Blogg

Tilbake

Håkon Rem – ny styreleder i NEK

Håkon Rem er ny leder av NEKs styre fra 1. januar 2024. Han har lang erfaring fra elektroteknisk bransje og arbeider i dag som Vice President Sales and Marketing i Nemko AS.

Håkon Rem er i sitt daglige virke Vice President Sales and Marketing i Nemkos globale organisasjon. Nemko er en av de 13 medlemspartene i NEK og standarder har en viktig rolle i virksomheten. Organisasjonen har derfor tradisjon for å engasjere seg sterkt i utviklingen av standarder både nasjonalt og internasjonalt. Håkon Rem har også vært medlem av NEKs representantskap i nærmere 6 år, og har vært med på å legge føringene for NEKs fremgang de siste årene.

Vi har tatt en prat med den nye styrelederen:

Spennende utfordring

-Det er en spennende utfordring å bli leder av NEKs styre. Jeg har allerede innsikt i organisasjonen etter å ha vært medlem i Representantskapet gjennom flere år. Både gjennom dette vervet og mitt daglige virke i Nemko er standarder en stor del av hverdagen min. Jeg tror ikke folk flest har tatt inn over seg hvor viktige standardene er. Det er først når de ikke er på plass at man merker konsekvensene. Dette er noe både politikere og forbrukere bør få et forhold til.

Standarder sikrer global handel

-Et viktig aspekt ved elektroteknisk standardisering er å sørge for at produkter eller installasjoner er trygge å bruke. For å ivareta sikkerheten til elektriske produkter skal disse følge forhåndsdefinerte krav. Kravene finner man i de internasjonale standardene. Når et produkt tilfredsstiller kravene, kan det selges i alle verdensdelene uten store modifikasjoner. De internasjonale standardene er forutsetningen for global handel med elektrotekniske produkter.

Sertifisering gir trygghet

-En viktig del av Nemko sitt arbeid er å veilede norske produsenter slik at produktene oppfyller kravene i internasjonale standarder. Dersom sikkerhetskrav ikke er tilstrekkelig ivaretatt, øker fare for personskader og brann.

Et produkt sertifisert av Nemko merkes med en N som viser at det er testet og godkjent av en uavhengig tredjepart. N-merket har internasjonal anerkjennelse som et bevis for samsvar med relevante sikkerhets- og EMC- standarder.

Norske fagfolk påvirker standardene

-Det er et stort antall norske eksperter som deltar i standardiseringsarbeidet, både nasjonalt og de internasjonale arbeidsgruppene i IEC. Dette arbeidet fungerer som en brobygger mellom industrien og standardiseringsorganene. Alle standarder vil påvirke industrien. Et viktig aspekt ved standarder er at de sørger for at produkter fungerer sammen. Hadde vi for eksempel ikke hatt standarder som ivaretar problematikken rundt elektromagnetisk kompatibilitet (EMC), kunne mange fått utfordringer. Standardene har da en viktig rolle i å sørge for at produkter ikke ødelegger for andre.

Standarder bidrar til det grønne skiftet

-Med det grønne skiftet ser vi at standardene spiller en viktig rolle. Det har kommet, og kommer, en rekke regulatoriske bestemmelser knyttet til miljø og bærekraft. Disse bestemmelsene kan man oppfylle ved å bruke standarder. I standardene finner man krav til utførelse som sikrer at man holder seg innenfor myndighetenes regler. På den måten er standardene et viktig virkemiddel for å omstille samfunnet til å nå bærekraftsmål.

 

Les om utvikling av standarder!
Tilbake

Er du vår nye kollega?

Tekst: Arild Kjærnli

Behov for nye medarbeidere

NEK er inne i en periode hvor vi har svært mange arbeidsoppgaver. Vi trenger derfor flere nye medarbeidere. De nye medarbeiderne vil inngå i NEKs enhet for standardisering og enheten for forretningsutvikling.

Godt miljø

Vi er stolte av det gode miljøet vi har i NEK. Kulturen er preget av viljen til å oppnå resultater og bidra der hvor det er behov. Denne kulturen har bidratt til at NEK de seneste årene har kunnet lansere en rekke nye standarder, arrangementer og tjenester. Vi holder til i moderne lokaler på Lilleaker i Oslo i gangavstand fra tog, trikk, bane og buss.

Norges fremste eksperter

Standardisering utføres av standardiseringskomiteer. I NEK finnes det mer enn 100 komiteer som til sammen har mer enn 1.000 medlemmer. Medlemmene er eksperter innenfor sitt fagfelt. Mange tiltrekkes derfor av standardiseringsarbeidet for å ta del i den enorme kompetansen og faglige nettverk. Dette er kompetanse som også våre medarbeidere får ta del i.

Viktig for det grønne skiftet

Elektrifisering har en viktig rolle i det grønne skiftet. Våre medarbeidere har en viktig rolle i å legge til rette for at elektrisitet blir tatt i bruk på bekostning av energikilder som påvirker klimaet. Vi drifter blant annet Landstrømsforum, Eltransportforum og Havvindforum, som skal legge til rette for at elektrisitet tas i bruk på nye områder.

Vi vil høre fra deg

Vi ønsker å høre fra deg som blir motivert av å arbeide med noen av Norges fremste faglig eksperter. Du har et ønske om å utvikle din faglige kompetanse og bli kjent med et unikt faglig nettverk. Vi er ikke opptatt av om du er kvinne eller mann, ung eller godt voksen, nyutdannet eller erfaren. Det viktigste er din motivasjon og evne til å sette deg inn i nye problemstillinger. I noen av stillingene er elektrofaglig kompetanse nødvendig. I andre stillinger vil annen bakgrunn være riktig.

Stilling ledig – Fagansvarlig for lavspenningsanlegg

I enheten for standardisering har vi behov for en medarbeider som vil ha ansvaret for standardisering innenfor lavspenning. Enheten har ansvar for å sikre best mulig organisering av standardiseringsarbeidet innen ulike elektrotekniske fagområder. Aktiv koordinering og samarbeid med europeisk og internasjonal standardisering er en viktig del av dette arbeidet. Stillingen innebærer også markedsføring av fagområdet overfor partnere og kunder, blant annet gjennom planlegging og gjennomføring av standardiseringsprosjekter, webinarer og konferanser innenfor relevante temaer.

Se annonse – fagansvarlig for lavspenningsanlegg – på FINN

Stilling ledig – Rådgiver forretningsutvikling

I enheten for forretningsutvikling har vi behov for en rådgiver. Dette er en ny enhet i NEK som vil arbeide mot næringslivet.  Enheten skal veilede næringslivet til bruk av standarder der det kan være et ledd i deres forretningsutvikling. Vi vil også veilede relevante myndigheter slik at de henviser til standarder for å oppfylle myndighetskrav. Mange av aktørene er for tiden i gang med digitaliseringsprosesser, og vi ser på utvikling av nye digitale tjenester i tilknytning til våre standardsamlinger for å gi økt verdi for brukerne.

Se annonse – rådgiver forretningsutvikling – på FINN

Stilling ledig – Standardisering og komiteansvarlig

Enheten for standardisering har behov for en medarbeider som kan ta ansvar for flere av våre standardiseringskomiteer. NEK arbeider innenfor et bredt spekter av teknologi. Eksempler på aktuelle fagområder kan være fornybar energi, materialer, digitalisering, miljø, helse og elsikkerhet. Avhengig av din kompetanse og profil vil du kunne være aktuell på ulike områder. Flere av fagområdene er orientert mot el- og ekom, men en del grenser over til andre områder. Elektrokompetanse er nærliggende, men annen kompetanse kan også være aktuell.

Se annonse – standardisering og komiteansvarlig – på FINN

Bli kjent med NEK!
Tilbake

Ørkenvandring snart over for landstrømsstandard? 

Tekst: Arild Røed – Secretary IEC TC 18 Electrical installations of ships 

Arbeidet med en internasjonal standard for landstrøm opp til 1000 V AC har akkurat kommet et godt stykke videre, men reisen er ikke helt i mål enda. Et nytt utkast ble sirkulert 2. februar 2024. Det er derfor håp om at de siste detaljene kan komme på plass i tredje kvartal 2024.

Landstrømstandard for lavspenning 

Det tar tid å utvikle en standard, men IEC/IEEE 80005-3 Lavspenning landstrømstilkobling, har hatt en uvanlig lang reise. Prosjektet ble godkjent i 2014 og har formelt sett pågått siden da. Egentlig startet arbeidet enda tidligere, men da var det høyspenning over 1 000 AC som var i fokus. Første utgave av IEC/IEEE 80005-1 for høyspenning ble publisert i 2012. Allerede da var man da bevisst på behovet for en standard for lavspenning.  

Med fokus på lavspenning fikk arbeidsgruppen ny leder i 2012. Franske Daniel Radu ledet et ekspertteam fra Schneider i Frankrike. Daniel Radu satt som convener i en lang periode. Han og hans team skal ha mye av æren for grunnlaget som ble lagt for dette arbeidet. 

Midlertidig løsning 

For å komme raskt ut til markedet med noen standardiserte krav ble det på relativt kort tid satt sammen et dokument for lavspenning. Arbeidsgruppen var klar over at det måtte gjøres et mye grundigere arbeid på dette dokumentet. De valgte derfor å publisere en «Publically available specification» (PAS), i stedet for en internasjonal standard. En PAS blir ofte brukt i tilfeller hvor det vil få tid å få på plass en standard, men markedet har behov for en umiddelbar løsning. I 2014 kom derfor IEC PAS 80005-3. Dette var en ren IEC publikasjon og ble ikke gitt ut sammen med IEEE og ISO, selv om eksperter fra IEEE og ISO var med på å utforme dokumentet.  

Tanken var altså å komme markedet til unnsetning med PAS-dokumentet, og at noe var bedre enn ingenting. Samtidig jobbet arbeidsgruppen videre med en fullverdig standard med såkalt trippel logo, IEC/IEEE/ISO. Som sagt så gjort. Imidlertid skulle det vise seg å ikke være fullt så enkelt. De store variasjonene i lavspentnettet og de mange ulike meningene om behovene for de ulike fartøytypene gjorde at arbeidet gikk sakte fremover.  

Bråstopp for arbeidet 

Imidlertid kunne ikke Radu og hans team fortsette arbeidet i 2016, selv om de hadde kommet såpass langt som å komme gjennom første votering (CDV) på IEC/IEEE 80005-3. Arbeidsgruppen bestod da av en mengde eksperter. Imidlertid hadde nok mange sett hvilken stor innsats Radu hadde nedlagt, og mente de ikke kunne stille opp på samme måte. Uten leder stoppet dermed arbeidet opp. 

NEK tar ansvar  

Ett år gikk uten at noe arbeid ble utført, men så tok NEK grep. NEK hadde og har fortsatt sekretariatsansvaret i IEC TC 18 som administrerer arbeidet med arbeidsgruppene innen skip og offshore, inkludert JWG 28 som jobber med IEC/IEEE 80005-serien.  

I 2017 inngikk NEK en avtale med Thomas Høven fra Siemens (nå Siemens-energy), om å ta over som leder av JWG 28. Det tok naturligvis enda en del tid å få arbeidet tilbake på skinner, men per dags dato er Høven fortsatt leder for JWG 28. Vi kan trygt si at han har virkelig fått fart på arbeidet. Parallelt med lavspenningsarbeidet kom høyspenningsstandarden i ny utgave i 2019. Deretter har det kommet to amendement til standarden. Nå står lavspenningstandarden IEC/IEEE 80005-3 for døren. Etter over 40 Teams-møter i en egen arbeidsgruppe under JWG 28, ble det til slutt konsensus om et nytt utkast (CDV2) i et fysisk arbeidsmøte i oktober 2023. 

Siste frist for kommentarer 

Innen 29. mars skal alle nasjonalkomiteer, inkludert den norske (NK 18), gi sine innspill det nyeste utkastet. Deretter må JWG 28 gå gjennom alle innspillene. Se egen artikkel om endringene i utkastet sammenlignet med IEC PAS 80005-3 som ble publisert i 2014.  

Les mer om NEKs arbeid med landstrøm
Tilbake

Vår elektriske fremtid – NEK ber om kommentarer

Tekst: Arild Kjærnli
Illustrasjon:  DALL-E 3, Open AI-NEK

NEK og DSB utga den første utgaven av rapporten «Vår elektrisk fremtid» i 2017. Nå foreligger en ny utgave av rapporten i form av et høringsutkast. NEK ønsker at flest mulig kan lese høringsutkastet og kommentere. Slik vil rapporten få relevans langt utover elektroteknisk bransje.

NEK og DSB samarbeidet om rapporten «Vår elektriske fremtid» som ble publisert i 2017. I løpet av årene som har gått siden utgivelsen har det skjedd enormt mye. Det er derfor på høy tid med en ny utgave av rapporten, som nå foreligger som et høringsutkast.

Analyse

Kunnskapsgrunnlaget for rapporten har blitt lagt gjennom innhenting av data fra offentlig tilgjengelige kilder. Det har også blitt gjennomført dialogsamtaler og møter med NEKs store nettverk av elektrotekniske eksperter. I tillegg har mange representanter fra sentrale aktører bidratt med innspill. Totalt har dette gitt kunnskap langt utover rammene til «Vår elektriske fremtid».

-Viljen til å bidra i arbeidet har vært gledelig stort. Vi har hatt mange gode intervjuer, samtaler og skriftlige innspill med sentrale aktører. Dette har gitt oss et godt datagrunnlag for å foreta analysen. Faktisk så godt at det er grunnlag for flere rapporter, forteller Tor Kristian Sørensen, rådgiver for analyse og utredninger i NEK.

Drivere for Vår elektriske fremtid

Resultatet av analysefasen har avslørt en rekke problemstillinger, som krever en struktur og gruppering. Gjennom arbeidet har det utkrystallisert seg flere drivere for den elektriske fremtiden. Disse fordeles på fire ulike kategorier:

  • Samfunn og struktur
  • Politikk og policy
  • Teknologi og trender
  • Natur og klima

-Det er nødvendig å strukturere arbeidet for å gjøre konklusjonene lettere tilgjengelig. Vi har valgt disse kategoriene for å samle ulike problemstillinger. Nå er det ikke vanntette skott mellom kategoriene, da flere drivere vil kunne påvirke bredt, forteller Eirik Sollie, som har ledet arbeidet med Vår elektriske fremtid.

Høringsutkast

«Vår elektriske fremtid» foreligger nå som et høringsutkast for en åpen høring. For å sikre at rapporten belyser alle relevante problemstillinger inviterer NEK alle som ønsker til å kommentere og komme med forslag. På den måten vil man få en rapport som gir et tverrfaglig bilde av en forespeilet framtid for elektrisitet.

-Vi ønsker en rapport som har relevans utover de elektrotekniske miljøene. NEK ønsker derfor å få innspill fra både de elektrotekniske miljøene, og andre miljøer med meninger og tanker om elektrifisering. Slik vil rapporten favne bredt og være til nytte i en rekke sammenhenger, avslutter Tor Kristian og Eirik.

Les høringsutkast og kommenter!
Tilbake

Ny standard for landstrøm nærmer seg  

Tekst: Arild Røed, sekretær i IEC TC 18 – Electrical installations of ships 

Et nytt utkast til IEC/IEEE 80005-3 for landstrømsinstallasjoner opp til 1000 V AC har nylig ankommet fra IEC TC 18. Det er standardiseringskomite NK 18 som skal avlegge Norges votering og sende inn innspill på dette dokumentet. Sammenlignet med forrige utkast, og IEC PAS 80005-3 som er tilgjengelig i markedet, er det relativt store endringer i dette nye dokumentet. Denne artikkelen tar for seg noen av dem. Det er viktig å presisere at endringene i det nye utkastet ikke nødvendigvis representerer det endelige utfallet 

landstrøm, standard
Arild Kjærnli

Utkast til ny landstrømsstandard

Omfanget i utkastet er fortsatt satt til 1 000 kVA som øvre grense. Nedre grense er fortsatt 250A, men detaljen om 125A per kabel er fjernet. Nedre spenningsgrense er økt fra 200V til 400V. Det er også presisert i omfanget at standarden ikke har til hensikt å dekke installasjoner som er laget for ikke-sakkyndig bruk.  

Det er en rekke presiseringer i definisjonene og en del er lagt til. Videre er figurer og tegnforklaringer oppdatert og til dels endret.  

Vil gjelde inntil 1 kV

Utkastet legger til at havner som benyttes for internasjonal handel minimum skal tilby 440 V, og deretter kan tilby andre anbefalte spenningsnivåer. Ettersom det ser ut til å være behov for flere spenningsnivåer, er det lagt til krav om en synkroniseringsmekanisme som skal forhindre sammenkobling av ulike spenninger. Valg av spenninger er fortsatt gjenstand for debatt, og kommentarer fra flere land forventes. 

Skal være ujordet IT-nett

Beskrivelsene av impedansejordet nullpunkt er erstattet med et krav om at lavspente landstrømsinstallasjoner skal være ujordet IT-nett.  

Akseptert kontaktløsning

Standarden henviser fortsatt til IEC 60309-5 som en akseptert kontaktløsning for landstrøm. En tabell viser også antall parallelle kontakter man kan bruke for ulike spenningsnivå og hvilke effektnivåer som er anbefalt. Et poeng med det dette er at tabellen kun viser verdier opp til 1 000 kVA fordi dette er standardens omfang. I praksis er det mulig å oppnå mye høyere effekt enn dette med flere parallelle kontakter, men det er ønskelig å standardisere på at effektbehov over 1 000 kVA skal utløse bruke av høyspenning og dermed standarden IEC/IEEE 80005-1. 

Krav til kabelegenskaper

I IEC PAS 80005-3 står det at kablene skal ha et tverrsnitt på 185 mm2. Dette er fjernet og erstattet med en rekke krav til kabelegenskaper.  

Ikke fartøyspesifikke tillegg

Tidligere utkast og IEC PAS 80005-3 inneholder fartøyspesifikke Annex. Det vil si at disse dokumentene inneholder en hoveddel med generelle krav og deretter flere tillegg/annex som tar for seg ulike fartøykategorier. Denne strukturen ble adoptert fra høyspenningstandarden IEC/IEEE 80005-1. Imidlertid er også dette en av årsakene til at det har tatt svært lang tid å utvikle IEC/IEEE 80005-3. Det har vist seg at det er svært vanskelig å kategorisere fartøy på samme måte. En av de store endringene er derfor at de fartøyspesifikke tilleggene er fjernet.  

Hør mer om den nye landstrømsstandarden under NEKs Maritime konferanse 14. februar.

Tilbake

Ny utgave av vegstandarden NEK 600 ute på høring

Tekst: Arild Kjærnli

Standarden NEK 600 El- og ekom i vegtrafikksystem er revidert. Flere av de internasjonale standardene som danner grunnlaget for den norske standarden har vært gjennom en revisjon. Det er derfor naturlig at også NEK 600 blir revidert. NEK inviterer nå til en åpen høring for å motta kommentarer til den nye utgaven av standarden

Første utgave av NEK 600 i 2021

Standarden NEK 600 – El og ekom i vegtrafikksystem ble gitt ut for første gang i 2021. Da markerte den et skille i regelverket for el– og ekomanlegg for veganlegg. Før 2021 inneholdt Statens vegvesen sin vegnormal N601 Sikkerhetskrav for elektriske anlegg i – og langs offentlig veg både overordne bestemmelser og funksjonelle krav. Fra utgivelsen av første utgave i 2021 er standarden det sentrale henvisningsgrunnlaget til vegnormalen for de funksjonelle sikkerhetskravene.

Revidering

NEK 600 er en standard som i mange sammenhenger henviser til kravene i andre, beslektede standarder. Etter 2021 er mange av disse revidert og det er naturlig å foreta en revisjon av også den norske standarden.

-Vi har valgt å revidere NEK 600. Årsaken ligger ganske enkelt i at mange av standardene som NEK 600 baserer seg på er endret. Det er derfor riktig å oppdatere vegstandarden slik at den er i tråd med publikasjoner den er basert på, forteller Gunnar Gjesdal, fagsjef samferdsel i NEK.

Automasjon i vegtrafikksystem

Tunnelanlegg har i dag komplekse el- og ekomanlegg. Antallet sensorer, kameraer, varslingsenheter, bommer og lys øker og grensesnittene blir mer avanserte. Bruk av IoT, digitale tvillinger og kunstig intelligens forsterker bildet av avanserte løsninger. Legger vi til Norges fem vegtrafikksentraler blir kompleksiteten enorm.

-Fagmiljøet ønsker at styring, regulering og overvåking i større grad blir standardisert. Dette vil gi store gevinster i installasjon og vedlikehold. Vi oppfordrer fagmiljøene til å gi oss innspill. Tydeligere krav og veiledninger kan gi betydelige gevinster i sikkerhet og effektivitet. Samtidig kan det gi en smidigere prosess for planlegging, prosjektering og bygging, fortsetter Gjesdal.

Høring

Høringsutkastet til den reviderte versjonen av NEK 600 er nå klart og lagt ut på www.nek.no https://www.nek.no/aktuelt/horinger/.  Høringsfristen er 2. april 2024.

-Jeg vil gjerne ha kommentarer på høringsutkastet. Kommentarene kan skrives inn i skjemaet som ligger på NEK.no og maile til meg på gunnar.gjesdal@nek.no.gunnar.gjesdal@nek.no. Tilbakemeldinger er utrolig viktig for at dette skal bli en best mulig standard, avslutter Gunnar Gjesdal.

Høringsside for NEK 600
Tilbake

Skipsfarten må redusere utslippene – elektrifisering er løsningen 

Tekst: Jan Sølve Stømer og Arild Kjærnli

Elektrifiseringen av skipsfarten er godt i gang. Ikke minst bakgrunn av at maritim næring er inkludert i EUs klimakvoter. Dette resulterer i en hurtig teknisk utvikling for å redusere utslipp, og elektrifisering er veien de aller fleste går. Dette resulterer i et økt behov for standarder og veiledninger. 

Arild Kjærnli

Strengere krav til utslipp 

Den teknologiske utviklingen innen maritim bransje akselerer og nye løsninger ser stadig dagens lys. Spesielt blir utviklingen drevet fram av krav om reduserte utslipp av klimagasser. Blant annet er nå maritim næring inkludert i EUs klimakvoter, som er en innstramming av bransjens rammevilkår. Klimakvotene gjelder fra 1. januar 2024 etter å ha blitt godkjent av Stortinget sent i 2023. Samtidig arbeider medlemmene i IMO mot nullutslipp i 2050.    

Målsetningen når man ikke med dagens løsninger. Det arbeides derfor løpende med alternativer for å redusere utslippene. Viktige ingredienser i dette løpet er elektrifisering og digitalisering. Den norske maritime bransjen er blant aktørene som arbeider mest aktivt med nye løsninger. Dette har resultert i et økende antall båter med batterier, landstrømsløsninger, brenselceller og andre miljø tiltak.  

Maritim standardisering 

I en internasjonal bransje må løsninger bli forstått på tvers av landegrenser. Forventninger om at utstyr, kommunikasjon og andre løsninger, fungerer uansett hvor man er må innfris. Det klarer man ikke uten internasjonal standardisering. Det er derfor høy aktivitet innenfor IECs maritime standardiseringskomite TC18 og tilhørende arbeidsgrupper. Mange eksperter fra norske maritime myndigheter, og utstyrs- og tjenesteleverandører deltar i det nasjonale og internasjonale standardiseringsarbeidet. Eksempelvis er Svein Ingar Blystad fra Kongsberg Maritime leder av arbeidsgruppen som utvikler en standard for likestrøm hovedfordeling i maritime installasjoner. Samtidig arbeider den norske standardiseringskomiteen NK 18 også med problemstillinger som er spesielle for Norge. 

-Som den fjerde største shipping nasjonen i verden målt i verdi, og med en høyteknologisk maritim leverandørindustri i stadig utvikling, er de internasjonale standardene av vital interesse for norske myndigheter og offentlig forvaltning, verft, designere, konsulenter og leverandører. Samtidig er det en stor, norsk, flåte av kystnære fartøy som kan ha særnorske behov. Spesielt innenfor elektrifisering ligger Norge foran de internasjonale miljøene. Dette resulterte i sin tid i opprettelsen av Landstrømsforum, hvor bransjen møtes til diskusjoner om elektrifisering av skipsfarten. Landstrømsforum har gitt ut flere veiledere som ikke dekkes av internasjonale standarder, og er spesielt aktuelt norske problemstillinger, forteller Jan Sølve Stømer, prosjektleder maritime elinstallasjoner i NEK.  

Jording i maritime elanlegg 

En utfordring for elektriske anlegg i maritime miljøer er jording. I myndighetenes forskrift om maritime elektriske anlegg (FME) er det bestemmelser som tar for seg dette. For at det skal bli enklere å tilfredsstille bestemmelsene i FME er NK 18 i ferd med å utvikle en teknisk veileder NEK TS 412 – Jording i maritime installasjoner. I veilederen vil man beskrive forslag til hvordan jording kan utføres for å være i tråd med FME. 

Veiledning i installasjon av li-ion batterier 

Et annet emne som er høyaktuelt innenfor de maritime miljøene er bruk av batterier. Batterier ser man installert i et økende antall båter, både for hybrid framdrift og til operasjonelle oppgaver om bord. Per i dag finnes det ingen internasjonal standard som tar for seg litium-ion batterier i maritime installasjoner. Norge ligger i denne sammenhengen foran den internasjonale utviklingen. NK 18 har derfor utvikle en norsk spesifikasjon som den maritime bransjen kan forholde seg til fram til det foreligger en internasjonal standard. I spesifikasjonen har man tatt utgangspunkt i den generelle standarden for installasjon av litium- ion batterier.  

Internasjonale standarder for maritime litium- ion batterier er nå under utvikling i IEC TC18, og dette vil bli ett av temaene under Maritim konferanse 14. februar. 

 

Les om Maritime konferanse 2024
Tilbake

Kunstig intelligens inntar helsevesenet

Tekst: Arild Kjærnli

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å innta helsevesenet. Gjennom trening på store mengder data er KI verktøy nå i stand til å tolke medisinske bilder. Dette sparer tid både for pasient og helsepersonell. I tiden framover kan vi forvente at KI inntar stadig nye områder i helsevesenet.

Kunstig intelligens (KI) er teknologien som er på alles lepper. Gjennom Chat GPT og andre applikasjoner har vi fått erfare hvor enkelt det er å genere både tekst og bilder gjennom kunstig intelligens. Dette er ofte det første møtet mange har med (KI), og vi lar oss imponere. Allikevel er det på andre områder KI er spådd å få større betydning.

Behandling av store mengder helsedata

I helsesektoren er behandling av pasienter bestemt ut fra den informasjonen en lege kan få gjennom samtale eller avlesning av instrumenter. Gjennom kunnskap og erfaring finner man fram til riktig diagnose og behandling. Selv om en leges dyktighet ikke skal undervurderes er det begrenset hvor mye data et menneske kan lagre og hvor mye informasjon man kan prosessere. Ved bruk av KI vil enorme mengder helsedata behandles av algoritmer og man vil kunne finne riktig diagnose. Dette har vist seg spesielt nyttig ved analyse av medisinske bilder.

Tolker helsebilder

Radiologene har nå fått et verdifullt verktøy i form av KI. Analyse av røntgen, CT-skanninger og MR-bilder har ofte vært en flaskehals. Uansett dyktighet er det begrenset hvor raskt et menneske kan arbeide. Ved bruk av KI i analyse og diagnostikk kan dette skje på sekunder. Noen ganger er diagnosen tydelig og man kan gå direkte til behandling. I vanskelige tilfeller vil radiolog ha det siste ordet og bestemme resultat.

-KI innenfor radiologi har kommet langt og teknologien er tatt i bruk i mange sykehus allerede. I Norge har for eksempel Vestre Viken Sykehus tatt teknologien i bruk for å finne beinbrudd. Erfaringene viser at tolkningen av bildene tar ett minutt og man har spart mange legekonsultasjoner, som kan brukes på vanskeligere tilfeller. For pasientene er redusert ventetid på legevakt oppsiden, forteller Eirik Sollie, fagsjef for elektromedisinsk utstyr i NEK.

Nye områder for KI

Det neste steget for KI i det norske helsevesenet ligger i behandling av pasienter med multiple sklerose (MS). Her vil KI-verktøyet vurdere om flekker i hjernen er nye eller gamle som har vokst. Basert på denne analysen vil man kunne bestemme videre tiltak.

Foreløpig er det i analyser hvor utfallet er ett av to at KI har blitt tatt i bruk i det norske helsevesenet. Det er en forholdsvis enkel oppgave å bestemme om et ben er brukket eller ikke. Etter hvert som teknologien modnes vil KI også kunne ta seg av mer komplekse oppgaver med flere variabler. Dette krever store mengder data, som må brukes til å «trene» verktøyet. Disse dataene må også inneholde demografiske verdier. Pasientens alder, kjønn, helsesituasjon og bosted kan for eksempel ha betydning for beslutninger om diagnose og behandling. Logaritmer som har trent på data fra utlandet kan gi feil tolkninger da utbredelsen av ulike sykdommer varierer fra land til land.

Det er ikke bare innenfor pasientbehandling at KI kan vise seg å få stor betydning i helsevesenet. Et eksempel kan være rengjøring. Dette utføres i dag rutinemessig uavhengig om vask er nødvendig eller ikke. Ved bruk av data, sensorer og kameraer kan KI-verktøy finne hvor behovet for rengjøring er størst også kan man styre ressursene dit.

Standardisering av KI

KI er fortsatt i en tidlig fase av standardisering. Behovet for standardisering heftes det imidlertid liten tvil om. For at logaritmene skal fungere optimalt må man dele data. Dataene må deles på en standardisert måte slik at man har samme plattform for analyse og tolkning. Dette kan man bare få til ved å standardisere formatene man skal utveksle. Standardene vil også sørge for at utvekslingen av data er i tråd med myndighetenes krav til personvern og deling av data.

Også standardieringskomiteen for medisinsk utstyr, TC 62, arbeider nå med å utvikle standarder for KI. De første reultatene vil komme i form av en standard for å teste KI og en standard som gir en prosess for å evaluere medisinsk utstyr basert på maskin læring.

-Arbeidet med standarder innenfor KI gjøres i flere standardiseringskomite. Nylig ble det lansert en KI- standard  utviklet av en standardiseringskomite

Den nye standarden fra SC 42 ble lansert i januar 2024, og tar for seg ledelseaspektene ved KI. Standarden heter NEK ISO/IEC 42001:2023 Information technology – Artificial intelligence – Management system.

NEK ISO/IEC 42001:2023 kan nå kjøpes i NEKs nettbutikk.

Tilbake

Hva skjer med batterier?

Det vil over tid finnes en enorm mengde batterier som ikke lengre har kapasitet til oppgaven de er ment for. Disse kan imidlertid både gjenbrukes i andre sammenhenger og resirkuleres. En ny EU-forordning gir bestemmelser for dette, som også Norge må følge. Under NEKs seminar om energilagring og batterier 23. januar ble noen av problemstillingene knyttet til dette tatt opp i en paneldebatt.

Den nye EU-forordningen, som trådte i kraft i Europa sommeren 2023, gir strenge bestemmelser for gjenbruk og resirkulering av batterier. Gjennom regelverket ønsker man å bli mindre avhengig av råvareimport, minimere påvirkningen på miljø og få rimeligere løsninger for energilagring. I Norge legges det opp til at forordningen skal innføres fra sommeren 2024. Miljødirektoratet og DSB er nå i ferd med å legge siste hånd på høringsutkastet til denne forskriften.

Umoden teknologi

Selv om forordningen allerede har tredd i kraft i EU er det en umoden teknologi. EU ønsker at veien til å oppfylle bestemmelsene i forordninger og direktiv skal gå igjennom standarder. Kommisjonen har derfor bestilt en rekke standarder som skal ta for seg ulike deler av prosessene. Når standardene er ferdig utviklet vil man ha metoder som tar for seg alle sidene ved gjenbruk og resirkulering.

Gjenbruk av batterier

Norge har vært tidlig ute med el-biler og det finnes i dag mer enn 700.000 elbiler i landet. Dette tilsvarer 25% av den norske bilparken. Over tid vil dette gi en enorm mengde elbil-batterier som ikke har effekt nok til å fungere tilfredsstillende i en bil. Disse kan imidlertid fint fungere som energilading i andre sammenhenger.

En utfordring ved bruk av bilbatterier til energilagring i bygninger er liten tilgang på Battery Management Systemer (BMS). I dag hevder flere aktører at disse ikke er gode nok for resirkulerte batterier. Utfordringen blir enda større dersom man skal koble sammen flere ulike batterier innenfor samme styringssystem. En slik løsning finnes ikke i dag, men med den nye EU-forordningen i bakspeilet kan vi forvente at utvikling av dette skyter fart.

Bilprodusentene har svært høye krav til kvalitet og sikkerhet. Man kan ikke forvente at alle batteritilbydere har samme kvalitetsregime. Det regnes derfor ofte som tryggere å kunne velge brukte bilbatterier enn en løsning fra en ukjent tilbyder.

Det er i dag flere selskaper som satser mot gjenbruk av batterier. Noen har kommet langt, mens andre er i støpeskjeen. Vi kan derfor forvente at det vil komme mange nye tekniske løsninger i tiden framover.

Installasjonen av batterier

For næring, offentlige bygg og private husholdninger vil installasjon av batterier falle inn under forskrift om elektriske lavspenningsanlegg – FEL. Normalt er NEK 400 er metoden man bruker for å oppfylle bestemmelsene i forskriften. I siste utgave av NEK 400 (2022) er imidlertid kravene til batterier tatt ut. I stedet henvises det til ulike IEC standarder. Disse batteristandardene har NEK samlet i standardsamlingen NEK 487. NEK 487 gir metoder for både installasjon av bly-syre og Li-ion batterier.

Ofte vil installasjon av batterier kreve en kompetanseheving hos installatør og montør. Problemstillingene man står overfor er ikke nødvendigvis enkle. Å styrke kompetansen innenfor batteri-installasjoner vil være avgjørende i de fleste installatørbedrifter for å kunne levere trygge og gode løsninger til kundene.

Nelfo har laget en veiledning for installasjon av batterier. Denne gir en overordnet oversikt over beslutninger og valg man må ta både i prosjektering og installasjon.

Batterikvalitet

Batterier kan brukes på mange måter. Både bruk og miljø vil ha en påvirkning på den kjemiske sammensetningen i et batteri. Når batteriene skal gjenbrukes vil man ha behov for en metode for å karakterisere batteriene. Utviklingen av en slik teknologi arbeider blant annet Evyon med å gjennomføre.

Elbil som energilagring

Å bruke elbilen til energilagring har vært et populært diskusjonstema over noe tid. Imidlertid er bidireksjonal styring av bilbatterier en krevende utfordring. Gode løsninger er ikke til stede, og man må regne med at teknologien ikke er moden i dag. Dersom man skal komme seg rundt hindringene krever det tverrfaglig engasjement i utviklingen.

 

Kjøp NEK 487!
Tilbake

Et historisk blikk på IEC TC 3 

Internasjonal standardisering for elektrotekniske symboler har pågått i mer enn 100 år. Sentralt i historien står to nordmenn, på hver sin ende av perioden. 

Forsiden på referat fra et møte i London i 1924. Der var Norge representert ved professor Fredrik Jacobsen. 

 

Etableringen av IEC TC 3 

IEC TC 3 er komiteen for standardisering av dokumentasjon, grafiske symboler og representasjoner av teknisk informasjon. IECs komiteer nummereres løpende – som viser at TC 3 er den tredje komiteen som ble etablert i kommisjonen. De eksakte omstendighetene er ikke kjent, men det meste tyder på at komiteen ble etablert i 1910, med det første møtet samme år i Brussel. Dette er kun fire år etter IEC ble etablert i London i 1906.

 

Brussel 1920 

Det første bevarte referatet er fra et møte i Brussel i 1920. Der fremhevet man viktigheten av internasjonale omforente symboler og oppfordret nasjonalkomiteene til å: «utøve en moralsk innflytelse i sine land for å hindre utvikling av symboler som vil være til hinder for den internasjonale enigheten». 


Fra referatet etter møtet i Brussel i 1920. 

 

Norge engasjerer seg 

Representanter fra den norske komiteen hadde ikke anledning til å delta på møtet i 1920, eller som det het da: «Apologies for absence were announced from the Danish and Norwegian Committees». 

Men heldigvis kom vi sterkt tilbake i 1924 i London, hvor vi var representert ved Fredrik Jacobsen og J.C. Holst. Jacobsen representerte Norge på møter i TC 3 fram til 1938. Han hadde også rollen som leder ved møtet i Praha i 1934, som stedfortreder for Kazimierz Drenowski fra Polen. 

Fredrik Jacobsen (på bildet) hadde en sentral rolle i elektrifiseringen av Stavanger. Har var utdannet som ingeniør i Darmstadt i Tyskland og jobbet senere som professor på NTH i Trondheim.

 

 

 

 

 

 

I referatet fra møtet i London finner man en liste over symboler som komiteen anbefaler implementert i IEC. Mange vil kjenne igjen symbolene fra 1924. 

 

Eirik Selvik 

Norsk deltakelse innen standardisering for symboler strekker seg altså over hundre år tilbake, men det største bidraget har kommet i nyere tid. Eirik Selvik har deltatt i arbeidet i en mannsalder og har vært representant på plenarmøtene fra 1985.

Han har hatt ulike verv i TC 3 og ledet komiteen fra 2015 til 2023, som den første lederen utenfor Sentral-Europa. For dette arbeidet gjorde han seg fortjent til utmerkelsen 1906 Award i 2022. 

 

Møter i Norge

 

I tillegg til ledervervet og viktige engasjement fra eksperter, har også Norge vært vertskap for flere plenarmøter. De har vært avholdt i Oslo i 2001, 2012 og sist i 2022. 

 

 

TC 3 i dag 

Selv om komiteen har virket i over hundre år har den ikke blitt mindre aktuell. TC 3 er en svært aktiv komite som kontinuerlig tilpasser sin aktivitet i tråd med den teknologiske utviklingen. Samlingen av symboler for skjemategninger er for lengst over på en database. Andre eksempler er overgangen fra fokuset på dokumentasjon til informasjon i tråd med utviklingen fra trykte bøker og pdf til xml og tilsvarende løsninger. Nye standarder og revisjoner inkluderer koding og legger dermed til rette for mer sømløs integrering og et steg nærmere maskinlesbare publikasjoner. 

Et viktig fokusområde for TC 3 er strukturering av anlegg og referansebetegnelser, også kjent som Reference Designation System (RDS). Standardene på dette området er samlet i serien IEC 81346 Industrial systems, installations and equipment and industrial products – Structuring principles and reference designations. Del 1 i serien beskriver systemet for utforming av referansebetegnelser. De øvrige delene i serien inneholder tabeller med de ulike klassene som skal benyttes. 

NEK EN IEC 81346-1 er nylig oversatt og tilgjengelig her.

NEK NK 3 er komiteen som representerer Norge i IEC TC 3. Komiteen er en viktig arena for kompetanseheving, nettverksbygging og internasjonal innflytelse. Vi ønsker nye deltakere velkommen, så ta kontakt via vår hjemmeside NEK.no. Bli med på å videreføre den stolte tradisjonen for norsk bidrag til TC3! 

 

Vil du vite mer?

I tillegg til arbeidet i komiteen bidrar medlemmene i NK 3 til NEKs arrangementer på området. I 2024 vil NEK invitere til et gratis webinar om RDS på våren og et seminar i Oslo om teknisk dokumentasjon 12. september. Følg med på NEK sine sider og på nyhetsbrev for mer informasjon!

 

Meld deg på Teknisk dokumentasjon 2024