Bruk av elektrisitet fra land for skip som ligger til kai er en prioritert aktivitet, som et ledd i elektrifisering av skipsfarten. Ved å la dieselgeneratorene hvile vil man spare utslipp av både CO₂ og NO_x. Skipene vil derfor bidra mindre til utslipp av klimagass og lokal forurensing. Landstrømsløsningene vil også være tilpasset lading av batteriene om bord i hybridfartøyene. Ved å bruke batterier til framdrift kan deler eller hele seilingen gjøres utslippsfri. Et viktig bidrag fra myndighetenes side er å bevilge midler gjennom Enova. Enova har 3 ulike støtteordninger som yter støtte til infrastruktur, forprosjektering og installasjon av landstrømsystem i eksisterende fartøy.

Forprosjektering

En investering i et offentlig tilgjengelig landstrømsanlegg krever et godt beslutningsgrunnlag. Det er mange aktører som vil være interessenter i et slikt prosjekt. For å etablere en kostnadseffektiv og kundeorientert kreves det god samhandling mellom tilbydere av infrastruktur, nettselskap, potensielle kunder og havn. I mange tilfeller er det også fornuftig å leie inn relevant kompetanse for å ha vurdert alle aspekter ved en investering i landstrømsanlegg.

Enova kan yte støtte til et slikt forprosjekt og utlyser tre ganger i året muligheten for å søke støtte. Man kan få dekket inntil 50 % av kostnaden til et forprosjekt.

Mer om Enovas støtteordning for forprosjektering av landstrømsanlegg kan du lese her.

Infrastruktur

Det er kostbart å etablere infrastruktur for landstrøm, samtidig er dette et viktig virkemiddel for å redusere utslippene av klimagass. Enovas støtteordning kan derfor bidra med inntil 50% av kostnadene til et slikt anlegg. Kravet fra Enova er at anlegget har en strømstyrke på minimum 125 ampere og spenning på 400 volt. Samtidig må også anlegget være bygget etter landstrømstandarden NEK IEC 80005-1:2019 for høyspent og NEK IEC 80005-3:2014 for lavspent. Enova har to utlysninger i året for støtte til infrastruktur for landstrømsanlegg.

Mer om Enovas støtteordning for infrastruktur av landstrømsanlegg kan du lese her.

Installasjon av landstrømsystem i eksisterende fartøy

I dag er det mange havner som har installert infrastruktur for landstrøm. Dessverre er det fortsatt mange skip som ikke bruker landstrøm. Dette skyldes blant annet at det mangler nødvendig utstyr om bord eller havnen har ikke muligheten til å levere den spenningen skipet krever. Enova har sett denne utfordringen og har innført en støtteordning for installasjon av landstrømsystem i eksisterende skip. På denne måten vil stadig flere kunne ta i bruk landstrøm når skipet ligger i havn.

Mer om Enovas støtteordning for installasjon av landstrømsystemer i eksisterende fartøy kan du lese her.

Spenning

De elektriske anleggene i den norske skipsflåten har en rekke ulike spesifikasjoner for spenning og frekvens. Det gjør det uoversiktlig og vanskelig for havnene å vite hvilke spenninger de ulike fartøyene etterspør. Landstrømsforum, som er et samarbeidsprosjekt mellom NEK og Enova, har gjennomført et prinsippvedtak for å rydde opp i dette.

400 V AC 50 Hz

440 V AC 60 Hz*

690 V AC 50 Hz

690 V AC 60 Hz*

6,6 kV AC 50 Hz og 60 Hz*

11 kV AC 50 Hz

11 kV AC 60 Hz*

^*Nettselskapene er ikke forpliktet til å levere denne spenningen

Nettselskapene er ikke forpliktet til å levere spenning med annet enn 50 Hz frekvens. Dersom skipet har behov for 60 Hz frekvens er man avhengig av en frekvensomformer. Installasjon av frekvensomformer er omfattet av Enovas støtteordning til landstrømsystemer i eksisterende skip.

Landstrømsforum

Landstrømsforum er et samarbeidsprosjekt mellom NEK og Enova for å elektrifisere den norske skipsfarten. Det er for tiden 130 medlemmer i Landstrømsforum, som representerer havner, redere, myndigheter, miljøorganisasjoner, utstyrsleverandører og nettselskaper. Forumets vedtak skjer gjennom konsensus.

Lite samsvar mellom havn og skip

Enova har bevilget nærmere 580 millioner kroner til 90 landstrømanlegg. Imidlertid er det havner hvor det nesten ikke er fartøy som kobler seg til landstrøm. Noe av årsaken kan tilskrives manglende samsvar mellom spenningen som tilbys i havnene og hva skipene har behov for.

Den norske flåten er svært variert og el-anleggene har behov for forskjellige spenningsnivå. Noen fartøy har el-anlegg hvor spenning er basert på løsninger som nettselskapene ikke er forpliktet til å levere. Samtidig har ikke havnene klart å standardisere landstrøm tilbudet sitt da skipenes behov er uoversiktlig.

-Det er eksempelvis en samfunnsmessig utfordring at det bygges havneanlegg, tilpasset ferger, uten standardiserte løsninger. Fergene skal bruke en havn for en bestemt kontraktsperiode. Ved kontraktsperiodens utløp risikerer landstrømanlegget å måtte bygges om til en annen fartøytype. Kostnaden for dette plukkes opp gjennom skatteseddel eller billettpriser, forteller Arild Røed i NEK og leder av Landstrømsforum.

Spenning og frekvens for landstrøm

Under siste møte i Landstrømsforum ble behovet for å standardisere spenningsnivå og frekvens behandlet.  I forkant var det sendt ut høringsdokumenter til medlemmene i forumet. Under møtet ble man enige om ett prinsippvedtak for spenningsnivå og frekvens på elektrisiteten som havnene skal levere. Nivåene man kom til enighet om var:

Mellom nettselskap og nettkunde:

400 V AC 50 Hz

690 V AC 50 Hz

11 kV AC 50 Hz

22 kV AC 50 Hz

Mellom landstrømstilbyder og landstrømskunde

400 V AC 50 Hz

440 V AC 60 Hz^*

690 V AC 50 Hz

690 V AC 60 Hz^*

6,6 kV AC 50 Hz og 60 Hz^*

11 kV AC 50 Hz

11 kV AC 60 Hz^*

^*Nettselskapene er ikke forpliktet til å levere denne spenningen

Med en felles forståelse mellom havner og rederiene om hva som kreves, ligger forholdene til rette for at alle skip over tid skal kunne koble seg til landstrøm når de ligger til kai.

– Det er et stort skritt i riktig retning å få fattet dette prinsippvedtaket i Landstrømsforum. Å få dokumentert hva bransjen er enig om, samt å få prøvd tanker og ideer foran denne kompetente forsamlingen viktig. Da får vi synliggjort for rederier, havner, produsenter og myndigheter hvilken vei som er den beste frem mot utslippsfrie havner. Samtidig er det også viktig å få dokumentert hvilke løsninger som er uønskede, avslutter Arild Røed.

Du kan lese mer om prinsippvedtakene fra Landstrømsforum her.

Landstrømsforum er et samarbeid mellom NEK og Enova. Formålet med forumet er å identifisere og finne løsninger på de utfordringene som finnes, slik at skipsflåten kan elektrifiseres. Forumet består av mer enn 130 medlemmer som representerer både rederier, havner, utstyrsleverandører og nettselskapene.

Gjennom Ungt Lederskap ønsker NEK å skape en arena for dagens og fremtidens unge innenfor elektroteknikk og beslektet teknologi. Under møtene får du høre foredrag og kan bygge deg et verdifullt nettverk.

Hvem er NEK Ungt Lederskap for?

Er du ingeniør og yngre enn 35 år er dette et program for deg. Vi tror at programmet passer best for de som allerede er i jobb, men også ambisiøse studenter er hjertelig velkomne. Om du er formell leder eller faglig leder i dag er vi ikke så opptatt av. Det viktigste er at du har en ambisjon om å være med på å påvirke den formidable utviklingen innen elektroteknikk. NEK er en kjønnsnøytral organisasjon, men kjønnsbalansen er langt fra der den burde være. Vi vil derfor spesielt oppfordre kvinner til å delta. 

Hvorfor skal du delta på NEK Ungt Lederskap?

Med deltakelse i Ungt Lederskap får du muligheten til å møte mennesker som er i samme posisjon som deg selv. Et godt nettverk kan åpne mange muligheter for din karriere og NEK Ungt Lederskap er en arena for å bygge dette.  

Du får også muligheten til å treffe noen av de ledende skikkelsene innenfor elektroteknikk, som vi har invitert til å holde foredrag. Foruten foredragenes faglige innhold vil de også fortelle om egen karriere og erfaringer.  

Deltakerne i programmet vil også få muligheten til å søke om å bli en av to norske deltakere i IEC Young Professional. I oktober 2020 vil IEC Young Professional ha en gratis 5 dagers workshop i forbindelse med IEC General Meeting i Stockholm. Mer informasjon om årets IEC Young Professional kommer senere.

Program for NEK Ungt Lederskap 2020 

NEK Ungt Lederskap har foreløpig planlagt fire møter i 2020. Under møtene blir det plass til å bli kjent med likesinnede og få faglige foredrag fra dagens elektrotekniske ledere.  I tillegg vil det være servering av mat og alkoholfri drikke. Det første møtet arrangeres 25. mars i Mustadsvei 1 i Oslo.

Programmet er foreløpig og vi vil kunne endres underveis. Hold deg oppdatert og finn mer informasjon her.

25. mars 16:00 – 18:00

Tema: Internasjonal handel
Foredragsholdere: Leif T. Aanensen, CEO i NEK og Håkon Rem, General Manager i Nemko Norway
Hvor: Mustadsvei 1, 0283 Oslo 

22. april 16:00 – 18:00

Tema: Ta lederskap – faglig eller administrativt
Foredragsholdere: Torbjørn Hofstad, Avdelingsleder Elsikkerhet i DSB. Ytterligere foredragsholder vil annonseres nærmere møtet.
Hvor: Mustadsvei 1, 0283 Oslo 

27. mai 16:00 – 18:00

Tema: Forretningsutvikling
Foredragsholdere: Ragnar Holtan, daglig leder Omega Holtan. Ytterligere foredragsholder vil annonseres nærmere møtet.
Hvor: Mustadsvei 1, 0283 Oslo 

23. september 16:00 – 18:00

Tema: Innovasjon og veien til markedet
Foredragsholdere: Foredragsholdere vil annonseres nærmere møtet. 
Hvor: Mustadsvei 1, 0283 Oslo 

Les mer og meld deg på NEK Ungt Lederskap!

DIGIN

Det genereres konstant store mengder informasjon i kraftnettet. Fram til i dag har nettselskapene i stor grad arbeidet hver for seg. Man går derfor glipp av store gevinster knyttet til digitalisering og ny teknologi. Dette skal bransjen gjøre noe med og har etablert DIGIN prosjektet. DIGIN er eid av Energi Norge og skal effektivisere datautvekslingen mellom aktørene i kraftsystemet. For å få til dette skal det etableres en felles informasjonsmodell som er basert på IEC CIM-standardene.

CIM

IEC CIM- standardene er utviklet i kraftbransjen over mange år. Disse standardene blir stadig mer utbrett i den internasjonale kraftindustrien og vil nå altså danne grunnlaget for den norske nettbransjens felles informasjonsmodell. Med CIM vil den nye informasjonsmodellen gi aktørene et felles språk som gjør det mulig å utveksle data selv om systemene er forskjellige. Med den nye modellen vil man ha større forutsetninger for å løse felles utfordringer, mer effektiv drift og mer presis planlegging. I Norge er det Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) som er ansvarlig for CIM-standardene.

Kurs i CIM

CIM vil bli en sentral del av informasjonssystemene til alle nettselskapene når DIGIN prosjektet er ferdigstilt. Kunnskapen om CIM må derfor økes hos de ulike aktørene enten det er hos myndigheter, nettselskap, kraftprodusenter eller leverandører. Energi Norge og NEK samarbeider derfor om et kurs som blir arrangert i Oslo 26 og 27 februar 2020.

Kurset er to-delt:

Dag 1 gir en generell gjennomgang av CIM standardene. Denne delen av kurset vil passe for de som ønsker en innføring og oversikt over Common Information Model.

Dag 2 er praktisk rettet og man tar et dypdykk inn i standardene. Sentralt er gjennomgang av cases og bruk av ulike verktøy. Dette kurset er rettet mot teknisk personell som skal jobbe direkte med applikasjoner som støtter CIM.

Du kan lese mer om kursene og melde deg på her.

NEK er inne i en periode med sterk vekst. Dette utkrystalliserer seg i flere prosjekter, engasjementer og større aktivitet i standardiserings-komiteene. Nylig ble derfor to nye medarbeidere ansatt.

– Vi er svært fornøyd med å få Kristin og Jaro om bord. NEK og sektoren vi betjener er inne i en veldig positiv utvikling og trengte rett og slett flere dyktige medarbeidere om vi skal løse de mange spennene utfordringene, sier Leif Aanensen, adm dir i NEK.

Kristin Fagerli

Kristin Fagerli er nyutdannet sivilingeniør energi og miljø, og har sin utdannelse fra NTNU og UiT. Hun skrev sin masteroppgave om digitalisering i vannkraftsektoren. I NEK vil hun få ansvar for fornybar energi og vil også delta i forskjellig prosjekter.

– Jeg gleder meg veldig til å arbeide i NEK. NEK har 650 eksperter fra næringsliv og forvaltning som er knyttet til de ulike komiteene. Det betyr store muligheter for fortsatt faglig utvikling. Samtidig tror jeg også at jeg kan tilføre NEK noen nye ideer. Spesielt innenfor fornybar energi hvor jeg har en spesiell interesse, forteller Kristin nyansatt prosjektleder i NEK.

Jaro Aarseth

Jaro Aarseth er utdannet skipselektriker og fagskole ingeniør. Han har lang erfaring som skipselektriker fra både fra cruiseskip og offshore. Jaro vil fortsatt arbeide som sjefselektriker i Island Drilling og går inn i NEK på deltid som prosjektleder. Hans arbeidsoppgaver vil i vesentlig grad ligge innenfor maritim sektor og ex-område.

– I NEK er det et tungt fagmiljø som jeg ser fram til å bli en del av, og arbeidet her vil gi meg god faglig utvikling. Samtidig har jeg lang erfaring med bruk av standarder og har sett hvor viktige de er for et sikkert og effektivt arbeid. Denne erfaringen ønsker jeg å bruke for å bidra til å gjøre standardene tidsriktige og enda bedre, sier Jaro.