Ex d kompresjonsnipler og bruk av skjermet kabel. 

Det er kjent at det i mange situasjoner vurderes å benytte kompresjonsnipler i Ex d kapslinger. Spesielt i tilfeller med små kapslinger og mengdekabel. Disse er ofte av mindre tverrsnitt og gjerne med skjerm. Et eksempel på slik kabel er BFOU.  Standarden NEK 420A:2016 Elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder sier at slik bruk av kompresjonsnipler er greit under visse forutsetninger. Basert på at kravet er fastsatt med tanke på fare for lekkasje gjennom kabel, er det vurdert at teksten kan gi rom for fortolkning. 

Et utdrag fra teksten i avsnittet «10.6.1 Generelt» i NEK 420 A:2016, sier følgende:   

«Dersom en EX «d»-nippel som strammer via tetningsringen (kompresjon) benyttes sammen med skjermet eller armert kabel, skal innføringen være av den typen der armering eller skjerm avsluttes i nippelen, og at komprimering påføres den indre kabelkappen. For finskjermet kabel der skjermen har <0,15 mm tråddiameter og dekker minst 70% av kabelen, er kompresjon på ytterkappen alene akseptert.».  

En del av de mindre tverrsnittene, som for eksempel BFOU, kommer ofte med en tråddiameter i skjerm på over 0,15 mm.  En slik kabel dekker tilsynelatende ikke forutsetningen for bruk av kompresjonsnippel. Da blir skjermen i stedet avsluttet i nippelen og kompresjon påtrykkes den indre kappen.  

Hvor oppstår lekkasjen ved bruk av kompresjonsnippel? 

NK31, den norske komiteen for “Elektrisk utstyr for eksplosjonsfarlige områder”, har tatt for seg bruken av kompresjonsnipler. De har lagt vekt på å finne hva som er den utløsende faktoren for lekkasjer, og hvordan en tolkning av 10.6 i NEK 420 A : 2016 kan gjøres. Under arbeidet har man fokusert på hvilke faktorer som påvirker lekkasje og å fastsette krav som treffer godt på disse faktorene.   

For å skape et godt grunnlag for en tolkning har medlemmer av NK 31 vært involvert i lekkasjetester, dvs. så kalte “Annex E” –tester. Det har også blitt utført gjennomslagstester, samt at det har blitt konferert med internasjonale komiteer. Slik har NK31 kommet frem til noen mer detaljerte krav som er utledet av de mer generelle kravene i NEK 420A:2016.  

Testene støtter at bruk av riktig kabel, riktig kabelgjennomføring og små kapslinger ikke skaper større risiko for lekkasje eller gjennomslag selv om skjermen har tråddiameter 0,15 – 0,3 mm. Lekkasje oppstår ofte mellom lederne i kabelen og ikke nødvendigvis i skjermen. Det må også være en tilstrekkelig godt fylt kabel. Dette gir en god indikasjon på at antall ledere og tverrsnitt på kabel har betydning for hulrom og kompresjon, og at skjermen alene ikke er en avgjørende faktor. 

Tolkning av NEK 420A – flere kabler kan brukes 

NK 31 har på grunnlag av dette utarbeidet en ny tolkning for “Kompresjonsnipler og skjermet kabel i Ex d-kapslinger opp til to liter”. Denne tolkningen gir forutsetningene for bruk av kompresjonsnipler. Tolkningen gjelder NEK 420 A : 2016, del EN/IEC 60079-14, avsnitt 10.6. En konsekvens av tolkningen er at det nå vil være flere typer kabler som vil tilfredsstille kravene i standarden og denne metoden anerkjennes av NEK/NK31. Samtidig jobber komiteen hardt for at fortolkningen skal få plass i den nye revisjonen av IEC 60079-14, som kan være på plass om cirka 2 år. 

Denne tolkningen finner du på NEKs hjemmeside, følg linken under:  

TOLKNING 1: NEK 420 A:2016, del EN/IEC 60079-14, avsnitt 10.6 

Grunnet faren for smitte og spredning av Koronavirus har NEK, med virkning fra torsdag 12. mars, besluttet at alle medarbeidere skal arbeide fra hjemmekontor. Ordning vil i første omgang gjelde til over påske. Imidlertid blir situasjonen løpende vurdert og NEK følger rådene fra norske helsemyndigheter.

Medarbeiderne i NEK vil arbeide som før og er tilgjengelig på e-post og telefon. Møter vil i så stor grad som mulig gjennomføres på web og kan arrangeres ved å ta kontakt med aktuelle medarbeidere.

Kontaktinformasjon til alle medarbeiderne i NEK finner du her.

Alle arrangementer i NEK regi er utsatt inntil situasjonen er under kontroll. Følg med på vår konferanseoversikt

.

Sårbarheten øker

Elektriske maskiner har gjennomgått store forandring i de siste ti-årene. Ikke bare har de blitt flere, men de har også blitt svært avanserte. Spesielt innenfor motorstyring, elektroniske styresystemer og sensorteknologi har det vært, og er, en rivende utvikling. Den avanserte teknologien gjør også at sårbarheten øker. Ikke minst i forhold til EMC, som det i dag må tas spesielle hensyn til.

-Vi ser at bruken av elektronisk utstyr i maskiner har økt enormt. Dette øker faren for feilfunksjon ved forstyrrelser og utfordringer med EMC. Maskinsikkerhets-standarden omhandler derfor EMC spesielt og tar hensyn til den nye virkeligheten for maskiner. Også cybersikkerhet vil det i tiden framover være viktig å ta på alvor og gjøre nødvendige tiltak, forteller Trond Salater som er fagsjef i NEK.

Norske installatører må oppfyller EU-bestemmelser

Standarden oppfyller spesifikke sikkerhetskrav i både Maskindirektivet og Lavspenningsdirektivet da denne er godkjent av EU kommisjonen. Normen er derfor en “verktøykasse” som gjør det enkelt å oppfylle krav til elektriske installasjoner på maskiner på en enkel måte. Norge er forpliktet til å følge dette direktivet gjennom EØS avtalen og ved eksport av maskiner til EØS land. Ved å utføre arbeidet etter NEK EN 60204-1 er man sikret at man holder seg innenfor regelverket. Man har da ikke bare tilgang til Europa, men også hele verden.

Store konsekvenser med feil standard

En vanlig feil er å bruke kravene i NEK 400 også ved installasjon av elektriske maskiner.  Imidlertid tar NEK 400 for seg elektriske installasjoner som er statiske der fokuset er elsikkerhet. I en maskin er det bevegelig deler og det gir mekaniske farer. Maskinsikkerhetsstandarden tar med seg denne dimensjonen og legger til grunn helt andre risikovurderinger enn ved lavspent installasjoner. I en maskin er man først og fremst opptatt av faren for fysiske skader og spesielt beskytte personer mot mekaniske farer gjennom etablering av aktive sikkerhetsfunksjoner, overvåkning og sikre styresystemer.

-Bruker man NEK 400 på elektriske maskiner har man bare ivaretatt 20 – 30 prosent av det som er nødvendige vurderinger. Dersom det skjer en skade eller ulykke vil myndighetene se på risikovurderingen. Er denne bare foretatt på bakgrunn av feil standard kan man både få bøter og bli erstatningspliktig. Ved grove tilfeller vil man bli gjenstand for politietterforskning og kan stå foran en tiltale fortsetter Trond Salater.

NEK arrangerer maskinsikkerhetsseminar i

Bergen 5. mars

Oslo 26. mars

Under seminarene vil man gå i dybden på de utfordringer man løser og gevinster man henter ved bruk av riktig standard.

Batterirom 

Kravene til elektriske installasjoner i batterirom på skip er en del av NEK IEC 60092-401. Denne standarden gjennomgår nå en grundig revisjon. Den forrige revisjonen av standarden ble foretatt på nittitallet. Det er derfor ventet at standarden i vesentlig grad vil bli endret. Standarden inneholder krav til de fleste andre installasjoner også. 

Arbeidet har allerede pågått en stund, men det er fortsatt mulig for eksperter å melde seg inn i arbeidsgruppen for å kunne påvirke dette arbeidet. Ta kontakt med fagsjef Arild Røed i NEK om dette er interessant for deg, arild.roed@nek.no. 

For bruk på offshore plattformer er det standarden NEK IEC 61892-6, som er relevant. Det vurderes om også denne standarden skal revideres i det nærmeste. All offisiell informasjon om denne og andre maritime standarder finner du på TC 18s nettside.   

Høyspent på skip 

Revisjonen av NEK IEC 60092-503 har startet. Denne standarden setter krav til AC forsyningssystemer med spenning i intervallet 1kV – 15kV. Blant annet foreslås det å øke spenningen til 36kV. Den 8. mai 2020 er frist for komitehøringen på dette dokumentet. For å delta må du melde deg inn i en arbeidsgruppe i TC18. Du kan også gi kommentarer gjennom den norske speilkomiteen NK 18. 

Eksplosjonsfarlige områder 

I IEC TC 31 foregår det et revisjonsarbeid av NEK IEC 60079-14. Denne standarden gjelder for alle elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder. Standarden er et referansedokument for TC 18 i forhold til alle områder som er klassifisert som eksplosjonsfarlig. TC 18 følger arbeidet med NEK IEC 60079-14 tett og vil, om nødvendig, spesifisere krav som kommer i tillegg til det IEC TC 31 beslutter for NEK IEC 60079-14. 

Elektrisk framdrift 

Elektrisk framdrift blir stadig mer aktuelt. Det har derfor blitt besluttet å revidere standarden NEK IEC 60092-501 Elektrisk framdrift. Det etterlyses derfor eksperter som ønsker å bidra i dette viktige arbeidet. Dersom du har lyst til å delta i den internasjonale arbeidsgruppen som får ansvaret for denne revisjonen kan du ta kontakt med fagsjef Arild Røed på e-post arild.roed@nek.no. 

Les mer om det norske arbeidet i standardiserings-komiteen NK 18.

Bruk av elektrisitet fra land for skip som ligger til kai er en prioritert aktivitet, som et ledd i elektrifisering av skipsfarten. Ved å la dieselgeneratorene hvile vil man spare utslipp av både CO₂ og NO_x. Skipene vil derfor bidra mindre til utslipp av klimagass og lokal forurensing. Landstrømsløsningene vil også være tilpasset lading av batteriene om bord i hybridfartøyene. Ved å bruke batterier til framdrift kan deler eller hele seilingen gjøres utslippsfri. Et viktig bidrag fra myndighetenes side er å bevilge midler gjennom Enova. Enova har 3 ulike støtteordninger som yter støtte til infrastruktur, forprosjektering og installasjon av landstrømsystem i eksisterende fartøy.

Forprosjektering

En investering i et offentlig tilgjengelig landstrømsanlegg krever et godt beslutningsgrunnlag. Det er mange aktører som vil være interessenter i et slikt prosjekt. For å etablere en kostnadseffektiv og kundeorientert kreves det god samhandling mellom tilbydere av infrastruktur, nettselskap, potensielle kunder og havn. I mange tilfeller er det også fornuftig å leie inn relevant kompetanse for å ha vurdert alle aspekter ved en investering i landstrømsanlegg.

Enova kan yte støtte til et slikt forprosjekt og utlyser tre ganger i året muligheten for å søke støtte. Man kan få dekket inntil 50 % av kostnaden til et forprosjekt.

Mer om Enovas støtteordning for forprosjektering av landstrømsanlegg kan du lese her.

Infrastruktur

Det er kostbart å etablere infrastruktur for landstrøm, samtidig er dette et viktig virkemiddel for å redusere utslippene av klimagass. Enovas støtteordning kan derfor bidra med inntil 50% av kostnadene til et slikt anlegg. Kravet fra Enova er at anlegget har en strømstyrke på minimum 125 ampere og spenning på 400 volt. Samtidig må også anlegget være bygget etter landstrømstandarden NEK IEC 80005-1:2019 for høyspent og NEK IEC 80005-3:2014 for lavspent. Enova har to utlysninger i året for støtte til infrastruktur for landstrømsanlegg.

Mer om Enovas støtteordning for infrastruktur av landstrømsanlegg kan du lese her.

Installasjon av landstrømsystem i eksisterende fartøy

I dag er det mange havner som har installert infrastruktur for landstrøm. Dessverre er det fortsatt mange skip som ikke bruker landstrøm. Dette skyldes blant annet at det mangler nødvendig utstyr om bord eller havnen har ikke muligheten til å levere den spenningen skipet krever. Enova har sett denne utfordringen og har innført en støtteordning for installasjon av landstrømsystem i eksisterende skip. På denne måten vil stadig flere kunne ta i bruk landstrøm når skipet ligger i havn.

Mer om Enovas støtteordning for installasjon av landstrømsystemer i eksisterende fartøy kan du lese her.

Spenning

De elektriske anleggene i den norske skipsflåten har en rekke ulike spesifikasjoner for spenning og frekvens. Det gjør det uoversiktlig og vanskelig for havnene å vite hvilke spenninger de ulike fartøyene etterspør. Landstrømsforum, som er et samarbeidsprosjekt mellom NEK og Enova, har gjennomført et prinsippvedtak for å rydde opp i dette.

400 V AC 50 Hz

440 V AC 60 Hz*

690 V AC 50 Hz

690 V AC 60 Hz*

6,6 kV AC 50 Hz og 60 Hz*

11 kV AC 50 Hz

11 kV AC 60 Hz*

^*Nettselskapene er ikke forpliktet til å levere denne spenningen

Nettselskapene er ikke forpliktet til å levere spenning med annet enn 50 Hz frekvens. Dersom skipet har behov for 60 Hz frekvens er man avhengig av en frekvensomformer. Installasjon av frekvensomformer er omfattet av Enovas støtteordning til landstrømsystemer i eksisterende skip.

Landstrømsforum

Landstrømsforum er et samarbeidsprosjekt mellom NEK og Enova for å elektrifisere den norske skipsfarten. Det er for tiden 130 medlemmer i Landstrømsforum, som representerer havner, redere, myndigheter, miljøorganisasjoner, utstyrsleverandører og nettselskaper. Forumets vedtak skjer gjennom konsensus.