Det tar tid å lage en god standard

Standarder er et viktig hjelpemiddel for å ivareta elsikkerhet og utføre arbeid som tilfredsstiller myndighetenes regelverk. Imidlertid tar standardisering tid. Det er mange interesser som skal ivaretas og høres før man oppnår konsensus om et krav. Noen ganger har man imidlertid behov for en løsning raskere enn det er mulig å få fram en standard. Dette har fra NEKs side blitt løst ved å lage veiledere.

Veileder sparer tid

En veileder er et dokument som blant annet kan brukes fram til det foreligger en standard for problemstillingen. I sakens natur ligger at man har behov for å gjøre dette så raskt som mulig. Selv om en veileder utvikles av fagfolk fra hele verdikjeder og bransjer er det ikke samme krav til forankring som for en standard. For eksempel er det ikke samme krav til lange offentlige høringsrunder. Allikevel kan det ligge bred kompetanse bak kravene i en veileder, og det er fortsatt basert på konsensusprinsippet på samme måte som en standard.

Mange av NEKs veiledere er gratis

Mange veiledere lages på oppdrag fra myndigheter eller andre instanser. Disse veilederne blir i stor grad gjort tilgjengelig gratis. Om man ønsker å ligge i forkant av utviklingen og holde seg faglig oppdatert er disse veilederne kilden til mye informasjon.

Landstrømsforum

Landstrømsforum består av medlemmer som er involvert i norsk skipsfart. Forumet er driftet av NEK og finansiert av NEK og Enova. I Landstrømsforum har man utviklet flere veiledere som tar for seg en del spesifikke fartøy. De internasjonale standardene er ikke alltid detaljerte nok, og selv om det ofte er en ny utgave av en internasjonal standard på gang, er det stor usikkerhet knyttet til når de blir tilgjengelige. Veilederne kan i slike tilfeller fungere som et viktig verktøy for å utfylle de internasjonale standardene. Det er også slik at de internasjonale standardiseringsmiljøet hele tiden er på jakt etter informasjon og gode løsninger. Slik sett kan veiledere også bidra til å påvirke internasjonale standarder.

Disse veilederne fra Landsstrømsforum er gratis:

NEK VL 80-1:2024 – Om standarder

NEK VL 80-2:2021 – Nærskipsfart

NEK VL 80-3:2023 – Landstrøm for havbruksnæringen

NEK VL 80-4:2023 – Landstrøm for fiskerinæringen

NEK VL 80-5:2025 – Hurtigbåter og andre lettbygdefartøy

Last ned NEK VL 80 serien gratis!

Eksplosjonsfarlige områder – Ikke elektriske tennkilder

På oppdrag fra DSB, HAVTIL og Arbeidstilsynet har NEK, sammen med Standard Norge, utviklet en veileder for ikke elektriske tennkilder i eksplosjonsfarlige områder. Arbeidet har foregått i samarbeid med sentrale bransjeaktører og foreligger nå som veilederen NEK SN VL 420E:2024 – Kartlegging og risikovurdering av tennkilder for ikke-elektrisk utstyr.

Last ned NEK SN VL 420E – Ikke-elektriske tennkilder gratis

Gjenbruk og gjenvinning av elbilbatterier

I tiden framover vil det bli ti-tusenvis av elbiler som årlig ikke lenger skal brukes. Dette betyr imidlertid ikke at batteriet er utslitt. Tvert imot vil det i mange tilfeller kunne brukes i andre sammenhenger. Eksempelvis kan elbilbatterier brukes til energilagring i hus og hytter eller kanskje på en byggeplass. Dette krever imidlertid at man tilfredsstiller bestemmelsene i EUs batteridirektiv. Foreløpig finnes det ingen standard som tar seg av behandlingen av brukte elbilbatterier. NEK har derfor fått i oppdrag fra DSB og Miljødirektoratet å utvikle en veileder. NEK VL 21 – Veileder for gjenbruk og gjenvinning av elbilbatterier har skjedd i nært samarbeid med Romerike batterinettverk.

Last ned NEK VL 21:2025 – Veileder for gjenbruk og gjenvinning av brukte elbilbatterier

Driftssikkerhet

Driftssikkerhet er viktig for alle bransjer og sektorer. Det finnes en rekke standarder som er et viktig hjelpemiddel for å lage gode prosesser i et livssyklusperspektiv. På den måten kan man redusere nedetid, sikre drift og ta økonomiske hensyns. Veilederen NEK VL 56:2023 – Driftssikkerhet er utviklet for å gi en oversikt en introduksjon til driftssikkerhet og standarder for fagfeltet.

Last ned NEK VL 56:2023 – Driftssikkerhet gratis

Brenselceller

Brenselceller omdanner hydrogen til elektrisk energi, og kan brukes i mange sammenhenger. Eksempler er framdrift av skip og lastebiler, og strømforsyning. Den store fordelen med bruk av hydrogen er at utslippen ikke påvirker hverken miljø eller klima. NEK har utviklet veilederen NEK VL 105:2024 – Brenselceller. Veilederen gir en nyttig introduksjon til brenselceller og gir samtidig en god oversikt over aktuelle standarder. Alle som er involvert i produksjon, prosjektering eller anskaffelse av brenselceller vil ha glede av NEK VL 105. Den vil også være nyttig for alle som har lyst til å få bedre kjennskap om brenselceller som teknologi.

Last  NEK VL 105:2024 – Brenselceller gratis

Det finnes ingen egnede metoder for å forhindre lynnedslag, men konsekvensene av slike nedslag kan reduseres. Et lynnedslag kan utgjøre en fare for menneskeliv, bygninger, innholdet i bygning og ledninger koblet til bygninger. Derfor er det avgjørende å iverksette tiltak for beskyttelse mot konsekvensene av et lynnedslag i eller i nærheten av bygninger. Samtidig må man også beskytte mot følgene av et lynnedslag i eller i nærheten av ledningsnettet. Det gjøres gjennom installasjon av overspenningsvern, jf. kravene i NEK 400.

NEK 320 gir metoder for lynbeskyttelse

NEK 400 er standarden som setter kravene til elektriske lavspenningsanlegg i Norge. Standarden dekker alle generelle sider ved et elanlegg, men henviser til andre spesialiserte standarder for spesielle situasjoner. For beskyttelse mot lynnedslag er det standardsamlingen NEK 320 man henviser til.

NEK 320 ble gitt ut for første gang i 2018, og bygger på den internasjonale standardserien NEK EN IEC 62305 – Protection against lightning. Standardserien har nylig vært igjennom en lang revisjonsprosess. Nå foreligger en oppdatert utgave basert på beste praksis fra globale erfaringer med lynbeskyttelse. NEK 320 består av 4 deler, som tar for seg både risikostyring og tiltak for beskyttelse. De ulike delene i standarden danner en metode for faglig vurdering av behovet for lynbeskyttelse og samsvarende tiltak.

Hvilke farer kan lynnedslag medføre?

I NEK 320 konsentrer man seg om faren for:

• Elektrisk støt til mennesker som følge av resistiv og induktiv kobling
• Elektrisk støt til mennesker som følge av direkte lynnedslag i personen
• Farlig dannelse av kortvarige lysbuer inne i strukturen
• Overspenninger fra alle typer skader som forårsaker feil i interne systemer

Det er basert på sannsynligheten for disse skadene man bygger beslutningene om omfanget av lynbeskyttelse.

Risikostyring

I alle byggprosjekter er det viktig å foreta en risikovurdering for å kartlegge faren for lynnedslag. Behovet for beskyttelse, de økonomiske fordelene ved å installere beskyttelsestiltak og valg av egnede tiltak bør fastsettes gjennom risikostyring. Ikke alle bygninger må ha beskyttelse mot lynnedslag, men risiko bør kartlegges for å foreta en kvalifisert beslutning.

Gjennom metoden for risikovurdering i NEK 320 kartlegges behovet for beskyttelse og de økonomiske fordelene ved å installere beskyttelsestiltak. I arbeidet med risikovurdering etableres det en øvre akseptabel grense for konsekvensene ved lynnedslag. Valg av egnede tiltak for lynbeskyttelse blir tatt for å holde seg på eller under dette akseptansenivået.

System for lynbeskyttelse

Dersom man ser at det er behov for beskyttelse mot lynnedslag må man etablere et system for lynbeskyttelse. Et slikt system kan bestå av både ekstern og intern beskyttelse.

Ekstern lynbeskyttelse

Hensikten med ekstern beskyttelse er:

1. a) Fange opp et lynnedslag mot bygningen (ved hjelp av et luftavledersystem)
2. b) Lede lynstrømmen trygt ned mot bakken (ved hjelp av et nedledernett)
3. c) Spre lynstrømmen ut i bakken (ved hjelp av et jordingssystem)

Dimensjoneringen av et slikt system må ses i sammenheng med resultat i risikostyringsfasen. Målet med den eksterne delen av systemet for lynbeskyttelse er å redusere risiko slik at den holder seg på eller under akseptansenivået for skader på bygget.

Intern lynbeskyttelse

Ved intern beskyttelse mot lynnedslag vil det primært være å sikre at det ikke oppstår farlige potensialforskjeller, for eksempel ved egnede utjevningsforbindelser. I det interne systemet for lynbeskyttelse er det hensynet til mennesker og husdyr i bygget man konsentrer seg om. Selv om bygningsstrukturen er beskyttet kan det være nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere faren for mennesker og husdyr.

Ved å bruke metoden i NEK 320 får man en helhetlig tilnærming til lynbeskyttelse.

I tiden fremover vil tusenvis av elbiler bli vraket, i likhet med andre eldre biler. Håndteringen av elbilene representerer imidlertid en mer kompleks prosess for bilopphuggere og avfallshåndterere. Årsaken ligger i batteriet. Elbilbatteriene bruker litium-ion teknologi, som krever spesiell behandling for å ivareta elsikkerhet.

Litium-ionbatteriet kan gi termisk runway

Et litium-ionbatteri har høy energitetthet og består gjerne av mange celler som er koblet sammen. På den måten får man en høy total spenning som gir rask effekt til akselerasjon og lang rekkevidde. Imidlertid er den høye effekten også forbundet med fare. Den kjemiske sammensetningen og strukturen i cellene i et litium-ion gir en fare for såkalt termisk runaway. Sannsynligheten for at denne tilstanden skal oppstå er svært små, men konsekvensene kan bli store. Termisk runaway er en selvforsterkende brann i en eller flere celler i et batteri, og gir en brann med intens varme (over 1000 grader celsius). Det er ekstremt vanskelig, om ikke umulig, å stoppe en termisk runaway og normalt lar man brannen bare brenne ut i et vannbad eller under et overrislingsanlegg hvis det er tilgjengelig.

Hvordan hindre termisk runway

For å hindre termisk runaway og andre uheldige hendelser har produsentene bygd inn mange sikkerhetsforanstaltninger. Noen er mekaniske som forsterket batterikasse, gunstig plassering i bilen og beskyttelse mot støt. Andre er tekniske som bruk av sensorer, batteriets styringssystem (battery management system – BMS), aktiv kjøling og brannsikre materialer. Termisk runaway er derfor høyst usannsynlig under normale omstendigheter.

Batteriforordningen gir bestemmelsene for gjenbruk

EUs batteriforordning som gradvis trer i kraft fra 2025 setter strenge krav til gjenbruk og gjenvinning av batterier. Samtidig setter man også krav til bruk av resirkulert materiale i nye batterier. Imidlertid er gjenbruk og gjenvinning ikke umiddelbart enkelt å utføre. Normalt er som sagt et elbilbatteri tilnærmet 100% trygt. Når det ikke lengre kan brukes i en elbil oppstår en situasjon som ikke lengre er normal. Bilen kan eksempelvis ha vært i en kollisjon og man kan ikke visuelt bedømme om batteriet har fått en skade. Batteriets BMS blir koblet vekk og med det mister man sikkerhetstiltak som er kontrollert av batteristyringssystemet. For sikker håndtering av batteriene kreves det derfor andre tiltak enn for å sikre mot fare.

Batteriveileder gir metodene for gjenbruk

Batteriforordningen gir bare bestemmelser om hvilke resultater man skal nå, og forteller ingenting om hvordan disse skal oppnås. Bilopphugger, avfallshåndterere og andre som skal behandle de brukte batteriene trenger derfor en veiledning i hvordan man skal behandle batteriene. En slik veileder – NEK VL 21:2025 – har NEK utviklet i samarbeid med Romerike Batterinettverk, Miljødirektoratet og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Ved bruk av veilederen kan man gå ut fra at man handler i samsvar med bestemmelsene i batteriforordningen.

I veiledningen legger man vekt på å sette krav til:

Risikovurdering ved gjenbruk

En foreslått sikkerhetsvurdering for innkommende batterisystem består av en grundig visuell inspeksjon, etterfulgt av en sekvens med temperaturmåling og elektriske tester. Det anbefales også at man går igjennom BMS for å lokalisere eventuelle feil. I de tilfellene BMS ikke er tilgjengelig vil en profesjonell avfallsaktør allerede kunne ha egne verktøy og metoder på plass for å gi nødvendig assistanse til den aktøren som først mottar batteriet. Veilederen gir god veiledning til etablering av disse metodene.

Testing

For å stadfeste tilstanden til det aktuelle batteriet må det gjennomføres tester. Testene har til hensikt å kartlegge batteriets egnethet og for å avdekke feil eller mangler man av sikkerhetsmessige hensyn må ta i betraktning.

Elsikkerhet

For å sikre at batteriet samsvarer med det aktuelle lovverket skal det skrives en samsvarserklæring i forbindelse med vurdering av elsikkerheten i den nye anvendelsen av batteriet. Det skal kunne etableres beskyttelse mot farer som kan oppstå ved direkte eller indirekte kontakt med batteriet. NEK 400 kan legges til grunn for en slik samsvarserklæring.

Kabling og isolasjon er en sentral del av batterisystemet som også skal vurderes. Videre avhenger sikkerhetsvurderingen av demonteringsnivået til primærsystemet, og man opererer gjerne med 3 nivåer:

• Demontering til cellenivå
• Demontering til modulnivå
• Gjenbruk av hele systemet

Veilederen gir krav til sikkerhet for de ulike nivåene, og gjør det enklere å bestemme hvordan man skal behandle batteriet videre.

Batteriveilederen gir metodisk gjennomgang

Ved å følge kravene i veilederen vil man få en metodisk gjennomgang av batteriet slik at man kan vurdere videre bruk eller gjenvinning.

Den gamle ekomlovens § 2-14 regulerte først og fremst installatører, og fokuserte på tillatelse og kvalifikasjoner for selve utføringen. Den nye lovens § 2-7 introduserer et vesentlig utvidet ansvarsperspektiv.  

På samme måte som den gamle loven, så stiller den nye loven krav om at utførende virksomhet må være kvalifisert, og ha tillatelse fra myndighetene. I praksis så er forvaltningen av denne ordningen delegert til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). 

Den nye loven krever at eier av et ekomanlegg benytter godkjente virksomheter – og dokumenterer at nettet er bygget på en faglig forsvarlig måte, og med tilfredsstillende kvalitet. 

Ekomloven gir prosjekterende et skjerpet ansvar 

Et nytt momenti ekomloven er at prosjektering nå eksplisitt omfattes av autorisasjonsplikten. Det betyr at rådgivende ingeniører, konsulenter og prosjekterende virksomheter må være forberedt på nye krav til både tillatelse, kompetanse og dokumentasjonsrutiner. 

For mange rådgivere kan dette innebære behov for: 

• Tilpasning av kvalitetssystemer og kontrollrutiner. 

• Ny eller oppdatert opplæring innen relevante standarder (f.eks. NEK 700-serien, NEK EN 50174, EN 50600). 

• Formell søknad om tillatelse dersom virksomheten faller inn under virkeområdet. 

Dette betyr også at samspill med utførende entreprenører og byggherre vil kreve tydeligere rolleforståelse, og at prosjekterende virksomhet i økende grad må kunne dokumentere at prosjektene er utformet i tråd med krav til kvalitet og faglig forsvarlighet. 

Hva med eiere og oppdragsgivere? 

Eiere og byggherrer får et mer aktivt ansvar. Det er ett eksplitt krav om å benytte virksomheter som har gyldig tillatelse – og kunne dokumentere at kravene i § 2-7 er ivaretatt. 

I praksis betyr dette at: 

• Anskaffelser og kontrakter må tilpasses de nye kravene. 

• Det må etableres systemer for kontroll og etterprøving av leverandørens tillatelser og dokumentasjon. 

• Risikoen ved å bruke ikke-godkjente aktører øker, både juridisk og driftsmessig. 

For eiendomsselskaper, kommuner og større byggherrer vil dette kunne kreve justering av interne rutiner, og kanskje ett behov for veiledning i hvordan man skal oppfylle dokumentasjonsplikten. 

Ekomloven går mot et mer helhetlig systemansvar 

Endringen i lovverket reflekterer en tydelig trend: Myndighetene ønsker å sikre høyere kvalitet, bedre sikkerhet og mer sporbarhet i ekom-infrastruktur – som i stadig større grad utgjør en kritisk del av nasjonal infrastruktur. 

Ved å la ekomloven inkludere prosjektering og legge større ansvar på både virksomheter og eiere, etablerer loven et helhetlig systemansvar for ekomnett – fra planlegging og bygging til drift og vedlikehold. 

Hva skjer videre? 

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) har fått fullmakt til å gi forskrifter som konkretiserer kravene i lovteksten.   

Den nye ekomforskriften kom samtidig med den nye loven, og konkretiserer en del forhold. Blant annet § 1.1 som stiller kvalitetsmessige krav til bygging og dokumentasjon av ekomnett, med henvisning til at kravene er oppfylt dersom relevante standarder eller tilsvarende benyttes.   

Teksten i ekomforskriftens § 1-1 nevner ikke eksplitt standardsamlingen NEK 700, men Nkom henviser til NEK 700 på sine nettsider og i informasjonsblad, som en etablert måte man kan tilfredsstille myndighetenes kvalitetskrav til ekomnett.  

I skrivende stund (mai 2025) er ikke den nye autorisasjonsforskriften klar.  Det er derfor ikke mulig å uttale seg sikkert om innholdet i denne, og hvordan kvalifikasjonskravene utformes.   

I vårt gratis webinar den 6.juni, vil Nkom fortelle om myndighetskravene til prosjekterende – og veien videre for autorisasjonsforskriften.