Veien inn i komiteen

Annie ble medlem i komiteen litt ved en tilfeldighet. En kollega som allerede satt i komiteen ønsket å gi plassen videre, og Annie ble foreslått som etterfølger. Hun tok utfordringen – og fant raskt ut at komitearbeidet var både lærerikt og spennende 

For Annie har deltakelsen gitt både faglig påfyll og kontaktnett.

– Som komitemedlem får man informasjon som ellers kan være vanskelig å få tak i. Når standarder oppdateres, er det ikke alltid lett å følge med dersom man står utenfor komitearbeidet. I tillegg blir man kjent med mange dyktige folk, og det gjør det enklere å be om hjelp ved tekniske utfordringer. 

Arbeidet i NK 10 

Arbeidet i NK 10 handler i stor grad om å knytte norsk fagkompetanse opp mot internasjonale prosesser. Komiteen diskuterer forslag til nye standarder og oppdateringer, og avgjør hvordan Norge skal stemme i internasjonale avstemninger.

– Vi jobber med oppdateringer av standarder, diskuterer forslag og stemmer over hva Norge ønsker å støtte. På den måten bidrar vi til at norske interesser blir hørt i det internasjonale standardiseringsarbeidet. 

Av medlemmene i NK 10 finnes også representanter fra de tre største kompetansesentrene for isolervæsker i Norge – både fra forskningsmiljøene og oljelaboratoriene. Annies bidrag kommer fra den praktiske siden – og hvordan arbeidet foregår ute på anlegg, hvordan prøvene tas, og hvilket utstyr som faktisk brukes.  

Hun beskriver komiteen som en åpen arena for faglige diskusjoner. 

– Det finnes mange sterke meninger i komiteen – men det er absolutt rom for alle. Alle blir hørt, og alt blir diskutert. 

Kvinner i elektrobransjen

Når det gjelder kjønnsbalansen i bransjen, mener Annie at mange kvinner kanskje overvurderer hvor «tøff» bransjen egentlig er.

– Jeg tror mange kvinner velger seg mot den fornybare og miljørettede delen av bransjen, men kraftbransjen er faktisk en trygg og fremtidsrettet vei å gå. De som produserer strømmen, vil det alltid være behov for. 

Selv har Annie aldri følt seg begrenset av å være kvinne i et tradisjonelt mannsdominert fag. I hennes komite er omtrent halvparten kvinner, og også i CIGRÉ-komiteene der hun også deltar, er det kvinnelige medlemmer.

– Jeg har vært så lenge i bransjen at jeg ikke tenker over at jeg er kvinne før noen nevner det, sier hun.
 

Et klart råd til kvinner – og til alle andre

På spørsmål om hun vil anbefale andre å delta i komitearbeid, svarer Annie:

– Selvfølgelig! Det er kompetansehevende og gir god kunnskap.  

Til de som er nysgjerrige på komitearbeid, har hun et godt råd:

– Det betyr det du legger i det. Du kan bygge nettverk nasjonalt og internasjonalt, og skape deg en kompetanse som få andre har. Det er ikke farlig, og det er ikke skummelt. Det er ingen grunn til å ikke delta. 

Engasjert i NEK 400

Wiktorias motivasjon for å være med i NK 64, kom fra et ønske om å påvirke bransjen.

– Jeg er veldig glad i NEK 400. Det er en standard som påvirker hele elektrobransjen, og jeg hadde lyst å være med på å gjøre den enda mer presis og detaljert. Samtidig får jeg faglig utbytte og muligheten til å påvirke, sier hun.

NK 64 jobber på nasjonalt nivå med NEK 400, men deltar også i internasjonalt arbeid gjennom IEC og CENELEC. På komitemøtene deltar også representanter fra myndighetene, som DSB og NKOM.

– Vi går gjennom status, referater og saker fra arbeidsgrupper – alt fra forslag til endringer til nye tillegg i standarden. Det blir mange gode diskusjoner før vi kommer fram til en felles enighet, forklarer hun.

Ønsket å påvirke bransjen

Interessen for komitearbeid ble trigget av ønsket om å bidra til utviklingen i bransjen.
– Jeg ville påvirke og gjøre bransjen bedre. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med NEK og standardarbeid, og da jeg oppdaget at man kan bidra direkte gjennom komitearbeidet, var det midt i blinken for meg, forteller hun.

Hun opplever NK 64 som et inkluderende og faglig miljø.
– Det er et åpent rom der alle får si hva de mener. Diskusjonene er konstruktive, og vi kommer alltid fram til enighet. Komiteen er flink til å følge klare retningslinjer, og det skaper trygghet for å dele egne synspunkter, sier hun.

Faglig utvikling og kompetanseheving

Gjennom komitearbeidet holder Wiktoria seg faglig oppdatert.
– Det er uten tvil kompetansehevende. Vi går gjennom mange saker og innspill, og da må du sette deg godt inn i stoffet. Det er et flott forum for å holde seg faglig oppdatert, sier hun.

Hun peker også på verdien av å jobbe tverrfaglig:
– Jeg har fremdeles elektrobaserte prosjekter, men også rådgiveroppgaver. Komitearbeidet hjelper meg å holde meg oppdatert i faget, og jeg får bruk for kunnskapen både i prosjekter og i vedlikeholdsarbeidet.

Positiv effekt på jobben

Arbeidsgiveren hennes ser også verdien av engasjementet.
– Det påvirker arbeidet mitt positivt, uten tvil. Oslobygg KF er glade for å ha representanter som bidrar i komitearbeid. Det jeg lærer der, får jeg direkte bruk for i hverdagen, forteller hun.

Flere kvinner i faget

Når det gjelder kjønnsbalanse i bransjen, mener Wiktoria at bevisstgjøringen må starte tidlig.
– Vi må promotere faget bedre for unge jenter. Det er mange muligheter, og elektro er ikke kjønnsbasert. Vi må snakke mer åpent om det og vise oss frem, sier hun.

Selv har hun aldri opplevd forskjellsbehandling i komiteen.
– Alle er veldig profesjonelle, og dette er et fagforum. Her handler det om kompetanse og fag, avslutter hun.

Til de som har lyst å bli med sier hun:

– Så lenge du har interesse for faget og vil utvikle bransjen – kjør på! Det finnes også en ordning som heter NEK Intro der man kan prøve seg som komitemedlem, en fin ordning jeg anbefaler dersom man har en kollega som er komitemedlem.

Marianne Hagaseth ble oppfordret av en kollega til å søke medlemskap i NK 80, fordi komiteen arbeidet med en konkret standard tett knyttet til hennes fagområde.

– For oss i forskningen er komitearbeid en viktig måte å formidle resultater på. Gjennom standardisering kan vi samarbeide med industripartnere og samtidig knytte oss til internasjonale prosesser, forteller hun.

Relevans for fagområdet

NK 80 arbeider med standardisering innen navigasjonsinstrumenter. Hun peker på at sjøfartsbransjen er internasjonal, med skip som beveger seg på tvers av kontinenter og mange systemer som må kommunisere. Standardisering blir derfor avgjørende for å sikre felles løsninger.

I komiteen deltar Hagaseth i en gruppe som arbeider med S-100-rammeverket. Disse danner grunnlaget for nye kartmaskiner og blir obligatoriske fra 2029.

– Det mest spennende er å få være med i det internasjonale samarbeidet. De siste årene har vi sett en utvikling der organisasjoner som IMO (International Maritime Organization) og flere standardiseringsorganisasjoner samarbeider tettere. Det gjør standardene bedre og mer forankret i bransjen, sier hun.

Viktig for SINTEF

For SINTEF Ocean er deltakelsen i NK 80 en sentral kanal for å dele forskningsresultater med industrien og identifisere behov for nye standarder.

– Det er en toveis prosess. Industrien får nytte av forskningen, og vi får viktige innspill tilbake. På den måten blir resultatene enda mer relevante, understreker hun. Horizon Europe-prosjekter som for eksempel Dynaport, gir oss mulighet til å bidra til standardisering innen maritim digitalisering.

Kvinner i komiteen

Av 33 medlemmer i NK 80 er kun to kvinner.

– Det viktigste for komiteen er at medlemmene har ulik bakgrunn, og en felles interesse for å utvikle standardene. Som komitemedlem får man et sterkt nettverk og mulighet til å bidra til et arbeid som hele bransjen er tjent med, avslutter Hagaseth.