Ny EU-strategi med høye ambisjoner for standardisering

Europakommisjonen lanserte onsdag en ny strategi for standardisering. – EU viser at de forstår at standarder er et fundament for videre utvikling og vekst, fastslår administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus, og Leif T. Aanensen, administrerende direktør i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK).

Standardisering en drivkraft

EU ønsker at standardisering skal være en drivkraft for industrialisering og europeisk konkurransekraft. Det krever at europeiske bedrifter, forskere og sivilsamfunn deltar aktivt i utviklingen av standarder både i Europa og globalt.

– Jeg er glad for at EU viser at de forstår hvor kraftfulle standarder kan være for å sette nye ideer ut i livet, og utvikle og forbedre løsninger på en effektiv og treffsikker måte, sier Mehus.

Standarder forenkler

Jacob Mehus (v) og Leif Aanensen (h)

En nordisk studie fra 2018 viser at 87 % av selskaper som deltar i standardisering, bruker arbeidet i sine framtidige forretningsplaner (mer om studien: Standarders påvirkning på økonomien i de nordiske landene | standard.no).

– Standardene er en hjørnesten i det indre marked. Produsentene kan forholde seg til de samme standardene og dermed de samme tekniske krav i hele Europa. Det må man kalle forenkling. Da er det ikke rart at ambisjonene utvides i den nye strategien, legger Aanensen til.

Sammenfallende prioriteringer

Mange av områdene hvor EU ønsker å bruke standarder sammenfaller med den norske regjeringens prioriteringer: sirkulær økonomi, grønne jobber og hele verdikjeder innen hydrogen og fornybar energi, datadeling og digitalisering.

– Innenfor alle disse områdene er standardisering et effektivt virkemiddel for å dele beste praksis. Vi mener også norske myndigheter kan dra nytte av standardisering for å nå sine mål om å kutte utslipp og etablere nye, grønne arbeidsplasser, påpeker Mehus. Mehus poengterer at bruk av internasjonale standarder bevarer konkurransekraft og bidrar til markedsadgang for norske bedrifter.

Internasjonalt samarbeid

EU har en ambisjon om å være en standardsetter internasjonalt og samarbeider tett med de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI som Norge er medlem av.

– Standard Norge og NEK er en viktig kanal for norske bedrifter, organisasjoner og myndigheter til å bidra og følge med i standardisering i Europa og globalt. Også norske aktører må være med på å sette standarden, og det er plass til flere i det viktige arbeidet vårt, sier Mehus og Aanensen.

Tilbake

Høring – Amendement 1:2022 til NEK 502:2016

Norsk Elektroteknisk Komite inviterer høringsinstansene til å komme med innspill på NEK 502:2016 Amendement 1:2022 Plugger og stikkontakter for boliger og liknende bruksområder.

Bakgrunnen og begrunnelse for forslaget

Forside NEK 502:2016

NEK 502:2016 Amendement 1:2022 er utarbeidet av normkomité NEK/NK 23B og skal benyttes sammen med NEK 502:2016.

Dette Amendment 1 utgjør en teknisk revisjon av standard-blad (sheets), oppdatering med referanser og nasjonale forskrifter i tillegg til oppdatering av språk og format. Ved denne revisjon er det etter ønske fra markedet lagt til 3-polet stikkontaktsystem for bruk i TN nett på laster med større effektbehov, f.eks. induksjonstopper for komfyr.

Amendement 1 bygger videre på eksisterende utgave av NEK502:2016 for å hindre ytterligere utsettelse før neste utgave av IEC 60884-1. En komplett ny utgave av NEK502 kan forventes når pågående arbeid innen standardserien IEC 60884 av flere pågående deler er sluttført.

NEK 502 er en Norsk standard med Norske tillegg og avvik til NEK IEC 60884-1 som gjelder for plugger og stikkontakter for boliger og liknende bruksområder som brukes i Norge. NEK 502 er også nevnt i Forskrift om elektrisk utstyr (FEU).

Høringsfrist

Link til høringsiden og dokumenter ligger her

NEK ber om at høringsinstansene meddeler sine kommentarer senest 25. februar 2022. Alle kommentarer sendes til trond.salater@nek.no

Se NEK 502 i nettbutikken!

Tilbake

Framtida for norsk elektrisitet

Norge har behov for mer elektrisitet for å bli et grønt samfunn. Økt kraftproduksjon kan ikke komme fra vannkraft alene. Vindkraft vil bli en enda viktigere energikilde i framtiden, og spesielt havvind i tiden som kommer. Kan dette bli industriens nye olje?

vindkraft, hav, vann, elproduksjon, turbiner

Norge trenger mer elektrisitet

For å oppnå målsetningene Norge har for et grønnere samfunn er vi avhengig av mer elektrisk kraft. Selv om vi i dag har et kraftoverskudd i et normalår på ca 10 TWh vil ikke dette være tilstrekkelig for å dekke etterspørselen. Fram mot 2040 anslår NVE at forbruket på årsbasis vil øke med 26 TWh, som vil gi et kraftunderskudd på 16 TWh. Dette er energi som må utbygges. Vannkraft, som har vært primærkilden til elektrisitet siden forrige århundreskifte, har ikke mange vekstmuligheter.

Hva skjer med vannkraft?

Å bygge ut verneverdige vassdrag er å anse som siste utvei og det finnes ikke vilje til det i dag. Den veksten man kan forvente i produksjon vil derfor komme fra oppgradering og effektivisering av eksisterende anlegg. I tillegg forventer man at klimaendringene vil føre med seg økt tilsig til magasinene. Samlet vil denne utviklingen medføre at vannkraft vil kunne ta en tredjedel av det økte elektrisitetsbehovet.

Landbasert vindkraft

Vindkraft på land har gjennom de siste årene vokst betydelig og står i dag for ca 7 TWh i årlig produksjon. Fram mot 2030 vil dette øke med nærmere 60 % til 11 TWh. Imidlertid støter man i dag på kraftig motstand mot ytterligere utbygging av hensyn til miljø og dyreliv. Allikevel kan vi forvente noe utbygging av landbasert vindkraft også etter 2030, men ikke i samme grad som vi ser nå. I dag ønsker man i stedet å rette oppmerksomheten mot havvind.

Havvind

Havvind vil bli viktig for å dekke det norske energibehovet. Man skiller i dag mellom bunnfast og flytende produksjonsplattformer. Vindparker med bunnfast plattform er installert i store deler av verden, men kan bare installeres på dybder mindre enn 70 meter. Det betyr at flytende plattformer er eneste alternativ for 80% av fremtidens havvindparker.

Flytende havvind

Den norske kompetansen innenfor offshorevirksomhet og klimatiske forhold med mye og jevn vind gjør flytende havvind spesielt attraktivt. Allerede i 2009 ble verdens første flytende plattform, Hywind Demo, tatt i bruk utenfor Karmøy. Dette forskningsprosjektet dannet grunnlaget for Hywind Scotland, som ble den første flytende havvindparken i verden. Det er Equinor som har bygd og drifter Hywind Scotland. I år skal Hywind Tampen settes i produksjon og blir verdens største flytende havvindpark med en kapasitet på 88 MW. Produksjonen fra Hywind Tampen skal forsyne Snorre og Gullfaksfeltene med elektrisitet og vil redusere utslippet av CO₂med 200.000 tonn per år.

Fremtiden for havvind

I juni 2020 åpnet daværende olje og energiminister Tina Bru opp Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for havvindparker. Beslutningen krevde grundige konsekvensutredninger. Både hensyn til fiskeri, forsvar, olje og gassutvinning, skipsfart samt biologisk produksjon og mangfold ble analysert. Disse feltene har til sammen potensiale for en utbygging på 4.500 MW. Dette tilsvarer en produksjon på ca 20 TWh, som nær kan dekke veksten i energiforbruk.

Potensialet for flytende havvind er stort. Imidlertid er det fortsatt behov for diskusjoner og beslutninger før man har funnet de optimale løsningen.

Hvordan skal man føre tilsyn med denne industrien?
Hvem skal ha ansvaret for de ulike delene av dette kraftsystemet?
Hvor og hvordan skal kraft føres i land?
Hvem skal ha systemansvar?
Hvordan skal Norsk Industri utnytte mulighetene?
Hvilken rolle skal standardene spille?

NEK arrangerer et webinar om havvind 24. mars 2022. Her vil du møte representanter fra de sentrale aktørene, som kan sørge for at flytende havvind blir et nytt, norsk, industrieventyr.

Les mer om havvind-webinaret og meld deg på!

Tilbake

Gratis webinar om standard for forsvar og beredskap

NK 500 er komiteen for elektroteknisk standardisering for forsvar og beredskap. Nå starter arbeidet med en ny standard på området.

Komiteen ble etablert for kun få måneder siden, men det første prosjektet er allerede i prosess. Prosjektet har arbeidstittelen «Systemstandard for mobile anlegg» og skal omfatte krav til el og ekom i systemer som deployeres i forbindelse med beredskapsaktørenes oppdrag.

Standarden vil gi større forutsigbarhet

Sektorens spesielle behov og forutsetninger, som følge av bruksmønster og operasjonsmiljø er i liten grad spesifisert i enkeltstående sivile standarder. Det er et behov for å identifisere og samle krav fra de ulike standardene for å ivareta beredskapsaktørenes krav til funksjonalitet og sikkerhet. En standard på dette området vil kunne forbedre krav i anskaffelser og føre til mer enhetlige leveranser til forsvars- og beredskapssektoren. Denne tilnærmingen vil skape forutsigbarhet for leverandørene og beredskapsaktørene.

Å flytte krav fra interne spesifikasjoner til en standard som er tilgjengelig for alle er et spennende konsept og virker positivt for både oppdragsgivere og leverandører. Dette er en god mulighet for leverandørene til å bidra med sin kompetanse og nye teknologiske løsninger i utformingen av fremtidige systemer. Til gjengjeld får leverandørene en større forståelse for sektorens behov i kommende leveranser.

NEK – anerkjent arena for utvikligna av standarder

NEK representerer en anerkjent arena for offentlig-privat samarbeid. Dette er en åpen og transparent arena som ikke er i konflikt med offentlig anskaffelsesregelverk og etiske retningslinjer. Og det er nettopp derfor denne arenaen er så godt egnet for å samarbeide om løsninger for tekniske problemstillinger.

Prosjektgruppen ønsker flere medlemmer

Det er etablert en prosjektgruppe, ledet av Knut Karlsen fra Forsvarsmateriell, som skal utvikle standarden. Hoveddelen av det tekniske innholdet vil være på plass i løpet av 2022 og publisering er estimert til desember 2023. Prosjektleder ser et stort potensial i å kunne skape forbindelser og trekke på kompetansen som finnes i det sivile.

-I tillegg til medlemmene i komiteen og prosjektgruppen vil man også kunne få råd og veiledning fra NEKs øvrige nettverk på over 750 eksperter. Prosjektet er godt forankret i forsvarssektoren og vi er i dialog med Politiet og Sivilforsvaret. Dette er en unik mulighet for Forsvarsmateriell. Vi ønsker nå at flere melder sin interesse. Helse og brann og redning bør være representert i tillegg til flere leverandører. Vi gjennomfører derfor et lanseringswebinar for prosjektet i forkant av selve oppstarten, sier Knut Karlsen.

Les mer og meld deg på!

Du kan også ta kontakt med Kristoffer Gjertsen, fagsjef forsvar og beredskap på epost: kristoffer.gjertsen@nek.no

Tilbake

Standardene fornyes

Standarder blir med jevne mellomrom revidert, og kravene kan bli både endret og tatt vekk. I 2022 vil mange av de sentrale standardene bli gitt ut i nye utgaver. For lavspenningsområdet vil både NEK 400 og NEK 399 bli revidert. I tillegg for man en ny utgave av standarden som omhandler sikkert arbeid i elektriske anlegg – NEK 50110.

2022 vil bli et begivenhetsrikt år for NEK. Mange av de sentrale standardene vil komme i reviderte utgaver med nye og endrede krav til installasjon og drift.

Batteristandarder

Batterianlegg er spådd å bli ett av de store vekstområdene i tiden som kommer. Blant annet fordi energilagring går hånd i hånd med solcelleanlegg, som man forventer vil øke sterkt i de kommende årene. NEK har nylig gitt standarden NEK 486 – Krav til sikkerhet for sekundærbatterier og batteriinstallsjoner (Li-ionbatterier), som kompletterer NEK 485 (bly-syrebatterier). Kravene som tidligere fantes i NEK 400-8-806 finner man nå igjen i de nye batteristandardene. Disse er basert internasjonale standarder, men det er gjort norske tilpasninger. Spesielt i kapitel 4 som omhandler elektrisk sjokk, hvor det også henvises til NEK 400. Totalt sett utgjør disse to standardene en metode for trygg og sikker installasjon og drift av batterier.

NEK 485 og NEK 486 vil bli utgitt i en samlet utgave i 1. kvartal 2022. Samlingen vil få navnet NEK 487.

Revidert utgave av NEK 50110 – Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg

NEK 50110 er den norske utgaven av den tilsvarende standarden for EU, som er utgitt av Cenelec. Det anses som viktig at man har et felles grunnlag for elsikkerhetsarbeid på tvers av landegrensene. Både arbeidskraft og kontraktører fra utlandet arbeider i Norge og det er viktig at man har det samme forholdet til elsikkerhetsarbeid. Standarden fra 2013 vil i løpet av 2022 komme i en ny utgave som har blitt grundig gjennomarbeidet. Den norske utgaven vil skille seg fra den europeiske på disse punktene:

Adgang til elektriske høyspenningsanleggen
Presisert kravet til LFK, og at denne rollen skal være utpekt av driftsleder
Krav til utforming, dimensjonering og bruk av jordingsapparater ved arbeid på elektriske anlegg
Minste risikoavstand er høyere enn det som er beskrevet i EN 50110-1

NEK 400 i ny utgave

NEK 400 utgis i 2022 i sin 8. utgave. I den nye utgaven vil det komme endringer innenfor flere felt. Standarden er i skrivende stund ikke helt ferdig, men man kan blant annet forvente:

Et nytt kapittel om ladeklare bygg
Noen av kravene om batteri-installasjoner er flyttet til NEK 485 og NEK 486
Endringer på soner for dusj
Endringer innenfor landbruks og hagebruksinstallasjoner
Tydeligere krav til strømforsyning med solcellepaneler
Kravene til forsyning av elektriske kjøretøy har blitt presisert og for enkelte deler mer detaljert

Flere av kapitlene i NEK 400 har vært ute på høring. Høringssvarene er nå under bearbeidelse og det endelige resultatet vil bli presentert under utgivelsen i slutten av mai.

NEK 399 – tilknytnings standarden

I mars 2022 vil NEK 399 komme i ny utgave. Den nye utgaven av standarden vil få et utvidet virkeområde og vil nå også omfatte en metode for tilknytning til elanlegg over 1 Kv AC. Komiteen har også brukt NEKs FAQ tjeneste for innspill til hva som bør endres. Resultatet er en struktur på standarden og språkendringer som gjør kravene lettere å forstå. I tidligere utgaver har standarden omfattet tilknytningspunktet. Dette utvides nå og standarden vil gjelde hele tilknytningen.

Ønsker du å være med å påvirke standardene kan du bli medlem i en av våre standardiseringskomiteer. Slik blir du medlem!

Publisert av: Arild Kjærnli

Publiserte: 7. jan. 2022

Siste oppdatert: kl.14:45 18. feb. 2022

Fagansvarlig NEK 50110

Kristin Fagerli

Fagsjef fornybar energi

+47 416 36 696 Send e-post

Fagansvarlig NEK 485 og NEK 486

Lars Ihler

Enhetsleder forretningsutvikling

+47 922 37 410 Send e-post

Fagansvarlig for NEK 400 og NEK 399

Tommy Lundekvam

Fagsjef lavspenning

+47 908 68 560 Send e-post

Tilbake

Hva bringer fremtiden for elektrobransjen?

Det grønne skiftet vil prege elektrobransjen i tiden som kommer. En økning i elektrisitetsforbruket vil blant annet løses gjennom utbygning av nye energikilder som vind og sol. Produksjon basert på slike energikilder gjør imidlertid produksjonen mer uforutsigbar. Energilagring og effektstyring vil kunne bøte på noe av dette. Resultatet er et mer komplekst energisystem som trenger ytterlig digitaliseres.

I tiden framover vil det fortsatt være høy oppmerksomhet rundt det grønne skiftet. Overgang fra fossildrevne energikilder til fornybare vil være en viktig del av dette. De trendene vi i dag ser er sterkt påvirket av dette.

Mer elektrisitet i fremtiden

Det vil bli et økende behov for elektrisitet i både Norge og Europa fram mot 2040. Spesielt vil en elektrifisering av transportsektoren gi et økt behov for elektrisitet i fremtiden. I Norge vil også en elektrifisering av petroleumsnæringen og produksjon av hydrogen ha en påvirkning på behovet. Allikevel er det den landbaserte industrien NVE ser for seg at vil øke kraftbehovet mest. For bygg generelt ser man for seg at forbruket synker, som en konsekvens av energieffektivisering og varmere klima. Totalt ser man for seg at forbruket av elektrisitet vil øke med 35 % fra dagens nivå, og total forbruket for Norge vil ligge et sted mellom 170 og 180 TWh i 2040.

Bærekraftig energi

Det er allerede i gang et skifte fra fossil og atomdrevet energiproduksjon til bærekraftige løsninger. Spesielt kull må man forvente at utfases innen 2040 og at denne produksjonen ivaretas av fornybare kilder som sol og vind. Dette vil ha en konsekvens for forutsigbarheten i kraftproduksjonen. Det blåser ikke alltid og det er ikke like mye sol hver dag. Vi må derfor forvente at det blir mer overføring av kraft mellom de ulike landene og en mulig konsekvens av det kan være at elektrisitetsprisen i Norge vil stige.

Norges behov for økt kraft i fremtiden vil også, i stor grad, måtte komme fra sol og vind. Dette betyr også at det blir en økt andel av kraftproduksjonen som har et større innslag av uforutsigbarhet.

Solenergi vil vokse mest

Solcellemarkedet har i løpet av ganske få år vokst fra å være lokale hytteanlegg til å bli en leverandør av overskuddskraft inn i nettet. Fram mot 2040 forventes utviklingen å fortsette og man ser for seg en kraftig økning i solcellekapasiteten i fremtiden. Imidlertid er det også brikker som må falle på plass. Solceller er i den store sammenhengen en ung teknologi. Veksten vil derfor kreve kompetanse, standarder og dokumentasjon. Samtidig finnes det også teknisk utfordringer som for eksempel at det har oppstått brann i DC-brytere, som paradoksalt er et krav i NEK 400 for å beskytte brannmannskap.

Nettkapasiteten må økes i fremtiden

Økt forbruk betyr også en høyere belastning på både transmisjonsnettet og distribusjonsnettene. Statnett planlegger i denne sammenhengen å investere mellom 60 og 100 milliarder kroner i transmisjonsnettet fram til 2040. I tillegg til dette kommer investeringene i regionalt og lokalt distribusjonsnett. Fram til 2040 er det ikke urimelig å forvente at man tilsvarende som i transmisjonsnettet. Denne kostnaden er det forbrukerne av kraft som må betale. Noe er allerede regnet inn i nettselskapenes langsiktige investeringsplaner, men investeringene kan påvirke nivået på nettleie i Norge.

Energilagring

Når tilgangen til elektrisitet blir mer uforutsigbar, får man et behov for å lagre energi. I Norge har man tradisjonelt gjort dette ved å regulere fyllingsnivået i magasinene. Elektrisitet som produseres med vind eller sol kan ikke lagres på den samme måten, og man må bruke andre lagringsformer. I noen grad kan overskuddsenergi brukes til å pumpe vann opp i magasiner igjen, men vi kommer også til å se økt bruk av lagring som omfatter batterier, produksjon av hydrogen og andre lagringsformer. Disse vil i fremtiden bli en viktigere del av kraftsystemet vår enten produksjonen er tilknyttet nettet eller ikke.

Bedrifter og husholdninger vil også få et større behov for energilagring. Mange bygninger er i dag tilkoblet et solcelleanlegg og vil ha behov for å lagre overskuddsenergi. Andre ønsker igjen å lagre energi når prisen er lav for å trekke på lageret når prisen er lav. Med synkende priser på batterier vil installasjon av batteripakker bli et vekstområde for elektrobransjen.

Digitalisering

Digitalisering vil være en nødvendighet for å kunne utnytte den produserte energien optimalt. Det er allerede satt i gang store prosjekter for å digitalisere nettet. Gjennom tilgang til store datamengder vil man få et mye bedre grunnlag for å beregne energietterspørselen på gitte tidspunkt. Morgendagens kraftsystem vil bestå av produksjon basert på både vind, sol og vann. Kapasitet kan også hentes fra ulike former for lagring enten det er batterier eller produksjon av hydrogen. Å styre et slikt system uten et digitalt samvirke vil være umulig. Hvor og når energi skal produseres, og hvordan det skal lagres må baseres på en rekke parametere som danner grunnlag for beregningene.

Digitalisering vil også være med å optimalisere forbruket. Bygningene i Norge står for ca 50% av elektrisitet forbruket, men cirka 70 % av toppene. Toppene skyldes i vesentlig grad elektrisk oppvarming. Gjennom digitale løsninger kan man optimalisere et byggs energifleksibilitet. Energifleksibilitet er evnene en bygning eller nabolag har til å styre sitt behov kraft enten det skjer gjennom nett, lagring eller lokal produksjon. En stor del av en bygningsfleksibilitet ligger i opplagret varme, eksisterende utstyr og elbiler. Med riktig styring i fremtiden kan vi oppnå store besparelser, spesielt i effektleddet.

Tilbake

Ny standard for litium–ion batterier

NEK 486 for litium-ion batterier

NEK har nå lansert batteristandarden NEK 486, som tar for seg litium–ion batterier. Denne standarden inneholder krav til sikkerhet for sekundærbatterier og batteriinstallasjoner, samt krav til sikker drift av stasjonære batterier. Denne supplerer NEK 485 fra 2020 som er en tilsvarende standard, men for bly-syre batterier.

-NEK 486 er en oversatt og bearbeidet utgave av den internasjonale standarden EN IEC 62485-5. Spesielt under kravene for beskyttelse mot elektrisk sjokk har det blitt gjort norske tilpasninger. I dette kapitlet henvises det også til kravene i NEK 400, forteller Lars Ihler, fagsjef for sekundære batterier i NEK.

Økende antall batteriinstallasjoner

Det er forventet at antall installasjoner med litium-ion batterier fortsatt vil øke i tiden som kommer. Økningen i solcelleanlegg gjør at energilagring i form av sekundærbatterier vil bli mer aktuelt. Samtidig vil prisen på batteriene gå ned slik at taket for lønnsomhet vil senkes.

-Vi må regne med at installatørene vil oppleve en økt etterspørsel etter stasjonære batterier. Tradisjonelt har de fleste installasjonene vært knyttet til UPS-er, men framover vil nok flere og flere anlegg være rene lagringsenheter for drift og energibufring. Med nye nett-tariffer og flere solcelleanlegg i husstandene vil nok batterier bli vanligere også der, fortsetter Ihler

Krav til installasjon og sikker drift for litium-ion batterier

Batterier vil i likhet med alle andre el-installasjoner være forbundet med en viss fare. Dette gjør at man må overholde en rekke krav for at man skal kunne levere en trygg installasjon. NEK 486 omhandler installasjonsanvisninger og beskyttelsestiltak for litium-ion batterier. Kravene beskriver tiltak for beskyttelse mot farer som genereres av elektrisitet, elektrolytt og eksplosive gasser. I tillegg er det beskrevet tiltak for å opprettholde funksjonell sikkerhet ved drift av batterier og batteriinstallasjoner.

NEK 486 erstatter kravene i NEK 400

Under arbeidet med 2022 utgaven av NEK 400 har standardiseringskomiteen gjort endringer i kravene for batteriinstallasjoner. Batterikravene i NEK 400.8.806 er tatt ut og man vil nå finne igjen disse i NEK 485 og NEK 486, som normative referanser for NEK 400.

-Det var helt naturlig at kravene til batterier ikke lenger inkluderes i NEK 400, men i de nye standardene. Vi kan ikke ha krav til samme type installasjoner i flere standarder. Da kan det lett bli forvirring, og skape usikkerhet. Samtidig vil henvisning i NEK 400 til batteristandardene ha en konsekvens for samsvarserklæringen. Samsvarserklæringen må nå ta høyde for at NEK 485 eller NEK 486 har blitt brukt til batteriinstallasjonen, avslutter Lars Ihler.

Her kan du kjøpe NEK 486!

Tilbake

Ta vare på verdiene i strømnettet

NK 123 er en standardiseringskomite i NEK som arbeider med forvaltning av elnettet. Komiteen arbeider nå med å lage en standard på norsk basert på det internasjonale arbeidet i IEC. Standarden vil både ta for seg løpende vedlikehold og de mer langsiktige perspektivene i forvaltning av nettet.

All infrastruktur krever vedlikehold. Dette gjelder også den kritiske infrastrukturen som strømnettet representerer. Uten et konstant blikk mot vedlikehold og oppgraderinger kan vi forvente oss et mindre stabilt nett hvor kapasitet kan bli en utfordring. For netteier kan dette representere en utfordring både for leveringsdyktighet og stabilitet i nettet.

NK 123 – Standardisering av nettforvaltning i elkraftsystem

I Norge arbeider NEKs komite «NK 123 – Standardisering av nettforvaltning i elkraftsystem» med disse problemstillingene. Hovedoppgaven er å utvikle og vedlikeholde standarder for forvaltning av verdiene som ligger i systemene for overføring av elektrisk energi.

Utvikling av standard

NEK 123 arbeider nå for å utvikle en standard som vil bli ett hjelpemiddel for netteiere til å løse utfordringene de har med optimal drift og vedlikehold av nettet.

-Standarden vi arbeider med baseres på det internasjonale arbeidet som blir gjort i IEC TC 123. Noen av verdens fremste industriland deltar i arbeidet og standarden vil representere beste praksis. Det er viktig for den norske bransjen å få en felles forståelse for hvordan vi må drifte og vedlikeholde utstyret. På den måten kan vi optimalisere levetiden til de ulike anleggene, forteller Tommy Lundekvam, som er fagsjef i NEK

På kort og langt sikt

Standarden skal hjelpe bransjen å løfte blikket. Gjennom en helhetlig tankegang skal man velge tiltak basert på kunnskap om risiko, tilstand og kost/nytte effekten av aktuelle tiltak. I standarden vil man skille mellom vedlikehold av nettanlegg (managing assets) og anleggsforvaltning (asset management). I managing asset vil oppmerksomheten ofte dreie seg om de løpende aktivitetene for å optimalisere en god drift. For asset management sin del har man et mer overordnet fokus og er koordinerte aktiviteter for å optimalisere verdiene i anlegget over tid. Strukturert kunnskap om anleggene skal brukes til å vurdere mulighetene for levetidsforlengelser og mer tilstandsbasert vedlikehold.

-Det er lett å fokusere for mye på enkelt aktiviteter for å sikre løpende drift. Gjennom standardiseringsarbeidet vil NK 123 gi metoder for at man kan ha et overordnet blikk på anlegget for å ivareta levetidsforlengelse. Det er store verdier som forvaltes og en forlenget levetid er viktig både for anleggseier og den kritiske infrastrukturen avslutter Tommy Lundekvam.

Arbeidet i NK 123 pågår nå for fullt og man forventer at en ny standard kan foreligge i 2023.

Tilbake

NEK får ny fagsjef for ekom

Sigmund Eng blir ny fagsjef for ekom i NEK og vil tiltre sin nye rolle 15. januar 2022. Eng kommer fra Forsvarsmateriell hvor han har arbeidet med kommunikasjonssystemer og Nato-standarder.

Sigmund Eng blir ny fagsjef ekom

NEK har ansatt Sigmund Eng som ny fagsjef for ekom og han vil tiltre i den nye rollen 15. januar. Sigmund er sivilingeniør elektronikk fra NTNU. I nærmere 25 år har Eng arbeidet i forsvaret, og i dag er han ansatt i Forsvarsmateriell. I forsvaret har han blant annet arbeidet med taktisk datalink og radiobaserte kommunikasjonssystemer

-Jeg har arbeidet lenge i forsvaret, men ble fristet til å søke meg over i det sivile arbeidsmarkedet. I forsvaret har jeg blant annet arbeidet mye med NATO-standarder. Dette synes jeg er et interessant arbeid og stillingen som fagsjef i NEK virker som hånd i hanske for meg. NEK er også en liten organisasjon med korte beslutningsveier og er det motsatte av forsvaret hvor det er mange som skal være med i beslutningsprosessene, forteller Sigmund Eng.

Viktige arbeidsoppgaver

En av Sigmunds viktige oppgaver blir å ha ansvaret for standardserien NEK 700 – Informasjonsteknologi. Dette er den ledende standarden for ekom-anlegg og NKOM henviser til denne som en metode for å oppfylle bestemmelsene i forskriftene. En annen oppgave er å forvalte det norske arbeidet inn mot IECs internasjonale arbeid for IoT. Med IoT hører også cybersikkerhet som kommer til å bli en viktigere og viktigere inn mot nettbaserte installasjoner.

-Ekom er et spennende fagfelt for det griper inn i så mye. Det skjer en enorm utvikling innenfor dette fagfeltet. Et eksempel kan være IoT, som bare blir viktigere og viktigere, fortsetter Sigmund.

Privatliv

Opprinnelig kommer Sigmund Eng fra Toten, men er i dag bosatt på Gjerdrum utenfor Oslo. Sammen med kona og sine to sønner bruker han mye av fritiden på hytta i Romsdal, og der har han hatt god bruk for sine nevenyttige egenskaper. Han er også levende opptatt av elektronikk og bruker tid på å holde seg oppdatert. Blant annet har han drevet med koding og lært seg publiseringsverktøyet WordPress.

Tilbake

Karantenebestemmelsene kan overholdes gjennom IoT

Pandemien har gitt oss en rekke av ulemper. En av disse har vært kravet om opphold på karantenehotell for reisende. Nå arbeides det med en standard som kan gjøre det lettere å bestemme selv hvor man vil gjennomføre en karantene.

Karantene for reisende

Etter å ha vært preget av pandemien i nærmere 2 år har vi igjen begynte å reise. Reise betyr at man må forholde seg til karantenereglene i landet man reiser til. En del av disse reglene kan være at man må oppholde seg på et karantenehotell i kortere eller lengre tid. Den reisende har som regel liten påvirkning på hvor det skal være og ender på ett karantenehotell sammen med andre i samme situasjon. Dette henger gjerne sammen med behovet for gjennomføre oppsyn på hotellet. På den måten kan ikke menneskene i karantene iomgå bestemmelsene og, for eksempel, forlate hotellet før karantenetiden er over.

Belastning for reisende

Karantenebestemmelsene oppleves ofte som en belastning for reisende. Man blir plassert på et hotell man ikke har noe forhold til, og har få muligheter til sosial omgang og underholdning. I mange tilfeller kunne karantenen blitt gjennomført på ett mer hensiktsmessige sted for den reisende. Behovet for kontroll for å unngå overskridelser av regelverket.

IoT standard for karanteneopphold

De internasjonale standardiseringsorganene IEC og ISO har opprettet en felles komite for Internet of Things. Komiteen heter IEC/ISO JTC 1/SC41 – Internet of Things og denne har nå tatt tak i problematikken rundt karantene.

-Gjennom teknologi kan man lage løsninger som viser at man overholder karantenebestemmelsene. I Internet of Things komiteen arbeider vi derfor med en standard som beskriver funksjonalitet, som kan erstatte behovet for oppsyn på et hotell, men samtidig opprettholder kravene om opphold i karanteneperioden. På den måten kan den reisende selv bestemme hvor hen skal oppholde seg under karantenen, forteller Asbjørn Hovstø, som er leder for det norske IoT arbeidet.

Karantene der du vil

Gjennom denne teknologien kan man velge å gjennomføre karantenen der man finner det mest hensiktsmessig enten det er på hotell, hjemme eller hytta. Ved å bruke ett armbånd eller annen innretning med IoT teknologi vil myndighetene kunne se at karantenebestemmelsene overholdes. For den enkelte betyr dette en større grad av frihet og samtidig reduseres samfunnskostnadene til leie av hotell og overvåkning.

-En slik innretning må ta hensyn til regelverket man har gjennom GDPR slik at man ivaretar personvernet. Samtidig legges det også inn overvåkning av hjerterytmen slik at man ikke kan legge igjen armbåndet hjemme og ta seg en tur på shopping, avslutter Asbjørn Hovstø.

Les mer om NEKs arbeid med IoT.

Ny EU-strategi med høye ambisjoner for standardisering

Standardisering en drivkraft

Standarder forenkler

Sammenfallende prioriteringer

Internasjonalt samarbeid

Del artikkelen på:

Leif T. Aanensen

Høring – Amendement 1:2022 til NEK 502:2016

Bakgrunnen og begrunnelse for forslaget

Høringsfrist

Del artikkelen på:

Fagansvarlig

Trond Salater

Framtida for norsk elektrisitet

Norge trenger mer elektrisitet

Hva skjer med vannkraft?

Landbasert vindkraft

Havvind

Flytende havvind

Fremtiden for havvind