Tilbake

Er batterier brannfarlige?

Svaret på spørsmålet i overskriften er et klart ja. Teknologien i batterier gjør at de kan ta fyr. Stiller man derimot spørsmålet om det er stor fare for at det oppstår brann er svaret et like klart nei.

Store Litium-Ion batterier er i ferd med å innta en stadig sterkere rolle i hverdagen vår. Foreløpig har de fleste av oss først og fremst brukt batterier i samferdsel, og kjørt elbil, buss og ferge. Eller kanskje sparkesykkel. I tiden framover vil det bli stadig vanligere med slike batterier også i hjem og næring, gjerne i forbindelse med solcellepaneler. I den senere tid har det imidlertid dukket opp noen skyer på himmelen i form av branner. Når man leser om brann i elbil eller ferge er det lett å bli skeptisk til om batterier faktisk er trygge.

Sikring av batterier

Litium-Ion batteriene har flere fordeler. De kan lagre mer energi enn de tradisjonelle bly-syre batteriene. De veier også mye mindre, noe som er en klar fordel. Ulempen er at de også er mer brannfarlige. Sikring mot brann er derfor helt essensielt i konstruksjon, produksjon, installasjon og drift av batterier.

-Selv om de positive sidene er mange er det også noen ulemper med Litium-Ion batterier. Ikke bare kan de brenne, men defekte batterier kan også gi gassutslipp. Det er derfor viktig å foreta nødvendige sikkerhetstiltak. NEK har en rekke standarder som adresserer utfordringene med batterier og gir effektive metoder for å redusere risikoen mot brann. Videre beskriver kravene hvordan konsekvensene kan reduseres hvis uhellet først er ute, forteller Lars Ihler, fagsjef i NEK.

Hvor farlig er batteriene?

-Et batteri som ikke er skadet er ikke farlig i det hele tatt. Ulempene med batterier er godt kjent og det finnes standardiserte løsninger med krav til sikkerhet, som hindrer uheldige situasjoner. Faktum er at det for eksempel er færre branner i elbiler enn i vanlige biler. I de få brannene som involverer elbil er det ytterst sjelden at batteriet brenner. Det har faktisk vist seg å være svært, svært vanskelig å få et batteri i en elbil til å begynne å brenne. Dette er også tilfelle med andre batteri-installasjoner. Likevel vil de siste ukenes hendelser bli fulgt opp i standardiseringsarbeidet, og konklusjonene kan føre til endrede krav i enkelte av batteristandardene. fortsetter Ihler.

Med andre ord er det brannfarlige elementer i et batteri, men med riktig konstruksjon og sikkerhetstiltak er risikoen for at det skal begynne å brenne svært lav.

Tilbake

Tolkning av NEK 400

Komiteen NK 64 er ansvarlig for utgivelse av NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner. NK 64 er også ansvarlig for å foreta tolkninger av problemstillinger som ikke direkte er behandlet i NEK 400. På et av sine møter i 2019 ble det foretatt en tolkning av krav til solcelleomformere.

TOLKNING – Strømforsyningsenheter som skal drives i parallell med et allment lavspenningsfordelingsnett

NK64 har på sitt møte 2019-06-06 behandlet problemstilling vedrørende tilknytning av strømforsyningsenheter som skal drives i parallell med et allment lavspenningsfordelingsnett.

Problemstillingen ble reist av NK21/NK120 som uttrykte et ønske om at NEK 400-7-712:2018 spesifikt skulle kreve at solcelleomformere skulle være i samsvar med både NEK EN 62109 og NEK EN 50438.

NK64 har funnet at et krav om samsvar med NEK EN 50438 for solcelleomformere i NEK 400-7-712:2018 ikke er riktig da NEK EN 50549-serien (som har erstattet NEK EN 50438) ikke er en produktnorm men en norm med tekniske krav til beskyttelse og karakteristika ved tilknytning av alle typer strømforsyningsenheter (ikke bare en solcelleinstallasjon) til et fordelingsnett.

Samtidig ser NK64 det fornuftig at NEK 400-5-51:2018, avsnitt 551.6.4 gir informasjon om hvilken norm en nettleverandør bør legge til grunn for sine krav. Disse kravene er ikke omfattet av omfanget for NEK 400:2018.

NK64 har derfor på sitt møte 2019-06-06 vedtatt følgende tolkning til NEK 400-5-55:2018, avsnitt 561.6:

Normene NEK EN 50438 og NEK EN 50549-1 spesifiserer krav til tilknytning av en strømforsynings-enhet som skal drives i parallell med en allmenn lavspennings strømforsyning. Kravene i disse normene er relevante for å tilfredsstille kravene spesifisert i avsnittene 551.6.3, 551.6.4 og 551.6.5 i NEK 400-5-55:2018 og anbefales brukt.

NEK EN 50438 er erstattet av NEK EN 50549-1:2019, men vil kunne anvendes inntil den blir trukket tilbake av NEK.

Tilbake

Godt nytt år fra NEK

Et nytt år står foran oss og tiden er inne for et lite tilbakeblikk på året vi har lagt bak oss Og det er litt av et år NEK har vært gjennom. NEK har aldri tidligere hatt så sterk tilstrømming til komite-nettverket. Det grønne skiftet, digitaliseringen og tjenester basert på NEK-standarder skyller over Norge.

-Jeg er stolt over innsatsen som er blitt lagt ned i komiteer og administrasjon i året som har gått. Ser man tilbake er det et formidabelt år vi er i ferd med å avslutte. Vi har beveget oss inn på nye områder som er viktig for det norske samfunnet, vi har tatt store steg i digitaliseringen av NEK og ikke minst gitt ut flere nye standarder. NEKs relevans vises tydelig gjennom den fantastiske tilstrømming av nye medlemmer, smiler Leif Aanensen, adm. direktør i NEK.

Samarbeid med Statens Vegvesen

Foto: Torbjørn Braset

Statens Vegvesen har ikke bare blitt nytt medlem hos NEK i løpet av året, men partene har også inngått en samarbeidsavtale. Samarbeidsavtalen skal resultere i en ny standard for el- og ekom i veganlegg. Denne skal erstatte de tekniske og materielle kravene i veinormalen for elektro. For å gjennomføre dette standardiseringsarbeidet ble komiteen NK 300 El og ekom i samferdsel opprettet. Interessen for å delta i arbeidet til NK 300 har vært formidabelt og komiteen teller nå nærmere 40 medlemmer. Komiteen er godt i gang og forventer å lansere NEK 600- El og ekom i veganlegg i løpet av neste år. NEK er det første medlemmet i IEC som har startet et slikt arbeid inn mot samferdselssektoren.

IoT

En egen komite for Internet of Things ble opprettet i 2019. Startskuddet for denne satsningen var IoT-seminaret som ble holdt på vårparten. Interessen for dette fagfeltet er stort og 150 påmeldt seminardeltakere vitnet om dette. I løpet av året har det vært et stort tilsig av nye medlemmer til komiteen. NK JTC 1/SC 41 – Internet of Things speiler tilsvarende i IEC og teller nå mer enn 20 medlemmer.

Landstrømsforum

Landstrømsforum har virket i snart 2 år og teller nå 130 medlemmer fra hele den maritime bransjen. I 2019 har man begynt å se resultatene av hva en samlet næring har kommet fram til. En viktig prinsippbeslutning om ansvars-grensesnitt ble besluttet på forumsmøtet i desember. Der fattet man også en prinsippbeslutning om frekvens og spenning om bord på skip. På norske fartøy har det vært stor variasjon i de tekniske løsningene og det anses som litt av en milepæl at man nå har blitt enige om nivåene.

Digitale Standarder

Digitaliseringen kom også med full styrke for sentrale publikasjoner fra NEK. Både NEK 400 og NEK 399 blitt fulldigitalisert. Den klare fordelen med å møte standardene gjennom et web-grensesnitt er brukervennligheten. Navigasjon, linker og søk gjør det enkelt og raskt å finne riktig informasjon. Samtidig kan man også legge inn personlige notater og kommentarer. FAQ tjenesten hvor man kan finne mer enn 1.000 spørsmål og svar relatert til standarden. I tillegg er det enkelt å kunne stille egne spørsmål. De digitale utgivelsene finnes tilgjengelig hos Nelfo og Energi Norge.

Nye utgivelser

Det norske elektrotekniske miljøet arbeider i stor grad etter standarder, og nye behov avdekkes stadig.

NEK NSPEK 399 Metode D Høyspenning
Elektrifiseringen av transportsektoren har medført etableringen av nye ladestasjoner for både ferge og elbil. Felles for slike installasjoner er at de krever mye effekt i en begrenset tid. Behovet for å stille krav til grensesnittet mellom anleggseiers høyspennings elanlegg og allment har vært tydelig. Komite NK 301 – Tilknytningspunkt for elnett og ekomnett har derfor på rekordtid utarbeidet en spesifikasjon som gir kravene til dette grensesnittet. Den nye spesifikasjonen, NEK NSPEK 399 Metode D Høyspenning, finnes også i digitalt format.

NEK 405-20 Eltakst
2019 var også året da NEK 405-20 Eltakst ble lansert. Denne standarden kommer samtidig som endringene i Avhendingslova setter strenge krav til selgers ansvar for å dokumentere boligens tilstand. Behovet for gjennomføring av eltakst i forbindelse med boligsalg vil øke og man ser for seg en verdiskapning i flere 100 millioners klassen.

NEK 420 D – Exguiden
Innenfor EX området er NEK 420 serien den ledende standarden. Serien er nå oppgradert med en ny guide for NEK 420 A – Elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder. Den nye guiden, NEK 420D, viser gjennom figurer og eksempler hva som er god anvendelse av standarden.

Rekordvekst

-Det er så moro å se at medlemmene strømmer på. Det viser at næringslivet synes at arbeidet vi gjør er viktig. Samtidig er det også moro å se at man ønsker å prioritere dette arbeidet til beste både for egen bedrift, men også for norsk næringsliv. Også internasjonalt er dette unikt om man tar hensyn til befolkningsstørrelsen, avslutter Leif Aanensen.

Tilbake

5G vil revolusjonere kommunikasjon

Utbyggingen av 5G nettene har potensiale til å endre samfunnet vårt. Høyere hastighet, kapasitet og kortere forsinkelser vil gi endrede løsninger og nye muligheter. Dette vil gi store ringvirkninger for telekombransjen og investeringene i infrastruktur blir betydelige.

Femte generasjons mobilnettverk, eller 5G som man sier, har potensialet til å forandre måten vi lever og fungerer på. Ved å koble sammen ikke bare mennesker, men også «ting» i det såkalte tingenes internett åpner det seg uante muligheter. Det vil bety smartere motorveier og smartere fabrikker. Du vil kunne kontrollere bilen din, hjemmet og stort sett alt annet fra en enkelt enhet. For å nevne noe.

Så hvordan er 5G forskjellig fra 4G-teknologi?

Internet of things (IOT)

For den enkelte kommer 5G til å bety at man kan laste ned og opp data mye raskere. I årene som kommer, ettersom mer frekvensspektrum blir gjort tilgjengelig, vil de kunne gjøre det superraskt.

5G kommer også til å gjøre det mulig å koble sammen millioner av enheter. Med tidligere teknologier har folk og enhetene deres vært tilkoblet via mobilt internett. Nå kommer det virkelig til å være et tingenes internett. Den ekstra kapasiteten som kommer med de nye frekvensene betyr at det vil være støtte for millioner av enheter.

En annen spennende side ved 5G-teknologien er den lave forsinkelsen som gir mye lavere responstid enn vi er vant med. Dette vil for eksempel legge til rette for automatiserte selvkjørende kjøretøyer og tryggere systemer.

I tillegg vil 5G være i stand til å støtte virtuelt nettverk, ved hjelp av såkalt 5G network slicing, skreddersydd for hvert brukstilfelle. Det vil være i stand til å støtte alle kommunikasjonsbehov fra lav-effekts Local Area Network (LAN) – som for eksempel hjemmenettverk, til Wide Area Networks (WAN), med riktige innstillinger for forsinkelse og hastighet.

-Disse nye mulighetene vil tillate 5G mobilnettoperatører å adressere en rekke forskjellige markeder utover vanlige mobiltelefontjenester. IoT er nevnt, men også nødnett, og faste og mobile bredbåndstjenester, gjennom en felles infrastruktur, forteller Christer Varan, fagsjef ekom i NEK.

En Game Changer

Den lave forsinkelsen i 5G kommer til å bli en betydelig game changer. Helt nye anvendelser blir mulig innen, for eksempel, industriell robotikk, eller på områder hvor man ikke har kunnet tilby løsninger før. Ingen klarer å se alle effektene av 5G, eller alle nye mulighetsrom som vil åpne seg. Det vi vet er at det kommer til å bli en revolusjon når det gjelder hva 5G operatørene kan tilby av løsninger. Dette vil gi bedrifter, det offentlige og den enkelte uante nye muligheter.

Det kalles den fjerde industrielle revolusjon. Den lave forsinkelsen, økte kapasiteten og mye større hastigheter, vil revolusjonere telekommunikasjon med Tactile Internett.

Innvirkning på telekombransjen

Fiber

Så hva innebærer det å levere et 5G-nettverk? Mobil operatørene må anskaffe og betjene nye frekvensspekta i 6 til 300 GHz område. Dette betyr store investeringer i nettverksinfrastrukturen.

Å operere med millimeter-bølgelengde har noen ulemper. Fordi frekvensene er så høye, vil ikke bølgene nå like langt som i 3G eller 4G nettene. De vil faktisk ikke trenge gjennom mange vinduer eller vegger. Det betyr at en enhet på et nettverk som opererer i mm-båndet må være ekstremt nær en 5G-sender for å fange opp et signal. Derfor er det nødvendig med 5G-sendere for hver hundrede meter dersom man skal oppnå store båndbredder Dette krever at store mengder utstyr og kabler må installeres.

For å nå målet om 1 tusendels sekund forsinkelse må 5G-sendernes tilkobling for basestasjonen gjøres ved bruk av optiske fibre. Også basestasjonene må benytte optiske fibre i sin tilknytning til kjernenettet dersom de skal klare å gi nok båndbredde.

-Vår antakelse er at 5G i første rekke vil bli å finne i områder med høy befolkningstetthet, eller steder hvor det vil ha stor industriell effekt. Full dekning av hele landet vil nok la vente på seg, fortsetter Varan. –

Store muligheter for installatørene

Den store mengden utstyr og kabling til 5G utbyggingen skal installeres. Dette vil gi positive konsekvenser for installatør- og leverandørbransjen.

-Telenor, Telia og ICE har investert 735 millioner bare for å sikre tilgang til mobilfrekvenser. Nå begynner utbyggingen. For å klare de storstilte prosjektene og investeringene i infrastrukturen de neste årene må netteierne sette ut en mengde oppdrag. Dette betyr store muligheter for lokale, regionale og nasjonale installatører og leverandører de neste årene. Ringvirkningene vil bli signifikante, avslutter Varan.

Under Ekom-konferansen 29. januar vil Henning Huuse fra Telia fortelle mer om 5G. Les mer og meld deg på!

Tilbake

Ungt Lederskap gir muligheter!

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) lanserer programmet NEK Ungt Lederskap. Programmet skal bringe fremtidens tekniske eksperter og ledere sammen for å skape faglige nettverk og kunnskap.

Ungt Lederskap

Lederskap kan være så mangt. Noen ganger kan det være personalledelse, i andre tilfeller faglig ledelse eller å stå fram og kjempe for det man tror på. I NEKs program Ungt Lederskap rettes fokuset nettopp mot dette. Enkelt kan det beskrives som å våge å utfordre, velge og påvirke.

-I Ungt Lederskap ser vi på lederskap i utvidet betydning. Lederskap handler ikke nødvendigvis om å lede andre. I NEK ser vi i like stor grad på de som ønsker å ta en faglig ledelse. NEK samler eksperter fra ett vidt felt innenfor elektroteknikk. Felles for disse er ønsket om å utvikle og påvirke. For NEK er dette ledelse og det danner basisen for NEK Ungt Lederskap programmet, forteller Leif Aanensen, adm dir i NEK.

Nettverk og faglig utvikling

Gjennom Ungt Lederskap ønsker NEK å skape en arena for fremtidens elektrotekniske eksperter og ledere. Arenaen skal være et sted for å skape nettverk av likesinnede. Nettverket vil være verdifullt både for din karriere og muligheter for faglig samarbeid. I tillegg vil man også treffe etablerte og erfarne ledere og eksperter, som gjennom foredrag vil rette fokus mot både faglig og personlig utvikling.

-Vi har planlagt for 4 Ungt Lederskap møter i 2020. Under møtene vil det bli holdt foredrag av eksperter og ledere innenfor elektroteknikk. Målet vårt er å formidle faglig kunnskap, men også informasjon som kan ha påvirkning på karrierevalg. Deltakerne vil også få muligheten til å søke om å bli en av to norske deltakere i IEC Young Professional. Da vil man få delta på en 5 dagers faglig workshop i forbindelse med IEC General Meeting i Stockholm. Denne workshopen er svært ettertraktet og vil gi både faglig tyngde og et internasjonalt nettverk, sier Eirik Sollie, som er fagsjef i NEK.

NEK Ungt Lederskap vil i løpet av 2020 ha 4 møter. Under møtene blir det plass til å bli kjent med andre og få høre faglige foredrag. I tillegg vil det være servering av mat og alkoholfri drikke. Det første møtet arrangeres 25. mars.

Du finner mer informasjon om programmet og påmelding her!

Tilbake

NEK 700 med omfattende endringer

I mai 2020 vil det lanseres en ny utgave av standardserien NEK 700 – Informasjonsteknologi. Den nye utgaven har ikke bare gjennomgått en ordinær revisjon, men har vært gjenstand for mange endringer og det kommer flere nye kapitler.

Standardserien NEK 700 er ledende for ekom-installasjoner og blir brukt av rådgivende selskaper og installatører i forbindelse med prosjektering. I forbindelse med avtaler og forhåndsprosedyrer danner standarden et godt referansegrunnlag. Da blir det enklere å enes om innholdet i avtalen slik at partene er enig om hva som skal installeres.

I mai 2002 vil NEK 700 serien komme i ny utgave og hele serien har gjennomgått en omfattende revisjon. Den nye utgaven vil derfor by på flere endringer og det har også blitt tatt inn flere nye kapitler. Spesielt i NEK 703 – Anlegg og infrastruktur i datasentre vil det komme mange nye deler til.

Krav til brannegenskaper for kabler

-Utviklingen innenfor ekom skjer raskt og arbeidet med en ny utgave av NEK 700 har derfor medført en rekke nye krav. Siden forrige utgave har for eksempel CPR-byggevareordningen gjort at krav om brannegenskaper nå også gjelder for kabler. Dette har det blitt tatt høyde for i standarden. Videre blir det også innført en ny fiberoptisk kategori, OM5, som definerer hele området fra 840 til 953nm, forteller Christer Varan, fagsjef ekom i NEK.

Power over Ethernet

Power over Ethernet (PoE) blir stadig mer aktuelt og den nye utgaven av NEK 700 vil inkludere et stort kapitell om dette hvor det blir tatt hensyn til:

Temperaturstigning
Redusert ytelse
Effekt
Forleggingsmåter
Antall kabler

-Power over Ethernet ser vi stadig mer av. Spesielt innenfor IoT og fjernstyring er denne teknologien nyttig. PoE for belysningsløsninger blir også mer og mer vanlig med nye smarte bygg. Tiden er derfor moden for å gi PoE mer plass i NEK 700, fortsetter Varan.

Omfattende endringer

– Av sentrale endringer vi ser nå er blant annet nye krav til jording, nye kategorier for telekomkabel og det blir redusert maksimal høyde for kabelsenger. NEK 702 har også fått ett helt nytt kapitel for krav i boliger. Videre har også enkelte krav som oppfattes som overflødig blitt fjernet. Det blir for eksempel ikke lenger et krav om 2 datauttak ved hver kontorplass avslutter Christer Varan.

Under Ekom-konferansen 29. april vil tidligere leder av NK25/205/215, Bjørn Fossum, gå igjennom noen av de endrede kravene i den nye NEK 700. Les mer om programmet.

Tilbake

NY tolkning av NEK 400

Standardiseringskomiteene i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) foretar med jevne mellomrom tolkninger av standardene slik at ordlyd tydeliggjøres og misforståelser kan unngås. Nylig besluttet standardiserings-komiteen NK 64 en ny tolkning av NEK 400.

TOLKNING: NEK 400-5-53:2018, avsnitt 531.2.2.3 – Allpolig utkobling 2. jordfeil ifm. tilknytningsskap

NK64 har på sine møter 2019-08-22 og 2019-10-29 behandlet spørsmål om det for en kurs i en IT-installasjon mellom et tilknytningsskap og en boligs sikringsskap kreves allpolig utkobling når beskyttelse mot elektrisk sjokk er anordnet med automatisk utkobling av strømtilførselen og det forutsettes at beskyttelse ved 2. jordfeil i samsvar med NEK 400-4-41:2018, avsnitt 411. 6.4 skal tilfredsstilles.

NK64 har gitt en tidligere tolkning til NEK 400-5-53:2010, avsnitt 531.1.3:

«Krav om allpolig utkobling av 2. Jordfeil i installasjoner tilknyttet et IT fordelingsnett gjelder ikke for kursen oppstrøms installasjonens hovedfordeling.»

NK64 påpeker at et tilknytningsskap som ikke inneholder andre utgående kurser enn til boligens sikringsskap ikke utgjør en fordeling iht. definisjonene gitt i NEK 400:2018. NK64 anser at tolkningen fra 2010 er dekkende for slike tilknytningsskap.

Dersom tilknytningsskapet fordeler energi til andre kurser enn til boligens sikringsskap, vil tilknytningsskapet utgjøre installasjonens hovedfordeling i samsvar med definisjonene i NEK 400:2018. Utgående kurser fra et slikt tilknytningsskap skal derfor tilfredsstille kravene i NEK 400-4-41:2018, avsnitt 411.6, og hovedkurser skal sørge for utkobling ved 2. jordfeil i samsvar med avsnitt 411.6.4. I samsvar med endringene til avsnitt 531.2.2.3 i NEK 400-5-53:2018 skal slik utkobling være allpolig.

Tilknytningsskapet og utgående kurser fra dette er en del av den elektriske installasjonen.

Hensikten med kravet til allpolig utkobling ved 2. jordfeil i IT-installasjoner er å forhindre at det oppstår farlige berøringsspenninger etter at vernet i faseleder med feil er løst ut ved at feilstedet tilføres spenning via de andre faselederne og nedstrøms belastninger.

NK64 påpeker også at NEK 400s behandling av 2. jordfeil legger til grunn at feilene er på forskjellige kurser. Når det føres flere kurser fra et tilknytningsskap er sannsynligheten for at 2. jordfeil kan inntre betraktelig større enn med kun én kurs.

NK64, i sitt møte 2019-10-29, har på dette grunnlag fattet følgende tolkning til det endrete avsnittet 531.2.2.3 i NEK 400-5-53:2018:

For et tilknytningsskap i et IT-system som kun forsyner en hovedfordeling, er det ikke nødvendig å koble ut alle spenningsførende ledere ved utkobling av 2. jordfeil i den utgående kursen fra tilknytningsskapet.

For et tilknytningsskap i et IT-system med flere utgående kurser skal overstrømsvern i de utgående kursene koble ut alle spenningsførende ledere ved utkobling av 2. jordfeil.

Andre tolkninger av NEK 400 finner her.

Relaterte artikler

Tilbake

Svein Roar Jonsmyr er ny ekom leder

Svein Roar Jonsmyr fra NKOM ble nylig valgt til leder av normkomite NK 25/205/215 – Sammenkobling av IT-utstyr. Komiteen skal i løpet av 2020 lansere en ny versjon av NEK 700 serien og Jonsmyr blir ansvarlig for å sluttføre arbeidet med den ledende standarden for ekomnett.

Svein Roar Jonsmyr har lenge hatt en fremtredende rolle i NEKs standardiseringsarbeid. Foruten deltakelse i komiteen for sammenkobling av IT-utstyr deltar han også i arbeidet med standardene NEK 400 Elektriske lavspentinstallasjoner og NEK 399 Tilknytningspunkt for elanlegg og ekomnett.

-Vi er glad for at Svein Roar Jonsmyr har takket ja til å lede arbeidet i NK 25/205/215. I 2020 utgir NEK en ny versjon av NEK 700 serien. Med hans lange erfaring innenfor ekom og standardisering er oppdateringen av denne i de beste hender, forteller Christer Varan fagsjef ekom i NEK.

Jonsmyr er utdannet telekommunikasjonsingeniør, og har en Master of Management fra BI. Han har 20 års erfaring fra utbygging av telecom-nett. Siden 2007 har han vært ansatt i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet med ansvar for elsikkerhet og regelverk rundt utbygging og installasjoner.

Les mer om komite NK 25/205/215 Sammenkobling av IT-utstyr

Tilbake

IoT via verdensrommet!

Internet of Things (IoT) står foran en liten revolusjon. Flere nye Low Earth Orbit (LEO) satellittsystemer vil i løpet av de neste årene bli tilgjengelig, hvor tusenvis av satellitter vil bidra til økt båndbredde og en dekning som overgår de tradisjonelle satellittenes. Dette vil gi raskere, rimeligere, og økt bruksområde for overføring av informasjon fra og til «ting».

I løpet av de siste årene har en rekke selskaper meldt seg på i kampen om å få utplasserer mengder av små satellitter. Dette vil dramatisk endre hvordan vi bruker rommet til kommunikasjon. Tidligere så man bare de store geostasjonære (GEO) satellittene med spesiallagde systemer som utfører spesifikke oppgaver. Disse satellittene er stasjonert langt fra jorda og dekker hver for seg et stort område. Ulempen er kostnaden til både produksjon og utsendelse i rommet. Samtidig gjør den store avstanden fra jorda at signalene bruker mye lengre tid på å komme frem.

Satellitter nær jorda

En Low Earth Orbit (LEO) satellitt befinner seg maksimalt 2.000 kilometer fra jorda. I motsetning til en geostasjonær satellitt (GEO) som befinner seg hele 36.000 km over bakken. Hver enkelt satellitt dekker et ganske lite område, men nettverket av små satellitter kan tilsammen gi 100 % dekning. Dette er ikke mulig fra en satellitt i geostasjonær bane, som blant annet ikke er i stand til å dekke pol-områdene. En av de store fordelene med disse små satellittene, er at størrelsen gjør at mange kan dele utskytningsfartøy og bli plassert ut samtidig. Dette gir en dramatisk endring av kostnadene. Samtidig opererer de i en avstand til jorda som gjør at selv svake signaler blir oppfattet av LEO satellittene.

-Vi snakker i dag nærmest om en revolusjon, selv om de første LEO systemene ble lansert allerede på slutten av nitti-tallet. Det som er nytt er de store planene og viljen til investeringer til store selskaper som Amazon og Space X. Space X sitt Starlink-system med Elon Musk i spissen har for eksempel planer om å lansere et nettverk med hele 12.000 satellitter. På den måten ønsker han å koble hele verden på høyhastighetsnett med satellitter; forteller Christer Varan som er fagsjef i NEK.

Økte muligheter for IoT

Spesielt innenfor Internet of Things (IoT) ser man at LEO satellitter vil ha stor nytte. I dag dekker det landbaserte nettet 20 % av jordas overflate. Med de nye nettverkene basert på LEO satellitter kan man nærme seg 100 % dekning. Dette gjør at det åpner seg nye muligheter også for industrier som ikke ligger i nærheten av de tett befolkede områdene. Man ser også stor muligheter innenfor frakt og transport enten det er til lands eller til vanns.

-IoT har utviklet seg til å bli en av de viktige infrastrukturene vi har. Med etableringen av de nye satellittnettverkene får man muligheten til å koble sammen «ting» globalt. Samtidig vil kostnadene over tid falle, overføringer vil skje raskere og med en bedre kvalitet; avslutter Christer Varan.

Under NEKs Ekom-konferanse vil du trreffe Arvid Bertheau Johannessen som er Seniorrådgiver for Satellittkommunikasjon i Norsk Romsenter. Han vil ta oss gjennom den siste utviklingen innenfor LEO satellitter og de mulighetene som finnes ved denne løsningen.

Her kan du lese mer om konferansen.

Tilbake

Stikkontakt – standardisert eller ikke standardisert?

Standarder gjør livet enklere for oss. Vi kan være sikre på at produkter og installasjoner er trygge, at de fungerer som de skal og at materialene de er laget av er gode nok. Stikkontakter derimot er forskjellige over hele verden.

Noe mange irriterer seg over når man skal reise utenlands er at man trenger en adapter for å koble seg til elektrisitet. Hvorfor kan man ikke standardisere stikkontaktene?

Leif T. Aanensen, adm dir i NEK

-Dette er et spørsmål vi møter ofte, men det er ikke helt riktig at stikkontaktene ikke er standardisert. Standardisering handler om veldig mye mer enn det vi kan se. Om vi tar utgangspunktet i stikkontakten er det mange krav som skal møtes om den skal tilfredsstille nødvendige standarder, forteller Leif T. Aanensen, adm dir i NEK.

Personsikkerhet

Det første man må sette krav til i en elektroteknisk standard er personsikkerhet. En person eller et dyr skal ikke kunne få elektrisk støt av et produkt. Når det gjelder en stikkontakt er det et lukket system som sikrer at man ikke kommer i kontakt med spenningsførende komponenter. Skal stikkontakten brukes i spesielle miljøer som baderom eller ute kommer det tilleggskrav. Med andre ord har man ivaretatt sikkerheten for stikkontakter ved å følge standarden.

Funksjon

Når man har ivaretatt sikkerheten er det funksjonen som skal vurderes. En viktig vurdering er om produkt eller installasjon vil fungere som tiltenkt. Vurderingene her går både på om stikkontakten fungerer ved installasjon og om den vil tåle gjentatte til- og frakoblinger over tid. Blir en stikkontakt produsert etter standarden NEK 502 er dette kravet ivaretatt.

Materiell sikkerhet

Materiellet produktet er laget av må ha egenskaper tilpasset det miljøet som produktet er tiltenkt å virke. For en vanlig stikkontakt stilles det krav i standarden til hvor høy (650 C) og lav temperatur (-25 C) den skal tåle før det er fare for at den kan få skade. Tilsvarende stilles det for eksempel forskjellige krav til en kabel som skal brukes i en bolig og en som skal brukes i Nordsjøen.

Grensesnitt

Vil produktet fungere med andre er kriteriet for et standardisert grensesnitt. Dette gjør at man for eksempel kan selge den samme TVen i Norge som i resten av verden. Bortsett fra at man må bytte støpsel for hvert enkelt land for at den skal passe i stikkontakten. For stikkontakter har man ikke klart å bli enige om et internasjonalt standardisert grensesnitt, men stikkontaktene er heldigvis standardisert innenfor hvert enkelt land.

Standardisering og testing

Alle kravene til en stikkontakt finner man i standarden «NEK 502 Plugger og stikkontakter for boliger og liknende bruksområder». Produkter som skal selges i det norske markedet må tilfredsstille disse kravene. For at man skal få anledning til å bruke nødvendige sertifikater, må produktet testes og godkjennes av et sertifiseringsorgan. I Norge er det Nemko som utsteder sertifikater som dokumenterer at man møter kravene i standarden.

Historisk betinget

Alle stikkontakter er altså standardisert fram til grensesnittet. Hva er så årsaken til at man ikke kan lage et internasjonalt og felles grensesnitt?

– I elektrisitetens barndom var ikke handel på tvers av landegrenser så utbredt som i dag. Det meste av konsumet bestod av produkter produsert i og beregnet på et hjemmemarked. For å beskytte dette markedet mot importerte produkter valgte man forskjellige, nasjonale løsninger for stikkontakt og støpsel. På den måten kan man for eksempel ikke automatisk bruke et britisk produkt i Norge eller omvendt. I dagens standardisering prøver man å fremme global handel. Da er det nettopp slike handelsbarrierer man forsøker å eliminere. Tilfredsstiller man kravene i en internasjonal standard kan produkter flyte på tvers av landegrenser, fortsetter Aanensen.

2.250.000.000.000 kroner

-I dag har økonomi gjort at man ikke har mulighet til å enes om en felles internasjonal tilkobling. Om man tenker seg at verdens 7,5 milliarder mennesker i snitt har 3 stikkontakter hver, blir det 22,5 milliarder stikkontakter. Med en gjennomsnittspris på 100 kroner for å skifte en stikkontakt vil verden få en elektrikerregning på 2.250.000.000.000 kroner. Og da har vi vært forsiktige. Det er en regning verden ikke er villig til å ta. Derfor må vi fortsatt huske å ta med oss adapter når vi er på reise, avslutter Leif.

Les mer om standardisering.

Er batterier brannfarlige?

Sikring av batterier

Hvor farlig er batteriene?

Lars Ihler

Del artikkelen på:

Standard for IP-grad skal revideres

Når solkraften går fra nisje til systemløsning

Cybersikkerhet for kraftsystemet - NEK 850

Tolkning av NEK 400

TOLKNING – Strømforsyningsenheter som skal drives i parallell med et allment lavspenningsfordelingsnett

Del artikkelen på:

Utfordringer for elsikkerhet i tiden framover

Hvor smart er smart?

Erik Arnholdt Johannessen er NEKs nye medarbeider

Godt nytt år fra NEK

Samarbeid med Statens Vegvesen

IoT

Landstrømsforum

Digitale Standarder

Nye utgivelser

Rekordvekst

Administrerende direktør

Leif T. Aanensen

Del artikkelen på:

NEKs årsrapport for 2024 er klar

Hva er forskjellen mellom en CENELEC- og en IEC-standard?

Hvordan blir jeg komitemedlem i NEK?

5G vil revolusjonere kommunikasjon

Så hvordan er 5G forskjellig fra 4G-teknologi?

En Game Changer

Innvirkning på telekombransjen

Store muligheter for installatørene

Del artikkelen på:

Standard for IP-grad skal revideres

Når solkraften går fra nisje til systemløsning

Cybersikkerhet for kraftsystemet - NEK 850

Ungt Lederskap gir muligheter!

Ungt Lederskap

Nettverk og faglig utvikling

Eirik Sollie

Del artikkelen på:

Standard for IP-grad skal revideres

Når solkraften går fra nisje til systemløsning

Cybersikkerhet for kraftsystemet - NEK 850

NEK 700 med omfattende endringer

Krav til brannegenskaper for kabler

Power over Ethernet

Omfattende endringer

Del artikkelen på:

Optisk fiber – ryggraden i digital infrastruktur

Nye krav til universell utforming av IKT

Bygg smart – strukturert kabling kan gi store gevinster

NY tolkning av NEK 400

Del artikkelen på:

Svein Roar Jonsmyr er ny ekom leder

Del artikkelen på:

Optisk fiber – ryggraden i digital infrastruktur

Nye krav til universell utforming av IKT

Bygg smart – strukturert kabling kan gi store gevinster

IoT via verdensrommet!

Satellitter nær jorda

Økte muligheter for IoT

Del artikkelen på:

Standard for IP-grad skal revideres

Når solkraften går fra nisje til systemløsning

Cybersikkerhet for kraftsystemet - NEK 850

Stikkontakt – standardisert eller ikke standardisert?

Personsikkerhet

Funksjon

Materiell sikkerhet

Grensesnitt

Standardisering og testing

Historisk betinget

2.250.000.000.000 kroner

Trond Salater

Del artikkelen på:

Utfordringer for elsikkerhet i tiden framover

Hvor smart er smart?

Støpsel på reise -hvorfor skal det være så vanskelig?