Blogg

Tilbake

Overgangsordninger for NEK 400:2022 fra DSB

NEK 400 ble lansert 31. mai 2022. DSB ønsker at overgang til ny norm skal skje på en sikker og kontrollert måte og har derfor vedtatt noen overgangsregler.

NEK 400:2022 ble lansert 31. mai. For å sikre at bransjen får tid nok til å utfase 2018 utgaven av NEK 400 og ta den nye utgaven i bruk har DSB vedtatt noen overgangsregler:

  • NEK 400:2022 er gjeldende standard for prosjektering og utførelse fra og med 1. juli 2022.
  • NEK 400:2018 kan også benyttes for prosjektering ut 2022.
  • Installasjoner prosjektert i henhold til NEK 400:2018 må utføres og ferdigstilles innen utgangen av 2023.

  • For store eller spesielle prosjekter kan det søkes DSB om dispensasjon fra kravet i forskrift om elektrisk lavspenningsanlegg (fel) § 10 om at siste utgave av NEK 400 skal benyttes. Begrunnelsen i søknad om dispensasjon må inneholde en oversikt over forhold i NEK 400:2022 prosjekteringen, og/eller utførelsen, ikke vil tilfredsstille uten at det medfører urimelig store konsekvenser for prosjektet. Søknaden må også inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser det vil medføre dersom søker skal følge ny utgave av NEK 400.
  • Det må kunne dokumenteres at installasjoner er prosjektert og ferdigstilt i henhold til de tidsrammer som er gitt over. I praksis gjøres dette i samsvarserklæringen (jf. fel §12). DSB vil kunne kreve ytterligere dokumentasjon.
  • NEK 400:2018 vil fremdeles være tilgjengelig som referansenorm for anlegg utført etter denne norm, og for anlegg som prosjekteres og utføres i overgangsperioden.
  • DSB forventer videre at den reviderte utgaven av NEK 400 vil bli tatt i bruk raskt fordi den inneholder mange nye løsninger og forenklinger. Ikke minst gjelder dette installasjon av ladesystemer for elbiler, solcelleinstallasjoner og batteri-installasjoner. I tillegg er reviderte delstandarder fra IEC og Cenelec tatt med.
Se opptak av webinar med presentasjon av endringene i NEK 400:2022.
Tilbake

Ny leder i NK 79 – Alarmsystemer

Nico Friedrich fra Schneider Electric er nylig valgt til leder av standardiseringskomiteen NK 79 – Alarmsystemer. Han mener at bransjen må åpne seg for standardiserte løsninger. På den måten kan man få en bedre konkurransesituasjon.

Arild Kjærnli

Sikkerhet og trygghet for personer og sikring av verdier er en svært viktig del av vårt samfunn. Standardiseringskomiteen NK 79 – Alarmsystemer arbeider med å legge til rette for bruk av internasjonale standarder innenfor dette viktige fagfeltet.

Ny leder av NK 79

Nylig ble Nico Friedrich fra Schneider Electric valgt til ny leder av komiteen. Han har allerede vært med i standardiseringsarbeidet siden 2018, så det er en leder med god erfaring NK 79 nå har fått. Sin viktigste profesjonelle ballast har Nico i Schneider Electric hvor han har arbeidet siden 2014. Tidligere i karrieren har han ikledd rollen både som produktsjef og systemarkitekt, og arbeider i dag i det globale teamet for validering og testing.

Standardene må utvikles

I sin nye rolle som leder av NK 79 vil Nico Friedrich få en viktig oppgave med å drive standardiseringsarbeidet innenfor alarmsystemer videre. Standardene som brukes i Norge er som regel basert på tilsvarende internasjonale standarder. Det er viktig å påvirke de internasjonale standardene til beste for norske aktører.

-Jeg tror en viktig oppgave som leder av NK 79 er å forstå hvor standardene er på vei og se om det sammenfaller med markedet. Standardisering tar tid og de tekniske løsningene ligger i forkant. Skal standardene brukes må de ivareta bransjens utvikling om de skal holde seg relevante, forteller Nico

Alarmbransjen må åpne opp

Tradisjonelt har alarmbransjen holdt seg til proprietære løsninger. Å levere integrerte avanserte løsninger har derfor ofte vært forbundet med store kostnader.

-Jeg tror at alarmbransjen må åpne opp for mer bruk av standardisering. I dag er løsningen til de ulike tilbyderne i stor grad proprietære og lite generisk integrerbare. Det betyr at det kan være vanskelig for kunden å bytte leverandør uten å måtte investere i ny løsning. Baserer man seg i større grad på standardisering og åpne sikre protokoller vil det å samle alle byggets løsninger i et felles system  være enklere og medføre færre ulemper. Dette vil fremme konkurransen i bransjen og vil på sikt heve kvaliteten på leveransene sluttkunden får forteller Nico Friedrich.

Unge medlemmer

Nico ble relativt tidlig i karrieren medlem i NK 79, og har vært medlem i fire år før han nå har blitt leder. Medlemmene i komiteene kalles ofte eksperter og mange unge mennesker er usikre på om de har rett kompetanse til å være med i en komite.

– Min anbefaling til unge mennesker er å bli med på standardiseringsarbeidet. I tillegg til å være med å påvirke standardene, vil du få tilgang til et unikt nettverk med tung teknisk kunnskap. Dette gir rom for en verdifull faglig egenutvikling. Samtidig får man god synlighet for både seg selv og arbeidsgiver. Selvfølgelig får man også muligheten til å påvirke standardene til beste for egen organisasjon.

Les mer om NK 79.

Tilbake

Samfunnskritiske utfordringer på Cybersikkerhets-konferansen 2022

Professor Josef Noll vil under Cybersikkerhets-konferansen 24. august ta opp utfordringene som digitaliseringen gir den norske tillitten.  I foredraget «Kunnskapsbasert tilnærming om cyberkriminalitet og samfunnssikkerhet» vil han ta opp en vei videre for å ta vare på den norske tillitten.

Digitaliseringen øver press på den norske tillitten

Tillit er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Dette gjenspeiles i den norske samfunnsutviklingen og innovasjonskraften som bringer oss videre. Denne tillitten er nå under press. Den digitale transformasjonen griper inn i hele vårt samfunn er i ferd med å undergrave denne bærebjelken som vårt samfunn er tuftet på. Vi er rett og slett i ferd med å bli mer sårbare. Ikke minst bidrar tingenes internett med sensorer overalt til å undergrave tilliten. Samfunnskritiske funksjoner og infrastruktur er nå mer sårbare enn noensinne.

Trenger vi en grunnleggende debatt?

Universitetene har et særdeles ansvar for å etablere kunnskap rundt samfunnsutfordringer. Denne utfordringen møter vi ved å ta cyberkriminalitet inn som basis i utdannelsen om informatikk og teknologi. Spørsmålet er om dette er nok?  Trenger vi en grunnleggende debatt om et innovativt land med høy tillit, og hvordan vi skal kunne opprettholde tilliten i det norske samfunnet?

Josef Noll fra Universitetet i Oslo vil ta opp dette i foredraget «Kunnskapsbasert tilnærming til cyberkriminalitet og samfunnssikkerhet»  under Cybersikkerhets-konferansen 24. august. Foredraget vil sette opp rammeverk og skissere utfordringene som vi alle sammen må jobbe med.

Professor Josef Noll

Josef Noll

Professor Josef Noll

Josef Noll er professor ved UiO og generalsekretær ved Stiftelsen Basic Internet. Ved UiO leder han området digital helse ved Senter for Global Helse, med fokus på helseinformasjon til alle. Hans fagfelt er kommunikasjon og IoT-sikkerhet, samt virkningene av digitalisering på samfunnssikkerhet. Det digitale skille er en av de store samfunnsutfordringer, hvor hans gruppe jobber med «fri tilgang til informasjon for alle». Noll har bakgrunn fra Siemens, den Europeiske Romorganisasjon ESA og Telenor, hvor gruppen hans var ansvarlig for 3G/UMTS utviklingen.

Cybersikkerhets-konferansen 2022

Cybersikkerhets-konferansen vil bli arrangert på the Hub i Oslo 24. august. Under konferansen vil deltakerne få presentasjoner fra noen av de ledende stemmene innenfor cybersikkerhet i Norge. Konferansen vil også bli streamet slik at man kan også delta digitalt.

Les mer om Cybersikkerhets-konferansen og meld deg på!

Tilbake

Endring i NEK 502:2016 Plugger og stikkontakter for boliger og liknende bruksområder

Det er endringer i standarden NEK 502 – Plugger og stikkontakter for boliger og liknende bruksområder. Nylig ble 502:2016 Amendement 1:2022 publisert og tråtte i kraft fra 1. juni. 

Norske tillegg og avvik til NEK IEC 60884-1

NEK 502:2016 Amd1:2022 er en endring til 3. utgave av NEK 502:2016. Endringen er besluttet av komite NK 23B etter høring tidligere i år.

NEK 502 er referert til i blant annet Forskrift om elektrisk utstyr (FEU)

Noen viktige endringer:

• Nye normblader for IP44 16A 250V plugger og bærbare stikkontakter
• Nye normblader for 3P+N+E 400V plugger og stikkontakter
• Referanse til ny IEC standard for stikkontakter med innebyggede USB ladere (NEK IEC 60884-3-1)

Ikraftsettelse

NEK 502:2016 Amendement 1:2022 tråtte i kraft fra 1. juni 2022.

 

Fra og med 1. januar 2023 er det NEK 502:2016 og NEK 502:2016 Amendement 1:2022 som
gjelder for omsetning.

Kjøp NEK 502 og NEK 502:2016 Amd1:2022 i nettbutikken!
Tilbake

Gratis seminar 15. juni om offentlig regelverk og standarder

Menon Economics har på oppdrag fra Standard Norge, Norsk Elektroteknisk Komite og Regelrådet utarbeidet en rapport om norske myndigheters regelverk og henvisninger til standarder. Vi inviterer nå til et gratis seminar 15. juni hvor funnene i studien blir presentert.

Standarder – en metode for å oppfylle regelverk

Man har lang erfaring med bruk av henvisninger i forskriftene til standarder, som en metode for å oppfylle forskriftenes bestemmelser. Et eksempel på dette er sammenhengen mellom Forskrift for elektriske lavspenningsanlegg (FEL) og standarden NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg.

I veiledningen til forskriften blir det henvist til NEK 400 som metode for å oppfylle bestemmelsene i forskriften. På denne måten vil bransjen settes i stand til å vite hvilke løsninger man kan velge for å holde seg innenfor regelverket.  Det tre oppdragsgiverne tror imidlertid at det er et langt større potensiale hos regelverksutviklerne.

Ikke alle regelverk henviser til standarder

Innenfor andre reguleringsområder er det varierende praksis mht. henvisning til standarder tatt i bruk i samme grad. Uten henvisning til en definert metode vil det derfor i større grad være opp til den utførende å tolke hvilke løsninger som er tilfredsstillende. Dette kan medføre valg som ikke overholder regelverkets bestemmelser og man kan få løsninger som varierer med leverandør.

Interessante funn i undersøkelse

Menon Economics har gjennomført en studie på oppdrag for Standard Norge, NEK og Regelrådet. I studien har de undersøkt praksis i åtte norske etater og avdekket norske regelutvikleres bruk av henvisninger til standarder i regelverket. 15. juni vil funnene i undersøkelsen presenteres på et eget seminar i Oslo. På bakgrunn av resultatene i denne undersøkelsen er det relevant å spørre:

  • Hvor egner standarder seg best i regelverksutviklingen?
  • Hvilke forhold påvirker om og hvordan regelverksutviklere bruker standarder?
  • Hvordan bør regelverksutviklere gå fram for å bruke standarder i sitt regelverk?

På bakgrunn av undersøkelsen kan Menon presentere verktøy og sjekklister for regelverksutviklere som ønsker å vise til standarder i sitt regelverk.

Inviterer til gratis webinar

Standard Norge, Norsk Elektroteknisk Komite og Regelrådet inviterer til lansering av rapporten fra studien:

Når: 15. juni kl. 09.00–12.00
Hvor: Nationaltheatret konferansesenter i Haakon VIIs gate 9, eller du kan delta digitalt

Dette seminaret bør interessere regelverksutviklere i departementer og direktorater. I tillegg vil virksomheter som benytter standarder finne interessante funn.

Les mer om gratis seminaret og meld deg på!

 

Tilbake

Nye krav til DC-bryter i NEK 400:2022 skal forhindre brann

Kravene til bruk av DC-bryter og kabler er endret i NEK 400:2022. Endringen kommer som en konsekvens av at det er rapportert om brann i flere DC-brytere. Med de nye kravene vil konsekvensene av en slik brann bli minimert.

Under Eliaden ble NEK 400:2022 lansert. På lista over delstandarder som har gjennomgått vesentlige endringer siden forrige utgave finner man kapittel 7-712, som omhandler strømforsyning med solcellepaneler. Tidligere har NEK belyst hvordan DC-brytere i solcellepaneler har tatt fyr. På grunn av dette er nå kravet om DC-bryter endret og det er lagt til ekstrakrav for beskyttelse av spredning mot brann fra utstyr.

Montasje av DC-kabler

I 2018-utgaven av NEK 400 krevde punkt 712C.2.1 DC-bryter dersom DC-kabler ble trukket inn i bygget. Dette kravet kom for å beskytte eksempelvis brannmannskaper mot elektrisk sjokk. På grunn av flere innrapporterte branner i DC-brytere har det lenge vært praksis å, så langt det lar seg gjøre, unngå bruk av bryter ved å plassere vekselretter på utsiden av bygget eller direkte ved innføringspunktet av DC-kablene. I NEK 400:2022 er kravet endret noe. I tillegg til løsningene som ble godtatt i 2018-utgaven, kan man nå velge å gi kablene mekanisk beskyttelse. Dette betyr i praksis at kablene kapsles inn i spikersikre metallrør i vegg.

Alle DC-kabler mellom omformer og moduler skal også merkes.

Beskyttelse mot spredning av brann fra utstyr

Nytt i NEK 400:2022 er et punkt som også springer ut fra problematikken med brann i DC-brytere. I 2022 utgaven stilles det krav til at kapslingen til solcelleomformer eller DC-bryter skal være av et ikke-brennbart materiale. Alternativt kan DC-bryter eller solcelleomformer monteres på en ikke-brennbar overflate, altså en brannplate. Kravteksten sier at det; ikke skal finnes brennbart materiale i en avstand fra solcelleomformer eller koblingsaparater for DC som er mindre enn den største verdien av deres høyde eller bredde.

Dette betyr at man må finne ut hva som er størst av høyde og bredde på DC-bryter eller vekselretter. Dette målet tilsvarer hvor mye utstikk brannplata må ha fra alle bryterens sider.

Regne-eksempler

Vi ser for oss et hus med en DC-bryter uten ikke-brennbar kapsling på 10×20 cm. Her er bryterens største bredde 20 cm og største høyde på 10 cm. Det betyr at brannplata må stikke 20 cm ut fra alle bryterens sider.
Om bryteren plasseres midt på plata vil platas bredde bli 20 cm + 20 cm + 20 cm = 60 cm. Platas høyde blir 20 cm + 20 cm + 10 cm = 50 cm.

 

Hva er en ikke-brennbar overflate?

I NEK 400:2022 står det at et materiale er antatt å være ikke-brennbart dersom det er i samsvar med NS ISO 1182 og NS ISO 1716, og ikke understøtter forbrenning (NEK 400-428.1.1.4 MERKNAD 1). Dette betyr at de fleste metalliske kapslinger, så lenge de ikke er av magnesium, vil være godkjent. Ved valg av brannplate er det beste rådet å bruke hodet. Det er lurt å ta i betraktning at platen må gi tilstrekkelig beskyttelse mot varmeutvikling i veggen bak, og at den må være egnet for bruk der den plasseres. Kanskje finnes det steder på bygningskroppen som er ikke-brennbart uten plate, som for eksempel en murvegg? Dette er godkjent i henhold til NEK 400:2022 så lenge avstand til brennbare materialer fra DC-bryter eller vekselretter er tilstrekkelig stor.

 

 

Tilbake

Hvordan sikre en maskin?

For å definere en maskin til å være en maskin, må minst en del være bevegelig.  Ved å benytte standarder utarbeidet av eksperter innen respektive fagfelt vil man redusere potensielle farer til et akseptabelt minimum. NEK EN 60204-1 er en slik type standard og tar for seg elektrisk utstyr på maskiner. 15. juni arrangerer NEK et webinar som vil vies NEK 60204-1 Maskinsikkerhet.

Operatør robot

NEK EN 60204-1:2018 er en norsk oversettelse av standarden EN 60204-1:2018 som er harmonisert i henhold til EUs maskindirektiv (2006/42/EU). Følger man kravene i denne standarden så har man oppfylt kravene i maskindirektivet hva gjelder elektrisk utstyr på maskiner.

Standarden gjelder for elektriske, elektroniske, programmerbart elektronisk utstyr og systemer for maskiner som ikke er bærbare for hånd når de er i drift.

Vi har en maskin, hva nå?

Maskinbyggers ansvar

Maskiner som omsettes eller tas i bruk innen EU/EØS skal ha påsatt CE-merke i henhold til maskindirektivet. I Norge er det maskinforskriften som håndhever maskindirektivet.

Ansvarlige maskinbygger har ansvaret for dette og at riktig samsvarserklæring for maskinen fylles ut.

Bruk av standarder

Bruk av standarder er frivillig. Følger man kravene i de harmoniserte standardene listet av EU-kommisjonen har man tilfredstilt kravene i aktuelt direktiv.

Velger man å ikke benytte standarder, må man fremlegge annen dokumentasjon på at man overholder kravene gitt i direktivene. For maskinforskriften (direktivet) er det spesielt kravene i – Vedlegg 1 Krav til vern mot skade på liv og helse ved konstruksjon og bygging av maskiner  – som er verdt å merke seg

Krav som skal følges

Om man søker på ordet “skal” i standarden NEK EN 60204-1:2018 vil man få mer en 600 treff som peker på krav som skal følges. Disse “skal-kravene” må oppfylles for at det elektriske utstyret skal være sikkert og for å tilfredstille krav gitt i maskindirektivet.

Her skal det legges til at ikke alle disse “skal-kravene” er enkeltkrav som hver i seg må oppfylles. Standarden gir alternative løsninger for hvordan hvert tilfelle kan løses.

Eksempelvis hvordan man sikrer frakobling av strømtilførselen på en maskin.

Her lister NEK EN 60204-1:2018 følgende i avsnitt 5.3.2

Utstyret for frakobling skal være en av følgende typer:

  • a) en lastskillebryter, med eller uten sikringer, i samsvar med NEK EN 60947-3, brukskategori AC-23B eller DC-23B;
  • b) styre og frakoplingsutstyr i samsvar med NEK EN 60947-6-2;
  • c) en effektbryter egnet for frakobling i samsvar med NEK EN 60947-2;
  • d) et hvilket som helst koblingsapparat i samsvar med en relevant CENELEC- eller IEC-norm og som tilfredsstiller kravene til frakobling og den aktuelle brukskategori og/eller spesifisert utholdenhetskrav definert i produktnormen;
  • e) en plugg/stikkontakt kombinasjon for en strømtilførsel med fleksibel kabel.

Gjennomgang av standarden

webinar den 15. juni vil vi ta en gjennomgang av standarden og fremheve noen av de sentrale temaene. Vi vil også ta utgangspunkt i en “typisk maskin” med elektrisk utstyr og fremheve hvordan man går frem å sikre denne.

Maskinsikkerhet

Praktiske erfaringer – forvalter og systemintegrator

Vi tar også for oss utfordringer hva gjelder maskinersikkerhet som større forvaltere møter når de står i en byggeprosess eller som de møter under service og vedlikehold av maskiner.

Hva skal leveres av hvem og hvorfor? Hvordan unngå misforståelser. Dette er noe av de tema som vi tar opp når representant fra større byggherre/infrastruktureier samt leverandør og systemintegrator forteller om sine erfaringer.

Funksjonssikkerhet

En maskin skal ikke bare være sikker i seg selv, den skal også virke i henhold til tiltenkt bruk. Her viser NEK EN 60204-1 til normative referanser, altså andre standarder som tar for seg mer spesifikke tema hva gjelder sikkerhet. En av disse standardene er NEK EN 62061 Maskinsikkerhet – Funksjonssikkerhet til sikkerhetsrelaterte elektriske, elektroniske og programmerbare elektroniske kontrollsystemer.

Spørsmål om NEK EN 60204-1

Under webinaret vil det bli anledning til å stille spørsmål via Q&A. Det er også mulighet til stille spørsmål på NEKs FAQ for NEK EN 60204-1.

Les mer om webinar og meld deg på!
Tilbake

Møt NEK på Eliaden!

  1. mai åpnes dørene på Eliaden opp for første gang på fire år. NEK stiller med egne stand og er klar for en faglig prat.

NEK har stand på Eliaden 31. mai – 2. juni. Der kommer vi til å presentere nye standarder som NEK 400:2022 og NEK 399:2022. Vi har også lansert NEK 487, som er en ny standard for installasjon og drift av batterier. Du er velkommen til å stikke innom oss til en faglig prat.

Den store begivenheten for NEK under Eliaden er selvfølgelig lanseringen av NEK 400:2022. For å markere denne begivenheten skal vi i samarbeid med Nelfo arrangere et seminar hver eneste dag fra kl 14 – 16. Her vil vi ta opp alle de viktigste endringene  fra forrige utgave.

Du kan melde deg på NEK 400:2022 seminar her.

Dersom du ikke skal på Eliaden kan du få presentert den nye utgaven av NEK 400 under vårt webinar 3. juni. Melder du deg på vil du få tilsendt opptak av webinaret. Da kan du se webinaret om igjen når det passer deg. Blir det vanskelig å delta 3. juni kan du melde deg på slik at du får opptaket og kan velge selv når du skal se.

Les mer og meld deg på NEK 400:2022 webinar her!

Tilbake

Hva er nytt i NEK 400:2022 – gratis webinar

NEK 400:2022 lanseres 31. mai. I den nye utgaven er det flere endringer både i form av nye delstandarder, fjerning av krav og tydeliggjøring. Den nye standarden vil tre i kraft fra 1. juli 2022.

Når NEK 400:2022 lanseres 31. mai markerer det slutten av en lang prosess. Standardiseringskomiteen NK 64 har da gått igjennom hver eneste delstandard, og sjekket oversettelsen av IEC og Cenelec dokumenter som NEK 400:2022 er basert på.

Fjernet eller slått sammen

I NEK 400:2022 er det flere krav som har blitt fjernet eller slått sammen med andre. Eksempelvis gjelder dette kravene til utendørs bygningsinstallasjoner og havbruksanlegg, som nå vil bli dekket av de generelle kravene i del 1 – 7. I andre tilfeller fjernes en delstandard for å bli erstattet av en ny. Normalt er dette basert på internasjonale endringer, men det kan bli gjort tilpasninger for å overholde norsk regelverk.

Ladeklare bygg er nytt

I NEK 400:2022 er det innført flere nye særnorske delstandarder. En av de som har fått mye oppmerksomhet er NEK 400-8- 824 Ladeklare byggverk. Denne delstandarden er innført for at NEK 400:2022 skal samsvare med kravene i TEK 17. I praksis betyr det at alle bygg eller parkeringsplasser nå må gjøres klare for å kunne montere ladeutstyr.

Batteriinstallasjoner

Kravene til batteriinstallasjoner som tidligere har ligget i NEK 400-8-806 blir nå erstattet av de nye standardene NEK 485 (bly-syre) og NEK 486 (li-ion). Disse standardene er basert på IEC og Cenelec standarder. Man har ikke funnet det hensiktsmessig å gjenta krav fra andre standarder i NEK 400:2022 og henviser derfor til kravene i NEK 485 og NEK 486.

Elektriske installasjoner i boliger

Kapittel 400-8-823 som omhandler elektriske installasjoner i boliger har blitt forenklet for enkelte krav. I tillegg kreves det nå minst to uttak ved hvert planlagte ekomuttak. Det blir også innført krav om at det sammen med huseier/bruker skal vurderes å montere USB-tilkobling for lading av mobiltelefon og nettbrett i enkelte rom.

Kravene til lading av elektriske kjøretøy endres i NEK 400:2022

Forsyning av elektriske kjøretøy har fått en del omarbeidede krav. Kravene ligger i delstandard NEK 400-7-722. Først og fremst har det blitt foretatt en del presiseringer og klargjøringer slik at man kan unngå misforståelser. Videre er kravene til tilkoblingspunktene blitt gjort mer detaljerte, noe som får konsekvenser for bruk av Schuko.

NEK 400:2022 vil tre i kraft fra 1. juli 2022. Etter denne datoen skal man bruke NEK 400:2022 for prosjektering og installasjon av elanlegg. DSB vil imidlertid gi noen overgangsordninger for prosjekter som allerede er i gang.

3. juni arrangerer NEK og Nelfo et gratis webinar for å presentere endringer og tillegg i NEK 400:2022.

Les mer og meld deg på gratis webinar!

Tilbake

Utmerkelse til nordmenn

Norge utmerker seg i internasjonal standardisering. Nylig ble tre nordmenn tildelt IEC 1906 award for sin innsats i internasjonal standardisering.

Arild Kjærnli

IEC 1906-Award er en høyt anerkjent utmerkelse som deles ut hvert år fra det internasjonale standardiseringsorganet IEC. I kriteriene heter det at prisen deles ut til mennesker som har oppnådd et eksepsjonelt godt resultat gjennom sin personlige deltakelse. Videre heter det at resultatet skal ha gitt IECs arbeid betydelig framgang.

Tre priser til Norge

Under NEKs årsmøte for 2022, som ble avholdt 19. mai, fikk tre norske vinnere sine bevis på at de har blitt tildelt denne gjeve IEC 1906-award. Prisen har de blitt tildelt for sin innsats innenfor ulike felt i|  det internasjonale standardiseringsarbeidet. De er nominert av sine kolleger i standardiseringskomiteene, og det må ses på som et ekstra sterkt tegn på at man har gjort et markant arbeid.

Harald Hulaas

Harald Hulaas har mottatt prisen på bakgrunn av sitt arbeid i IECs tekniske komite TC 4 – Hydralic turbines. Hulaas er også med i den norske speilkomiteen NK4 – Vannturbiner, noe han har vært siden 2011. De siste 14 årene har Hulaas arbeidet som sjefsingeniør i Norconsult.

Ole-Herman Bjor

Ole Herman Bjor er medlem i IECs tekniske komite TC 29 – Electroacoustics og det er hans innsats i denne komiteen som har gitt ham utmerkelsen. Foruten å delta i det internasjonale arbeidet i IEC er Bjor også NK 29 – Elektroakustikk, som er den norske speilkomiteen. Det er ikke første gang Ole-Herman Bjor har fått en utmerkelse for sitt arbeid innenfor standardisering og mottok i 2017 Kongens fortjenestemedalje.

Arild Røed

Arild Røed har fått tildelt prisen for sitt arbeid innenfor IECEx, som arbeider med elektriske installasjoner og produkter i eksplosjonsfarlige områder. Til daglig er Røed fagsjef for ex-områder og maritime el-installasjoner i NEK. Han er også administrativ leder for IECs arbeid i TC 18 – som utarbeider de elektrotekniske standardene for skip og offshore.

-Det er flott at Norge blir tildelt tre 1906-award. Dette er et bevis på at våre eksperter etterlater seg kraftige fotavtrykk i internasjonal standardisering. Vi ser på dette som en spore til ytterligere innsats og jeg er overbevist om at flere nordmenn vil motta utmerkelser i årene som kommer, sier Leif T. Aanensen, administrerende direktør i NEK.