Batterier og solcelleanlegg går hånd i hånd

Solcelleanlegg har hatt en voldsom vekst gjennom 2022. Produksjon av elektrisitet fra solceller harmonerer ikke alltid med forbruk. Mange velger å selge overskuddet av elektrisitet tilbake til nettet og får da et bidrag for å dekke strømregningen fra kraftleverandøren. Imidlertid er det også en stigende interesse for å lagre overskuddsenergien ved å installere et batterianlegg.

Batterier er ikke bare interessant for eiere av solcelleanlegg. Prisene på kraft kan varierer sterkt gjennom døgnet. Ved å lagre energi når prisen er lav og forbruke av lageret når prisen er høy kan man få en økonomisk gevinst, enten man forbruker selv eller selger tilbake til nettet.

Gjenbruk av elbilbatterier er ikke for amatører

Flere leverandører kan nå tilby batteripakker til private boliger. Ofte er dette basert på batterier fra elbiler. Ved gjenbruk av brukte elbilbatterier er det viktig å kjøpe en løsning fra anerkjente leverandører. Mange useriøse aktører tilbyr løsninger som kan være forbundet med stor fare. Ikke minst er det en potensiell brannfare ved batterier. Ved overbelastning utvikles det varme, som igjen kan forårsake brann. En brann i litium/ion-batterier er vanskelig å stanse, for ikke å si nesten umulig. Selv brann i èn celle vil utvikle en ekstrem varme og omgivelsene står i umiddelbar fare for å ta fyr.

– Etter min mening er det galskap å kjøpe batteriløsninger fra tilfeldige tilbydere på FINN.no. Velger man å installere et batterianlegg i hjemmet må man forsikre seg om at dette tilfredsstiller de strenge kravene til slike anlegg.  Farene forbundet med feil i anlegget er skremmende og livstruende.  forteller Tommy Lundekvam, som er fagsjef for lavspenning i NEK.

Batterianlegg bør være adskilt fra bolig

Elbilbatterier inneholder også farlige kjemikalier, og det er viktig å håndtere disse batteriene på en forsvarlig måte. En konsekvens av feil håndtering kan være økt eksplosjonsfare og forgiftning fra de giftige gassene. God lufting er derfor nødvendig. Det anbefales å installere energilagringen i et rom adskilt fra resten av boligen. Da kan man også minske konsekvensene av en brann.

-Standarden NEK 487 gir kravene til installasjon av batterier. Det refereres i NEK 400 til denne som metoden som skal brukes for sikker installasjon og drift av stasjonære, ladbare batterier.  Det finnes i tillegg egnede standarder for risikovurdering av energilagringssystemer som med fordel kan brukes når risikoanalyse skal foretas, fortsetter Lars Ihler, som er fagsjef for sekundærbatterier i NEK.

 

Ny forordning for gjenbruk av elbilbatterier

EU og EØS ved klima- og miljødepartementet i Norge foreslår å gjøre en ny batteriforordning gjeldende fra 1.januar 2026. Med denne forordningen vil det bli enklere for alle aktørene å forholde seg til batterier ved at det innføres et felles digitalt informasjonsutvekslingssystem for informasjon knyttet til batterier. Systemet vil blant annet bidra til bedre elsikkerhet, brannsikkerhet og miljøsikkerhet.

 

-NEK vil ved sitt medlemskap i IEC og CENELEC sørge for at det utvikles standarder som beskriver løsninger for batterier som ivaretar kravene i den nye forordningen. Inntil ny forordning og standarder for håndtering av brukte bilbatterier er på plass anbefaler NEK å ha en god dialog med leverandør og installatør av system. Slik sørger du for best mulig utnyttelse og levetid av lagringssystemet som anskaffes. Brukte bilbatterier skal håndteres med stor varsomhet og jeg må presisere at dette må overlates til profesjonelle, avslutter Lars Ihler.

 

142 milliarder skal investeres

Verden er i forandring og energi har stor oppmerksomhet. Den store oppmerksomheten på effektivisering, klimamål og andre bærekraftsmål har satt elektrisitet og tilhørende infrastruktur i rampelyset som en av de viktigste løsningene. Dette fører til en enorm omstilling for elektrobransjen. Myndigheter, næringslivet og flere viktige interessenter viser stort engasjement og stiller store krav til forsyningsnettet. Nettselskaper må i løpet av noen få år bygge ut like mye effektkapasitet i MW frem mot 2030 som det har blitt etablert siden starten i 1896. I stortingsmelding nr. 36 viser en sammenstilling av investeringsplanene til nettselskapene i Norge, at det i perioden 2020 – 2029, skal investeres for 142 milliarder NOK. Det er også økt fokus på å utnytte forsyningsnettet optimalt. Stikkord er pålitelighet, utnytelse av kapasitet og økt levetid.

Internasjonalt standardiseringsarbeid

De planlagte investeringene sammen med eksisterende infrastruktur representerer enorme verdier som må forvaltes på en god og effektiv måte. IEC etablerte i 2018 en egen komite som heter «TC123 – Management of network assets in power system». Formålet med TC123 er standardisering for å levere felles metoder og retningslinjer for koordinert levetidsstyring av nettanlegg i elkraftsystemet. Dette vil støtte god forvaltning av anlegg og verdier (Asset Management). I tillegg kan dette også omfatte utvikling av nye metoder og retningslinjer.

Norge er med på arbeidet

I Norge har NEK etablert en speilkomite som jobber med dette og representerer norske interesser i det internasjonale arbeidet kalt «NK123 – Standardisering av nettforvaltningen i elkraftsystemet». NK123 ledes av Øyvind Slethei fra bransjeorganisasjonen REN. Det er deltakere fra Statnett, DSB og flere andre nettselskaper som jobber aktivt i internasjonale arbeidsgrupper innenfor temaet anleggsforvaltning.

Nettbransjen må bli bedre på «asset management»

Det er viktig for nettbransjen å ta innover seg forskjellen på «management of assets» og «asset management». Med «Management of assets» menes håndtering av anlegg og verdier (drift og vedlikehold). Dette kan gjøres med eller uten en strukturert organisasjonsstrategi og kontekst. Med utrykket «Asset management» menes en systematisk tilnærming for å koordinere aktivitetene til en organisasjon for å realisere verdier fra sine anlegg gjennom hele levetiden til anleggene.

-Nettbransjen i Norge er svært gode på «management of assets» i form av bygging, drift og vedlikehold av forsyningsnettet, men det er fortsatt forbedringspotensial for bruk av «asset management» i nettbransjen. Kombinasjonen av store investeringer og ny teknologi, samt økt oppmerksomhet på optimal utnytelse av forsyningsnettet skaper et behov for økt bruk og forståelse av «asset management» i nettbransjen, forteller Øyvind Slethei, som er leder av NK 123

Nettbransjen får spesifikke standarder for asset management

Generelt er det mange standarder innenfor ledelsessystemer. ISO 55000 serien omhandler «asset management» og har over lang tid etablert grunnleggende prinsipper for forvaltning av anlegg og verdier. Standard Norge har publisert oversettelser av disse standardene i NS-ISO 55000 for det norske næringslivet. Det er et tett samarbeid mellom IEC og ISO, og TC123 jobber med å tilpasse bransjespesifikke anbefalinger for forvaltning av nettanlegg.

I arbeidsprogrammet til TC123 jobbes det med tre bransjespesifikke publikasjoner:

1. Etablere bransjespesifikk terminologi (WG1)
   Arbeidet vil publiseres i elektropedia (IEC 60050) som nytt underpunkt 693.
2. Etablere standard for håndtering av risiko for anlegg og verdier (WG4)
   Standarden vil være spesifikk for nettbransjen. Den omhandler «asset management» med fokus på «risk mitigation». Viktige elementer er identifisering av risiko, analysering av risiko og implementering av risikoreduserende tiltak. IEC 63223-2 Management of network assets in power systems – Asset risk mitigation er planlagt for utgivelse i 2025.
3. Ledelsesaspektet av anleggsforvaltningen (WG2)
   Arbeidet i work group 2 skal resultere i den tekniske spesifikasjonen «IEC TS 63224 ED1 Management of network assets in power systems – Management aspect». Teknisk spesifikasjon er ofte forstadiet til en internasjonal standard. Fokuset er å finne case studier for forvaltning av anlegg og verdier, som er relevant for IEC sitt ansvarsområde og sette disse i en kontekst i ISO 55000 standarden.

I Norge arbeider NK 123 tett opp mot de internasjonale arbeidsgruppene. Et av feltene de norske medlemmene konsentrerer innsatsen er innenfor arbeidsgruppen WG4. I denne arbeidsgruppen står «risk mitigation» på agendaen og en av de sentrale aktørene er Statnett. Arbeidsgruppens innsats vil resultere i en risk mitigation standard for nettbransjen. Det er forventet at denne kan lanseres i 2025.

Det vil ta noe tid før de første publikasjonene er klare. Så langt er terminologien fra TC 123 sitt terminologiprosjekt oversatt. Det er tatt utgangspunkt i den norske oversettelsen av IEC 55000 og andre sentrale komiteer for forsyningsnett. Går alt etter planen vil denne publikasjonen lanseres i desember 2023. .

Det foregår mye spennende og viktig arbeid i NK123. NEK ønsker nye medlemmer velkommen hvis dette er noe som er interessant for deg eller ditt selskap.

Les mer om arbeidet i NK 123

Solcelleanlegg har blitt populært i private boliger de siste årene. Årsaken er et resultat av høye strømpriser og økt oppmerksomhet på fornybar energi. Med et solcelleanlegg kan boligeiere produsere sin egen elektrisitet. Dette kan redusere strømregningen og samtidig gi et bidrag i kampen mot klimaendringene.

Hva er et solcelleanlegg?

Et solcelleanlegg består av sol-paneler som produserer elektrisitet og en inverter som gjør at elektrisiteten får riktig spenning, vekselstrøm og frekvens. Anlegget produserer elektrisitet gjennom dagen når det er lyst og solen skinner. Sol-panelene produserer elektrisitet uavhengig av hvor mye du bruker, og det du ikke bruker kan bli solgt til strømnettsystem. På denne måten vil anlegget også gi et økonomisk bidrag til å dekke hjemmets strømbehov, også når forbruket er større en solelleproduksjon.

Hvorfor solcelleanlegg?

Det er mange fordeler med å ha et solcelleanlegg installert hjemme, blant annet:

• Et solcelleanlegg kan produsere en stor del av hjemmets strømbehov, noe som kan føre til lavere strømutgifter.
• Solcelleenergi er en fornybar energikilde, og gir et viktig bidrag til å redusere utslipp av klimagasser
• Et solcelleanlegg kan øke verdien på en bolig, siden dette kan være et etterspurt kvalitetsmerke for potensielle kjøpere.

“Jeg ønsker å være med på å redusere vårt samlede energiforbruk, og jeg tror solcelleanlegget kan være en god måte å gjøre det på,” sier Lundekvam. “Jeg håper også at dette kan være et eksempel for andre som ønsker å investere i fornybar energi.”

Et lokalt installasjonsfirma sørget for å koble anlegget til hjemmets strømnett. Lundekvam sier at han håper solcelleanlegget vil bidra til å redusere hans strømregning, samtidig som det gir en økologisk fordel.

Viktige sjekker før installasjon av solcelleanlegg

Før man bestemmer seg for å få installert et solcelleanlegg hjemme, er det viktig å sjekke takkonstruksjonen og sørge for at den er egnet for å bære vekten av solcellepaneler og annet utstyr. Dette er fordi solcelleanlegg kan veie relativt mye, og man må sikre at taket er sterkt nok til å bære vekten.

Det er også viktig å sjekke om takkonstruksjonen er i god stand, slik at man unngår å få lekkasjer eller andre skader på taket. Dersom taket er skadet eller i dårlig stand, kan det være lurt å få taket reparert eller skiftet før man installerer solcelleanlegg.

Det finnes ulike måter å sjekke takkonstruksjonen på, og det kan være lurt å kontakte en fagperson for å få råd og veiledning. En fagperson kan for eksempel undersøke taket med en kikkert eller ved å gå på taket for å undersøke det.

«Jeg valgte å engasjere et lokalt tømrerfirma fortsetter Lundekvam. Tømrerfirmaet koordinerte arbeidet mellom tømrer, blikkenslager og elektriker. Nå er takstein skiftet, og det er lagt nytt blekk og bly der det var behov. Taket bør nå holde like lenge som solcellene.»

Standard sikrer at man overholder lovverk

I Norge er det et strengt lovverk for installasjon av solcelleanlegg og andre elektriske installasjoner. Dette er regulert gjennom bestemmelsene i Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL).NEK 400 er en norsk standard som omhandler sikkerhet og installasjon av elektrisk utstyr og installasjoner. Standarden gir krav til blant annet jording, kortslutningsbeskyttelse, overspenningsbeskyttelse og sikring av elektrisk utstyr. Gjennom bruk av standarden sikrer man at bestemmelsene i FEL er overholdt.

Spesifikke krav til solcelleanlegg

Delstandard 712 er en del av NEK 400 som omhandler de spesifikke kravene til installasjonen av solcellepaneler og solcelleanlegg. Standarden sikrer at solcellepaneler og anlegg er riktig installert og er sikre å bruke. Når solcelleanlegget er ferdig installert er det viktig å få dokumentasjon som beskriver anlegget, og en samsvarserklæring fra installatør. Samsvarserklæringen forteller at installasjonen er i henhold til NEK 400 og på den måten tilfredsstiller lovverket. Dette kan være et viktig dokument i garantisaker, tvister og overfor forsikringsselskap.

“Som fagsjef for NEK 400 og del 722 – strømforsyning med solcellepaneler har jeg et stort ansvar for å sikre at solcelleanlegg blir installert på en sikker og kvalitetsmessig god måte,” sier Lundekvam. “Derfor er det spesielt interessant for meg å ha et solcelleanlegg hjemme. Slik kan jeg få en førstehånds erfaring med hvordan det fungerer, hvordan det vedlikeholdes og kan følge med på den teknologiske utviklingen.”

Støtteordninger for installasjon av solcelleanlegg

Solcelleanlegg er en investering for mange boligeiere, og det kan være lurt å undersøke om det finnes støtteordninger som kan bidra til å dekke kostnadene. Det finnes ulike støtteordninger for solcelleanlegg i Norge, både på statlig og lokalt nivå.

En av de mest kjente støtteordningene for solcelleanlegg i Norge er Enova SF, som er en statlig etat som gir støtte til fornybar energi og energieffektivisering. Enova SF tilbyr tilskudd til solcelleanlegg i private boliger. Tilskuddsbeløpet avhenger av størrelsen på anlegget og hvilken type bolig det skal installeres i.

867 millioner kroner har gitt infrastruktur

Enova har siden 2016 gitt investeringsstøtte til landstrømsprosjekter. Totalt har 121 prosjekter delt på de 867 millionene som har blitt gitt i støtte. I de første årene var et viktig punkt å redusere utslippene fra fartøy som ligger til kai. Spesielt var opinionen svært opptatt av å fjerne de store utslippene fra cruiseskipene i de norske fjordene. Investeringen har gitt resultater, og i stadig flere anløp for cruisefartøy kan man nå koble seg landstrøm for å drifte skipet uten dieselgeneratorer.

Alle prosjektene til Enova har selvfølgelig ikke bare handlet om cruiseskip og landstrøm er nå tilgjengelig over hele Norge både i store og mindre anlegg.

-Norden ligger langt framme i å bruke landstrøm til kai. I Norge skyldes dette i stor grad viljen til å gi investeringsstøtte til så mange prosjekter. Det finnes nå en elektrisk infrastruktur i mange havner, men tiden er inne for å ta neste steg mot en elektrisk skipsflåte, forteller Arild Røed, maritim fagsjef i NEK og leder av Landstrømsforum.

Skipene skal bli elektriske

Med så mange landstrømprosjekter i havn har oppmerksomheten dreiet seg mer mot elektrifisering av selve skipet. Gjennom sin støtteordning yter nå Enova støtte til installasjon av batterier i skip.

-Selv om flere og flere skip nå får batterier om bord er det langt igjen for kunne å si at skipsflåten er elektrisk. Gjennom Landsstrømsforum har vi behandlet mange av utfordringene i forbindelse med å koble skip til elektrisitet på land. Når skipene skal lade kommer utfordringene tilbake. Å sikre at plugger og annet utstyr er komplementært mellom land og skip, og krav til effekt er bare noen av utfordringene som må løses, fortsetter Arild Røed.

Nordisk workshop

For å starte arbeidet med å få en standardisert ladeinfrastruktur i havnene inviterer NEK gjennom Landstrømsforum til en nordisk workshop. Workshopen arrangeres i samarbeid med Maren prosjektet. Maren prosjektet arbeider for å koordinere nordiske initiativ for å fremskynde maritime sektorens overgang fra fossile  til grønne energikilder. Under workshopen vil du blant annet møte representanter for leverandører, havner, rederier, myndigheter, standardisering og forskning. Programmet har fokus rettet mot selve kobling mellom skip og land, men vil også ta for seg enkelte andre temaer som for eksempel digitale plattformer og verktøy for økonomiske beregninger.

-Et samarbeid med MAREN prosjekt er naturlig for Landstrømsforum. Vi arbeider med mange av de samme problemstillingene og et samarbeid på tvers av Norden vil gjøre oss sterkere. Under workshopen vil vi rette søkelyset mot mange av de problemstillingene vi ser i dag, og kanskje vil det dukke opp noen nye avslutter, Arild Røed.

The Hub

Den nordiske workshopen for landstrøm vil foregå på the Hub i Oslo 31. januar 2023. The Hub er regnet som et av Norges beste konferansearrangører hvor fasiliteter og bevertning ikke står tilbake for noen. Etter workshop vil det bli arrangert en middag på the Hubs restaurant i 13. etg for de som har lyst og anledning.

Les mer om workshop og meld deg på!

 

NEK 600:2021 El og ekom i vegtrafikksystem ble utgitt av NEK i januar 2021. Med den nye standarden ble det etablert et nytt regime for å håndtere el og ekom i samferdsel. NEK 600 er det sentrale henvisningsgrunnlaget til den nye funksjonelle Vegnormalen N601 fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet.

68 eksperter sikrer forankring for krav

NK 300 El og ekom i samferdsel ble etablert i 2019 og er i dag den nest største komiteen i NEK med 68 eksperter. Ekspertene representerer alle deler av næringskjeden, fra myndighet og byggherre til utstyrsleverandører. Dette sikrer at alle sider blir belyst og gir en veldig god forankring i bransjen.

-En standard gir ofte flere alternative metoder for å nå kravene. En teknisk spesifikasjon kan gi veiledning i dette mulighetsrommet, og bruk av den tekniske spesifikasjonen gir et anlegg som tilfredsstiller standardens krav – til hjelp for brukerne, sier Gunnar Gjesdal fagsjef samferdsel i NEK.

Teknisk spesifikasjon støtter NEK 600

Som en støtte til NEK 600 gir NEK nå ut en teknisk spesifikasjon, NEK TS 600. Utgangspunktet for den tekniske spesifikasjonen har vært Statens vegvesens V630 Elektroveileder. Kravene i denne har så blitt oppdatert for å kunne følge NEK 600. Den nye tekniske spesifikasjonen gir også veiledning til risikovurdering for elektroprosjekter i samferdsel basert på NS 5014:2021 og gir en beskrivelse av hvordan en risikovurdering kan gjennomføres, hva som bør beskrives og hvordan dette kan dokumenteres.

NEK TS 600 gir veiledning

NEK TS 600 gir veiledning til generelle forhold, ansvarsforhold rundt EMC og til beskyttelse mot elektrisk sjokk og overstrøm. Føringsveier og vern er også temaer som blir omtalt og flere elementer om tunneler blir behandlet, med spesielt fokus på nødstrømsforsyning

I forbindelse med utgivelsen av NEK TS 600 er det også linket opp til eksempler på risikovurdering for elektriske anlegg og maskiner på nek600.no. Disse kan lastes ned gratis og videreutvikles av den enkelte bruker. Nek600.no har også en god del annen informasjon og nyttige linker.

 

NEK TS 600:2022 vil bli utgitt tidlig i 2023 både digitalt og i trykt format.

 

Jernbanestandarden kommer i ny utgave

Den forrige utgaven av NEK 900 ble utgitt i 2014 og det er derfor på høy tid å revidere både innhold og publikasjonsform. NEK 900:2023 vil som tidligere inneholde standardene NEK EN 50119, som ble publisert i 2020, samt NEK EN 50122 del 1, 2 og 3 som alle ble publisert i 2022. Det internasjonale arbeidet med revisjon av de disse standardene har tatt lengre tid enn forventet, men er nå endelig klare. NEK 900:2023 vil for første gang kun bli utgitt elektronisk på originalspråket.

-For 2023 utgaven av NEK 900 har vi valgt å gi ut denne utelukkende i elektronisk format. Vi ser at stadig flere ser fordelene ved å arbeide digitalt og foretrekker å lese standarder på skjerm. Samtidig velger vi også å beholde det engelske språket. Jernbanesektoren blir stadig mer internasjonal, og henvisninger til standarder er en viktig referanse ved innkjøp. Når mange av leverandørene er internasjonale er det naturlig å at henvisningsgrunnlaget er på et språk som er felles for de aller fleste, forteller Gunnar Gjesdal som er fagansvarlig for samferdsel i NEK.

NEK EN 50119

Den europeiske standarden NEK EN 50119 omfatter kontaktledningssystemer for jernbaner, lettbaner og trolleybusser. Standarden gjelder for nyinstallasjoner av kontaktledningsanlegg og for fullstendig rehabilitering av eksisterende kontaktledningssystemer. NEK EN 50119 inneholder krav og tester for utforming av kontaktledninger, krav til konstruksjoner og strukturelle beregninger og verifikasjoner, samt krav og tester for konstruksjonen av sammenstillinger av utstyr samt enkeltdeler. Krav til skinnesystemer for jernbane er ikke en del av standarden.

NEK EN 50122

De tre delene som utgjør NEK EN 50122 er inkludert i NEK 900:2023 spesifiserer krav til beskyttelsestiltak mot elektriske feil og skade på utstyr, samt farlige forhold for personer.

• • Del 1 omfatter sikkerhetskrav for faste elektriske jernbaneinstallasjoner generelt
  • Del 2 omfatter krav for å hindre skader fra vagabonderende strøm fra DC- trekksystemer
  • Del 3 omfatter krav i situasjoner der man får interaksjon mellom AC og DC trekksystemer

Krav til arbeidsrutiner og registreringsplikt for sakkyndig firma er ikke inkludert i standardene.

NEK 900:2023 er en metode for å oppnå bestemmelsene i FEF

NEK 900:2023 er det sentrale henvisningsgrunnlag i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) hva gjelder elektriske jernbaneanlegg. Forskrift, veiledning til forskrift og standarder angir samlet det minimum av sikkerhetsnivå som myndighetene krever. Samtidig er standardsamlingen basert på europeiske standarder slik at kravene er de samme i hele EU og EØS-området.

-Dersom en leveranse oppfyller kravene i NEK 900:2023 er denne i samsvar med FEF.  DSB henviser til standarden som en metode for å tilfredsstille bestemmelsene i forskriften avslutter Gunnar Gjesdal.

Det er forventet at NEK 900:2023 ferdigstille i løpet av 1. kvartal 2023.

 

 

 

Les mer om NEK 900 - Jernbaneinstallasjoner

Strenge krav til komponenters EMC

Mange av dagens elanlegg er avanserte installasjoner. Ny teknologi gir smartere løsninger og man har i dag mulighetene til å styre anlegget både med hensyn til kostnader og vedlikehold. Disse nye komponentene setter imidlertid strenge krav til EMC. Utstyret som installeres i EU er underlagt strenge bestemmelser for EMC gjennom diverse direktiver og forordninger. Som EØS land er Norge forpliktet til å følge dette regimet.

Systemfeil kan oppstå

Selv om hver enkelt komponent er godkjent er det allikevel fallgruver. Utstyr som alene tilfredsstiller kravene til EMC kan imidlertid skape utfordringer når det kobles sammen med andre komponenter i et system. Et kjent eksempel på dette er LED-lysene på Rockheim i Trondheim som skapte forstyrrelser for innflygningen til Værnes.

Samsvarserklæring skal dekke EMC

I NEK 400 stilles det krav til EMC og EMI. Samsvarserklæringen vil da også omfatte EMC og det er installatørens ansvar at anlegget møter de kravene som gjelder denne delen av installasjonen.

-EMC kan være en vanskelig nøtt å knekke. Selv om de ulike komponentene tilfredsstiller bestemmelsene i lovverket, kan det oppstå systemfeil. Mange installatører vi er i kontakt med etterlyser flere verktøy for å kunne verifisere og dokumentere på en enklere måte. Uten en god metode kan det være vanskelig å måle og dokumentere EMC når man er ute i felt, forteller Eirik Sollie, fagsjef i NEK.

NEK har tatt initiativ til ny EMC-metode

På bakgrunn av tilbakemeldingene fra de norske fagmiljøene har NEK fremmet et forslag overfor IEC. I forslaget ser man for seg å utarbeide en metode som gjør det enklere å foreta EMC målinger ute i felt. Siste nytt er at IEC har tatt forslaget fra NEK til følge. Det vil bli utviklet et dokument som skal gi oppskriften på måling. Det er IECs CISPR miljø (International special committee on radio interference), som vil få ansvar for å ta frem metoden. Arbeidet med den nye metoden vil gjennomføres i en nyopprettet arbeidsgruppe knyttet til komiteen IEC CIS A i samarbeid med CIS B og H.

-Vi er veldig fornøyd med at IEC har tatt forslaget vårt til følge. Den nye metoden vil sikre at installasjoner trygt kan samsvarserklæres, også med tanke på EMC. Ekstra gledelig er det at Roger Marthinsen fra NKOM skal lede dette arbeidet. Han er også leder av den norske standardiseringskomiteen NK 210-EMC. Når Roger har fått denne rollen er arbeidet i de beste hender, avslutter Erik Sollie.