Blogg

Tilbake

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400

Standardiseringskomiteen NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp.

Intern/ekstern strømforsyningsenhet

Spørsmål

Figur 3K viser skjema for sammenkobling av to interne strømforysningsenheter.

Hva menes med intern strømforsyningsenhet?

Er en trafo plassert i bygget som kun forsyner bygget, men som er tilknyttet det allmenne høyspennings distribusjonsnettet en intern strømkilde?

Har et anlegg med to nettstasjoner som forsyner en felles installasjon der begge nettstasjoner er plassert i bygget og kun forsyner bygget. Vil da dette være to interne eller eksterne strømforsyningsenheter, dvs. skal de utføres etter figur 3k, med nøytralledere mellom trafoenes nøytralpunkt og hovedfordeling (og 4p bryter), eller blir det to eksterne strømsforsyningsenheter, med PEN-ledere mellom trafoene og hovedfordeling (og dermed 3p brytere)?

PEN-punkt for installasjonen er uansett i hovedfordeling.

 

Svar fra NK 64

NEK 400:2022 har ingen figur som illustrerer forholdene ved en egen nettstasjon i en bygning. Figurene i NEK 400:2022 inneholder ingen krav, men er utarbeidet for å illustrere ett eller flere krav.

Forholdene vedrørende nøytralleder i forbindelse med en nettstasjon i en bygning er behandlet i tolkning 11 til NEK 400:2018 og i NEK TR 402 Systemjording i TN-installasjoner .

Ved flere transformatorer i en bygning som begge forsyner samme fordeling skal det ikke distribueres en PEN-leder mellom transformatorene. Transformatorenes nøytralpunkter skal forbindes til installasjonens hovedfordeling med en nøytralleder og det skal etableres en systemreferanseleder i hovedfordelingen.

 

Ubrutt N-leder solcelleanlegg

Spørsmål

304.3.4.2.1.3 Fordelingssystemer med mer enn èn strømkilde.

Er solcelleanlegg uten batteri å anse som en strømkilde når solcelleinverteren kutter leveringen når AC siden blir spenningsløs?

Om det monteres en solcelleinstallasjon og solcelleinverteren tilkobles en underfordeling, så må i tilfelle N leder laskes forbi vernet for underfordelingen og automaten/vernet til solcelleinverteren være 3-polet og ikke 4 polet?

Når et solcelleanlegg tilkobles med batteri vil dette være å anse som en UPS-installasjon og 304.3.4.2.1.301 vil bli gjeldende med uavbrutt N-leder. Uklarheten er om det samme gjelder et solcelleanlegg hvor det ikke skal benyttes batteri, faren for flytende nullpunkt skal i teorien ikke være til stede når solcelleanlegget kutter ved bortfall av AC forsyning. (Allment distribusjonsnett)

Svar fra NK 64

Et solcelleanlegg er å anse som en strømforsyningsenhet uavhengig om det er tilknyttet et batteri eller ikke.

Når en strømforsyningsenhet er tilkoblet en underfordeling, skal hovedkursen(e) mellom installasjonens hovedfordeling og underfordelingen som strømforsyningsenheten er tilkoblet, være anordnet uten mulighet for brudd i nøytralleder, jf. NEK 400-3:2022, avsnitt 304.3.4.2.1.3.

For hovedkurser som benyttes for å tilkoble en strømforsyningsenhet til en fordeling er det fremdeles krav om mulighet for frakobling iht. NEK 400-5-53:2022, avsnitt 537.2.1.1.

For øvrig viser vi til NEK TR 402 Systemjording i TN-installasjoner

 

Flere spørsmål og svar om NEK standarder!

Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!
Tilbake

Systemjording i TN installasjoner

Tekst: Gunnar Gjesdal, fagansvarlig lavspenning

Antallet TN installasjoner stiger i Norge. Dette gir utfordringer i de tilfellene hvor man har flere strømkilder i installasjonen. I en tid hvor solcelleanlegg, energilagring og UPSer får større utbredelse kan dette gi uheldige virkninger i et TN anlegg. NEK har derfor utviklet rapporten NEK TR 402 – Systemjording i TN installasjoner, som identifiserer problemområdene og beskriver løsninger.

Flere strømkilder i TN installasjoner

I dag vokser antallet installasjoner med flere strømkilder. Typisk er solcelleanlegg kombinert med det offentlige strømnettet, men det kan også være generatorer, batterier eller UPS. Når installasjonen er i et TN nett kan dette medføre flere utfordringer som ikke ivaretar elsikkerhet. For å gripe fatt i dette har NEKs standardiseringskomite NK 64 utarbeidet en rapport som heter NEK TR 402 – Systemjording i TN installasjoner. Rapporten tar for seg utfordringene med flere strømkilder i TN installasjoner, og gir veiledning til hvordan man kan løse det.

Rapporten tar for seg utfordringene man får når man tilkobler mer enn en strømkilde i TN-installasjoner.

Hvilke utfordringer tar NEK TR 402 opp

Hovedhensikten er at vi vil unngå elektromagnetisk støy i TN installasjonen og sikre at vi ikke har sirkulerende strømmer som selvfølgelig er veldig viktig for å unngå støyproblematikk.

Videre ønsker man å unngå at det går driftsstrømmer i ledere for beskyttelsesformål, unngå at det oppstår mulighet for driftsstrømmer i funksjonsjordledere, og å unngå at det går parallelle strømbaner i forskjellige nøytralledere tilbake til de forskjellige strømforsyningene.

Det er også svært viktig at man sikrer en entydig håndtering av krav til frakobling slik at man ivaretar elsikkerhet og gjør livet litt lettere for installatørene.

Frakoble nøytralleder i hovedtavlen

Det kan være en overraskelse at det aldri har vært krav til å frakoble nøytralleder i hovedtavlen til en forbruker. Det har jo vært tradisjon i Norge at man kommer inn med en PEN-leder, altså et TNC-system – og så splitter man PE og N-leder i fordelingen og går gjennom bryteren med N-lederen og utenom bryteren med PE-lederen (jordleder) til jordskinnen.

Kravet er at alle kurser/belastninger skal kunne frakobles fra alle spenningsførende ledere i tilførselen. Når man da har tre faseledere og PEN-leder inn, så har man kun 3 spenningsførende ledere inn. Det er heller ikke noe krav til at en N-leder som etableres inne i et utstyr skal kunne frakobles. Et sikringsskap, en tavle og fordeling er faktisk et elektrisk utstyr.

«Megging»

Begrunnelse for at man har benyttet 4 polt vern fremfor installasjonen er at man ønsker å kunne «isolere ut» nøytralpunktet på en enkel måte slik at man kan foreta isolasjonsmålinger. Isolasjonsmåling eller såkalt «megging» brukes for å sikre at det elektriske anlegget er «tett». Det vil si at man ikke har lekkasjestrømmer til jord. Megging utføres med høy spenning og når N-leder ikke er frakoblet, kan dette skade utstyr og utgjøre en fare.

Forankring av nøytralleder og prinsipielle forhold

Det kan være flere overraskelser i rapporten som beskriver også andre forhold knyttet til forsyning av en TN-installasjon, med eller uten interne strømforsyningsenheter.

Hensikten med rapporten er altså å sikre entydig forankring av nøytralleder til jordpotensial i TN systemer, samt å beskrive de prinsipielle forholdene ved forsyning av en TN installasjon med fokus på å:

  • sørge for en entydig forankring av nøytralledere i installasjonen til jordpotensial ved alle mulige driftssituasjoner
  • unngå at det oppstår mulighet for driftsstrømmer i ledere for beskyttelsesformål,
  • unngå at det oppstår mulighet for driftsstrømmer i funksjonsjordledere,
  • unngå mulighet for parallelle strømbaner i nøytralledere tilbake til strømforsyningsenhetene,

Videre ønsker NEK å legge grunnlag for en entydig håndtering av krav til frakopling gjennom publiseringen av NEK TR 402.

Se NEKs informasjonsfilm om systemjording i TN installasjoner.

Kjøp NEK TR 402 - Systemjording i TN-installasjoner!
Tilbake

Kunstig intelligens – en del av hverdagen

Tekst: Arild Kjærnli

Kunstig intelligens har vært en del av teknologisk utvikling siden 50-tallet. Først de siste 15-20 årene har man hatt datakapasitet og en tilstrekkelig datamengde til å virkeliggjøre visjonene. Allikevel er det en enkel versjon av kunstig intelligens vi vitner i dag. Fremtiden vil maskiner kunne dra nytte av erfaring og beregninger for å ta selvstendige beslutninger. Akkurat som mennesker.

KI har tatt av

Kunstig intelligens (KI) har blitt en naturlig del av hverdagen og teknologien implementeres i stadig flere organisasjoner og applikasjoner. Med et stadig stigende fokus skulle man tro at KI er en nyvinning, men sannheten er at utviklingen har foregått helt siden 50-tallet.  Imidlertid er det først de siste 15 – 20 årene at man har hatt datakraft og de enorme datasettene man finner i skyen. Arbeidet har derfor blitt intensivert, og køen av nye løsninger og bruksområder bare vokser.

KI gir nye og bedre løsninger

For mange ble mulighetene med KI først visualisert med OpenAIs lanseringen av chatboten ChatGPT i 2022. ChatGPT representerer på mange måter den første chatboten, som fungerer slik en chatbot skal. Den består på mange måter Turing-testen, men fortsatt er det litt igjen. Turing-testen sier at når man ikke kan skille mellom maskin og menneske i en samtale har maskinen demonstrert menneskelig intelligens. Året før lanserte også OpenAI DALL-E som kan generere bilder og illustrasjoner basert på tekst. En skikkelig åpenbaring for mange om hva KI kan være og bety. Selv om ChatGPT er på alles lepper er den langt fra alene. Nær sagt alle utviklere har nå med KI som en del av sin utviklingsstrategi, og stadig flere bedrifter ønsker å innføre KI i sine prosesser. Du møter i dag teknologien i alt fra nettbutikker, søkemotorer og strømmetjenester. Kort sagt – KI har blitt en del av hverdagen.

Tidlig i utviklingen

Selv om vi stadig ser flere løsninger basert på KI, har vi bare sett starten på en utvikling mot mer avansert bruk.  Foreløpig kan KI-løsninger regnes som smale og kan brukes bare innenfor sitt avgrensede område. Selv om ChatGPT har stor kraft og arbeider mange ganger raskere enn et menneske, kan det fortsatt ikke brukes til å kjøre en bil eller spille sjakk.

Det neste steget i utviklingen er generell KI. Med generell KI kan maskinen bruke sin intelligens til å løse alle problemer. Generell KI har vi foreløpig bare stiftet bekjentskap med generell KI gjennom litteratur, tegneserier og film. Terminator er et av eksemplene og Matrix et annet. Felles for disse er at de i stor grad beskriver en utvikling som er svært skremmende. Heldigvis er ikke generell KI noe som er rett rundt hjørnet, vi er langt unna. Allikevel bør ledelsen i ha et bevisst forhold til ansvarlighet og etisk praksis. Ingen er tjent med en teknologi som kan løpe løpsk.

Ledelsesystemer for KI

Som med all annen teknologi er det nødvendig med standardisering og ISO/IEC har utviklet flere standarder som tar for seg KI. Den nyeste standarden ble lansert sent i 2023 og tar seg ledelsessystemer for kunstig intelligens. Standarden bærer navnet NEK ISO/IEC 42001:2023 Information technology – Artificiell intelligence – Management system. Dette er den første standarden i verden for ledelsessystemer i forbindelse med KI. Standarden fastsetter en strukturert måte å håndtere risiko og muligheter innenfor kunstig intelligens. Den tar også for seg de etiske sidene og gir retningslinjer for ansvarlig bruk. Gjennom innføring av standarden i bedriftens ledelsessystemer vil man kunne redusere risiko knyttet til kunstig intelligens og vil samtidig kunne balansere innovasjon og styring. NEK ISO/IEC 42001:23 kan samkjøres mellom andre ledelsessystemer, og alle andre KI-relaterte standarder.

Les mer om NEK ISO/IEC 42001:2023

Tilbake

Hold av datoen – dette skjer høsten 2024!

Vi ønsker å dele noen viktige datoer for 2024. Spennende arrangementer vil komme på løpende bånd og vi vil også invitere til gratis webinar. Her er noen av høstens høydepunkt:

Høstens arrangementer

Teknisk dokumentasjon 12. september på Oslo Kongressenter

På dette arrangementet vil vi belyse hvordan standarder kan benyttes for å øke kvaliteten ved utforming og strukturering av den tekniske dokumentasjonen.

Her kan du lese mer.

 

Ekom-konferansen, 25. september på Clarion Oslo i Bjørvika

Konferansen vil ta opp tematikker som KI, robotisering, IOT, digital tvilling og velferdsteknologi. I tillegg til myndighetenes regulering og tilsyn, funn fra tilsyn, utfordringer i bransjen og NEK 700.

 

Forretningsperspektiv, 16-17 oktober på The Hub

Forretningsperspektiv 2024 er NEKs konferanse for ledere og beslutningstakere som søker å forstå og utnytte mulighetene som ligger i det grønne skiftet.

Her kan du lese mer.

 

I tillegg til:

Webinar: Risiko og driftssikkerhet, 6. november

Erfaringskonferansen, 20-21. november på Clarion Oslo i Bjørvika

 

Vårens arrangementer

Noe som er nærmere i tid er derimot Soldagen 23. april, og Høyspenningskonferansen 5-6. juni.

Solkraft har hatt stor oppmerksomhet de siste årene og dette er en utvikling som er spådd skal akselerere i tiden framover. Gjennom Soldagen 2024 ønsker NEK å vise hvor solkraft står i dag og samtidig se på de mange ulike sidene av en solcelleinstallasjon. Foredragsholderne er noen av Norges fremste eksperter på fagfeltet, og vi vil få en dag fylte med kompetanse og læring.

Høyspenningskonferansen arrangerer vi sammen med REN. Vi ønsker å vise hvordan standardisering er en viktig arena for å sammen finne de beste løsningene. Her får vi besøk av blant annet DSB og RME.

Velkommen!

Tilbake

Havvindforum vil finne kravene til vindparkene

Tekst: Arild Kjærnli

Ventyr SN II AS vant den første auksjonen for konsesjon til å bygge vindpark på norsk sokkel. Nå starter det omfattende arbeidet med å bygge ut Sørlige Nordsjø II til en kapasitet på opp mot 1.500 MW. Bruk av internasjonale standarder vil være avgjørende for å holde kostnadsrammene nede og etablere de gode løsninger. NEK har etablert Havvindforum for å avdekke utfordringer og muligheter basert på standarder.

Første konsesjon for havvind tildelt

Rett før påske, nærmere bestemt 18. mars, ble den første auksjonen for havvind på norsk sokkel i Nordsjøen gjennomført. Først felt ut var Sørlige Nordsjø II, og det var Ventyr SN II AS som vant auksjonen konsesjonen. Dette selskapet er eid av belgiske Parkwind og IKEAs investeringsselskap Ingka, som vant kontrakten. Totalt har havvindanlegget en ramme på 1 500 MW, som vil tilsvare 6-7 TWh i året. Dette vil øke kraftproduksjonen fra vind med nærmere 50 % ut fra dagens nivå.

Sørlige Nordsjø II er bare det første prosjektet for havvind på norsk sokkel. Totalt ser regjeringen for seg en tildeling av konsesjoner som samlet skal gi en kapasitet på 30 GW. Et enormt løfte i lys av dagens totale generatorkapasitet i Norge på 33 – 34 GW. I tiden fram til 2040 vil dette gi et potensiale for norsk leverandørindustri som man ikke har sett siden de gylne tidene i oljeutbyggingen.

– Det er gledelig at havvind på norsk sokkel går over i en ny fase. Dette er noe vi har ventet på lenge og det er fint at vi er ute av startblokka. Imidlertid er det langt fram før den første kraften er klar til forbruk.  Både prosjektering og utbygging vil ta tid. For at dette skal bli lønnsomt må veien gå om internasjonale standarder. Mange av disse har vært i bruk i oljeindustrien og kan også brukes på andre offshoreinstallasjoner, fortelle Jan Sølve Stømer, som er NEKs leder av Havvindstrømforum.

Enorme dimensjoner

Dimensjonene i Sørlige Nordsjø II vindparken er ulikt noen annen vindpark på fastlandet.  Til sammenligning er Norges største vindpark på land Øyfjellet i Vefsn med 72 turbiner med en samlet effekt på 400MW. Dette tilsvarer omtrent en fjerdedel av planlagt kapasitet i Sørlige Nordsjø II, noe som illustrerer hvilke utfordringer man står ovenfor. Riktig valg under planlegging og utbygging blir avgjørende for prosjektets suksess.

– Installasjon av en havvindpark i Nordsjøen er en elektroteknisk utfordring av dimensjoner. Produksjon, kommunikasjon, struktur og overføring skal besluttes og installeres over en felles plattform. Her er det ikke rom for selskapsspesifikke krav. Kravene må være felles for hele prosjektet om man skal ha konkurranseevne og kamp om oppdragene. Havvind vil derfor berøre en rekke av våre komiteer og svært mange standarder, fortsetter Stømer.

Havvindforum finner kravene til havvind

Havvindforum er en arena for samhandling og erfaringsutveksling, noe som skal bidra til å gjøre veien fram til produksjon enklere, billigere og raskere. Produksjon av vindkraft til havs er en tverrfaglig satsning, hvor koordinering mellom ulike fagfelt er avgjørende for suksess. Det finnes mange standarder innenfor elektroteknikk og samlet gir de krav til nær sagt alle typer installasjoner.  Utfordringen i et stort og pionèraktig prosjekt som flytende havvindparker er å finne hvilke standarder man skal basere anlegget på.

-Forumet er åpent for komitemedlemmer av NEK i første omgang, men vi ønsker at alle som er interessert i deltagelse i Havvindforum om å ta kontakt med undertegnede. Allerede nå er mange av de sentrale aktørene på plass, men vi ønsker at flere skal melde sin interesse. Bare på den måten kan vi få de tverrfaglige diskusjonene som er nødvendig for å ro denne muligheten i land, avslutter Jan Sølve Stømer.

Les mer om Havvindforum

Tilbake

Utfordringer og løsninger for elektrisk samferdsel

Tekst: Arild Kjærnli

Transportsektoren står for 30% av utslippene av klimagasser. Dette er ikke bærekraftig, og noe må endres. Løsningen ligger i elektrifisering. Dette er imidlertid ikke uten hindringer. For å avdekke utfordringene og finne løsninger for samferdsel har NEK etablert Eltransportforum.

Eltransportforum er et initiativ fra NEK for å avdekke hindre og finne løsninger slik at transportsektoren kan bli elektrifisert. Forumet er nå godt i gang under ledelse av Jan Tore Gjøby fra NAF, og de første møtene er gjennomført. Gjennom møtene har flere problemstillinger utkrystallisert seg, som krever videre debatt og utredning for at samferdsel skal elektrifiseres.

Forutsigbarhet for elektrisk samferdsel

I veitransport er sjåførene underlagt strenge krav til hviletid. Hver 4,5 timer må en sjåfør ha minst 45 minutters pause. Denne pausen er det naturlig å bruke til lading av kjøretøyet. Det krever imidlertid forutsigbarhet. Sjåføren må vite at det er tilgjengelig en plass for lading og han må vite at det er tilstrekkelig kapasitet når han skal stoppe. Det må også finnes betalingsløsninger som gjør at forretningstransaksjonen foregår sømløst. Samtidig vet vi også at mye av transporten på norske veier blir foretatt med utenlandske kjøretøy og sjåfører. Disse er også avhengig av den samme forutsigbarheten som norske transportører. Løsninger for lading, kommunikasjon og betaling må derfor baseres på internasjonale standarder

Ladestasjon

Maks tillatt hastighet for en lastebil i Norge er i dag 80 km/t. I løpet av de 4,5 timene med kjøring kan en sjåfør maksimalt bevege seg 36 mil for å holde seg innenfor lovverket. I praksis en del kortere.  Det må derfor være en fornuftig avstand mellom ladestasjonene. Rekkeviddeangst og vogntog fullt med fisk er sannsynligvis en dårlig kombinasjon. For å elektrifisere tungtransporten må derfor et nettverk av ladestasjoner etableres, og gjerne tettere enn dagens bensinstasjonsnett.

Tilstrekkelig elektrisitet

En grunnleggende forutsetning for elektrifisering av samferdsel er tilgangen på tilstrekkelig strøm. I dag er det fortsatt en overproduksjon av elektrisitet. Tilstrekkelig strøm er per i dag ikke en utfordring. Dette kan selvfølgelig endre seg i takt med den generelle elektrifiseringen av samfunnet, men foreløpig ligger dette ett stykke inn i fremtiden.

Nettet er en utfordring for elektrisk samferdsel

Det største hinderet for elektrifiseringen av tungtransport er det norske strømnettet. Et krav til lading av tungtransport er at ladestasjonen alltid må levere tilstrekkelig effekt. En større lastebil har behov for 1 MW i 50 minutter. Som et tenkt eksempel kan man ha 4 ladeplasser, som alle krever 1 MW. Totalt snakker vi da om at en ladestasjon har behov for 4 MW.

I store deler av landet har det ikke tidligere vært behov for den effekten et nettverk av ladestasjoner vil kreve og derfor er nettet dimensjonert deretter. Konsekvensen er at det ikke er mulig å få frem tilstrekkelig kapasitet til mange av ladestasjonene som må bygges. Den enkle løsningen er å bygge ut nettet. Enkelt, men dyrt og det tar tid. Svært lang tid. En mer fornuftig og pragmatisk løsning er å installere batterier i tilknytning til ladestasjonen. Man kan da lade batteriene i perioder med lite trafikk og bruke lagret energi til å gi tilstrekkelig kapasitet i travle perioder.

Behov for standardisering

– Skal elektrifisering av tungtransport lykkes er standardisering av alle deler i prosessen en helt essensiell faktor. Standardiseringen må baseres på internasjonale standarder. Samferdsel foregår på tvers av landegrenser. Løsningene må gi samme forutsigbarhet enten bilen kommer fra Snåsa eller Tyrkia. Baserer man elektrifiseringen på nasjonale løsninger er dette en rask vei til å spille fallitt, forteller Jan Tore Gjøby.

 

Les mer om Eltransportforum!
Tilbake

Du kan nå få 30% rabatt på NEK 446!

Tekst: Arild Kjærnli

NEK 400 stiller krav til dokumentasjon av solcelleanlegg og henviser til en av standardene i NEK 446 for dette. Nå kan man få denne standarden med 30% rabatt i en begrenset periode.

Installasjon av solcelleanlegg når nye høyder i Norge og installatørene rapporterer om velfylte ordrebøker. Solcelleanlegg er innbefattet av FEL hvor NEK 400 er den anbefalte metoden for installasjon. For at kunden skal være sikker på at solcelleinstallasjonen de har bestilt er trygg og korrekt utført skal det utarbeides dokumentasjon over arbeidet som er utført. Det er blant annet krav til denne dokumentasjonen man finner i standardsamlingen NEK 446.

Krav til testing, vedlikehold og dokumentasjon

-NEK 400 klarer ikke, og skal heller ikke, ta for seg alle aspektene ved et solcelleanlegg. For spesielle situasjoner henviser man derfor til andre standarder som gir mer spesifikke og tydeligere krav til installasjonen. For solcelleanlegg er det IEC standarden NEK IEC 62446 (er en del i NEK 446) det henvises til når det er snakk om, blant annet, utarbeidelse av dokumentasjon for installerte solcelleanlegg, forteller Martin Samset, som er faglig ansvarlig for solcelleanlegg i NEK.

I tillegg til kravene om dokumentasjon inneholder standardsamlingen også nyttig og viktig informasjon om idriftsettelsestester, inspeksjonskriterier og vedlikehold.

 

NEK 446 gjør det enklere

NEK IEC 62446 serien består av flere deler, som totalt sett gir beskriver hvordan dokumentasjon skal utformes, hvordan idriftsettelsestester skal utføres og anbefalinger for preventivt, korrigerende og ytelsesbaserte vedlikehold. Dette bidrar til mer effektive og trygge anlegg, noe som er ønskelig både for eier og arbeider. Standardene er i hovedsak beregnet for nett-tilknyttede systemer.

30% rabatt på NEK 446 hos Standard Online

NEK ser på det som viktig at NEK 446 blir en del installatørbedriftenes standarder. I en begrenset periode vil det derfor bli gitt et spesielt tilbud på denne standardsamlingen for lesing online.

Synes du dette er interessant kan du ta kontakt med salg@standard.no. Da vil du bli kontaktet av en av kundekonsulentene som kan hjelpe deg.

Du kan også høre mer om standarden i dette foredraget med Tommy Lundekvam, som er en av Norges fremste eksperter på lavspenningsanlegg.

Tilbake

Digitale standarder skal gi bedre arbeidsverktøy

Tekst: Arild Kjærnli/Lars Ihler

Digitaliseringen har for alvor kommet til standardiseringen. International Electrotechnical Commission (IEC) arbeider nå med en heldigital løsning hvor norske NEK deltar i prosjektet.

IEC på besøk opplæring

NEK har i en periode arbeidet med å konvertere noen av sine nasjonale standarder til digitalt format. I praksis betyr det at brukerne (leserne) ikke lenger må forholde seg til PDF, med mindre de ønsker det. Den nye løsningen gjør at man kan få tilgang til økt funksjonalitet ved lesing av html direkte i nettbutikken, og man kan bruke den nettleseren man vanligvis bruker for kjøp av standardene. Løsningen til NEK har bare vært tilgjengelig gjennom nettbutikkene til Nelfo og IEC, men nå arbeides det med en løsning sammen med IEC som kan gjøres tilgjengelig også for andre.

Pilotløsning i samarbeid med IEC

Basert på diskusjoner og innspill fra et norsk brukermiljø innenfor norsk energiforsyning deltok NEK i et pilotprosjekt sammen med ISO og IEC i 2023. 10 europeiske digitale piloter for utprøving av økt verdiskaping for brukerne ble samkjørt, og resultatene ble presentert under IEC General Meeting i oktober 2023.

IEC har senere sett på mulighetene til å skalere opp den norske piloten med generiske tjenester som AI-basert søk i standarder, automatisk oppslag i tjenester som Electropedia og NEK sin FAQ-tjeneste, for å nevne noen få. IEC ønsket å drøfte oppskaleringen videre med NEK og det svenske standardiseringsorganet Svensk Elstandard (SEK) i en workshop som ble arrangert i Oslo den 19.-20.mars.

-Dette prosjektet har utelukkende til hensikt å gjøre standardene til bedre arbeidsverktøy. Vi hørte den viktige beskjeden «økt verdi for kundene» mange ganger gjennom den 2 dager lange workshopen. Det er ikke tvil om at her settes brukeropplevelsen i sentrum, forteller Lars Ihler som leder enheten for Forretningsutvikling i NEK.

Videre planer

Det er et raskt løp det legges opp til i utviklingen av den nye digital løsning.  Under IECs General Meeting i Edinburgh i oktober tar man sikte på å presentere interessante resultater. Implementering av en ferdig løsning som utvalgte brukere skal kunne ta i bruk i løpet av første halvår 2025 er derfor allerede i gang. NEK vil delta med nødvendige ressurser i prosjektet og vil involvere norske brukere for videre diskusjoner og utprøving så snart det lar seg gjøre.

-Vi har en god dialog med utvalgte brukere og vil involvere dem i prosjektet så tidlig som mulig. Underveis vil vi følge opp med regelmessig informasjon i alle våre kanaler sier Lars Ihler, enhetsleder for Forretningsutvikling hos NEK.

Tilbake

Teknisk dokumentasjon som skaper forståelse

Tekst: Kristoffer Gjertsen

Teknisk dokumentasjon er en sentral leveranse i de fleste prosjekter og avgjørende ved gjennomføring, overlevering og drift. Hvordan kan standarder bidra til en god og effektiv håndtering og utforming av teknisk dokumentasjon? Hvordan skape en forståelse og forventningsavklaring mellom leverandør og oppdragsgiver?

Krav til teknisk dokumentasjon gjøres ofte gjeldende gjennom bestilling og kontrakt, men ofte er det også henvisning til metode for utforming av teknisk dokumentasjon i standarder. Det vil i mange tilfeller også være krav i regelverk og direktiver og på den måten en obligatorisk leveranse. Dokumentasjonen er ofte en del for å ivareta den grunnleggende sikkerheten for et produkt.

Standardene for teknisk dokumentasjon finner man i porteføljen til IEC TC 3 og NEK NK 3. Komiteene har et tett samarbeid med sine søsterkomiteer i ISO og Standard Norge og mange av standardene gjelder på tvers av ansvarsområdene til organisasjonene. Disse standardene omtales som «dual-logo» standarder, altså referanser som starter med IEC/ISO eller ISO/IEC.

Informasjonshåndtering

Informasjonshåndtering eller dokumentasjonshåndtering handler om å ha kontroll på informasjon og dokumenter slik at det kan hentes fram ved behov og at man kan stole på at man har korrekt variant og versjon.

Eksempler på standarder:

IEC 62023 Structuring of technical information and documentation
IEC 81355-1 Industrial systems, installations and equipment and industrial products — Classification and designation of information — Part 1: Basic rules and classification of information

Regler for utforming av dokumenter

Dette området handler om regler for utarbeidelse av dokumenter som leveres med elektroteknisk utstyr og installasjoner. Reglene fokuserer på informasjonen som skal inkluderes og hvordan den skal presenteres for å bli korrekt forstått.

Eksempler på standarder:

IEC 61082-1 Preparation of documents used in electrotechnology – Part 1: Rules
IEC/IEEE 82079-1 Preparation of information for use (instructions for use) of products – Part 1: Principles and general requirements

Strukturering av informasjon og dokumentasjon

Strukturering av anlegg/installasjoner og tilhørende informasjon er avgjørende for effektiv prosjektering, etablering og drift. Entydige identifikatorer for objekter er avgjørende for å sikre konsistens i dokumentasjonen og sammenheng mellom dokumentasjonen og de fysiske objektene i anlegget/installasjonen.

IEC/ ISO 81346-serien omfatter strukturering av anlegg og referansebetegnelser og består av følgende standarder:

IEC 81346-1 Part 1: Basic rules
IEC 81346-2 Part 2: Classification of objects and codes for classes
ISO 81346-10 Part 10: Power supply systems
ISO 81346-12 Part 12: Construction works and building services
IEC 81346-14 Part 14: Manufacturing systems (under utarbeidelse)
ISO TS 81346-101 Part 101: Power plants – Modelling concepts and guidelines for power supply systems (under utarbeidelse)

Grafiske symboler

Bruken av internasjonalt standardiserte grafiske symboler bidrar til effektiv utarbeidelse av dokumentasjon for produkter og installasjoner, samt til økt forståelse av dokumentene.

NEK NK 3 har samlet de mest relevante symbolene i NEK 144.

Anvendelse av standardene for vindkraft – TIM Wind

TIM Wind – Technical Information Management for the Wind Industry, er et prosjekt hvor utstyrsprodusenter og kraftselskaper har gått sammen for å enes om hvilke standarder de ønsker å etterleve for utforming og håndtering av teknisk dokumentasjon. Dette er blant annet IEC 81355, IEC 81346 og IEC 82079.

Prosjektgruppen består av representanter fra Vestas Wind Systems, Siemens Gamesa Renewable Energy, Nordex, GE Vernova Offshore Wind, Ørsted, Vattenfall, Statkraft, TrønderEnergi, RWE, Equinor, og DNV.

Aktiviteter innen teknisk dokumentasjon framover

Det pågår flere prosjekter i IEC innen teknisk dokumentasjon, både revisjoner og nye standarder.

Se arbeidsprogram på IEC sine sider:

IEC – TC 3 Dashboard > Projects / Publications: Work programme, Up-to-date Project Plans, Publications, Stability Dates, Project files

Gratis webinar 10. april

Vi ønsker også å invitere til et gratis webinar om RDS 10. april. Påmelding til dette arrangementet finner dere her:

Gratis webinar – Strukturering av anlegg og referansebetegnelser 2024 – NEK

Meld deg på selv om tidspunktet ikke passer – du får tilgang til opptak i etterkant!

Meld deg på gratis webinar om RDS!
Tilbake

Korrekt installasjon av elbillader 

Tekst: Arild Kjærnli og Leif Aanensen

 

I det siste året er det skapt usikkerhet om hva som er korrekt installasjon av elbillader, blant annet gjennom ulike nettsider, media og sosiale media. For å belyse problemstillingen inviterer NEK til et gratis webinar 19. mars. 

Hvordan blir standardene til 

Alle standarder, også NEK 400, blir utviklet av standardiseringskomiteer. En komite vil variere i antall medlemmer, fra noen få til flere titalls medlemmer. Disse arbeider opp mot tilsvarende europeisk og internasjonal komitestruktur innen samme fagområde. Alle som ønsker å bidra i arbeidet med standarder har anledning til å melde seg inn i en relevant komite. Komiteene til NEK består av eksperter fra ulike deler av fagmiljøet, som kan inkluderer myndigheter, utstyrsleverandører, installatører, interesseorganisasjoner og kunder. 

Beslutninger om hvilke krav standarden skal inneholde, blir fattet gjennom konsensus. Alle medlemmene i en komite har anledning til å argumentere for sitt syn. Konsensus får man når alle kan godta eller leve med et krav. Har man ikke har konsensus, fortsetter diskusjonene fram til man har en løsning alle kan godta.  

I de tilfeller de internasjonale standardene må suppleres med nasjonale, trenger NEK tillatelse fra CENELEC for å sette i gang arbeidet. Det forankres videre i NEKs styre som også sanksjonerer den ferdig utviklet standarden. Administrasjonen i NEK vil så gjennomføre prosedyrene for publisering av standarder slik at de blir tilgjengelig for brukermiljøene. 

Kravene i NEK 400 

Standardiseringskomiteen NK 64 – Elektriske lavspenningsinstallasjoner, er teknisk ansvarlig for innhold og krav i NEK 400. Komiteen består i dag av nærmere 100 faglige eksperter, og representerer den ypperste kompetansen på lavspenningsanlegg i Norge.  

NEK 400 er i hovedsak basert på internasjonale og europeiske standarder. Imidlertid vil alle land ha behov for tilpasninger for å overholde nasjonalt lovverk og tekniske utfordringer. Eksempelvis er store deler av det elektriske nettet i Norge basert på 230 V IT, mens det i de fleste andre land benytter 400 V TN. Denne forskjellen alene kan utløse behov for nasjonale tilpasninger i de internasjonale standardene. Slike behov tilpasninger meldes inn, vurderes og aksepteres etter fastsatte regler.  

Special National Conditions  

Gjennom SNC kan et land ha avvikende krav i standarden dersom nasjonale forhold tilsier det

Dersom et land ser at et krav i en internasjonal standard ikke vil fungere i det respektive landet, kan man ikke bare endre i standarden for eget forgodtbefinnende. En tilpasning krever en begrunnelse til «eieren» av standarden. I NEK 400 er dette det europeiske standardiseringsorganets komitenettverk (Cenelec). Dersom henstillingen tas til følge, blir det nasjonale kravet en del av standarden, men betegnet Special National Conditions (SNC). 

SNC for installasjon av elbillader

Teknologien i det norske IT nettet skaper utfordringer for installasjoner av elbillader. Komiteen har satt trygg lading som en forutsetning for en installasjon av ladeboks. Elbilen er det dyreste elektriske utstyret som er koblet til husets elinstallasjon og må beskyttes deretter. I mange tilfeller eksponeres både ladeport på bil og ladestasjon for krevende vær og vind. Det må man ta hensyn til i installasjonene. I tillegg må man ta de generelle hensynene til elsikkerhet. NK 64 har derfor kommet fram til at det må kreves et jordfeilvern av Type B, eller tilsvarende, for å kunne gi tilfredsstillende mot relevante feilsituasjoner. Dette forholdet har blitt tatt opp til diskusjon i komiteen, ikke èn gang, men tre ganger. Resultatet har blitt stående hver gang. Det utelukker naturligvis ikke senere endringer om komiteen skulle få seg forelagt ny vitenskap. 

SNC meldt inn til Cenelec 

I tråd med prosedyrene for utvikling av standarder har SNC for installasjon av elbillader blitt meldt inn til det europeiske standardiseringsorganet Cenelec, som er riktig instans i dette tilfellet. Denne henstillingen har gått gjennom teknisk vurdering og blitt tatt til følge. Disse kravene må følges ved installasjon av ladestasjoner i Norge – om man erklærer samsvar med NEK 400.  

Riktig saksgang 

NEK fikk en klage på saksbehandlingen i forbindelse med hvordan de europeiske harmoniseringsdokumentene var implementer. Klagen berørte saksgangen i forbindelse med fastsettelsen av kravene for elbilladere i NEK 400. 

Administrasjonen i NEK har tatt denne klagen på største alvor og hatt en grundig gjennomgang av hele prosessen. Administrasjonen landet på at komiteen hadde fulgt de formelle prosedyrer er fulgt og søknaden om SNC for installasjon av elbillader ble akseptert. Videre at implementeringen i NEK 400 var korrekt gjennomført. 

Klageren har anket og fått muligheten til å utdype saken sin ytterligere og komme med nye punkter. Anken ble behandlet i NEKs styre 14. februar 2024, og som også konkluderte med at det var gjennomført en korrekt saksgang. 

Hva er riktig installasjon av ladestasjoner? 

Det er skapt stor forvirring om hva som er riktig installasjon av elbilladere. Enkelte forhandlere og produsenter av ladere har hevdet at det ikke er nødvendig med jordfeilvern Type B eller tilsvarende. Om man erklærer samsvar med NEK 400, må dette være på plass. Om det står et slikt vern i ladestasjon, er det naturligvis ikke nødvendig å dublere i fordelingen. Dette fremgår også tydelig av standardsamlingen. 

Gratis webinar 

For å bidra til klarhet om krav ved installasjon av elblillader, inviterer NEK til et gratis webinar 19 mars. Under webinaret vil du få møte representanter fra både myndigheter, standardutviklere og installatører, som kan regnes som Norges fremste eksperter på lavspenningsinstallasjoner. 

 

Les mer om gratis webinaret «Trygg lading av elbil» 19. mars og meld deg på!