Blogg

Tilbake

Høring på revidert utgave av NEK 600 El og ekom i vegtrafikksystem.

NEK 600 ble første gang utgitt i januar 2021. Standarden er et resultat av et samarbeid mellom Statens vegvesen og NEK. De elektrotekniske kravene i Statens vegvesens vegnormal N601:2017 Elektriske anlegg ble gjennom samarbeidet overført til en ny, nasjonal elektrotekniske standard. 

Revisjon av NEK 600:2021

NK 300 er standardiseringskomiteen som forvalter NEK 600. Komiteen består av 70 medlemmer fra alle aktører i bransjen. Komiteens medlemmer har høstet erfaringer fra NEK 600:2021 og sammen med revisjon av underliggende standarder. Eksempelvis er en ny utgave av NEK 400 (2022) publisert etter at NEK 600 ble lansert. Tiden er nå moden for revisjon.  

Den reviderte utgaven er ute på åpen høring. Det betyr at alle som er interessert kan lese utkastet og kommentere det. De innsendte kommentarene er viktig for å gjøre standarden mest mulig relevant. Høringsutgaven som nå er publisert er også utvidet med lystekniske krav for veg og tunnel. Det er de tekniske kravene i Statens vegvesens veileder V124 som ligger til grunn for dette. Arne Jørgensen, belysningsansvarlig i Vegdirektoratet, har vært arbeidsgruppeleder for denne delen av revisjonen. 

Samferdselskonferansen 2024

Høringsfristen for denne standarden vil bli noe lengre enn de 12 ukene som er vanlig. Grunnen til dette er NEKs Samferdselskonferanse som vil bli arrangert på Oslo Plaza 13 og 14 mars 2024.  

 – Under samferdselskonferansen vil det bli presentert elementer fra den nye NEK 600. Dette vil gi deltagerne litt ekstra tid til å bidra inn i høringen, forteller Gunnar Gjesdal, som er sekretær i komiteen og fagansvarlig for Samferdsel i NEK. 

De som ønsker å gi innspill til den reviderte standarden bes om å gi så konkrete forslag til endringer som mulig, samt å henvise til linjenummer, sidetall og delkapitler.  

 – Når 70 mennesker skal enes om en standard er det viktig at vi ikke først må bli enige om hva innsender mente, sier Gjesdal smilende.     

Her finner du høringsdokumentene på NEK 600 

Høringsfristen er satt til like over påske, 2. April 2024.     

Meld deg på Samferdselskonferansen
Tilbake

Gratis veileder om driftssikkerhet

De fleste er enige om at driftssikkerhet er et sentralt hensyn ved utvikling av varer og tjenester, fra enkle produkter til komplekse systemer. Men hvordan ivaretas dette hensynet i din virksomhet? NEK har laget en veileder som gir innsikt i standardene som finnes for driftssikkerhet – som er helt gratis! 

veileder, driftssikkerhet

Ny veileder om driftssikkerhet

Driftssikkerhet er evnen til å fungere som det kreves, når det kreves. Begrepet beskriver ikke en konkret egenskap, men er en samlebetegnelse som omfatter blant annet tilgjengelighet, pålitelighet og vedlikeholdsvennlighet. Det er utviklet standarder som virksomheter og organisasjoner kan bruke for å ivareta driftssikkerhet i sine leveranser. Standardene er generiske og derfor aktuelle for en rekke teknologiske områder, sektorer og bransjer. De dekker et bredt spekter av anvendelsesområder, fra overordnet styring og ledelse til konkrete analysemetoder i alle deler av livssyklusen.

Mange er nok kjent med standardene som beskriver metoder for håndtering av fare og risiko, som Hazard and operability studies (HAZOP studies), Failure modes and effects analysis (FMEA and FMECA) og Fault tree analysis (FTA). Porteføljen av standarder for driftssikkerhet omfatter mye mer enn dette. For å gi innsikt i standardene som finnes for driftssikkerhet har NEK laget en veileder: NEK VL 56. Den skal bidra til at leseren raskere finner fram til standarden som dekker sitt behov og hva den aktuelle standarden omfatter. Veilederen gir en kort introduksjon til driftssikkerhet og standardisering, en oversikt over standardene som er tilgjengelig og omfanget til de ulike standardene. 

 

Inndeling av standardene i NK 56 sin portefølje: 

Veilederen er gratis og kan fås her
Tilbake

Stor aktivitet i maritim standardisering

Det foregår et intenst arbeid for å elektrifisere skipsfart både nasjonalt og internasjonalt. Flere standarder er under revisjon i IEC. Samtidig arbeider Landstrømsforum med problemstillinger som er spesielt presserende for norske rederier og verftsindustri. Resultatet er at en rekke standarder og veiledere snart er klar for utgivelse.

lastebåt, maritim standardisering

Hurtigbåter og lettbygde fartøy

Etter påtrykk fra næringen besluttet styringsgruppen i Landstrømsforum tidligere i år å opprette en ny arbeidsgruppe (AG10) for hurtigbåter og lettbygde fartøy. AG10s mandat er å beskrive løsninger som kan få fortgang i arbeidet med å etablere flere ladepunkter. En viktig faktor i dette arbeidet er ladeinfrastrukturen som i større grad enn andre fartøyer krever at laderen står på land, og at det er DC landstrøm som går over kaikanten.

AG10 teller nå 45 medlemmer og er godt i gang med å spesifisere innholdet til en ny veileder for dette fartøysegmentet. Det forventes at den nye veilederen vil lanseres i løpet av 2024.

 

Krav til opplæring i høyspent

Det har vært stilt spørsmål om ladeanlegg om bord på fartøy over 1000V AC/DC vil utløse ekstra krav til opplæring/kurs på høyspenning. Så langt Landstrømsforum kjenner til, vil ikke slike ladeanlegg medføre store endringer for opplæringen av personell. Det foreligger uansett krav til at maskinoffiserer og maritim elektro-offiser skal ha opplæring i høyspenning. Dette kommer i utgangspunktet fra IMO STCW konvensjonen.

 

Revisjon av standard for «Small vessels»

IEC er i gang med revisjon av IEC 60092-507 som er viktig for mindre fartøy under 50m og 500 bruttotonn. Dette er en standard for den elektriske installasjonen om bord og er mye brukt for kommersielle fartøy, blant annet i fiskeri og havbruksindustrien. Standarden kan imidlertid også brukes på fritidsbåter for å dokumentere samsvar med småbåtdirektivet. IEC 60092-507 inneholder blant annet detaljerte beskrivelser for landstrøm og vil slik det ser ut, bli den gjeldende standarden for landstrømsinstallasjonene som ikke dekkes av IEC/IEEE 80005-3.

 

Ingen norske deltakere

Den norske standardiseringskomite NK 18 har ansvaret for å gi norske innspill til IEC 60092-507 og kan nominere kandidater til å delta i revisjonsarbeidet. Dette er en unik mulighet til å påvirke standarden, men NK 18 har per tidspunkt få eller ingen medlemmer som har egeninteresse i dette fartøysegmentet. Resultatet kan bli at Norge ikke vil påvirke innholdet stort i denne revisjonen, noe som kan vise seg å bli problematisk senere. Arbeidet ledes av en kinesisk representant og det vil bli medlemmer fra flere andre land, men burde ikke Norge også delta?

– Det er ingen tvil om at revisjonen av IEC 60092-507 vil påvirke norsk skipsfart. Spesielt innenfor oppdrett og fiskeri vil denne standarden legge noen av premissene for næringen enten man vil eller ikke. Standarden gir i utgangspunktet en del lempelser på kravene i forhold til standardene for større fartøy. Slike lempelser kan naturlig nok både påvirke kostnader og sikkerheten. Jeg oppfordrer derfor norske verft og rederier til å delta i standardiseringsarbeidet, for å man ivareta egne interesser, forteller Arild Røed, maritim fagsjef i NEK.

Ta kontakt med arild.roed@nek.no om du er interessert og vil vite mer.

 

Status for landstrøm under 1kV

IEC/IEEE 80005-3 er en internasjonal standard som setter kravene til landstrøminstallasjoner under 1 kV. For mange norske havner og fartøyer er dette den mest relevante standarden for landstrømanlegg.

Revisjonen av standarden pågått i flere år og er nå svært etterlengtet. IEC/IEEE 80005-3 kommer til å erstatte den midlertidige standarden IEC PAS 80005-3, som har blitt brukt i fraværet av en revidert standard. Det er avholdt mange møter og en del av årsaken til den lange behandlingstiden er en del grunnleggende uenigheter. Det er med andre ord ikke helt rett frem å bli enige om internasjonalt og på tvers av tre store standardiseringsorganisasjoner IEC, IEEE og ISO.

Nylig var det et stort møte i Korea for å komme videre med revisjonen av IEC/IEEE 80005-3.

– Det er gledelig å kunne informere om at det ble gjort store fremskritt i Korea og at det var et gjennombrudd i prosjektet. NEKs mann Thomas Høven har gjort en kjempeinnsats i å lede dette internasjonale arbeidet. Resultatet er et nytt høringsutkast som allerede er levert fra arbeidsgruppen til IEC TC 18. TC 18 er den internasjonale standardiseringskomiteen med det overordnede ansvaret for maritim standardisering. Dokumentet er nå til behandling i IEC før det om noen uker vil bli sirkulert til IEC TC 18s nasjonalkomiteer. Norges nasjonalkomite på dette området er NK 18, sier Arild Røed.

 

Maritim konferanse

14. februar arrangerer NEK en maritim konferanse. Under konferansen vil mange sentrale problemstillinger knyttet til maritime elektriske anlegg og elektrifisering bli tatt opp.

Les mer om konferansen og meld deg på!
Tilbake

Eltransportforum har ny leder

Jan Tore Gjøby fra NAF har blitt valgt til ny leder av Eltransportforum. Eltransportforum tar sikte på å samle alle interessenter fra transportnæringen til diskusjon. På den måten vil man finne utfordringene og søke løsninger.

Eltransportforum ble startet i 2020 med en ambisjon om å bli en arena for samhandling mellom aktørene som er involvert i infrastruktur. Forumet tar sikte på å favne persontransport, tungtransport, bygg og anlegg, landbruk og luftfart (skipsfart blir behandlet i landsstrømsforum). Gjennom forumet vil de sentrale aktørene kunne legge til rette for gode og innovative løsninger innen elektrifisering ved å redusere tekniske barrierer for innovasjon og handel. På denne måten vil effektivitet fremmes ved faglig erfaringsutveksling mellom aktørene slik at man også får en kompetanseheving i næringene. Nylig ble Jan Tore Gjøby fra NAF valgt til leder av forumet og vi har tatt en prat med ham.

Et bredt sammensatt forum

– Det er en spennende utfordring. Jeg ser fram mot å lede forumet videre. Vi har bare sette starten på elektrifisering av samferdselssektoren og utviklingen skjer veldig raskt. For å ikke miste tid er det viktig at vi starter diskusjonen slik at vi kan gjøre mest mulig riktig første gangen. Det er mange grensesnitt som skal etableres mellom mange interessenter.  Skal vi klare de tøffe klimamålene er det viktig at det arbeides effektivt. Alle interessenter bør derfor melde seg enten det er representanter for det offentlige, nettselskaper, kommuner, næringene eller andre.

Kapasitet

– En av de store utfordringene er kapasitet. Det er ikke nødvendigvis slik at stedene med beste beliggenhet for lading har tilstrekkelig kapasitet. På mange fergestrekninger har man løst dette med å bruke batterier til energilagring. Dette kan være en løsning også for andre deler av ladeinfrastrukturen. Samtidig ser vi også at det kan være fornuftig å dele på infrastrukturen. I havner med landstrøm kan det eksempelvis være kapasitet også for andre. Det er viktig å ikke tenke i siloer, men etablere en felles ladeinfrastruktur.

Fasiliteter

– Vi må også ta innover oss at man stopper ikke for å lade. Man parkerer for å lade. Da må det være fasiliteter slik at de som lader kan benytte tiden fornuftig enten det er å hvile, dusje eller spise. Å finne de gode plassene som har både høyspenning og fasiliteter vil være avgjørende for å skape en bærekraftig infrastruktur. Som ansatt i en forbrukerorganisasjon må jeg også slå et slag for å skille privat bilister og næring. Å blande familier på tur med store lastebiler er ikke veldig smart.

Kjøretøyene blir en del av stømnettet

– En annen spennende side ved elektrifiseringen er muligheten til å integrere kjøretøyene tett inn i strømnettet. I stedet for å være en belastning på strømnettet, kan kjøretøyene bli en resurs i nettet. Teknisk sett vil de fleste brikkene falle på plass for det vi kaller to-veislading, ofte kalt V2G, i nær framtid. Imidlertid må det skje mye på det regulatoriske for å få størst mulig nytte av den resursen bilbatteriene kan bli for framtidens energisystem. Jeg håper Eltransportforum kan bli en viktig arena for diskusjon og løsninger på dette området også.

Alt skal elektrifiseres

– Det er lett å tenke på veitransport når man snakker om elektrisk transport. På dette feltet har man også kommet lengst. En sentral problemstilling som ladeplugg er løst og mange av de nødvendige standardene er på plass. Veitransport er imidlertid bare en del av dette lerretet. Like viktig vil det bli å behandle landbruk, anleggsmaskiner og fly. Ikke alle disse næringene er representert i forumet og jeg vil sterkt anbefale alle interessenter til delta Eltransportforum.

Les mer om Eltransportforum
Tilbake

Fremtidens kraftforsyning for forsvar og beredskap 

I Norge er vi godt vant med en høy grad av forsyningssikkerhet i kraftforsyningen. Kraftforsyning er kritisk for at Forsvaret og de andre beredskapsaktørene skal kunne utøve sitt ansvar i samfunnet. Hvordan vil endringene vi ser rundt oss påvirke fremtidens kraftforsyning for forsvar og beredskap? 

Forsyningssikkerhet og sårbarheter 

I de senere årene har det blitt stadig tydeligere at forsyningssikkerheten i kraftforsyningen er sårbar. Dette som følge av klimaendringer og sikkerhetssituasjonen i Europa. Ekstremværet Hans viste at vannkraftproduksjonen kan være utsatt for flomskader. I tillegg er risikoen for cyberangrep og sammensatte trusler økende. Sabotasjen av Nord Stream gassrørledningene viser at energiforsyning er et attraktivt mål for angrep. 

 

Beredskapsaktørene og det grønne skiftet 

Et annet viktig element er beredskapsaktørenes deltakelse i det grønne skiftet. Det er slått fast at forsvarssektoren skal bidra til at Norge når klima- og miljømålene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. Fra Forsvarssektorens klima- og miljøstrategi: 

Forsvarssektoren bruker store mengder energi og drivstoff, noe som gir et betydelig klimagassutslipp i Norge. Mye av energibruken går til oppvarming og nedkjøling av bygninger, strømforsyning samt drivstoff til militært materiell og administrative kjøretøy. Vi skal redusere energiforbruket og få ned klimagassutslippene våre. For å klare dette, skal vi ta i bruk ny teknologi som effektiv produksjon og lagring av energi. 

Dette skal man nå blant annet ved å kutte bruken av innkjøpt energi, redusere utslippene fra operativ virksomhet, innføre nullutslippsløsninger for byggeplasser og for midlertidige leire, bruke egenprodusert energi i nybygg og rehabiliteringsprosjekter og utforske ny teknologi for produksjon og lagring av energi. 

 

Forsyningssikkerhet og bærekraft – En motsetning eller felles løsning? 

Forsyningssikkerhet og bærekraft vil være sentrale drivere i hvordan kraftforsyning for beredskapsaktørene vil utvikles i tiden fremover. Så blir spørsmålet: Står disse driverne i konflikt med hverandre eller kan de løses med felles virkemidler? 

Ved å etablere mikronett med egenprodusert energi fra nullutslippsløsninger vil beredskapsaktørene kunne svare opp begge driverne som diskuteres i denne artikkelen. Egenprodusert energi vil gjøre beredskapsaktørene mindre sårbare ved et bortfall av den ordinære kraftforsyningen. Dersom denne energien produseres fra fornybare kilder eller nullutslippsløsninger vil man også kunne nå målene om å bærekraft og sitt bidrag i det grønne skiftet. 

Dersom man kan legge om kraftforsyning for operativ virksomhet i felt til samme type løsninger vil man kunne være mer autonom og mindre avhengig av drivstofforsyning til aggregater. Drivstofforsyning er et verdifullt mål i en væpnet konflikt, og kan være svært utsatt med høy risiko for skader på personell og materiell. 

Aktuelle teknologier kan være vindturbiner, solceller og brenselceller (hydrogen og metanol). Batteriløsninger kan også benyttes for reservekraft, utjevning av ikke-regulerbar kraft og effektivisering av aggregatsystemer. 

 

Sentrale utfordringer 

Noen sentrale utfordringer som beredskapsaktørene må håndtere i fremtidens kraftforsyning er om teknologien er driftssikker nok for deres formål, sårbarheter ved bruk av ikke-regulerbare energikilder og risiko ved bruk av andre energikilder, som brann og eksplosjonsfare ved bruk av for eksempel batterier og hydrogen. 

Forsvarssektoren jobber nå med hvordan de skal løse disse utfordringene og iverksette fremtidens kraftforsyning, både gjennom styring og teknologisk forskning og utvikling. 

Den 7. desember er NEK vertskap for et gratis webinar om temaet, med innlegg fra Forsvarsmateriell og Forsvarets Forskningsinstitutt. 

Les mer og meld deg på gratis webinar!
Tilbake

Cybersikkerhet i forbrukerutstyr og tingenes internett – IoT/IIoT

I september 2022 presenterte EU-kommisjonen Cyber Resilience Act (CRA), et lovforslag (forordning) viss hensikt skal bli å øke sikkerheten for produkter som har digitale elementer og programvare.

Dette skal bidra til å redusere sårbarheten til forbrukere og bedrifter mot økende cyberrisiko. Representanter fra arbeidsgruppe Cenelec TC 65X WG3 Cyber security hadde nylig møte hos NEK. Her ble innspill om bruk av relevante standarder og krav til denne kommende forordningen drøftet.

Forventet sikkerhet – CE-merke

Vi som forbrukere eller innkjøpere har blitt vant til at produkter som selges i EU/EØS har et CE-merke. Dette betyr at produsenten av utstyret har gått god for at produktet er i henhold til europeiske krav til sikkert, helse og miljø. Hvilket igjen betyr at produktet skal følge krav i de respektive forordninger eller direktiver som gjelder for produktet.

I Norge blir forordninger og direktiver gjennomført via lover og forskrifter. Eksempelvis Forskrift om EØS-krav til radioutstyr («radioutstyrsforskriften«), Forskrift om elektrisk utstyr (FEU), Produktforskriften (kap. 2A) og Forskrift om maskiner.

Stadig flere produkter har et eller annen digital element eller medfølgende programvare slik at det kan kobles opp til internett (wi-fi). Kjøper man en ny vaskemaskin eller komfyr skal man lete lenge før man finner et produkt som ikke er ment for å kobles opp mot internett.

Med innføringen av Cyber Resilience Act vil CE-merket også innbefatte at produktene, i tillegg til de eksisterende krav til sikkerhet, helse og miljø – f.eks. elektrisk sikkerhet, også får et minimum nivå på sikkerhet mot cyberrisiko.

CRA – lovordningens hovedmål

  • Sikkerhetskrav for Digitale Produkter: Loven introduserer strenge sikkerhetskrav for digitale produkter og tilhørende tjenester. Dette inkluderer alt fra smarttelefoner til Internett-tilkoblede enheter og kritisk infrastruktur.
  • Ansvarlighet for Produsenter: Produsenter av digitale produkter vil være ansvarlige for å sikre at deres produkter er sikre ved utlevering og forblir sikre gjennom hele produktets livssyklus.
  • Oppdateringer og Støtte: Loven krever at produsenter tilbyr regelmessige sikkerhetsoppdateringer og fastsetter minimumsperioder for hvor lenge sikkerhetsoppdateringer skal tilbys.
  • Samsvarserklæringer: Produsenter må utstede og holde oppdaterte EU-samsvarserklæringer.
  • Informasjon til Forbrukere: Forbrukerne skal få klar informasjon om sikkerhetsaspekter, inkludert varigheten av sikkerhetsoppdateringer og unike produktidentifikatorer.
  • Tilsyn og Sanksjoner: Det vil være tilsyn med håndhevelsen av disse reglene, og bøter kan pålegges for brudd.

Innspill fra industrien

Arbeidsgruppe WG3 Cyber Security fra Cenelec teknisk komite TC 65X hadde nylig et møte hos NEK.  Cenelec TC 65X er komiteen som utarbeider standarder innen industri og automatisering. Denne komiteen speiler arbeidet som gjøres globalt i IEC TC 65 på europeisk nivå, og tilpasser standarder til europeiske krav (EU).

I Norge er det teknisk komite NEK  NK 65 som speiler arbeidet for begge disse internasjonale komiteene på nasjonalt nivå.

Cyber Resilience Act vil ikke bare få konsekvenser for IoT-produkter vi som forbrukere omgir oss med. CRA vil også stille krav til IIoT-produkter (Industrial Internet of Things) også kjent som industriell IoT.

Eksempler på dette er sensorer og aktuatorer, smarte ventiler og pumper. Generelt, alt av elektrisk utstyr knyttet opp mot industri 4.0 og som vil sørge for en smartere, automatisert, bærekraftig og effektive industri må forholde seg til Cyber Resilience Act. Dette gjelder også i stor grad kritisk infrastruktur innen kraftforsyning.

Harmoniserte standarder

Lovgivningen i EU støtter seg i vesentlig grad på standarder når det skal gjennomføres forordninger og direktiver. Her er det spesielt de harmoniserte standardene det siktes til. Følger man en harmonisert standard, «presumtion of conformity», har man tilfredsstilt de respektive krav i forordning/direktiv.

For operasjonell teknologi (OT), som man finner mye av innen industri og kritisk infrastruktur, er standardserien NEK EN IEC 62443 svært sentral. For nevnte komponenter som sensorer og aktuatorer vil spesifikt delstandarden NEK EN IEC 62443-4-2 være viktig.

I Cenelec TC 65X jobbes det nå for å gjøre standardserien EN IEC 62443 til en harmonisert standard.

Norsk deltagelse

Judith Rossebø (ABB) er medlem av NEK NK65 og er komiteleder (Chair) i Cenelec TC 65X. Her er hun aktiv i flere arbeidsgrupper internasjonalt, ikke bare i TC 65X WG3 Cyber Security, men også i IEC TC65 WG 10 Security for industrial process measurement and control – Network and system security.

Judith sitter også som offisiell Liaison fra TC65X  inn mot CEN/Cenelec felles arbeidsgruppe JWG 13 Cybersecurity and Data Protection. I denne arbeidsgruppen jobbes det nå intens med å lage utkast til standarder som skal sikre radioutstyr i Europa.

Tilbake

Lysstoffrørene er historie, hva skjer nå?

Lysstoffrørene vil forsvinne i løpet av 2023 på bakgrunn av forbudet mot å bruke kvikksølv. De tradisjonelle lysstoffrørene vil derfor erstattes av lyskilder basert på LED-teknologi.

Kvikksølv er et metall som er svært helse og miljøskadelig. På grunn av de mange gode egenskapene har kvikksølv blitt brukt i mange ulike sammenhenger opp igjennom historien i alt fra utvinning av gull, maling og flosshatter. Konsekvensene har dessverre vært dramatiske med store helseplager og død for personer som har blitt eksponert for kvikksølv.

Hvorfor kvikksølv?

Lysstoffrørene og enkelte sparepærer er basert på kvikksølv. Når kvikksølv blir utsatt for elektrisitet avgir det ultrafiolett (UV) lys. Dette lyset treffer en fosfor belagt kjerne i lysstoffrøret, som sender ut synlig lys. Lyset har en jevn og fargenøytral tone, som gjør at lysstoffrør egner seg i miljøer hvor godt lys er viktig. Samtidig har også lysstoffrørene vært energieffektive sammenlignet med glødelampene som lenge var alternativet.

Forbud mot kvikksølv

Det har helt siden 2008 vært et forbud mot å benytte kvikksølv i elektriske og elektroniske produkter i Norge. Imidlertid har lysstoffrør og enkelte sparepærer vært unntatt dette forbudet. Rett og slett fordi det ikke har vært noen fullgode alternativer. Dette er imidlertid i ferd med å bli historie, og i løpet av 2023 skal lyskilder med kvikksølv fases ut og armaturer i fremtidige installasjoner vil være LED-basert.

Det vil imidlertid fortsatt være lov å selge lysstoffrør også etter forbudet, men bare for å tømme lager. Dette bare være en overgangsordning og representere en kort utsettelse, da det ikke vil være lov til å supplere lageret.

Er LED et fullgodt alternativ?

Det er alltid vanskelig å erstatte et produkt som har hatt funksjonsmessig overlegne egenskaper. LED-belysning har nå fått oppgaven med å erstatte lysstoffrør og sparepærer med kvikksølv. Lyskilder med LED ble først tatt i bruk i større skala av det profesjonelle markedet på begynnelsen av 2000-tallet. Siden har teknologien gjennomgått en rivende utvikling.  En LED lyskilde i dag, av god kvalitet, innehar alle de egenskapene som konvensjonelle lysrør har/hadde og i flere tilfeller bedre egenskaper.

LED lyskildene er enkle å dimme, og egner seg godt for lysstyring . Dette bidrar både til å forlenge lyskildens levetid og begrense energiforbruket. LED er også vesentlig mer energieffektive enn lysrør. Som en tommelfingerregel sier man at besparingen ved bruk av LED er 50 % sammenlignet med konvensjonelle lyskilder.  Kvaliteten på LED lyskildens fargetemperatur og fargegjengivelse er også blitt utrolig bra. For LED-lyskilder er heller ikke flimmer noen utfordring så lenge man holder seg til produkter av høy kvalitet.

Hva skjer med eksisterende armaturer?

I Norge har man beregnet at det finnes 8 – 10 millioner armaturer for lysstoffrør. Om man skulle bytte ut alle disse i løpet av kort tid vil det ikke finnes nok produkter på markedet. Samtidig må alle armatur er installeres av en elektriker. Selv om man kunne allokere alle elektrikere i Norge til oppgaven vil det fortsatt ikke være tilstrekkelig kapasitet til å få løst dette innen rimelig tid.

Et alternativ til å bytte ut armaturen er å bygge den om. En slik ombygging vil kreve en ny CE merking da produktet har blitt endret. Ansvaret for CE merkingen vil den som har foretatt modifiseringen ha. Imidlertid finnes det også «kit» løsninger hvor produsenten har tatt ansvaret for sertifiseringen. Denne ombyggingen må foretas av elektriker.

Det finnes også LED-lysrør som kan kobles rett i gamle armaturer. Imidlertid vil man da bruke utstyret på en måte det ikke er beregnet på. Det er mange ulike produsenter av LED-lysrør hvor kvaliteten varierer mellom de ulike produsentene. Noen har løsninger som kan fungere, men absolutt ikke alle.

Ekspertens anbefaling

Vi har tatt en prat med Tommy Dahl, som er belysningsrådgiver i Glamox. Han arbeider daglig med problemstillinger knyttet til lysarmaturer.

-Kvaliteten til LED har blitt utrolig bra og det er nå muligheter med belysning som vi ikke hadde med konvensjonelle lyskilder. Men pris og kvalitet henger ofte sammen.

De tre klare valgene vi har ved utfasing av lysrøranleggene er:

  1. Skifte ut eksisterende lysarmatur i sin helhet med ny LED armatur. Enten med 1-1 bytte, eller man kan benytte muligheten for å optimalisere lysanlegget.
  2. Oppgradere eksisterende armatur med nytt LED-kit. Da beholder vi selve armaturhuset, men skifter ut alle andre komponenter. I de fleste tilfeller også optikken.. Dette er gjerne den mest bærekraftige løsningen
  3. Her beholder man den gamle lysrørarmaturen, og i utgangspunktet skifter man kun ut lysrørene med LED-lysrør. Her begynner imidlertid utfordringen. I dette tilfeller er vi avhengig av hvilken type forkobling som finnes i armaturene og hvilken type LED lysrør som skal settes inn. Dette er som regel ikke rett frem, gg fallgruvene kan være mange

En vurdering man også må foreta er å se på levetiden til eksisterende armaturanlegg. Er armaturanlegget 3-4 år gammelt kan man vurdere å velge en annen løsning enn om anlegget er 20 -30 år, avslutter Tommy Dahl.

 

Les mer om komitearbeid!
Tilbake

Standard for maritime brenselceller

Skipsfarten har store utslipp av klimagasser. I dag er fossilt drivstoff rådende, med brenselceller og hydrogen eller ammoniakk som et av de beste alternativene. Imidlertid er standardiseringen innenfor brenselceller tilpasset landbasert bruk og tar ikke hensyn til spesielle maritime driftsforhold.

IEC TC 105 er den internasjonale komiteen med ansvar for brenselceller. Komiteen har mottatt et forslag om å etablere en standard for maritime brenselceller. Nå gjelder det å kjenne sin besøkelsestid for norsk industri og myndigheter. I tiden som kommer vil det være store muligheter for å påvirke krav man selv skal forholde seg til i fremtiden. 

 Omstilling av maritim næring 

Den globale omstillingen av maritim næring har så vidt begynt. En rapport fra Menon viser at kun 5 pst. av verdensflåten består av lav- og nullutslippsfartøy. Samtidig har FNs sjøfartsorganisasjon satt et mål om minst 50 pst. utslippsreduksjon innen 2050, og en visjon om utfasing av skipsfartens klimagassutslipp så raskt som mulig i dette århundret. Norge arbeider for at målet skjerpes til null utslipp fra internasjonal skipsfart i 2050. (Veikart for grønt industriløft) 

Brenselceller kan løse maritim nærings utfordring 

Samferdselsnæringens vei mot transport med null eller svært lave utslipp går gjennom elektrifisering og batterier. Dette er svært vanskelig for sjøtransport hvor avstandene er lange og mulighetene for lading er ikke-eksisterende. En alternativ løsning for en bærekraftig maritim næring er bruk av brenselceller for framdrift. I 2022 kunngjorde Enova bevilgninger på til sammen 1,12 mrd kroner til hydrogenknutepunkter langs Norskekysten og fartøyer som skal driftes på hydrogen/ ammoniakk. 

Ny standard for brenselceller i maritime miljøer

Regelverk og standarder for maritime brenselceller er imidlertid ikke på plass og det henvises ofte til standarder som ikke er tilpasset maritime driftsforhold. Behovet for relevante standarder er derfor prekært. Standardiseringskomiteen TC 105 i IEC har derfor kommet med et forslag til en ny standard. TC 105 begrunner behovet i sitt forslag til en ny standard: 

 «De relevante industriorganisasjonene, som IMO og klasseselskaper, har utviklet regler og retningslinjer knyttet til skip som bruker brenselcelle-systemer. Disse reglene og retningslinjene dekker imidlertid  ikke  detaljene for brenselcelle-systemer og henviser til de eksisterende standardene IEC 62282-2-100 (Brenselcelle-moduler – Sikkerhet) og IEC 62282-3-100 (Stasjonære brenselcelle-systemer – Sikkerhet), som ikke tar hensyn til de unike miljø- og driftsforholdene, samt farer og sikkerhetskrav for skip. Spesielt sier IEC62282-3-100 tydelig at den ikke dekker brenselcelle-systemer for framdrift. I tillegg er terminologien knyttet til brenselceller i de nevnte IEC-standardene ikke helt identisk med den som brukes i maritime regler og retningslinjer. 

Formålet med den nye standarden

Standarden som foreslås vil etablere gode felles retningslinjer for å kunne ta i bruk brenselceller i maritim sektor. Formålet med den nye standarden beskrives slik av komiteen: 

«Hensikten med utviklingen av dette dokumentet er å avklare sikkerhetskrav, inkludert typeprøvingsmetoder, for brenselcelle-systemer for skip, slik at prosessene for skipsdesign og godkjenning kan gjennomføres på en mer effektiv måte. Dette vil følgelig bidra til å stimulere markedet og redusere utslipp av klimagasser for å oppnå fastsatte mål.» 

Norsk deltakelse 

NEKs standardiseringskomite NK 105 speiler arbeidet som gjøres i IEC. I denne komiteen vil man vurdere og komme med forslag til endringer på det internasjonale arbeidet. Dersom man er medlem i NK 105 kan man også delta i arbeidet i den internasjonale arbeidsgruppen. Ved deltakelse i den norske komiteen eller den internasjonale arbeidsgruppen får man anledning til å påvirke hvordan kravene utformes.  Som en av verdens største sjøfartsnasjoner er det viktig å ha en stemme inn i dette arbeidet. Gode forslag og gjennomtenkte argumenter vinner frem. 

Forslag ute på høring

Forslaget til den nye standarden er nå på høring hos nasjonalkomiteene som en New Proposal (NP) med frist 11. november 2023 for å komme med kommentarer. Det forventes at arbeidet med den nye standarden vil starte i Q1 2024. 

 Ta kontakt med Kristoffer Gjertsen i NEK dersom du er interessert i å påvirke kravene i den nye standarden! 

NK 105 – Brenselceller – Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 

Les mer om komitearbeid!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400

Dato
26.04.2024
Les mer

Systemjording i TN installasjoner

Dato
24.04.2024
Les mer

Kunstig intelligens - en del av hverdagen

Dato
12.04.2024
Les mer
Tilbake

Hva er en tolkning av standarder?

Noen ganger kreves det klargjøring av kravene i en standard. Komiteen som forvalter standardene, har normalt dette som oppgave, og kan gjøre det enten gjennom å svare på spørsmål som har kommet inn via FAQ-tjenesten eller ved en tolkning. Artikler og andre tekster som ikke komiteen står bak, er å regne som en personlig ytring. 

Standardene treffer brukerne på mange måter. I noen tilfeller fordi myndighetene referer til spesifikke standarder som metode for å oppfylle forskrifter. I andre tilfeller fordi standardene er egnet som underlag for kontrakter. I atter andre tilfeller definerer det en preferert metode for en rekke områder fra digitalisering til installasjon. Uten standardene er det vanskelig å se for seg et velfungerende samfunn. 

Alle er enige om krav i en standard 

Felles for standardene er at de er basert på beste praksis. De kan være utformet i internasjonale, europeiske eller norske standardiseringskomiteer. Komiteene består av fageksperter fra næringsliv, interesse-organisasjoner, offentlig forvaltning og akademia. Disse representerer et gjennomsnitt av interessene som er berørt av standarden. Alle kravene i en standard er basert på konsensus, eller sagt på en annen måte «at man er tilstrekkelig enige». Det som er beste løsning for èn deltaker er ikke nødvendigvis det for andre deltakere. Forut for alle kravene i standardene er det derfor diskusjoner for å komme fram til konsens, og det krever forhandlinger mellom de involverte.  

Verktøy for å forstå standard 

Når en standard utformes, må den skrives slik at konsensus oppnås. Teksten er derfor et resultat av kompromisser. Det kan bety at detaljer enkelte hadde funnet nyttig, er utelatt. Dette erkjenner NEK, og har derfor laget noen verktøy for å kunne hjelpe til med å forstå standardene bedre. 

FAQ (frequently asked questions) 

Alle kan sende inn spørsmål som de har til tolkning av standardene gjennom NEKs FAQ tjeneste. Spørsmålene bearbeides og besvares av den aktuelle standardiseringskomiteen. I større komiteer oppnevnes det ofte en arbeidsgruppe som har mandat til å besvare de fleste spørsmål. Svarene som gis av en standardiseringskomite er å regne som en tolkning av ordlyden i standarden. 

Tolkninger av standard 

I noen tilfeller er en problemstilling krevende å svare på. I slike tilfeller henvises saken til behandling i plenum. Det krever ofte en gjennomgående diskusjon i komiteen for å komme fram til enighet. På bakgrunn av diskusjonene utarbeides det en tolkning, som hele komiteen stiller seg bak. Tolkningen publiseres på nek.no. 

NEKs internettside 

NEKs internettside er en viktig kanal for å gi informasjon om standarder og organisasjonens arbeid. Artikler og andre sider som publiseres på nek.no blir skrevet av personer med ulik teknologisk bakgrunn. I noen tilfeller også av personer utenfor NEK. Dette kan da ikke tas som en tolkning av kravene i en standard. 

-Administrasjonen i NEK har ikke som oppgave å tolke standarder. Det er det våre komiteer som gjør. Operative valg basert på krav i standardene overlater vi dessuten til prosjekterende og utøvende. Det kan forekomme uttalelser fra bidragsytere som kan oppfattes som en tolkning, men det er viktig forholde seg til slike med varsomhet. Det er bare komiteene som kan sette krav i og foreta tolkninger av standarden. Uttalelser fra andre kilder kan være verdifulle, men må regnes som personlige ytringer, forteller Leif T Aanensen, adm dir i NEK. 

Les mer om komitearbeid!
Tilbake

Digitalisering – nødvendig for å lykkes med havvind

Vindkraft skal bygges ut på norsk sokkel. Dette kan bli et nytt industrieventyr, men det fordrer at vi tar de riktige grepene. En av forutsetningene for å lykkes er en gjennomgripende digitalisering systemtankegang i hele verdikjeden. Et av virkemidlene for å få til dette er bruk av standarder.

Elling Rishoff bidrar i denne artikkelen som gjesteskribent. Han er Senior Vice President i DNV Incubation Wind, og arbeider daglig med problemstillinger knyttet til havvind. 

Ole Jørgen Bratland/Equinor

Gjesteskribent: Elling Rishoff, Senior VP DNV Incubation Wind

Digitalisering vil ha avgjørende betydning for norsk energiforsyning. Dette gjelder for alle typer kraftproduksjon, men særlig for utbygging og drift av vindkraft på norsk sokkel. Hvorvidt og hvordan vi evner å bygge en effektiv digital infrastruktur, med verdiskapende digitale tjenester vil avgjøre om havvind bidrar til økt verdiskapning og bærekraftig samfunnsutvikling. Dette må bygges på en klok kombinasjon av erfaring (det vi har lært fra vind på land, maritim og offshore) og innovasjon (det vi må lære om havvind) gjennom samhandling mellom eksisterende og nye industriaktører.

Digital samhandling

For å få til digital samhandling er det nødvendig å kombinere eksisterende industri-standarder og plattformer med teknologiske nyvinninger innenfor autonome sensorer, distribuert prosessering og kunstig intelligens. Felles for all samhandling er behovet for enighet om felles overordnede arkitektur, prinsipper, struktur og språk. Et karakteristisk trekk ved både digital innovasjon og standardisering er at det skjer på tvers av industrier og følger sin egen forretningslogikk basert på behov hos betalingsvillighet kunder, uavhengig av behov og fremvekst hos en spesiell industri.

Digital Referanse

For å styrke satsningen på havvind i Norge er det avgjørende at vi etablerer en omforent digital arkitektur som en bærebjelke gjennom hele livssyklusen til havvindsinstallasjoner.  Dette krever at beslutningstakere på alle nivåer har kunnskap om mulighetene som ligger i standardisering av eksisterende programvare og prosesser, og forståelse for nødvendigheten av å utvikle nye informasjonsstrukturer og informasjonsmodeller. En slik «Norsk digital referanse» vil gi den norske klyngen et internasjonalt konkurransefortrinn, med løsninger og tjenester som sikrer kostnadseffektive, pålitelig og bærekraftig forsyning av kraft fra havvind.

Hvordan kan vi lykkes?

Noen av de viktigste digitale satsningsområdene for norsk havvind vil være:

1) Standardisering

Havvind kraftproduksjon vil kreve en kombinasjon av kunnskap om utbygging og operasjon av vindturbiner, flytere, ankersystemer, substasjoner, kontrollsystemer og distribusjonsnett, og er avhengig av kostnadseffektive arbeidsprosesser for å kunne produsere mer strøm, raskere og rimeligere.  Dette krever at vi industrialiserer og standardiserer for å sikre både volum og kvalitet i utbyggingen. Industrien må definere standardiserte konsepter med standardiserte arbeidsprosesser og verktøy.

Det bør utvikles en Digital Referanse Arkitektur (Reference Data Model (RDM) med tilhørende Referanse Designasjon System (RDS) for havvind på Norsk Sokkel. Den bør omfatte hele havvindparken, nødvendig landbasert infrastruktur og nettet, med plassering, turbiner, flytere, forankring, lagring og ilandføring.

2) System tankegang

For å oppnå regjeringens mål for kraftproduksjon må en storstilt utbygging foretas både til vanns og til lands.  Denne industribyggingen må skje raskt og i balanse med aksepterte inngrep i naturen.  Havvindparker er avhengige av mange teknologier og systemer som må samordnes og innpasses for å optimalisere driften. Norsk havvind utbygning bør ta hensyn til dette og sette søkelys på å skape sømløse integrasjoner av systemene og teknologiene som brukes.  System engineering er en disiplin som kan bidra sterkt til hurtigere havvind utbygging pga. sin metodikk, som muliggjør mer effektivt samarbeid mellom nødvendige aktører.

NEK ISO/IEC 81346 serien representerer en internasjonalt anerkjent systematikk for strukturering av anlegg og referanse-betegnelser (RDS). Systematikken har blitt anvendt for vind på land og blant ledene turbin leverandørene i en årrekke. Norge bør ta en ledende posisjon for bruk av denne standarder i oppbygging og implementering av en standard RDS for vind som del av den Digitale Referanse Arkitekturen.

3) Sensordata

En havvindpark produserer store mengder data fra forskjellige sensorer og systemer knyttet til den Digital Referanse Arkitekturen. Dataene kan brukes til kontinuerlig forbedring av ytelsen og effektiviteten av parken. Verdien vil øke ytterligere i verdi hvis relevante myndigheter, industri aktører og forskningsmiljøer knyttes opp mot Referanse Arkitekturen, og bidrar til å optimalisere kontinuerlig læring og forbedring. Slik «flerbruk» av data bør tilstrebes i all utbygging av havvind.

4) Cybersikkerhet

Med stadig mer komplekse digitale systemer og økende mengder data, er cybersikkerhet en kritisk faktor for å opprettholde effektivitet, forsyningssikkerhet og automatisering av energisystemet.  Robuste sikkerhetsprotokoller for å beskytte systemene mot angrep og uautorisert tilgang må være en integrert del av Referanse Arkitekturen.

5) Design og analyser

God design og nøyaktige analyser er nødvendig for å få til bærekraftig utbygging med akseptabel miljøpåvirkning og ressursforbruk. Felles for all design and analyse virksomhet er avhengigheten til god programvare og IT løsninger.  Dagens løsninger har oppstått i og for eksisterende markeder og konstruksjoner, med applikasjoner for Computer Aided Design (CAD), Computer Aided Engineering (CAE) og Product Data Management (PDM) – og Norge har vært en av pionerne i utvikling av styrkeberegningsprogrammer for flytende konstruksjoner. Oppgradering av funksjonalitet og tilpasning av bruk bør gis prioritet for å forsterke det grønne skiftet gjennom bedre design og analyse. Gjøres ikke dette vil leverandørindustriens eksisterende programvare senke hastigheten i det grønne skiftet.

6) Innovasjon og forskning

Norge er en stor «importør» av digitale teknologier, som for eksempel skyløsninger og håndholdte enheter.  Det er viktig at norsk digital R&D bygger på de store internasjonale trendene innen ICT og fokuserer sin innsats der Norge kan ta en unik posisjon.  Muliggjørende teknologier utgjør byggeklossene til digitalisering av energisektoren. Vår evne til å lære fort er avhengig av hvordan ny teknologi innen kunstig intelligens (KI), stordatahåndtering, sensorteknologi, autonomi og Internet of Things (IOT) vil bli avvendt i havvind.  Vår evne til å ta i bruk ny teknologi på en effektiv måte vil i stor grad avhenge av at vi har en overordnet struktur (RDS) å henge den opp i.

7) Måling og modellforsøk

For flyende vind har Norge et sterkt forskningsmiljø og er unikt posisjonert for å lære fra tidsserier med måledata (vær og havmiljø), modellforsøk i havbassenget (krefter og struktur respons), risikomodellering (normal operasjon og skader) og data simuleringer av havnettet. Alle disse dataene kan knyttes til en digital tvilling (DT) infrastruktur som et verdifullt numerisk verktøy for å etablere forståelse for energisystemets kompleksitet og avhengigheter.  Skal digitale tvillinger kun understøtte hele industrien må denne infrastrukturen benytte den Digital Referanse Arkitekturen.

8) Samarbeid og partnerskap

Utbygningen av havvindparker, nødvendig landbasert infrastruktur (havner) og havnettet vil være et stort løft for norske myndigheter og næringslivet.  Digitalisering muliggjør effektiv samhandling og samarbeid mellom alle aktørene i industrien. Den vil tilby industrien og forvaltningen kostnadseffektive løsninger gitt en god og sikker implementering.  Skal norsk havvind-industri skalere på en god måte – må vi lære av erfaring slik at alle samarbeidene partnere er sitt digitale ansvar bevist.

Elling Rishoff kan du møte på Elsikkerhetskonferansen 31. oktober og 1. november.

Les mer og meld deg på Elsikkerhetskonferansen!