Eltransport 
Havvind 
Landstrøm 
RDS – det nye fellesspråket for norsk infrastruktur, industri og energisystemer
Tekst: Kristoffer Gjertsen – Fagsjef forsvar og beredskap
Stadig flere norske virksomheter tar i bruk ISO/IEC 81346 – standardserien som gir et felles system for strukturering av tekniske anlegg, komponenter og informasjon. Fra kraftproduksjon og vegutbygging til bygg, industri og olje og gass ser vi nå et tydelig skifte: RDS (Reference Designation System) er i ferd med å bli den nye grunnmuren for datadrevet drift, bedre informasjonsflyt og tryggere beslutninger gjennom hele livsløpet til tekniske systemer.
Hvorfor RDS nå?
I løpet av de siste årene har norske aktører i både privat og offentlig sektor meldt tydelig tilbake: dagens praksis for systemstruktur og objektidentifikasjon begrenser digitalisering, automatisering og effektiv datadeling. ISO/IEC 81346 løser dette ved å gi:
- Struktureringsprinsipper som gjør det mulig å bygge sammenhengende informasjonsmodeller – fundamentet for digital tvilling, vedlikeholdssystemer, BIM, automasjon, RCM, drift og dokumentasjon.
- En standard, internasjonal metode som erstatter nasjonale eller selskapsinterne systemer som skaper siloer.
- En entydig logikk for identifikasjon av objekter, uansett teknologi eller bransje.
- Et felles språk for alle fag – elektro, mekanikk, prosess, bygg, infrastruktur m.m.
Et taktskifte i innføringen
Hvorfor vokser interessen i Norge akkurat nå?
Energisektoren har fått et kraftig løft — og driver utviklingen. Norsk kraftindustri, inkludert vannkraft og vindkraft, har lenge etterspurt bedre standardisering. ISO/IEC 81346‑10 beskriver regler for strukturering av systemer for kraftforsyning som gir en felles metodikk. ISO/TS 81346-101 er nylig utgitt og gir ytterligere veiledning i hvordan RDS anvendes i kraftsektoren.
Også innen havvind skjer det nå særlig mye. I RDS4X‑arenaen har DNV samlet ulike aktører som skal samarbeide for effektiv anvendelse av RDS i hele verdikjeden. Standardiserte digitale løsninger som er kompatible på tvers av selskaper vil medføre betydelig kostnadsreduksjon.
Innen samferdsel viser fagmiljøer hvordan RDS gir konkrete fordeler i modellering og digital forvaltning. Store virksomheter som Bane NOR og Nye Veier er langt framme i arbeidet med RDS.
Meld deg på seminar om RDS her!Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 2. mar. 2026
Siste oppdatert: kl.09:50 5. mar. 2026
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
Megawatt Charging System – en løsning for landstrøm
Tekst: Arild Røed, leder Landstrømsforum
En løsning for lading av batterier i skip er Megawatt Charging System (MCS). Systemet ble opprinnelig utviklet for tungtransport på vei, men løsningen er også fordelaktig i havner. Spesielt gjelder dette båter som har begrenset plass og ønsker å spare vekt. Ved å bruke MCS er det ikke behov for transformator og ladeløsninger om bord.
Tungtransport og landstrøm
MCS er en ladeløsning som opprinnelig var tiltenkt elektrifisering av tungtransportsektoren. Initiativet er tatt av CharIN, og arbeidet er også støttet av SAE. Løsningen gir muligheter for lading opptil 3000 A og 1250 V. CharIN er også organisasjonen bak CCS2, som mange kjenner for lading av elbiler.
MCS bygger på flere IEC, ISO og UL standarder, inkludert enkelte som ikke er helt ferdige enda. Sentrale er ISO 15118-20 (utgitt 2022) inkludert amendement 1 (forventet utgitt Q1/2026) og IEC 61851-23-3 (forventet utgitt høsten 2026). Det er også gitt ut et white paper som beskriver MCS.
Standardiseringsorganisasjonene går sammen
IEC, IEEE og ISO har en felles arbeidsgruppe – JWG28, organisert under den internasjonale komiteen IEC TC 18 som Norge ved NEK har sekretariatsansvar for. JWG 28 jobber med et utkast til en ny standard (IEC/IEEE 80005-4) for DC ladeløsninger til maritim sektor. Denne vil sannsynligvis baseres på MCS, men med tilpasninger for maritim sektor. Thomas Høven, som er leder for de fleste arbeidsgruppene i Landstrømsforum, er også møteleder for JWG 28. Undergruppen som jobber med IEC/IEEE 80005-4 teller om lag 60 eksperter.
CharIN har nettopp startet opp en arbeidsgruppe – Task Force Maritime, som skal tilpasse MCS til maritimt bruk. Thomas Høven deltar i denne gruppen og ivaretar koordinering mellom CharIN, IEC, IEEE og ISO.
Sparer vekt og plass
I maritim sammenheng er MCS på kort sikt ekstra relevant for fartøyer der vekt og plass er kritisk, og der det ikke er ønskelig med transformatorer og ladeløsninger i megawattstørrelse ombord. Hurtigbåter og andre lettbygde fartøy er eksempler på slike fartøy.
Kontaktsystemet for MCS er definert i IEC TS 63379 som ble publisert i januar 2026, og skal være tilgjengelig fra flere leverandører. For den væskekjølte varianten, er det klare begrensninger på kabellengde. Dette er et viktig poeng for maritimt bruk, men leverandører er allerede på banen og har vist løsninger som adresserer dette.
Kommunikasjonen
Kommunikasjonen for MCS skjer via ledere tilkoblet gjennom egne kontakter i MCS pluggløsningen. For MCS har man kommet fram til en annen kommunikasjonsløsning enn for CCS2, på grunn av støyproblemer i samband med de høyeste effektene i MCS. CharIN beskriver 10BASE-T1S Ethernet (IEEE802.3) i sitt whitepaper.
En utfordring er at enkelte av standardene som beskriver kommunikasjonsløsningen i MCS ikke er offisielt publisert enda. Produsenter av controllere har prototyper tilgjengelig som er laget i henhold til utkast til standardene. Prototyper kan leveres til integratorer for uttesting, men ikke kjøpes for vanlig salg til Charin arrangerer jevnlig «testivals» der produsenter av kjøretøyer og ladeinfrastruktur møtes for å teste at MCS systemene spiller sammen Neste Testival arrangement er i Nederland 5. – 7. mai 2026 med fokus på nettopp MCS og «vehicle to grid».
MCS er ikke et myndighetskrav
La det også være sagt at det foreløpig ikke eksisterer et myndighetskrav som peker på MCS, og teknisk sett kan det være andre løsninger på markedet som er like gode. NEK generelt og Landstrømsforum, i dette tilfellet, kan ikke kreve eller forby bruk av ulike løsninger. NEK og Landstrømsforum bidrar til at det etableres gode standarder for relevante løsninger. Videre blir det opp til myndigheter og næringsliv å ta dem i bruk.
Tekniske løsninger som er beskyttet av patenter, hvor utviklerne ønsker å holde på proprietære løsninger, kan ikke standardiseres. Det er helt avgjørende at et åpent marked kan ta i bruk standardene. Så langt Landstrømsforum registrerer, er det per tidspunkt kun MCS løsningen som har blitt utviklet med sikte på å bli en internasjonal standard.
Eventuelle krav fra myndigheter kan også komme. EU har adressert noe av dette i Alternative Fuels Infrastructure Regulation (AFIR). Allerede nå refererer AFIR til IEC/IEEE 80005-1 for høyspenning. Vi tror også at IEC/IEEE 80005-3 for lavspenning og IEC/IEEE 80005-4 for MCS vil komme inn som referanser. Det vil si som Europastandarder, EN IEC/IEEE 80005.
Publisert av: Arild Kjærnli
Publiserte: 25. feb. 2026
Siste oppdatert: kl.13:59 25. feb. 2026
Del artikkelen på:
Nordic Young Professionals 2026 – fremtidens standardiseringsledere møtes i Oslo
I begynnelsen av juni 2026 samles unge ingeniører og fagpersoner fra hele Norden til Nordic Young Professionals 2026 i Oslo, et viktig faglig og sosialt møtepunkt for unge i bransjen som vil påvirke morgendagens teknologi og standarder.
En workshop med mening
Nordic Young Professionals (NYP) er et initiativ startet av de nordiske elektrotekniske standardiseringsorganene gjennom NOREK (Nordisk elektroteknisk standardiseringssamarbeid), med mål om å engasjere flere unge fagpersoner i standardiseringsarbeid. Programmet har vokst i omfang og relevans de siste årene, og har blitt en sentral arena for nettverksbygging, faglig utvikling og tverrkulturelt samarbeid blant deltagere under 35 år.
For 2026 har Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) gleden av å være vertskap for workshopen, som så langt har tiltrukket stor interesse i bransjen. Arrangementet finner sted i Oslo 3.–4. juni, og totalt 25 deltakere fra de nordiske landene vil bli plukket ut til å delta. Deltagerne velges med tanke på motivasjon og interesse for standardisering, produktutvikling, sikkerhet og innovasjon – og fem deltakere kommer fra hvert nordisk land.
Hvem kan delta?
For å være kvalifisert til Nordic Young Professionals må man være:
- en ung ingeniør eller fagperson ansatt i en nordisk bedrift (under 35 år),
- eller en doktorgradsstudent med prosjekt tilknyttet en nordisk bedrift,
- med interesse for standardisering og fagområder som sikkerhet, pålitelighet og innovasjon.
Interessen for standardisering blant unge har vært stigende de siste årene, og mange har erfart at det å bidra til utforming av standarder gir en unik innsikt i både teknologiske trender og internasjonalt samarbeid. Tidligere workshops har gitt deltakerne både faglig påfyll og verdifulle nettverksmuligheter, samtidig som det har åpnet dører inn i et felt mange ellers ikke ville oppsøkt tidlig i karrieren.
Programmet – læring og samarbeid
NYP 2026 byr på et tett og variert program, med både faglige sesjoner og sosiale aktiviteter. Arrangementet starter med en middag 3. juni, hvor deltakerne kan bli kjent med hverandre i en avslappet setting i Oslo sentrum før selve workshopen starter dagen etter.
4. juni tar workshopen for alvor fart med:
- Offisiell åpning av NEK
- Presentasjon om hvilken rolle standarder spiller i global handel og verdiskaping
- Vi introduserer deltakerne for NEKs Standardiseringsspill
- Gruppearbeid der deltakerne jobber med konkrete utfordringer
- Faglig innblikk i hvordan standarder kan være strategiske verktøy for innovasjon
Programmet kombinerer teori og praksis på en måte som oppmuntrer til refleksjon, dialog og problemløsning. Spesielt gruppearbeidet bidrar til å skape fellesskap på tvers av landegrenser – en av kjerneidéene bak initiativet.
Mer enn bare fag
Nordic Young Professionals handler ikke bare om læring – det handler om relasjoner. Gjennom sosiale aktiviteter, diskusjoner og felles måltider får deltakerne sjansen til å bygge et nordisk nettverk som kan vare langt utover selve arrangementet. For mange er dette et springbrett inn i både internasjonalt samarbeid og videre engasjement i faglige fora.
Deltakernes erfaringer fra tidligere år viser at workshopen gir både faglig inspirasjon og et bredere perspektiv på egen karrierevei. Ikke sjelden fører kontaktene man får her til nye samarbeid og jobbmuligheter – en verdifull bonus for unge talenter tidlig i karrieren.
Les mer om Nordic Young Professionals her!Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 12. feb. 2026
Siste oppdatert: kl.09:27 16. feb. 2026
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
NEK og Grønt Skipsfartprogram med veikart for lade- og landstrømsinfrastruktur
Tekst: Tor Kristian Hjort-Sørensen, rådgiver
NEK, gjennom Landstrømsforum, har startet et pilotprosjekt i samarbeid med Grønt Skipsfartsprogram (GSP). Formålet er å utvikle et nasjonalt veikart som vil støtte en helhetlig og standardisert utbygging av lade- og landstrømsinfrastruktur langs norskekysten. Arbeidet skal bidra til økt forutsigbarhet for næringen og styrke grunnlaget for videre elektrifisering av maritim sektor.
Utfordringer for elektrifisering
Elektrifisering av skipsfarten er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp. Samtidig står sektoren overfor flere utfordringer. Blant annet manglende standardisering av ladeutstyr, begrenset nettkapasitet og varierende drifts- og eierskapsmodeller i havnene.
Piloten har mål om å identifisere og systematisere utfordringer og peke på løsninger som legger til rette for sikre, funksjonelle og skalerbare systemer.
Kunnskapsbasert veikart
Landstrømsforum i NEK er piloteier og leder arbeidet i tett samarbeid med medlemmer i både Landstrømsforum og Grønt Skipsfartsprogram. Arbeidet er organisert i flere faglige arbeidspakker som dekker sentrale tema, som infrastruktur for ulike fartøysegmenter, vurdering av nettkapasitet, tekniske løsninger for AC- og DC lading, økonomiske rammebetingelser og behov for nasjonal og internasjonal standardisering.
Piloten skal levere et kunnskapsbasert veikart som beskriver dagens situasjon, utviklingstrekk, anbefalinger og milepæler frem mot 2050. Prosjektet startet i januar 2026, med ambisjon om at arbeidspakker skal ferdigstilles i løpet av første halvår, første veikartutkast i september og endelig publisering i november.
Arbeidspakker i pilot
Gjennom pilotprosjektet styrker NEK sin rolle som faglig tilrettelegger for sikker og effektiv elektrifisering i maritim sektor, og bidrar til å sikre at infrastrukturen bygges på robuste og harmoniserte løsninger.
For mer informasjon og spørsmål om deltakelse i piloten, kontakt:
Prosjekteier, Arild Røed, NEK: arild.roed@nek.no
Prosjektleder, Thomas Høven: thomas.hoven@siemens-energy.com
Landstrøm forklart – slik får skip strøm i havn:
YouTube: https://youtu.be/EnuJLqwDzdE?si=x0uMexDliS0e4MXd
Spotify: https://open.spotify.com/episode/1GAurFamdpfpgt8nOb8Kvf?si=d75ef781c1384dc8
Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 11. feb. 2026
Siste oppdatert: kl.16:06 11. feb. 2026
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
Simon Slethei Rustad – ny prosjektingeniør i NEKs standardiseringsenhet
Tekst: Iselin Dahl – prosjektleder kommunikasjon
Simon Slethei Rustad flyttet fra Holmestrand til Ås for å studere miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU i 2020. Med en integrert mastergrad fullført i 2025, interesse for fysikk og engasjement for det grønne skiftet, er han nå klar for å sette sitt preg i vår standardiseringsenhet.
19. januar startet Simon som prosjektingeniør og er allerede involvert i revisjonen av NEK 410 A, engasjert i Nordic Young Professionals og jobber med hvordan NEK kan bli mer synlig i studentmiljøer.
Ambisjonen er klar: å bidra til at standardisering blir naturlig og synlig for studenter og en del av fremtidens utdanning.
– Jeg har lyst til å ha fokus på å synliggjøre NEK for studenter, og få inn NEKs standarder i utdanningsplaner. Det tror jeg er veldig viktig, sier Simon.
Bakgrunn og erfaring
Engasjementet for studenter er ikke nytt for Simon. Under studiene har Simon hatt en rekke verv. I fire år var han studentkontakt i Tekna, der han blant annet var arrangementsansvarlig og hadde ansvar for semesterplanlegging. Han deltok også i Ingeniører Uten Grenser i prosjektet «Master med Mening», hvor han hjalp masterstudenter med å skrive oppgaver med praktisk samfunnsnytte.
I tillegg har Simon vært hjelpelærer i laboratoriekurs i fysikk, jobbet som instruktør på studenttreningssenteret, samt vært frontfigur i sosiale medier og studentreporter.
Han brenner også for det grønne skiftet.
– For å komme dit trenger vi standarder. Det er viktig å ha standarder som følger med i tiden, slik at vi kan håndtere den elektriske og digitale utviklingen på en god måte, sier han.
Japan og VM i Bulgaria
Utenfor jobb er Simon like aktiv. Han konkurrerer i calisthenics, som er en treningsform hvor man bruker kroppsvekten i stedet for apparater og frie vekter. Her har Simon allerede markert seg sterkt med NM-gull første gang han deltok og 12. plass i VM i Bulgaria i 2025. I tillegg liker han å reise, gå på tur, lese bøker og game.
Simon har også en stor interesse for japansk språk og kultur. Han har gått på språkskole i Shibuya i Tokyo, reist alene i Japan og tar nettbaserte timer med japansk coach. I dag bor han i Ski sammen med samboeren og hunden Billie.
Velkommen til NEK, Simon!
Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 10. feb. 2026
Siste oppdatert: kl.16:25 10. feb. 2026
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
Hvem setter egentlig standarden?
Tekst: Thea Samer – Rådgiver – forretningsutvikling
Standarder besluttes gjennom konsensus. Det betyr at alle synspunkter er like viktig for å danne et bredt grunnlag for enighet. Imidlertid er andelen kvinner lav i standardiseringsarbeidet. Dette ønsker NEK å gjøre noe med og inviterer til «Kvinner som setter standarden» 5. mars – En samling for faglig påfyll og nettverksbygging.
Elektro- og ekombransjen er ryggraden i det moderne samfunnet. Det er her vi legger føringene for sikkerhet, samhandling og fremtidige løsninger – gjennom teknologi, fagmiljøer og standardisering. Likevel er det en ting som fortsatt er i klar ubalanse: mangfoldet som faktisk er med og former disse rammene.
Til tross for høy kompetanse og økende oppmerksomhet rundt mangfold, er kvinner fortsatt sterkt underrepresentert i elektro og teknisk standardiseringsarbeid.
Tallene vi må forholde oss til
Kvinneandelen i IT- og teknologiyrker i Norge ligger på rundt 22 prosent, mens andelen i teknisk standardisering er enda lavere. I de norske standardiseringskomiteene er mindre enn 10 prosent av deltakerne kvinner, og det store flertallet av lederrollene i elektrotekniske komiteer besettes fortsatt av menn. Derfor ønsker NEK å rette søkelyset på temaet.
Dette betyr ikke at målet alltid er 50/50. Standardisering handler ikke om å treffe et tall, men om å unngå at viktige perspektiver systematisk mangler. Når representasjonen over tid blir svært skjev, er det et signal om at tersklene inn er for høye. Resultatet er at vi går glipp av viktig kompetanse og perspektiv.
Mangfold gir bedre løsninger
Standarder påvirker hvordan teknologi utvikles, brukes og reguleres. De former alt fra sikkerhet og brukeropplevelse til bærekraft og interoperabilitet. Når menneskene rundt bordet har like bakgrunner og erfaringer, øker risikoen for områder som ikke blir tilstrekkelig belyst. Bredere mangfold betyr ikke «riktige svar», men flere perspektiver. Det gir mer robuste standarder, bedre beslutningsgrunnlag og løsninger som fungerer for flere i praksis, ikke bare i teorien.
Hvorfor deltar ikke flere kvinner?
Kvinner er godt representert i høyere utdanning og i tilgrensende fagmiljøer. Likevel ser vi et tydelig fall før standardiseringsarenaene. Ofte handler dette ikke om manglende interesse eller kompetanse, men om:
- Høye terskler inn
- Lite synlige rollemodeller
- Manglende kjennskap til hva standardiseringsarbeid faktisk innebærer
Mange vet rett og slett ikke at deres faglige erfaring er både relevant og etterspurt.
Nettverk og synliggjøring senker terskelen
Derfor er nettverk og møteplasser avgjørende. Når kvinner møter andre kvinner i tekniske roller, når erfaringer deles åpent, og når standardisering presenteres som en tilgjengelig og faglig relevant arena, da blir veien inn kortere.
Standardiseringsarbeid gir:
- Faglig fordypning og påvirkningskraft
- Tidlig innsikt i teknologiutvikling
- Sterke, tverrfaglige nettverk
Men først må man se seg selv som en naturlig del av rommet.
Kvinner som setter standarden
5.mars inviterer NEK til vår første kvinnesamling: Kvinner som setter standarden – for kvinner i elektro-, ekom- og standardiseringsmiljøet. Målet er ikke å definere et fasitsvar på kjønnsbalanse, men å bidra til bredere deltakelse enn i dag, flere stemmer rundt bordet og større bevissthet rundt hvem som faktisk former standardene vi alle bruker.
Hvis vi skal lykkes med digitalisering, elektrifisering og sikker teknologiutvikling, trenger vi belysning fra flere perspektiver. Ikke nødvendigvis like mange – men flere enn i dag.
👉 Les mer og meld deg på her: https://www.nek.no/event/kvinner-som-setter-standarden/
Meld deg på vår kvinnesamling!Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 6. feb. 2026
Siste oppdatert: kl.13:56 10. feb. 2026
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
NEK lanserer HVOC-whitepaper for sikrere og grønnere strømforsyning til fartøy offshore
28. januar 2026 lanserer Norsk Elektroteknisk Komite i samarbeid med Maritime CleanTech, Stillstrom A/S og Kongsberg Maritime – med støtte fra Ocean Charger-konsortiets partnere VARD Electro AS og Seaonics AS – et nytt whitepaper om High Voltage Offshore Connection (HVOC)-løsninger. Dokumentet markerer et viktig første steg mot å legge til rette for sikre og effektive høyspente krafttilkoblinger fra offshoreinstallasjoner til fartøy, og skal bidra til å drive den maritime næringen i retning av nullutslippsoperasjoner.
Whitepaperet beskriver hvordan standardiserte HVOC-løsninger kan muliggjøre sømløse nettilkoblinger mellom land- eller offshorebasert kraftinfrastruktur og fartøy som Service Operation Vessels (SOV) og Commissioning Service Operation Vessels (CSOV). Dette åpner for forsyning av strøm til fremdriftssystemer, hjelpeutstyr og batterilading direkte fra rene energikilder.
En sentral gevinst er økt interoperabilitet mellom ulike systemer og aktører, kombinert med høyere sikkerhet og effektivitet. Dette vil bidra til å redusere nedetid, forenkle operasjoner og legge grunnlaget for harmonisering mot internasjonale standarder.
Miljøeffektene er betydelige. Ved å gi fartøy tilgang til ren elektrisk kraft offshore, kan bruken av fossilt drivstoff reduseres kraftig, noe som igjen gir store kutt i CO₂-utslipp og andre klimagasser. Dette er særlig relevant i den raskt voksende havvindsektoren, der behovet for utslippsfrie støttefartøy er økende.
Whitepaperet er være gratis tilgjengelig for nedlasting her, og lanseres offisielt under NEKs maritime konferanse 3. februar 2026. Dokumentet retter seg mot aktører innen offshore vind, elektrifisering og maritim teknologi, og skal bidra til å stimulere innovasjon, samarbeid og investeringer på globalt nivå.
For mer informasjon, kontakt Jan Sølve Stømer i NEK. Detaljer finnes på www.nek.no.
Optisk fiber – ryggraden i digital infrastruktur
Tekst: Sigmund Eng – fagansvarlig ekom
Optisk fiber er i dag et av fundamentene for det digitale samfunnet. Når det handler om bredbånd til hjem og bedrifter, mobilnett eller datasentre, så er fiberoptisk kommunikasjon en av forutsetningene for høy kapasitet, lav forsinkelse og stabil drift. Samtidig stilles det stadig strengere krav til robusthet, sikkerhet og kvalitet. Disse kravene kan vanskelig ivaretas uten bruk av standarder.
Fra fysikk til samfunnskritisk infrastruktur
Fiberoptisk kommunikasjon bygger på en relativt enkel fysisk ide. Signaloverføringen skjer ved hjelp av lys som forplanter seg i en glassfiber med svært lav demping. I praksis er teknologien langt mer kompleks. Valg mellom singlemodus og multimodus, kabeloppbygging, produksjonsprosesser, bøyesensitivitet og terminering har stor betydning for både ytelse og levetid.
Bruken av optisk fiber har beveget seg fra å være en spesialisert telekomløsning til å bli en samfunnskritisk infrastruktur. Digitale tjenester er i dag tett integrert i helsetjenester, transport, energi, finans og offentlig forvaltning. Feil eller svakheter i infrastrukturen kan få store konsekvenser.
Faktorer som kvalitet, pålitelighet, sikkerhet og dokumentasjon er avgjørende for at infrastrukturen skal fungere som tiltenkt.
Standardisering av fiberoptisk teknologi
Uten standarder er det vanskelig å sikre nødvendig kvalitet og pålitelighet.
NK 86 – Fiberoptikk er NEKs standardiseringskomite for fiberoptisk teknologi, og bidrar det internasjonale arbeidet i IEC TC 86 og det europeiske arbeidet i CENELEC TC 86. Komiteens ansvarsområde omfatter standarder for optiske fibre, kabler, komponenter, målemetoder og komplette systemer. Dette inkluderer både aktive og passive optiske komponenter.
Standardene som utvikles i IEC og CENELEC danner et felles teknisk rammeverk som sikrer interoperabilitet, kvalitet og pålitelighet på tvers av leverandører, teknologier og markeder. De legger til rette for at fiberoptiske installasjoner kan prosjekteres, bygges, testes og driftes på en ensartet og forutsigbar måte, samtidig som de gir et solid grunnlag for videre teknologisk utvikling.
I norsk sammenheng er også veiledningen NEK TR 750 sentral. Denne gir praktiske anbefalinger for etablering av FTTx-nett og dekker hele livsløpet – fra planlegging og prosjektering, via installasjon og testing, til dokumentasjon og drift.
Gjennom arbeidet i NK 86 sikres det at norske behov, erfaringer og rammebetingelser blir ivaretatt i både internasjonalt og europeisk standardiseringsarbeid, samtidig som relevante IEC- og CENELEC-standarder gjøres tilgjengelige og anvendelige for norske aktører.
Helhetlig infrastruktur
Fiberoptikk er sjelden en isolert løsning. Den inngår ofte i et større økosystem av informasjonsteknologi og kommunikasjonsinfrastruktur i bygg.
Standardiseringskomiteen NK 215 – Sammenkobling av IT-utstyr har en viktig rolle når det gjelder infrastruktur, blant annet gjennom forvaltningen av NEK 700-serien.
NEK 700 stiller krav til strukturert kabling, installasjon, dokumentasjon og testing, inkludert fiberoptisk kabling, enten det gjelder boliger, næringsbygg eller datasentre.
NK 86 og NK 215 utgjør til sammen et fagmiljø som dekker standardisering for hele verdikjeden, fra det fysiske transmisjonslaget, til infrastruktur som danner grunnlaget for leveranse av tjenester.
Webinar 12. februar 2026
NEK vil i tiden fremover sette et økt fokus på fiberoptiske kommunikasjonsnett, spesielt med tanke på at dette oftere og oftere sees på som en del av samfunnskritisk infrastruktur.
Vi starter initiativet med et gratis webinar 12.februar 2026, som blant annet vil gi en kort innføring i noe av den grunnleggende teorien. Webinaret vil også ta for seg nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur.
Nirun Vigneswaran er ny fagansvarlig for fornybar energi
Tekst: Iselin Dahl – prosjektleder kommunikasjon
I januar startet Nirun Vigneswaran som ny fagansvarlig i vår standardiseringsenhet. Med faglig bakgrunn og erfaring fra både organisasjonsliv og fornybarnæringen, skal han nå bidra til å styrke vårt arbeid innen fornybar energi.
Nirun har vokst opp i Drammen, hvor han også bor i dag. I 2022 fullførte han sin mastergrad i materialvitenskap for energi og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo. Studiene ga ham en teoretisk forankring innen energiteknologi, og masteroppgaven var spesielt rettet mot solcelleteknologi – et fagområde han i dag har spisskompetanse innen, både teoretisk og praktisk.
Etter endte studier startet Nirun i Tekna, hvor han jobbet som prosjektleder for kurs og konferanser. Der hadde han ansvar for porteføljen innen ledelse og fornybar energi, og fikk erfaring med fagutvikling, formidling og samarbeid med eksterne aktører.
De tre siste årene har Nirun jobbet som prosjektleder i Solcellespesialisten, der han hadde ansvar for industriprosjekter innen solenergi. I løpet av denne perioden var han involvert i rundt 20 industriprosjekter, både for private kunder, næringsliv og kommuner
– Jeg er veldig glad for å være her i NEK og for å få jobbe med standardisering sammen med kolleger og eksterne aktører. Gode standarder bidrar til økt kvalitet og sikkerhet, og gir tydelige rammer og roller som gjør at både teknisk utvikling og økonomiske gevinster kan realiseres mer smidig, sier Nirun.
Nirun vil jobbe i Standardiseringsavdelingen (ST), og samarbeide med Gunnar, Martin og Jan Sølve. Arbeidsområdet hans vil omfatte fornybar energi innen sol, hav og vind, der han vil bruke sin kompetanse innen solcelleteknologi til å bidra i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.
– Jeg gleder meg til å jobbe som fagansvarlig og være en del av laget. Å få bidra til standarder som legger til rette for både nasjonale og internasjonale endringer er veldig motiverende, sier han.
Reiser og aktiviteter
På fritiden er Nirun aktiv og engasjert. Han trener på Sats, følger med på utviklingen innen kunstig intelligens og er interessert i boligmarkedet for både kjøp og utleie. Han bruker tid med familie og venner, og er glad i å reise – gjerne til steder som Dubai og Singapore – hvor han liker å utforske kultur og mat.
Velkommen til NEK, Nirun!
Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 27. jan. 2026
Siste oppdatert: kl.07:25 27. jan. 2026
Del artikkelen på:
Relaterte artikler
Komiteleder i NK 29 | Daniela Toledo Helboe
Tekst: Iselin Dahl – Prosjektleder kommunikasjon
Daniela Toledo Helboe kom til Norge fra Argentina med en utdanning som arkitekt og akustiker, og har siden utviklet karrieren sin innen måling av lyd og vibrasjoner. I dag jobber hun som laboratorieleder i Norsonic – en bedrift som utvikler avansert teknologi for akustikkmålinger – samtidig leder hun NK 29 – Elektroakustikk.
Veien inn i komitearbeid
Det var et komitemedlem som skulle gå av med pensjon som først spurte Daniela om hun ønsket å delta i NK 29. Hun ble nysgjerrig og ønsket å forstå mer av hva arbeidet gikk ut på. Det ble starten på et engasjement hun beskriver som både spennende og utviklende.
Som leder for NK 29 forklarer Daniela at det norske komitearbeidet i stor grad speiler prosessene som skjer internasjonalt. Den norske komiteens oppgaver handler blant annet om å behandle dokumenter som sendes ut på høring, gi innspill og sikre at norske fagmiljøer blir representert i internasjonal standardisering.
En av de viktigste delene av prosessen er å komme til konsensus i komiteen.
– Det er avgjørende at vi står samlet bak kommentarene før de sendes videre, sier hun. Dette sikrer kvalitet og faglig tyngde i innspillene.
Personlig og faglig utvikling
For Daniela har komitearbeidet hatt stor betydning:
– Det har hatt en stor effekt på min egen utvikling, forteller hun.
Arbeidet gir henne både nye perspektiver faglig og et nettverk, noe hun setter stor pris på. Komitearbeidet er også viktig for Norsonic. Mange av standardene som NK 29 arbeider med danner grunnlaget for produktene selskapet utvikler.
– Det er viktig for oss at standardene åpner for innovasjon og bruk av ny teknologi. På den måten blir det en toveis påvirkning mellom komitearbeidet og selskapet, forklarer Daniela.
Kvinner i tekniske fag – og i komiteer
Daniela er i dag den eneste kvinnen i NK 29, men opplever ikke dette som et hinder:
– Vi er alle fagpersoner. Vi er der for å snakke om fag, og samarbeidet fungerer veldig godt.
Likevel mener hun det er viktig å arbeide for bedre kjønnsbalanse.
– Kvinner er underrepresentert i tekniske fag, og vi må inspirere jenter tidlig – gjerne allerede i barnehagen – og vise hvor gøy dette kan være.
Hun ser også en nedgang i antall som søker seg mot tekniske disipliner og mener oppmuntring og synliggjøring av mulighetene er viktig. Daniela mener at arbeidsgivere spiller en avgjørende rolle:
– Alle som sitter i komiteene, jobber i organisasjoner som støtter dette arbeidet. Jeg er veldig heldig, fordi min arbeidsgiver gir meg den støtten jeg trenger.
Hun tror også at mange av egenskapene som trengs i komitearbeid – som struktur, samarbeid og evne til å skape konsensus – er kvaliteter mange kvinner har.
Mangfold gir bedre resultater
På spørsmål om hvordan økt kjønnsbalanse vil påvirke komiteene, svarer hun:
– Jeg har aldri vært i en situasjon der det har vært 50/50, men det hadde vært veldig fint å se. Men, det er ingen tvil om at mangfold gir bedre resultater.
Daniela avslutter med en klar oppmuntring:
– Tro på deg selv. Dette går bra – det er gøy, og du kommer ikke til å angre!
Bli komitemedlem i NEK!Her kan du se hele intervjuet med Daniela
Publisert av: Iselin Dahl
Publiserte: 20. jan. 2026
Siste oppdatert: kl.09:26 20. jan. 2026
Del artikkelen på:
