Blogg

Tilbake

Utfordringer for EMC

Når stadig flere elektriske innretninger tas i bruk representerer det en utfordring for EMC. For bare få år siden var bildet langt enklere. I dag må kravene til EMC bli strengere, men det er ikke alltid lett å få igjennom.

Vi er i ferd med å bevege oss inn i et helelektrisk samfunn. Mengden av elektriske produkter og tilkoblinger skjer i et høyt tempo, og vi må forvente at interferens fra elektromagnetiske bølger (EM) vil stige betydelig.

-De elektromagnetiske miljøene har endret seg enormt bare de siste årene. Antall elbilladere stiger i et høyt tempo, varmepumper installeres over en lav sko og solcelleanleggene blir fler og fler. Mengden av enheter som kan påvirke gi elektromagnetisk interferens er kort sagt mye større enn man så for seg for bare noen år siden, forteller Eirik Sollie, som er fagsjef for EMC i NEK.

Strengere krav til EMC

En naturlig konsekvens av økt EM er at produktene må ha forsterket EMC. Det er rett og slett nødvendig å oppdatere EMC standardene slik at de blir tilpasset den nye virkeligheten. Standardene for EMC må derfor endres og kravene gjøres strengere slik at de reflekterer den nye virkeligheten. Dette er en utvikling som mange produsenter ser på som kostnadsdrivende. Spesielt dersom eksisterende produkter må modifiseres for å takle strengere krav.

Motstand mot endringer

Det internasjonale standardiseringsarbeidet lider i dag under motviljen mot endringer. Motviljen mot endringer fra produsentenes side gjør at det er vanskelig å finne kompromisser og dermed konsensus for forslag. Konsensus er som kjent bærende for kravene i en standard.

-Det har blitt ikke blitt publisert endringer i EMC-standardene på fire år. Mange av endringene som ligger som forslag fra arbeidsgruppene blir stemt ned. Dette er en skremmende utvikling da standardenes relevans blir utvannet. På et tidspunkt vil ikke standardene tilfredsstille myndighetenes forventninger. I dag er myndigheter underrepresentert i det internasjonale standardiseringsarbeidet. Det finnes ingen annen løsning på dette enn at myndighetene engasjerer seg sterkere for å få riktige krav til EMC, fortsetter Sollie.

Trådløs ladning

Trådløs overføring av elektrisitet (WPT) er et nytt fokusområde for standardisering innenfor EMC. WPT har et stort potensial for å forstyrre radiotjenester. Det er vanskelig å dirigere elektrisk energi i et trådløst miljø uten å slippe energi inn i spekteret. Elektriske kjøretøy er generelt et hett tema innenfor WPT. Derfor må vi tilpasse EMC-standarder for kjøretøy og inkludere nye spesifikke parametere for elektriske kjøretøy.

-Med WPT for elektriske kjøretøy går vi inn i et helt nytt fagfelt. Vi har fått en stor andel elektriske kjøretøy i Norge. Når resten av verden kommer opp på Norges nivå blir antall enheter med trådløs ladding enormt.  I tillegg er de hele tiden i bevegelse. Gjerne blant andre produkter som har ulik kvalitet på sine EMC-egenskaper. Her kan utfordringen bli større enn vi setter pris på, avslutter Eirik Sollie.

Tilbake

Gratis webinar om digital stasjon

NEK og CIGRE Norge inviterer til gratis webinar om digital stasjon 26. september. Under webinaret kan du høre foredrag som belyser både fordeler og utfordringer med digital stasjon.

Digitaliseringen av nettet er i full gang. Et viktig ledd i dette er digitalisering av transformatorstasjonene. Flere anlegg er i dag allerede digitalisert, men det er fortsatt en vei å gå før alle er på plass. Allikevel er vi kommet dit at vi har opplevd fordelene. Samtidig har også utfordringene meldt seg.

NEK ønsker å sette søkelyset på digital stasjon og inviterer til et gratis webinar 26. september. Webinaret gjennomføres i samarbeid med CIGRE, og vi har fått med oss noen av fagfeltets fremste eksperter.

Under webinaret vil du få presentert foredrag som dekker mange av problemstillingene man møter i arbeidet med digital stasjon.

Tema

Foredragsholder
Bakgrunn for programmet Lars Ihler, NEK
Hva er en digital stasjon? Rannveig Løken, Statnett og leder CIGRE Norge
Viktige funn og erfaringer fra ECODIS-prosjektet Maren Istad, SINTEF
Hva betyr overgangen fra gammel til ny digital løsning med tanke på etablerte løsninger og kunnskap? Steinar Fines, Metior
Hva med sikring av de digitale stasjonene? Tore Geir Soltvedt, Statnett
Kompetanseoppbygging i et nettselskap Karl Eide Pollestad, Elvia
Regulatoriske krav og innfrielse av disse Janne Hagen, NVE
Oppsummering og avslutning Lars Ihler, NEK

 

Les mer om webinaret og meld deg på!

Tilbake

Belastning av kabler i distribusjonsnett

NEK TS 583 er en spesifikasjon som tar for seg belastning av kabler i distribusjonsnettet. Ved å bruke metoden i spesifikasjonen kan netteier bestemme verdier for strømmen kraftkablene kan belastes med. Ved hjelp av tabeller og korreksjonsverdier kan man finne riktig kabel og ta hensyn til ulike faktorer som forlegning, jordsmonn, levetid og omgivelse- og ledertemperatur.

NEK har nylig lansert en ny teknisk spesifikasjon for å bestemme verdier for strømmen kraftkabler kan belastes med under gitte forutsetninger. Den tekniske spesifikasjonen har fått navnet NEK TS 583: 2023 – Belastning av kabler i distribusjonsnett. 

Første utgave i 1975 

Allerede i 1975 utarbeidet en nordisk arbeidsgruppe med representanter fra Norge, Sverige, Finland og Danmark en teknisk spesifikasjon. Denne spesifikasjonen er kjent som NEN 62.75, og har ikke vært oppdatert siden utgivelsesåret. Den nye spesifikasjonen er basert på dette arbeidet. Selv om NEK TS 583 kan regnes som en teknisk revisjon av NEN 62.75, har den fått ny referanse. NEK TS 583:2023 betraktes derfor som den første utgaven av spesifikasjonen. 

-Det ble gjort et imponerende stykke arbeid av den nordiske arbeidsgruppen i 1975. Imidlertid har det nå gått nærmere 50 år og utviklingen har ikke stått stille. Fysikkens lover er riktignok uendret, men typen kabler som benyttes har endret seg noe og det er bruk av større tverrsnitt. Det har også vært en utvikling i standardiseringen i Europa og de nordiske landene, slik at det ikke lenger er én spesifikasjons som brukes i Norden. Det var er derfor på høy tid med en ny utgave, forteller Arild Røed, fagsjef i NEK. 

Supplement til programvare 

Mange anlegg prosjekteres i dag med programvare som visualiserer og kan ta hensyn til enda flere faktorer enn NEK TS 583. NEKs standardiseringskomite NK 20 vurderte derfor nøye om det fortsatt var behov for å revidere NEN 62.75. Det viste seg at det gamle dokumentet fortsatt var i godt bruk og at det egnet seg for å kunne gjøre raske overslag, mindre prosjekter og for fagfolk som ikke har umiddelbar tilgang til en programvare.  

Basert på internasjonal standard 

Den tekniske spesifikasjonen har siden starten i 1975 vært basert på beregningsmetoden i NEK IEC 60287 – Electric Cabels Calculation of the current rating. Denne standarden har hatt flere oppdateringer de siste 50 årene. NEK TS 583 er basert på den siste utgaven fra 2023. 

Hvem er NEK TS 583 beregnet for? 

Spesifikasjoner er først og fremst utarbeidet for arbeid med kabler i distribusjonsnettet, primært netteiere. Disse kablene omfatter 

  • PVC-isolert kabel 1 kV 
  • PEX-isolert kabel 1 til 36 kV 

-Det har ikke vært en del av arbeidet å se på kabler i bygninger som er dekket av NEK 400. Imidlertid er det noe overlapp mellom NEK TS 583 og NEK 400. Det er derfor verdt å merke seg at belastningstabellene i NEK 400 er basert på 30o celsius, mens NEK TS 583 er basert på 25o celsius, fortsetter Arild Røed. 

Forutsetninger kan endre seg 

Forutsetningene for beregningen av verdiene etter NEK TS 583 kan endre seg. Spesifikasjonen inneholder derfor en angivelse for hvordan verdiene skal korrigeres under endrede forutsetninger. Ved hjelp av tabellverdier og korreksjonsfaktorer er det mulig å finne fram til hensiktsmessig kabeltype og tverrsnitt som gir høyest mulig strømføringsevne uten at isolasjonen brytes ned for hurtig på grunn av for høy temperatur. 

 Du finner NEK TS 583 her.

Tilbake

Standarder og maskinsikkerhet

NS EN ISO 12100 er en type A-standard som ofte benyttes i forbindelse med sikring av maskiner og maskinanlegg. Det finnes også Type B – og Type C-standarder. Følger du prinsippene og kravene bak disse kan du være ganske sikker på at du har bygget og levert en sikker maskin i henhold til lover og forskrifter.

Type standarder

Når man henviser til type standarder i forbindelse med maskindirektivet, klassifiserer man disse inn i A, B og C-standarder.  NS EN ISO 12100 er en Type A-standard. Denne er selve «hovedstandarden» for hvordan man utfører risikoanalyse og risikovurdering på maskiner.

Videre har vi Type B-standarder som tar for seg mer generelle krav innen spesifikke deler (utstyr) på maskiner eller funksjon. Disse deles inn B1 eller B2.

NEK EN 60204-1 er en B1 standard og dekker generelle krav til elektrisk utstyr på maskiner. NEK EN IEC 62061 er et annet eksempel på en B1-standard og dekker krav til funksjonell sikkerhet på maskiner.

NS-EN ISO 13850 Nødstoppfunksjoner er eksempel på en B2-standard.

Type C-standarder er standarder som dekker en gruppe av, eller en eksakt type maskiner. Dette kan eksempelvis være standard for kappsager, gressklippere, fliskuttere osv.

Disse standardene «overstyrer» kravene gitt i A og B-standardene, og henspeller på spesifikke krav til grunnleggende helse- og sikkerhetskrav, eller Essenstial Health and Safety Requirements (EHSR) som det benevnes i maskindirektivet 2006/42/EC.

Bruk av standarder

Det er fristende å spørre; hvorfor finne opp kruttet på nytt?  Det er jo allerede laget en rekke «oppskrifter» (les standarder) på hvordan man kan bygge en maskin som ivaretar de grunnleggende helse- og sikkerhetskrav slik de står nedfelt i maskinforskriften/maskindirektivet.

Disse oppskriftene, eller som vi også pleier å si verktøyene, er frivillig å benytte.  Det er regelverket – altså lover og forskrifter man skal følge.

Det er også verdt å påpeke at de oppgitte kravene er minimumskrav; det er fullt mulig – og noen ganger ønskelig – å overgå dem.

Erfaringer

Det er ikke uvanlig at folk blander krav fra forskrifter eller direktiver med standardkrav når de designer eller modifiserer maskiner. Dette skyldes kanskje at standardene ofte reflekterer kravene i forskriftene eller direktivene.

Cybersikkerhet er sentralt innen samfunnskritiske virksomheterUte i de forskjellige bransjene har konsulenter, rådgivere, ingeniører og håndverkere varierte erfaringer, Noen gode, andre mindre bra eller direkte dårlige.

Den 13. september arrangeres NEK Erfaringskonferansen maskin i Oslo. Du kan delta digitalt eller fysisk.

 

Meld deg på Erfaringskonferansen!
Tilbake

Ansvar som maskinbygger

Hvor vanskelig kan dette være, å være ansvarlig maskinbygger? Dette spørsmålet har vi stilt oss flere ganger, særlig etter utallige henvendelser fra ulike aktører i forskjellige bransjer som arbeider med maskiner. Man skal «bare» CE-merke maskinen og levere dokumentasjon i henhold til maskinforskriften.

Vi opplever ofte at de som tar kontakt med NEK vedrørende maskiner ofte forveksler forskrifter og standarder, eller at man faktisk ikke har satt seg tilstrekkelig godt nok inn i hverken forskrift eller standard.

Lovpålagte krav

Når det kommer til lovpålagte krav, er det selvfølgelig at man må følge kravene i det respektive lovverket, inkludert de tilhørende forskriftene. Å benytte standarder er frivillig, men de kan være vanskelig å unngå hvis man ønsker å arbeide effektivt og innenfor forsvarlige økonomiske rammer.

Standarder

Følger man kravene gitt i harmoniserte standarder fra EU, så kan man anta å ha oppfylt kravene i respektive direktiv standardene viser til. Dette refereres gjerne som «Presumtion of conformity». I Norge er det maskinforskriften som håndhever krav i maskindirektivet og her finnes det en rekke harmoniserte standarder som gir «presumtion of conformity».

Risikovurdering

Skal man påta seg ansvaret å være maskinbygger, altså CE-merking m/samsvarserklæring, så skal man følge kravene som ligger i maskinforskriften. Dette er ikke vesentlig forskjellig fra en elinstallatør som påtar seg ansvaret for en elinstallasjon og skriver samsvar med FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) og som oftest sett viser til standardsamlingen NEK 400.

For begge disse nevnte forskriftene er det vesentlig at man har gjort en tilstrekkelig god risikovurdering. Når det gjelder elinstallasjoner kommer det krav via FEK om hvem som kan forestå elinstallasjonen og utføre arbeidet. For maskiner er det ikke noen krav til hvem som kan utføre arbeidet, men det anmodes om å benytte fagfolk innen de respektive disipliner.

Vil du vite mer?

Den 13. september arrangeres NEK Erfaringskonferansen maskin i Oslo. Vi senker skuldrene og tar en gjennomgang av regelverk med erfaringer man møter som maskinbygger og praktisk bruk av standarder.

Meld deg på Erfaringskonferansen!
Tilbake

Ny medarbeider for lavspenning hos NEK 

NEK er inne i en periode med voksende oppdragsmengde. Martin Samset er derfor ansatt i NEK som prosjektleder for lavspenning. Han har 7 års bakgrunn som montør i Caverion. I senere år har han utdannet seg som elektroingeniør ved NTNU Gjøvik og har nylig avsluttet masterstudiet i fornybare energisystemer. 

Martin Samset begynte 7. august i NEK som prosjektleder innenfor lavspenning. I sin nye stilling vil han blant annet arbeide med viktige standarder som NEK 400, NEK 405 og NEK 399. 

Både praktisk erfaring og teoretisk kunnskap 

På tross av sin unge alder har Martin både god praktisk og teoretisk bakgrunn. Han arbeidet 7 år i Caverion som montør før han valgte å bli student ved NTNU på Gjøvik. Etter avlagt eksamen som elektroingeniør elkraft har turen gått videre til Universitet i Oslo. Her har han gått på masterstudiet i fornybare energisystemer. I disse dager venter han på sensuren for sin masteroppgave som har tatt for seg «solkraft i flermannsbolig». En viktig del av oppgaven har vært å utvikle et optimeringsprogram for fordeling av elektrisitet fra solanlegget 

–  Det har vært spennende å drive med forskningen som et ledd i masteroppgaven. Jeg har fått mye ny, relevant, kunnskap. Samtidig har også masteroppgaven gitt meg en større forståelse for det store bildet. Dette gir meg muligheten til å arbeide både med installasjon og fornybar energi, forteller Martin Samset. 

Gleder seg til komitearbeid 

I NEK vil Martin hovedsakelig arbeide innenfor lavspenning. Det er en økende arbeidsmengde innenfor fagfeltet med stadig nye problemstillinger. Disse løses i standardiseringskomiteene og her vil Martin etter hvert bli en støttespiller for komitelederne. 

–  Jeg gleder meg til å arbeide med komiteene. Her får jeg tilgang til unik kompetanse blant noen av Norges fremste eksperter. Det store faglige nettverket i NEK er noe som gjør denne stillingen attraktiv. Samtidig får jeg arbeide med mange ulike problemstillinger. Personlig har jeg en stor interesse for digitalisering og det passer godt i den utviklingen NEK er inne i, fortsetter Martin. 

Aktiv medarbeider 

Martin Samset er opprinnelig fra Oppsal i Oslo, men bor i dag på Bekkestua i Bærum kommune med samboer. Han lever et aktivt liv hvor trening er en viktig ingrediens. Spesielt squash dyrkes med stor entusiasme. 

–  Jeg er en person som er opptatt av å være i god fysisk form. En fin ting med NEK er at kontoret ikke er så langt unna der jeg bor, og i fin sykkelavstand. Sykkel er derfor kjøpt inn for å utnytte denne muligheten til ekstra mosjon, avslutter Martin Samset. 

Tilbake

Velkommen til lanseringswebinar av NEK EN 50110-1!

1. september har vi lanseringswebinar av NEK EN 50110-1. På webinaret vil du møte foreleserne Tommy Lundekvam fra NEK, Kai Solum (REN), Thor Egil Johansen (Fornybar Norge), Eirik Remo (Nelfo) og Robert Krahl, (DSB). Foreleserne skal blant annet snakke om bruken av 50110-1, nytt innhold og endringer i 50110-1.

Men hva er egentlig NEK EN 50110-1, og hvorfor er så viktig?

Hva er Nek EN 50110-1?

NEK EN 50110-1 er en europeisk standard som omhandler sikkerheten ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. Standarden gir retningslinjer for hvordan man skal utføre arbeid på eller i nærheten av elektriske anlegg på en trygg måte. Den tar også sikte på å beskytte personer mot farer som kan oppstå ved arbeid i nærheten av strømførende anlegg.

Standarden inneholder blant annet sikkerhetsprosedyrer, risikovurdering, arbeid under spenning, kontroll og testing. I tillegg har den nye utgaven forbedret språk og ny terminologi, for å gjøre standarden mer presis og forståelig.

 

Hvorfor er NEK EN 50110-1 viktig?

NEK EN 50110-1 viktig for å sikre sikker drift av elektriske anlegg, beskytte personell mot farer og skape et trygt arbeidsmiljø i samsvar med internasjonale standarder og nasjonale reguleringer. Andre viktige aspekt er følgende:

  1. Økt arbeidssikkerhet: Standarden gir retningslinjer for å minimere risikoen for elektriske ulykker og skader på personell som arbeider med eller rundt elektriske anlegg. Dette hjelper til med å sikre en trygg arbeidsplass og redusere muligheten for ulykker som kan føre til personskader eller dødsfall.
  1. Overholdelse av lovgivning: Mange land har lover og forskrifter som krever at organisasjoner og enkeltpersoner følger spesifikke standarder når de arbeider med elektriske anlegg. NEK EN 50110-1 kan være en del av dette rammeverket, og overholdelse av normen kan bidra til å sikre at man oppfyller de juridiske kravene.
  2. Kvalitetskontroll: Ved å følge normen kan man sikre at elektriske anlegg vedlikeholdes og driftes på en måte som oppfyller høye standarder for kvalitet og sikkerhet. Dette kan bidra til å forlenge levetiden til utstyret og redusere behovet for uforutsette reparasjoner.
  3. Profesjonell integritet: Organisasjoner som følger relevante normer viser sin forpliktelse til å opprettholde høy profesjonell standard. Dette kan bidra til å bygge tillit hos kunder, partnere og interessenter.
  4. Opplæring og kompetanse: NEK EN 50110-1 gir retningslinjer for opplæring og kompetansekrav for personer som arbeider med elektriske anlegg. Dette sikrer at de som utfører arbeidet, har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å håndtere mulig farlige situasjoner på en trygg måte.
  5. Risikominimering: Ved å følge normen kan organisasjoner identifisere og håndtere risikoer knyttet til elektriske anlegg på en systematisk måte. Dette kan bidra til å forebygge ulykker og redusere skader på personer og eiendom.

 

FSE og 50110-1

FSE – eller Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg – er en norsk forskrift som regulerer sikkerhetsaspekter ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. Organisasjonen er basert på europeiske standarder, deriblant NEK EN 50110-1. Forskriften FSE bruker NEK EN 50110-1 som en viktig referanse når det gjelder å fastsette krav og retningslinjer for trygg utførelse av arbeid på elektriske anlegg.

Forskriften til FSE sier at DSB anser at den til enhver tid gjeldende versjon av norsk elektroteknisk norm NEK EN 50110-1 oppfyller sikkerhetskravene i denne forskriften. For maritime elektriske anlegg så vises det tilsvarende til internasjonal standard IEC 60092-509. Dersom forskrift, veiledning og norm er oppfylt anses det som dokumentert at forskriftens sikkerhetskrav er oppfylt. Dette betyr at NEK EN 50110-1 gir retningslinjer og prinsipper som arbeidsgivere, arbeidstakere og andre involverte bør følge for å sikre en trygg arbeidspraksis.

Konkrete endringer i standarden

I den nyeste revisjonen av NEK EN 50110-1, har det blitt gjennomført flere viktige endringer for å forbedre standardens klarhet og nøyaktighet. Utenom forbedret språk og terminologi, er det endringer for avstand, symbol og rollebeskrivelser. For eksempel:

 

  • Symboler:

En ny seksjon har blitt introdusert som omhandler ulike symboler og forkortelser som brukes gjennom standarden. Dette bidrar til enklere tolkning av viktig informasjon.

  • Flytting av tabell for avstander:

Tabellene som angår risikoavstand og sikkerhetsavstand har blitt flyttet fra vedlegg A til standardens hoveddel under kapittel 4. Dette gir brukerne raskere tilgang til viktig informasjon.

  • Beskrivelse av roller i kapittel 4.3:

Rollene til de involverte partene er nå beskrevet mer inngående i kapittel 4.3, slik at det er tydeligere hvilke ansvarsområder hver person har.

 

Disse endringene er iverksatt for å styrke sikkerheten og effektiviteten ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, og brukere oppfordres til å oppdatere seg på den nyeste utgaven for å sikre full overholdelse av de reviderte standardene.

Ønsker du å vite mer om NEK EN 50110-1? På NEKs webinar vil vi ta opp og presentere endringer i den nye utgaven av standarden. Dette sikrer at brukerne kan tolke og iverksette standarden på en mer effektiv måte. Velkommen!

Her kan du melde deg på lanseringen!

Tilbake

NEK deler opptak og video på Youtube!

På NEKs YouTube kanal finner du opptak fra mange webinar og konferanser.

Lansering utover høsten

NEK har arbeidet systematisk med oppbygging av egen Youtube-kanal. Denne har nå et kvalitetsnivå vi kan stå inne for, forteller administrerende direktør Leif T. Aanensen. Derfor starter NEK massiv markedsføring av kanalen.

– De mange høykvalitetsvideoene fra våre konferanser, seminarer og webinarer har hittil kun vært tilgjengelige for et begrenset publikum. Dette ønsker vi å endre på, forklarer Aanensen.

Opptakene inneholder innlegg fra landets fremste eksperter innen ulike elektrotekniske tema. NEK ønsker å gjøre store deler av dette materiale tilgjengelig for elektrobransjen. Aanensen forteller at de mange fagområdene innen NEKs arbeidsområde, gjør at det trolig er noe for alle.

– Innholdet henger naturligvis sammen med tema vi har hatt på konferansene våre, men disse begynner å bli mange. Hvert år har vi 25-30 arrangementer, med nyheter, nye temaer og oppdateringer, forteller han.

 

NEK har klargjort en rekke spillelister med video. Disse vil lanseres utover høsten.

– Vi kan ikke slippe alle godbitene på en gang. I det vi går i gang med markedsføring av kanalen, har vi allerede i underkant av 300 abonnenter. Jeg ønsker meg 500 abonnenter før jul og gjerne 1.000 før sommeren.

Han forteller videre at eksisterende abonnenter allerede har foretatt 21.000 avspillinger, til tross for at kanalen har vært i støpeskjeen. Vi lurer på hvorfor NEK er på jakt etter abonnenter?

– Abonnentene får varsel når nye spillelister og videoer lanseres. Da er videoene redigert, kapittelinndelt og satt i system. Den enkelte kan da selv ta stilling til om innholdet er av interesse og velge når de ønsker å se innholdet. Det må jo være flott, ikke sant?

Aanensen forteller at det er enkelt å abonnere. Man kan følge lenken i bunnen av artikkelen. Alternativt kan man åpne Youtube, søker opp «Norsk Elektroteknisk Komite». Finner man en video i NEKs portefølje, åpner man den og trykker på «abonner». Da får man varsel i fremtiden og nye videoer kommer opp som forslag neste gang man er inne på tjenesten. Abonnement kan like enkelt avsluttes.

Gratis tilbud

Koster det noe å abonnere?

– Nei, absolutt ikke. Alle som ønsker det kan trykke på «abonner»-knappen, uten at det koster en krone. Virksomhetslederne bør vurdere dette som et supplement i de ansattes kompetanseutvikling. Det fine er at videoene kan ses hvor som helst, når som helst og på det utstyret den enkelte ønsker, avslutter Aanensen.

Her finner du vår Youtube-kanal!

Tilbake

SF6 – en potensiell klimabombe

SF6 er den mest klimafiendtlige gassen som EU regulerer, og det er ønskelig at gassen fases ut. Imidlertid er alternativene få, og de aller fleste av disse kan bli rammet av et forbud i EU og EØS. Hva gjør man da? Utfordringene med SF6 og løsninger som kan erstatte gassen vil bli tatt opp under Høyspenningskonferansen 2023. 

Hva er egentlig SF6

SF6 er et molekyl som består av ett svovelatom og seks fluoratomer. Sammen danner disse en svært stabil gass. Denne gassen har egenskaper som gjør at nesten alle bryteranlegg i høyspenningsanlegg er basert på SF6. Det er flere grunner til at gassen egner seg spesielt godt i høyspenningsanlegg: 

  • Eksepsjonell evne til å isolere elektrisitet 
  • Motstår høyspenningsbelastninger uten å brytes ned 
  • Kan operere i høye temperaturer og kan bidra til kjøling  
  • Gassen tar mindre plass enn alternativene 
  • SF6 er en stabil gass med lang levetid 

Disse egenskapene gjør SF6 til den mest effektive måten vi kan sikkert og pålitelig bryte elektriske kretser, også på høye spenningsnivåer. Andre alternativer krever større areal og volum, noe som ikke alltid er tilgjengelig. 

Hvorfor er det behov for å erstatte SF6

SF6 er strengt regulert og reguleringen har gradvis blitt strengere med årene. I dag er bruksområdet derfor svært lite utover elektriske høyspenningsbrytere. Selv om konstruksjonen av brytere med SF6 skal hindre lekkasje av gass klarer man ikke det 100%. 

I Norge har vi over 300 tonn med SF6 hvor mesteparten er i elektriske bryteranlegg. På tross av strenge krav til bruk av gassen lekker det årlig ut 500 – 600 kg SF6. Dette tilsvarer en lekkasje på ca. 0,15% lekkasje per år. Ikke så veldig høyt tall, men setter vi det i et litt annet perspektiv blir bildet annerledes. Dersom vi regner om til CO2 tilsvarer disse små 0,15% utslippet fra samtlige biler i Norge om de kjører 45 kilometer. Med andre ord et betydelig utslipp. 

PFAS kan erstatte

Det finnes i dag løsninger som kan erstatte SF6. De aller fleste av disse er basert på PFAS. PFAS er betegnelsen på en gruppe fluorforbindelser. Ulempen med PFAS er at det finnes over tusen forskjellige stoffer. Å kartlegge de klimamessige konsekvensene av disse stoffene vil være en vanskelig og tidkrevende oppgaver. Ikke minst om man skal kartlegg hvordan disse også fungerer sammen. For å omgå problemet har ideen om å forby bruk av PFAS vært forfektet.  Nylig har et forslag om et forbud av PFAS i EU og EØS vært ute på høring. 

Hva er konsekvensene

Det er store tall og stor usikkerhet rundt de miljømessige konsekvensene av SF6. som gjør at bruken av SF6 er en viktig diskusjon å ta innenfor elektrobransjen. Utfordringen er at det er begrenset med gode alternativer og de aller fleste er basert på PFAS. Samtidig er det et stort behov for elektrifisering og utbygging av mer kraft for å nå klimamålet. Et totalforbud mot SF6 kan imidlertid føre til forsinkelser i utbygging av strømnett. Eksempelvis finnes det brytere med SF6 i samtlige vindturbiner i Norge. 

Nylig har et forslag om forbud mot PFAS i EU og EØS vært ute på høring. I dag finnes det ingen løsninger som fullt ut kan erstatte SF6. Hva gjør man dersom et forbud i EU og EØS kommer? 

Under Høyspenningskonferansen vil Maren Istad fra Sintef ta opp problemstillingene rundt SF6. 

Meld deg på Høyspenningskonferansen!

Tilbake

Ny Maskinforordning publisert

I dag publiserte EU-tidene (off. journal) den nye maskinforordning – «Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/1230 av 14. juni 2023 om maskiner og om oppheving av parlaments- og rådsforordning 2006/42/EF og rådsdirektiv 73/361/EØF».

Hva vil dette ha å si for maskinbyggere og/eller andre som leverer utstyr til maskiner?

Maskindirektivet og forskrift

For mange har det vært nok å forholde seg til det som ofte – og kanskje litt for lenge – har blitt referert til som «det nye maskindirektivet». Altså maskindirektivet som offisielt ble publisert i EU-tidene i 2006, og ble gjeldende fra 2009.

Maskinforskriften ble publisert 28. mai 2009 og ble ikraftsatt 29. desember samme år. Og nå kommer altså en ny forordning og tar over for eksisterende maskindirektivet, som igjen vil få innvirkning på det norske regelverket (forskrifter).

Vel – hva gjør man så? Foreløbig vil det være det eksisterende maskindirektivet som gjelder, og som i Norge gjennomføres via den gjeldende Maskinforskriften. Som ved alle andre endringer i regelverk – om det er en forordninger eller et direktiv – vil det være gitte datoer som forteller hva som gjelder når. Og dette står det om i den nye forordingen.

Standardene endres

Vi skal ikke her gå mye nærmere inn på forordningen da dette ligger innen departementenes og myndighetenes ansvar. Men for de som allerede vil gjøre seg litt kjent med kommende krav – kan det være lurt å ta en titt og sammenligne med eksisterende direktiver/forskrifter.

Dette er noe vi og våre eksperter gjør når vi jobber med revisjon av eksisternde standarder og utvikling av nye standarder. Disse standardene skal til syvende og sist bli et viktig verktøy for å svare på krav gitt i nye direktiver og forordninger.

Cybersikkerhet og kunstig intelligens (KI)

Søker man på ord som «cybersecurity» og «Artificial Intelligence» så vil man oppdage at det her dukker opp nye krav som vil være sentrale i den nye forordningen.

Hva standardene gjelder er det allerede gitt krav til cybersikkerhet gjennom  NEK EN IEC 62443-serien (OT) og NEK ISO/IEC 27000-serien (IT).

EUs Cyber Security Act og den kommende reguleringen innen kunstig intelligens, Artificial Inteligence Act (AIA) vil påvirke arbeide med revisjon av ekstisterende og nye standarder.

Maskinsikkerhet

For maskinsikkerhet har vi NEK EN 60204-1 som ble publisert i sin 6. utgave i 2018. Denne standarden baseres på IEC 60204-1 og EN 60204-1.

Det jobbes nå med  sjuende utgave av denne standarden innen IEC TC 44 internasjonalt. På Europeisk nivå i teknisk komite Cenelec TC44X vil ovenfor nevnte regelverk på cybersikkerhet og kunstig intelligens selvsagt påvirke den sjuende utgaven av EN 60204-1.

NEK Erfaringskonferanse maskin

Regelverk og standarder må naturligvis endres i kraft av at det kommer ny teknologi og skjerpede krav til helse, miljø og sikkerhet. En ting er å kjenne til regelverk og standarder, en annen ting er å oppfylle kravene til dette når man prosjekter og bygger nye anlegg.

NEK har hatt stor sukksess med erfaringskonferanser innen lavspenningsinstallasjoner (NEK 400) og elkontroll (NEK 405). Den 13. september arrangerer vi NEK Erfaringskonferanse maskin på Oslo Plaza samt digitalt på stream. Der vil vi blant annet ta en gjennomgang av dagens regelverk innen maskinsikkerhet, litt om det som kommer i den nye forordningen, og ikke minst praktisk erfaringer med prosjektering og bygging av maskiner.

Meld deg på NEK Erfaringskonferanse maskin 2023