Det er en type feil som ikke synes før det er for sent, og det er når to deler nesten passer i hverandre. Som når du forsøker å presse det norske hårfønerstøpselet ditt inn i en utenlandsk kontakt.
Stian Tollisen
NK82
Denne problemstillingen diskuterte vi på prinsipielt nivå i forrige uke da IEC møttes til møter i Arlington County ved Washington D.C.
Jeg representerte NEK NK82, IEC TC82 og Rejlers under de internasjonale standardiseringsmøtene. Reisen har vært preget av stor aktivitet og har gitt resultater som vil få direkte betydning for vårt nasjonale arbeid fremover.
Temaene som ble løftet frem inkluderte:
- Håndtering av kapasitive lekkasjestrømmer og EMC-utfordringer.
- Forebygging av galvanisk korrosjon i monteringssystemer.
- Sikkerhetsaspekter knyttet til berøringsfare og isolasjonsovervåking.
Oppholdet har tydeliggjort hvor viktig det er at Norge deltar aktivt på disse arenaene.
Ved å forme de internasjonale standardene i forkant, sikrer vi at de er i tråd med våre behov før de eventuelt implementeres som norske tillegg. Dette er ekstremt viktig for å oppnå et så harmonisert regelverk som mulig.
Vår gjennomslagskraft er nå så stor at vi har en åpen dør for å ta mer ledelse i utvalgte arbeidsgrupper dersom vi ønsker det.
Den faglige autoriteten vi har bygget opp, kombinert med relasjonene som skapes gjennom fysisk tilstedeværelse – som under våre fellesarrangementer og omvisningen i Washington DC – er avgjørende for Norges innflytelse i standardiseringsverdenen.
Kort innpå hårføner-allegorien igjen:
For vi har vel alle gjort det på reise, fått C-støpselet til å passe sånn nesten. I et flatt kontaktpunkt, men uten jording.
Apparatet starter jo. Du løste det, tenker du.
Problemet verden over er at vi finner igjen denne øvelsen med elektriske koblinger i industriell skala. Ulike produsenter har ulike standarder, ulike mål og har så langt ikke snakket godt sammen.
Dersom man tillater en midlertidig løsning å bli en permanent installasjon, kan det potensielt føre til katastrofe.
Norge i førersetet
Forrige uke satt noen av verdens fremste eksperter på solenergi samlet i Arlington, Virginia. Ikke for å snakke politikk. Ikke for å lansere nye produkter.
Men for å bli enige om én ting: Hvordan verden faktisk skal kobles sammen.
Som fagperson tok jeg mange nyttige lærdommer med meg.
Et av hovedpunktene for uken var mitt innlegg for WG2 om jording, bonding og potensialutjevning i solcellesystemer. Presentasjonen tok for seg det faglige landskapet og utfordringene vi ser ved å kombinere teoretiske krav til utstyr med de fysiske realitetene i store anlegg.
Denne ble meget godt mottatt og medfører nå konkrete endringer i de internasjonale tekstene.
Dette påvirker hvordan kravene til de ulike systemene skal formuleres fremover.
Det er fantastisk spennende at vi fra Norge kan være med som pådrivere til hvordan internasjonal standard utformes.
Møtene på USAs østkyst besto blant annet av arbeid i arbeidsgruppen IEC TC82 (WG2) International Electrotechnical Commission Technical Committee 82 on Photovoltaics.
I tillegg hadde vi møter for flere arbeidsgrupper og selve TC82-plenarmøtet. Her jobber vi med kontinuerlig utvikling av eksisterende standarder, utforming av helt nye regelverk, og ikke minst forberedelser for de nye, banebrytende teknologiene som er på vei inn i bransjen vår.
Togskinneproblemet
Ulike sporvidder er en betydelig flaskehals for internasjonalt togsamarbeid, da tog ikke kan krysse grenser uten sporbytte, omlasting eller spesialutstyr. Dette skaper fysiske brudd i infrastrukturen som krever dyre løsninger.
Det beste eksempelet i solcellebransjen er standardiseringen av DC-plugger (ofte kalt MC4-kontakter) for solcellesystemer over hele verden.
Akkurat nå er det enormt viktig at plugger som kobles sammen er av eksakt samme fabrikat og type. Konsekvensene av å mikse standarder farlige. Plugger fra ulike produsenter har små designforskjeller og består av ulikt metall.
I dag finnes det et globalt problem knyttet til DC-kontakter (ofte kalt MC4) som er de vanligste koblingene du finner på et stort tak med solceller:
- Disse kan fysisk kobles sammen
- De er ikke nødvendigvis laget for hverandre
- De består av ulike metaller
- De har små toleranseforskjeller
Resultatet? Over tid oppstår dårlig kontakt. Korrosjon. Motstand. Og i verste fall: En vedvarende lysbue på opptil 3000 grader.
Ingen fortjener å havne i en slik situasjon på taket. Dette utgjør ikke bare et teknisk avvik, men utgjør enorm risiko.
Så langt er solcellebransjen skånet for de verste uhellene, men han tror det haster med å få på plass både standard og sertifiserte kontroller.
Kriteriet for å få sette opp en fotoboks langs veien, var lenge at det var godt dokumentert som ulykkesstrekning. Det er bakstreversk, og slik må vi ikke tenke når det kommer til elsikkerhet.
Rejlers Inspect – fullt opp med elkontroll
Det er snakk om alt fra termografering til manuell kontroll, og for ethvert styrerom er sikkerhet for at bokførte verdiene faktisk stemmer med virkeligheten helt avgjørende for tillit fra både eiere, investorer og marked.
Vår opplevelse er at seriøse aktører ser på inspeksjonen og kontrollen av sine anlegg som like naturlig som at du setter bilen din til service en gang i året.
Vi snakker tross alt om potensielle konsekvenser som:
-
- Reell brannfare
- Uhell og materiell skade
- Fare for liv og helse
- Nedetid for anlegg
- Reklamasjonssaker
- Forsikringstvister
- Tapt tillit
Vi diskuterer også ørsmå ting der borte, i skyggen av Washington-monumentene. Det koker i andre deler av verden, og vi har ingen illusjon om at det blir noe pressedekning på de tingene vi diskuterer.
Men det er ikke dermed sagt uviktig. Mangel på standardisering vil gi en dominoeffekt som gir direkte belastning på bunnlinjen.
Vi må sørge for å koble alle «toglinjene» sammen med identisk sporvidde og samme materialkrav, for å si det litt enkelt.
Bærekraftige endringer
Gjennom IEC-arbeidet er det i ferd med å skje to fundamentale endringer:
-
- Strengere krav til merking
Det blir mulig å faktisk identifisere hva som kobles sammen
- En ny standard for kompatibilitet
Fremtidens systemer skal kunne «mikses» – trygt
Effekten av dette arbeidet vil gi mindre feil, etterarbeid og gi færre forsinkelser.
Det er klart vi også vil se en mer rettferdig konkurransesituasjon globalt, og med mindre mulighet for å bygge monopol-barrierer for selskaper der profitt veier tyngre enn sikkerhet.
De fleste av oss nordmenn har vel bærekraftstanken som vårt DNA.
Vi bistår våre kunder så de ikke bare møter forventet compliance, men kan bli markedsledere og vise veien inn i fremtiden for sin bransje.
«Look to Norway»
Midt i dette viktige standardiseringsarbeidet står vi fra Norge med en litt annen måte å tenke på.
Vi er opptatt av systemer som fungerer. Samspill mellom aktører og produsenter, lovgivere og bransjer. Helheten vil gi de beste resultatene på sikt.
Det er forskjellen på et anlegg som fungerer – og et anlegg som fungerer lenge.
For når markedet blir mer komplekst, blir avstanden mellom «fungerer» og «fungerer over tid» stadig større.
Det finnes i dag ingen regulering av hvordan et solcelleanlegg skal kontrolleres for feil.
En uoppdaget feil som rettes tidlig, kan spare bedriften for millioner i utlegg. De fleste elektriske feil starter nemlig ikke som feil. De starter som noe som nesten passer.
Standardisering er en infrastruktur for å skape tillit.
Eltransport 
Havvind 
Landstrøm 
