Salget av elbiler har i løpet av de siste 20 årene hatt en formidabel utvikling. Fra å representere en fraksjon av registrerte privatbiler i 2005 er nå elektrisitet for framdrift den dominerende teknologien. I 2024 stod elbilsalget for nærmere 90 % av det totale antallet biler. Totalt er det i april 2025 registrert nesten 870.000 elbiler i Norge.

Levetid

Tidligere regnet man med at et elbilbatteri ville ha en estimert levetid på rundt 10 år. Som en tommelfingerregel regner man med at et elbilbatteri forringes med 2 – 3 % hvert år. Dette er imidlertid et regnestykke som er avhengig av en rekke faktorer som:

• Antall ladesykluser (fullstendig opp- og utladninger)
• Hurtiglading (kan øke slitasjen om dekke brukes hyppig)
• Temperatur (ekstrem varme og kan forkorte levetiden)
• Dybde av utlading (unngå full utlading og unngå å lagre til 100%)

Det viser seg imidlertid at moderne teknologi med aktiv kjøling og moderne batteri styringssystemer (BMS) kan forlenge det tidligere estimat for batterienes levetid vesentlig.

Hva gjør man med batteriene

Med en antatt levetid på 10 – 15 år vil det i løpet av de neste årene bli titusenvis av elbilbatterier som ikke lengre kan brukes i bil. Det betyr imidlertid ikke at de ikke egner seg for bruk i andre sammenhenger. Ved «end of life» i bilsammenheng er det gjerne opp mot 80% kapasitet igjen i batteriet.

EUs batteriforordning setter strenge krav til behandling av brukte batterier. I forordningen legges det opp til sterk grad av gjenvinning og ombruk av batterier. Det er lagt opp til en gradvis tilstramming av bestemmelsene, men allerede i 2031 skal 70% av batteriene gjenvinnes.

For et elbilbatteri som fortsatt har 70 – 80% av opprinnelig kapasitet virker det unødvendig å ty til gjenvinning. Gjenbruk er da mer hensiktsmessig. Enten for oppgradering til fortsatt bruk i elbil eller bruk i andre sammenhenger.

Hvem kan gjenbruke et batteri?

Gjenbruk i andre sammenhenger enn bil blir stadig mer aktuelt. Både som lagring av elektrisitet fra solcelleanlegg og reservekraft. Spesielt næringsbygg med store solcelleanlegg kan ha stor nytte av å lagre. Produksjonsprisen i et større solcelleanlegg vil i under flere forhold kunne være konkurransedyktig med strøm levert av nettselskapene. Vi har også sett konsekvensene ved bortfall av elektrisitet i Spania, og det samme kan skje i Norge. Bruk av batterier i beredskapssammenheng er derfor aktuelt både for det offentlige, næring og private husholdninger. Et annet moment er at mer energilagring i tilknytning til solcelleanlegg vil kunne bidra til å stabilisere nettet.

Elbilbatterier krever varsomhet

Elbilbatterier er laget ved bruk av litium-ion teknologi. Dette er en løsning med høy energitetthet og stor kapasitet. Imidlertid er litium-ion også forbundet med utfordringer som gjør at batteriene må behandles med varsomhet. Eksempelvis er det en stor utfordring å slukke en brann i et slikt batteri. Batteriene har imidlertid sikkerhetsanordninger som gjør at sannsynligheten for dette er minimal gitt at de blir behandlet korrekt. Gjenbruk av elbilbatterier har imidlertid vært lite regulert, og det er mangelfullt regelverk på området.

-Et viktig prinsipp for gjenbruk av elektriske produkter i nye anvendelser er at den opprinnelige sertifiseringen ikke gjelder lengre. Dette omfatter også elbilbatterier, som kanskje skal ha en helt annen funksjon enn de opprinnelig var tiltenkt. Følgen er at de må testes og sertifiseres på nytt. I så måte må jeg anbefale at dette skjer gjennom 3. part. Da får man objektiv og god dokumentasjon på produktet, forteller Lars Ihler, faglig ansvarlig for batterier i NEK.

Ny veiledning for gjenbruk av elbilbatterier

Som et ledd i å innføre EU-forordningen i Norge er det også en ny, norsk batteriforskrift på trappene. Disse to regelverkene vil danne fundamentet for behandling av batterier i Norge. NEK har i samarbeid med Miljøverndirektoratet, Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet (DSB) og Romerike Batterinettverk utviklet en veileder som tar for seg av brukte elbilbatterier spesielt. Veilederen har til hensikt å veilede produsenter, tilvirkere og importører om hvordan de kan gjenbruke batterier fra bil i stasjonære løsninger.

-Den nye veilederen spesifiserer grunnleggende risikovurderinger og sikkerhetskrav på veien til å gi elbilbatterier nytt liv. Det er i ferd med å etablere seg en verdikjede fra resirkulering til ferdige løsninger for energilagring. Behovet for en slik veileder er absolutt til stede allerede nå. For installasjon og drift av de ferdige løsningene så vises det til NEK 400 og NEK 487 for batteriinstallasjoner, samt NEK 488 for energilagrinssystemer avslutter Lars Ihler.

Batteriveilederen vil presenteres i et gratis webinar 23. mai.

Elektrisitet er en ung vitenskap i historisk sammenheng, og det var først på 1800-tallet at utviklingen begynte for alvor. Selv en så universell oppdagelse som Ohms lov ble ikke publisert før 1827, og da med stor skepsis.

Norge tidlig ute med elektrisitet

På begynnelsen av 1800-tallet ble batteriet oppfunnet og de neste 70-80 årene var det batterier som var kilden til elektriske innretninger. Først i 1882 ble verdens første kraftverk åpnet i Pearl Street i New York og produsert 110V likestrøm til belysning. Det hadde riktignok vært noen tidligere forsøk, men dette var det første kommersielle kraftverket. I Norge var man tidlig på ballen og allerede i 1877 produserte et kraftverk på Notodden elektrisitet til belysningen av fabrikken Tinfos 1. I starten av den norske elektrifiseringen gikk diskusjonene om man skulle satse på vann eller damp. Som vi alle vet ble vinneren vann. Det første vannkraftverket, Laugstol Bruk i Skien, åpnet i 1885 og produserte cirka 9 kW likestrøm for belysning av Skien.

Likestrøm eller vekselstrøm?

Thomas Alva Edison

I de første årene var elektrisitet dyrt, og noe som var forbeholdt de rikeste i samfunnet. Med utviklingen av vekselstrøm endret dette seg og gjorde det mulig å produsere og overføre elektrisitet med lavere kostnader. På den måten ble elektrisitet tilgjengelig for massene. Nå er det ikke slik at overlegen teknologi umiddelbart blir omfavnet, og pionerer som Thomas Edison kjempet hardt for likestrøm. Resultatet var at disse teknologiene måtte eksistere side ved side i flere år. I USA ser vi fortsatt spor etter Edisons første kraftverk, hvor man har fortsatt med 110 volt i motsetning til 230 volt som de fleste andre land har valgt.

Elektrisk standardiserings fødsel

I 1904 var det verdensutstilling i St Louis i USA. Dette var et utstillingsvindu for hele verden og produsentene av elektriske produkter grep anledningen til å vise elektrisitetens fullkommenhet. Når man kom inn i lokalene var de opplyst av tusenvis av lyspærer, du kunne kjøre rundt på området i elektriske trikk og den ene nyvinningene etter den andre stod utstilt. Folk stod rett og slett og gispet. Det var bare en liten hake. Virvaret var komplett med likestrøm, vekselstrøm, 110V, 230 V og forskjellige frekvenser. Standardiseringen var rett og slett utelatt, og man kunne ikke bruke produktene sammen. Dette viste virkelig behovet for elektroteknisk standardisering.

Slik ble IEC til

Lord, Kelvin IECs første president

Den første internasjonale elektrisitetskonferansen ble arrangert i 1900 i Paris. En av deltakerne under denne konferansen var bautaen i britisk vitenskap, Lord Kelvin, som var en av forkjemperne for elektroteknisk standardiseringen. Denne konferansen ga spiren til opprettelsen av IEC, og i 1906 ble IEC stiftet med Lord Kelvin som organisasjonens første president.

Man innså tidlig at terminologi, symboler og definisjoner måtte standardiseres først slik at man fikk samme forståelse.  Det som er morsomt er at standardiseringskomiteene fra IECs spede barndom er fortsatt i full vigør. Teknologisk utvikling krever fortsatt standardiserte betegnelser slik at man fortsatt har et felles begrepsapparat og ståsted.

Globalt arbeid

Norge ble raskt medlem i IEC og kunne begynne arbeidet med standardiseringen i 1912. Medlemskapet i IEC har hatt enorm betydning, ikke bare for NEK, men Norge. Gjennom standardiseringen har man etablert krav både til personell, installasjoner, kraftproduksjon og industri. I de aller fleste tilfellene er norske elektrotekniske standarder basert på internasjonale eller europeiske. Dette er et bevisst valg da det elektrotekniske markedet er globalt. Andre land har valgt samme strategi slik at elektrotekniske produkter og tjenester i stor grad er bygd over samme lest.

Elektroteknisk handel

Elektroteknisk produkter er den nest største kategorien av varer på verdensbasis, bare overgått av petroleums produkter som råolje og diesel. Dette er bare mulig på grunn av de internasjonale standardene som gir de samme kravene til et produkt fra Sør-Korea som et fra Frankrike. En asiatisk TV-produsent kan derfor tilby det samme produktet over hele verden i stedet for å lage et spesielt for hvert land. Slik holder man kostnadene nede, og sikrer samtidig transparens overfor forbruker.

Tverrfaglig

En solcelleinstallasjon skiller seg fra andre el-installasjoner. Først og fremst fordi det er en tverrfaglig installasjon. Dette innebærer at man må forholde seg til flere forskrifter og standarder enn normalt. Samtidig bør det også være flere fagfolk involvert.

Lovverk for installasjon av solceller

En solcelleinstallasjon er omfattende av en rekke forskrifter og standarder. I motsetning til en vanlig lavspenning el-installasjon, som forholder seg til FEL. FEL kommer til anvendelse også for en solcelleinstallasjon. I tillegg må man tilfredsstille reglene i FEK, TEK, Energiloven, Plan og bygningsloven, regler om IT-sikkerhet og selvfølgelig tilhørende standarder som NEK 400 og NEK 446.

Tak

Solceller monteres tradisjonelt på et tak. Det betyr at taktekkeren kommer inn i bildet slik at taket fortsatt er tett etter installasjon. En solcelleinstallasjon vil endre taket og det må tas hensyn til vind- og snølast, isolasjon og ikke minst brannhindrende tiltak.

Er taket gammelt er det ikke sikkert at det tåler vekten av solcellepanelene, samtidig kan panelene gi opphoping av snø som gjør at man skjevfordeling av vekt. Man må vurdere om taket bør forsterkes, og tømrer må engasjeres for å gjøre de nødvendige tilpasninger.

Fasade

Når man skal installere solcellepaneler kan dette innebære en fasade-endring enten det er bytte av vindu, isolasjon eller sørge for at bygget er tett med riktig isolasjon. En fasede-endring krever normalt en søknad til Plan og bygningsetatene i kommunen.

Elektro

Elektrodelen er også komplisert når man installerer solceller. Vi snakker tross alt om en installasjon som skal produsere strøm, noe som tidligere har vært forbeholdt kraftselskapene. Installasjonen innebærer også produksjon av likestrøm og forbruk av vekselstrøm som fordrer utstyr man ikke finner i et hus uten solceller. Kursing for å sikre riktig kompetanse bør være en selvfølge.

Brannvern

Om man må bryte brannskiller bør det innkalles en brannkonsulent, som kan vurdere om man har tatt tilstrekkelig hensyn til byggets konstruksjon med tanke på brann. Forsikringsselskapene melder om et økende antall branner i forbindelse med solcelleanlegg. En del av disse skyldes feil i gjennomføringen av installasjon.

For å verne om brannfolkene er det også viktig at de ulike delene av anlegget merkes korrekt. Det skal være enkelt å se at det er montert solceller. Samtidig er det viktig å merke hvilket utstyr og kabler som er DC, og på samme måte merke hva som er AC.

Installasjon av solceller krever prosjektstyring og planlegging

Disse ulike fagfeltene krever at det er fagfolk med riktig kompetanse som utfører de ulike delene. Det kan bli kaotisk når elektrikere, snekker og taktekker skal arbeide på samme tid. God prosjektstyring, planlegge for at andre skal arbeide i tilknytning til installasjonen og ta hensyn er nødvendig for en vellykket installasjon.

Er egentlig standarder nødvendig? Det enkle svaret på dette er et høyt og tydelig JA. Uten standarder er det vanskelig å se for seg det samfunnet vi lever i dag.

Standarder i historisk perspektiv

Allerede 3.000 år før Kristi fødsel ble den første standarden for lengde utviklet i Egypt. Byggingen av de store pyramidene krevde stor grad av nøyaktighet for steinblokker og byggematerialer. Måleenheten ble kalt «cubiten», og var basert på lengden av faraoens underarm. For å sikre at byggematerialene tilfredsstilte måleenheten ble det laget målestaver av stein som ble oppbevart i templene. Disse var en forløper til vår tommestokk.

Andre eksempler på tidlig standardisering er babylonske vektsystemer og den «romerske milen», som var ca 1.480 meter og er for lengst glemt som standard.

Revolusjon for måleenheter

Standardisering var lenge en øvelse man gjorde innenfor landegrenser og imperier. Hvert enkelt geografisk område brukte sin egen standard for vekt og avstand. Dette var en ulempe når man skulle drive handel utenfor de geografiske grensene. Hvilke måleenheter skulle man bruke?  Selv i små geografiske områder som Skandinavia fantes det både ett dansk og ett svensk system for vekt.

En av de viktigste endringene i kjølvannet av den franske revolusjon var utviklingen av det metriske systemet. Før dette hadde Frankrike et komplekst og uoversiktlig system hvor det fantes hundrevis av lokale måleenheter. Dette ga store utfordringer for handel, administrasjon og vitenskap. Med det metriske systemet fikk man en enhetlig definisjon uten rom for tolkninger og diskusjon. Dette var kanskje den viktigste endringen man opplever i ettertid som konsekvens av den franske revolusjon.

Standardene og internasjonal handel

I dag flyter varer og tjenester på tvers av landegrenser. En viktig årsak er at man har enheter som er preakseptert over hele verden. Et tonn er ett tonn uansett om man er i Kina, Norge eller Colombia. Dette gjør det enkelt å selge råvarer. For andre, mer teknisk avansert produkter enn råvarer, er ikke vekt den viktigste standarden. Da er det andre standarder som må til, som eksempelvis gir krav til kompatibilitet, sikkerhet, funksjon og varighet.

For å skape trygghet for forbruker har man også merkeordninger. En av disse er CE-merkingen. CE står for «Conformité Europeéenne», som betyr i samsvar med EU-regelverk. Det er produsenten selv som står for merkingen, og er ansvarlig for at CE-merkede produkter oppfyller bestemmelsene i relevante EU-direktiver eller -forordninger.  Produsentene kan også velge å sertifisere produktet, som er en frivillig ordning for de aller fleste produkter. For elektriske produkter har IEC utviklet en sertifiseringsordning, IECEE, som er tatt i bruk i store deler av den industrialiserte verden. Når man har fått et slikt produktsertifikat skal produktet godkjennes i alle markeder hvor merkingen er akseptert. På denne måten kan en produsent tilby ett produkt for et globalt marked i stedet for ett per land, som hadde vært tilfelle uten standarder.

Standarder som handelshindringer

Lokale standarder kan brukes til å skape handelsbarrierer. Et eksempel er bilindustrien hvor Japan, Europa og USA har forskjellige krav til utslipp, lys og sikkerhet. Dette medfører at man må lage egne versjoner til de ulike markedene, som er kostnadsdrivende og medfører en høyere pris til forbruker. På denne måten gir man lokal industri en fordel sammenlignet med importerte produkter, men på forbrukers regning.

Standardene bryter ned handelsbarrierer

Selv om det er mulig å misbruke standarder for å lage handelshindringer forringer ikke dette standardenes unike rolle til å åpne grenser og fremme fri vareflyt til gode for forbruker.

Standardene vil også gi transparens i andre prosesser. Om man inviterer til å levere anbud på installasjon av ett lavspenning el-anlegg legges standarden NEK 400 til grunn for anleggets kvalitet. Alle som vil være med i prosessen vet hvilke krav som blir laget til grunn for el-anlegget, og mulighetene for tolkning er minimale. På den måten stiller alle på lik linje og det er opp til hver enkelt tilbyder å bestemme sin pris.

Slik er det også med en rekke andre produkter og tjenester. Dette effektiviserer innkjøpsprosesser, minimerer administrasjon og gir lavere priser for innkjøpere.

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) lanserte høsten 2024 rapporten Vår elektriske fremtid – Perspektiv 2030. Denne rapporten ble utviklet i nært samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Etter arbeidet med- og publiseringen av rapporten har NEK nå valgt å dele inn hovedrapporten i fire temarapporter.

• • • Samfunn og struktur
    • Politikk og policy
    • Teknologi og trender
    • Natur og klima

Hensikten med oppdelingen er å gjøre innholdet mer tilgjengelig og lettere forståelig for et bredere publikum – også utenfor NEKs tradisjonelle målgrupper.

-Vi håper inndelingen gir leserne mulighet til å fordype seg i hvert enkelt tema. Samtidig som de gir økt forståelse av kompleksiteten rundt utfordringer og muligheter vi antar vil prege overgangen til en mer elektrifisert fremtid, forteller Tor Kristian Sørensen, rådgiver – utredning og analyse.

Økt elektrifisering i samfunnet

Den første temarapporten, «Samfunn og struktur» belyser hvordan økt elektrifisering påvirker samfunnet og de infrastrukturene vi er avhengige av. Økt bruk av elektrisitet innen sektorer som transport, industri og husholdninger gjør oss stadig mer avhengige av en sikker og stabil strømforsyning (forsyningssikkerhet).

Samtidig ser vi at digital transformasjon og det grønne skifte er makrotrender som påvirker alle sektorer. Dette understreker behovet for en robust infrastruktur, som består av linjer både for energi og kommunikasjon.

Norges fornybare energiressurser, spesielt vannkraft, gir oss en unik mulighet til å imøtekomme den økende etterspørselen etter fornybar energi. Samtidig viser rapporten at digitalisering og økt elektrifisering gjør samfunnet vårt stadig mer sårbart:

-Bortfall av strøm eller elektronisk kommunikasjon (ekom) vil kunne lamme kritiske tjenester som AMK-sentraler, brann, redning og helsehjelp.

Infrastrukturenes gjensidige avhengighet

«Samfunn og struktur» rapporten fremhever den gjensidige avhengigheten mellom elektrisitet og ekom. Elektrisiteten understøtter samfunnskritiske infrastrukturer som vannforsyning, transport og nødkommunikasjon. Samtidig er digital teknologi avgjørende for å optimalisere og sikre driften av strømnettet.

En rekke offentlige utredninger har vurdert hvilke infrastrukturer som kan betraktes som samfunnskritiske. Vann- og avløpssystemer, kraftforsyning, transport, havner og ekomnettverk, er noen av de. Det legges vekt på at disse infrastrukturer krever nær full oppetid, og svikt i et av systemene kan få alvorlige konsekvenser for samfunnets funksjon og sikkerhet.

Fremtidens elektriske samfunn

Samtidig som rapporten «Samfunn og struktur» viser at det er store utfordringer knyttet til elsikkerhet, trekker den også frem muligheter. Smarte energinett og digitalisering av strømforsyningen kan bidra til mer effektiv utnyttelse av energien og gjøre det mulig å håndtere økende elektrisitetsforbruk.

Integrasjon av teknologi i helsevesenet og økt bruk av elektromedisinsk utstyr er eksempler på hvordan elektrifisering vil prege samfunnet framover.

Økt elektrifiseringen stiller også krav til kompetanse og teknologisk utvikling. Regelverket for elektriske anlegg må tilpasses denne utviklingen for å sikre at samfunnet kan opprettholde en stabil og trygg strømforsyning.

En helhetlig tilnærming

Det kreves, nå mer enn noen gang, at samfunnet tenker helhetlig og sørger for at alle sektorer spiller sammen på en trygg og effektiv måte. Ved å dele de fire temarapportene, ønsker NEK å gjøre det lettere for både bransjen og samfunnet for øvrig å forstå de komplekse utfordringene, men også mulighetene som ligger foran oss.

-De fire driverne utgjør grunnlaget for analysene, og har gitt oss verdifull innsikt. Vi håper leserne av våre temarapporter finner de nyttige. Samtidig håper vi de kan bidra til å ta trygge og fremtidsrettede (elsikkerhets) valg, avslutter Tor Kristian Sørensen

Temarapportene finner du her – klikk på bildet

Teknologi og trender

Samfunn og struktur

Natur og klima

Politikk og policy