Blogg

Tilbake

Ny veileder skal gi felles klassifisering av elbilbatterier for transport

Tekst: Thea Samer, rådgiver – forretningsutvikling

Hvordan et brukt elbilbatteri klassifiseres, har betydning for hvordan det kan distribueres videre. En ny veileder fra standardiseringskomiteen NK 21/120 skal gi aktørene en felles metode for å vurdere batteriets tilstand og risiko, slik at emballering og transport kan tilpasses den faktiske tilstanden.

Høyenergibatterier, og særlig litiumionbatterier (LIB) – en viktig del av det grønne skiftet

De er i dag vurdert som den beste tilgjengelige teknologien for energilagring i mobile applikasjoner og transport, samtidig som andelen batteridrevne kjøretøy øker raskt. 

Denne utviklingen betyr også at stadig flere batterier vil nå slutten av sin første levetid. Det er tidligere estimert at mer enn 70 000 batterier fra elektriske kjøretøy vil være tilgjengelige for gjenbruk eller gjenvinning i Norge i 2035. 

Når disse batteriene skal tas ut av kjøretøyene og transporteres videre, oppstår det samtidig en sikkerhetsutfordring, både i forbindelse med berøringsfare og brannfare. Høyenergibatterier inneholder, som navnet tilsier, store mengder energi og har typisk en spenning på 300–400 volt. Energimengden ligger typisk på fra 40 kWh til 100 kWh ved fullading og enkelte systemer kan ha spenning på 800 volt. Batteriene inneholder også materialer som kan være helse- og miljøskadelige dersom de lekker ut. 

Risikoen anses som særlig stor dersom batteriet har vært utsatt for kollisjon, brann, høy temperatur, vann eller andre fysiske påkjenninger. Slike hendelser kan påvirke batteriets stabilitet, og skader er ikke nødvendigvis synlige fra utsiden.

 

Ingen felles metode for sikkerhetsvurdering 

Før et batteri kan sendes videre til gjenbruk eller gjenvinning, må tilstanden vurderes. I dag finnes det imidlertid ingen felles metode for hvordan bransjen skal gjennomføre denne sikkerhetsvurderingen. 

Ulike aktører har utviklet egne metoder og prosedyrer, og disse kan være grunnleggende forskjellige. Det er også stor variasjon mellom batteriene som er satt på markedet, både når det gjelder konstruksjon, batterikjemi og sikkerhetssystemer. 

Produsentinformasjon kan være et viktig grunnlag for vurderingen, men ikke alle produsenter oppgir hvordan et batteri skal sikkerhets vurderes. Når stadig flere og ulike batterityper skal håndteres av verksteder, biloppsamlere, transportører og andre aktører, vil det derfor være lite hensiktsmessig å basere hele prosessen på produsentspesifikke løsninger. 

Behovet for en felles tilnærming var også kjent da NK 21/120 utviklet VL 21 om gjenbruk av brukte elbilbatterier. Klassifisering av batteriene ble diskutert, men ble den gang ikke tatt inn i veilederen fordi aktørene allerede hadde utviklet egne løsninger. 

Siden har flere aktører etterspurt en samordning. Hydrovolt var blant aktørene som tok initiativ til at standardiseringskomiteen NK 21/120 skulle starte arbeidet med en egen veileder for klassifisering. Også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er en sentral aktør i arbeidet. 

Det har samtidig blitt tydelig at metodene som brukes, ikke nødvendigvis bygger på de samme kriteriene. Flere aktører benytter allerede en tredeling med grønn, gul og rød, men fargene kan ha ulik betydning fra aktør til aktør. 

Dette er bakgrunnen for arbeidet med VL 21 A, som skal gi et felles grunnlag for å klassifisere og dokumentere batteriets tilstand og risiko med tanke på transport.

 

Skal gi grunnlag for riktig emballering og transport 

Det er viktig å understreke at veilederen først og fremst handler om klassifisering av batteriets tilstand og risiko som grunnlag for valg av emballering og transportmåte. Den skal ikke i seg selv avgjøre batteriets juridiske status etter regelverket for farlig gods. 

Transport av batterier reguleres av ADR/RID, og avhengig av batteriets tilstand kan det være behov for svært ulike løsninger for emballering og transport. Det kan variere fra en enklere løsning på pall til mer omfattende emballering, som brannsikre transportkasser i stål. Dette gjør sikkerhetsvurderingen viktig også av økonomiske grunner. 

Transport som farlig gods kan være både kostbart og tidkrevende. Dersom et batteri blir vurdert som mer risikofylt enn det faktisk er, kan det føre til unødvendig omfattende emballering og transport. Samtidig kan en for lite streng vurdering innebære at et batteri med reell risiko ikke får de sikkerhetstiltakene det trenger. 

Målet med en felles metode er derfor ikke å gjøre transporten strengere eller mindre streng, men å sørge for at tiltakene står i forhold til den faktiske risikoen. 

En dokumentert vurdering kan også gjøre det enklere for neste aktør i verdikjeden å forstå hvilken tilstand batteriet er vurdert til å ha, og hvilket grunnlag som ligger bak transportløsningen.

 

Fra første vurdering til gjenbruk 

I praksis vil den første vurderingen ofte skje hos aktører som håndterer kjøretøyene før batteriet sendes videre, blant annet bilverksteder og biloppsamlere. Når et kjøretøy er skadet eller tas ut av bruk, kan det være disse aktørene som først må vurdere batteriets tilstand. 

En felles metode kan gjøre det enklere å lære opp personell og sikre at vurderingen dokumenteres på en måte som kan brukes videre i verdikjeden. Dette kan også bidra til lavere kostnader for aktørene som samler inn og transporterer batteriene. 

Klassifiseringen kan samtidig få betydning for hva som skjer med batteriet videre. En tidlig og systematisk vurdering av tilstanden kan bidra til å skille mellom batterier som kan være aktuelle for gjenbruk, batterier som bør gå til gjenvinning, og batterier som krever særskilt håndtering. 

Usikkerhet rundt batteriets tilstand kan også føre til at batterier utlades av sikkerhetshensyn. Det kan være riktig i enkelte tilfeller, men en bedre klassifisering kan bidra til å avklare når dette faktisk er nødvendig. På den måten kan flere batterier potensielt bevares for videre bruk. 

Et viktig premiss for veilederen er at metoden skal kunne brukes på tvers av batterityper og produsenter. Det finnes et stort antall batterikonstruksjoner på markedet, og produsentene kan ha ulike anbefalinger for hvordan batteriene skal vurderes. Produsentinformasjon vil fortsatt kunne inngå i vurderingsgrunnlaget, men en felles metode skal gjøre vurderingen mindre avhengig av produsentspesifikke prosedyrer. 

Veilederen vil derfor kunne være relevant for en bred del av verdikjeden: bilprodusenter og importører, verksteder, biloppsamlere, transportører og aktører innen gjenbruk og gjenvinning. Også myndigheter innen miljø og beredskap vil kunne ha nytte av en mer enhetlig praksis og behovet vil øke i takt med antallet batterier som kommer ut av kjøretøyene. 

 

Arbeidet avsluttes høsten 2026 

Arbeidet med VL 21 A går nå inn i en mindre, lukket høringsrunde. Etter planen skal veilederen publiseres høsten 2026.  

Med en kraftig økning i antallet brukte høyenergibatterier blir behovet for en felles og dokumenterbar vurdering stadig større. VL 21 A skal bidra til at batteriets faktiske tilstand og risiko blir et bedre grunnlag for å velge riktig emballering og transport, og samtidig gjøre det enklere å vurdere hva som bør skje med batteriet videre. 

Tilbake

Standarder – Europas undervurderte infrastruktur

Tekst: Tor Kristian Hjort-Sørensen

Standarder utgjør det tekniske grunnlaget som gjør det mulig for produkter, tjenester og systemer å fungere sømløst på tvers av markeder – og er en viktig forutsetning for innovasjon i praksis. NEKs nye rapport (European Innovation – from a bird’s eye view) gir et systemorientert blikk på hvordan innovasjon faktisk skjer – i samspill med standardisering, markeder og regulering.

Figur 1: 90/10 metaforen. NEK, 2026. 

Med utgangspunkt i NEKs “90/10‑metafor”, viser analysen hvordan de fleste vellykkede innovasjoner bygger på en etablert base av teknologier, grensesnitt, sikkerhetspraksis og regelverk – der standarder utgjør en vesentlig del av fundamentet. 

For myndigheter

synliggjør rapporten hvordan standardisering fungerer som et effektivt bindeledd mellom politiske ambisjoner og praktisk gjennomføring. Der regelverk angir retning og krav, gir standarder konkrete og oppdaterbare løsninger som gjør implementering mulig – og som bidrar til å kombinere regulatorisk stabilitet med høy tilpasningsevne i møte med teknologisk utvikling. 

For næringslivet

tydeliggjør analysen den praktiske verdien av standarder: De reduserer behovet for å løse de samme kompatibilitets- og integrasjonsutfordringene på nytt, gir mer forutsigbare rammer for markedstilgang og legger til rette for raskere skalering i et stort og integrert marked. Resultatet er lavere risiko, kortere vei til markedet og et bedre grunnlag for konkurranse og verdiskaping. 

Et gjennomgående poeng er at standardisering ikke begrenser innovasjon – den gjør den mulig i større skala. Rapporten retter derfor særlig oppmerksomhet mot fasen der ideer går fra utvikling til anvendelse, og der krav til kompatibilitet, tillit og regulering ofte avgjør hvilke løsninger som faktisk lykkes. 

Rapporten er utviklet av NEKs analysemiljø, med mål om å gi et kunnskapsgrunnlag for beslutninger i skjæringspunktet mellom teknologi, marked og regulering. 

Denne utgaven er styrket gjennom innspill fra et bredt utvalg av internasjonale aktører og fagmiljøer. Bidragene har gitt økt analytisk tyngde og relevans, og bidrar til et mer helhetlig beslutningsgrunnlag for både myndigheter og næringsliv. 

Her kan du lese rapporten!
Tilbake

Høstens seminarer: Fra batterier til digitale kraftsystemer

Tekst: Iselin Dahl, prosjektleder – kommunikasjon

Hvordan skal vi lagre mer energi, utnytte strømnettet bedre og bygge en infrastruktur som tåler stadig større krav? Det er noen av spørsmålene som går igjen når NEK inviterer til høstens konferanser og seminarer. Til sammen tegner høstens arrangementer et bilde av en elektro- og energibransje i rask omstilling – der teknologi, standarder og nye arbeidsformer må spille sammen.

Høsten starter med Batteri- og energilagringsseminaret 10. september. Batterier er på vei fra å være en nisjeteknologi til å bli en viktig del av energisystemet. På seminaret handler det derfor ikke bare om selve batteriene, men om hele verdikjeden: nye teknologier, nettilknytning, sikkerhet, regelverk, fleksibilitetsmarkeder og erfaringer fra faktiske batterianlegg.

Bare to uker senere står den digitale infrastrukturen i sentrum under Ekomkonferansen. Når kravene til oppetid og robusthet øker samtidig som utbygging og drift blir dyrere, blir spørsmålet hvordan Norge kan få mest mulig sikkerhet og motstandskraft ut av infrastrukturen. Programmet tar blant annet opp nødnett, kjernenett, cybersikkerhet og nye regulatoriske krav.

 

21 oktober flyttes blikket til dataene som allerede finnes i norske energimålere. På AMS HAN-seminaret handler det om hvordan sanntidsdata kan brukes til smartere styring av forbruk, fleksibilitet, solkraft og energilagring. Målet er å gjøre måledata til en ressurs – både for forbrukere, nettselskaper og nye tjenester.

 

Så er tiden inne for å se på eltransport. Eltransportseminaret 12. november samler kommuner, ladeoperatører, transport- og logistikkaktører og teknologimiljøer rundt mulighetene og utfordringene som følger med elektrifiseringen. Det handler om infrastrukturen som må på plass for at flere kjøretøy skal kunne gå på strøm – fra lading til digitale løsninger.

 

Mot slutten av november dreier det seg om selve fundamentet for mye av elektroarbeidet. På NEKs Erfaringskonferanse – NEK 400:2026 møtes bransjen 24.–25. november for å dele erfaringer og diskutere lavspenningsinstallasjoner i lys av  NEK 400.

 

Høsten avsluttes med Digitale kraftsystem 10. desember. Her samles nettselskaper, kraftprodusenter, myndigheter, forskningsmiljøer og leverandører for å se på hvordan digitalisering og ny teknologi kan gjøre strømnettet mer effektivt og robust.

Det er kanskje nettopp dette som binder høstens arrangementer sammen. De handler ikke bare om ny teknologi, men om hvordan teknologien faktisk skal tas i bruk. Fra batteriet og strømmåleren til ladeinfrastrukturen, standardene og det digitale strømnettet må løsningene fungere sammen.

For bransjen blir høsten dermed mer enn en rekke enkeltstående arrangementer. Den blir et møte med noen av spørsmålene som vil definere energisystemet de kommende årene.

Her kan du lese mer og melde deg på!
Tilbake

Hvordan utdanne fremtidens standardiseringseksperter?

Tekst: Simon Slethei Rustad, prosjektingeniør NEK

Det finnes lite formell utdanning innenfor standardisering. Dette tar EU og standardiseringsorganene CEN og CENELEC tak i. Et felles europeisk kompetanserammeverk er nå ute på høring.

Rammeverk for utdanning om standardisering

Europeiske undersøkelser viser at det ikke finnes noen formell utdanning innen standardisering. Det er derfor nå ute på høring et felles europeisk kompetanserammeverk for hvordan man kan undervise om standardisering på ulike nivåer, hvor det til slutt vil være mulig å få et formelt sertifikat etter gjennomført opplæring. Et tilbud om et sertifikat ved fullført kursgjennomgang vil også virke som et insentiv for å inkludere kurset i pensum på universiteter.

EU og standardiseringsorganene står bak

Dette rammeverket vil gi lærere og undervisere over hele EU praktiske retningslinjer og innovative undervisningsmetoder for å etablere standardiseringskurs på tvers av universiteter, yrkesopplæring og faglig utvikling. Rammeverket som blir presentert i dokumentet integrerer europeiske verdier som demokrati, likestilling og bærekraft i standardiseringsopplæringen. EU prosjektet EDU4Standards og de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN og CENELEC er delaktig i utviklingen av rammeverket. Relevante aktører fra høyere utdanningsinstitusjoner, standardiseringsorgan og næringslivet er alle aktive bidragsytere i dette prosjektet.

Hvorfor er standardiseringsopplæring viktig?

Visste du at standardisering er en drivkraft bak tryggere produkter, mer rettferdige markeder og en mer bærekraftig fremtid? Selv om standarder ofte blir oversett, former de alt fra teknologien vi bruker til måten bedrifter konkurrerer og innoverer på. Spørsmålet er hvordan sikrer vi at neste generasjon er rustet til å forstå og forme disse viktige prosessene?

Hvorfor skal du bry deg?

Studenter og fagfolk: Standardiseringsferdigheter åpner dører for nye karrieremuligheter og hjelper deg med å skille deg ut på arbeidsmarkedet.

Lærere: Rammeverket gir innspill til kursinnhold, undervisningsmetoder og beste praksis for å gjøre kursene dine mer attraktive og effektive.

Arbeidsgivere og organisasjoner: Sertifiserte eksperter kan drive innovasjon, sikre samsvar og styrke konkurransefortrinnet ditt.

Gi dine kommentarer til høringsdokument

Nordmenn kan også bidra i dette arbeidet. Ved å sende inn kommentarer innen 9 juli 2026 så kan også norske interessenter, som ønsker å gi kurs, være med å påvirke hvordan utdanningen innen standardisering kan formes fremover. Se lenken under:

Draft CWA for comment: ‘Guideline for education and training on standards and standardisation’ – CEN-CENELEC

Tilbake

Tjømemuffa ute av NEK 400:2026

Ved utgivelse av nye NEK 400 er det alltid tilpasninger og endringer i kravene. I 2026 utgaven er kravet om bruk av jordingsmuffe i avløpsrør av plast fjernet. 

Tjømemuffa – utjevning av avløpsrør

På 80-tallet begynte avløpsrør i plast å erstatte de tradisjonelle metallrørene. Selv om rørene i seg selv ikke var ledende var det en antagelse om at avleiringene på innsiden kunne være det. For å avhjelpe dette startet en installatør på Tjøme å kle en rørstump innvendig med kobber og koble på en ledning som gikk til hovedjordskinnen for å lage en utjevning.  Derav navnet Tjømemuffe på jordingsmuffen. Et annet navn som har vært utbredt om jordingsmuffer har vært Olastubben. Olastubben var rett og slett produktnavnet på en populær variant av jordingsmuffe. I 1991 ble kravet om utjevning til innsiden av avløpsrør i plast innført i FEB 91.

Undersøkelse viser ingen fare

I 2025 skrev Stian Walderhaug, som var student ved NTNU, masteroppgaven «Jording i avløpssystem i bolig». Walderhaug foretok i forbindelse med masteroppgaven måling i 10 ulike boliger, og testet til og med ledningsevnen til tykke lag av ribbefett. Resultatene av undersøkelsene kunne ikke støtte den tidligere utbredte oppfatningen at avleiringen i plastrør er ledende. Walderhaug konkluderte derfor med at det ikke var grunnlag for at Tjømemuffen vil medføre et høyere sikkerhetsnivå.

Endringer i NEK 400 skyldes teknisk utvikling

Endringer i NEK 400 er som regel fundamentert i teknologisk utvikling og ny innsikt. Siden Tjømemuffa ble innført har det skjedd store endringer i byggeskikk. Tidligere la man gjerne støp rett på underlag, om det i hele tatt var membran ble den lagt under støp. I dag har et bygg etter TEK 17 20 – 30 cm isolasjon mot grunn, membran ligger ofte over støp og skaper isolasjon. Rørene er gjerne plastrør i et «rør i rør system», som ligger innebygget i vegg, tak eller gulv. Mulighetene for en ulykke forårsaket av materiell i avløpsrør synes i dag å være minimale. Det er også et krav om jordfeilbryter i installasjoner, noe som vil hindre dramatiske utfall om ulykken skulle inntreffe.

-Vi har basert våre krav til Tjømemuffe på antakelser som viser seg å være feil. I dag har det ingen hensikt å montere Tjømemuffe, men jeg ser ikke bort fra at det kan ha sin misjon ved rehabilitering, forteller Eirik Selvik, komiteleder i NK 64.

Tjømemuffa er nå historie

Tjømemuffa har i dag utspilt sin rolle og kravet om installasjon av jordingsmuffe er i sin helhet fjernet fra NEK 400:2026.

Tilbake

Ny innsikt om bruk av NEK 400

NEK 400 er den mest brukte elektrotekniske standarden i Norge. Det fikk vi et godt bevis på gjennom en undersøkelse som ble gjennomført av studenter fra Copenhagen Business School. Samtidig er de som bruker NEK 400 åpne for endringer, som, for eksempel, digitale løsninger.

Undersøkelse med overveldende respons

Denne våren har NEK hatt gleden av å arbeide med en gruppe studenter fra Copenhagen Business School. Studentene har sett nærmere på behov og bruk av NEK 400. Gjennom intervjuer og en spørreundersøkelse har de samlet inn innspill fra brukere over hele landet, og responsen har vært fantastisk. Over 530 personer har tatt seg tid til å dele erfaringer, meninger og perspektiver. Denne responsen har gjort at videre arbeid kan fundamenteres på god innsikt. 

– Vi ønsker vi å rette en stor takk til alle som stilte opp til intervju eller svarte på undersøkelsen. Uten deres bidrag ville dette prosjektet ikke være mulig, forteller Tuva Strandlie, forretningsutvikler i NEK.

Norges mest brukte standard

Det var flere interessante funn i undersøkelsen. For eksempel oppga hele 69 prosent at de bruker NEK 400 ukentlig eller oftere. Det sier noe om hvor viktig standarden er i det daglige arbeidet for mange i bransjen. 

Bok er fortsatt mest brukt

I en digital tidsalder er det interessant å se at den trykte boka fortsatt brukes betydelig mer enn digitale versjoner. Selv om mange også bruker PDF eller andre digitale løsninger holder altså boka fortsatt stand.

-Dette kan virke overraskende, men viser hvor innarbeidet boka er. For å endre vanene må en ny løsning gi betydelige fordeler, forteller Tuva Strandlie, forretningsutvikler i NEK.

Brukerne er åpne for forandring

En annen observasjon var at brukerne generelt er positive til utvikling og forbedringer. Hele 83 prosent svarte at de er svært eller ganske åpne for endringer og bruk av digitale løsninger. Spesielt er man positive til endringer som gjør det raskere å finne riktig krav.

-Undersøkelsen har gitt oss mye verdifull informasjon. Vi gleder oss til å omsette den nye innsikten til verdifulle forbedringer og løsninger for alle som er brukere av NEK 400. Samtidig vil vi også takke Isak, Smilla, Lorenzo og Sara for å ha gjennomført arbeidet, avslutter Tuva Strandlie. 

Blant deltakerne i undersøkelsen ble det trukket ut et par Apple Airpods, som ble vunnet av Per Arne fra Sandnes.

Tilbake

NIS2 – Cybersikkerhet som virksomhetsansvar

Tekst: Sigmund Eng, fagansvarlig ekom

Strømnettet, mobilnettet, datasentrene og vannverket. Vi tenker ikke så ofte på dem, helt til de slutter å virke. Bak dem står virksomheter som er avhengige av at nettverk og IT-systemer fungerer, også når noen prøver å slå dem ut. Med NIS2 sier EU at sikkerheten ikke lenger kan være opp til den enkelte. Det blir et krav.

 

Et felles løft for digital sikkerhet i Europa

NIS2 er EUs direktiv for sikkerhet i nettverks- og informasjonssystemer, formelt direktiv (EU) 2022/2555, vedtatt 14. desember 2022.

Det nye direktivet, NIS2, erstatter det første NIS-direktivet fra 2016, som viste seg å være for ulikt praktisert fra land til land.

Virkeområdet for NIS2 blir kraftig utvidet,  sikkerhetskravene blir skjerpet og sanksjonene harmonisert .

Reglene i NIS 2 er tydeligere enn i NIS1, er du stor nok og opererer i en av de utpekte sektorene, da er du omfattet.

NIS2 og CRA er to sider av samme sak

Her er det lett å blande kortene. Cyber Resilience Act (CRA) handler om produkter. Mer konkret så handler det om at en ruter, en sensor eller et alarmsystem er sikkert når det settes på markedet. NIS2 handler om virksomheter. Det innebærer at en organisasjon som for eksempel drifter strømnettet eller et datasenter må jobbe systematisk med sikkerhet i egen drift.

CRA stiller krav til byggematerialene, men NIS2 stiller krav til hvordan bygget driftes og vedlikeholdes. Det er behov for begge. Et sikkert produkt hjelper lite i en virksomhet uten kontroll, og omvendt. Derfor er det to direktiver.

Hvem er berørt av NIS2?

NIS2 deler virksomhetene i to grupper. Virksomheter som har høy kritikalitet defineres i NIS2- vedlegg 1.  Dette er virksomheter som står for blant annet energi, transport, digital infrastruktur, IKT-tjenestestyring og offentlig forvaltning. Viktige virksomheter, men som ikke er like høy kritikalitet, defineres i NIS2 – vedlegg 2. Dette omfatter blant annet produsenter av elektronikk, IKT-utstyr og maskiner. Forskjellen ligger mest i tilsynet, virksomheter med høy kritikalitet kan få uanmeldt tilsyn, mens viktige virksomheter kontrolleres som hovedregel ved mistanke.

Dette gjelder i stor grad oss som jobber med elektroteknikk og ekom. Nettoperatører, kraftselskaper, datasentre og leverandører av digital infrastruktur ligger midt i kjernen, sammen med mange som produserer elektronisk utstyr.

Risikostyring

Kjernen er risikostyring. Virksomheten må iverksette tekniske og organisatoriske tiltak som står i forhold til risikoen, inkludert sikkerhet i forsyningskjeden. Det stilles krav til hendelseshåndtering, testing, kryptering og beredskap.

Alvorlige hendelser skal varsles raskt, med en tidlig melding innen 24 timer. Det er viktig å være klar over at ansvaret legges på ledelsen, dette er ikke lenger noe IT-avdelingen ordner alene i et hjørne. Manglende etterlevelse kan gi gebyrer på inntil 10 millioner euro for kritiske virksomheter og 7 millioner for viktige.

Norsk lovgivning

Norge er ikke helt i mål. Digitalsikkerhetsloven, som gjennomfører NIS1 direktivet, trådte i kraft 1. oktober 2025. NIS2 er foreløpig ikke en del av norsk rett. Direktivet må først tas inn i EØS-avtalen, og ventes deretter innført i løpet av 2026. Det vil trolig skje sammen med CER-direktivet om kritiske virksomheters motstandsdyktighet.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) får en sentral koordinerende rolle, mens sektormyndighetene fører tilsyn på sine områder. At lovverket ennå ikke er på plass, er ingen grunn til å vente. Gode sikkerhetsrutiner bygges ikke over natten.

Standardene gjør den tunge jobben i NIS2

NIS2 finner ikke opp sikkerheten på nytt, men bygger på etablerte standarder. De tekniske kravene er konkretisert i EU-kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/2690, som bryter risikostyringskravene ned en rekke konkrete sikkerhetstiltak.

Ryggraden er NEK ISO/IEC 27001 for styring av informasjonssikkerhet, mens NEK IEC 62443-serien dekker industrielle og operasjonelle systemer (OT). ENISA (European Union Agency for Cybersecurity) publiserte i 2025 en veiledning (Technical Implementation Guidance) som kobler NIS2-kravene direkte mot disse standardene.

Her treffer regelverket knutepunktet der elektriske, elektroniske og digitale systemer møtes, et arbeidsområde som treffer de fleste av NEKs komiteer.

Akkurat som for CRA er det standardene som gjør den tunge jobben. De gjør lovkravene målbare og etterprøvbare, og gir et felles språk for produsenter, virksomheter, innkjøpere og tilsyn.

Komiteen NK 65 – Industriell automatisering, jobber aktivt med NEK IEC 62443-serien, som er sentral både for NIS2 og CRA. NEK har samlet hele denne serien i standardsamlingen NEK 820 – Cybersikkerhet for industrielle automatiserings- og kontrollsystemer. Dette er en strukturert tilnærming til sikkerhetskrav for industrielle automatiserings- og kontrollsystemer (OT).

Komiteen NK 57 – Informasjonsforvaltning for elkraftsystemet, jobber aktivt med NEK IEC 62351-serien som er sentral for NIS2, spesielt for kryptering av kritisk punkt-punkt-samband og rollbasert aksesskontroll i kritisk infrastruktur. NEK har samlet hele denne serien i standardsamlingen NEK 850 A og B – Cybersikkerhet for protokoller og informasjonsutveksling i elkraftsystemet.

Forbered deg nå

NIS2 gjør cybersikkerhet til et virksomhetsansvar, forankret helt opp i ledelsen. Sammen med CRA må både produktene og virksomhetene som bruker dem være trygge.

Virksomheter innen ekom, energi og digital infrastruktur bør starte kartleggingen nå, for å finne ut om de er omfattet. Finner man at dette gjelder for virksomheten, så gjelder det å starte arbeidet med innretting så snart som mulig.

God sikkerhet kan ikke bestilles dagen før tilsynet kommer. Den må bygges inn over tid, og standardene er verktøyet som gjør det mulig.

 

Kilder:

https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2021/feb/nis2-direktivet/id2846097/

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A32022L2555

https://eur-lex.europa.eu/eli/reg_impl/2024/2690/oj

https://www.nek.no/produkter/nek-820/

https://nsm.no/aktuelt/ny-digitalsikkerhetslov-i-norge

Tilbake

Unge fagpersoner samlet til Nordic Young Professionals 2026 i Oslo

Tekst: Iselin Dahl, prosjektleder

I starten av juni arrangerte vi Nordic Young Professionals 2026 i Oslo. For tredje gang samlet arrangementet unge fagpersoner fra Norge, Sverige, Danmark og Finland til to dager med faglig påfyll, nettverksbygging og gode diskusjoner på tvers av landegrensene. Dette var første gang samlingen ble arrangert i Oslo, etter tidligere arrangementer i Helsinki og København.

 

Faglig påfyll og nettverk på tvers av Norden

Samlingen startet med en felles middag i SkyBar på Plaza Hotel. Her fikk deltakerne anledning til å bli bedre kjent med hverandre i uformelle rammer, samtidig som de kunne knytte nye kontakter med kolleger fra andre land.

Dagen etter fortsatte programmet med faglige innlegg om standardisering, næringsutvikling og hvordan standarder kan brukes som et strategisk verktøy. Leif T. Aanensen, administrerende direktør i NEK, holdt innlegg om standarder i global handel. Håkon Rem, styreleder i NEK og representant fra Nemko, snakket om håndtering av risiko i forretningsutvikling fulgt av gruppearbeid på tvers av land. Vi avsluttet så dagen med et innlegg av Thomas Høven fra NEK som viste hvordan standarder kan brukes aktivt i forretningsutvikling.

Brettspill om standardisering

Et av høydepunktene under samlingen var standardiseringsspillet. Her fikk deltakerne arbeide med realistiske problemstillinger knyttet til standardisering. Gjennom gruppearbeid, diskusjoner og ulike case fikk de utforske hvordan standarder kan bidra til innovasjon, samarbeid og verdiskaping.

Arrangementet samlet deltakere fra blant annet Hitachi Energy, ABB, SESKO, Svensk Elstandard, Luleå tekniska universitet, Norconsult, Oslobygg KF i Oslo kommune, University of Vaasa, ESGEra Consulting, Novo Nordisk og Nemko.

«Det er inspirerende å se unge fagfolk fra de nordiske landene samlet på denne måten. Det var stort engasjementet, og nysgjerrigheten var på topp. Det lover godt for standardiseringsarbeidet fremover!»  Sigmund Eng – Fagsjef ekom og ansvarlig for Nordic Young Professionals

Veien videre mot internasjonalt samarbeid

Nordic Young Professionals er en viktig arena for å bygge nettverk, dele kunnskap og styrke interessen for standardisering blant nye generasjoner fagfolk. Det var gledelig å samle så mange engasjerte og lovende unge fagpersoner fra hele Norden.

Som en del av det videre arbeidet vil vi sende to kandidater til IECs Young Professionals-program, som arrangeres til høsten i Hamburg. Der får de mulighet til å møte unge fagpersoner fra hele verden og ta del i det internasjonale standardiseringsarbeidet.

Takk til alle deltakere, foredragsholdere og bidragsytere som var med på å gjøre arrangementet til en suksess.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Ny veileder skal gi felles klassifisering av elbilbatterier for transport

Dato
13.08.2026
Les mer

Standarder - Europas undervurderte infrastruktur

Dato
10.08.2026
Les mer

Høstens seminarer: Fra batterier til digitale kraftsystemer

Dato
07.08.2026
Les mer

Tilbake

NEK 400 er lansert!

Tekst: Arild Kjærnli, enhetsleder kommunikasjon
NEK 400:2026 er lansert. Standarden er en viktig del av norsk elsikkerhet, og er grunnlag for alle lavspennings elanlegg i Norge. Forventingene til en ny utgave har derfor vært store, ikke minst med tanke på endringer.

Siden 1998 har det kommet en ny utgave av NEK 400 hvert fjerde år. 2026 er nettopp et slikt år og den nye utgaven av «nekken» ble lansert under Eliaden 27 – 29 mai.

Må ikke bruke NEK 400

Mange tror at det er obligatorisk å bruke NEK 400 for prosjektering og installasjon. Dette er imidlertid ikke helt riktig. Nå henviser riktignok DSB til NEK 400 som en standard som vil ivareta sikkerhetsnivå det legges opp til i FEL. Imidlertid er det fritt opp til alle å finne et alternativ som vil gi samme kvalitet og sikkerhetsnivå som NEK 400. Om man velger den innfallsvinkelen må man dokumentere at de metoden som benyttes er like bra eller bedre enn de som er spesifisert i NEK 400. Å bruke tid og ressurser på å utvikle og dokumentere andre metoder enn de som er spesifisert i NEK 400 virker derfor meningsløst.

Grunnlag for kontrakter

En annen stor fordel med å bruke NEK 400 er å henvise til den for å beskrive leveransen i en kontrakt. Dette gjør at du sparer tid til å beskrive hele elanlegget i hver enkelt kontrakt. I en eventuell tvistesak vil NEK 400 være grunnlag for å vurdere om leveransen er i tråd med kontrakten.

Likt i store deler av verden

NEK 400 består av 42 standarder, hvorav 34 er oversatte internasjonale og europeiske standarder. De åtte rene norske delstandardene har sin bakgrunn i spesielle norske behov, norsk praksis, lokale forhold og norsk lovgivning. Med dette som bakteppe kan man si at kravene til et lavspent elanlegg er de samme i store deler av verden.

Kontinuerlig arbeid

Man skulle kanskje tro at standarder er konstante og at det bare unntaksvis skjer endringer. Dette er nok ikke riktig, for det skjer hele tiden teknologiske nyvinninger og endringer. De 34 internasjonale standardene må ta hensyn til dette og må jevnlig oppdateres. I praksis betyr dette at den norske standardiseringskomiteen NK 64, som står bak NEK 400, må starte arbeidet med neste utgave nesten umiddelbart etter at forrige ble lansert. Første spadetak for NEK 400:2030 blir derfor tatt allerede i august 2026.

130 personer er med på arbeidet

NK64 er den største standardiseringskomiteen i NEK og teller 135 personer. Deltakerne kommer fra alle sidene av elfaget og inkluderer myndigheter, installatører, utstyrsleverandører, akademia og flere andre virksomheter. Deltakerne er med i ulike arbeidsgrupper som arbeider med problemstillingene, som dukker opp. Arbeidsgruppene tar opp sine konklusjoner med hele komiteen, som da diskuterer og blir enige om hva som skal være den endelige løsningen. For enige må man være. Alt standardiseringsarbeid bygger på konsensus. Totalt går det med mer enn 10.000 arbeidstimer for å gjøre en ny versjon av NEK 400 klar.

Hva er så nytt i NEK 400:2026

Det vil alltid være endringer når en ny utgave av NEK 400 lanseres. Store deler av standarden blir revidert, som kan bety både store endringer, eller små justeringer. I 2026 utgaven har det kommet til en del endringer som er av stor betydning.

  • Man har flyttet CPR kravene til en strengere klasse. I praksis betyr dette at man må benytt halogen frie kabler for å oppnå kravene i NEK 400.
  • Det er innført endrete krav til merking av PEL-ledere. GUL/GRØNN + tilleggsmarkering ved koblings- og termineringspunkter med fargen for faseleder som inngår i PEL-lederen (ingen blå farge). Nå er vel ikke PEL-ledere benyttet så ofte i AC-installasjoner, men er benyttet en del i DC-installasjoner.
  • I tidligere utgave har det vært et krav med en såkalt «Tjømemuffe» for jording av avløpsrør. Dette kravet er nå fjernet fordi byggeskikken har endre seg, og kravene til utforming av den elektriske installasjonen gjør at sikkerheten er bedre enn tidligere. Det benyttes avløpsrør i plast og det er sjelden kontakt til jord fra innsiden av et plastrør.
  • Det har vært mye snakk om såkalte «balkongpaneler» for å produsere solkraft. I dag har NK 64 kommet til at dette er greit, men utelukkende med dedikerte kurser for dette formålet. Av sikkerhetsmessige grunner tillates det ikke at en forbukskurs skal kunne brukes til produksjon.
  • Det har kommet til en del nye krav for solcelleinstallasjoner. Det særnorske kravet om ikke brennbar bakplate for DC-bryter er beholdt. Det samme gjelder tillegget 712D hvor det er angitt spesielle krav for å ivareta sikkerheten til brannmannskaper og deres behov for tilgang til bygningsoverflaten.

Dette er bare noen av endringene og for fullstendig oversikt henvises det til innledningen i NEK 400:2026.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Ny veileder skal gi felles klassifisering av elbilbatterier for transport

Dato
13.08.2026
Les mer

Standarder - Europas undervurderte infrastruktur

Dato
10.08.2026
Les mer

Høstens seminarer: Fra batterier til digitale kraftsystemer

Dato
07.08.2026
Les mer

Tilbake

Støpsel på reise – hvorfor skal det være så vanskelig?

Tekst: Arild Kjærnli, informasjonssjef

Å finne riktig støpsel på reise i utlandet kan være en utfordring. På verdensbasis finnes det nå 15 ulike typer stikkontakter og støpsler. Disse kan i liten grad brukes om hverandre. Eneste muligheten for å bruke dine norske produkter er å bruke en adapter til støpselet ditt slik at det passer med stikkontakten.

Sommertid er reisetid. Om reisen går til utlandet er ikke alt som hjemme. Det er vel ikke mye som er mer frustrerende på utenlands reise enn å bruke elektrisk utstyr. Om man ikke har husket adapter kan det være en utfordring å få koblet til hårføner, PC eller lade telefon. Hvorfor er det så vanskelig når det burde være så lett?

Hvorfor er ikke støpselene like?

Sannheten er todelt. Den første og viktigste er rett og slett at det ikke fantes internasjonal standardisering når man startet utbygging av elektrisitet. Da var det opp til hvert enkelt land å finne sin løsning.

Årsak to er ønsket om å beskytte innenlands industri. På en tid hvor internasjonal handel var mindre betydningsfull enn i dag valgte man å lage fysiske hindre for import. Ikke som barrikader, men rett og slett sørge for at produktene ikke kunne brukes uten fordyrende modifiseringer.

Det er standardisert

Nå skal det sies at det ikke mangler på standardisering i en stikkontakt og i et støpsel. Rent teknisk opererer de på akkurat samme måte på tvers av landegrensene. MEN, grensesnittet eller sammenkoblingen ser forskjellig ut. Vi kunne jo tenkt oss at man ble enige om èn løsning, men kostnadene for å bytte vil bli hinsides høy. Så høy at kostnadene vil trumfe nytteverdi.

Støpsel på reise

Resultatet av er at vi må finne oss i at det også i fremtiden vil være 15 ulike stikkontakt typer. Skal du bruke utstyr med støpsel på reise er derfor vårt tips å sjekke på forhånd. Og du kan for eksempel sjekke med NEKs støpselsguide.

NEKs guide til støpsler på reise