Blogg

Tilbake

Cybersikkerhet – Fundamentale krav

Spesifikasjonen NEK IEC TS 62443-1 beskriver sju fundamentale krav man bør ha kontroll på hva gjelder sikring av OT i det digitale domene. OT er forkortelse for Operasjonell Teknologi, som er kontroll og styring av cyberfysiske systemer. Innen kritisk infrastruktur –  som energi og matproduksjon, transportsektoren, vann og avløp – finner man mye av dette.

På NEK Cybersikkerhetskonferansen 6. juni blir NEK IEC TS 62443-1 gratis tilgjengelig for deltagerne. 

 

 

Sikringstrekanten

Lover og forskrifter versus standarder

Det er ikke klart for alle forskjellen på lover, forskrifter og standarder. Kort fortalt er lover og forskrifter bestemmelser gitt av myndighetene. Disse må alle følge.

Standarder er gjerne en beskrivelse av en metode, som i mange tilfeller oppfyller kravene i en tilhørende forskrift. Kravene i en standard blir utviklet av komiteer som består av representanter fra myndigheter, næringsliv, akademia og offentlig forvaltning. Det er åpent for alle å delta i standardiseringsarbeidet.

Kravene i standarder, tekniske spesifikasjoner og veiledere blir fastsatt gjennom konsensus. Dette sikrer at kravene er bredt forankret og representerer det alle mener er godt nok. I motsetning til lover og forskrifter er det frivillig å bruke en standard. Når da de aller fleste velger å bruke standarder er det for at det er økonomisk smart, effektivt og det blir lettere å samhandle med andre.

Fundamentale krav til cybersikkerhet

NEK IEC TS 62443-1 er en slik publikasjon utarbeidet av standardiseringskomiteen IEC TC 65. Denne tekniske spesifikasjonen beskriver blant annet sju fundamentale krav for cybersikkerhet som utfyller og gir støtte til de sentrale begrepene, Confidentiality – Integrity – Availability.

  • Identification and authentication
  • Use control
  • System integrety
  • Data confidentiality
  • Restricted data flow
  • Timely response to events
  • Resource availability

Spesifikasjonen har over 130 definisjoner. Definisjonene definerer sentrale begreper som er nødvendig for å forstå de anbefalinger som ligger i spesifikasjonen. Samtidig danner den også grunnlaget for de øvrige publikasjonene i NEK IEC 62443-serien.

Definisjonene er ikke minst sentrale når utstyrsleverandører og virksomheter innen cybersikkerhet skal beskrive sine produkter og tjenester.

 Sikkerhetsloven – Operasjonell teknologi

Cyber-fysiske systemer – altså objekter, maskiner og utstyr som kan sette noe i bevegelse, trenger klare regler og for at dette skal være trygt og pålitelig. Dette gjelder alle produksjonssystemer som operer digitalt. Allikevel er det spesielt viktig for kritisk infrastruktur som kraftproduksjon, vann og avløp, samt transport på hav, land og i luften. Rammes dette av cyberkriminalitet kan det ramme hele nasjonen.

Nytt lovforslag – «digitalsikkerhetsloven»

For det offentlige og virksomheter som er knyttet opp mot kritisk infrastruktur er Sikkerhetsloven et viktig rammeverk. Denne loven utgitt av Justis og beredskapsdepartementet kom ut i 2019.

Nylig sendte justis og beredskapsdepartementet ut ett forslag til ny lov – digitalsikkerhetsloven. Loven skal forplikte virksomheter som har en særlig viktig rolle for å opprettholde kritisk samfunnsmessig og økonomisk aktivitet, til å overholde digitale sikkerhetskrav og varsle om alvorlige digitale hendelser.

Under Cybersikkerhetskonferansen vil alle deltakerne få tildelt en utgave av NEK IEC TS 62443-1. Denne tekniske spesifikasjonen vil gi felles forståelse av definisjoner, konsepter og modeller, som vil være til stor nytte i arbeidet med cybersikkerhet.

 

Meld deg på konferansen!
Tilbake

Systematisk cybersikkerhet

ISMS står for «Information Security Management System» og er en systematisk tilnærming til informasjonssikkerhet. Det handler om å håndtere informasjon innad i organisasjoner på en sikker måte slik at den ikke havner i feil hender. Standarden ISO/IEC 27001 stiller krav til etablering, implementering, vedlikehold og kontinuerlig forbedring av informasjonssikkerhet.

Strategi – eierskap og ansvar

På NEK Cybersikkerhetskonferanse tirsdag 6. juni vil Eli Sofie Amdam fra Transcendant Group gi  deg et interessant innlegg om hvordan man operasjonaliserer ISMS og unngår de vanligste feil. Innlegget vil gi nyttig informasjon som vil være relevant for alle som arbeider med digitale problemstillinger enten det er i offentlig virksomhet, bedrifter eller organisasjoner.

Kan man benytte eksisterende strategi, roller, prosesser og rutiner? Hvem «kjenner hvor skoen trykker» når man retter blikket mot økende cybertrusler i organisasjonen? Hvilke daglige rutiner bør være selvfølgelige?

Digitalisering og cybersikkerhet

Mangel på kompetanse og ressurser innen cybersikkerhetsarbeidet er en kjent utfordring. Finnes det muligheter til å automatisere også deler av dette arbeidet? Dette vil Tommy Evensen fra Omny snakke om i sin presentasjon på konferansen. Tommy er også medlem av NEK NK 65 AG1 Cybersikkerhet og vil også gi en oppdateringer om status på standardserien IEC 62443.

Øvrige tema for konferansen vil være:

  • Fysisk sikring av ekom infrastruktur
  • Preparing IEC 61850 for IEC 62443 – IEC 62443 Zones and Conduits for an IEC 61850 Substation
  • Cyber-Quiz
  • Kan styring av kraftnettet utføres/hackes fra fysiske åpne lokasjoner/enheter/skap
  • Prioriteringer av oppgaver i en tid med endret og økt trusselbilde
  • Sikkerhet i en usikker tid (m/Roar Thon!)
  • Fornyet metode for tilsyn med sikkerhet i AMS (strømmålerene din)
  • Sikkerhet i et landskap av smarte hus
  • Fremtidens OT-sikkerhetslandskap; Nye trusler, løsninger og veien fremover
  • Paneldiskusjon

Ta med en kollega gratis ved å benytte rabatt-kode «kollega» ved registering. 

Deltagere vil få en trykket utgave av NEK IEC TS IEC 62443-1.

Les mer og meld deg på Cybersikkerhetskonferansen
Tilbake

Overspenning – en trussel for smarte installasjoner

Overspenning er en kraftig trussel for utstyr i smarte hus enten det er i kontorbygg, industri eller landbruket. Utstyr og styringssystemer kan bli skadet eller ødelagt. Resultatet kan være betydelig økonomisk tap. Heldigvis finnes det tiltak som vil minimere risikoen for overspenning.

Innslaget av smarte innretninger og styringssystemer øker stadig. Mange av disse er koblet opp mot bedriftenes kritiske prosesser for produksjon. For å sikre disse prosessene er ulike sikkerhetstiltak både smart og nødvendig.

Mangelfull sikkerhet for overspenning

De aller fleste bedrifter har nå en strategi for cybersikkerhet. Informasjon og produksjonsteknologi blir beskyttet gjennom ulike tiltak enten man gjør det via en leverandør eller har kompetansen i eget hus. Færre bedrifter har imidlertid en tilsvarende strategi for å beskytte seg mot overspenning. Overspenning vil gi utstyret en belastning som er langt over toleransegrensene. Resultatet vil være havarerte produksjonsmidler. Å reparere eller erstatte utstyret vil være dyrt i seg selv. Kostnaden ved å ikke være i stand til å levere produkter eller tjenester kan imidlertid ha en lengre og dyrere kostnad i form av svekket renomme, mistede kontrakter og tapt tillitt.

Avhengig av automasjon.

I landbruket er innslaget av automasjon er i ferd med å ta over for de gamle manuelle prosessene. Når antall ansatte i landbruket går ned og dyreflokkene blir større sier det sitt om hvor avhengig man som gårdbruker er av roboter, sensorer og smart prosesstyring. Landbruket er bare et eksempel på en bransje hvor teknologi overtar for de gode, gamle, prosessene. Tilsvarende utvikling skjer og har skjedd i nær sagt alle produksjonsbedrifter.

-Norske organisasjoner er gode til å beskytte seg mot de mest omtalte truslene. Erfaringene viser imidlertid at overspenning er en skuffende undervurdert trussel. Resultatet er at tilstrekkelig beskyttelse mangler. Et minimum er å foreta en risikoanalyse for å kartlegge sannsynligheten for at en insident kan skje. Fysiske tiltak er allikevel en liten kostnad for å ha god nok sikkerhet, forteller Lars Ihler, fagsjef i NEK.

Ladestasjoner er sårbare

Andelen kjøretøy på norske veier som trenger lading har gjennom flere år vært sterkt stigende. På privatbilmarkedet er 80% av nye kjøretøy ladbare. Flere og flere busselskap benytter el-busser og andelen ladbare nyttekjøretøy stiger. Ikke minst er snart alle norske ferger elektriske. Felles for disse er avansert teknologi for lading og drift.

-Til nær sagt enhver tid er det verdier for millioner av kroner koblet opp mot ladestasjoner. Dagens el-kjøretøy er avhengig av avansert teknologi for å fungere. Som med annen teknologi er denne utsatt for ytre påvirkninger i form av overspenning. Et tilfelle av overspenning kan, som for eksemplet over fra landbruket, føre til skader og i verste fall havari av ladestasjonene på de berørte kursene, avslutter Lars Ihler.

Lyn- og overspenningsvern i ladestasjoner og smarte bygg

31. mai gjennomfører NEK et seminar om Lyn- og overspenningsvern i ladestasjoner og smarte bygg på Clarion Oslo i Bjørvika. Seminaret setter lys på at det finnes løsninger for alle. Risiko for skader reduseres betraktelig ved at de riktige løsningene blir valgt.

Les mer om seminaret og meld deg på.

Tilbake

Slik får du en fornøyd solcellekunde

Det har vært kraftig vekst i installasjon av solcelleanlegg over hele landet de siste årene. For å overlevere et anlegg i henhold til regelverk og anerkjente standarder, er det viktig å ha prosedyrer som ivaretar alle forholdene i installasjonen. Et oppdrag om solcelleinstallasjon er et tillitsforhold mellom kunde og installatør. Ryddige prosesser og dokumentasjon vil styrke denne tilliten og gi fornøyde kunder.

Solcelleanlegg har fått en boom og stadig flere installasjonsbedrifter velger å gå inn på dette markedet. Mange av kundene mangler kompetanse om elanlegg generelt og solcelleanlegg spesielt. Ved tilbudsinnbydelse er derfor tillit en viktig faktor på lik linje med pris og tid. Dersom installatør har klare prosedyre fra befaring til samsvarserklæring, vil det bidra til å bygge tillit. For å kunne skrive samsvarserklæring er en enkel løsning å følge NEK 400. For solcelleinstallasjoner må man følge de generelle kravene og tilleggskravene for solcelleinstallasjoner som man finner i 712.

Befaring

Det første steget ved en installasjon av et solcelleanlegg er å foreta en befaring. I forkant av befaringen er det smart å avdekke hvilke forventninger kunden har til et slikt anlegg. Under befaringen vil man da kunne klarlegge om det er samsvar mellom forventninger, økonomi og de fysiske forutsetningene på stedet. Det er ikke sikkert at de fysiske forholdene på stedet gir de riktige forutsetningene for et effektivt solcelleanlegg. Dette må i så fall formidles til oppdragsgiveren.

Selve takkonstruksjonen og taktekkingen er en viktig del av befaringen. De forskjellige taktypene krever forskjellig festemateriell og det vil være forskjell i monteringstiden. Dersom man avdekker at taket krever en utbedring eller oppgradering må dette formidles til huseier. Ingen kunder blir fornøyd om solcelleanlegget må demonteres etter kort tid for å foreta utskifting av fester eller liknende.

Avklar eventuelle utfordringer i forkant
Ta kontakt med nettselskapet for å sjekke hva de kan ta imot av overskuddsproduksjon fra anlegget. I svake nett kan dette være en utfordring. Det vil være et forhold som påvirker hvilke beslutninger huseier foretar. Kanskje bør anlegget nedskaleres for å tilpasses forutsetningene som netteier stiller?

Vanligvis kreves det ikke byggesøknad for å montere solcelleanlegg i et eksisterende bygg. Avklar allikevel med kommunen hva som gjelder for det aktuelle bygget. Det kan være forhold som påvirker krav om byggesøknad. For et nybygg kreves det alltid en byggesøknad for solcelleanlegg.

God prosjektering gir gode anlegg

Vurder takkonstruksjon
Når kunden har godtatt tilbudet er tiden inne for å starte prosjekteringen. For solcelleanlegg er det viktig å foreta en vurdering av de ytre forholdene. Takkonstruksjonen skal eksempelvis tåle vekten av solcelleanlegget. Samtidig må man også ta hensyn til vær og vind. Dette vil variere med husets plassering. Noen steder er det mye snø som legger seg på taket. Andre steder er man nær kysten med et saltholdig klima. Dette vil være med å påvirke valg av solcellepaneler. Det finnes standarder som vil gi krav til laster på konstruksjon (Eurokoder). I kystnære strøk kan salt være en faktor å ta med i vurderingene. For solcelle paneler vil NEK EN IEC 61701 gi kravene som gjelder for saltholdige miljøer.

Plassering og posisjonering
Plasseringen og posisjoneringen kan være av avgjørende betydning for produksjonen i solcelleanlegget. Selv om de aller fleste paneler monteres skrått kan det være lokale forhold som tilsier at man skal ha en horisontal montering for å få mest mulig effekt. Sør er den himmelretningen som gir det mest effektive anlegget. Det kan imidlertid være forhold som gjør at denne plasseringen gir skygge, og man må finne den beste løsningen for det aktuelle anlegget.

Sikkerhet for brannmannskap
Sikkerheten til brannmannskap er det viktig å ta hensyn til ved montering av solcelleanlegg. Selv om man kobler ut spenningen i huset vil det alltid være spenning i solcelleanlegget. Det finnes derfor en rekke krav for avstander til takmøne og takets ytterkant. Disse må følges for å ivareta sikkerheten til brannmannskap ved en eventuell brann. DC-kabler inne i bygninger skal også være mekanisk beskyttet, eller det skal være frakoblingsutstyr som kan gjøre anlegget inne i bygget spenningsløst (typisk en DC-bryter).

Solcelleomformer
Solcelleomformeren kan plasseres både innendørs og utendørs. Som en generell regel skal man plassere omformeren på ikke brennbart materiale og i kjølige omgivelser. Velger man å plassere denne ute er det viktig å sjekke med produsenten om den er beregnet for det. Det er også viktig å sørge for at den er mest mulig skjermet for naturkreftene, som kan variere med landsdel og terreng. Dersom man velger å plassere omformeren inne i bygget og det går DC-kabler i huset må man montere en brannbryter eller DC-bryter som den også kalles. Hensikten med bryteren er å gjøre alle DC-kablene spenningsløse av hensyn til eventuelle brannmannskap. Imidlertid skal DC-bryteren monteres på ikke brennbart materiale. Det har forekommet tilfeller med brann i disse. Krav til størrelse på brannplate finnes i NEK 400-712.421.102:2022.

Velge utstyr

Når man er ferdig med prosjekteringsfasen er tiden inne for å velge riktig utstyr. Størrelsen på anlegget legger føringer på mange av valgene som blir foretatt. Samtidig stilles det en rekke krav til installasjonen i NEK 400-712:2022.

Solcellepaneler

De mest vanlige panelene er i dag krystallinske, som er de mest utbredte og kostnadseffektive. En rimeligere løsning er tynnfilmpaneler, men disse har en lavere virkningsgrad slik at produksjonen blir en god del lavere. Det endelige valget må foretas i samråd med anleggseier, hvor man går igjennom fordeler og ulemper.

Solcelleomformer

Solcelleomformerens viktigste oppgave er å gjøre om DC-spenningen fra solcelle til AC-spenning som vil drive elanlegget. På DC-siden vil det også være en oppgave å hente ut mest mulig effekt og overvåke for feil.

Overspenningsvern

Det er et krav om overspenningsvern på både DC og AC siden. Kravene til overspenningsvern finnes i NEK 400 712-533:2022.

Overstrømsvern skal også monteres på både AC og DC-siden. På AC-siden skal vernet beskytte mot kortslutningsstrøm i AC-hovedkabel, og på DC-siden mot solstrøm i hver solcellestreng.

Kabler, kontakter, bokser og fordelinger

Ett solcelle anlegg har en estimert levetid på 20 – 30 år og man må ta hensyn til at anlegget kan bli liggende urørt i denne perioden. Installatør må derfor velge kabler som er utviklet spesielt for solceller slik at hensynet til disse spesielle forholdene er ivaretatt. Taket bør også ha så lang restlevetid at dette ikke trenger å byttes i løpet av solcellenes levetid.

Solcellepanelene kommer normalt med MC4 kontakter ferdig montert. Den kontakten er utviklet spesielt for solcelleanlegg og tar innover seg de spesielle forholdene man møter i et solcelleanlegg. I NEK 400:2022 slås det fast at man skal bruke kontakter av samme type og fabrikat.

Boksene som brukes skal tilfredsstille isolasjonsklassen på DC-siden.

Det må installeres en lastskillebryter slik at det er mulig å koble fra både på AC- og DC-siden.

Sikkerhetsmerking

NEK 400 412.514.1 gir kravene til sikkerhetsmerking av solcelleanlegg. Selve bygningen skal merkes med et skilt som forteller at det er montert et solcelleanlegg i bygget.

Alle steder på DC-siden hvor det er tilgang til spenningsførende deler skal varig merkes med et symbol for fare. Merkingen forteller at de spenningsførende delene kan være spenningssatt etter frakobling. Symbolet som skal brukes er angitt i NEK 400 712.514.1.102 og er illustrert i figur 712B.

Dokumentasjon, testing og vedlikehold av solcelleanlegget

Ved overlevering av anlegget til eier har hen krav på en dokumentasjon av anlegget og en dokumentasjon på at det tilfredsstiller lovverket. Standarden NEK 446 Fotovoltaiske solenergisystemer – Krav til testing, dokumentasjon og vedlikehold:2022 gir kravene som installatør skal forholde seg til ved overlevering av et solcelleanlegg til kunde. Typisk vil en slik dokumentasjon inneholde:

  • Samsvarserklæring
  • Rapport fra risikovurderingen
  • Rapport fra sluttkontroll
  • Kursfortegnelse
  • Brukerveiledning

Denne dokumentasjonen er viktig for huseier. Etter overlevering av anlegget er det hen som er ansvarlig for anlegget og skal sørge for at det er trygt. Dokumentasjonen blir derfor utgangspunktet for både senere elkontroll og vedlikehold.

Tilbake

Cybersikkerhet – handling nå!

I Nasjonal Sikkerhets Myndighets (NSM) rapport «Sikkerhetsfaglige råd – et motstandsdyktig Norge» slås det fast at grep for cybersikkerhet må tas på alle plan. NSM viser til sine grunnprinsipper som et sted å starte. Cybersikkerhets-standarder vil gi forsvar mot kriminalitet en ytterligere dimensjon. Ikke minst for å ha felles forståelse for begreper i samarbeid med tjenesteleverandører.

Hvordan står det til med Cybersikkerheten i din virksomhet?

Standard og begreper for cybersikkerhet

Den 9. mai presenterte NSM sin  rapport «Sikkerhetsfaglige råd – et motstandsdyktig Norge«. Den slår fast at det må tas grep på alle plan, og det helst umiddelbart. TV2 fulgte opp med oppfordringen «Slår alarm – dette bør du fikse allerede i kveld». For enkeltpersoner var rådene:

Hold utstyr oppdatert

Aktiver to-faktorautentisering

Vær varsom

Disse rådene bør også gjelde for oss alle; bedrifter, organisasjoner, offentlige som private. Kort sagt over hele fjøla.

Standarder gir cybersikkerhet

Når det kommer til øvrige tiltak ut over de ovenfor nevnte er det viktig å få gjennomført alle  NSMs grunnprinsipper. Dette som et første steg.

For bedrifter og organisasjoner vil standarder være til ytterliger hjelp. Disse er utarbeidet av eksperter innen sine fagområder og disipliner, og gir oppskrifter på hvordan man får satt system og struktur på dette viktige sikkerhetsarbeidet.

To standardserier som alle bedrifter og organisasjoner bør ha et forhold til er ISO/IEC 27000-serien (IT) og IEC 62443-serien (OT). Her definerers blant annet begreper som er viktig å ha et forhold til. Ikke minst når man skal samarbeide med tjenesteleverandører som yter hjelp og bistand i forbindelse med cybersikkerhet.

NEK IEC TS 62443-1

Spesifikasjonen NEK IEC TS 62443-1:2009 var den første publikasjonen i IEC 62443-serien. Dette er en teknisk spesifikasjon som definerer terminologi, konsepter og modeller for sikkerhet innenfor industriell automasjon og kontroll systemer (IACS). Spesifiaksjonen danner basis for standardene i NEK IEC 62443-serien.

NEK IEC TS 62443-1 er ikke minst relevant blant bedrifter og virksomheter som har mye operasjonel teknologi (OT). Operasjonel teknologi finner du igjen i mye av den kritisk infrastrukturen; kraftproduksjon, vann og avløp, industri, samferdsel og helsevesen.

På NEK Cybersikkerhetskonferanse  tirsdag 6. juni vil denne publikasjonen bli tilgjengelig gratis, i trykket utgave, for de som er meldt på konferansen. I NEK IEC TS 62443-1:2009 finnes det en rekke  definisjoner – totalt 139 – som er viktige for forståelsen av dette viktige fagområdet.

Sikringstrekanten

Les mer og meld deg på Cybersikkerhetskonferansen

 

Tilbake

Nordic Young Professional – en gratis workshop for unge ingeniører!

De nordiske elektrotekniske standardiseringsorganene (NOREK) ønsker å tiltrekke flere unge mennesker til standardisering og inviterer Young Professionals over hele den nordiske industrisektoren til vår dedikerte Nordic Young Professionals-workshop i København.

I denne anledningen ønsker NEK å invitere unge i bransjen til København 1-2. juni!

Bærekraftig og moderne energi

Tilgang til rimelig, pålitelig og bærekraftig energi er avgjørende for økonomisk utvikling, sosial fremgang og bærekraft. Det er tatt flere initiativer for å øke tilgangen til denne teknologien.  Dette vil derfor være en tydelig rød tråd ved årets Nordic Young Professional-samling.

Deltakerne vil deles inn i grupper på tvers av land og profesjon, for å diskutere årets tema: «Access to affordable, reliable and sustainable modern energy» som blant annet fokuserer på FNs bærekraftsmål 7. Gjennom arbeidet skal deltakerne se på løsningene i lys av de 17 målene, for og så presentere ideene sine for hverandre.

 

Årets program

Deltakerne får være med på et omfattende program hvor både presentasjoner, gruppearbeid og bedriftspresentasjoner vil være en del av opplegget. Det vil også være sosiale settinger hvor man har muligheten til å bli bedre kjent med andre deltakerne slik at man kan få et verdifullt internasjonalt nettverk. Workshopen er gratis og NEK dekker kostanden for middagen 1. juni, men deltakerne betaler selv reiseutgifter og opphold.

Workshopen i Danmark er en super mulighet for alle unge som er nysgjerrige på standardisering! Standardene som påvirker arbeidshverdagen vår i årene fremover skrives i dag, og det er derfor viktig at også vi under 35 setter vårt preg på innholdet. Nordic Young Professional Workshop er en gylden mulighet til å få et kræsjkurs i standardiseringsarbeid, og til å bygge nettverk med andre likesinnede fra hele Norden, sier fagsjef Kristin Fagerli.

 

Hvem kan delta:

  • Unge ingeniører under 35 år
  • Ansatt i nordiske bedrifter
  • Har interesse for standardisering
  • eller nordisk doktorgradstudent innen elektroteknikk

Ta turen til København og bli med NEK på Nordic Young Professional!

Påmelding

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Hold av datoene – dette skjer høsten 2025!

Dato
02.06.2025
Les mer
Elkontroll

Bli med på Erfaringskonferansen NEK 405 El-kontroll!

Dato
12.02.2025
Les mer

Vinnerne av Jabra Elite-airpods!

Dato
20.06.2024
Les mer
Tilbake

Gratis webinar maskinsikkerhet – koblings og kontrollutstyr

En maskin består av bevegelige deler som drives av motorer og styres av elektrisk utstyr. Om dette feiler kan det medføre fysiske farer i tillegg til elektriske farer. Maskiner skiller seg derfor fra andre elektriske installasjoner og krever andre vurderinger for maskinsikkerhet for å tilfredsstille regelverket.

På dette gratis webinaret fredag 28. april vil vi konsenterer oss om standarden NEK EN 60204-1 generelt – og eltavler, automasjonstavler og lignende innretning i maskiner spesielt. 

Maskinsikkerhet

En maskin defineres slik det står i punkt a. § 2. Defininsjoner i maskinforskriften; – en enhet som er utstyrt med eller beregnet til å utstyres med et drivsystem, som ikke kommer fra direkte drivkraft fra mennesker eller dyr, og som består av sammensatte deler eller komponenter, hvor minst en del er bevegelig og som er sammensatt for et bestemt bruk. 

Sammensatte deler og komponenter kan eksempelvis være forskjellig elektrisk utstyr som; sikringsautomater, koblingsklemmer, frekvensomformere, mykstartere og måle og kontrollutstyr. For elektrisk opplegg og utstyr på maskiner er det NEK EN 60204-1 som skal legges til grunn. For tavlene er det imidlertid alltid «Tavlestandarden» som setter hovedkravene til planlegging, utførelse og verifikasjon.

«Tavlenormen» for maskiner

Strømtilførselen til en elektrisk motor i et maskinanlegg kommer gjerne fra en avgang i en «eltavle». Eller mer riktig – NEK EN 61439 Lavspennings koblings og kontrollutstyr. Blant mange kjent som «tavlenormen» – hvor hele standardserien er samlet i NEK 439.

For dere som ønsker å vite mer om eltavler så er det mye god informasjon å finne på nettsiden til Tavleforeningen. Og nettopp Tavleforeningen er det vi får besøk av på webinar fredag 28. april. Da vil deres faglige leder Hans-Petter Nybak holde et innlegg hvor vi blant annet får høre om deres forhold til tavler generelt og maskintavler spesielt. I tillegg vil det også bli presentasjon fra medlemmer av NEK NK44 som har ansvaret for standarden NEK EN 60204-1.

Les mer om gratis webinaret og meld deg på!

 

 

Tilbake

Smarte bygg krever vern mot lynnedslag og overspenning

Hvert år er det 120.000 lynnedslag i Norge og de enorme kreftene kan medføre store skader, både som følge av direkte og indirekte lynnedslag. Skader i elanleggene som følge av lynnedslag og lynoverspenninger kunne vært unngått med bruk av løsninger som kan begrense disse skadene kraftig.

Hva er lyn og torden?

Det vi kjenner som lyn er et skred av elektroner som sendes mot bakken. Når det treffer gir det en utladning med utsendelse av kraftig og intens lys. Dette skjer i løpet av mikrosekunder og utløser energi på linje med en Hiroshima-bombe, men i ekstreme tilfeller kan energimengden bli opptil hundre ganger større. Det er bare en liten del av denne kraften som blir omdannet til lys. Det meste av energien følger gnisten som elektrisk strøm og varmer opp luften til 28.000 celsius. Denne plutselige oppvarmingen medfører at luften utvider seg og vi får et kraftig smell i form av torden.

Risikovurdering av behov for lynvern

I løpet av et normalt år kan vi forvente 110 – 120.000 lynnedslag i Norge, men i ekstreme år kan man nesten doble dette. Disse lynnedslagene forårsaker en rekke skader og forsikringsselskapene utbetaler årlig mer enn 200 millioner for lynrelaterte skader. Et gjennomsnittlig lynnedslag har 20 – 30.000 ampere, som kan gi dramatiske konsekvenser for ømfintlig utstyr. I en privat husstand vil et overspenningsvern ta vekk risikoen rundt et lynnedslag. En undersøkelse fra IF forsikring viste i 2022 at færre enn hver tredje bolig har overspenningsvern. Når stadig flere bygg får digital energistyring og elbilader uten innbygget mekanisk vern er dette langt fra betryggende lesning.

Et overspenningsvern vil ofte ikke være tilstrekkelig i et næringsbygg.  Man bør derfor foreta en risikovurdering for finne riktige løsninger for et godt lynvern. I NEK 400 henvises det til standardsamlingen NEK 320 Lynvernanlegg, som metode for å foreta risikovurdering. En slik risikovurdering er en svært liten investering sammenlignet med potensielle konsekvenser av et lynnedslag. Løsningene må på plass, og spesielt når risikoanalysene viser at faren for skader er til stede.

Digitalt utstyr øker konsekvensene av lyn

I de siste årene har de elektriske anleggene gjennomgått store forandringer. Smart styring gjør at elanlegget i dag kan være en avansert digital installasjon. Digitalt utstyr er ømfintlig for overspenning som oppstår ved et lynnedslag. Konsekvensene kan være at elanlegget faller ned og at kostbart utstyr må byttes ut. Allikevel er det kanskje de immaterielle skadene som gir størst konsekvenser.  Kostnadene ved tapt informasjon, nedetid på data-anlegg og medarbeidere som ikke kan få utført jobben sin kan fort bli høyere enn de rent materielle.

Ladestasjoner trenger lynvern

Den norske infrastrukturen for elbillading har i løpet av kort tid blitt svært omfattende enten det dreier seg om anlegg i tilknytning til bygninger eller frittstående anlegg. Felles for disse anleggene er at svært mange bilister forventer at de skal fungere og planlegger sine reiser på bakgrunn av det. Ladestasjoner som er ute av drift kan berøre et stort antall biler og kan gi store konsekvenser for den enkelte bilist.

NEK ønsker å rette oppmerksomheten mot dette fagfeltet og arrangerer en konferanse 31. mai i Oslo. Under konferansen vil man rette spesiell fokus mot smarte bygg og ladestasjoner.

Les mer om konferansen og meld deg på!

 

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Standarder for lyd, bilde og multimedia - Kenny Ho leder arbeidet

Dato
07.04.2025
Les mer

Hva kan gå feil i en solcelleinstallasjon?

Dato
03.04.2025
Les mer

Hurtigbåter får egen veiledning for framtidens landstrømsløsninger

Dato
24.03.2025
Les mer
Tilbake

Strukturering av havvind er avgjørende for suksess

For å maksimalisere verdien av et vindkraftanlegg gjennom hele levetiden er man avhengig av å optimalisere installasjon, drift og vedlikehold. Komplekse systemer må derfor struktureres og klassifiseres for å ha oversikt. Standarden NEK EN 81346 gir en metode for nettopp dette som brukes av ledende selskaper over hele verden.

Vindkraftanlegg er avanserte systemer hvor vind, hav og bunnforhold gir utfordringer. De ulike fagmiljøene må derfor samarbeide tett. Dette lar seg ikke gjøre uten en felles struktur og felles klassifisering.

Standard gir struktur og oversikt

NEK EN IEC 81346 er en standardserie som gir generelle prinsipper for strukturering av systemer, også kalt Reference Designation Systems (RDS). Metoden gir en entydig systematikk for å få en oversikt over alle enheter som inngår i et anlegg. Standardserien etablerer regler for hvordan en streng eller referansebetegnelse skal være strukturert. Metoden gir predefinerte koder for ulike typer enheter, funksjoner, komponenter også videre innen de ulike fagdisiplinene. Fordelen med standarden er at systemer kan struktureres i ulike aspekter (funksjon, produkt, lokasjon og type). Strukturen for referansebetegnelsene er svært fleksibel. Det vil si at den kan variere i lengde etter behov, som er en stor styrke i forhold til konkurrerende systemer som kan være svært rigide.

Klassifisering av kraftproduksjon

Delstandarden NS-ISO 81346-10 etablerer klasser spesielt for kraftproduksjonssystemer og baserer seg på de generelle reglene. Del 10 var i første omgang tenkt å gjelde vannkraftanlegg, men ble utvidet til kraftproduksjon generelt da man så at man hadde de samme utfordringene på tvers av kraftkilder. Systematikken har blitt anvendt for vind på land og blant de ledene turbin leverandørene i en årrekke. Gjennom bruk av systemet forenkles utbygging, drift og vedlikehold av vindparkene.

-Gjennom levetiden til en vindpark er det mange mennesker som kan være involvert i de enkelte delene. Det er derfor essensielt å etablere en unik referanse til de enkelte komponentene. På den måten vil man ha full oversikt over alle delene i systemet enten man snakker om en enkel bryter eller en vindmølle, forteller Kristoffer Gjertsen som er fagsjef i NEK.

Hierarkisk struktur

NEK IEC 81346 bygger på et hierarkisk system hvor det øverste nivået kan være selve vindparken. Systemet brer seg så utover fra den enkelte vindmølle til de enkleste komponentene i kontrollskap. De ulike nivåene i hierarkiet representerer et eget objekt hvor det inngår en rekke komponenter. Hver enkelt lille del i systemet vil derfor få sin egen unike referanse.  På den måten er det enkelt å finne fram til plassering av alle komponentene i et komplekst system.

– Et nytt kapitel i norsk kraftproduksjon er i ferd med å skrives når vindparker i Nordsjøen skal etableres. Vindparkene vil bli komplekse anlegg som baserer seg på teknologi fra flere fagmiljøer. Både installasjon, drift og vedlikehold vil derfor kreve anlegg som er godt strukturert, standardisert og klassifisert. Bare på den måten vil man få den oversikten en rasjonell drift av et slikt anlegg krever, avslutter Kristoffer Gjertsen.

NEK EN 81346 er tema under NEKs konferansen «Strukturering av anlegg og referansebetegnelser 2023» 11. mai i Oslo. Der blir standarden og metoden presentert med praktisk tilnærming fra bransjer som olje og gass, bygg og anlegg, vannkraft, vindkraft og veianlegg.

Les mer om konferansen og meld deg på!

Tilbake

Seminar om ny NEK 900 – Elektriske Jernbaneinstallasjoner

NEK 900 er den ledende standarden for elektriske jernbaneinstallasjoner. Standarden har nå blitt gitt ut i en ny og revidert utgave. For å presentere standarden og endringer som har blitt foretatt inviterer NEK, i samarbeid med Bane NOR, til seminar 24. mai.

Ny NEK 900 – metode for å oppfylle FEF for jernbane

NEK 900 – Elektriske jernbaneinstallasjoner er nylig gitt ut i en revidert utgave. For å gå igjennom den nye standardsamlingen inviterer NEK og Bane Nor til seminar 24. mai. Seminaret vil avholdes i Bane Nor sine lokaler i Oslo Sentrum.

-NEK 900 har blitt den ledende metoden for å tilfredsstille bestemmelsene for jernbaneanlegg i FEF. Det har vært stilt en del forventninger til en ny utgave da det er hele 9 år siden forrige gang. Vi synes derfor det er på sin plass å markere dette med ett seminar, forteller Gunnar Gjesdal, fagsjef samferdsel i NEK.

Europa-standarder

NEK 900 er satt sammen av flere av de mest aktuelle Europa-standardene, for elektriske installasjoner i jernbane. Ved å bruke Europa-standardene får vi en enhetlig måte å foreta installasjoner på tvers av EU og EØS-området. Dette har en rekke fordeler. Ikke minst ved anbudsprosesser hvor henvisning til standarder gir alle leverandør samme forståelse av leveransen.

Hva skjer under seminaret?

Under seminaret vil de enkelte delene bli gått igjennom av eksperter, som har tatt del i utviklingen av standarden.

NEK EN 50119 Faste installasjoner – Kontaktledninger
Denne delstandarden omhandler beskrivelse av hvilke funksjoner en kontaktledning skal ta hensyn til. Endringene fra sist utgave vil bli gjennomgått av Bjørn Ivar Olsen fra Bane Nor. Han er senioringeniør og har lang erfaring fra arbeid med kontaktledningsanlegg.

NEK EN 50122: Jernbaneapplikasjoner – Faste installasjoner – Elektrisk sikkerhet, jording og returkrets
Standarden består av tre deler, der del 1 omhandler elektrisk sikkerhet, del 2 omhandler korrosjonsbeskyttelse ved likestrømsjernbane, og del 3 omhandler beskyttelse mot gjensidige elektromagnetiske påvirkninger ved nærføring mellom vekselstrøms- og likestrømsjernbane. Øyvind Stensby fra Norconsult vil gå igjennom delstandardene. Øyvind arbeider til daglig med jording av jernbaneanlegg.

NEK EN 50126 – Forhold rundt RAMS-standardene og nye veiledere
Under seminaret vil sjefingeniør Terje Sivertsen fra Bane NOR gå igjennom status og videre planer for standardiseringen av jernbane-RAMS og utviklingen av norske veiledere til de aktuelle standardene. Terje er leder av standardiseringskomiteen NK 9 – Elektriske Jernbaneanlegg, som har utviklet NEK 900.

NEK EN 50562 – Vernetiltak og sikkerhet i forsyningsanlegg
Steinar Danielsen fra Bane NOR er sjefingeniør med ansvar for vernetiltak og sikkerhet i forsyningsanlegg. Dette er en av standardene som vurderes inkludert i en ny NEK 900 – Del B

NEK 900 – Del B
Det er behov for ytterligere bruk av elektrotekniske standarder i jernbanesektoren. NEK vurderer å utvikle NEK 900 – Del B. Under seminaret vil Gunnar Gjesdal, fagsjef samferdsel i NEK, gå igjennom foreslåtte standarder til denne utvidelsen av NEK 900.

Hvem vil ha nytte av NEK 900 seminaret?

-Dette blir et seminar som vil ta for seg store deler av kravene som blir satt til et elektrisk jernbaneanlegg. Både utstyrsleverandører, installatører, konsulenter og andre som arbeider tett opp mot Bane NOR vil ha glede av dette seminaret. Vi forventer selvfølgelig også en stor delegasjon fra Bane NOR. For de som ønsker å kjøpe standarden har vil laget en egen påmeldings-kategori hvor man får med seg standarden til en redusert pris, avslutter Gunnar Gjesdal.

 

Les mer om NEK 900 seminaret og meld deg på!