Blogg

Tilbake

Vinn en gratis billett til NEK-arrangement!

Har du lyst å delta på NEK-arrangement helt gratis? Nå har du sjansen! Hvis du er flink til å telle, så har du nå mulighet å vinne opp til tre billetter uten å betale noe som helst! Det er en kjapp og enkel konkurranse for alle!

Konkurranse, NEK-arrangement

 

Konkurranse!

Vi har satt i gang en konkurranse der du kan vinne en gratisbillett til et valgfritt NEK-arrangement!

Dette er en liten hjernetrim der alt du trenger er å telle, samt ha et godt øye. NEK har en rekke med kommende arrangementer som du kan velge mellom. De er både spennende og lærerike!

 

 

 

Slik deltar du:
1) Besøk NEK på LinkedIn, Instagram og Facebook!
2) Lik bildet!
3) Finn alle NEK logoene i bildet
4) Kommenter hvor mange logoer du finner

Konkurransen avsluttes 7. februar og vinneren blir kontaktet av oss på LinkedIn, Instagram og Facebook!

Tilbake

Standarder er sentralt for Grønt industriløft

30. januar er det to år siden regjeringen lanserte sin satsning «Grønt industriløft». Høsten 2023 fulgte regjeringen opp denne med et veikart 2.0. Her pekes det inn mot ni prioriterte satsningsområder. To av disse er prosessindustrien og manufacturing. I likhet med de øvrige syv satsningsområdene vil man måtte støtte seg på standarder i stort mon. Dette for å sikre kvalitet, pålitelighet og bærekraft. Standarder vil være et viktig fundament for å gjennomføre Grønt industriløft.

Bærekraftig industri

Ni prioriterte sektorer

Havvind, solindustri, batterier, hydrogen, CO2-håndtering, prosessindustri, manufacturing, maritim industri og skog- og trenæringen og øvrig bioøkonomi. Dette er altså regjeringens særlige satsingsområder for Grønt industriløft.

For de fleste, og spesielt de teknisk interesserte, skal det ikke mye tankekraft til for å se at flere ting henger sammen her. I veikart 2.0 benyttes også de velkjente ordene «alt henger sammen med alt».

Standardenes rolle

Internasjonale og nasjonale lover og reguleringer støtter seg i svært stor grad på standarder. Dette for å sikre en god og kvalitetsmessig gjennomføring.

Verdens handelsorganisasjon WTO viser til de tre standardiseringsorganisasjonene ISO, IEC og ITU når det gjelder global handel. Elektriske og elektroniske komponenter og enheter representerer den største varekategorien som omsettes globalt (i verdi).

Innen EU/EØS har vi som kjent mange forordninger og direktiver som viser til harmoniserte standarder. ATEX-direktivet og maskindirektivet er to eksempler på dette. Følger man de harmoniserte standardene fra EU-kommisjonen har man tilfredsstilt kravene i aktuelt direktiv eller forordning.

Prosessindustri og manufacturing

Norsk råvarebasert industri støtter seg i stor grad på åpne standarder. Olje og gassindustrien på sokkelen er et solid eksempel på dette. Standardserien IEC 61508 Functional Safety er sentral når sikkerhetsnivået settes på installasjoner både offshore og i landbasert industri.

Den stadig økte automatiseringen og digitaliseringen gir stor utbredelse og bruk av standardserien IEC 62541 OPC unified architecture. Dette er en standardserie som sørger for god digital kommunikasjon gjennom de forskjellige lagene i «industrihierarkiet», for mange kjent som Perdue-modellen.

Perdue-modellen er også et greit utgangspunkt som kontekst når man diskuterer og setter krav til sikkerhet (safety) så vel som cybersikkerhet (sikring).

Her kommer standardserien ISO/IEC 27000-serien godt til rette for informasjonsteknologi (IT) og operasjonell teknologi (OT).

Innen OT, altså det cyberfysiske domene, er det spesielt standardserien IEC 62443 (NEK 820) som rettleder og setter krav til cybersikkerhet.

Smart produksjon

Smart manufacturing – eller smart produksjon om man vil – brukes som et «begrep» (terminologi) og har vært i diskusjon i forskjellige interessegrupper og organisasjon i industrien siden man kom i gang med Industri 4.0. Mange brukte nok disse begrepene lenge før det også.

På internasjonalt nivå startet IEC TC 65 en egen ad-hoc-gruppe tilbake i 2015-16, hvor de blant annet utarbeidet et utkast til standard for industri 4.0. Denne arbeidsgruppen er nå etablert som IEC TC 65 WG23 hvor arkitektur for Industri 4.0 utvikles i samarbeid med felles arbeidsgruppe med ISO gjennom ISO/IEC JWG 21.

Industri 4.0 har vært en rød tråd på Hannovermessa som i år arrangeres fra 22 til 26. april. Her er Norge valgt som eneste utvalgte partnerland, og deltagelsen vil samles under fellesbudskapet «NORWAY 2024: Pioneering the green industrialtransition”.

Noen sentrale standarder og publikasjoner fra IEC TC 65 som har vært og sikkert kommer til å bli referert til på årets Hannovermesse er:

  • IEC 63278 Asset Administration Shell for Industrial Applications
  • IEC 63280 MTP Modular Type Package
  • IEC 63365 Digital Nameplate
  • IEC 62264 Enterprise-control system integration (“ISA95”)
  • IEC 61499 Function blocks
  • IEC 62682 Management of alarm systems for the process industries
  • IEC 61511 Functional safety – Safety instrumented systems for the process industry sector
  • IEC 62541 OPC UA
  • IEC 62443 Security for industrial automation and control systems
  • ISO/IEC 20922 Message Queuing Telemetry Transport (MQTT)
  • ISO/IEC TR 5469:2024 Artificial intelligence, Functional safety and AI systems

Her kunne man listet opp mange flere standarder. Sentralt for effektiviteten til industrielle produksjonssystemer, enten det er i små og mellomstore bedrifter (SMB) eller store selskaper med distribuerte anlegg, er standardens sentrale rolle. Standardene er avgjørende for verdikjeden og for en sikker og pålitelig produksjonsprosess.

Operatør robot

Påvirkning og deltagelse

Ønsker du å påvirke og ta del i utvikling, læring og bruk av disse standardene, er det NEK NK 65 som er den nasjonale komiteen i Norge som jobber med dette.

NK65 speiler tilvarende arbeid på europeisk og internasjonalt nivå, henholdsvis de tekniske komiteene Cenelec TC 65X og IEC TC 65. Tilsvarende gjør også de øvrige komiteene i NEKs portefølje av tekniske komiteer.

Ta en sjekk i vår oversikt over komiteer. Her vil du ganske sikkert finne en eller annen komite som fanger din interesse. Har du spørsmål så kan du ta kontakt med en av de fagansvarlige for komiteene.

 

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Teknisk dokumentasjon som skaper forståelse

Dato
19.03.2024
Les mer

Cybersikkerhet i forbrukerutstyr og tingenes internett - IoT/IIoT

Dato
10.11.2023
Les mer

Du kan være med å lage standarder!

Dato
28.09.2023
Les mer
Tilbake

Fordeler og ulemper med batterier for energilagring

Veksten innen industriell energilagring øker, ettersom land over hele verden går over til fornybare energikilder som gradvis erstatter fossile brensler. Batterier er et av alternativene. Artikkelen er basert på en artikkel i IEC e-tech av Catherine Bischofberger, datert 1. desember 2023.

Forskjellig teknologi  

Et problem med fornybar energi, som med vind- eller solkraft, er at disse produksjonsformene ofte har overproduksjon når solen skinner eller vinden blåser, noe som i verste fall kan føre til strømbrist når solen går ned eller vinden avtar. En løsning på dette problemet er å lagre energien når det er overproduksjon, for senere bruk når det er knapphet og høyere strømpriser.

Forskjellige teknologier brukes til å lagre fornybar energi, og en av dem er pumpekraft. Denne formen for energilagring står for mer enn 90% av verdens nåværende høye kapasitet for energilagring. Elektrisitet brukes til å pumpe vann opp i magasiner på større høyde i perioder med lavt energibehov. Når etterspørselen øker, kan turbinene i vassdraget igjen øke produksjonen og nyttiggjøre seg vannet som ble pumpet opp. Dette er et utprøvd og testet system, med sine ulemper. Utbyggingsprosjektene er store og dyre, og de geografiske forholdene kan gjøre en utbygging vanskelig. Pumpekraftverkene må plasseres i fjellområder med mye vann, noe vi selvfølgelig har mye av i Norge. I denne #SINTEFbloggen er det mye god informasjon om norsk pumpekraft. Hvis verden skal nå målene om netto nullutslipp, trenger vi også andre energilagringssystemer som kan plasseres nesten hvor som helst, og i stor skala.

I husholdningene har vi varmtvannsberedere, golvvarme og elbilbatterier som eksempler på andre lagringsformer vi lærer oss å bruke for å dra nytte av perioder med overskudd på strøm. Batterier for energilagring er nå også på full fart inn i bolig, næring og industri for å øke fleksibiliteten i forhold til perioder med knapphet på både effekt og energi i kraftsystemet. Spesielt innenfor industrien skjer det mye.

Li-ion-batterier blir bedre

For øyeblikket er litium-ion (li-ion)-batterier det foretrukne alternativet. Store internasjonale nettselskaper har installert «superstore» li-ion batterier, enorme batteripakker som kan lagre alt fra 100 til 800 megawatt (MW) med energi. Moss Landings energilagringsanlegg i California rapporteres nå å være verdens største, med en samlet kapasitet på 750 MW/3 000 MWh.

Prisen på li-ion-batterier har falt mye de siste årene, og de lagrer stadig større energimengder. Mange av fremskrittene som er oppnådd drives av bilindustriens kamp for å bygge mindre, billigere og kraftigere li-ionbatterier for elbiler. Spenningen i hver li-ioncelle er omtrent 3,6 volt (V). Det er høyere enn standard nikkel-kadmium, nikkel-metallhydrid og til og med standard alkaliske celler på rundt 1,5 V, og bly-syrebatterier på rundt 2 V per celle, noe som betyr at det kreves færre li-ionceller i batteriapplikasjonene.

Li-ion-celler standardiseres av komite IEC TC 21, som publiserer IEC 62660-serien om sekundære li-ionceller for fremdrift av elbiler. TC 21 publiserer også standarder for energilagringssystemer fra fornybar energi. IEC 61427-1 spesifiserer generelle krav og testmetoder for off-grid-applikasjoner med elektrisitet fra solkraft. IEC 61427-2 gjør det samme, men for on-grid-applikasjoner med strøm fra store vind- og solenergiparker. «Standardene fokuserer på riktig beskrivelse av batteriytelsen, enten systemet brukes til å drive et vaksinelagringskjøleskap i tropene eller forhindre strømbrudd i nasjonale strømnett. Standardene er i stor grad kjemi-uavhengige. De gjør det mulig for tjenesteleverandører eller sluttbrukere å sammenligne epler med epler, selv når forskjellige batterikjemier er involvert,» beskriver TC 21-eksperten Herbert Giess.

Komite IEC TC 120 ble opprettet spesifikt for utvikling av standarder for nettintegrerte elektriske energilagringssystemer (EES). Et EES-system integrerer komponenter som batterier og invertere, som hver for seg er standardiserte. TC 120 jobber nå med en ny standard, IEC 62933-5-4, som vil spesifisere sikkerhetstestmetoder og prosedyrer for li-ion-baserte batterisystemer for energilagring.

IECEE (IEC System of Conformity Assessment Schemes for Electrotechnical Equipment and Components) er et av de fire samsvarsvurderingssystemene som administreres av IEC. Det driver et program som tester sikkerhet, ytelse, komponentinteroperabilitet, energieffektivitet, elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) og farlige stoffer i batterier.

Bekymringer rundt sikkerhet og gjenvinning

Ulempene ved å bruke li-ionbatterier for energilagring er mange og ganske godt dokumenterte. Ytelsen til li-ionceller forringes over tid, noe som begrenser lagringskapasiteten deres. Det er også reist bekymringer rundt gjenvinningen av batteriene når de ikke lenger kan oppfylle lagringskapasiteten sin, samt over forekomstene og kildene til litium og kobolt. Spesielt kobolt utvinnes ofte på uformelle måter, inklusive bruk av barnearbeid. En viktig koboltprodusent er Den demokratiske republikken Kongo. Utfordringene med energilagring blir også tatt opp gjennom prosjekter i IEC Global Impact Fund og resirkulering av li-ion er en av aspektene som vurderes.

– På europeisk nivå kommer det nå en ny batteriforordning, med tilhørende ny batteriforskrift i Norge, sier fagsjef Lars Ihler i NEK. Den nye forordningen stiller krav til sirkulærøkonomi, gjenbruk og resirkulering, og nye standarder utvikles for å sikre gode metoder for sikker og trygg håndtering blant annet av brukte elbilbatterier, fortsetter Ihler.

Til slutt er li-ion brennbart, og et betydelig antall anlegg som lagrer energi med li-ionbatterier i Sør-Korea gikk opp i flammer fra 2017 til 2019. Selv om årsakene er identifisert, spesielt dårlige installasjonsmetoder, ble det påvist manglende bevissthet om risikoene knyttet til li-ion.

IEC TC 120 har nylig publisert en ny standard som ser på hvordan batteribaserte energilagringssystemer kan bruke resirkulerte batterier. IEC 62933-4-4 har som mål å «gjennomgå de mulige miljøkonsekvensene av gjenbrukte batterier og å definere passende krav.

I Norge er det NEK NK 21/120.

Ny batteriteknologi

Andre batteriteknologier er under utvikling, inkludert faststoffbatterier eller SSB-er (solid state batterier). Ifølge konsulentfirmaet IDTechEx blir disse de ledende i kappløpet om neste generasjons batteriteknologi. Faststoffbatterier erstatter den brennbare flytende elektrolytten med en fast elektrolytt (SSE), som implisitt byr på innebygde sikkerhetsfordeler. SSE-er åpner også døren for bruk av ulike katode- og anodematerialer, og utvider mulighetene for bedre batteridesign. Selv om noen SSB-er er basert på li-ionkjemi, følger ikke alle denne stien. Problemet er at ekte SSB-er, uten noe flytende elektrolytt i det hele tatt, er langt fra å bli lansert på markedet, selv om de kan se ut som et lovende alternativ en gang i fremtiden.

IDTechEx skriver at «Adopsjonen av SSB-er møter utfordringer, inkludert høye kapitalkostnader, sammenlignbare driftskostnader og høye priser. Tydelige verdiforslag må presenteres for å oppnå offentlig aksept. Markedet kan omfavne SSB-er, selv om de inneholder små mengder flytende eller gel-polymerer, så lenge de leverer de ønskede egenskapene. Hybrid semi-faststoffbatterier kan vise seg å være en mellomløsning som tilbyr forbedret ytelse. På kort sikt kan derfor hybrid-SSB-er, som inneholder en liten mengde gel eller væske, bli mer vanlig.»

Kappløpet er i gang for neste generasjon batterier. Mens det ennå ikke finnes standarder for disse nye batteriene, forventes de å dukke opp når markedet krever dem.

– Interessen for utvikling av standardene øker så vel nasjonalt som regionalt og internasjonalt, og døren for deltagelse i dette arbeidet står åpen for alle som ønsker» avslutter Lars Ihler hos NEK.

 

Vil du vite mer om batteri og energilagring? Meld deg på NEKs batter og- energilagringsseminar 23. januar på Oslo kongressenter.

Meld deg på seminaret!
Tilbake

Velkommen Christina – NEKs nye praksisstudent!

NEK har skaffet seg en ny praksisstudent fra Østfold. Hun heter Christina Spydslaug og skal gjøre arbeidsoppgaver knyttet til hennes studie. Christina vil jobbe sammen med Iselin og Arild i kommunikasjonsavdelingen frem til april. Praksis er en særdeles viktig og obligatorisk del av høyere utdanning innenfor kommunikasjon. 

Erfaring

Christina studerer bachelor i Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. Hun er 22 år gammel og har en del arbeidserfaring. Tidligere har hun hatt forskjellige praksisplasser i løpet av videregående som blant annet butikk og kontor. Før livet som student fikk hun fagbrev innen kontor -og administrasjon etter å ha vært lærling hos Statsforvalteren i Oslo og Viken. For tiden er hun på sitt siste studieår og arbeider med bacheloroppgaven sin. På siden jobber hun fast i Coop Extra, når hun ikke er på skolen.

– Jeg er spent på å være i praksis hos NEK. Det vil gi meg god og relevant erfaring i forhold til studiet og ikke minst bacheloroppgaven min. Mitt mål er å tilegne meg nok kunnskap og erfaring, slik at jeg er klar for det neste steget i arbeidslivet. Jeg har jobbet på siden helt siden mitt andre år på videregående og gleder meg til jeg blir ferdigutdannet slik at jeg kan få en mer strukturert hverdag. 

 

Bakgrunn

Christina kommer fra (og bor) i Rakkestad, noe Østfoldinger kaller for hjertet av Østfold på grunn av at det ligger geografisk sett i sentrum av hele fylket. På fritiden liker hun å være aktiv ved å spille håndball. Hun er også glad i å reise både innenlands og utenlands. 

– Jeg har brukt mesteparten av livet mitt i Østfold. Alt av skole, jobb og fritid har holdt sted enten i Rakkestad, Sarpsborg eller Moss. Til tross for det, så er jeg glad i å reise å oppleve nye steder. Det blir et helt nytt miljø å jobbe hos NEK, men det synes jeg bare er spennende og gøy. Jeg er svært opptatt av håndball. Det er mer enn bare en hobby for meg. Jeg har spilt siden 2009, og i dag spiller jeg for Tveter. De dagene jeg ikke er i hallen, er jeg en skikkelig sofagris, men venter i spenning til neste trening. 

Vi ønsker Christina velkommen til oss!

Tilbake

Tore Tomter gir stafettpinnen videre i NEK 

Etter 6 år som styreleder i NEK, ønsket Tore Tomter å få inn nye krefter i vervet. Under representantskapsmøtet i november kom det mange gode ord om styrelederen og han ble han takket for innsatsen han har lagt ned for NEK.

Tore Tomter har vært styreleder i NEK siden 2017. Han ble valgt inn som representant for Norsk Industri. Foruten rollen i NEK har han vært en del av styret i IEC, hvor han har hatt sentrale roller blant annet i utvikling av organisasjonen og fremtidens standarder, SMART standard.

Solid organisasjon

I løpet av Tomters periode som styreleder, har NEK gjennomgått store forandringer. Det har vært kraftig vekst i NEKs komitenettverk, NEK er langt mer synlige, organisasjonen har ligget i forkant av den digitale transformasjonen og har gått inn på flere nye fagfelt. Resultatet er en solid organisasjon i vekst, som er rigget for å ta nye steg innenfor standardisering.

– NEK har i de siste 6 årene vært inne i en målrettet vekst og utvikling og jeg ønsker å takke administrasjonen for det solide arbeidet som ligger bak denne utviklingen. Finansielt har det også vært en god periode. NEK er derfor i en solid posisjon til å fortsette digitaliseringen og ta i bruk ny teknologi, som eksempelvis kunstig intelligens. Jeg har også vært heldig å ha med meg fine folk i styret og en administrasjon som har støttet opp under administrerende direktør. I tillegg opplever jeg en konstruktiv og god dialog med alle medlemsbedriftene og Standard Norge. Det har rett og slett gjort det morsomt å være styreleder i NEK, forteller Tore Tomter.  Så ønsker jeg å bruke denne anledningen til å ønske Håkon Rem masse lykke til i neste etappe!

Godt samarbeid

Tore Tomter har vært en styreleder som har vært inkluderende for de operative delene av organisasjonen. Resultatet er at styret og administrasjon har trukket i samme retning, og ansatte har fått et eierskap til beslutningene. Dette har påvirket både arbeidsglede og motivasjon for å nå målene.

– Det har vært en glede å samarbeide med Tore. Hans lange erfaring innenfor industrien har tilført både NEK og meg verdifull kompetanse i arbeidet med å utvikle organisasjonen. Han er engasjert og er en god sparringspartner, som har bidratt til at vi har kunnet ta gode beslutninger. Heldigvis kan NEK fortsatt dra veksler på Tores kompetanse i det videre arbeidet, forteller adm. direktør Leif Aanensen i NEK.

Tore Tomter kommer fortsatt til å være tilknyttet NEK gjennom en konsulentavtale.

Tilbake

Sertifisering mot standarder – forutsetning for global handel

Global handel med elektriske produkter og komponenter står for en stor del av den totale internasjonale utvekslingen av varer. Dette er bare mulig gjennom bruk av standarder og sertifisering. Da sikrer man at produktene kan brukes i alle land, det gir trygghet for brukere og prisene kan holdes lave på grunn av stordriftsfordeler. IECs sertifiseringssystemer gir prosesser som tester og godkjenner at produkter er produsert i henhold til relevante standarder.

3D print

Dersom man ser bort fra råvarer er elektriske produkter og komponenter den største varegruppen i internasjonal handel. Den store handelen hadde man ikke fått uten å bruke standarder for å utvikle og produsere produktene. Standardene gjør at varene fungerer på tvers av landegrensene og tilfredsstille de enkelte landenes lover og regler. For å dokumentere at produktene tilfredsstiller kravene i standardene blir de testet av sertifiseringsorganer.  Dersom man kommer gjennom nåløyet får man en samsvarserklæring som bevis på at produktet tilfredsstiller alle krav. Samtidig kan man også merke produktet slik at det er enklere og tryggere for forbruker å finne sertifiserte produkter. I Europa er det CE-merket som angir dette.

Sertifiseringssystemer

IEC eier og drifter fire internasjonale sertifiseringssystemer. De ulike sertifiseringssystemene tar for seg ulike grupper av produkter:

IECEE – elektroteknisk utstyr og komponenter

IECEX – eksplosjonsfarlige områder

IECRE – fornybar energi

IECQ – elektroniske komponenter

Norge og NEK er medlem av 2 av disse systemene, IECEE og IECQ.

Disse systemene styres fra IEC Conformity Assessment Board (CAB), som består av 15 innvalgte medlemmer.

-Et av medlemmene er Torbjørn Hofstad fra DSB i Norge. Trond Sollie, som representerer Nemko, er valgt som Alternate, et møtepliktig varamedlem. Dette viser den sterke posisjonen Norge har i CAB, som er bygd gjennom mange års medlemskap forteller Eirik Sollie, som er fagsjef i NEK.

CAB

IEC CAB spiller en sentral rolle i å fremme global standardisering og samsvarsvurdering innen elektroteknikk og elektronikk. CAB fungerer som et overvåkningsorgan og koordinerer aktiviteter knyttet til samsvarsvurdering. Dette inkluderer testing, inspeksjon og sertifisering av produkter og systemer.

CAB har normalt to hovedmøter pr. år hvor ett arrangert av IEC i Genève og ett i tilknytning til det årlige store IEC GM (General Meeting).

Hovedmomenter fra årets møte er:

  • Resultatene av et prosjekt for kartlegging av rollen internasjonale CA-tjenester har og kan ha for FNs 17 bærekraftsmål (SDGs)
  • Digital transformasjon innen både standardisering og CA-tjenester, og bruk av Smart standards.
    IEC har her nært samarbeid med de andre internasjonale standardiseringsorganisasjonene, primært ISO.
  • TIC Council presenterte overraskende resultater fra en markedsundersøkelse som viste at i Europa har sikkerheten av elektriske forbrukerprodukter vært synkende
  • De fire IEC CA-systems vokser på forskjellige områder, inklusive tjenester relatert til miljø og klima.

IECEE

Husholdningsapparater

Husholdningsprodukter omfattes av IECEE

IECEE er med på å lette internasjonal handel ved å etablere en enhetlig tilnærming til samsvarsvurdering for elektroteknisk utstyr og komponenter. Administrasjonen til IECEE forvalter og koordinerer sertifiseringsprogrammer, og fremmer gjensidig aksepterte testresultater og samsvarsvurderinger på tvers av medlemsland. Dette effektive systemet reduserer kostnadene og tiden det tar å få produkter på markedet.  Samtidig sikrer det at produktene  overholder internasjonale standarder for kvalitet og sikkerhet. IECEE bidrar dermed til å skape tillit til elektroteknisk utstyr på verdensbasis og fremmer samarbeid mellom ulike nasjonale sertifiseringsorganer for å håndtere de stadig mer komplekse utfordringene i dagens globaliserte marked. I Norge er det Nemko som er sertifiseringsorgan for IECEE.

-IECEE er det klart største sertifiseringssystemet i verden, og kanskje den viktigste årsaken til at elektriske produkter er har god tilgjengelighet og et prisnivå som er sammenlignbart med internasjonale. Dersom produsentene ikke baserte seg på internasjonale standarder, men særegne norske regler, vil utvalget vært smalere og prisene høyere, fortsetter Eirik Sollie.

IECEx

Arbeid i ex-områder

Arbeid i ex-områder

IECEx er et IEC sertifiseringssystem som fokuserer på utstyr som brukes i potensielt eksplosjonsfarlige omgivelser. Dette systemet legger vekt på å sikre at elektroteknisk utstyr oppfyller strenge standarder for å forhindre farlige situasjoner i områder der brennbare stoffer kan være til stede. IECEx gir et felles rammeverk for sertifisering og akseptansetesting, og sørger for gjensidig aksept av sertifikater på tvers av landegrenser. Dette bidrar til å lette internasjonal handel med slikt utstyr og gir trygghet for at det oppfyller høye sikkerhetsstandarder. IECEx spiller dermed en nøkkelrolle i å beskytte arbeidstakere og eiendom i industrier der risikoen for eksplosjoner er til stede. I Norge er det DNV som er sertifiseringsorgan for IECEx. I tillegg sertifiserer Exert Certification personell for arbeid i Ex-områder.

IECRE

 

Solcelleanlegg

Solcelleanlegg

IECRE er et IEC sertifiseringssystem som fokuserer på sertifisering av utstyr innen fornybar energi. Dette systemet adresserer behovet for standardisering og sikkerhetsvurdering innen sektorer som solenergi, vindkraft, bølgekraft og andre former for fornybar energi. IECRE tilbyr et rammeverk for samsvarsvurdering og sertifisering av utstyr, og fremmer dermed pålitelighet, kvalitet og bærekraft innenfor fornybar energiproduksjon. Gjennom standardiserte prosesser for testing og sertifisering bidrar IECRE til å bygge tillit til fornybar energiteknologi, styrke global handel og stimulere til økt utbredelse av bærekraftige energiløsninger. Dette er avgjørende for å møte verdens økende energibehov på en miljøvennlig og effektiv måte. Per i dag er det ingen norske sertifiseringsorgan for IECRE, men produsenter kan bruke internasjonale sertifiseringsorgan.

IECQ

Transistoren feirer 70-års jubileum

Transistor

IECQ, er et IEC sertifiseringssystem som fokuserer på kvalitetsvurdering av elektroniske komponenter. Sertifiseringssystemet utvikler og vedlikeholder standarder for evaluering av kvalitet, pålitelighet og samsvar for elektroniske produkter og komponenter. Dette bidrar til å skape tillit i elektronikkbransjen ved å sikre at produkter oppfyller strenge kvalitetsstandarder gjennom en enhetlig prosess for vurdering og sertifisering. Ved å lette internasjonal handel med elektroniske komponenter gir IECQ et felles språk og referanse for industrien, noe som er avgjørende for å sikre at elektroniske systemer fungerer pålitelig og sikkert over hele verden. Gjennom sitt arbeid spiller IECQ en sentral rolle i å styrke kvaliteten og påliteligheten til elektroniske komponenter og fremme innovasjon og utvikling innen elektronikksektoren. Per i dag er det ingen norske sertifiseringsorgan for IECRE, men produsenter kan bruke internasjonale sertifiseringsorgan.

Les mer om IEC sine sertifiseringssystemer.

Tilbake

Nye bestemmelser for batterier

EU har vedtatt en ny batteriforordning. Denne vil også gjelde i Norge som en del av EØS-avtalen. Forordningen tar for seg hele livsløpet til batterier fra råvarer til kassering. En norsk forskrift som vil innføre forordningen ventes vedtatt rundt 1. juli 2024. 

En stor del av elektrifiseringen av samfunnet er avhengig av batterier. Spesielt innenfor samferdsel ser man at de vil få et stort innslag. Håndtering av batterier i hele livsløpet vil derfor være viktig for miljø, økonomi og tilgang av råvarer. 

Ny batteriforordning 

EU har vedtatt en ny forordning for batterier. Forordning tar for seg hele livsløpet fra produksjon av råvarer til kassering av batterier. Som EØS land må Norge også forholde seg til bestemmelsene i forordningen. Den nye forordningen skal erstatte dagens batteridirektiv fra 2006. Målsetningen med forordningen er å innføre krav i nye områder for bærekraft. Samtidig blir det nye krav til elsikkerhet og brannsikkerhet i batterier, batteridrevne produkter og systemer. 

-Det er en omfattende forordning som nå er vedtatt. Ved at hele livsløpet til batterier nå blir en del av EU-lovverket vil det være store endringer som vi skal forholde oss til, forteller Lars Ihler, fagsjef i NEK. 

Råvarer 

I mange av landene som produserer råvarer til batteriene tar man ikke samme hensyn til arbeidsforhold og miljø som i Europa. Forordningen tar opp dette og det vil bli et krav om at «de beste» standarder skal følges. Det vil være batteriprodusentene som må følge opp at EU-kravene er ivaretatt. Det blir derfor et krav om å gjennomføre aktsomhetsvurdering i leverandørkjeden. 

Produksjon 

En av de viktigste endringene er bestemmelsene om et større innslag av gjenvunnede råvarer i batterier. I dag importeres råvarer fra regimer som ikke alltid deler europeiske verdier og menneskeverd. Foruten å styrke bærekraft og sirkulærøkonomi vil man også ved bruk av gjenvunnede råmaterialer bli mindre avhengig av råvarer fra land utenfor Europa. 

Kravene til dokumentasjon fra produsentene blir strengere. For industri og batterier i el-biler må man allerede fra 1. juli 2024 ha et sertifikat som oppgir karbonfotavtrykk. Tre år senere skjerpes kravet ved at det blir innført et maksimumskrav.  

Batteriene skal også merkes med QR-kode som skal inneholde viktig informasjon, blant annet om levetid, ladekapasitet, gjenvinning, innhold av helse- og miljøfarlige stoffer og sikkerhetsrisiko. 

Ombruk og resirkulering 

Over tid vil et batteri miste deler av kapasiteten. I Norge ser vi at flere og flere el-bilbatterier må skiftes ut. Disse batteriene trenger imidlertid ikke kasseres, men kan komme til nytte i andre anvendelser. Eksempelvis kan de brukes som energilagring. Imidlertid kreves det en ombygging av batteriene, noe som må gjennomføres av fagfolk. 

Kassering 

Bestemmelsene om innhold av resirkulerte materialer er omtalt allerede. For å gjennomføre dette skal alle batterier som er egnet for kassering leveres inn til en godkjent bedrift for utskilling av råmaterialer som på ny kan inngå i produksjon av nye batterier.   

-Gjennom denne forordningen legger EU opp til en sirkulær økonomi slik at man blir mindre avhengig av å importere kritiske råvarer. Samtidig blir det tatt hensyn til miljøet ved at et minimum av batteriet vil kasseres, avslutter Lars ihler 

Miljødepartementet i samarbeid med DSB er i ferd med å ferdigstille et utkast til en norsk forskrift som skal gjennomføre Batteriforordningen. Det tas sikte på å innføre forskriften 1. juli 2024.   

Den nye batteriforordningen blir sentral under Batteri- og energilagringsseminaret NEK arranger 23. januar 2024.  

Les mer og meld deg på Batteri og energilagringsseminaret. 

Meld deg på seminaret!
Tilbake

Hva skjer i 2024?

Er du nysgjerrig på neste års konferanser og webinarer? Her er en oversikt over NEKs arrangementer i 2024!

Batteriseminar – 23. januar på Oslo Kongressenter!

energilagring, batteriseminar, konferanse, arrangementBærekraft og gjenbruk er sentrale temaer når NEK arrangerer batteriseminar den 23. januar 2024.

Dagsaktuelle temaer er myndighetskrav og standarder for innfrielse av eksisterende og nye krav i ny batteriforskrift. Like interessant tror vi at det vil være å få høre mer om praktiske erfaringer fra brukerapplikasjoner for batterier og energilagring både fra forbruker, næring og offentlige bygg. Hva med økonomien i batteriinstallasjonene, og hvordan skal vi kunne ta vare på alle de brukte elbilbatteriene på en elsikkerhetsmessig forsvarlig og samfunnsøkonomisk god måte?

Dette og mer til får du belyst i NEK Batteriseminar 2024.

Når? 23. januar – Meld deg på her!

 

Maritim konferanse 14. februar på Oslo Kongressenter!

Elektrifisering, digitalisering og standardisering er noen av de viktigste virkemidlene for å nå klimamålene som IMO, EU og regjeringen har satt for næringen. Norge har allerede en høy grad av elektrifisering, men for å nå klimamålene og klare omstillingen til et lavutslippssamfunn, vil ytterligere elektrifisering av maritim næring være nødvendig. For å redusere risiko og kostnader bør investeringene baseres på internasjonale standarder som bidrar til sikre pålitelige installasjoner og fremmer fri handel.

Norske maritime utstyrs- og tjenesteleverandører bidrar med teknologi og løsninger for å imøtekomme kravene, og deltar også i nasjonal og internasjonal standardiseringsarbeid.

Under Maritim konferanse 14.februar vil NEK belyse den siste utviklingen innen nasjonal og internasjonal elektroteknisk standardiseringsarbeid.

Når? 14. februar – Meld deg på her!

 

Samferdselskonferansen, 13-14 mars på Radisson blu Plaza!

Statens vegvesen og fylkene forvalter over 50 000 km med Europa-, riks og fylkesveger i Norge. De elektriske anleggene er essensielle for oppetiden til denne kritiske infrastrukturen. For første gang vil Samferdselskonferansen i regi av NEK arrangeres, dette er et faglig arrangement der du vil møte myndigheter, forvaltere, og leverandører til sektoren. (bilde: Torbjørn Braset)

Konferansen dreier seg rundt NEK 600 El og ekom i vegtrafikksystem som ble lansert i 2021 og vil blant annet omhandle forskriftskrav og regelverk, driftsforhold, utstyrskrav samt elkontroll og prosjekteringsverktøy. NEK 600:2024 er også nært forestående og det kommer nok også elementer fra denne prosessen.

Når? 13-14. mars – Meld deg på her!

Her kan du lese mer om konferanser, kurs & seminarer
Tilbake

Høring på revidert utgave av NEK 600 El og ekom i vegtrafikksystem.

NEK 600 ble første gang utgitt i januar 2021. Standarden er et resultat av et samarbeid mellom Statens vegvesen og NEK. De elektrotekniske kravene i Statens vegvesens vegnormal N601:2017 Elektriske anlegg ble gjennom samarbeidet overført til en ny, nasjonal elektrotekniske standard. 

Revisjon av NEK 600:2021

NK 300 er standardiseringskomiteen som forvalter NEK 600. Komiteen består av 70 medlemmer fra alle aktører i bransjen. Komiteens medlemmer har høstet erfaringer fra NEK 600:2021 og sammen med revisjon av underliggende standarder. Eksempelvis er en ny utgave av NEK 400 (2022) publisert etter at NEK 600 ble lansert. Tiden er nå moden for revisjon.  

Den reviderte utgaven er ute på åpen høring. Det betyr at alle som er interessert kan lese utkastet og kommentere det. De innsendte kommentarene er viktig for å gjøre standarden mest mulig relevant. Høringsutgaven som nå er publisert er også utvidet med lystekniske krav for veg og tunnel. Det er de tekniske kravene i Statens vegvesens veileder V124 som ligger til grunn for dette. Arne Jørgensen, belysningsansvarlig i Vegdirektoratet, har vært arbeidsgruppeleder for denne delen av revisjonen. 

Samferdselskonferansen 2024

Høringsfristen for denne standarden vil bli noe lengre enn de 12 ukene som er vanlig. Grunnen til dette er NEKs Samferdselskonferanse som vil bli arrangert på Oslo Plaza 13 og 14 mars 2024.  

 – Under samferdselskonferansen vil det bli presentert elementer fra den nye NEK 600. Dette vil gi deltagerne litt ekstra tid til å bidra inn i høringen, forteller Gunnar Gjesdal, som er sekretær i komiteen og fagansvarlig for Samferdsel i NEK. 

De som ønsker å gi innspill til den reviderte standarden bes om å gi så konkrete forslag til endringer som mulig, samt å henvise til linjenummer, sidetall og delkapitler.  

 – Når 70 mennesker skal enes om en standard er det viktig at vi ikke først må bli enige om hva innsender mente, sier Gjesdal smilende.     

Her finner du høringsdokumentene på NEK 600 

Høringsfristen er satt til like over påske, 2. April 2024.     

Meld deg på Samferdselskonferansen
Tilbake

Gratis veileder om driftssikkerhet

De fleste er enige om at driftssikkerhet er et sentralt hensyn ved utvikling av varer og tjenester, fra enkle produkter til komplekse systemer. Men hvordan ivaretas dette hensynet i din virksomhet? NEK har laget en veileder som gir innsikt i standardene som finnes for driftssikkerhet – som er helt gratis! 

veileder, driftssikkerhet

Ny veileder om driftssikkerhet

Driftssikkerhet er evnen til å fungere som det kreves, når det kreves. Begrepet beskriver ikke en konkret egenskap, men er en samlebetegnelse som omfatter blant annet tilgjengelighet, pålitelighet og vedlikeholdsvennlighet. Det er utviklet standarder som virksomheter og organisasjoner kan bruke for å ivareta driftssikkerhet i sine leveranser. Standardene er generiske og derfor aktuelle for en rekke teknologiske områder, sektorer og bransjer. De dekker et bredt spekter av anvendelsesområder, fra overordnet styring og ledelse til konkrete analysemetoder i alle deler av livssyklusen.

Mange er nok kjent med standardene som beskriver metoder for håndtering av fare og risiko, som Hazard and operability studies (HAZOP studies), Failure modes and effects analysis (FMEA and FMECA) og Fault tree analysis (FTA). Porteføljen av standarder for driftssikkerhet omfatter mye mer enn dette. For å gi innsikt i standardene som finnes for driftssikkerhet har NEK laget en veileder: NEK VL 56. Den skal bidra til at leseren raskere finner fram til standarden som dekker sitt behov og hva den aktuelle standarden omfatter. Veilederen gir en kort introduksjon til driftssikkerhet og standardisering, en oversikt over standardene som er tilgjengelig og omfanget til de ulike standardene. 

 

Inndeling av standardene i NK 56 sin portefølje: 

Veilederen er gratis og kan fås her