Blogg

Tilbake

Invitasjon til deltagelse i IEC – Young Professionals Programme 2016

IEC – Young Professional (YP) – programmet er rettet mot yngre mennesker med interesse for internasjonalt elektroteknisk standardiseringsarbeid. Årets YP – program vil finne sted på IEC General Meeting 10.-12. oktober 2016 i Frankfurt. Søknadsfrist er 8. juni.

Morgendagens ledere

Hva er YP-programmet?

  • Opprettet første gang i 2010.

    7th IEC Young Professionals workshop 10-12 October. Young Professionals Workshop

  • Angitt aldersgruppe er fra 20-årene og til midt på 30-tallet.
  • Norge hadde fire deltagere (dobbelt kvote) med i Oslo GM i 2012.
  • I New Delhi 2013 hadde Norge én deltager. I Tokyo 2014 og Minsk 2015 var det to fra Norge. Til sammen har NEK vært representert med ni deltagere under IEC GM.
  • Deltagelsen er gratis. IEC dekker alle kostnader ved arrangementet og besørger opphold (hotell og bespisning). NEK dekker reisekostnader. Bedriften/arbeidsgiver “betaler” for arbeidstiden. Mao et trepartssamarbeid/-spleiselag.
  • Dette er et glimrende tilbud for yngre, kommende deltagere i nasjonalt og internasjonalt elektroteknisk standardiseringsarbeid, og meget lærerikt.
  • NEK har anledning til å stille med to representanter på årets samling som finner sted samtidig med IEC General Meeting i Frankfurt uke 41 2016. Programmet strekker seg over tre hele dager, 10.-12. oktober.

Kriterier for valg av deltagere

  • Søkere må ha interesse for elektroteknisk standardiseringsarbeid. Vi ønsker kandidater fra næringsliv, myndigheter, organisasjoner, forskning og undervisningssektoren.
  • Det er naturlig at valgte kandidater ønsker å ta del i fremtidig standardiseringsarbeid.
  • NEK vil påse at kandidatene representerer forskjellige miljøer.
  • Det er ønskelig å være representert med begge kjønn.
  • Beslutning om deltagelse blir gjort etter en samlet vurdering hvor utdannelse, praksis og faglige kvalifikasjoner tillegges vekt.

Hvordan søker du?

Interesserte kandidater sender en kortfattet, begrunnet søknad ved å fylle ut søknadskjemaet. Søknadsfrist 8. juni 2016.

Søknad deltagelse YP-2016

Ta gjerne kontakt med NEK for ytterligere opplysninger nek@nek.no.

Tidligere deltagere i IEC YP program

IEC Young Professionals Programme

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Hva er forskjellen mellom en CENELEC- og en IEC-standard?

Dato
11.02.2025

NEKs styreleder er valgt inn i IECs øverste organ

Dato
31.10.2024

Håkon Rem – ny styreleder i NEK

Dato
27.02.2024
Tilbake

Pilene peker oppover

De siste årene har det vært en netto økning i antall komitemedlemmer på mellom 5-8 %.

NK 57 møte

NEK har imidlertid så langt i år hatt en økning på over 5% i medlemsmassen. Hvis denne trenden fortsetter utover året vil man få en rekordhøy tilstrømming av nye medlemmer i NEKs normkomiteer.

NEK mener at tilstrømningen skyldes tre forhold:

  • En aktiv rekrutteringsstrategi
  • At standarder i økende grad tas i bruk i virksomhetene
  • At komiteene er blitt flinkere til å profilere seg i naturlige målgrupper

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Hva er forskjellen mellom en CENELEC- og en IEC-standard?

Dato
11.02.2025

Hvordan blir jeg komitemedlem i NEK?

Dato
10.02.2025

Fremtiden for batterier i Norge

Dato
06.02.2025
Tilbake

Energilovforskriftens § 3-5

I ovennevnte bestemmelse finner man henvisning til normer fastsatt av Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) for drift, vedlikehold og modernisering av konsesjonspliktige anlegg.

Energiloven
Høyspentmast

Forskriftsteksten eller veiledning er ikke konkret på hvilke normer som skal legges til grunn, men NEK har lagt til grunn at det må være normer knyttet til de tre begrepene: Drift, vedlikehold og modernisering.

NEK har utarbeidet et notat som viser mulige tolkninger av bestemmelsen, men dette er ikke endelig avstemt mot NVE. Så snart det foreligger avklaring i saken vil NEK komme tilbake med ny informasjon.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Fremtiden for batterier i Norge

Dato
06.02.2025

NEK 350: Et viktig skritt mot fremtidens elektriske lavspenningsinstallasjoner  

Dato
28.01.2025

Det norske IT-nettet skal gradvis bygges om til TN-nett

Dato
07.01.2025
Tilbake

DSB-NEK Elsikkerhetsprosjektet

DSB og NEK har i fellesskap startet et prosjekt som skal utrede elsikkerhet i et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv.

Mastetrafo
Trond Salater

Prosjektet startet opp ved nyttår og vil i første omgang pågå frem til 1. juli 2016. Prosjektet har opprettet en referansegruppe og har i tillegg hatt en rekke dialogmøte med toneangivende aktører. Formålet med prosjektet er å kartlegge hvilke utfordringer man ser innen ulike sektorer og analysere hvilke virkemidler som er relevant. For NEKs del vil et mål være å identifisere viktige arbeidsområder som bør prioriteres innen standardiseringsarbeidet.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Hva kan gå feil i en solcelleinstallasjon?

Dato
03.04.2025
Nam nam

Er utstyret klart til "Vaffeldagen"?

Dato
25.03.2025

Beskyttelse mot lynnedslag

Dato
11.03.2025
Tilbake

Fremtidens elektriske installasjoner om bord på skip

Den internasjonale arbeidsgruppen AHG32 under IEC TC 18 møttes hos Siemens i Trondheim 13. april for å fortsette arbeidet med å utvikle en IEC-standard for DC distribusjonssystem som primærsystem på skip.

Arbeidsgruppe IEC TC 18/AHG32 hos Siemens i Trondheim

Dette systemet er antatt å bli toneangivende for miljøskip som er bygget for å redusere drivstofforbruk. Det er ikke bare snakk om store miljøgevinster, men også reduksjon av bygge- og drivstoffkostnader samt vektreduksjon.

Arbeidsgruppen utarbeider krav bl.a. til sikkerhetsbarrierer, systemdesign, ulike energikilder f.eks. batterier, grensesnitt mot AC forbrukernett, tilknyttet utstyr, kontrollsystemer, installasjon, tilkobling til land, testing, verifikasjon og dokumentasjon.

Denne gruppen består av eksperter fra en rekke sjøfartsnasjoner og toneangivende organisasjoner, Siemens, ABB, Wärtsila, DNVGL, ABS og Lloyds for å nevne noen.

Arbeidsgruppen har målsetning om å publisere en spesifikasjon innen utgangen av 2016.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Havvindforum er i gang!

Dato
31.10.2024

Internasjonal dag for verdens hav

Dato
07.06.2024

Havvindforum vil finne kravene til vindparkene

Dato
12.04.2024
Tilbake

NEK IEC 61850-serien

Månedens standard for april 2016 er NEK IEC 61850-serien, «Kommunikasjonsnett og systemer for automatisering i energiforsyningen». Serien er utviklet av IEC TC 57 og består i dag av 26 deler. Opprinnelsen til serien var mange års arbeid med «Utility Communications Architecture (UCA)» i IEEE/EPRI innenfor stasjonskontroll og grensesnitt for vern.

Første versjon av IEC 61850 i 2009 inkluderte således standarder for disse områdene. Senere er konseptene i IEC 61850 utvidet med innspill blant annet fra norsk fagmiljø og inkluderer nå også:

  • Modellering av vannkraftverk (IEC 61850-7-410) og distribuerte energikilder (IEC 61850-7-420)
  • Modellering av vindturbiner i IEC 61400-25 serien
  • Kommunikasjon mellom understasjoner i IEC 61850-90-1

Innenfor IEC TC57 og den norske speilkomiteen NK 57 foregår det arbeid med å se på harmonisering av IEC 61850 med IEC Common Information Model (CIM, IEC 61968/61970). De 2 seriene utfyller hverandre ved at IEC 61850 omhandler kommunikasjon med utstyr og systemer i felt mens IEC 61968/61970 omhandler informasjonsutveksling mellom sentrale systemer hos nettselskaper og kraftprodusenter.

Høyspentmaster

Foto: Statnett. Statnett har i flere år brukt IEC 61850 for kommunikasjon internt i kontrollanlegg for koblings- og transformatorstasjoner.

Flere av standardene i IEC 61850-serien er nye eller har blitt revidert til Edition 2 i løpet av 2015 og 2016. Standardserien består av følgende 26 standarder:

Del 1Introduction and OverviewNEK IEC/TR 61850-1:2013
Del 2GlossaryNEK IEC/TS 61850-2:2003
Del 3General requirementsNEK IEC 61850-3:2014
Del 4System and project managementNEK IEC 61850-4:2011
Del 5Communication requirements for functions and device modelsNEK IEC 61850-5:2013
Del 6Configuration description language for communication in electrical substations related to IEDsNEK IEC 61850-6:2010
Del 7.1Basic communication structure – Principles and modelsNEK IEC 61850-7-1:2011
Del 7.2Basic information and communication structure – Abstract communication service interface (ACSI)NEK IEC 61850-7-2:2010
Del 7.3Basic communication structure – Common data classesNEK IEC 61850-7-3:2011
Del 7.4Basic communication structure – Compatible logical node classes and data object classesNEK IEC 61850-7-4:2010
Del 7.410Basic communication structure – Hydroelectric power plants – Communication for monitoring and controlNEK IEC 61850-7-410:2015
Del 7.420Basic communication structure – Distributed energy resources logical nodesNEK IEC 61850-7-420:2009
Del 7.510Basic communication structure – Hydroelectric power plants – Modelling concepts and guidelinesNEK IEC 61850-7-510:2012
Del 8.1Specific communication service mapping (SCSM) – Mappings to MMS (ISO 9506-1 and ISO 9506-2) and to ISO/IEC 8802-3NEK IEC 61850-8-1:2011
Del 9.2Specific communication service mapping (SCSM) – Sampled values over ISO/IEC 8802-3NEK IEC 61850-9-2:2011
Del 9.3Precision time protocol profile for power utility automationNEK IEC/PAS 61850-9-3:2015
Del 10Conformance testingNEK IEC 61850-10:2013
Del 80.1Guideline to exchanging information from a CDC-based data model using IEC 60870-5-101 or IEC 60870-5-104NEK IEC/TS 61850-80-1:2009
Del 80.3Mapping to web protocols – Requirements and technical choicesNEK IEC/TR 61850-80-3:2015
Del 80.4Translation from the COSEM object model (IEC 62056) to the IEC 61850 data modelNEK IEC/TS 61850-80-4:2016
Del 90.1Use of IEC 61850 for the communication between substationsNEK IEC/TR 61850-90-1:2010
Del 90.2Using IEC 61850 for communication between substations and control centresNEK IEC/TR 61850-90-2:2016
Del 90.4Network engineering guidelinesNEK IEC/TR 61850-90-4:2013
Del 90.5Use of IEC 61850 to transmit synchrophasor information according to IEEE C37.118NEK IEC/TR 61850-90-5:2012
Del 90.7Object models for power converters in distributed energy resources (DER) systemsNEK IEC/TR 61850-90-7:2013
Del 90.12Wide area network engineering guidelinesNEK IEC/TR 61850-90-12:2015

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Fremtiden for batterier i Norge

Dato
06.02.2025

NEK 350: Et viktig skritt mot fremtidens elektriske lavspenningsinstallasjoner  

Dato
28.01.2025

Det norske IT-nettet skal gradvis bygges om til TN-nett

Dato
07.01.2025
Tilbake

Standarder er viktige brikker i en rasjonell og effektiv anskaffelsesstrategi

Standarder bidrar til at utstyr og systemer passer sammen og inneholder krav til funksjonalitet, kvalitet, ivaretakelse av HMS, samt inneholder krav til testprosedyrer.

En del av kontraktsretten

Alle som arbeider med prosjektering og utførelse av kompliserte systemer vet hvor krevende det er å få med alle de viktige detaljene. Det er først når man glemmer disse at man ofte går på en smell i ettertid om det skulle oppstå tvister om hva som skulle vært levert.

I standardiseringsarbeidet har eksperter fra begge sider av bordet sittet samlet og funnet et godt balansepunkt. De har videre vært gjennom en grundig prosess, hvor de er lagt under lupen av andre eksperter. Ferdige standarder bør derfor alltid være utgangspunkt ved spesifikasjonsarbeidet, sier fagsjef Leif T. Aanensen hos NEK.

Bruk kostbare prosjektressurser riktig

Aanensen mener det er meningsløst å bruke kostbare konsulenttimer til å finne opp kruttet på nytt innen områder hvor standardverket er komplett. De fleste standarder inneholder:

  • Et klargjørende begrepsapparat
  • Tydelige krav til teknisk utførelse og kvalitet
  • Beskrivelse av anerkjente metoder
  • Oppstiller valgmuligheter (handlingsrom)
  • Gir krav til testing og toleranser

Med mindre man er overbevist om at prosjekterende selv greier å få med seg alle disse og flere viktige elementer på en bedre måte, bør det være lite tvil om hvor starten på prosessen bør være.

Helheten

De over 100 tekniske komiteene på globalt, Europeisk og på nasjonalt nivå arbeidet med et overordnet formål – at ulike delelementer skal passe inn i en helhet.

Dette er kanskje den mest krevende delen i arbeidet – og som mange andre miljøer tar lett på. Når man etter hvert sitter der med et puslespill hvor brikkene billedlig talt må skjæres til for å passe, så forstår man fort at det koster tid og penger, avslutter Aanensen.

Bruker eller utvikler?

Det store flertallet velger å være aktive brukere av standarder, mens over 500 eksperter fra norsk næringsliv og forvaltning bidrar aktivt i NEKs mange komiteer. De siste årene har det vært 5 % vekst i ekspertmassen, hvilket tyder på at interessen øker.

Om du ønsker å tilhøre den siste gruppen – ekspertene – så kan en av NEKs nærmere 100 tekniske komitéer være noe for deg?

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Hva er forskjellen mellom en CENELEC- og en IEC-standard?

Dato
11.02.2025

Hvordan blir jeg komitemedlem i NEK?

Dato
10.02.2025
Annett Rønning-Moe

Annett Rønning-Moe - ny kommunikasjonsrådgiver i NEK!

Dato
19.11.2024
Tilbake

Komité NEK/NK BTTF 116-2 – Alkolås for motorkjøretøyer har flere saker på gang!

NEK/NK BTTF 116-2 behandler i dag flere normer slik som typegodkjenningskrav for kjøretøyer, anbefalinger innen faglig-politiske rettigheter for yrkesbrukere, forebyggende alkoholpolicy og retningslinjer for implementering av alkolås, samt tilkobling/ettermontering av alkolås gjennom standardiserte kontakter.

Alkolås

EN 50436-7, Installation Document

Denne normen stiller typegodkjenningskrav for kjøretøyer, og er den mest «tekniske» som er utarbeidet. Normen stiller krav til kjøretøyprodusenter. EU-Kommisjonen har varslet at denne, sammen med de øvrige i serien EN 50436, vil inngå i EU-lovgivning om alkolås høsten 2016, og vil inngå i typegodkjenningskrav for kjøretøyer innen EU/EØS. Dokumentene angir merknader, og sluttdokumentet skal behandles av CENELECs Technical Board (BT) for deretter å kunngjøres sensommeren 2016.

EN 50436-3, Guidelines for authorities, decision makers, purchasers and users

Denne normen er nå godkjent av komitéen, og skal ut på endelig votering. Dette har vært et viktig dokument for den norske speilkomitéen som har fått betydelig gjennomslag for sine innspill. Normen tar opp og angir anbefalinger innen temaer som faglig-politiske rettigheter for yrkesbrukere, forebyggende alkoholpolicy, og angir retningslinjer for hvordan implementere alkolås mest mulig «sømløst» i transportvirksomheter. Normen forventes å bli publisert medio 2016.

EN 50436-4 Connection between the alcohol interlock and the vehicle

Normen gjelder tilkobling/ettermontering av alkolås gjennom standardiserte kontakter. Den er under arbeid, og vil bli ført fram til kunngjøring første halvår 2018.

EU-Kommisjonen har varslet lovgivning innen typegodkjenning av kjøretøyer for bruk av alkolås, (EN 50436-7) og tilsvarende typegodkjenning for alkolås fra høsten 2016. I sluttrapporten omtales hele CENELECs normserie, EN 50436 om alkolås, som:

Currently considered to be among the most rigorous and comprehensive in the world

Sluttrapporten viser til NHTSAs krav til alkolås, nedfelt i CENELECs normserie, som også er implementert I Nord-Amerika, (USA og Canada).

Bjarne Eikefjord
Leder NEK/NK BTTF 116-2, «Alkolås for motorkjøretøyer»

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Teknologisk innovasjon gir digitale helsetjenester

Dato
03.09.2024
3D print

Sertifisering mot standarder - forutsetning for global handel

Dato
05.01.2024

Du kan være med å lage standarder!

Dato
28.09.2023
Tilbake

Bred enighet om innføring av alkolås

Oslo, 1. mars 2016 – «En ruspåvirket sjåfør kan gjøre ubotelig skade og innføring av alkolås er et effektivt virkemiddel for å forhindre dette», åpnet innleder og stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan fra Kristelig Folkeparti på et fagseminar om alkolås den 5. februar 2016. NEK/NK BTTF 116-2 «Alkolås for motorkjøretøyer» var medarrangør.

Fagseminar alkolås 2016

Stortinget vedtok 2. juni 2015 enstemmig å be Regjeringen legge fram forslag om innføring av alkolås for busser og taxi i Norge. Som en oppfølging av dette vedtaket, ble det den 5. februar holdt et fagseminar om alkolås på Thon Hotell Opera i Oslo.

Transport- og kommunikasjonskomiteen med Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) i spissen, sammen med den norske normkomitéen for alkolås (NEK) inviterte partene i arbeidslivet, representanter for brukerne, myndigheter og relevante kjøpere av transporttjenester for å orientere om de internasjonale retningslinjene for bruk av alkolås i kommersiell persontransport. Målsetningen var å få signaler fra partene i arbeidslivet og fra Fylkeskommunene om hvordan bruk av alkolås kan innarbeides ved kollektivtransportanbud. Tilbakemeldingene var 100 % positive til lovpålagt krav om alkolås for busser og taxi fra alle foredragsholdere.

Bjarne Eikefjord (komiteleder NEK) ga en grundig innføring i de teknologiske sider ved alkolås og spesielt at alkolås basert på siste utgave av normene EN 50436 1 og 2 avgir særdeles sikre måleresultater under alle forhold. Videre om EN 50436-3, som angir hvordan beslutningstakere og brukere enklest kan ta alkolås i bruk som kvalitetssikringsverktøy innenfor forebyggende alkoholpolicy i virksomheter. EU-kommisjonen har varslet at de vil legge normserien EN 50436 til grunn ved fremtidige reguleringer og lovgivning.

Avdelingsdirektør Bodil Rønning Dreyer orienterte om Vegdirektoratets arbeid med innføringen av alkolås. De skal i løpet av høsten 2016 legge fram en rapport som skal ut på høring på Stortinget. I sitt arbeid inkluderer Vegdirektoratet alle berørte partene i transport- og arbeidslivet samtidig som det er viktig å involvere politiet. Status pr. februar 2016 er at Vegdirektoratet er i informasjons- og utredningsfasen. De har engasjert Oslo Economics for å synliggjøre kostnader, kost/nytte og kartlegge for smidig innføring. Arbeidet Vegdirektoratet legger ned er basert på Direktoratet for økonomistyring (DFØ) sin veileder for samfunnsøkonomisk analyse. Veilederen består av en 8-punkt trinnvis gjennomføring som til slutt vil danne grunnlaget for en samlet vurdering og anbefalte tiltak.

Norsk Transportarbeiderforbund var representert ved Geir Kvam, som for øvrig også allerede har laget en veileder for de tillitsvalgte for hjelp ved drøftelser med ansatte som blir tatt for rusmisbruk. Han var også veldig tydelig på at alkolås er et velkomment tiltak, men at krav til en kvalitetsstandard på alkolåsen er vesentlig. «Høy grad av driftssikkerhet og nøyaktighet må være et grunnleggende krav dersom alkolåsen skal være troverdig», sa Geir Kvam. Geir Kvam avsluttet sitt innlegg med: «Norske sjåfører er edru på jobb, men én promillekjører ute på veien er én for mye.La oss stå sammen om å få alkolåsen inn som et kvalitetssikrings verktøy – for din sikkerhet».

Jon H. Stordrange, adm.dir. i NHO Transport, som er en bransje- og arbeidsgiverforening for norske transportselskaper med ca. 15.000 ansatte, støtter innføring av alkolås i Norge. Han uttalte: «Det handler om å luke ut sjåfører med kroniske problemer. I tillegg har alkolås en preventiv effekt».Stordrange slo samtidig fast at problemer med rus heldigvis ikke er et stort problem blant norske bussjåfører.

Lars Sandnes fra Vestfold kollektivtrafikk kunne fortelle at Vestfold fylke i dag har 90 busser i trafikk med alkolås og som starter hver dag. Han kunne også informere forsamlingen om at pr. 1.juli 2016 vil 180 av 210 busser ha installert alkolås i Vestfold.

Administrerende direktør Øystein Svendsen i Unibuss, som er en av de største aktørene i det norske bussmarkedet (både rute- og turbusser), kunne informere om at de har klare rutiner og har allerede gode erfaringer med alkolås. Han uttalte at: «Unibuss har hatt fokus på tur- og ekspressbussene sine, der alle nå har alkolås installert». Videre ønsker de å installere alkolås også i rutebusser fremover, uavhengig av om alkolås er satt som krav i anbudet. Svendsen kunne videre fortelle at Unibuss nå har alkolås i 174 av totalt 760 busser og at alle nye busser selskapet anskaffer i tiden fremover skal ha alkolås som standard utstyr. I 2015 gjennomførte Unibuss 1000 rusmiddeltester på sine sjåfører, hvor kun et fåtall fikk negativt utslag. Han avsluttet med å si følgende om deres erfaringer med alkolås: «Det har fungert bra og i tillegg har dette blitt positivt mottatt av sjåførene. Det viktigste for Unibuss er at teknologien er driftssikker og at man har gode rutiner».

Paneldebatt fagseminar alkolås

Fagseminaret ble avsluttet med en liten paneldebatt der punkter som overgangsordninger, hastighet på prosesser og andre spørsmål rundt lovgivning ble et selvsagt tema. Grøvan oppsummerte og avsluttet fagseminaret med å minne alle fremmøtte om at ved å installere alkolås, viser man at man tar trafikksikkerhet på alvor: «Alkolås handler om å redde liv!»

Kontakt:
NEK/NK, «Alkolås for motorkjøretøyer»  v/Bjarne Eikefjord

Mobil: 906 10 775 – epost:  bjaei@online.no

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Teknologisk innovasjon gir digitale helsetjenester

Dato
03.09.2024
3D print

Sertifisering mot standarder - forutsetning for global handel

Dato
05.01.2024

Du kan være med å lage standarder!

Dato
28.09.2023
Tilbake

Månedens komité – NK 99 Teknisk utførelse og sikkerhet i høyspenningsanlegg

Komitéen har arbeidet i lang tid for å få frem en revidert og forbedret utgave av NEK 440 som er en normsamling for stasjonsanlegg over 1KV.

NK 99 er den norske speilkomiteen til IEC TC99. I TC 99 er det arbeidsgrupper som arbeider for å vedlikeholde EN 61936 og EN 50522 og Norge er godt representert i dette arbeidet.

Komiteen ledes av Espen Masvik sjefingeniør fra DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) og har hatt positiv utvikling i løpet av de siste årene.

Sjefsingeniør Espen Masvik, DSB

Sjefsingeniør Espen Masvik, DSB

I den norske komiteen er det eksperter fra det tekniske miljøet fra flere etater og bedrifter, som sammen utforsker de nasjonale avvikene fra de europeiske standardene. Mange land, blant annet Norge, har forskrifter som medfører særkrav i forhold til de enkelte standarder og disse kommer inn i et eget tillegg i alle land. Tilleggene kommer på det nasjonale språket og på engelsk i den engelske utgaven. På denne måten kan vi se hvor vi stiller andre krav enn andre land i Europa og hvor flere har de samme avvikene som oss.

I den nye utgaven av NEK 440:2015 har komiteen foruten å revidere den i forhold til internasjonale normer også brukt mye energi på å forbedre og tydeliggjøre oversettelser fra engelsk til så lettlest og korrekt norsk som mulig. Det er blant annet erfaringene fra alle kursene komiteen har holdt som har bidratt til kunnskap om tydeliggjøring en hel del steder. Komiteen har også sett et behov for flere veiledninger for og gjøre normsamlingen til et enda bedre arbeidsverktøy.

Les mer om NK 99

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Fremtiden for batterier i Norge

Dato
06.02.2025

NEK 350: Et viktig skritt mot fremtidens elektriske lavspenningsinstallasjoner  

Dato
28.01.2025

Det norske IT-nettet skal gradvis bygges om til TN-nett

Dato
07.01.2025