Blogg

Tilbake

NEK 703 gir krav for å ivareta miljøet ved drift av datasentre

Tekst: Sigmund Eng, fagsjef ekom

Det er en økning i antall datasentre i Norge. NEK 703 – Anlegg og infrastruktur i datasentre er en standardserie som setter krav til hvordan et datasenter skal bygges. For  ivareta miljøet knyttet til drift av et datasentre har man i den nye utgave av NEK 703 lagt til flere standarder som tar for seg miljøhensyn.

Datasentre vokser fram Norge

Datasentre har en økt interesse i Norge og flere av de største aktørene innenfor digital forretningsdrift legger sine anlegg hit til landet. Norge er et attraktivt sted for datasentre på grunn av lav energikostnad, gunstig klima for kjøling, og høy sikkerhet. Samtidig vil man også få god tilgang til grønn energi, som er en viktig for en bærekraftig forretningsdrift. Den norske regjeringen har også lagt til rette for veksten i denne industrien gjennom strategier som støtter utviklingen av datasentre og sikrer høy sikkerhet og beredskap​.

 

Standarder for datasentre

Som i alle andre installasjoner som krever elektrisitet finnes det standarder som tar for seg datasentre. NEK 703 – Anlegg og infrastruktur i datasentre er en samling av 14 standarder i NEK EN 50600-serien. En fellesnevner for standardene i NEK EN 50600-serien er at de ser KPIenes forhold til et datasenters totale infrastruktur, IT-utstyret (servere etc) og IT operasjoner.

Hva er nytt i NEK 703:2024?

Under Eliaden 2024 vil en revidert og oppdatert utgave av NEK 703 lanseres. Den nye utgaven har flere nyheter og endringer, som blant annet tar for seg datasentres miljøavtrykk.

Storforbruker av energi

Datasentre er storforbrukere av energi. I en rapport fra desember 2023 så sier Norsk Datasenter Industri at det i Norge er i bruk omtrent 150 MW av en kapasitet på 501 MW.  Dette utgjør allikevel ikke mer enn omtrent 1% av kraftproduksjonen i Norge. Så industrien utnytter energien på en effektiv måte. Norwegian business executives welcome data centers — Norsk Datasenter Industri (datasenterindustrien.no)

Miljøhensyn

Det stilles miljøkrav til datasentre i Norge, der de viktigste omhandler:

  • Energieffektivitet
  • Klimanøytrale 2030 – bransjen i Norge har sluttet seg til den europeisk avtalen «Clima Neutral Data Centre Pact» om å bli klimanøytral innen 2030. Denne avtalen fokuserer på en rekke momenter, blant annet bruk av fornybar energi, resirkulering av overskuddsvarme, og vannforbruk.  Climate Neutral Data Centre Pact – The Green Deal need Green Infrastructure
  • Bærekraftig bruk av vann – effektiv kjøling, gjenbruk av vann.
  • Resirkulering og gjenbruk av utstyr – sirkulærøkonomi

Standardserien stiller sterke krav til miljø, og syv av delstandardene i samlingen omhandler aspekter knyttet til miljø. NEK EN 50600-4-x serien definerer generelle krav til KPI’er, ressursbruk og miljøaspekter for et datasenter. For å styrke denne delen av standardserien har man lagt til tre nye standarder.

EN 50600-4-1 Overview of and general requirements for key performance indicators

EN 50600-4-2 Power Usage Effectiveness: Definerer PUE, som et mål på hvor stor del av et datasenters totale energibruk går til drift av IT-utstyret(servere etc).  Den tar ikke i betraktning effektiviteten til selve IT-utstyret.

EN 50600-4-3 Renewable Energy Factor: Definerer REF som et mål på hvor stor andel av energien som forbrukes er fornybar.

EN 50600-4-6 Energy Reuse Factor (NY): Definerer Energy Reuse Factor (ERF) som en KPI for å kunne sette et mål på hvor stor grad energien som forbrukes i et datasenter gjenbrukes.

EN 50600-4-7 Cooling Effiency Ratio : Omhandler kjølesystemets virkningsgrad Definerer CER som forholdet mellom total varme som fjernes, sett i forhold til hvor mye energi som kjølesystemet forbruker.

EN 50600-4-8 Carbon usage effectiveness (NY): Definerer CUE som et mål på hvor stor CO2-utslippet er sett i forhold til IT-utstyrets energiforbruk i et datasenter.

EN 50600-4-9 Water usage effectiveness (NY): Definerer WUE som et mål på hvor stort vannforbruket er i forhold til IT-utstyrets energiforbruket i et datasenter.

Hensikten med standardene i EN 50600-4-x serien er å raskere få etablert operasjonelle infrastrukturer som har en forbedret ressursutnyttelse.  Standardene er derfor et viktig verktøy for å kunne imøtekomme krav til redusert ressursbruk og mindre miljøavtrykk for datasentre.  Dette gjelder både myndighetskrav og selvpålagte krav i bransjen.

Delta på gratis webinar 31. mai for presentasjon av NEK 700:2024

Tilbake

Ny NEK 700 – Informasjonsteknologi lanseres

NEK 700 – Informasjonsteknologi er en standardserie som angir kravene til et ekomanlegg med tilfredsstillende kvalitet. Myndighetene ved Nkom angir NEK 700 som metode for å tilfredsstille kravene i ekomforskriften. Standardserien lanseres i oppdatert og revidert utgave i mai 2024.  

NEK 700 oppfyller kvalitetskrav 

Standardserien NEK 700 – Informasjonsteknologi lanseres nå i en ny utgave. NEK 700 danner fundamentet for planlegging og bygging av kabelinstallasjoner i Ekom-anlegg. Myndighetene setter gjennom ekomforskriften kvalitetskrav til ekom-installasjoner. Kravene tilsier at en installasjon av et ekomnett skal være fagmessig utført og ha en tilfredsstillende kvalitet. Samtidig må det også tas hensyn til hva nettet skal brukes til, hvilke nett som skal tilkobles og hvilke krav dette gir for overføring. 

-Nkom stiller krav til at man bruker en standard eller kan dokumentere at anlegget er bygget med tilsvarende kvalitet. Om man legger NEK 700 serien til grunn for installasjonen vil den tilfredsstille Nkoms krav til kvalitet. Installatør og anleggseier har ikke anledning til å avtale dårligere kvalitet på anlegget enn det kravene i standardene tilsier, forteller Svein Roar Jonsmyr, senioringeniør i Nkom. 

Krav til kompetanse 

Det er ikke et krav at hver enkelt montør hos en ekom-installatør skal være sertifisert. Imidlertid er det et krav fra myndighetene at virksomheten har minst én kvalifisert person i 100 % stilling. Den kvalifiserte personen vil ha ansvar for alt det faglige arbeidet i bedriften. Kriteriene for å være kvalifisert personell innebærer både formell utdannelse og relevant praksis. 

-Det er strenge krav for å bli kvalifisert personell (KP) i en ekom-virksomhet. Vedkommende bærer total ansvaret for ekom-installasjoner bedriften foretar. Dette innebærer kompetansen til montører og kvaliteten på anlegget virksomheten installerer. Når virksomheten baserer seg på metoder som er beskrevet i NEK 700 er dette en enkel vei for KP til å sikre riktig kvalitet.  Installatøren kan fritt velge å bruke andre metoder, men da må han eller hun finne et alternativ som er bedre eller tilsvarende NEK 700, fortsetter Jonsmyr. 

Tilsyn av ekomanlegg 

En viktig del av Nkoms ansvar er å foreta tilsyn av ekom-installasjoner. Hensikten er å avdekke mangler i forhold til myndighetenes krav om god teknisk kvalitet i ekomnettet. En viktig garanti for at installasjonen er i tråd med forskrift og kravene i NEK 700 er samsvarserklæringen. Denne skal alltid utstedes etter fullført installasjon, og er en dokumentasjon på anleggets kvalitet. Samsvarerklæringen er et viktig juridisk dokument ved eventuelle tvister. Dersom installatør-virksomheten ikke oppfyller kravene i autorisasjonsforskriften eller annet lovverk kan man i ytterste konsekvens miste autorisasjonen. 

-Når vi foretar tilsyn legger vi alltid NEK 700 til grunn. Våre erfaringer er at standarden gir et godt grunnlag for å avdekke avvik fra reglene i ekom-forskriften.  Noe av det første som blir gjort er å sjekke at samsvarserklæring for anlegget er på plass, og i tvilstilfeller blir også oppdragsgiver kontaktet. Hensikten med våre tilsyn er å kontrollere at installasjonene tilfredsstiller bredbåndsutbyggingsloven og ekomforskriften, avslutter Svein Roar Jonsmyr. 

Meld deg på Ekom-konferansen!
Tilbake

Besøk NEK på Eliaden 28-30 mai!

Eliaden, en av Norges største fagmesser for energibransjen, elektroinstallasjon og automatisering, finner sted fra 28. til 30. mai 2024 i Nova spektrum i Lillestrøm. Derfor benytter vi anledningen og lanserer den nye versjonen av NEK 700! 

Eliaden er en arena hvor bransjeaktører samles for å utveksle kunnskap, bygge nettverk og utforske ny teknologi og løsninger som former fremtidens elektroindustri. Det gir deg som deltaker gode muligheter til å knytte kontakter, delta på foredrag, mingle og få faglig utvikling og forretningsmuligheter. Tradisjon tro, står vi på stand, og vi vil gjerne snakke med deg og svare på dine spørsmål. Psst! Hvis du besøker oss på standen vår, kan du delta i konkurransen vår – og ha mulighet til å vinne in-ear hodetelefoner!

Onsdag 29 mai. vil vi lansere den nye utgaven av NEK 700, en viktig standardserie som omfatter krav til informasjons- og kommunikasjonsteknologi i bygg og infrastruktur. Deltakerne vil få muligheten til å lære om de nyeste oppdateringene og endringene i standardene, og stille spørsmål. Vil du delta på dette kan du melde deg på her!

Her finner du programmet for lanseringen av NEK 700.

Besøkende oppfordres til å registrere seg i forkant for å sikre plass på de mest populære arrangementene. Hvis du ikke har mulighet å delta fysisk, kan du melde deg på NEKs webinar 31. mai – her vil vi gå gjennom foredragene og diskutere og svare på spørsmål fra slido.

 

Meld deg på her!
Tilbake

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – del 2

Standardiseringskomiteen NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp. 

Spørsmål: 

For et tavlerom med en fordeling bestående av 2 stk felt for sakkyndig betjening (med låste dører), og 2 stk. felt med IKKE-sakkyndig betjening (egne dører uten lås). 

Er det fortsatt krav til at adkomstdøren inn til dette tavlerommet oppfyller Tillegg 729A.2? 

Eller kan døren slå inn i rommet, da tavlen i seg selv benyttes som en barriere for å opprettholde adgangsbegrensningen? 

Tillegg 729A.2: Dører som gir adgang til betjenings- eller vedlikeholdsganger, skal åpnes utover, og: – bredde ≥700mm, og – høyden skal være ≥2000mm 

 

Svar fra NK 64:

Begrepet “betjeningsgang” er definert i NEK 400-2:2022, definisjon 203.33. Begrepet “vedlikeholdsgang” er definert i NEK 400-2:2022, definisjon 203.413. 

Dersom en dør gir adgang til en betjeningsgang eller en vedlikeholdsgang, kommer kravene i NEK 400-7-729:2022, Tillegg 729A.2 til anvendelse. 

Krav til eventuelle tavlerom er uavhengig av om tavlene i rommet er for sakkyndig betjening eller for ikke-sakkyndig betjening. Hensikten med kravet i Tillegg 729A.2 er å legge til rette for en eventuell rømming fra betjenings- eller vedlikeholdsgangen ikke blir hindret av at døren slå innover. Det samme forholdet bør vurderes for tavlerom. 

Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Tilbake

Systemjording i TN installasjoner

Tekst: Gunnar Gjesdal, fagansvarlig lavspenning

Antallet TN installasjoner stiger i Norge. Dette gir utfordringer i de tilfellene hvor man har flere strømkilder i installasjonen. I en tid hvor solcelleanlegg, energilagring og UPSer får større utbredelse kan dette gi uheldige virkninger i et TN anlegg. NEK har derfor utviklet rapporten NEK TR 402 – Systemjording i TN installasjoner, som identifiserer problemområdene og beskriver løsninger.

Flere strømkilder i TN installasjoner

I dag vokser antallet installasjoner med flere strømkilder. Typisk er solcelleanlegg kombinert med det offentlige strømnettet, men det kan også være generatorer, batterier eller UPS. Når installasjonen er i et TN nett kan dette medføre flere utfordringer som ikke ivaretar elsikkerhet. For å gripe fatt i dette har NEKs standardiseringskomite NK 64 utarbeidet en rapport som heter NEK TR 402 – Systemjording i TN installasjoner. Rapporten tar for seg utfordringene med flere strømkilder i TN installasjoner, og gir veiledning til hvordan man kan løse det.

Rapporten tar for seg utfordringene man får når man tilkobler mer enn en strømkilde i TN-installasjoner.

Hvilke utfordringer tar NEK TR 402 opp

Hovedhensikten er at vi vil unngå elektromagnetisk støy i TN installasjonen og sikre at vi ikke har sirkulerende strømmer som selvfølgelig er veldig viktig for å unngå støyproblematikk.

Videre ønsker man å unngå at det går driftsstrømmer i ledere for beskyttelsesformål, unngå at det oppstår mulighet for driftsstrømmer i funksjonsjordledere, og å unngå at det går parallelle strømbaner i forskjellige nøytralledere tilbake til de forskjellige strømforsyningene.

Det er også svært viktig at man sikrer en entydig håndtering av krav til frakobling slik at man ivaretar elsikkerhet og gjør livet litt lettere for installatørene.

Frakoble nøytralleder i hovedtavlen

Det kan være en overraskelse at det aldri har vært krav til å frakoble nøytralleder i hovedtavlen til en forbruker. Det har jo vært tradisjon i Norge at man kommer inn med en PEN-leder, altså et TNC-system – og så splitter man PE og N-leder i fordelingen og går gjennom bryteren med N-lederen og utenom bryteren med PE-lederen (jordleder) til jordskinnen.

Kravet er at alle kurser/belastninger skal kunne frakobles fra alle spenningsførende ledere i tilførselen. Når man da har tre faseledere og PEN-leder inn, så har man kun 3 spenningsførende ledere inn. Det er heller ikke noe krav til at en N-leder som etableres inne i et utstyr skal kunne frakobles. Et sikringsskap, en tavle og fordeling er faktisk et elektrisk utstyr.

«Megging»

Begrunnelse for at man har benyttet 4 polt vern fremfor installasjonen er at man ønsker å kunne «isolere ut» nøytralpunktet på en enkel måte slik at man kan foreta isolasjonsmålinger. Isolasjonsmåling eller såkalt «megging» brukes for å sikre at det elektriske anlegget er «tett». Det vil si at man ikke har lekkasjestrømmer til jord. Megging utføres med høy spenning og når N-leder ikke er frakoblet, kan dette skade utstyr og utgjøre en fare.

Forankring av nøytralleder og prinsipielle forhold

Det kan være flere overraskelser i rapporten som beskriver også andre forhold knyttet til forsyning av en TN-installasjon, med eller uten interne strømforsyningsenheter.

Hensikten med rapporten er altså å sikre entydig forankring av nøytralleder til jordpotensial i TN systemer, samt å beskrive de prinsipielle forholdene ved forsyning av en TN installasjon med fokus på å:

  • sørge for en entydig forankring av nøytralledere i installasjonen til jordpotensial ved alle mulige driftssituasjoner
  • unngå at det oppstår mulighet for driftsstrømmer i ledere for beskyttelsesformål,
  • unngå at det oppstår mulighet for driftsstrømmer i funksjonsjordledere,
  • unngå mulighet for parallelle strømbaner i nøytralledere tilbake til strømforsyningsenhetene,

Videre ønsker NEK å legge grunnlag for en entydig håndtering av krav til frakopling gjennom publiseringen av NEK TR 402.

Se NEKs informasjonsfilm om systemjording i TN installasjoner.

Kjøp NEK TR 402 - Systemjording i TN-installasjoner!
Tilbake

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – del 1

Standardiseringskomiteen NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp.

Intern/ekstern strømforsyningsenhet

Spørsmål

Figur 3K viser skjema for sammenkobling av to interne strømforysningsenheter.

Hva menes med intern strømforsyningsenhet?

Er en trafo plassert i bygget som kun forsyner bygget, men som er tilknyttet det allmenne høyspennings distribusjonsnettet en intern strømkilde?

Har et anlegg med to nettstasjoner som forsyner en felles installasjon der begge nettstasjoner er plassert i bygget og kun forsyner bygget. Vil da dette være to interne eller eksterne strømforsyningsenheter, dvs. skal de utføres etter figur 3k, med nøytralledere mellom trafoenes nøytralpunkt og hovedfordeling (og 4p bryter), eller blir det to eksterne strømsforsyningsenheter, med PEN-ledere mellom trafoene og hovedfordeling (og dermed 3p brytere)?

PEN-punkt for installasjonen er uansett i hovedfordeling.

 

Svar fra NK 64

NEK 400:2022 har ingen figur som illustrerer forholdene ved en egen nettstasjon i en bygning. Figurene i NEK 400:2022 inneholder ingen krav, men er utarbeidet for å illustrere ett eller flere krav.

Forholdene vedrørende nøytralleder i forbindelse med en nettstasjon i en bygning er behandlet i tolkning 11 til NEK 400:2018 og i NEK TR 402 Systemjording i TN-installasjoner .

Ved flere transformatorer i en bygning som begge forsyner samme fordeling skal det ikke distribueres en PEN-leder mellom transformatorene. Transformatorenes nøytralpunkter skal forbindes til installasjonens hovedfordeling med en nøytralleder og det skal etableres en systemreferanseleder i hovedfordelingen.

 

Ubrutt N-leder solcelleanlegg

Spørsmål

304.3.4.2.1.3 Fordelingssystemer med mer enn èn strømkilde.

Er solcelleanlegg uten batteri å anse som en strømkilde når solcelleinverteren kutter leveringen når AC siden blir spenningsløs?

Om det monteres en solcelleinstallasjon og solcelleinverteren tilkobles en underfordeling, så må i tilfelle N leder laskes forbi vernet for underfordelingen og automaten/vernet til solcelleinverteren være 3-polet og ikke 4 polet?

Når et solcelleanlegg tilkobles med batteri vil dette være å anse som en UPS-installasjon og 304.3.4.2.1.301 vil bli gjeldende med uavbrutt N-leder. Uklarheten er om det samme gjelder et solcelleanlegg hvor det ikke skal benyttes batteri, faren for flytende nullpunkt skal i teorien ikke være til stede når solcelleanlegget kutter ved bortfall av AC forsyning. (Allment distribusjonsnett)

Svar fra NK 64

Et solcelleanlegg er å anse som en strømforsyningsenhet uavhengig om det er tilknyttet et batteri eller ikke.

Når en strømforsyningsenhet er tilkoblet en underfordeling, skal hovedkursen(e) mellom installasjonens hovedfordeling og underfordelingen som strømforsyningsenheten er tilkoblet, være anordnet uten mulighet for brudd i nøytralleder, jf. NEK 400-3:2022, avsnitt 304.3.4.2.1.3.

For hovedkurser som benyttes for å tilkoble en strømforsyningsenhet til en fordeling er det fremdeles krav om mulighet for frakobling iht. NEK 400-5-53:2022, avsnitt 537.2.1.1.

For øvrig viser vi til NEK TR 402 Systemjording i TN-installasjoner

 

Flere spørsmål og svar om NEK standarder!

Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!

Relaterte artikler

Se alle nyheter
Tilbake

Kunstig intelligens – en del av hverdagen

Tekst: Arild Kjærnli

Kunstig intelligens har vært en del av teknologisk utvikling siden 50-tallet. Først de siste 15-20 årene har man hatt datakapasitet og en tilstrekkelig datamengde til å virkeliggjøre visjonene. Allikevel er det en enkel versjon av kunstig intelligens vi vitner i dag. Fremtiden vil maskiner kunne dra nytte av erfaring og beregninger for å ta selvstendige beslutninger. Akkurat som mennesker.

KI har tatt av

Kunstig intelligens (KI) har blitt en naturlig del av hverdagen og teknologien implementeres i stadig flere organisasjoner og applikasjoner. Med et stadig stigende fokus skulle man tro at KI er en nyvinning, men sannheten er at utviklingen har foregått helt siden 50-tallet.  Imidlertid er det først de siste 15 – 20 årene at man har hatt datakraft og de enorme datasettene man finner i skyen. Arbeidet har derfor blitt intensivert, og køen av nye løsninger og bruksområder bare vokser.

KI gir nye og bedre løsninger

For mange ble mulighetene med KI først visualisert med OpenAIs lanseringen av chatboten ChatGPT i 2022. ChatGPT representerer på mange måter den første chatboten, som fungerer slik en chatbot skal. Den består på mange måter Turing-testen, men fortsatt er det litt igjen. Turing-testen sier at når man ikke kan skille mellom maskin og menneske i en samtale har maskinen demonstrert menneskelig intelligens. Året før lanserte også OpenAI DALL-E som kan generere bilder og illustrasjoner basert på tekst. En skikkelig åpenbaring for mange om hva KI kan være og bety. Selv om ChatGPT er på alles lepper er den langt fra alene. Nær sagt alle utviklere har nå med KI som en del av sin utviklingsstrategi, og stadig flere bedrifter ønsker å innføre KI i sine prosesser. Du møter i dag teknologien i alt fra nettbutikker, søkemotorer og strømmetjenester. Kort sagt – KI har blitt en del av hverdagen.

Tidlig i utviklingen

Selv om vi stadig ser flere løsninger basert på KI, har vi bare sett starten på en utvikling mot mer avansert bruk.  Foreløpig kan KI-løsninger regnes som smale og kan brukes bare innenfor sitt avgrensede område. Selv om ChatGPT har stor kraft og arbeider mange ganger raskere enn et menneske, kan det fortsatt ikke brukes til å kjøre en bil eller spille sjakk.

Det neste steget i utviklingen er generell KI. Med generell KI kan maskinen bruke sin intelligens til å løse alle problemer. Generell KI har vi foreløpig bare stiftet bekjentskap med generell KI gjennom litteratur, tegneserier og film. Terminator er et av eksemplene og Matrix et annet. Felles for disse er at de i stor grad beskriver en utvikling som er svært skremmende. Heldigvis er ikke generell KI noe som er rett rundt hjørnet, vi er langt unna. Allikevel bør ledelsen i ha et bevisst forhold til ansvarlighet og etisk praksis. Ingen er tjent med en teknologi som kan løpe løpsk.

Ledelsesystemer for KI

Som med all annen teknologi er det nødvendig med standardisering og ISO/IEC har utviklet flere standarder som tar for seg KI. Den nyeste standarden ble lansert sent i 2023 og tar seg ledelsessystemer for kunstig intelligens. Standarden bærer navnet NEK ISO/IEC 42001:2023 Information technology – Artificiell intelligence – Management system. Dette er den første standarden i verden for ledelsessystemer i forbindelse med KI. Standarden fastsetter en strukturert måte å håndtere risiko og muligheter innenfor kunstig intelligens. Den tar også for seg de etiske sidene og gir retningslinjer for ansvarlig bruk. Gjennom innføring av standarden i bedriftens ledelsessystemer vil man kunne redusere risiko knyttet til kunstig intelligens og vil samtidig kunne balansere innovasjon og styring. NEK ISO/IEC 42001:23 kan samkjøres mellom andre ledelsessystemer, og alle andre KI-relaterte standarder.

Les mer om NEK ISO/IEC 42001:2023

Tilbake

Hold av datoen – dette skjer høsten 2024!

Vi ønsker å dele noen viktige datoer for 2024. Spennende arrangementer vil komme på løpende bånd og vi vil også invitere til gratis webinar. Her er noen av høstens høydepunkt:

Høstens arrangementer

Teknisk dokumentasjon 12. september på Oslo Kongressenter

På dette arrangementet vil vi belyse hvordan standarder kan benyttes for å øke kvaliteten ved utforming og strukturering av den tekniske dokumentasjonen.

Her kan du lese mer.

 

Ekom-konferansen, 25. september på Clarion Oslo i Bjørvika

Konferansen vil ta opp tematikker som KI, robotisering, IOT, digital tvilling og velferdsteknologi. I tillegg til myndighetenes regulering og tilsyn, funn fra tilsyn, utfordringer i bransjen og NEK 700.

Her kan du lese mer.

 

Forretningsperspektiv, 16-17 oktober på The Hub

Forretningsperspektiv 2024 er NEKs konferanse for ledere og beslutningstakere som søker å forstå og utnytte mulighetene som ligger i det grønne skiftet.

Her kan du lese mer.

 

I tillegg til:

Webinar: Risiko og driftssikkerhet, 6. november

Erfaringskonferansen, 20-21. november på Clarion Oslo i Bjørvika

 

Vårens arrangementer

Noe som er nærmere i tid er derimot Soldagen 23. april, og Høyspenningskonferansen 5-6. juni.

Solkraft har hatt stor oppmerksomhet de siste årene og dette er en utvikling som er spådd skal akselerere i tiden framover. Gjennom Soldagen 2024 ønsker NEK å vise hvor solkraft står i dag og samtidig se på de mange ulike sidene av en solcelleinstallasjon. Foredragsholderne er noen av Norges fremste eksperter på fagfeltet, og vi vil få en dag fylte med kompetanse og læring.

Høyspenningskonferansen arrangerer vi sammen med REN. Vi ønsker å vise hvordan standardisering er en viktig arena for å sammen finne de beste løsningene. Her får vi besøk av blant annet DSB og RME.

Velkommen!

Tilbake

Havvindforum vil finne kravene til vindparkene

Tekst: Arild Kjærnli

Ventyr SN II AS vant den første auksjonen for konsesjon til å bygge vindpark på norsk sokkel. Nå starter det omfattende arbeidet med å bygge ut Sørlige Nordsjø II til en kapasitet på opp mot 1.500 MW. Bruk av internasjonale standarder vil være avgjørende for å holde kostnadsrammene nede og etablere de gode løsninger. NEK har etablert Havvindforum for å avdekke utfordringer og muligheter basert på standarder.

Første konsesjon for havvind tildelt

Rett før påske, nærmere bestemt 18. mars, ble den første auksjonen for havvind på norsk sokkel i Nordsjøen gjennomført. Først felt ut var Sørlige Nordsjø II, og det var Ventyr SN II AS som vant auksjonen konsesjonen. Dette selskapet er eid av belgiske Parkwind og IKEAs investeringsselskap Ingka, som vant kontrakten. Totalt har havvindanlegget en ramme på 1 500 MW, som vil tilsvare 6-7 TWh i året. Dette vil øke kraftproduksjonen fra vind med nærmere 50 % ut fra dagens nivå.

Sørlige Nordsjø II er bare det første prosjektet for havvind på norsk sokkel. Totalt ser regjeringen for seg en tildeling av konsesjoner som samlet skal gi en kapasitet på 30 GW. Et enormt løfte i lys av dagens totale generatorkapasitet i Norge på 33 – 34 GW. I tiden fram til 2040 vil dette gi et potensiale for norsk leverandørindustri som man ikke har sett siden de gylne tidene i oljeutbyggingen.

– Det er gledelig at havvind på norsk sokkel går over i en ny fase. Dette er noe vi har ventet på lenge og det er fint at vi er ute av startblokka. Imidlertid er det langt fram før den første kraften er klar til forbruk.  Både prosjektering og utbygging vil ta tid. For at dette skal bli lønnsomt må veien gå om internasjonale standarder. Mange av disse har vært i bruk i oljeindustrien og kan også brukes på andre offshoreinstallasjoner, fortelle Jan Sølve Stømer, som er NEKs leder av Havvindstrømforum.

Enorme dimensjoner

Dimensjonene i Sørlige Nordsjø II vindparken er ulikt noen annen vindpark på fastlandet.  Til sammenligning er Norges største vindpark på land Øyfjellet i Vefsn med 72 turbiner med en samlet effekt på 400MW. Dette tilsvarer omtrent en fjerdedel av planlagt kapasitet i Sørlige Nordsjø II, noe som illustrerer hvilke utfordringer man står ovenfor. Riktig valg under planlegging og utbygging blir avgjørende for prosjektets suksess.

– Installasjon av en havvindpark i Nordsjøen er en elektroteknisk utfordring av dimensjoner. Produksjon, kommunikasjon, struktur og overføring skal besluttes og installeres over en felles plattform. Her er det ikke rom for selskapsspesifikke krav. Kravene må være felles for hele prosjektet om man skal ha konkurranseevne og kamp om oppdragene. Havvind vil derfor berøre en rekke av våre komiteer og svært mange standarder, fortsetter Stømer.

Havvindforum finner kravene til havvind

Havvindforum er en arena for samhandling og erfaringsutveksling, noe som skal bidra til å gjøre veien fram til produksjon enklere, billigere og raskere. Produksjon av vindkraft til havs er en tverrfaglig satsning, hvor koordinering mellom ulike fagfelt er avgjørende for suksess. Det finnes mange standarder innenfor elektroteknikk og samlet gir de krav til nær sagt alle typer installasjoner.  Utfordringen i et stort og pionèraktig prosjekt som flytende havvindparker er å finne hvilke standarder man skal basere anlegget på.

-Forumet er åpent for komitemedlemmer av NEK i første omgang, men vi ønsker at alle som er interessert i deltagelse i Havvindforum om å ta kontakt med undertegnede. Allerede nå er mange av de sentrale aktørene på plass, men vi ønsker at flere skal melde sin interesse. Bare på den måten kan vi få de tverrfaglige diskusjonene som er nødvendig for å ro denne muligheten i land, avslutter Jan Sølve Stømer.

Les mer om Havvindforum

Tilbake

Utfordringer og løsninger for elektrisk samferdsel

Tekst: Arild Kjærnli

Transportsektoren står for 30% av utslippene av klimagasser. Dette er ikke bærekraftig, og noe må endres. Løsningen ligger i elektrifisering. Dette er imidlertid ikke uten hindringer. For å avdekke utfordringene og finne løsninger for samferdsel har NEK etablert Eltransportforum.

Eltransport trafikk veier samferdsel lastebil

Eltransportforum er et initiativ fra NEK for å avdekke hindre og finne løsninger slik at transportsektoren kan bli elektrifisert. Forumet er nå godt i gang under ledelse av Jan Tore Gjøby fra NAF, og de første møtene er gjennomført. Gjennom møtene har flere problemstillinger utkrystallisert seg, som krever videre debatt og utredning for at samferdsel skal elektrifiseres.

Forutsigbarhet for elektrisk samferdsel

I veitransport er sjåførene underlagt strenge krav til hviletid. Hver 4,5 timer må en sjåfør ha minst 45 minutters pause. Denne pausen er det naturlig å bruke til lading av kjøretøyet. Det krever imidlertid forutsigbarhet. Sjåføren må vite at det er tilgjengelig en plass for lading og han må vite at det er tilstrekkelig kapasitet når han skal stoppe. Det må også finnes betalingsløsninger som gjør at forretningstransaksjonen foregår sømløst. Samtidig vet vi også at mye av transporten på norske veier blir foretatt med utenlandske kjøretøy og sjåfører. Disse er også avhengig av den samme forutsigbarheten som norske transportører. Løsninger for lading, kommunikasjon og betaling må derfor baseres på internasjonale standarder

Ladestasjon

Maks tillatt hastighet for en lastebil i Norge er i dag 80 km/t. I løpet av de 4,5 timene med kjøring kan en sjåfør maksimalt bevege seg 36 mil for å holde seg innenfor lovverket. I praksis en del kortere.  Det må derfor være en fornuftig avstand mellom ladestasjonene. Rekkeviddeangst og vogntog fullt med fisk er sannsynligvis en dårlig kombinasjon. For å elektrifisere tungtransporten må derfor et nettverk av ladestasjoner etableres, og gjerne tettere enn dagens bensinstasjonsnett.

Tilstrekkelig elektrisitet

En grunnleggende forutsetning for elektrifisering av samferdsel er tilgangen på tilstrekkelig strøm. I dag er det fortsatt en overproduksjon av elektrisitet. Tilstrekkelig strøm er per i dag ikke en utfordring. Dette kan selvfølgelig endre seg i takt med den generelle elektrifiseringen av samfunnet, men foreløpig ligger dette ett stykke inn i fremtiden.

Nettet er en utfordring for elektrisk samferdsel

Det største hinderet for elektrifiseringen av tungtransport er det norske strømnettet. Et krav til lading av tungtransport er at ladestasjonen alltid må levere tilstrekkelig effekt. En større lastebil har behov for 1 MW i 50 minutter. Som et tenkt eksempel kan man ha 4 ladeplasser, som alle krever 1 MW. Totalt snakker vi da om at en ladestasjon har behov for 4 MW.

I store deler av landet har det ikke tidligere vært behov for den effekten et nettverk av ladestasjoner vil kreve og derfor er nettet dimensjonert deretter. Konsekvensen er at det ikke er mulig å få frem tilstrekkelig kapasitet til mange av ladestasjonene som må bygges. Den enkle løsningen er å bygge ut nettet. Enkelt, men dyrt og det tar tid. Svært lang tid. En mer fornuftig og pragmatisk løsning er å installere batterier i tilknytning til ladestasjonen. Man kan da lade batteriene i perioder med lite trafikk og bruke lagret energi til å gi tilstrekkelig kapasitet i travle perioder.

Behov for standardisering

– Skal elektrifisering av tungtransport lykkes er standardisering av alle deler i prosessen en helt essensiell faktor. Standardiseringen må baseres på internasjonale standarder. Samferdsel foregår på tvers av landegrenser. Løsningene må gi samme forutsigbarhet enten bilen kommer fra Snåsa eller Tyrkia. Baserer man elektrifiseringen på nasjonale løsninger er dette en rask vei til å spille fallitt, forteller Jan Tore Gjøby.

 

Les mer om Eltransportforum!