Blogg

Tilbake

Bli med på NEK 400 erfaringskonferanse!

NEK 400 er den viktigste metoden for prosjektering og installasjon av elektriske lavspennings anlegg. Nå inviterer NEK bransjen til en konferanse 22 og 23 november i Bjørvika Konferansesenter. Konferansen vil bygge på erfaringene til noen av de ledende ekspertene på lavspenning elanlegg. Hver for seg vil de behandle ulike temaer knyttet til kravene i NEK 400. Målet for konferansen er at deltakerne både skal ha en større forståelse for kravene og en høyere kunnskap om lavspenning elanlegg.

NEK 400 har vært med oss siden 1998, og den 7. utgaven ble lansert på Eliaden i år. NEK inviterer nå til erfaringskonferanse i NEK 400:2022 der vi har fått med oss en godt kvalifisert gjeng som har rikelig med erfaring. Arrangementet vil bli avholdt i 22 og 23 november i Auditoriet på Bjørvika Konferansesenter med middag på Vaaghals.

Konferansevert

Vert for konferansen er fagsjef for lavspenning i NEK, Tommy Lundekvam. Han vil ta oss gjennom de ulike seksjonene under konferansen og lede paneldebatten som avslutter konferansen. Tommy er en erfaren fagmann, og har arbeidet både som elektriker, instruktør og installatør før han nå har gått inn i rollen som fagsjef.

Beskyttelse mot elektrisk sjokk

Både FEL og NEK 400 har elsikkerhet som formål og sikre installasjoner er en bærende del i dette. Det er flere metoder man kan benytte for å sikre at en installasjon er trygg. Torgeir Andersen fra Schneider Electro vil ta oss igjennom NEK 400-4-41 Beskyttelse mot elektrisk sjokk.  Han vil beskrive hvilke metoder man kan benytte, og hva man må ta hensyn til ved de forskjellige metodene.

NEK 400 generalen

Eirik Selvik trenger kanskje ikke noen nærmere presentasjon da han gjennom 24 år har ledet arbeidet med NEK 400, og er kjent fra utallige konferanser. Eirik Selvik tar oss igjennom endringene og hva som er nytt i NEK 400:2022. Denne gangen har vi latt Eirik få rikelig med tid slik at presentasjonen kan gå mer i dybden en vanlig. Det er for sikkerhets skyld lagt inn en kaffepause i den 2 timer lange økten.

Beskyttelse mot overstrømmer

Fredrik Aandal fra Schneider Electro tar oss igjennom del 4-43 – Beskyttelse mot overstrømmer. Koordinering av vern og selektivitet er svært viktig og Fredrik vil ta for seg vern mot kortslutning, overbelastning, backup og hvordan det er mulig å velge de mest optimale løsningene slik standarden ser ut i dag.

Driftsforhold

Frøken Elsikkerhet eller Kristine Steine Sund, som hun også blir kalt, arbeider i El- Sikkerhet Midt-Norge AS.  Kristine arbeider til daglig med el-kontroll og vil dele av sin erfaring fra sine mange oppdrag. Hun vil spesielt rette oppmerksomheten mot viktige driftsforhold og ytre påvirkninger, strømføringsevne, spenningsfall og diverse tillegg i del 52.

Beskyttelse mot brann

Brannstatistikken viser at mer enn halvparten av alle branner i Norge skyldes elanlegg enten det er brukerfeil, installasjonsfeil eller feil på utstyr. Beskyttelse mot brann er derfor et tema som krever stor oppmerksomhet. Jan Cato Hovde fra Rejlers Elsikkerhet vil gå igjennom del 4-42 – Beskyttelse mot termiske virkninger, og presentere de forskjellige kravene og mulighetene som ligger der.

Verifikasjon og spesielle installasjoner

Jørn Holtan er konferansens mest erfarne ekspert. Han har blant annet vært med i NEK 400 arbeidet i 23 år, vært fagsjef i NEK, ledet elektroavdelingen i Statens Vegvesen, komiteleder i NK 300 og har drevet egen virksomhet. Det er faktisk bare komiteleder som har deltatt i flere NEK 400 møter enn Jørn. Under konferansen vil Jørn ha et foredrag om NEK 400 del 6, som omhandler verifikasjon. En problemstilling han vil ta opp er hvordan skal en verifikasjon gjennomføres når kart og terreng åpenbart ikke henger sammen. Videre vil Jørn ta oss igjennom kravene for noen spesielle installasjoner og hvilket ansvar som følger prefabrikkerte løsninger.

Solcelleanlegg

Fagsjef fornybar energi, Kristin Fagerli fra NEK vil gi oss innsikt i NEK 400 del 7-712. Gjennom sin presentasjon vil hun gi oss en oversikt over kravene i standarden. Samtidig vil hun også presentere en metode fra befaring til overlevering av et solcelleanlegg. Her vil hun beskrive hva man må være oppmerksom på i de ulike fasene av installasjon. Kristins innlegg tar utgangspunkt i et solcelleanlegg for privatforbrukere.

Elbillading

Jon-Steinar Hanstad, som er teknisk direktør i Nelfo, er en av de mest markante fagekspertene innenfor lavspenning. Under NEK 400 Erfaringskonferansen vil Jon-Steinar gå igjennom del 7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy og hva som er mulig å levere av ladekontakter etter den oppdaterte standarden, hvordan man kan kople seg til og krav til vern.

Batteriinstallsjoner

En av de store endringene i NEK 400:2022 er at kravene til batteri-installasjoner nå er overført til to nye standarder. Disse standardene omhandler henholdsvis bly-syre (NEK 485) og lithium-ion (NEK 486). NEK 400:2022-8-806 Batteriinstallasjoner inneholder nå ikke kravene til batterier, men henviser til de to nye standardene. Lars Ihler, fagsjef overføring og distribusjon går igjennom kravene og mulighetene som ligger i de standardene.

Fordelingstavler

Eirik Molund fra Equinor er medlem av NK 73 Kortsluntningsstrømmer, han vil gi oss en gjennomgang av mulighetene for å beregne potensiell energi i fordelinger. Dette gir en mulighet for de som skal drive med drift og vedlikehold til å gjennomføre en bedre risikovurdering ved arbeid.

Installasjon i boliger

Siste foredrag vil fagansvarlig hos Horten Elektroservice, Patrick Loe, gå igjennom de kravene som er spesielle ved prosjektering og installasjon i boliger. Patrick holder til vanlig et kurs for de som skal opp til installatørprøven og har i den sammenheng mye relevant erfaring å dele med oss.

Spørsmål og svar

Avslutningsvis samler vi foredragsholderne på scenen til å besvare de 10 mest “likte” spørsmålene som har blitt stilt i løpet av konferansen via sli.do #nek400erfaring2022

Middag på Vaaghals

Vi skal selvfølgelig ha en konferansemiddag og den vil foregå på Vaaghals som er bare 1 minutt unna konferanselokalene. Vaaghals er den første restauranten som ble etablert i Barcode distriktet. Restauranten har fokus på å bruke norske råvarer, som man bruker i moderne, kontinentale retter. Kjøkkensjef på Vaaghals er Christer Rødseth, som mange kjenner igjen som TV-kokk på God Morgen Norge. NEK har tidligere brukt Vaaghals til konferansemiddager, og har gjennomgående mottatt god kritikk. Det er derfor vi er trygge på at dette blir en hyggelig kveld.

Les mer om konferansen og meld deg på!
Tilbake

Ny veiledning for bygging av fibernett

Av Sigmund Eng, fagsjef informasjonsteknologi i NEK

Bredbånd er en del av Norges kritiske infrastruktur. For å lage bredbånd med stor kapasitet, stabil kommunikasjon og gode vilkår for drift bruker man i dag fiber i det norske nettet. Bruk av standardiserte løsninger gir en økt kvalitet på planlegging og bygging av nettet. NEK TR 750 – Fiber aksess til sluttbruker, er en veiledning som fører fram til en standardisert løsning. NEK TR 750 kommer i ny utgave i slutten av oktober.

Fiber

Bredbånd er kritisk infrastruktur

Samfunnet er i stor grad avhengig av en velfungerende, rask og sikker bredbåndsinfrastruktur. Dette gjelder private brukere, næringsvirksomhet og offentlige myndigheter.  Bredbåndskommunikasjon kan regnes som en del av samfunnets kritiske infrastruktur. Uten fungerende bredbånd så er det mange tjenester som i stor grad vil være utilgjengelig, blant annet tilgang til internett, bank- og betalingstjenester og offentlige tjenester.

Det har vært en stor økning i utbyggingen av bredbåndsnett basert på fiberoptikk (FTTx) de siste årene. Når det kommer til overføringshastighet og kapasitet, så er moderne fiberoptiske nett overlegen de fleste andre trådbaserte og trådløse teknologier.  Fiberoptisk kommunikasjon er i utgangspunktet lite påvirket av elektromagnetisk støy, og teknologien er i seg selv vanskelig å avlytte.  Dette gir et godt grunnlag for å etablere sikre og stabile kommunikasjonstjenester.

En veiledning i etablering av FTTx

NEK TR 750:2023 er en veiledning i etablering av FTTx-nett.   Veiledningen tar blant annet for seg nettdesign, nettstruktur, nettprodukter og systemløsninger. Veiledningen inneholder eksempler på fiberoptiske kabler og rør, bruk av forhåndsterminerte løsninger, installasjon og dokumentasjon.

Økt kvalitet

NEK TR 750 er skrevet for å bidra til økt kvalitet på planlegging og bygging av FTTx-nett.  Økt kvalitet vil i denne sammenhengen bety stabilere kommunikasjon og mer forutsigbarhet for tjenestetilbydere, økt levetid på nettet, økt standardisering og bedre vilkår for drift og vedlikehold.

NEK TR 750 beskriver relevant nettdesign, topologi, komponenter og systemløsninger. Veiledningen inkluderer løsningsforslag og eksempler på valg av komponenter og installasjonsmetoder.

Standardisering

Målsetningen for NEK TR 750 er å gi en veiledning som fører frem til gode standardiserte løsninger, forankret i lover, forskrifter og standarder.  Et annet viktig moment ved veiledningen er at den tar innover seg etablert «best» praksis i markedet.

Veiledningen er basert på CENELEC TR 50510:2021, som er utarbeidet av den europeiske standardiseringskomiteen CLC/TC 86A Optical fibre and optical fibre cables. Den er oversatt til norsk og tilpasset norske forhold av den norske standardiseringskomiteen NK 86 Fiberoptikk. Dette medfører at veiledningen har en god forankring i øvrige relevante standarder, med henvisninger til blant annet NEK 700-serien.

Hva er nytt?

NEK TR 750:2023 er betydelig omarbeidet og oppdatert, i forhold til den forrige versjonen som ble publisert i 2015.

Oppdateringene gjenspeiler den teknologiske utviklingen som har skjedd i løpet av de siste årene.  Det gjelder blant annet transmisjonsteknologiene, fiberoptiske komponenter og metodikk. Der det gjelder spesielle anbefalinger for norske forhold er dette tatt inn i veiledningen.

Veiledningen er gjort mer oversiktlig og har en mer logisk oppbygging. Noen avsnitt er strammet litt opp, mens andre deler har fått mer utdypende beskrivelser.   Veiledningen består av 9 hovedkapitler og 6 tillegg A-F.

Det kan spesielt nevnes at kapittel 7 gir en innføring i beste praksis for prosjekt- og nettverksplanlegging av et FTTx-nett. Tillegg E beskriver de vanligste installasjonspraksisene, mens forhold som går på målinger, dokumentasjon og drift er samlet i tillegg F.

Den nye utgaven av NEK TR 750 – Fiber aksess til sluttbruker vil bli lansert i slutten av oktober 2022.

Les mer om NEK TR 750
Tilbake

Kravene til luftledninger skal oppdateres

Standarden for NEK 445 – Luftledninger over 1kV skal revideres. Endringer i teknologi og behovet for mer presis oversettelse av internasjonale standarder ligger bak denne beslutning. I første omgang er det de særnorske kravene som vil oppdateres.

Statnett

NEK 445 – Luftledninger over 1kV skal oppdateres

Standarden NEK 445 – Luftledninger over 1 kV er den ledende standarden for bygging av kraftlinjer i Norge. Den er også henvisningsgrunnlag i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF), og følger man kravene i standarden oppfyller man samtidig bestemmelsene i forskriften. Den eksisterende utgaven av standarden er fra 2016 og arbeidet med en revidert utgave er nå i gang.

-Det har skjedd mye i løpet av de seks årene som har gått siden forrige utgave. Standardiseringskomiteen NK 11 – Luftledninger har derfor startet det omfattende arbeidet med å revidere NEK 445. Etter planen vil en ny utgave bli lansert i 2023, forteller Kristin Fagerli, som er fagsjef for fornybar energi i NEK.

Samme krav til luftledninger i hele Europa

NEK 445 er en oversettelse av Europa-standarden EN 50341 som er gitt ut av Cenelec. Cenelec er ansvarlig for alle elektrotekniske standarder på europeisk nivå og NEK er det norske medlemmet i organisasjonen.  Gjennom Europa-standarden får man felles krav til luftledninger i hele Europa. Det har ikke blitt gitt ut noen oppdatert utgave av den europeiske standarden som danner del 1 i NEK 445. Del 2 er de norske særkravene for bygging, vedlikehold og drifting av luftledninger. Det er denne delen, altså de norske særkravene, som nå oppdateres.

Spesielle forhold i Norge

Del 2 av NEK 445 inneholder normative avvik fra for å ta hensyn til særnorske forhold. I Norge kommer eksempelvis snø og islast inn som et element for luftledninger. Dette er forhold som ikke er relevant for alle europeiske land.  Denne delen av standarden inneholder da også beregningsmetoder for dette.

Forbud krever ny teknologi

Siden utgivelsen av NEK 445 i 2016 har det skjedd endringer på teknologisiden. Et eksempel på dette kan være master. En stor andel av norske master er av tre og impregnert med kreosot. Kreosot er imidlertid kreftfremkallende, og master med kreosot er allerede forbudt i flere europeiske land. Vi kan forvente at tilsvarende også vil skje i Norge. Dette gjør at man bør ta i bruk nye mastetyper eksempelvis av komposittmaterialer. I den nye utgaven av NEK 445 vil en oppdatering av kravene til master være en naturlig endring.

Presis oversettelse

NEK 445 er i stor grad en oversettelse av EN 50341 fra engelsk til norsk. Det viser seg at oversettelsen har bydd på enkelte misforståelser av kravene. En gjennomgang av oversettelsen slik at kravene blir mer presise vil skje i revisjonen. Også oversettelsen av de norske særkravene til engelsk vil gjennomgås på nytt.

-At de europeiske kravene blir presist oversatt slik at vi unngår misforståelser er utrolig viktig. Det er fri flyt av arbeidskraft i Europa og anbudsinnbydelser går ut også til EU-landene. At det da kan være et misforhold mellom norske og europeiske krav på grunn av oversettelse er mildt sagt problematisk. Komiteen legger derfor stor vekt på å sørge for 100 % samsvar mellom europeisk og NEK standard, fortsetter Fagerli.

Andre endringer i NEK 445

Revisjonen vil også ta seg alle figurer og tabeller slik at de gjenspeiler både nye krav til teknologi og ny oversettelse. Det vil samme vil gjelde alle veiledninger, slik at standarden samsvarer med kravene i EN 50341 og de norske normative avvikene.

Det er standardiseringskomite NK 11 – Luftledninger som er ansvarlig for å ta fram en revidert utgave av NEK 445. Komiteen består av eksperter som representerer de sentrale aktørene i bransjen. Imidlertid ønsker NEK at flere skal melde sin interesse for å delta i dette arbeidet.

-Arbeidet med denne standarden er i høy grad av norsk interesse. Både kvalitet på nettene og samfunnsøkonomi vil påvirkes av kravene i NEK 445. Jeg vil derfor invitere alle interesserte til å melde seg inn standardiseringskomiteen. Jo flere som er med å gi sitt syn, jo flere vinkler vil vi kunne ta hensyn til. Resultatet er en standard som vil være bedre tilpasset det norske kraftnettet. Er du interessert er det bare å ta kontakt med meg for en prat, avslutter Kristin Fagerli.

Bli med i NEK 445 arbeidet!
Tilbake

NEK etablerer Havvindforum

Havvind kan være løsningen for den internasjonale energikrisen. Både i Norge og andre land lanseres store ambisjoner om utbygging i gigawatt klassen. En slik utbygging er imidlertid avhengig av standarder for at ulike aktører skal kunne samarbeide. Standardene finnes i stor grad og NEK etablerer nå Havvindforum som skal arbeide for å koordinere arbeidet innenfor ulike fagområder. Samtidig skal forumet også arbeide for standardiserte løsninger der den teknologiske utviklingen er i en innovativ fase.

 

Havvind vil bli stort

Havvind er en av energikildene som det settes stor lit til at kan avhjelpe fremtidens energibehov. I Europa har mange land høye ambisjoner og EU har et mål om nå 300 GW havvind innen 2050. I Norge legges det opp til produksjon på feltene Utsira Nord og Sørlige Norsjø II i 2030.

Norske aktører som Equinor har sterke ambisjoner om å bli en global aktør, og selskapet er allerede inne på flere prosjekter både i Storbritannia og USA. Blant annet samarbeider de med andre internasjonale aktører om å levere Dogger Bank, som vil bli verdens største offshore vindpark.

Standarder må brukes

I et marked som innebærer samarbeid og leveranser fra en rekke ulike leverandører er man avhengig av standardisering. Uten standarder er man ikke sikret at komponenter og løsninger vil fungere sammen og prosjektene vil være vanskelige, om ikke umulige, å gjennomføre. Kontraktene som blir inngått må derfor ha et sterkt innslag av standarder for å kunne velge riktig leverandør.

-NEK følger med initiativet opp regjeringens satsing på havvind. Målet regjeringen har satt om tildeling av konsesjoner for havvind tilsvarende 30 GW, vil innebære betydelige investeringer. Investeringene bør tuftes på standarder og vi må derfor kjenne vår besøkelsestid. Det er nå det skjer, sier Lef T. Aanensen, adm dir i NEK.

Standardene finnes

Det har gjennom mer enn 100 år foregått et storstilt standardiseringsarbeid i Norge. Gjennom NEKs rolle som medlem i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen IEC og europeiske Cenelec har dette i stor grad vært basert på internasjonale standarder. Arbeidet er organisert gjennom en rekke ulike komiteer som arbeider innenfor spesifikke fagfelt. Imidlertid finnes det ingen egen komite for havvind. Vindenergi på havet skiller seg vesentlig fra tilsvarende landbaserte installasjoner, både i måten disse utformes på, driftes og hvordan energien transporteres frem til konsum.  Allikevel finnes det standarder fra andre fagfelt som subsea og fornybar energi som kan komme til anvendelse.

Havvindforum

Med en rekke komiteer som arbeider selvstendig både i Norge og internasjonalt er det viktig å ha en koordinerende funksjon. Uten denne kan det fort bli dobbeltarbeid, uklart ansvar og manglende oversikt. NEK etablerer derfor Havvindforum. Havvindforum vil ha som hensikt å

– Koordinere arbeidet mellom komiteer for å etablere relevante standarder

– Være bindeledd mellom NEKs komiteer og andre aktører i relevante fagfelt

– Etablere løsninger hvor den teknologiske utviklingen ligger foran standardisering

Initielt vil Havvindforum engasjere komiteene i NEK. Når forumet er etablert vil det bli drøftet behovet for å åpne forumet for andre interessenter. Mandatet vil uansett knytte seg til NEKs arbeidsområde som er elektroteknisk standardisering innen feltet. Til tross for denne avgrensningen bør deltakelse i Havvindforum være av interesse for mange.

-Vi har så langt identifisert et utvalg av NEKs komiteer som arbeider med ulike standarder som er relevant i forhold til havvind. NEKs forum vil ha som hovedmål å få til et driv og en god koordinering mellom disse. Samtidig har vi gode erfaringer med å åpne forumene for andre miljøer. Hvilken rolle forumet vil spille i denne sammenheng gjenstår å se, fortsetter Aanensen

Unik mulighet for norsk industri

Havvind representerer også en unik mulighet for norsk leverandørindustri. Det er ikke bare i Norge de store kontraktene vil bli signert. En slik satsning krever imidlertid at man er tilpasset et internasjonalt kontraktsregime, som er basert på standarder.

-Om regjeringens ambisjoner fører frem, vil dette skape et industrieventyr og økt tilgang til verdifull, ren energi i det europeiske kraftmarkedet. Vår rolle er å bringe standardene frem, slik at utbyggingen kan skje på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte. Standardene er også en vei inn på det internasjonale markedet for norske leverandørindustri, avslutter Leif Aanensen.

 

Se NEK og DNVs webinar om havvind

Se NEK og DNVs webinar om havvind

Tilbake

Webinar om NEK 446 med krav til testing, dokumentasjon og vedlikehold av solcelleanlegg

Solcelleanlegg installeres nå i et rekordtempo. Et viktig element i overlevering av anlegget til kunde er dokumentasjon. NEK har nå lansert NEK 446 som tar for seg nettopp dokumentasjon, testing og vedlikehold. Lanseringen ble foretatt gjennom et webinar som tok for seg de ulike delene av standarden.

Dokumentasjon av solcelleanlegg er et krav som fremkommer i NEK 400. Standarden henviser til serien NEK IEC 62446 som metode for å foreta dokumentasjon. Denne serien av standarder består, foruten en del som omhandler dokumentasjon, også av deler for testing og vedlikehold. Disse 3 delene er nå samlet mellom 2 permer i standardsamlingen NEK 446.

NEK 446 ble lansert gjennom et webinar hvor man fikk presentasjoner fra:

Du kan se webinaret i opptak her:

Se på webinar om NEK 446
Tilbake

Se NEKs webinar om lansering av NEK 440

NEK 440 – Elektriske kraftinstallasjoner er den ledende standarden for høyspenning. En ny utgave av standarden har nå blitt lansert med ett webinar.

Under lanseringswebinaret for NEK 440 var NEKs fagsjef for elektriske forsyningsanlegg, Lars Jakob Paulsen, webinar vert. Han kunne presentere foredragsholdere fra REN og Statsnett. Under webinaret fikk deltakerne høre om endringene som har blitt foretatt i standarden. Statnett kunne også fortelle om hvordan de brukte standarden og hvor viktig den var i deres arbeid.

Du kan se opptak av webinaret:

Se opptak fra NEK 440 lansering
Tilbake

Se opptak fra NEKs Havvind webinar

8. september arrangerte NEK og DNV et webinar om havvind. Under webinaret belyste noen av Norges fremste eksperter sitt syn og erfaring fra dette som kan bli et nytt industrieventyr.

Det var et tungt panel som deltok på NEK og DNVs havvindwebinar. Deltakerne fikk presentasjoner fra:

  • NEK
  • Seksjon for vindkraft til havs – Olje- og energidepartementet
  • DNV
  • Norsk Industri
  • Petroleumstilsynet
  • Statnett
  • Statkraft
  • Equinor

Totalt ga presentasjonene et godt bilde av hvor vi er og hvor havvind vil utvikle seg.

Du kan nå se opptaket fra webinaret.

Se opptak av webinar om havvind
Tilbake

Vil du arbeide med oss i NEK – vi trenger en ny kollega

NEK er i stadig vekst og vi har behov for å ansette en elektroingeniør. Vår nye kollega vil arbeide med ulike oppgaver innenfor lavspenning. Arbeidet som skjer i NEK påvirker hele elektroteknisk bransje og vår nye kollega vil få muligheten til å sette tydelige spor.

NEK er inne i en periode hvor vi har svært mange arbeidsoppgaver. Vi trenger derfor en ny medarbeider som skal fungere som prosjektleder innenfor NEKs enhet for lavspenningsanlegg. I stillingen inngår prosjektledelse, innovasjon og forretningsutvikling.

Enheten har ansvar for å sikre best mulig organisering av standardiseringsarbeidet innen fagområdet. Aktiv koordinering og samarbeid med europeisk og internasjonal standardisering er en viktig del av dette arbeidet. Stillingen innebærer også markedsføring av fagområdet overfor partnere og kunder, blant annet gjennom planlegging og gjennomføring av standardiseringsprosjekter, webinarer og konferanser innenfor relevante temaer.

Du får muligheten til å påvirke stillingens innhold, samt din egen og NEKs utvikling. Stillingen medfører unike muligheter til å bygge relasjoner og nettverk mot norsk næringsliv, myndighetsorganer, bransjeorganisasjoner samt internasjonale aktører innen fagområdet.

Se stillingsannonse på FINN.no
Tilbake

Digital kommunikasjon i bygninger

Av Sigmund Eng, fagsjef informasjonsteknologi NEK

Smarte bygg krever digital kommunikasjon både for styring av systemer og prosesser, men også for innsamling av data. Gjennom bruk av sensorer og IoT kan store mengder data samles inn. Building Information Modeling, eller BIM som det gjerne kalles, gjør at man kan samle inn data gjennom hele byggets levetid. Disse dataene kan senere inngå i en digital tvilling og brukes for å optimalisere systemet.

Smarte bygg

Smarte bygg har etter hvert blitt et velkjent begrep som mange har et forhold til, både som leverandør, installatør og forbruker.  Begrepet har gått fra å være en ren fremtidsvisjon til å være innført både som enkeltsystem, og som større og mer sammensatte løsninger.

Et moderne smart bygg innebærer at det er ett eller flere IT-systemer som er integrert med bygningens fysiske deler.  Denne informasjonsteknologien gir gevinster for både brukere og eiere av byggene.  Systemene kan blant annet brukes for å kontrollere og regulere funksjoner som lys, temperatur, ventilasjon og sikkerhet.  En mengde av disse funksjonene kan automatiseres.

Et smart bygg kan ha et betydelig antall sensorer, som produserer en stor mengde data.  Disse dataene har liten verdi om de ikke tas hånd om av et IT-system.  Det er prosesseringen og bruken av dataene som gir verdi.  Det er derfor helt avgjørende at et smart bygg har et velfungerende IT-system. Et moderne IT-system krever en god infrastruktur for elektronisk kommunikasjon (EKOM), som gjerne er basert på en kombinasjon av kablede og trådløse forbindelser.  For å dekke behovene til smarte bygg med et stort antall sensorer, så vil kommunikasjon basert på IoT-teknologi (Internet of Things) være det naturlige valget.

Gode løsninger starter ofte med at det etableres en strategi for byggherre, selve bygget og brukerne av bygget. Dette arbeidet må være kunnskapsbasert og det kan være krevende å manøvrere i et marked som er i rask utvikling, med teknologier som IoT og digitale tvillinger.

Bærekraftig kommunikasjon og IoT

Bærekraft er et mye brukt uttrykk i forbindelse med miljø og utvikling. FN har satt det ettertrykkelig på agendaen med sine 17 bærekraftsmål. Den elektrotekniske bransjen jobber også mer og mer fokusert for å støtte en bærekraftig utvikling.  Dette gir resultater i form av moderne systemer for blant annet å oppnå lavere energibruk, bedre inneklima, høyere komfort og økt sikkerhet.

IoT er en sentral teknologi for å understøtte en bærekraftig utvikling.  Denne teknologien gjør det mulig å bruke en nærmest uendelig mengde sensorer for å overvåke ulike parameter.  IoT sensorer kan for eksempel måle temperatur, luftfuktighet, lys og tilstedeværelse. IT-systemet kan bruke disse sensordataene til å regulere ønskede parametere.

Som teknologi er ikke IoT begrenset til bruk i bygg eller industri.  IoT kan for eksempel brukes til å overvåke luftforurensning i «real-time». I jordbruket for å overvåke plantevekster og jordkvalitet, som fuktighet og næringsinnhold.  IoT benyttes også til å overvåke vannkvalitet og kan brukes i fiskeoppdrett.  Til og med i avfallshåndtering kan IoT brukes til å effektivisere ved at sensorer måler hvor mye søppel som er i søppelkassene.

IoT medfører også en del utfordringer som må adresseres.  For eksempel kan sensorer som registrerer tilstedeværelse produsere data som kan bryte med personvernet.  IoT sensorer er ofte underlagt krav om lavt strømforbruk og er relativt enkelt oppbygd. Som følge av dette kan de ha lite innbygd sikkerhet, og kan representere et svakt punkt i forhold til cybersikkerhet.

Digital tvilling

Hva er en digital tvilling (DT)?

Når man snakker om digitale tvillinger tenker man ofte at det er en digital kopi av en fysisk ting.  Men en digital tvilling kan også representere en prosess eller et system, avhengig av hva den digitale tvillingen skal brukes til.

Digitale tvillinger i smarte bygg

I forhold til bygninger og digitale tvillinger er ofte en 3D-modell inkludert i den elektrotekniske installasjonen.  Modellen viser den fysiske konstruksjonen og kan beskrive integrasjonen mellom IT-system og bygg.  Den kan også inneholde en database som for eksempel inneholder komplette tidslinjer for hva som hendte med bygget i byggeperioden.

For at en digital tvilling skal fungere så må den kobles opp mot den fysiske gjenstanden. Dette gjøres med sensorer, slik at når temperaturen endrer seg, eller en dør åpnes, så vises det i den digitale kopien.  IoT er en teknologi som er mye brukt for å hente inn sensordata til digitale tvillinger.

En digital tvilling kan brukes til å overvåke tilstanden på den fysiske enheten.  Ved å bruke digitale tvillinger kan det bidra til å forutse behov for vedlikehold i bygget, som skifte av filter og andre slitedeler. Teknologien gjør det også mulig å kjøre simuleringer, for eksempel energibruk i forhold til bruksmønster.

Building Information Modeling (BIM)

Building Information Modeling (BIM) er et annet begrep som nevnes sammen med digitale tvillinger.  Dette er en prosess som brukes for å lagre og administrere informasjon om et bygg gjennom hele livssyklusen.  BIM danner ryggraden i samarbeidet mellom de forskjellige aktørene som er involvert i et bygg.  Prosessen dekker alle fasene fra planlegging og konstruksjon til bruk og gjenvinning.  Den elektrotekniske delen av bygget er selvfølgelig en veldig viktig del av denne prosessen, fra prosjektering og installering til brukeren.  Begrepene BIM og DT henger tett sammen, men de er ikke identiske.

På Ekomkonferansen den 14.september vil vi blant annet snakke om IoT og Digitale Tvillinger. Hvordan moderne sensorteknologi blir stadig viktigere, og forholdet til industristandardisering. Hvilke krav må EKOM-infrastrukturen tilfredsstille?

Les mer om Ekomkonferansen 2022 og meld deg på!

Tilbake

Ny standard for testing, vedlikehold og dokumentasjon av solcelleanlegg

Energiprisene har nådd nye nivåer og installasjonene av solcelleanlegg har tatt av. Mange ønsker å selge overskuddsenergien til nettselskapene. For å få til dette må man koble seg til nettet og det krever både testing, dokumentasjon og en plan for vedlikehold. NEK 446 er en ny standardsamling som blant annet beskriver en god metode for å tilfredsstille kravene til dokumentasjon av installerte solcelleanlegg.

Installasjon av solcelleanlegg når nye høyder i Norge og installatørene rapporterer om velfylte ordrebøker. Solcelleanlegg er innbefattet av FEL hvor NEK 400 er den anbefalte metoden for installasjon. For at kunden skal være sikker på at solcelleinstallasjonen de har bestilt er trygg og korrekt utført skal det utarbeides dokumentasjon på arbeidet som er utført. Det er blant annet krav til denne dokumentasjonen man finner i den nye standardsamlingen NEK 446.

Krav til testing, vedlikehold og dokumentasjon

-NEK 400 klarer ikke, og skal heller ikke, ta for seg alle aspektene ved et solcelleanlegg. For spesielle situasjoner henviser man derfor til andre standarder som gir mer spesifike og tydeligere krav til installasjonen. For solcelleanlegg er det IEC standarden NEK IEC 62446 det henvises til når det er snakk om blant annet utarbeidelse av dokumentasjon for installerte solcelleanlegg, forteller Kristin Fagerli, som er fagsjef for fornybar energi i NEK.

I tillegg inneholder standardsamingen viktig informasjon om idriftsettelsestester, inspeksjonskriterier og vedlikehold.

-Selv om det bare er del 1 av standardserien det vises til i NEK 400 inneholder også de andre delene mye nyttig og viktig informasjon for solcelleinstallatører og –eiere. Selv synes jeg den litt ukjente del 3 som beskriver infrarød termografering som inspeksjonsmetode av installerte solcelleanlegg er svært interessant, fortsetter Fagerli.

NEK 446 gjør det enklere

NEK IEC 62446 serien består av flere deler, som totalt sett gir beskriver hvordan dokumentasjon skal utformes, hvordan idriftsettelsestester skal utføres og anbefalinger for preventivt, korrigerende og ytelsesbaserte vedlikehold. Dette bidrar til mer effektive og trygge anlegg, noe som er ønskelig både for eier og arbeider. .  Standardene er i hovedsak beregnet for nettilknyttede systemer.

-Vi har valgt å sette sammen en egen samling av de viktigste standardene i IEC-serien. Denne samlingen er nå gitt ut som NEK 446 – Fotovoltaiske solenergisystemer – Krav til testing, dokumentasjon og vedlikehold. Bakgrunnen for å lage en samling er rett og slett hensyn til brukerne. Nå får man en helhetlig metode for tilknytning samlet i en standard. Tidligere har man måtte lete seg fram til de mest relevante delene selv. Vi skal vel heller ikke legge skjul på at denne samlingen er kraftig priset ned i forhold til å måtte kjøpe standardene enkeltvis, avslutter Kristin Fagerli.

Den nye standarden vil bli lansert i et gratis webinar 26. august.

Les mer om NEK 446 og kjøp standarden.