrøm handler ikke bare om skip og deres elektriske anlegg. Grensesnittet på landsiden er viktig og krevende. Utover avgjørende kriterier som spenning, frekvens og tilkobling, skal det også sikres tilstrekkelig kapasitet. Dette involverer lokal netteier og vurderinger av forskjellige energilagringssystemer.

Viktig med aktiv deltagelse

Norge er en ledende nasjon i maritim sektor. Våre tradisjoner holdes i hevd av innovative rederier som ønsker å ligge i front – innen teknologiutvikling og miljø. Norge har en kreativ turistindustri, havnevesen og et næringsliv som tiltrekker internasjonale skip til norske havner. Felles for alle er at de ønsker at anløpende skip skal belaste miljøet minst mulig. Strømforsyning fra land er et viktig bidrag i så måte.

NEK er i ferd med å kartlegge det norske markedets interesse for å utvikle en internasjonal standard for automatisert landstrømstilkobling. Slik interesse er en forutsetning for realisering og innebærer at organisasjoner og selskaper med kompetanse er villige til å stille opp. Samtidig er det en unik mulighet for det norske markedet å påvirke en fremtidig internasjonal standard.

– ENOVA er en viktig aktør for å få til puslespillet fra norsk side. Standarder kan brukes som et verktøy for å oppnå størst mulig samfunnsøkonomisk nytte. Samtidig utfordres standardene av markedet som er avhengig av løsninger som så langt ikke er standardisert. Dette viser imidlertid at f.eks. norske rederier ligger i front og ønsker høyere grad av automatisering enn hva dagens standarder så langt legger opp til. Det er en utfordring NEK ønsker å ta fatt i, sier Røed.

DSB er en annen viktig aktør som ser betydningen av å ivareta sikkerheten gjennom standarder. Et hav av ulike løsninger utgjør en sikkerhetsrisiko, selv om hver enkelt løsning isolert sett er god, avslutter Røed.

Fagansvarlig

Arild Røed

Enhetsleder standardisering

+47 928 31 128 Send e-post

Nyttige linker

Les om NK 18 Les om og kjøp IEC/ISO/IEEE 80005-1:2012 Les om og kjøp IEC/IEEE 80005-2:2016 Les om og kjøp IEC PAS 80005-3:2014

Publisert av: Leif Aanensen

Publiserte: 7. feb. 2017

Siste oppdatert: kl.21:48 20. des. 2021

Tilbake

NEK – delvis på solkraft

Mustad Eiendom viser vei og installerer like godt solkraft på taket til CC-Vest. I følge Akersposten skal det monteres 1354 solcellepaneler. Det skal gi en årlig el-produksjon på 350-400.000 kWh, som tilsvarer strømforbruket til cirka 25 husstander. Solkraftanlegget vil dekke ca. 5 % av strømforbruket ved kjøpesenteret, samt for leietakerne i den tilhørende administrasjonsbygningen hvor NEK er leietaker.

– Dette blir det første store solcelleanlegget vårt, men neppe det siste. Vi har ambisiøse miljømål både for eksisterende og ny bygningsmasse, og da ligger det i kortene at vi må produsere fornybar strøm for å nå våre miljømål, sier miljøsjef Øyvind Gård hos Mustad Eiendom.

Det var Akersposten som første gang omtalte saken.

NEK tilfreds

NEK har i likhet med andre observert den kraftige interesse for solkraftanlegg. NEK har allerede på bordet konkrete planer om samarbeid med bransjeforeninger og myndigheter for å øke tilgjengeligheten til standardene innen området.

– Vi synes dette er artig. Fra kontorlokalene våre kan vi snart beskue et solkraftanlegg og ta del i dets produksjon, sier administrerende direktør Birger Hestnes i NEK. Selv om vi allerede nyter godt av den grønne norske vannkraften, vil dette være et interessant tiltak for oss å følge, fortsetter han.

– Vi har mange standarder i verktøykassen vår. Ikke alle av disse er like tilgjengelige for brukerne. Vi må kontinuerlig arbeide for å sette disse standardene i system og tilby dem på et format brukerne ønsker. Dette gjør vi best i samarbeid med de som vet hvor skoen trykker, sier Hestnes.

NEKs komiteer er på ballen

Flere av NEKs komiteer arbeider med de ulike brikkene i puslespillet:

NK 8 arbeider med hvordan lokale produksjonsanlegg kan integreres systemteknisk i installasjon eller lokalt distribusjonssystem, spesielt gjelder disse standardene
- NEK EN 50438 – Krav til integrasjon av mikrokraftanlegg, en og trefase, begrenset oppad til 16A. Relevant for bolig.
- NEK CLC/TS 50549-1 – Krav til integrering av produksjonsanlegg som leverer på lavspenningsanlegg over 16 A, og tilknyttet LV. Relevant for næringsbygg.
- NEK CLC/TS 50549-2 – Krav til integrering av produksjonsanlegg som leverer på lavspenningsanlegg over 16 A og MV. Relevant for større produsenter.
NK13 arbeider med energimålesystemer som håndterer måling og utveksling mot lokal netteier
NK 57 arbeider med IT-arkitektur og informasjonssikkerhet for fjernstyrte anlegg på alle nettnivåer
NK 64 arbeider med hvordan elsikkerhet kan opprettholdes ved integrering av lokale produksjonsanlegg i den elektriske bygningsinstallasjonen
- NEK 400-7-712 er spesielt sentral ved installasjon av solkraftanlegg.
NK 82 arbeider med produksjonsanlegg for solkraft
NK 88 arbeider med produksjonsanlegg for vindkraft
NK 118 arbeider med IT-arkitektur for lokale anlegg som skal kommunisere med netteier og aggregator
NK 120 arbeider med elektriske energilagringssystemer

Dersom du ønsker å bidra i dette arbeidet, enten som representant for leverandørindustrien, bygningseiere, interesseforening er du velkommen til å søke opptak i en av de nevnte komiteene. I disse vil du møte et solid kollegium av fageksperter.

– Ta gjerne kontakt med en av våre fagsjefer, så kan de fortelle deg om hvilken komite vi tror kan passe for deg, avslutter Hestnes.

Les mer om publikasjonene

I nettbutikken kan du lese mer om publikasjonene og forhåndsvise de første sidene før du eventuelt bestemmer deg for å kjøpe.

NEK EN 50438 NEK CLC/TS 50549-1 NEK CLC/TS 50549-2 NEK 400

Bli medlem?

Vil du bidra til å forbedre standarder innen dette fagområdet?

Bli medlem

Publisert av: Leif Aanensen

Publiserte: 31. jan. 2017

Siste oppdatert: kl.21:48 20. des. 2021

Tilbake

Smarte nett = Elektro + IKT

Smarte nett, eller smart grid, er i NEKs smartgridforum definert som “et strømforsyningsnett som bruker datateknologi til automatisk å samle inn og agere basert på informasjon om adferd til produsenter og konsumenter”. Vi snakker om en modernisering av hele elnettet, alt fra de nye AMS-målerne til transformatorstasjonene i sentralnettet. Moderniseringen gir muligheter for mer automatisering og sanntidsovervåking, og gevinstene for samfunnet og den enkelte innbygger er en bedre utnyttelse av elnettet og de store investeringene som er foretatt.

I strategidokumentetet til NEKs smartgridforum kan en lese om behovet for standardiserte løsninger og hvilke gevinster som kan forventes når det smarte nettet blir realisert. Vi har tatt temperaturen på den pågående moderniseringen av det norske elnettet. Nedenfor beskrives noen av de nært forestående utbyggingene og sentrale elektrotekniske standarder.

AMS – nye strømmålere

1 .januar 2019 skal alle AMS-målerne være montert, og er samtidig startskuddet for å ta i bruk de nye målerne for automatisk avlesning av forbruk. Alle husstander vil få den nye måleren installert og beboerne slipper å lese av forbruket manuelt. Nå vil det bli enklere å følge med på eget forbruk fra time til time og utfra det vurdere tiltak for energisparing i egen bolig. Dette alene vil trolig ikke føre til de store endringene i forbruksmønsteret.

Hans Habbestad

Så lenge strømprisene endres så lite fra time til time som i dag, vil ikke dette gi de store endringene i forbruksmønster sier fagsjef Hans Habbestad hos NEK

Det er en pågående diskusjon om hvorvidt og hvordan en ny prismodell eller tariffstruktur kan innføres. NVE fikk utarbeidet en konsulentrapport om innføring av effekttariffer i distribusjonsnettet i november 2016. Deretter ble det avholdt et diskusjonsmøte med bransjen der det ble opplyst at NVE vil utarbeide et forslag til nye effekttariffer i løpet av 2017. En effektprising kan gi den enkelte forbruker et økonomisk motiv til endret forbruksmønster. Med full tilgang til timeverdiene for eget forbruk og gjeldende strømpriser, så vil de fleste ha glede av tiltak som tidsstyring av varmtvannsberedere og annet effektkrevende utstyr i hjemmet.

Hva med NEKs rolle og bruk av standarder for AMS? I komité NK 13 finnes standardene som nettselskapene benytter for avlesning av kWh og andre måleverdier fra de nye målerne. Videre skrev NEK en utredning for NVE som anbefalte det tekniske grensesnittet for målerens HAN(Home Area Network)-port, der forbrukerne selv skal kunne følge med på forbruk og andre måleverdier. Se NVEs anbefalingsbrev til nettselskapene. Aktuelle standarder for bruk av HAN-porten er M-BUS, NS EN 13757-2, for det fysiske grensesnittet og NEK IEC 62056-7-5 for datautveksling. Ved bruk av NEK IEC 61850 for lokalkontroll, anbefales NEK IEC TS 61850-80-4 for mapping fra 62056.

Solcelleanlegg

NVE regulerer plusskundeordningen som gir alle som ønsker det anledning til å installere anlegg for strømproduksjon og tilkobling til sitt lokale elnett. Effektgrensen er på 100kW, noe som tilsvarer ca. 650 m2 solcellepanel med dagens teknologi. Nettselskapene stiller krav til installasjon av slike produksjonsanlegg, og dialog med netteier er derfor en forutsetning for å kunne starte opp. Enova har allerede i dag ordninger for tilskudd til anskaffelse og installasjon av solcelleanlegg. Så snart myndighetene beslutter en ny tariffstruktur som beskrevet over, vil gevinstene ved å ta i bruk solcelleanlegg bli større. Dersom man anskaffer et elektrisk energilagringssystem eller batterier i tillegg, samt elbil og lader har man tatt et stort skritt mot det grønne skiftet, sier fagsjef Habbestad i NEK.

Den siste biten som må på plass er selve energistyringssystemet som til enhver tid vil sørge for at produksjon, lagring, lading, forbruk, kjøp og salg gir eierne de ønskede gevinster.

Produkter og løsninger er i en rivende utvikling og det nødvendige standardiseringsarbeidet er i full gang.

NEK/NK 82 behandler krav til solcelleanlegg
NEK/NK 120 tar seg av elektriske energilagringssystem

Begge komiteene har behov for gode innspill og nye medlemmer.

Komité NEK/NK 8 definerer de overordnede kravene til integrasjon av mikrokraftanlegg med standarden NEK EN 50438.

Digitale nettstasjoner

Nettselskapene fordeler strømmen til forbrukerne via høyspent og lavspent fordelingsnett. Nettstasjonene er sentrale anlegg i fordelingsnettet og nye stasjoner i dag kan leveres som digitale nettstasjoner. Det betyr at all kommunikasjon mellom høyspentutstyr, vern og tavler utføres via en prosessbuss for signal og datautveksling. Gevinstene for nettselskapet er at de totale levetidskostnadene for de digitale nettstasjonene avtar og at sikkerheten ved arbeid i stasjonen øker. I tillegg kan all datautveksling i nettstasjonen gjøres ved bruk av standardserien NEK IEC 61850 som åpner for raskere tilgang til all informasjon som er tilgjengelig fra målere og sensorer i nettstasjonen. Driftssentralen kan utveksle informasjon med nettstasjonene ved bruk av samme standard, alternativt NEK IEC 60870-5-104 hvis den allerede er på plass, eller avhengig av nettselskapets behov.

Informasjonssikkerhet

Hva med informasjonssikkerheten i dette bildet? Vi har snakket med fagsjef Trond Salater i NEK som viser til ISO/IEC-komité JTC 1 SC 27 som utarbeider ISO/IEC 27000-serien. Den ligger til grunn for design og utvikling av sikre løsninger for aktuelle elektrotekniske produkter og løsninger. I Norge drives dette arbeidet i SN/K 171. Videre er det utviklet standardserier for industriautomatisering i komité NEK/NK 65 med NEK IEC 62443-serien og for kontroll og overvåking av elnettet i komité NEK/NK 57 med NEK IEC 62351-serien.

Trond Salater

Dersom de anbefalte standardene benyttes og følges vil informasjonssikkerheten være svært godt ivaretatt

En utfordring kan likevel være at deler av systemene ikke er oppgradert eller utviklet i henhold til dagens standarder. Både leverandører og brukere av utstyr som er en del av det smarte nettet har ansvar for å følge gjeldende forskrifter og krav, avslutter Salater.

Aktuelle standarder

Ønsker du mer informasjon om de nevnte standardene?

NS EN 13757-2 NEK IEC 62056-7-5 NEK IEC 61850 NEK IEC TS 61850-80-4 NEK EN 50438 IEC 60870-5-104 NEK IEC 62443-serien IEC 62351-serien

Publisert av: Lars Ihler

Publiserte: 25. jan. 2017

Siste oppdatert: kl.21:48 20. des. 2021

Tilbake

«Frankfurt agreement» – oppdatert avtale høsten 2016

I oktober 2016 undertegnet IEC og CENELEC en oppdatert samarbeidsavtale. Tidligere var avtalen omtalt som Dresden Agreement.

Det ble undertegnet en oppdatert samarbeidsavtale mellom IEC og CENELEC okt 2016

Siden revisjonen ble underskrevet i anledning av IECs General Meeting i Frankfurt har avtalen fått nytt navn. Avtalen ytterligere forsterker felles ønske om at mest mulig av europeisk elektroteknisk standardiseringsarbeid primært skal skje på internasjonalt nivå.

Det forenkler og forkorter prosessen og skaper globale markeder, til beste for europeisk næringsliv. Hensikten er at slikt arbeid også skal omfatte standardiseringsarbeid som gjennomføres for å oppfylle krav i europeiske direktiver og forordninger.

Tilbake

Vinnere av NEKs «Strømmens dag»-Quiz

I dag, mandag 23. januar 2017, er det strømmens dag. Vi har hatt en Quiz liggende på våre nettsider i ca. 2 uker og hadde ved tidsfristen for innsendelse mottatt nærmere 100 riktige svar. Se hvem som ble trukket ut som heldige vinnere nedenfor.

Om NEK

Så snart du har funnet ut hvem de heldige er og ønsker å lese litt om hva vi holder på med, så anbefaler vi en kort rundreise på nettsidene våre:

Meld deg også gjerne på nyhetsbrevet vårt.

For deg som kjenner NEK fra før håper vi at du følger oss videre og orienterer deg på de nye nettsidene våre. Savner du informasjon eller synes at det er vanskelig å finne fram, så gi oss gjerne en tilbakemelding.

Vinnerne

Og her er de tre vinnerne av NEKs “Strømmens dag”-Quiz, som alle blir tilskrevet og får tilsendt et Miiego AL3+ Bluetooth headset:

Wireless headphone NEK

Elisabeth Abildgaard
Kjetil Halvorsen
Kai Solum

Tilbake

NEK 400 landbruk fester grep

NEK 400 landbruk ble lansert i slutten av februar 2016. Allerede etter 10 måneder har publikasjonen spredd seg til rundt 600 virksomheter. Det lover bra for det videre arbeidet med å forebygge branner i nye driftsbygninger i landbruket og veksthusnæringen.

NEK er godt tilfreds med utviklingen for NEK 400 landbruk. Dette er en ny publikasjon som må få fotfeste, men som fagsjef for publikasjonen er overbevist om, har sin plass:

– NEK 400 landbruk oppstod etter initiativ fra Landbrukets Brannvernkomité (LBK). Deres henvendelse i slutten av 2013 var et rop om hjelp til å bekjempe de mange brannene som viste seg å ha elektrisk årsak. Begrunnelsen for publikasjonen er dermed gitt i faktiske forhold. Komiteen som forvalter NEK 400 (NK 64) tok ballen og jeg tror alle kan være fornøyd med resultatet, sier fagsjef Leif T. Aanensen hos NEK.

Til sammenlikning er NEK 400 bolig, som er en annen og mer kjent “avlegger” fra NEK 400, spredd i rundt 1.100 eksemplarer i samme periode. Dette er imidlertid andre utgave av publikasjonen o som allerede har mange eksisterende brukere. Flere har bidratt til å få frem NEK 400 landbruk til den posisjonen den allerede har fått. NELFO og LBK har vært spesielt flinke til å spre kunnskap om publikasjonen. Dette legger grunnlaget for at NEK 400 er det naturlige valget ved bygging av driftsbygninger i landbruket eller i veksthusnæringen. Budskapet har vært at NEK 400 landbruk gir elektriske anlegg som har et økt sikkerhetsnivå og hvor levetidskostnaden står i sentrum.

– Moralen er at NEK 400 landbruk beskriver elektriske anlegg som skal være bestandig i de krevende driftsforhold man har i driftsbygninger og veksthus – år etter år. Ved at publikasjonen fastsetter et enhetlig sikkerhetsnivå konkurrerer alle tilbydere på samme kvalitet, avslutter Aanensen.

Tilbake

NVE og DSB tar grep for TN-system

NVE og DSB vil nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan en overgang fra IT- til TN-nett (*) best kan håndteres. Direktoratene tar sikte på oppstart i gruppen på vårparten 2017 og NEK er invitert med.

– For NEK er det viktig at arbeidsgruppen har tilgang til det faglige nettverket våre komiteer representerer. Vår deltakelse vil dermed like mye være en bro mellom prosjektet og våre relevante komiteer, sier Fagsjef Leif T. Aanensen.

NEK har observert at den økende utfordring med at det i Norge fortsatt benyttes IT-system som distrubisjonsystem i store deler av landet. Selv om netteierne sjeldent benytter dette nettsystemet i nye utbyggingsområder, settes det fortsatt opp helt nye bygninger som forsynes med IT-system. Det gjøres i områder som netteier har definert som IT-område.

– I praksis påfører man byggherren kostnader og utfordringer ved en slik praksis. Årsaken til dette er at elektrisk utstyr som selges på verdensmarkedet stort sett er bygget for TN-system. For trefaseutstyr innebærer det en ombygging, herunder at de må foreta en korrekt kobling av EMC-filtere produsenten har bygget inn for å ivareta EMC-kravene, fortsetter Aanensen.

Han tror initiativet fra de to direktoratene blir godt mottatt blant NEKs komitémedlemmer, men ser at det krever innsats å få til løsninger som ivaretar alle parters synspunkter på en balansert måte.

– Vi skal i hvertfall gjøre vårt for at arbeidsgruppen skal fungere bra og skal bidra til at arbeidsgruppen kan trekke veksler på ressurspersoner i vårt nettverk, avslutter han.

(*) Med IT-system menes i dette tilfellet 230 V system med isolert nullpunkt – som har vært det det mest brukte nettsystem til lokal distribusjon i Norge. Bruk av 230/400 V TN-system med direkte jordet nullpunkt er det man vurderer som ny “standard”. Det to nettsystemene vil ha ulike egenskaper i drifts- og feilsituasjoner.

Tilbake

Strømmens dag – ta vår quiz og vinn en trådløs hodetelefon!

Strømmen har vært med og hjulpet oss siden Norges, og trolig verdens eldste kraftverk på Senja ble satt i drift i 1882. Kraftverk eksisterte også før den tid, men da for overføring av mekaniske krefter til fabrikker og sagbruk mm. og ikke til elektrisitetsproduksjon. Ifølge store norske leksikon er det i stort og smått omkring 1500 vannkraftverk i drift i Norge i 2016. Les mer om strømmen nedenfor og delta i årets NEK-Quiz i anledning strømmens dag.

Tilbake

NEK 439 del C – guide for spesifisering av tavler

NEK 439 del C inngår i den såkalte tavlenormen. Del C er ikke en standard, men en teknisk rapport som understøtter bestillingsprosessen ved anskaffelse av elektriske lavspenningstavler eller kanalskinnesystemer.

NEK har tidligere skrevet en artikkel om elektriske lavspenningstavler som selve hjertet i det elektriske anlegget. I større anlegg kan det til og med være flere slike hjerter, som skal spille sammen på en effektiv måte.

Denne måneden vil vi slå et ekstra slag for guiden til tavlenormen. Denne skal bidra til at bestillingsprosessen skal foregå mest mulig smertfritt og at resultatet skal bli som byggherren forventer. Gitt tavlenes helt avgjørende betydning for et velfungerende elektrisk anlegg, er bestillingsprosessen viktig å gjøre på en ryddig måte.

NEK har stilt til rådighet skjema fra guiden i Word-format, slik at det skal være enkelt å foreta en korrekt bestilling. Det er ulike skjema knyttet til de forskjellige delene av tavlenormen. NEK anbefaler byggherrer og deres representanter å gjøre seg kjent med tavlenormen – og spesielt med del C som er viktig når tavlen skal spesifiseres. Les mer om NEK 439-serien på produktsiden.

En bolig etter dagens standard

Forholdet til myndighetskravene

Nyheter hvert fjerde år

Samsvarserklæring – også et viktig dokument for kunden

Er mitt elektriske anlegg i tråd med standard?

Skuffet over det elektriske anlegget?

Utbygger vs. senere eier

NEK 400 – minimumskrav

Fikk du ikke svar på alle dine spørsmålet?

Del artikkelen på:

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

Bruker du NEK 400 aktivt? Kanskje er du interessert i å dele dine erfaringer og ønsker med oss?

Den nye «nekken» er snart klar!

Skip med automatisk tilkobling til landstrøm!

IEC på ballen

Har kommet langt

Land, sjø og miljø

Viktig med aktiv deltagelse

Fagansvarlig

Arild Røed

Nyttige linker

Del artikkelen på:

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

Siste nytt fra standardiseringens verden!

Megawatt Charging System – en løsning for landstrøm

NEK – delvis på solkraft

NEK tilfreds

NEKs komiteer er på ballen

Les mer om publikasjonene

Bli medlem?

Del artikkelen på:

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

NEK 850 – digital sikkerhet for moderne kraftsystemer

Bruker du NEK 400 aktivt? Kanskje er du interessert i å dele dine erfaringer og ønsker med oss?

Smarte nett = Elektro + IKT

AMS – nye strømmålere

Solcelleanlegg

Digitale nettstasjoner

Informasjonssikkerhet

Aktuelle standarder

Del artikkelen på:

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

Siste nytt fra standardiseringens verden!

Bruker du NEK 400 aktivt? Kanskje er du interessert i å dele dine erfaringer og ønsker med oss?

«Frankfurt agreement» – oppdatert avtale høsten 2016

Del artikkelen på:

Morten Andersen tildelt sjelden internasjonal utmerkelse fra IECEE

NEKs årsrapport for 2024 er klar

Hva er forskjellen mellom en CENELEC- og en IEC-standard?

Vinnere av NEKs «Strømmens dag»-Quiz

Om NEK

Vinnerne

Del artikkelen på:

NEKs årsrapport for 2024 er klar

Hva er forskjellen mellom en CENELEC- og en IEC-standard?

Hvordan blir jeg komitemedlem i NEK?

NEK 400 landbruk fester grep

Nyttige linker

Del artikkelen på:

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

Bruker du NEK 400 aktivt? Kanskje er du interessert i å dele dine erfaringer og ønsker med oss?

Den nye «nekken» er snart klar!

NVE og DSB tar grep for TN-system

Del artikkelen på:

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

Bruker du NEK 400 aktivt? Kanskje er du interessert i å dele dine erfaringer og ønsker med oss?

Den nye «nekken» er snart klar!

Strømmens dag – ta vår quiz og vinn en trådløs hodetelefon!

Wearables og sensorer

Nye strømmålere

Prøv deg på vår quiz

Del artikkelen på:

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

NEK 850 – digital sikkerhet for moderne kraftsystemer

Bruker du NEK 400 aktivt? Kanskje er du interessert i å dele dine erfaringer og ønsker med oss?

NEK 439 del C – guide for spesifisering av tavler

Nyttige linker

Del artikkelen på:

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

Bruker du NEK 400 aktivt? Kanskje er du interessert i å dele dine erfaringer og ønsker med oss?