Blogg

Tilbake

Bli med å gjøre standarderer enklere å bruke!

Ikke alle synes det er enkelt å sette seg inn i en standard. Hvordan kan NEK gjøre standarder enklere å bruke? Til dette trenger NEK innspill fra deg som bruker standarder. NEK oppretter derfor brukergrupper som kan bidra med innspill til hvordan man kan gjøre hverdagen til en standardbruker bedre. Du er herved invitert til å bli med på å gjøre standardene bedre og enklere å bruke.

Komitearbeid

Nye digitale virkemidler gir nye muligheter. NEK ønsker derfor innspill fra deg som bruker standarder! Vi etablerer derfor brukergrupper som retter seg mot ulike fagområder. Brukergruppen vil bidra til å lage gode verktøy og hjelpemidler til standardene.

NEK understreker at det tekniske innholdet i publikasjonene forvaltes av standardiseringskomiteene, og spørsmål til innholdet stilles i NEKs tjeneste Spørsmål og svar.

Hvorfor bli med i en NEK brukergruppe?

Som medlem i en brukergruppe kan du gi innspill til tiltak som vil øke brukervennligheten og tilgjengeligheten for deg som er bruker av standardene. Du kan for eksempel gi tilbakemeldinger om digitale verktøy, veiledere, instruksjoner, opplæring eller annet som kan gjøre det enklere å bruke standarden.

Deltagerne vil få tidlig tilgang til utprøving av nye digitale verktøy, og NEK vil fra tid til annen gjennomføre spørreundersøkelser.

Innspill fra gruppa kan også formidles til standardiseringskomiteene. På den måten kan du være med å forme fremtidens standarder.

Brukergruppe med fokus på digitale verktøy for symboler

Først ut er en brukergruppe for brukere av NEK 144 Grafiske symboler for el- og ekom-dokumentasjon. NEK 144:2017 inneholder et utdrag av grafiske symboler som er ansett å ha størst utbredelse og anvendelse innen elektroteknisk dokumentasjon i Norge. Standarden inneholder også tegningsregler og beskrivelse av  hvordan man kan lage egne symboler.

NEK forbereder en revisjon av NEK 144 og i den forbindelse ønsker vi tilbakemeldinger fra brukere for å undersøke om det er nye digitale verktøy vi kan benytte oss av som kan øke brukervennligheten.Et eksempel kan være muligheten til å laste ned symbolene direkte fra standarden. Er det interessant? I så fall, på hvilke(t) format? Er det annen funksjonalitet som kan være nyttig? Du vil få anledning til å prøve de nye løsningene underveis i utviklingen.

Les mer om brukergrupper her:

Brukergrupper – Norsk Elektroteknisk Komite (NEK)

Tilbake

Ny fagansvarlig for velferdsteknologi

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef 

Velferdsteknologi og elektromedisinsk utstyr er et satsningsområde for NEK. For å sette dette fagfeltet høyere på agendaen har vi ansatt Per Lyder Pedersen for å dekke satsningsområdet. Han begynte i sin nye stilling 16. september. 

Per Lyder Pedersen

Ny fagansvarlig for veleferdsteknologi 

Velferdsteknologi vil være et voksende fagfelt i årene som kommer. Med en befolkning hvor andelen eldre vokser, vil behovet for pleie og annen hjelp øke i tiden fremover. Hjemmesykehus og fjerndiagnostikk er eksempler på tjenester som vil gripe om seg. Samtidig vil fagfeltet få økt relevans gjennom bruk av kunstig intelligens (KI) og andre innovative løsninger. NEK har derfor ansatt Per Lyder Pedersen som faglig ansvarlig med oppgaven å bygge dette fagfeltet sterkere. 

Tverrfaglig utdannelse 

Per Lyder har en flerfaglig bakgrunn, både fra yrkesskole, ingeniør og samfunnsvitenskapelige studier. Han tatt en utdannelse innenfor mechatronics blant annet fra Western Sydney University, Australia.  Med en kombinasjon av tekniske utdannelse og maritim erfaring gikk veien til Horten og Kongsberg Maritime. Der hadde Per Lyder flere ulike stillinger fra service ingeniør til å lede utviklingsprosjekter. Etter 9 år i Kongsberg konsernet var tiden inne for et karriereskifte, og han valgte å ta en master ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Universitet i Oslo.  

-Jeg fikk i 2009 muligheten til å starte på ESST-studiet ved Universitetet i Oslo. Dette er et tverrfaglig masterprogram der du lærer å forstå samspillet mellom samfunn, vitenskap, innovasjon og teknologi. Det var litt tilfeldig, men i løpet av studiet skrev jeg masteroppgave om velferdsteknologi. På den måten ble min interesse for fagfeltet vekket, forteller Per Lyder. 

Teknologi og mellommenneskelig dialog 

Etter ESST studiet ble Per Lyder ansatt i Forskningsrådet. Her fikk han ansvaret for fagområdet mikroteknologi og sensorer, og næringssektorene tilknyttet slik teknologi. Dette er et fagfelt som er avgjørende for velferdsteknologi og elektroniske hjelpemidler. Rådgivning, dialog og veiledning av sektoren var en viktig del av rollen som saksbehandler.  

-De siste årene har jeg jobbet administrativt med Virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, mens tilknytningen til sektoren og den ingeniørfaglige delen i meg har blitt en et sterk driver. Når stillingen i NEK dukket opp, måtte jeg bare søke. Den virker veldig spennende, utfordrende, og unik. Jeg opplever at NEKs viktigste oppgave er å få mennesker til å jobbe sammen, for å komme til enighet om tekniske løsninger. Dette passer bra med min interesse for å kombinere det tekniske med mellommenneskelig dialog, forståelse av andre mennesker og kulturer. Når oppgavene også omhandler velferdsteknologi og elektromedisinsk utstyr var stillingen i NEK en god match for mine interesser, fortsetter Per Lyder. 

Friluftsliv 

På fritiden er Per Lyder opptatt av friluftsliv. På sommeren blir sykkelen framkomstmiddel, mens vinteren gjerne blir brukt til å gå på topptur. Sportsklatring er allikevel kanskje den fremste interessen.  

-Sportsklatring har gjennom mange år vært en sterk interesse. Jeg har derfor organisert flere klatregrupper og fungert som instruktør. At det er et klatresenter i nærheten av NEK passer derfor veldig bra. Kanskje jeg også kan få med noen av mine nye kolleger, avslutter Per Lyder Pedersen. 

Tilbake

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – uke 39

NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp

Spørsmål:

NEK400:823.537.301.6 spesifiserer at det skal etableres en dobbel stikk ved hvert planlagte ekomuttak, og at dette kommer i tillegg til kravene i 823.537.301.2/3/4/5/9/10. 


En bolig/leilighet er prosjektert med WIFI løsning, passive føringsveier (skjult røranlegg) iht. Bredbåndsutbyggningsloven og bestykning iht. NEK700 (antall TO/KO per rom).
Hvordan løse kravet om stikkontakt ved disse tomme boksene for mulige fremtidige ekomuttak for slike boliger? 



Løsning 1:
Legge tomboksen til det potensielle fremtidige ekomuttaket i tilknytning til en av de prosjekterte stikkontaktene i boligen og risikovurdere at ved kabling av ekomuttak byttes eksisterende stikkontakt med quadstikk eller det suppleres med dobbelstikk på vegg/skjult. 



Løsning 2:
Tomt røranlegg med boks og dekklokk ved siden av den tomme boksen til det potensielle fremtidige ekomuttaket (blir mye lokk i denne boligen).

Er det andre løsninger?

 

Svar fra NK 64:

NEK 400-8-823:2022, avsnitt 823.537.301.6 spesifiserer at det skal etableres minst to uttak i jordet utførelse ved hvert planlagte ekomuttak. Kravet er uavhengig om det faktisk finnes et ekomuttak eller om det kun er planlagt.

Kravet i avsnitt 823.537.301.7 skal sørge for at ekomutstyr får den nødvendige strømforsyning når ekomutstyret er montert eller tatt i bruk.

NK64 ser det ikke som sin oppgave å spesifisere konkrete løsninger for å tilfredsstille kravene. Det er den prosjekterende/utførende som har ansvaret for at kravene i NEK 400:2022 tilfredsstilles.

Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!
Tilbake

Ekstremvær og klimatilpasning av det norske kraftnettet

Tekst: Håkon Nergård, rådgiver i NEK

Klimaendringene har nå begynt å gjøre seg gjeldende og vi har fått mer ekstremvær. Konsekvensene ser vi i form av oversvømmelser, jordskred, knekte trær og rotvelter. Hva med kraftnettet? Er dette dimensjonert for den nye værsituasjonen? 

Klimaendringer i Norge 

Verden står overfor dramatiske endringer i klimaet i årene fremover med urovekkende følger. I Norge spår man at en konsekvens av klimaendringene er mer regn og høyere temperaturer. Samtidig kan klimaendringene medføre en økt hyppighet av ekstremvær. Vi kan tenke oss at ekstremværet vil medføre flere stormer, unormalt kraftig nedbør, jordskred, oversvømmelser og nedblåste trær. Disse værforholdene utgjør en betydelig risiko elsikkerheten, og kan føre til strømbrudd, skade på elektrisk infrastruktur og fare for elektrisk sjokk for å nevne noen eksempler. For å møte disse utfordringene er klimatilpasning av kraftnettet essensielt for å sikre en stabil energiforsyning og beskytte både mennesker og eiendom.  

Ekstremvær krever robust kraftnett 

Norges kraftproduksjon foregår ofte langt unna forbruksstedene, noe som krever omfattende overføringssystemer gjennom variert terreng. Dette gjør kraftnettet sårbart for ytre påvirkninger som ekstremvær. Med økende alder på deler av nettet og hyppigere ekstremvær, blir risikoanalyser nødvendige for å utvikle mer robuste linjekonstruksjoner for å redusere utkoblinger og havari. Ekstremværet Hans, som vi stiftet bekjentskap med i 2023 ga oss en forsmak på det som kan bli normalen i Norge. Hans medførte omfattende skader på strømnettet og mange tusen mennesker mistet strømmen i perioder. 

Risikoanalyse er nødvendig 

Antall lynnedslag har alltid variert avhengig av temperatur, luftfuktighet og atmosfæriske forhold. Nettopp værforholdene forskerne ser for seg som en følge av klimaendringene. Med klimaendringene kan vi derfor tenke oss at antall lyn vil øke.  I et normalår har vi ca 100.000 lynnedslag i Norge, men i mai 2024 opplevde vi 30.000 lynnedslag i løpet av et døgn. Om dette er et forvarsel om en ny normal er vanskelig å si, men det er lett å gjøre seg noen tanker.  

Lynnedslag i elanlegg representerer en økt risiko for skader på kraftnettet. Overspenninger kan medføre ødelagte ledninger, transformatorer og annet utstyr i nettet. Samtidig kan også overspenninger medføre skader på ømtålig elektronikk som TV, PC og elbiler. Ved nedslag direkte i kraftlinjene kan skader på stolper og ledninger medføre strømbrudd. I verste fall kan ledningene falle ned med betydelig fare for mennesker og dyr i umiddelbar nærhet.  Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin risikoanalyse gir en helhetlig vurdering av risiko knyttet til naturgitte forhold, og understreker behovet for lokal ekspertise og analyseteknikker for å dimensjonere kraftledninger riktig. Standarden NEK 320 gir en god metode for risikoanalyse for lynnedslag. 

Strømkrise 

Norge har også vurdert scenarioer med langvarig strømrasjonering. Dette ble diskutert under «strømkrisen» i 2022, med fokus på å sikre strøm til essensielle tjenester. Norske myndigheter har innført et nytt nødvarselssystem på mobil for bedre krisekommunikasjon, som kan spille en viktig rolle under slike kriser. 

Tilpasning til klimaendringer 

For å tilpasse seg klimaendringene, må Norge sikre at elektriske anlegg er egnet for fremtidens klima og opprettholde elsikkerheten i ekstremvær. Det er nødvendig å velge utstyr som er tilpasset norske forhold, og kompetent personell er avgjørende for å vedlikeholde, bygge og raskt gjenopprette elsikkerheten etter hendelser. Det innebærer også robuste konstruksjoner, avanserte risikoanalyser, effektiv krisekommunikasjon og en integrert tilnærming der miljøhensyn er med i alle beregninger. I den norske utgaven av standarden for kraftlinjer, NEK 445, finnes det en egen del som tar hensyn til Norges spesielle værsituasjon. 

Les mer om standarden for kraftlinjer – NEK 445 

 

Tilbake

NEK 288:2024 – prosesser for livssyklus i tekniske systemer

Tekst: Kristoffer Gjertsen, fagleder NEK

Som mennesker har alle tekniske systemer en livssyklus. Denne livssyklusen kan styres ved å gjøre de rette vurderinger og foreta livsforlengende beslutninger. Dette arbeidet kan forenkles gjennom systematiske prosesser fra ide til utfasing. NEK 288:2024 er en ny standardsamling som inneholder livssyklusprosesser for systemer.

NEK lanserer en ny standardsamling NEK 288:2024 Livssyklusprosesser for systemer. Standardene som samlingen bygger på er utviklet gjennom felles komiteer i de ledende standardiseringorganisasjonene IEC og ISO og IEEE. Delstandardene i samlingen er rykende ferske. NEK ISO/IEC/IEEE 15288 ble publisert i 2023 og NEK ISO/IEC/IEEE 24748 del 1 og 2 er utgitt i 2024. Samlingen er relevant for alle som jobber med tekniske systemer og ønsker systematiske prosesser fra ide til utfasing.

Om NEK 288

Tekniske systemer er en integrert del av vår hverdag, både i næringslivet og i våre daglige aktiviteter. For å sikre at disse systemene blir utviklet og brukt effektivt, er det avgjørende å forstå deres livssyklus og de tilhørende prosessene.

NEK 288 er en samling av tre standarder som møter dette behovet, og som kan anvendes av alle virksomheter og organisasjoner som anskaffer, utvikler eller drifter systemer. Samlingen gir et omfattende rammeverk for de som ønsker å forbedre sine systemutviklings- og livssyklusstyringsprosesser.

Standardsamlingen er svært allsidig og kan brukes innen en rekke ulike sektorer og fagområder. Den kan anvendes for systemer i et bredt spekter av kompleksitet og størrelse.

Gjennom bruk av prosessene i standardsamlingen vil man kunne ha en raskere vei fra skisse til bruk. Samtidig vil også prosessene gjøre det mulig å identifisere deler som bør fornyes eller byttes ut.

Disse standardene hører sammen!

NEK ISO/IEC/IEEE 15288 kan beskrives som «hovedstandarden» for livssyklusprosesser. NEK ISO/IEC/IEEE 24748-1 og NEK ISO/IEC/IEEE 24748-2 er utarbeidet for å støtte opp om og utfylle 15288. Ved at disse nå er samlet slipper brukeren å forholde seg til flere dokumenter. Det gir økt brukervennlighet. NEK 288 er også sterkt rabbatert i forhold til å kjøpe standardene hver for seg.

Sammenhengen mellom de tre standardene vises tydelig i tabellen under:

Area NEK ISO/IEC/IEEE 15288 NEK ISO/IEC/IEEE 24748-1 NEK ISO/IEC/IEEE 24748-2
Process definitions Systems engineering and common General overview: what a process is and pointer to stand­ards n/a
Life cycle concepts Summary Detail n/a
Life cycle stages Summary Detail n/a
Life cycle tailoring Process requirements General guidance Specific detail for systems engineering
Life cycle application/usage n/a General guidance Domain-specific guidance
Life cycle model examples/ illustrations n/a General guidance Domain-specific examples
Terminology Systems engineering Life cycle and point­er to standards As needed
System process key concepts Summary n/a Detail in systems context
Organization/ project application Summary Summary in life cycle context Detail in systems context
Process application Summary Summary in life cycle context Detail in systems context
Process tailoring Normative requirements Summary in life cycle context Example for systems
Process reference model Detail General description and pointer to standards n/a
Specialty applications Summary Summary in life cycle context Detail in systems context
Conformance Included n/a n/a

Hvorfor skal man bruke 288?

Gjennom bruk av prosessene i standardsamlingen vil man kunne ha en raskere vei fra skisse til bruk. Samtidig vil også prosessene gjøre det mulig å identifisere deler som bør fornyes eller byttes ut. Ved å ta i bruk prosessene har man muligheten til å forlenge livet til et system, gjøre det bedre over tid og ha kostandseffektivt vedlikehold.

 

Les mer om NEK 288 – Livssyklusprosesser for systemer

Kjøp NEK 288 - Livssyklusprosesser for systemer
Tilbake

Krav til støtte for «Bridge alert» i Maritimt utstyrsdirektiv

Tekst: Geir Lyngheim Olsen (komiteleder NK 80) og Jan Sølve Stømer (NEK fagsjef maritim)

Maritimt utstyrsdirektiv skal sørge for felles krav til utstyr om bord på skip i EU og EØS. Gjennomføringsforordningen 2021/1158 konsentrere seg om rattmerking, og henviser til internasjonale standarder for krav til varsel på bro. Hensikten med kravene er å bedre arbeidssituasjonen for navigatørene på broen, og er en del av Bridge Alert Management (BAM).

EUs maritimt utstyrsdirektiv 2014/90 (MarED) fyller 10 år i juli 2024. Formålet med EU maritimt utstyrsdirektiv er blant annet å sørge for felles krav til utstyr innenfor EU/EØS, og på tvers av klasseselskaper.

Standarder for varsel på bro

EUs gjennomføringsforordning 2021/1158 omhandler rattmerking i henhold til  MarED 2014/90. Forordningen krever at utstyr for navigasjons og radiokommunikasjons på bro, som kan gi varsel, skal samsvare med standardene IEC 62923-1:2018 og IEC 62923-2:2018. Varsel eller «Alerts» er i denne sammenhengen delt inn i alarm, warning og caution.

Standardene er utarbeidet av IEC TC 80 basert på IMO Maritime Safety Committee MSC.302(87), og inneholder krav til Bridge Alert Management (BAM):

IEC 62923-1:2018

Maritime navigation and radiocommunication equipment and systems – Bridge alert management Part 1: Operational and performance requirements, methods of testing and required test results.

IEC 62923-1 omhandler hvordan relevant utstyr skal håndtere varslinger (presentasjon, interaktivitet, protokoll og testmetoder).

IEC 62923-2:2018

Maritime navigation and radiocommunication equipment and systems – Bridge alert management Part 2: Alert and cluster identifiers and other additional features.

IEC 62923-2 gir forslag til relevante varslinger fra broutstyr, tilhørende grupper/identifikasjon og mulige fremtidige grupperinger som for eksempel maskin, bro og hotell.

Det ble gitt god friste for å ta standardene i bruk, men etter 29. august 2021 krever MarED at standardene skal brukes.

Formål

Formålet med IMO MSC.302(87) og IEC 62923-1/-2 er å forbedre håndtering, distribusjon og presentasjon av varsler. Samtidig harmoniserer prioritet, klassifisering, håndtering, distribusjon og presentasjon av disse. På den måten kan bro-personell fokusere på sikker operasjon av skipet. Dette gjør at man umiddelbart identifisere situasjoner som krever at man må ta aksjon.

Myndighetskrav om sertifisering etter denne standarden forventes å bidra til en bedre arbeidssituasjon for navigatørene på bro. Dette gjelder spesielt i krevende situasjoner hvor en har flere varslingskilder.

Utstyrsprodusentenes ansvar

Utstyrsprodusentene er ansvarlige for at de produktene de produserer, rattmerker og selger på EU/EØS-markedet møter de kravene som til enhver tid gjelder i direktivet og dets gjennomføringsforordninger. Alt utstyr som skal rattmerkes må være dekket av gyldige sertifikater som bekrefter samsvar med de spesifiserte versjonene av standardene som gjelder for det aktuelle utstyret.

Skipsverftenes ansvar

Skipsverftene må på sin side sørge for at utstyr med gyldige sertifikater blir installert. Merk at sertifikatenes gyldighet ikke bare er gitt ut fra utløpsdato, men skal også samsvar med riktige versjoner av standarder.

Alt utstyr skal dokumenteres

I gjennomføringsforordningen 2021/1158 føres det en tabell over alt utstyret som omfattes. Tabellen angir referanse til hvilke standarder som gjelder, inkludert overgangsdatoer. I kolonne seks i tabellene angis det en dato for last placement on board, som kan bety ett av følgende avhengig av markering i kolonne seks:

(i)           first installation of the equipment in its functional position on board an EU ship

(ii)          first installation of the equipment in its functional position or stowing in its functional position on board an EU ship

(iii)         delivery of the equipment to the shipyard if this takes place within 30 months before the first installation of the equipment in its functional position

I tabell 4 (Navigation equipment) er det, i denne utgaven, i kolonne seks kun markert for alternativ (i) for last placement on board. Dette medfører at for denne typen utstyr tillates det ikke å installere utstyr som er levert til verft før fristen dersom utstyret ikke følger BAM standardene som spesifisert. I tabell 5 for radioutstyr er det imidlertid en del ikke-samsvarende utstyr som kan ha vært levert til verft før fristen og som da kan installeres i løpet av 30 måneder.

Veiledning for standardisering og design

NEK IEC PAS 62923-101 Guideline on implimentation ble gitt ut i 2022. Denne gir hovedsakelig støtte til arbeidsgrupper innen standardisering for å inkludere varslingskrav i standarder i tråd med Bridge Alert Management (BAM). I tillegg støtter den designere i å implementere varslingsegenskaper slik at de samsvarer med BAM-kravene. Dokumentet er ment å gi veiledning, når intensjonen er å implementere BAM i henhold til IMO-resolusjon MSC.302(87).

 

 

Les mer om NEK IEC PAS 62923-101
Tilbake

EU forordning vil påvirke norsk utbygging av bredbånd

Den raske digitaliseringen av samfunnet krever raskere bredbåndsnett. For å sette fart i den europeiske utbyggingen av gigabitnett har det blitt lansert en ny forordning kalt Gigabit Infrastructure Act (GIA). GIA vil fjerne noen av barrierene for en rask utbygging av nettverket og Norge vil bli påvirket av denne gjennom EØS avtalen.

EU lanserte 25. mai 2024 GIA, som er retningslinjer for tilgang til fysisk infrastruktur i for bredbåndsnett. GIA erstatter det gamle 100 Mbit direktivet som bredbåndsutbyggingsloven er basert på.  Hensikten er at det nye direktivet skal bidra til å sikre utbredelsen av gigabitnettverk over hele Europa. Et gigabitnettverk skal kunne levere hastigheter i gigabit per sekund. Dette vil sannsynligvis også påvirke den norske bredbåndsloven, som er basert på det gamle direktivet. Det forventes at GIA kommer inn i norsk rett (EØS-avtalen) – trolig i form av revidert BbUL i løpet av neste år.

Bakgrunnen for GIA

I dagens digitaliserte verden er tilgang til høyhastighets internett en essensiell forutsetning for samfunnets utvikling. Strømming, IoT, skytjenester, digitale kontor og andre avanserte tekniske løsninger er høy kapasitet i nettet allerede i dag og utviklingen vil ikke stoppe i morgen. Det stiller krav til en rask utbygging av gigabitnettverk. EU har derfor vedtatt GIA som skal fjerne noen av de største barrierene for en akselererende utbygging.

Hovedmålsettinger i Gigabit Infrastructure Act

Forenkling av tillatelsesprosesser

En av de største hindringene for rask utrulling av utbyggingsprosjekter er myndighetenes saksbehandling. Gjennom GIA vil man forsøke å standardisere og forenkle prosessene slik at man kan få raskere behandling av de ulike søknadene.

Bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur

GIA legger opp til at man skal bruke eksisterende infrastruktur ved ombygging til gigabitnettverk. Dette kan inkludere rørnettverk, strømnett og andre fysiske nettverk som kan støtte utrulling av høyhastighetsnettverk.

Fremme konkurranse og innovasjon

GIA legger også til rette for økt konkurranse mellom aktørene i telekombransjen. Ved å åpne opp markedet for flere tilbydere av gigabitnettverk, ønsker EU å sikre at forbrukerne får tilgang til bedre tjenester til lavere priser.

Dekke avsidesliggende områder

En viktig del av GIA er å sørge for at gigabitnettverk ikke bare er tilgjengelig i tettbefolkede byområder, men også i rurale og avsidesliggende områder.

Fordeler med Gigabit Infrastructure Act

Gigabit Infrastructure Act gir mange potensielle fordeler for både enkeltpersoner, bedrifter og samfunnet som helhet. Noen av de viktigste fordelene inkluderer:

Økt økonomisk vekst

Raskere og mer pålitelig internett vil være en viktig driver for økonomisk vekst i Europa. Gigabitnettverk gjør det mulig for bedrifter å innovere, samarbeide globalt og dra nytte av avanserte teknologier som kunstig intelligens, maskinlæring og big data.

Forbedret tilgang til digitale tjenester

Forbrukerne vil oppleve bedre tilgang og kvalitet til tjenester som streaming av videoer, videokonferanser, og skybaserte løsninger. Dette vil bidra til økt effektivitet i både arbeidslivet og privatlivet.

Styrket offentlig sektor

Gigabitnettverk vil også ha stor betydning for offentlig sektor, spesielt innen helsevesen og utdanning. Med raskere nettverk kan fjernkonsultasjoner med leger, fjernundervisning og digital forvaltning bli mer utbredt og tilgjengelig for alle.

Klimafordeler

Bruk av eksisterende infrastruktur og mer effektiv bruk av digitale løsninger kan også bidra til en reduksjon i karbonutslipp, noe som passer godt med EUs mål om å bli karbonnøytrale innen 2050.

Hva betyr GIA for Norge?

Gjennom EØS avtalen er Norge er bundet til å innføre EUs direktiver. Det forventes at GIA kommer inn i norsk rett (EØS-avtalen) – trolig i form av revidert BbUL i løpet av neste år. Nkom er norsk myndighet og deltaker i dette arbeidet, og vil gi tilsvar på høringen som er nå. De har bedt om innspill fra norske aktører i markedet.

En av konsekvensene for norske aktører kan være tiltakshaver får ansvaret for at det etableres fiberinfrastruktur (ekomnett) og ikke bare passive føringsveier i bygninger (flermannsboliger).  Det kan i så fall bety at NEK 700 vil få enda større oppmerksomhet i markedet.

Under Ekomkonferansen 2024, som går av stabelen 25. september, vil Nkom gå igjennom hvilke endringer i lover og regler som vil påvirke arbeidet med ekom i tiden framover.

Les mer om Ekomkonferansen 2024 og meld deg på!

 

Tilbake

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – uke 37

NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp

Spørsmål:

NAF mener at det ikke er tillatt med 3 fas lading fra en type 2 plugg. Begrunnelsen deres er at NEK 400-7-722:2022, avsnitt 722.55.101 krever at type-s kontakten er i samsvar med NEK EN 62196-2, og at standarden NEK EN 62196-2 ikke spesifiserer kontaktutforming for trefase IT-nett. Dermed er det ikke lov. Stemmer dette?

Svar fra NK 64:

Vi viser til FAQ ID 10840.

NEK IEC 62196-2:2022 spesifiserer ingen plugg/kontakt (vehicle interface) løsning beregne til 230 V trefase. Standarden tillater at en vehicle interface beregnet for tilkobling til L1, L2, L3, N og PE benyttes til en enfaset tilkobling hvor én fase kobles til N-kontakten i vehicle interfacen.

Løsningen som benyttes for tilkobling til et trefaset 230 V IT system, er å å koble faselederne i strømforsyningen tl hhv. L1, L2 og N-kontaktene i vehicle interface. Dette er ikke i samsvar med NEK IEC 62196-2 og representerer derfor et avvik som bør fremgå av dokumentasjonen fra produsenten av ladestasjonen.

Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!
Tilbake

Ny utgave av tavlestandarden NEK 439 – gratis webinar

Tekst: Gunnar Gjesdal, fagsjef NEK

Tavlestandarden NEK 439 ble sist utgitt i 2013 og er en ny utgave klar for levering. NEK 439 er delt inn i 3 ulike samlinger, og er basert på standardserien IEC 61439. Den nye utgaven blir markert med et gratis webinar 19. september 2024.

Ny utgave av tavlestandarden NEK 439

Tavlestandarden NEK 439 har en sentral rolle innen elektroteknisk installasjon i Norge. Den sørger for at lavspenningstavler oppfyller krav til sikkerhet og funksjonalitet. Kravene i NEK 439 må følges for å kunne utstede en samsvarserklæring i henhold til NEK 400. Siden standarden sist ble revidert i 2013, har det vært flere teknologiske fremskritt og endringer, som har gjort en oppdatering nødvendig. En ny og revidert utgave av NEK 439 – Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer er nå klar for lansering.

Hva er NEK 439

Grunnlaget for NEK 439 er den internasjonale standardserien IEC 61439. Denne har blitt oversatt og nødvendige tilpasninger til norske forhold er foretatt. Standardserien gir retningslinjer og spesifikasjoner for konstruksjon, testing og installasjon av lavspente koblingsanlegg. Standarden forvaltes av standardiseringskomiteen NK 121 Lavspenning brytere, tavler og skinnesystemer.

For å gjøre bruk av NEK 439 enklere har den blitt inndelt i 3 ulike samlinger:

NEK 439-A:2024 – Generelle krav til elektriske lavspenningstavler

Den første delen av standarden, NEK 439A:2024, fokuserer på de generelle kravene som gjelder for alle typer lavspenningstavler. Dette inkluderer spesifikke krav for tavler som skal betjenes av henholdsvis sakkyndige og ikke-sakkyndige personer. Disse kravene danner grunnlaget for design og produksjon av tavler, og er essensielle for tavlebyggere som ønsker å oppfylle de høyeste standardene for sikkerhet og pålitelighet. NEK 439A består av de internasjonale standardene IEC 61439-1, 2 og 3.

NEK 439B:2024 – Supplerende krav for spesielle formål

NEK 439B:2024 dekker supplerende krav for lavspenningstavler som skal installeres i spesielle omgivelser eller som har spesifikke bruksområder. Dette inkluderer blant annet tavler for byggeplasser, offentlige elnett, marinaer, campingplasser og ladeinfrastruktur for elektriske biler. Denne delen av standarden inkluderer også detaljer om skinnesystemer, som er kritiske komponenter i moderne lavspenningstavler.

Den nye revisjonen består av oppdaterte dokumenter fra IEC 61439 del 4, 5 og 7. Det vil bli utgitt en ny del B om 18-24 måneder da revisjon av standardens del 6 ikke er ferdig ennå, denne inneholder spesielle krav til kanalskinnesystemer. Videre vil den oppdaterte samlingen som da lanseres inneholde en helt ny del 8 som omhandler tavler til PV-installasjoner.

NEK 439C:2024 – Guide for spesifisering av tavler

For å sikre at en fordeling eller en tavle oppfyller brukerens spesifikke behov, er det viktig at visse detaljer spesifiseres tydelig av brukeren eller innkjøperen. NEK 439C:2024 gir veiledning om hvordan man spesifiserer tavler basert på de funksjoner og egenskaper som er mest relevante for den spesifikke bruker. Denne tekniske rapporten inneholder oversettelse av NEK IEC TR 61439-0 og er et essensielt verktøy for prosjekterende og bestillere av fordelinger og tavler.

Lansering med gratis webinar

Den offisielle lanseringen av den nye NEK 439:2024-serien vil bli markert med et gratis webinar den 19. september 2024. Under webinaret vil Eirik Selvik gjennomgå de ulike delene av standarden og belyse de viktigste endringene som er gjort.

I tillegg vil Selvik presentere den nye rapporten NEK TR 402 om systemjording i TN-installasjoner, en rapport som fokuserer på korrekt håndtering og forankring av nøytralleder. Dette er spesielt viktig i lys av den økende bruken av interne strømforsyningsenheter som solcelleinstallasjoner og batterilagringssystemer.

Les mer om gratis webinar og meld deg på!

Tilbake

Teknologisk innovasjon gir digitale helsetjenester

Tekst: Håkon Nergård, rådgiver i NEK

Digitale helsetjenester gir høyere effektivitet i en presset sektor. Blant annet gir digitalisering mulighet til hjemmesykehus. IoT og sensorer gir bedre overvåking av helsetilstand, og KI bidrar til raskere diagnoser. Imidlertid setter dette krav til digital sikkerhet og strømforsyning.

Norge står overfor utfordringer med en aldrende befolkning, som øker etterspørselen etter helsetjenester og legger press på sykehus og omsorgsinstitusjoner. For å møte denne utfordringen har nytenking innen helsetjenester ført til digitale helsetjenester. En av nyvinningene er utviklingen av hjemmesykehus. På et hjemmesykehus mottar pasienten behandling og oppfølging hjemme.

Hva innebærer et hjemmesykehus?

Hjemmesykehus innebærer at kvalifisert helsepersonell besøker pasientene regelmessig, kombinert med video- eller telefonkonsultasjoner. Dette gir komfort for pasienten, og avlastning og fleksibilitet med mulighet for kontinuerlig overvåkning for sykehusene. Samtidig vil digitale helsetjenester ta i bruk sensorer og IoT teknologi for å gi bedre overvåking av pasientens helsetilstand. På den måten har man muligheten til å vurdere behandling og medisinering basert på løpende helsedata.

En utfordring ved digitale helsetjenester er å sikre at de elektrotekniske og digitale installasjonene i boliger faktisk kan støtte den nye teknologien. Elektromedisinsk utstyr og annen helseteknologi utvikler seg raskt. Det gir et økende behov for komplekse systemer som kombinerer ulike tekniske løsninger. Samtidig er ikke helse en konstant tilstand, og vurderingen av behandling og medisinering er en løpende aktivitet. Systemene må derfor være så fleksible at det er enkelt å implementere nye løsninger.

Digitale helsetjenester som driver for forbedret helse

Digitalisering av helsetjenester er en sentral utvikling som former fremtidens helsevesen i Norge. Implementeringen av elektroniske helseløsninger og bruk av sensorteknologi kan forbedre effektiviteten og kvaliteten på behandlingene. Markedet for helseteknologiske produkter vokser også, med økt salg av utstyr som måler søvnmønster, aktivitet, puls og blodtrykk. Disse produktene gir brukerne verdifull innsikt i egen helsetilstanden og kan bidra til forebyggende helsearbeid.

Digitalisering og behov for ny teknologi gir markedsmuligheter for tilbydere av skreddersydde helseløsninger. Teknologiene kan overta enkelte oppgaver som i dag utføres av helsepersonell, og på den måten avlaste en presset helsesektor.

Kunstig intelligens i helsesektoren

Kunstig intelligens har potensiale til å effektivisere helsevesenet. Spesielt innenfor tolkning av data fra, for eksempelvis, røntgenbilder, CT og MR-skanninger. Allerede i dag brukes KI for tolkning av røntgenbilder ved mistanke av beinbrudd ved Vestre Viken sykehus. Personalet ved sykehuset laster opp bildene til en skyløsning i Belgia som tolker dataene og kan gi konklusjonen i løpet av noen få minutter. Løsningen sparer pasienten for tid til å vente på resultater og sparer tid for legene til diagnose. Samtidig har det blitt lagt inn sikkerhetsrutiner, som gjør at tvilstilfeller også blir gått gjennom av kyndig personell.

Selv om vi allerede nå ser positiv bruk av KI i diagnostikk mener ekspertisen at vi ikke kan forvente en rask revolusjon i helsevesenet basert på KI. Imidlertid er man klare på at KI må tas i bruk om vi skal kunne vurdere mulighetene for teknologien i norske digitale helsetjenester.

Økende bruk av elektromedisinsk utstyr

Både primær- og spesialisthelsetjenesten er avhengige av elektromedisinsk utstyr. Bruken av slikt utstyr øker også blant hjemmeboende pasienter, spesielt for overvåkning av kroniske tilstander og livsopprettholdende utstyr. Helseforetakene må følge strenge rutiner for å sikre at sikkerhetsnivået for hjemmeværende pasienter er likt det for pasienter på sykehus.

Hva er utfordringene ved et digitale helsetjenester?

Når innhentingen av data skjer utenfor helseinstitusjonene øker dette mulighetene for at sensitiv pasientinformasjon kommer på avveie. Veien inn i systemene vil bli flere for hackere og andre cyberkriminelle blir flere. Økt oppmerksomhet på cybersikkerhet er en nødvendig sikkerhetsforanstaltning for digitale helsetjenester.

Trygghetsalarmer og overvåkningssystemer blir stadig viktigere for å sikre tryggheten til pasienter og helsepersonell. Disse systemene må være pålitelige og ha kontinuerlig strømforsyning for å fungere effektivt i nødsituasjoner. I motsetning til hva tilfellet er på sykehus er batterier og UPSer lite utbredt i norske hjem. Ved tilfeldige strømbrudd kan derfor fraværet av elektrisitet være livstruende.

Digitale helsetjenester kan hjelpe Norge i å sikre et robust og mer effektivt helsevesen som gir høy kvalitet på tjenestene til innbyggerne. Imidlertid må sikkerhetsutfordringene tas på alvor enten de er digitale eller relatert til strømforsyning. Standardiserte løsninger vil være med å sikre at slike systemer oppfyller kravene og fungerer best mulig.

 

Les mer om arbeidet med standardisering av elektromedisinsk utstyr.