Blogg

Tilbake

Elbilbatterier får nytt liv

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef

Elbilsalget i Norge er unikt i global sammenheng. De siste 15 årene har det tatt av for alvor. Resultatet er at det årlig vil være titusenvis av elbilbatterier som ikke lengre kan brukes i en elbil. I henhold til EUs batteriforordning skal disse gjenbrukes eller gjenvinnes. NEK har derfor utviklet en veileder. Veilederen tar for seg risikovurderinger og gir sikkerhetskrav til behandling av brukte elbilbatterier.

Salget av elbiler har i løpet av de siste 20 årene hatt en formidabel utvikling. Fra å representere en fraksjon av registrerte privatbiler i 2005 er nå elektrisitet for framdrift den dominerende teknologien. I 2024 stod elbilsalget for nærmere 90 % av det totale antallet biler. Totalt er det i april 2025 registrert nesten 870.000 elbiler i Norge.

Levetid

Tidligere regnet man med at et elbilbatteri ville ha en estimert levetid på rundt 10 år. Som en tommelfingerregel regner man med at et elbilbatteri forringes med 2 – 3 % hvert år. Dette er imidlertid et regnestykke som er avhengig av en rekke faktorer som:

  • Antall ladesykluser (fullstendig opp- og utladninger)
  • Hurtiglading (kan øke slitasjen om dekke brukes hyppig)
  • Temperatur (ekstrem varme og kan forkorte levetiden)
  • Dybde av utlading (unngå full utlading og unngå å lagre til 100%)

Det viser seg imidlertid at moderne teknologi med aktiv kjøling og moderne batteri styringssystemer (BMS) kan forlenge det tidligere estimat for batterienes levetid vesentlig.

Hva gjør man med batteriene

Med en antatt levetid på 10 – 15 år vil det i løpet av de neste årene bli titusenvis av elbilbatterier som ikke lengre kan brukes i bil. Det betyr imidlertid ikke at de ikke egner seg for bruk i andre sammenhenger. Ved «end of life» i bilsammenheng er det gjerne opp mot 80% kapasitet igjen i batteriet.

EUs batteriforordning setter strenge krav til behandling av brukte batterier. I forordningen legges det opp til sterk grad av gjenvinning og ombruk av batterier. Det er lagt opp til en gradvis tilstramming av bestemmelsene, men allerede i 2031 skal 70% av batteriene gjenvinnes.

For et elbilbatteri som fortsatt har 70 – 80% av opprinnelig kapasitet virker det unødvendig å ty til gjenvinning. Gjenbruk er da mer hensiktsmessig. Enten for oppgradering til fortsatt bruk i elbil eller bruk i andre sammenhenger.

Hvem kan gjenbruke et batteri?

Gjenbruk i andre sammenhenger enn bil blir stadig mer aktuelt. Både som lagring av elektrisitet fra solcelleanlegg og reservekraft. Spesielt næringsbygg med store solcelleanlegg kan ha stor nytte av å lagre. Produksjonsprisen i et større solcelleanlegg vil i under flere forhold kunne være konkurransedyktig med strøm levert av nettselskapene. Vi har også sett konsekvensene ved bortfall av elektrisitet i Spania, og det samme kan skje i Norge. Bruk av batterier i beredskapssammenheng er derfor aktuelt både for det offentlige, næring og private husholdninger. Et annet moment er at mer energilagring i tilknytning til solcelleanlegg vil kunne bidra til å stabilisere nettet.

Elbilbatterier krever varsomhet

Elbilbatterier er laget ved bruk av litium-ion teknologi. Dette er en løsning med høy energitetthet og stor kapasitet. Imidlertid er litium-ion også forbundet med utfordringer som gjør at batteriene må behandles med varsomhet. Eksempelvis er det en stor utfordring å slukke en brann i et slikt batteri. Batteriene har imidlertid sikkerhetsanordninger som gjør at sannsynligheten for dette er minimal gitt at de blir behandlet korrekt. Gjenbruk av elbilbatterier har imidlertid vært lite regulert, og det er mangelfullt regelverk på området.

-Et viktig prinsipp for gjenbruk av elektriske produkter i nye anvendelser er at den opprinnelige sertifiseringen ikke gjelder lengre. Dette omfatter også elbilbatterier, som kanskje skal ha en helt annen funksjon enn de opprinnelig var tiltenkt. Følgen er at de må testes og sertifiseres på nytt. I så måte må jeg anbefale at dette skjer gjennom 3. part. Da får man objektiv og god dokumentasjon på produktet, forteller Lars Ihler, faglig ansvarlig for batterier i NEK.

Ny veiledning for gjenbruk av elbilbatterier

Som et ledd i å innføre EU-forordningen i Norge er det også en ny, norsk batteriforskrift på trappene. Disse to regelverkene vil danne fundamentet for behandling av batterier i Norge. NEK har i samarbeid med Miljøverndirektoratet, Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet (DSB) og Romerike Batterinettverk utviklet en veileder som tar for seg av brukte elbilbatterier spesielt. Veilederen har til hensikt å veilede produsenter, tilvirkere og importører om hvordan de kan gjenbruke batterier fra bil i stasjonære løsninger.

-Den nye veilederen spesifiserer grunnleggende risikovurderinger og sikkerhetskrav på veien til å gi elbilbatterier nytt liv. Det er i ferd med å etablere seg en verdikjede fra resirkulering til ferdige løsninger for energilagring. Behovet for en slik veileder er absolutt til stede allerede nå. For installasjon og drift av de ferdige løsningene så vises det til NEK 400 og NEK 487 for batteriinstallasjoner, samt NEK 488 for energilagrinssystemer avslutter Lars Ihler.

Batteriveilederen vil presenteres i et gratis webinar 23. mai.

Meld deg på gratis webinar 23. mai om gjenbruk og gjenvinning av batterier.
Tilbake

Thea Martine Samer er NEKs nye medarbeider

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef

NEKs enhet for forretningsutvikling har ansatt Thea Martine Samer som ny rådgiver. Thea begynte i sin nye stilling 22. april. I NEK vil hun arbeide med å utvikle nye løsninger med basis i elektrotekniske standarder.

Thea Martine Samer er ansatt i NEKs avdeling for forretningsutvikling. I sin nye stilling vil Thea arbeide mot å finne løsninger for av hennes viktigste oppgaver være å lytte til bransjen og møte brukerne av standarder.

-Jeg ser frem til å møte aktørene som drar nytte av standarder. Når nye løsninger utvikles i Norge, er standardiseringer avgjørende for å sikre markedstilgang, og dermed essensielt for norsk næringsliv. Standarder er et fundamentalt verktøy, både for næringslivet og for utviklingen av byene i Norge. Med min erfaring ser jeg potensialet i å utforske nye måter vi kan bidra til standardiseringsarbeid, spesielt innen smarte byer, forteller Thea.

Økonomi, UX-design og forretningsutvikling

Av utdannelse har hun en bachelor innenfor økonomi og administrasjon. I tillegg har hun også tilleggsutdannelse innenfor UX design. Med bakgrunn fra selskaper hvor teknologi er en viktig faktor

-Jeg har tidligere arbeidet innenfor mobilitet i EasyPark og bildelingstjenesten Getaround. I disse stillingene har jeg arbeidet mye med selskapenes samarbeidspartnere. Dette har både vært for å utvikle nye løsninger og lede lanseringen av nye produkter. Jeg har også min utdanning i UX-design som kommer godt med for å sikre brukervennlige løsningene, fortsetter Thea.

Teknologi interessert

-Stillingen i NEK synes jeg er interessant ut fra flere perspektiv. Jeg har i tidligere stillinger sett viktigheten av standardiserte løsninger. Ikke minst i digitaliseringsprosesser hvor standardisering mellom systemer er avgjørende for en god og effektiv implementering. Samtidig er jeg også opptatt av å utvikle løsninger som er basert på innsikt. Dette er fundamentet for NEKs forretningsutvikling. Med dette som bakteppe ser jeg fram til å kombinere alle standardene i NEKs base med behovet til brukerne for å finne nye løsninger.

Jeg har også en personlig intereresse for teknologi, og med NEKs unike kompetansenettverk har jeg kommet til rett sted. Det finnes utrolig mye kunnskap både internt i NEK og i alle standardiseringskomiteene. Jeg tror ikke det skal bli så vanskelig å oppfylle det ønsket.

Toppidrettsutøver

Jeg er tidligere trener og utøver innenfor cheerleading. Med laget mitt, Viqueens Cheerleading, deltok jeg i konkurranser over hele verden. Det resulterte i flere medaljer i NM, EM og til og med VM. Idrettskarrieren ga meg også muligheten til å reise, noe jeg satte stor pris på. Jeg er fortsatt glad i å reise, men nå er jeg først og fremst opptatt av å oppdage Norge. Ikke minst er jeg glad i fjellet og liker å gå på tur, avslutter Thea.

Tilbake

Elektroteknisk standardisering da og nå

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef NEK

Elektrisitet har bare blitt brukt til produkter har bare eksistert i drøye 100 år. Allikevel er dette den nest største kategorien i internasjonal handel med over 20% av den totale verdien. Denne utbredelsen hadde ikke vært mulig uten internasjonal standardisering. De internasjonale standardene sikrer at samme produkt tilfredsstiller kravene over hele verden.

Elektrisitet er en ung vitenskap i historisk sammenheng, og det var først på 1800-tallet at utviklingen begynte for alvor. Selv en så universell oppdagelse som Ohms lov ble ikke publisert før 1827, og da med stor skepsis.

Norge tidlig ute med elektrisitet

På begynnelsen av 1800-tallet ble batteriet oppfunnet og de neste 70-80 årene var det batterier som var kilden til elektriske innretninger. Først i 1882 ble verdens første kraftverk åpnet i Pearl Street i New York og produsert 110V likestrøm til belysning. Det hadde riktignok vært noen tidligere forsøk, men dette var det første kommersielle kraftverket. I Norge var man tidlig på ballen og allerede i 1877 produserte et kraftverk på Notodden elektrisitet til belysningen av fabrikken Tinfos 1. I starten av den norske elektrifiseringen gikk diskusjonene om man skulle satse på vann eller damp. Som vi alle vet ble vinneren vann. Det første vannkraftverket, Laugstol Bruk i Skien, åpnet i 1885 og produserte cirka 9 kW likestrøm for belysning av Skien.

Likestrøm eller vekselstrøm?

Thomas Alva Edison

I de første årene var elektrisitet dyrt, og noe som var forbeholdt de rikeste i samfunnet. Med utviklingen av vekselstrøm endret dette seg og gjorde det mulig å produsere og overføre elektrisitet med lavere kostnader. På den måten ble elektrisitet tilgjengelig for massene. Nå er det ikke slik at overlegen teknologi umiddelbart blir omfavnet, og pionerer som Thomas Edison kjempet hardt for likestrøm. Resultatet var at disse teknologiene måtte eksistere side ved side i flere år. I USA ser vi fortsatt spor etter Edisons første kraftverk, hvor man har fortsatt med 110 volt i motsetning til 230 volt som de fleste andre land har valgt.

Elektrisk standardiserings fødsel

I 1904 var det verdensutstilling i St Louis i USA. Dette var et utstillingsvindu for hele verden og produsentene av elektriske produkter grep anledningen til å vise elektrisitetens fullkommenhet. Når man kom inn i lokalene var de opplyst av tusenvis av lyspærer, du kunne kjøre rundt på området i elektriske trikk og den ene nyvinningene etter den andre stod utstilt. Folk stod rett og slett og gispet. Det var bare en liten hake. Virvaret var komplett med likestrøm, vekselstrøm, 110V, 230 V og forskjellige frekvenser. Standardiseringen var rett og slett utelatt, og man kunne ikke bruke produktene sammen. Dette viste virkelig behovet for elektroteknisk standardisering.

Slik ble IEC til

Lord, Kelvin IECs første president

Den første internasjonale elektrisitetskonferansen ble arrangert i 1900 i Paris. En av deltakerne under denne konferansen var bautaen i britisk vitenskap, Lord Kelvin, som var en av forkjemperne for elektroteknisk standardiseringen. Denne konferansen ga spiren til opprettelsen av IEC, og i 1906 ble IEC stiftet med Lord Kelvin som organisasjonens første president.

Man innså tidlig at terminologi, symboler og definisjoner måtte standardiseres først slik at man fikk samme forståelse.  Det som er morsomt er at standardiseringskomiteene fra IECs spede barndom er fortsatt i full vigør. Teknologisk utvikling krever fortsatt standardiserte betegnelser slik at man fortsatt har et felles begrepsapparat og ståsted.

Globalt arbeid

Norge ble raskt medlem i IEC og kunne begynne arbeidet med standardiseringen i 1912. Medlemskapet i IEC har hatt enorm betydning, ikke bare for NEK, men Norge. Gjennom standardiseringen har man etablert krav både til personell, installasjoner, kraftproduksjon og industri. I de aller fleste tilfellene er norske elektrotekniske standarder basert på internasjonale eller europeiske. Dette er et bevisst valg da det elektrotekniske markedet er globalt. Andre land har valgt samme strategi slik at elektrotekniske produkter og tjenester i stor grad er bygd over samme lest.

Elektroteknisk handel

Elektroteknisk produkter er den nest største kategorien av varer på verdensbasis, bare overgått av petroleums produkter som råolje og diesel. Dette er bare mulig på grunn av de internasjonale standardene som gir de samme kravene til et produkt fra Sør-Korea som et fra Frankrike. En asiatisk TV-produsent kan derfor tilby det samme produktet over hele verden i stedet for å lage et spesielt for hvert land. Slik holder man kostnadene nede, og sikrer samtidig transparens overfor forbruker.

Watt skjer? - NEKs podkast - episoden om standardens historie
Tilbake

Solceller krever flere fagfolk enn elektriker

Tekst: Stian Tollisen, leder av solcellekomiteen NK 82 – Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef NEK

Solceller monteres oftest på tak. Dersom bygget ikke er nytt må man modifisere en eksisterende byggkonstruksjon. Dette krever at man behandler en solcelleinstallasjon som et tverrfaglig arbeid. Når arbeidet er tverrfaglig må man også forholde seg til flere lover, forskrifter, standarder og fagkompetanse.

Tverrfaglig

En solcelleinstallasjon skiller seg fra andre el-installasjoner. Først og fremst fordi det er en tverrfaglig installasjon. Dette innebærer at man må forholde seg til flere forskrifter og standarder enn normalt. Samtidig bør det også være flere fagfolk involvert.

Lovverk for installasjon av solceller

En solcelleinstallasjon er omfattende av en rekke forskrifter og standarder. I motsetning til en vanlig lavspenning el-installasjon, som forholder seg til FEL. FEL kommer til anvendelse også for en solcelleinstallasjon. I tillegg må man tilfredsstille reglene i FEK, TEK, Energiloven, Plan og bygningsloven, regler om IT-sikkerhet og selvfølgelig tilhørende standarder som NEK 400 og NEK 446.

Tak

Solceller monteres tradisjonelt på et tak. Det betyr at taktekkeren kommer inn i bildet slik at taket fortsatt er tett etter installasjon. En solcelleinstallasjon vil endre taket og det må tas hensyn til vind- og snølast, isolasjon og ikke minst brannhindrende tiltak.

Er taket gammelt er det ikke sikkert at det tåler vekten av solcellepanelene, samtidig kan panelene gi opphoping av snø som gjør at man skjevfordeling av vekt. Man må vurdere om taket bør forsterkes, og tømrer må engasjeres for å gjøre de nødvendige tilpasninger.

Fasade

Når man skal installere solcellepaneler kan dette innebære en fasade-endring enten det er bytte av vindu, isolasjon eller sørge for at bygget er tett med riktig isolasjon. En fasede-endring krever normalt en søknad til Plan og bygningsetatene i kommunen.

Elektro

Elektrodelen er også komplisert når man installerer solceller. Vi snakker tross alt om en installasjon som skal produsere strøm, noe som tidligere har vært forbeholdt kraftselskapene. Installasjonen innebærer også produksjon av likestrøm og forbruk av vekselstrøm som fordrer utstyr man ikke finner i et hus uten solceller. Kursing for å sikre riktig kompetanse bør være en selvfølge.

Brannvern

Om man må bryte brannskiller bør det innkalles en brannkonsulent, som kan vurdere om man har tatt tilstrekkelig hensyn til byggets konstruksjon med tanke på brann. Forsikringsselskapene melder om et økende antall branner i forbindelse med solcelleanlegg. En del av disse skyldes feil i gjennomføringen av installasjon.

For å verne om brannfolkene er det også viktig at de ulike delene av anlegget merkes korrekt. Det skal være enkelt å se at det er montert solceller. Samtidig er det viktig å merke hvilket utstyr og kabler som er DC, og på samme måte merke hva som er AC.

Installasjon av solceller krever prosjektstyring og planlegging

Disse ulike fagfeltene krever at det er fagfolk med riktig kompetanse som utfører de ulike delene. Det kan bli kaotisk når elektrikere, snekker og taktekker skal arbeide på samme tid. God prosjektstyring, planlegge for at andre skal arbeide i tilknytning til installasjonen og ta hensyn er nødvendig for en vellykket installasjon.

 

Les om hvilke feil som gjøres i en installasjon av solceller
Tilbake

Trenger vi egentlig standarder?

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef NEK

Standarder har eksistert i mer enn 5.000 år. Allerede da ble standardene brukt for å definere begreper slik at man kunne unngå misforståelser og kunne fremme handel. Internasjonale standarder er også med å gi sikkerhetskrav, krav til funksjonalitet og krav til kvalitet som er preakseptert i et globalt marked. På den måten kan alle produsentene konkurrere på like vilkår.

Er egentlig standarder nødvendig? Det enkle svaret på dette er et høyt og tydelig JA. Uten standarder er det vanskelig å se for seg det samfunnet vi lever i dag.

Standarder i historisk perspektiv

Allerede 3.000 år før Kristi fødsel ble den første standarden for lengde utviklet i Egypt. Byggingen av de store pyramidene krevde stor grad av nøyaktighet for steinblokker og byggematerialer. Måleenheten ble kalt «cubiten», og var basert på lengden av faraoens underarm. For å sikre at byggematerialene tilfredsstilte måleenheten ble det laget målestaver av stein som ble oppbevart i templene. Disse var en forløper til vår tommestokk.

Andre eksempler på tidlig standardisering er babylonske vektsystemer og den «romerske milen», som var ca 1.480 meter og er for lengst glemt som standard.

 

Revolusjon for måleenheter

Standardisering var lenge en øvelse man gjorde innenfor landegrenser og imperier. Hvert enkelt geografisk område brukte sin egen standard for vekt og avstand. Dette var en ulempe når man skulle drive handel utenfor de geografiske grensene. Hvilke måleenheter skulle man bruke?  Selv i små geografiske områder som Skandinavia fantes det både ett dansk og ett svensk system for vekt.

En av de viktigste endringene i kjølvannet av den franske revolusjon var utviklingen av det metriske systemet. Før dette hadde Frankrike et komplekst og uoversiktlig system hvor det fantes hundrevis av lokale måleenheter. Dette ga store utfordringer for handel, administrasjon og vitenskap. Med det metriske systemet fikk man en enhetlig definisjon uten rom for tolkninger og diskusjon. Dette var kanskje den viktigste endringen man opplever i ettertid som konsekvens av den franske revolusjon.

Standardene og internasjonal handel

I dag flyter varer og tjenester på tvers av landegrenser. En viktig årsak er at man har enheter som er preakseptert over hele verden. Et tonn er ett tonn uansett om man er i Kina, Norge eller Colombia. Dette gjør det enkelt å selge råvarer. For andre, mer teknisk avansert produkter enn råvarer, er ikke vekt den viktigste standarden. Da er det andre standarder som må til, som eksempelvis gir krav til kompatibilitet, sikkerhet, funksjon og varighet.

For å skape trygghet for forbruker har man også merkeordninger. En av disse er CE-merkingen. CE står for «Conformité Europeéenne», som betyr i samsvar med EU-regelverk. Det er produsenten selv som står for merkingen, og er ansvarlig for at CE-merkede produkter oppfyller bestemmelsene i relevante EU-direktiver eller -forordninger.  Produsentene kan også velge å sertifisere produktet, som er en frivillig ordning for de aller fleste produkter. For elektriske produkter har IEC utviklet en sertifiseringsordning, IECEE, som er tatt i bruk i store deler av den industrialiserte verden. Når man har fått et slikt produktsertifikat skal produktet godkjennes i alle markeder hvor merkingen er akseptert. På denne måten kan en produsent tilby ett produkt for et globalt marked i stedet for ett per land, som hadde vært tilfelle uten standarder.

Standarder som handelshindringer

Lokale standarder kan brukes til å skape handelsbarrierer. Et eksempel er bilindustrien hvor Japan, Europa og USA har forskjellige krav til utslipp, lys og sikkerhet. Dette medfører at man må lage egne versjoner til de ulike markedene, som er kostnadsdrivende og medfører en høyere pris til forbruker. På denne måten gir man lokal industri en fordel sammenlignet med importerte produkter, men på forbrukers regning.

Standardene bryter ned handelsbarrierer

Selv om det er mulig å misbruke standarder for å lage handelshindringer forringer ikke dette standardenes unike rolle til å åpne grenser og fremme fri vareflyt til gode for forbruker.

Standardene vil også gi transparens i andre prosesser. Om man inviterer til å levere anbud på installasjon av ett lavspenning el-anlegg legges standarden NEK 400 til grunn for anleggets kvalitet. Alle som vil være med i prosessen vet hvilke krav som blir laget til grunn for el-anlegget, og mulighetene for tolkning er minimale. På den måten stiller alle på lik linje og det er opp til hver enkelt tilbyder å bestemme sin pris.

Slik er det også med en rekke andre produkter og tjenester. Dette effektiviserer innkjøpsprosesser, minimerer administrasjon og gir lavere priser for innkjøpere.

 

Tilbake

Standarder for lyd, bilde og multimedia – Kenny Ho leder arbeidet

Tekst: Sigmund Eng, fagansvarlig ekom i NEK

Standarder er ekstremt viktig for elektrotekniske produkter. Når et produkt er produsert i henhold til internasjonale standarder kan det brukes og selges på tvers av landegrenser. Dette gjør at produktene kan masseproduseres for et globalt marked, noe som senker produksjonskostnadene til gode for forbruker. Den norske standardiseringskomiteen 100/209 arbeider med lyd, bilde og multimedia systemer under ledelse av Kenny Ho. 

Grensesnitt og kabelsystemer for lyd, bilde og multimedia systemer, inngår i svært mange av de produktene vi omgir oss med hver eneste dag. Internasjonale standarder setter krav til slike produkter. Kravene gjør at produktene har de samme egenskapene på tvers av landegrenser. Dette gjør det både billigere og enklere å bruke produktene. Et eksempel er grensesnittet USB-C, som benyttes til lading og overføring på de fleste mobiltelefoner av nyere dato. Standardiseringskomiteen NK 100/209 jobber med tekniske standarder innenfor dette fagfeltet. 

Ny leder i NK 100/209 

NK 100/209 er en norsk nasjonal komite som speiler aktivitetene i den internasjonale komiteen IEC TC 100, og den europeiske komiteen CENELEC TC 209. Komiteen har vært uten medlemmer i en periode, men i 2024 gjenopptok den aktiviteten etter henvendelse fra NEMKO.  Ny leder av NK 100/209, og foreløpig eneste medlem, er Kenny Ho fra NEMKO 

Kenny kommer opprinnelig fra Hong Kong, og jobber nå som Program Manager i NEMKO, der han har vært ansatt siden 2006. Etter en fartstid på 18 år hos NEMKO i Hong Kong, Kina, Taiwan og Norge, har Kenny lang erfaring og omfattende kompetanse innenfor produktsertifisering, testing og sikkerhet.  

Erfaring med komitearbeid 

Kenny er ikke ukjent med tekniske standarder og komitearbeidet som ligger bak. 

-Engasjementet mitt for standarder startet relativt tidlig i karrieren. Jeg har jobbet mye med produktsikkerhet og oppdaget tidlig hvor viktig det er å ha god innsikt og forståelse av tekniske standarder. Derfor begynte jeg å følge arbeidet i IEC/TC 108 – Safety of electronic equipment within the field of audio/video, information technology and communication technology. På det tidspunktet var jeg ikke komitemedlem, men jeg fikk informasjon via NEMKOs representant i TC 108.  

I 2020 flyttet jeg til Norge, og tok over ansvaret for å følge opp to komiteer fra min tidligere sjef, Jon Ivar Tidemann. Jeg ble da medlem av NK 59 – Funksjonsprøving av elektriske apparater for hjemmebruk, og NK 111 – Miljø. Etter hvert har jeg blitt engasjert i arbeid som involverer USB-C grensesnittet, og det utviklet seg et behov for å følge i utviklingen av standardene innen multimedia. Det har ledet meg til medlemskap i NK 100/209, forteller Kenny Ho.   

 Forventinger 

Som komiteleder har Kenny en viktig oppgave med å følge arbeidet som skjer internasjonalt. Norge har ingen egne standarder innenfor dette fagområdet, og standardene som gjelder i det norske markedet utvikles derfor i de internasjonale arbeidsgruppene.   

Kenny har klare forventninger til hvilke gevinster han ønsker å få ut av komitearbeidet. 

-Det kommer stadig nye standarder og nye versjoner av eksisterende standarder innenfor dette fagområdet. Ved å delta så får jeg en tidlig innsikt i hva som kommer av endringer, og en bedre forståelse av innholdet i standardene, fortsetter Ho.   

 Forberedt på fremtiden 

Multimedia er et fagområde der det kontinuerlig skjer en hurtig teknologisk utvikling. Dette stiller store krav til aktørene i markedet, det kan være utfordrende å henge med. 

– Den raske utviklingstakten medfører at implementasjonstiden for nye produkter er svært kort. I tillegg har de ulike aktørene ofte begrenset kunnskap om standardene og i hvilken retning disse utvikler seg.  Ved å være engasjert i internasjonale arbeidsgrupper kan jeg gi mine kunder bedre rådgivning. De vil være bedre forberedt på kommende endringer i standardene, og har bedre forutsetninger for å ligge foran konkurrenter i markedet, forklarer Kenny.  

 Ønsker flere medlemmer 

En viktig del av standardiseringsarbeidet er tilgangen til et unikt nettverk med sterk fagkunnskap. Kenny ønsker seg derfor flere medlemmer i NK 100/209 for å styrke det nasjonale nettverket.  

– Komiteen bør være aktuell for alle som jobber med utstyr, komponenter og kablingssystemer for lyd, bilde og multimedia.  Dette gjelder det meste av audio og video utstyr, som for eksempel utstyr for videokonferanser eller HiFi-lyd. Utstyr for trådløs ladning av for eksempel mobiltelefon hører også inn under denne komiteen. 

I tillegg til å kunne påvirke standardene så bygger du et nettverk som gir deg mulighet for sterk personlig faglig utvikling.  Jeg anbefaler derfor spesielt unge mennesker å bli med i standardiseringsarbeidet, avslutter Kenny Ho.   

Tilbake

Hva kan gå feil i en solcelleinstallasjon?

Tekst: Stian Tollisen, Skarpnes og leder av NK 82/Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef NEK 

I løpet av de siste årene har det blitt installert en rekke solcelleanlegg i Norge. Forsikringsselskapene melder nå om økt forekomst av branner som skyldes solcelleanlegg. Et solcelleanlegg er en avansert installasjon som krever spesiell kompetanse for å unngå feil slik at man unngår DC-lysbue.

En stor risiko ved en solcelleinstallasjon oppstår når det blir generert en DC-lysbue. En DC-lysbue er typisk 3.000 grader celsius, men kan også fort bli opp til 4,500 grader. For å illustrere hvor ekstremt varmt dette er kan vi sammenligne med konvensjonell sveising, som gjerne ligger under 3.000 grader.

Forsikringsselskapene har over tid sett mange branner i solcelleinstallasjoner. Dette gjør at det må settes strenge krav til installasjon, oppgradering og oppfølging av solcelleanlegg. Ofte skyldes brannene feil ved installasjon, som kan ha sin årsak i manglende kompetanse.

De viktigste feilene ved et solcelleanlegg:

DC-kabler ligger over skarpe kanter​ i solcelleanlegg

I motsetning til de aller flest andre elektriske installasjoner foregår installasjon av solceller på et område hvor installasjonen er spesielt utsatt for vær og vind. Kablene må derfor ikke legges over skarpe kanter uten å bruke ekstra beskyttelse. Over tid vil en skarp kant slite på kapslingen og kablene kan ligge fritt. Da er veien kort til at det oppstår lysbuer og jordfeil.

DC-kontakter ligger i/nær vann​

Vann er en fare for alle solcelleinstallasjoner. Spesielt i pluggene. Pluggene skal minimum ha en fuktbeskyttelsesgrad på IP 54. Denne vil imidlertid svekkes over tid og det kan oppstå korrosjon i pluggen. Igjen vil lysbue bli resultatet med overhengende brannfare hvor eneste løsningen er avbrenning.

DC-kabler er ikke betryggende festet

​ En DC-kabel skal ikke ligge og subbe på taket, men være godt festet. Dersom DC-kablene ikke er festet godt nok kan det forårsake betydelig skade. Ved sterk vind, regn og snøsmelting kan kablene bevege på seg og isolasjonen slites av. Samtidig kan bevegelsen også gi løsere koblinger og slite på selve koblingen slik at den blir utsatt for ytre påvirkninger som fukt.

-Løse kabler er noe som typisk kommer fra montører som ikke har skikkelig kompetanse om solcelleinstallasjoner. Min mening er at alle som skal montere solcelleanlegg må ha gjennomgått et kurs. Da blir man bevist farene og hvordan man skal beskytte seg mot dem. En skade på DC-kabler kommer typisk etter 3 år. Det er da et paradoks at solcelleleverandørene gjerne gir 25 års garanti på utstyret. Installasjonen bør gjenspeile dette, forteller Stian Tollisen, som leder solcellekomiteen NK 82 i NEK.

Feil montering av DC-plugger

​ En gjentagende feil på solcelleanlegg er miksing av plugger fra forskjellige leverandører. NEK 400 slår fast at det skal brukes sammenkoblinger av samme type og fabrikat. Det er ekstremt viktig at HAN og HUN passer sammen. Om disse er av forskjellig fabrikat kan sammenkoblingen tilsynelatende se bra ut. Ulempen er at man ikke ser hvordan koblingen ser ut på innsiden. Der kan det være dårlig kontakt og pluggene kan være sammenføyet med makt slik at de blir deformert. I forskjellige plugger kan det også være forskjellig kvalitet på metall, som ikke er kompatible. Resultatet er varmgang i pluggen.

En annen utfordring med plugger er at man terminerer disse i fuktig vær og regn. Dette kan gi fukt i pluggen. Når pluggen er har en IP-grad som stenger for fuktighet vil denne bli låst inne i pluggen og forårsaker korrosjon.

-En annen utfordring kan være koblingen til inverter. Alle invertere leveres med plugg, som er godkjent av produsent, for tilkobling til DC-kablene. Dette er ikke alle montører klar over, og bruker en tilfeldig plugg. Ved feil kan det oppstå lysbuer, samtidig kan produsent fraskrive seg ansvar da montering ikke er gjort etter medfølgende anvisninger. Mitt råd når man er i tvil er å bytte plugg slik at du er sikker på at HUN og HAN passer sammen, fortsetter Stian Tollisen.

Solcelleanlegget er ikke tilstrekkelig merket​

Et solcelleanlegg krever etter NEK 400 omfattende merking for at anlegget skal tilfredsstille regelverket:

  • Sikkerhetsmerking som viser at det er installert solcelleanlegg i bygget
  • Merking av spenningsførende deler
  • Merking om frakobling
  • Merking av ledningssystemer slik at AC- og DC-kretser skiller seg tydelig fra hverandre

Anlegget mangler dokumentasjon, verifikasjon og testing (NEK EN 62446-1)​

I henhold til NEK 400 skal solcelleanlegget dokumenteres, verifiseres og testes i henhold til NEK 446 (NEK EN 62446-1). Mange anlegg har ikke tilstrekkelig dokumentasjon, kan ikke vise til verifikasjon og testing. Følgene er at samsvarserklæring ikke er korrekt utfylt.

DC bryter og inverter

DC-bryter og inverter er typiske deler av en installasjon som krever litt ekstra oppmerksomhet. Disse kan monteres ute. I et land som Norge kan det være stor forskjell på temperatur i løpet av døgnet. Dette medfører kondens inne i skapene til for eksempel DC-bryter og inverter. Det er helt avgjørende at det finnes et dreneringshull i bunn av skapet. Kondensen må ut dersom man ikke skal ha vann inne i skapet, og få fare for lysbue. Brann i DC-bryter er et kjent fenomen og må nå monteres på ikke-brennbart materiale.

Mekanisk beskyttelse

Vi bor i et land hvor elementene varierer kraftig med beliggenhet og årstid. Dette må installasjoner ta hensyn til og beskytte mot vær og vind. I en solcelleinstallasjon er det typisk viktig å passe på at DC kontakter skal være minimum IP 54, men det er forskjell på Oslo og Lista. I noen tilfeller må man ty til ekstra mekaniske beskyttelse for å ta hensyn til vind, fukt og salt fra sjø.

En solcelleinstallasjon krever kompetanse utover en vanlig lavspennings installasjon. Oppgradering av kompetanse gjennom kurs anbefales alle som skal installere solcelleanlegg.

 

Se film om dokumentasjon av solcelleanlegg.
Tilbake

Vår elektriske fremtid – Samfunn og struktur

Vår elektriske framtid er en rapport utviklet av NEK, som tar for seg utviklingstrekk som vil ha betydning for bruk av elektrisitet i fremtiden. Analysene fra denne rapporten er nå ytterligere bearbeidet og har blitt delt inn i 4 temarapporter, som kan lese hver for seg. Inndelingen gjør at man kan fokusere på sine hovedinteresser enten det er innenfor en eller flere av temarapportene.

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) lanserte høsten 2024 rapporten Vår elektriske fremtid – Perspektiv 2030. Denne rapporten ble utviklet i nært samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Etter arbeidet med- og publiseringen av rapporten har NEK nå valgt å dele inn hovedrapporten i fire temarapporter.

      • Samfunn og struktur
      • Politikk og policy
      • Teknologi og trender
      • Natur og klima

Hensikten med oppdelingen er å gjøre innholdet mer tilgjengelig og lettere forståelig for et bredere publikum – også utenfor NEKs tradisjonelle målgrupper.

-Vi håper inndelingen gir leserne mulighet til å fordype seg i hvert enkelt tema. Samtidig som de gir økt forståelse av kompleksiteten rundt utfordringer og muligheter vi antar vil prege overgangen til en mer elektrifisert fremtid, forteller Tor Kristian Sørensen, rådgiver – utredning og analyse.

Økt elektrifisering i samfunnet

Den første temarapporten, «Samfunn og struktur» belyser hvordan økt elektrifisering påvirker samfunnet og de infrastrukturene vi er avhengige av. Økt bruk av elektrisitet innen sektorer som transport, industri og husholdninger gjør oss stadig mer avhengige av en sikker og stabil strømforsyning (forsyningssikkerhet).

Samtidig ser vi at digital transformasjon og det grønne skifte er makrotrender som påvirker alle sektorer. Dette understreker behovet for en robust infrastruktur, som består av linjer både for energi og kommunikasjon.

Norges fornybare energiressurser, spesielt vannkraft, gir oss en unik mulighet til å imøtekomme den økende etterspørselen etter fornybar energi. Samtidig viser rapporten at digitalisering og økt elektrifisering gjør samfunnet vårt stadig mer sårbart:

-Bortfall av strøm eller elektronisk kommunikasjon (ekom) vil kunne lamme kritiske tjenester som AMK-sentraler, brann, redning og helsehjelp.

Infrastrukturenes gjensidige avhengighet

«Samfunn og struktur» rapporten fremhever den gjensidige avhengigheten mellom elektrisitet og ekom. Elektrisiteten understøtter samfunnskritiske infrastrukturer som vannforsyning, transport og nødkommunikasjon. Samtidig er digital teknologi avgjørende for å optimalisere og sikre driften av strømnettet.

En rekke offentlige utredninger har vurdert hvilke infrastrukturer som kan betraktes som samfunnskritiske. Vann- og avløpssystemer, kraftforsyning, transport, havner og ekomnettverk, er noen av de. Det legges vekt på at disse infrastrukturer krever nær full oppetid, og svikt i et av systemene kan få alvorlige konsekvenser for samfunnets funksjon og sikkerhet.

Fremtidens elektriske samfunn

Samtidig som rapporten «Samfunn og struktur» viser at det er store utfordringer knyttet til elsikkerhet, trekker den også frem muligheter. Smarte energinett og digitalisering av strømforsyningen kan bidra til mer effektiv utnyttelse av energien og gjøre det mulig å håndtere økende elektrisitetsforbruk.

Integrasjon av teknologi i helsevesenet og økt bruk av elektromedisinsk utstyr er eksempler på hvordan elektrifisering vil prege samfunnet framover.

Økt elektrifiseringen stiller også krav til kompetanse og teknologisk utvikling. Regelverket for elektriske anlegg må tilpasses denne utviklingen for å sikre at samfunnet kan opprettholde en stabil og trygg strømforsyning.

En helhetlig tilnærming

Det kreves, nå mer enn noen gang, at samfunnet tenker helhetlig og sørger for at alle sektorer spiller sammen på en trygg og effektiv måte. Ved å dele de fire temarapportene, ønsker NEK å gjøre det lettere for både bransjen og samfunnet for øvrig å forstå de komplekse utfordringene, men også mulighetene som ligger foran oss.

-De fire driverne utgjør grunnlaget for analysene, og har gitt oss verdifull innsikt. Vi håper leserne av våre temarapporter finner de nyttige. Samtidig håper vi de kan bidra til å ta trygge og fremtidsrettede (elsikkerhets) valg, avslutter Tor Kristian Sørensen

Temarapportene finner du her – klikk på bildet

Teknologi og trender

Samfunn og struktur

Natur og klima

Politikk og policy

Les mer om utredninger og rapporter fra NEK
Tilbake

Er utstyret klart til «Vaffeldagen»?

25. mars er etter hvert blitt kjent som “Vaffeldagen”, og mange tar sine kjære vaffeljern frem fra skap og skuffer. NEK skal ikke ødelegge opplevelsen med noen skrekkhistorier, men vi synes dagen fortjener å bli markert i hyggelige rammer og uten problemer og farer.

Nam nam

En god regel er alltid å ta en visuell sjekk av det elektriske utstyret før man setter pluggen inn i stikkontakten. Ser pluggen ok ut – og er ledningen uten skader? Ser i det hele tatt apparatet ut til å være i orden? Er det lenge siden man har brukt apparatet, kan det være en god ide å lese gjennom bruksanvisningen og spesielt merke seg det som gjelder sikkerhet.

Standarder

For elektriske husholdningsapparater er de aller fleste standardene i utgangspunktet utarbeidet av IEC.  Det er de tekniske komiteene IEC TC 61 og  Cenelec TC 61 som utarbeider henholdsvis de internasjonale og europeiske standardene. I Norge er det standardiseringskomite NK 61 som deltar nasjonalt og internasjonalt for å ivareta de norske interessene  innenfor disse to standardiseringsorganisasjonene.

Standarden som omhandler generell sikkerhet for husholdningsapparater er EN 60335-1. For mer spesifikke apparater som eksempelvis vaffeljern er det i tillegg en egen standarden som heter EN 60335-2-9.

CE-merking og elsikkerhet.

Selv om produsenter og importører av elektrisk utstyr ikke er pålagt å benytte standarder, vil så og si alle benytte seg av dette “verktøyet” under design, produksjon  og dokumentasjon av slike apparater.

Elektrisk utstyr som omsettes på det europeiske markedet skal CE-merkes. Ønsker du å vite mer om CE-merking og regelverket kan du lese her.
Når det gjelder generell sikkerhet i hjemmet kan vi anbefale nettsiden www.sikkerhverdag.no . Når det gjelder elektrisk sikkerhet, se deres temaside om Elsikkerhet.

Vi ønsker alle som tar vaffeljernet i bruk på “Vaffeldagen” en trygg og fin opplevelse!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Standarder for lyd, bilde og multimedia - Kenny Ho leder arbeidet

Dato
07.04.2025

Hva kan gå feil i en solcelleinstallasjon?

Dato
03.04.2025

Beskyttelse mot lynnedslag

Dato
11.03.2025
Tilbake

Hurtigbåter får egen veiledning for framtidens landstrømsløsninger

Tekst: Jan Sølve Stømer, rådgiver forretningsutvikling

Verdens første hybride hurtigbåt ble satt i drift mellom Haugesund og Røvær i 2019 og «MS Medstraum» ble i 2022 verdens første helelektriske hurtigbåt i rutetrafikk. Regjeringen har ambisjoner om å styrke satsingen på utslippsreduserende tiltak i bransjen og elektrifisering vil være viktig for å oppnå ambisjonene. Den nye veilederen «NEK VL 80-5 Hurtigbåter og andre lettbygde fartøy» tar opp dagens utfordringer med beregning av ladekapasitet i lys av elektrisk fremdrift, batteridrift og driftsmønster. Veilederen skal presenteres i et gratis webinar 2. april.

Marius Knutsen/Maritime Cleantech

Veileder for hurtigbåter

NEKs Landstrømsforum har siden 2017 arbeidet med å finne standardiserte løsninger for å elektrifisere den kystnære skipsflåten. Nå har tiden kommet til hurtigbåter og andre lettbygde fartøy som ser økt behov for på ladeinfrastruktur. For a støtte etableringen er utgivelsen av en egen veileder, VL 80-5 som er utviklet for å gi veiledning om landstrømsforsyning til fartøytypen.

Unike utfordringer for hurtigbåter

NEK VL 80-5 tar for seg de unike utfordringene knyttet til energi- og effektbehov ved lading av denne fartøytypen, med hensyn til elektrisk drift, batterilading og varierende driftsmønstre. Veilederen balanserer disse faktorene mot fartøyenes behov for raske, enkle, robuste og kostnadseffektive systemer, med vekt på internasjonalt standardiserte løsninger.

For hurtigbåter har det vært viktig å prioritere utstyr ombord med tanke på lav vekt og volum, herunder plassere mest mulig utstyr på land.

Veilederen dekker primært lavspent likestrømløsninger forsynt fra land for direkte lading av batterier ombord i lettbygde fartøyer. Omfanget inkluderer prinsippielt både autonome og bemannede ladbare, lettbygde fartøy for kommersiell drift med effektbehov opp til 4000 kW under drift, beregnet for typisk 30 – 450 pax (passasjerer) eller for gods.

Hvem VL 80-5 beregnet på?

Veilederen er av interesse for alle som er involvert i maritim sektor. Den er spesielt rettet mot rederier, verft, havn, konsulenter og utstyrsleverandører. I tillegg vil veilederen gi nyttig informasjon til offentlig forvaltning og andre som arbeider mot et grønt skifte for skipsfarten.

Velkommen til gratis webinar

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) inviterer til et gratis webinar for å lansere den nye veilederen NEK VL 80-5 fra Landstrømsforum. Denne banebrytende veilederen fokuserer på landstrømsforbindelser for hurtigbåter og andre lettbygde fartøy, og er et viktig skritt mot en grønnere maritim sektor.

Webinaret byr på en enestående mulighet til å få innsikt i, og til å stille spørsmål til:

  • beregning, utforming og plasseringav landstrømsløsningen,
  • hvordan elektrisk drift og batterilading påvirker energibehovet fra land
  • implementering av internasjonalt standardiserte løsninger

Ikke gå glipp av denne sjansen til å høre fra ledende eksperter i bransjen:

  • Arild Røed – Sekretær i IEC TC18 og seksjonsleder for standardisering i NEK
  • Thomas Høven – Engineering Manager i Siemens Energy, administrator for Landstrømsforum og convenor i IEC TC18 Joint Working group 28 for landstrøm
  • Bjarne Ryg – Leder for Hurtigbåtforbundet
  • Erland Heum – Forretningsutvikler i Plug

Dette webinaret er essensielt for alle som er involvert i maritim sektor, inkludert rederier, verft, konsulenter, netteiere, havn, leverandører og andre interesserte i fremtidens grønne skipsfart. Webinaret avholdes onsdag 2. mars kl 10 – 11. Meld deg på nå og vær med på å forme morgendagens maritime elektrifisering!

Meld deg på gratis webinar!