Blogg

Tilbake

NYHET! NEK 801 – Elektriske installasjoner og utstyr for forsvar og beredskap, mobile enheter

Tekst: Kristoffer Gjertsen, fagansvarlig forsvar og beredskap

NEK 801:2024 Elektriske installasjoner og utstyr for forsvar og beredskap – Mobile enheter er nå godkjent av NEKs styre. Det har vært lagt ned en betydelig innsats i prosjektgruppen, bestående av medlemmer fra standardiseringskomiteen NK 500 Forsvar og beredskap. Standarden har vært under arbeid i snart 3 år.

Om NEK 801

NEK 801 er en ny standard som spesifiserer krav til elektriske anlegg, -maskiner og -utstyr i mobile enheter, til bruk under oppdrag av beredskapsaktørene. Den skal ivareta aktørene i beredskap sitt behov og forutsetninger, som følge av bruksmønster og operasjonsmiljø.

Veien til målet

Det var stor interesse rundt etableringen av standardiseringskomiteen NK 500 – Forsvar og beredskap i 2021. Og medlemmene i komiteen ble raskt enige om at det første prosjektet skulle rette seg mot mobile enheter for bruk i felt. Dette er et område som Forsvaret lenge har ønsket en standard for. Leirskredet på Gjerdrum satt dette på dagsorden. Her så man hvor viktig det er at beredskapsaktørene kan deployere teknisk utstyr til krevende omgivelser, og at samarbeid mellom de ulike beredskapsaktørene er avgjørende for å løse oppdraget.

Å lage en standard for et helt nytt område er en betydelig utfordring. Bak hvert enkelt krav ligger det flere timer med undersøkelse og diskusjoner. Prosessen er også underlagt strenge retningslinjer for å ivareta prinsippene om åpenhet og konsensus. I tillegg til en omfattende arbeidsfase har standarden vært gjenstand for 2 komitehøringer og en offentlig høring, før den ble godkjent av NEKs styre 31. oktober. Prosjektet går nå inn i publiseringsfasen og vil om kort tid være tilgjengelig på www.nek.no og hos NEKs distributører.

Krigen i Ukraina økte aktualiteten

Februar 2022 endret verden seg med Russlands invasjon av Ukraina. Dette medførte en økt oppdragsmengde for Forsvarssektoren og flere oppgaver måtte vike. Og med dette en risiko for at standardiseringsprosjektet ble skrinlagt før komiteen i det hele tatt hadde kommet i gang med arbeidet. Men det motsatte skjedde. Krig i Europa ble heller en synliggjøring av betydningen for standarden. Behovet for store materiellinvesteringer og et sterkt totalforsvar, legitimerer en standard som vil gjøre anskaffelsesprosessen mer effektiv og sørge for kompatibilitet mellom utstyret til beredskapsaktørene. At medlemmene fra Forsvarssektoren prioriterte arbeidet med standarden la enhver tvil til side om viktigheten av prosjektet.

Formålet med NEK 801

Formålet med NEK 801 er å skape en tydelig og forutsigbar forventning til sikkerhet og funksjonalitet ved anskaffelser. Kravene skal bidra til at man oppnår ønsket kvalitet samtidig som man ivaretar en rasjonell bruk av ressurser. Referanser til sivile standarder gjør at kommersielle produkter og løsninger i stor grad kan benyttes.

Standarden skal også bidra til felles løsninger for beredskapsaktørene for bedre samhandling og kompatibilitet mellom enheter fra de ulike aktørene. Felles løsninger og kompatibilitet vil være formålstjenlig for Totalforsvaret.

Hvem bør bruke NEK 801?

Standarden egner seg for aktørerer som arbeider med beredskap. Eksempler på dette er Forsvaret, Sivilforsvaret, Politiet, Brann og redning, ambulansetjenesten og frivillige organisasjoner, og deres leverandører. Den er også relevant for andre virksomheter med lignende utfordringer.

Hovedsakelig benyttes den i kommunikasjonen mellom oppdragsgiver og leverandør ved anskaffelse, utvikling og leveranse, og for utvikling av egne rutiner og prosedyrer.

Lanseringswebinar

NEK inviterer til gratis lanseringswebinar 12. desember.

Deltakerne vil få presentert standarden av komiteleder Knut Karlsen fra Forsvarsmateriell og fagsjef i NEK Kristoffer Gjertsen.

Alle påmeldte vil få tilgang til opptak av arrangementet, så meld deg på selv om tidspunktet ikke passer!

Les mer og meld deg på gratis webinar om NEK 801!

Tilbake

NEKs styreleder er valgt inn i IECs øverste organ

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef NEK

Under International Electrotechnical Comissions (IEC) årlige generalforsamling ble NEKs styreleder, Håkon Rem, valgt inn i organisasjonens styre. Dette gir Norge muligheten til å påvirke de mange viktige beslutningene som skal fattes i en periode med omfattende endringer.

Foto: Leif Aanensen

Norge har tradisjon for å delta i de styrende organene i de internasjonale standardiseringsorganisasjonene. Dette har gitt oss et godt renomme i standardiseringsverdenen. Det er derfor gledelig at NEKs styreleder, Håkon Rem, ble valgt inn som nytt medlem i IECs styre under generalforsamlingen i Edinburgh. Håkon ble valgt inn for en periode på 3 år.

Påvirke viktige prosesser og beslutninger

IECs styre er det øverste organet i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen for elektroteknikk. Gjennom posisjonen som styremedlem vil Håkon Rem ha muligheten til å påvirke retning og strategiske beslutninger til beste for norske bedrifter.

-Det er gledelig at Håkon ble valgt inn i denne posisjonen. Dette vil ha stor betydning for norsk elektroteknisk bransje. Internasjonal standardisering står foran en fremtid som kommer til å gi store endringer. Gjennom styreposisjonen får vår styreleder mulighetene til å fremme Norges syn og interesser, og påvirke viktige beslutninger, forteller Leif Aanensen som er adm dir i NEK.

Store endringer for IEC i tiden framover

Som resten av verden står IEC foran store endringer. Ikke minst drevet fram av digital transformasjon og vektlegging av bærekraftige løsninger.

-Standardiseringsorganene står overfor store endringer i årene som kommer. Dette er en framtid IEC ønsker velkommen og investerer i.  Digitalisering vil gjøre at standarder blir enklere å utvikle og innholdet blir lettere tilgjengelig. Samtidig vil vi også se at måten man bruker standarder vil endre seg. Nye og bedre verktøy vil endre brukernes hverdag til bedre. Dette er en spennende tid å være med å ta de viktige beslutningene, forteller Håkon Rem.

Internasjonal premissgiver

Elektroteknisk standardisering har gjennom mer enn 100 år vært en viktig premissgiver for innovasjon og produksjon. IECs rolle er å bringe internasjonale eksperter fra hele verdikjeden sammen. Sammen arbeider man med standardene gjennom prosesser som til slutt ender i konsensus for kravene. Denne internasjonale tilnærmingen fjerner handelsbarrierer og medfører at mer enn 20 % av verdenshandelen består av elektrotekniske produkter.

-Jeg synes at det er inspirerende å bli en del av IECs internasjonale nettverk. Det er fascinerende å se den nøytrale sonen som standardisering representerer. Under årets generalforsamling kunne man se at nasjoner, som er i krig, delta i samme møter og fatte felles beslutninger. Samtidig er det også motiverende å ta del i det enorme arbeidet som blir lagt ned over hele verden. Du kan godt si at gjennom standardiseringsarbeid er hele verden nøstet sammen, fortsetter Rem.

IEC standarder fremmer bærekraft

Bærekraft er en utfordring med mange fasetter. Disse blir gjerne uttrykt gjennom FNs bærekraftsmål. Gjennom målsetningene retter man oppmerksomheten mot de utfordringene verdenssamfunnet står overfor. Standarder spiller en sentral rolle i arbeidet med å skape økt bærekraft, ikke bare for klima og miljø, men samfunnet som helhet.

– Bærekraft er viktig både for meg personlig og hele samfunnet vårt. Standarder spiller en stor rolle i å bidra til dette. Kravene i en standard er felles for alle de 170 medlemslandene. Dette gir felles spilleregler og like muligheter. Standardutviklerne kan dermed fastsette krav som tar hensyn til bærekraft. Felles løsninger på bekostning av lokale kommer både produsent og forbruker til gode gjennom flere valgmuligheter og bedre samfunnsøkonomi, avslutter Håkon Rem.

Håkon Rem arbeider til daglig i Nemko

Håkon Rem er i sitt daglige virke Vice President Sales and Marketing i Nemkos globale organisasjon. Nemko er en av de 13 medlemspartene i NEK og standarder har en viktig rolle i virksomheten. Organisasjonen har derfor tradisjon for å engasjere seg sterkt i utviklingen av standarder både nasjonalt og internasjonalt. Håkon Rem har også vært medlem av NEKs representantskap i nærmere 6 år, og har vært med på å legge føringene for NEKs fremgang de siste årene.

Les mer om NEKs styrende organer

Tilbake

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – uke 44

NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp.

Spørsmål:

Norge har en spesialregel om TN-S fra hovedfordeling. Det gjelder FEL og NEK400. Jeg ser at det fører til merkostnad for Norsk industri, men jeg ser ikke noen gevinst i form av økt sikkerhet. Fører TN-S i første fordeling til gevinst i form av økt sikkerhet? Eller vurderer dere å fjerne dette kravet i 2026?

 

Svar fra NK 64:

IEC 60364-4-44 og CLC HD 60364-4-44, dokumenter som ligger til grunn for NEK 400-4-44:2022, spesifiserer sterke føringer for at det i bygninger med et TN-system skal benyttes et TN-S-system fra leveringspunktet. Disse sterke føringene er lagt til grunn for kravet i NEK 400-1:2022 om at TN-C ikke skal distribueres i bygninger.

Hovedbegrunnelse i IEC og CLC-dokumentene er av hensyn til EMC problematikk, spesielt i installasjoner med omfattende bruk av ekomutstyr.

NK64 anser at dagens installasjoner inneholder omfattenede ekomutstyr og det derfor er mest hensiktsmessig å ikke tillate at det benyttes et TN-C-system for distribusjon av elektrisk energi i bygninger.

NK64 har ingen planer om å endre på kravene om å ikke distribuere et TN-C-system i bygninger ved revisjon av NEK 400:2022 mot 2026.

Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 - uke 3

Dato
13.01.2025
Les mer

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 - uke 50

Dato
09.12.2024
Les mer

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 - uke 47

Dato
18.11.2024
Les mer

Tilbake

Ny standard – NEK 488 Sikkerhetskrav for nettintegrerte energilagringssystemer

Tekst: Håkon Nergård, rådgiver i NEK

Batteri-installasjoner har potensiale til å utgjøre en fare for liv og eiendom ved feil på installasjon. For å ivareta elsikkerheten ved batteri-installasjoner lanserer NEK standardsamlingen NEK 488 – Sikkerhetskrav for nettintegrerte energilagringssystemer. Standardsamlingen gir krav som vil tilfredsstille sikkerhetsnivået i et batterianlegg.

Batteri-installasjoner kan inneholde store mengder energi. Potensialet for alvorlige konsekvenser ved å ikke overholde nødvendige sikkerhetskrav kan være stort. For å angi nødvendige sikkerhetskrav og risikovurderinger lanserer NEK standardsamlingen NEK 488 – Sikkerhetskrav for nettintegrerte energilagringssystemer.

Hva er NEK 488?

NEK 488:2024 er en omfattende samling som dekker sikkerhetskrav for nettintegrerte energilagringssystemer. Denne samlingen er utviklet for å sikre at installasjoner av energilagringssystemer skjer på en trygg og effektiv måte. NEK 488 er spesielt rettet mot installasjoner der energilagringssystemene (EES) er koblet til strømnettet, noe som innebærer unike risikoer og utfordringer. Standarden brukes sammen med NEK 487 som gir kravene for sikker installasjon av selve batteriet.

Utgangspunktet for samlingen er IEC 62933 serien:

    • IEC 62933-5-1 – Safety considerations for grid-integrated EES systems – General specification
    • IEC 62933-5-2 – Safety requirements for grid-integrated EES systems – Electrochemical-based systems
    • IEC 62933-5-3 – Safety requirements for grid-integrated EES systems – Performing unplanned modification of electrochemical-based system

De tre delstandarden gir til sammen en metode for å dekke nødvendige vurderinger og sikkerhetstiltak for installasjon av batterier som er nettintegrerte. I tillegg til å ta hensyn til systemets sikkerhet som helhet, inkluderer standardsamlingen også detaljerte retningslinjer for risikovurderinger.  Systematikken gjør at alle deler av anlegget er med i vurderingene, som gjør at mulige farer kan elimineres.

Hvorfor er NEK 488 viktig?

Ved bruk av standardene sikrer man at alle deler av anlegget tilfredsstiller nødvendige sikkerhetskrav. Risikovurderingen vil avdekke hvilke tiltak som er nødvendig for å minimere dramatiske konsekvenser ved feil.

Ved å ha NEK 488 som krav i kontraktene til installatør sikrer man at krav til sikkerheten i anlegget er juridisk bindende. Dette gir transparente krav, som vil minimere tvistenivået i installasjonsprosessen. Anleggseier vil være trygg på at installasjonen tilfredsstiller nødvendige sikkerhetskrav.

Standardene er basert på beste praksis fra et globalt miljø og kan brukes på anlegg av alle størrelser.

Hvem bør bruke NEK 488?

For mange organisasjoner kan et bortfall av elektrisitet være forbundet med driftsstans, og NEK 488 retter seg mot alle fagpersoner og organisasjoner som arbeider med energilagringssystemer og elektriske installasjoner, som for eksempel:

    • Installatører, prosjektingeniører og konsulenter: Sikre at installasjoner skjer på en trygg og kostnadseffektiv måte.
    • Store og små eiendomsforvaltere: som trenger batterier for nødstrøm eller energilagring.
    • Datasentre og sykehus: Sikre at lagringssystemene fungerer pålitelig ved strømavbrudd.
    • Veieiere: For steder der nødstrøm er viktig for å opprettholde sikkerheten.

Disse gruppene er ofte avhengige av energilagringssystemer som kilde til elektrisitet i situasjoner hvor offentlig strøm blir borte. Standardsamlingen gir en felles plattform for å sikre at slike installasjoner kan operere trygt og effektivt. Ved å følge metodikkene kan installatører og anleggseiere sikre at både liv, utstyr og eiendom beskyttes, og at alle relevante sikkerhetskrav oppfylles.

Se presentasjon av NEK 488 av faglig ansvarlig hos NEK, Lars Ihler

Kjøp NEK 488!

Tilbake

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – uke 42

NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp.

Spørsmål:

Hva er grunnen for at det må monteres opp separate overstrømsvern pr ladeboks når vi monterer opp Zaptec Go ladeboks (ref. NEK 400:2022 722.533.101)?

Hva er poenget med å montere opp 1 stk 32A jordfeilautomat i sikringsskapet, 1 stk 32A jordfeilautomat i carporten forankoblet Zaptec Go ladeboks nr 1 og 1 stk 32A jordfeilautomat forankoblet Zaptec Go ladeboks nr 2, når vi legger dette opp hos en privatkunde?

 

Svar fra NK 64:

NEK 400-7-722:2022, avsnitt 722.531.2.3 krever at hvert tilkoblingspunkt skal være beskyttet av et individuelt strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm 30 mA, samt at jordfeilveilvernet skal være av Type B eller av Type A eller Type sammen med en RDC-DD i samsvar med NEK IEC 62955.

Tilsvarende krever NEK 400-7-722:2022, avsnitt 722.533.101 at hvert tilkoblingspunkt skal være beskyttet av et overstrømsvern i samsvar med spesifiserte standarder.

Så lenge en ladestasjon inneholder de nødvendig vern, er det ikke nødvendig å installere ytterligere vern i installasjonen for å tilfredsstille kravene i NEK 400-7-722:2022, avsnittene 722.531.2.3.101 og 722.533.101.

Det er viktig å huske at selve ledningssystemer frem til en ladestasjon skal være beskyttet i samsvar med de generelle kravene i NEK 400-1 :2022 – NEK 400-6:2022.

Hensikten med kravene i avsnittene 722.531.2.3 og 722.533.101 om individuelt beskyttede tilkoblingspunkter er å hindre at en feil ved lading av en bil medfører at alle andre biler som lades samtidig ikke blir ladet.

Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 - uke 3

Dato
13.01.2025
Les mer

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 - uke 50

Dato
09.12.2024
Les mer

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 - uke 47

Dato
18.11.2024
Les mer

Tilbake

Verdens standardiseringsdag – 14. oktober

Tekst: Christina Spydslaug, student i NEKs kommunikasjonsavdeling

14. oktober er verdensdagen for standardisering. Denne dagen er kanskje ikke like godt kjent som andre, men den markerer en viktig del for næringslivet.

Hvilke standarder har vi? 

NEK arbeider daglig med standardisering innen el- og ekom, og det finnes flere tusen forskjellige standarder. Lov og regelverk er ofte grunnmuren for standarder. Standardene blir utviklet for å oppfylle bestemmelsene i lovverket. Bedrifter og organisasjoner følger ulike standarder. Banker har for eksempel en egen standard for produksjon og størrelse av bankkort. Uansett hvor vi ser, finnes det en standard for alt. Eksempelvis blir alle elektriske installasjoner installert etter NEK 400 for å ivareta myndighetenes krav til elsikkerhet. 

NEK er ansvarlige for og leverer ferdigstilte internasjonale standarder fra IEC og CENELEC. De mest solgte/populære produktene er:

  • NEK 400:2022- Elektriske lavspenningsinstallasjoner
  • NEK 399:2022- Tilknytning av elanlegg og ekomnett 
  • NEK 440:2022- Elektriske kraft installasjoner 
  • NEK 700:2024- Informasjonsteknologi 

Sjekk ut våre andre produkter her.

 

Hvorfor er standarder viktig?

Standarder blir ofte knyttet opp mot bestemmelser fra myndighetene. Vi kan kalle en standard for en type metode med krav til hvordan en oppgave eller situasjon skal løses. Hensikten er å oppfylle lovverket. De er nyttige i forbrukersamfunnet fordi det har blitt satt et visst krav om hva man kan forvente ved kjøp av varer og utførelser av tjenester. Det gjelder både kvalitet og funksjonalitet. 

De er tre internasjonale standardiseringsorganisasjonene ISO, IEC og ITU, står for verdens standardiseringsdag markeringen. Standarder er forutsetningen for å kunne ha verdenshandel med elektrotekniske produkter. I økende grad blir elektrotekniske standarder og forskrifter internasjonale. NEK er medlem i både IEC og europeiske CENELEC. 

CENELEC har i oppdrag å utarbeide Europa-normer innenfor det elektrotekniske området. Det må utarbeides og vedlikeholdes standarder for EU-landene for at det indre markedet og EØS skal fungere. Gjennom NEKs medlemskap i CENELEC kan vi være med på påvirkning av teknisk innhold i europeiske standarder.

Tilbake

Bli med å gjøre standarder enklere å bruke!

Ikke alle synes det er enkelt å sette seg inn i en standard. Hvordan kan NEK gjøre standarder enklere å bruke? Til dette trenger NEK innspill fra deg som bruker standarder. NEK oppretter derfor brukergrupper som kan bidra med innspill til hvordan man kan gjøre hverdagen til en standardbruker bedre. Du er herved invitert til å bli med på å gjøre standardene bedre og enklere å bruke.

Komitearbeid

Nye digitale virkemidler gir nye muligheter. NEK ønsker derfor innspill fra deg som bruker standarder! Vi etablerer derfor brukergrupper som retter seg mot ulike fagområder. Brukergruppen vil bidra til å lage gode verktøy og hjelpemidler til standardene.

NEK understreker at det tekniske innholdet i publikasjonene forvaltes av standardiseringskomiteene, og spørsmål til innholdet stilles i NEKs tjeneste Spørsmål og svar.

Hvorfor bli med i en NEK brukergruppe?

Som medlem i en brukergruppe kan du gi innspill til tiltak som vil øke brukervennligheten og tilgjengeligheten for deg som er bruker av standardene. Du kan for eksempel gi tilbakemeldinger om digitale verktøy, veiledere, instruksjoner, opplæring eller annet som kan gjøre det enklere å bruke standarden.

Deltagerne vil få tidlig tilgang til utprøving av nye digitale verktøy, og NEK vil fra tid til annen gjennomføre spørreundersøkelser.

Innspill fra gruppa kan også formidles til standardiseringskomiteene. På den måten kan du være med å forme fremtidens standarder.

Brukergruppe med fokus på digitale verktøy for symboler

Først ut er en brukergruppe for brukere av NEK 144 Grafiske symboler for el- og ekom-dokumentasjon. NEK 144:2017 inneholder et utdrag av grafiske symboler som er ansett å ha størst utbredelse og anvendelse innen elektroteknisk dokumentasjon i Norge. Standarden inneholder også tegningsregler og beskrivelse av hvordan man kan lage egne symboler.

NEK forbereder en revisjon av NEK 144 og i den forbindelse ønsker vi tilbakemeldinger fra brukere for å undersøke om det er nye digitale verktøy vi kan benytte oss av som kan øke brukervennligheten. Et eksempel kan være muligheten til å laste ned symbolene direkte fra standarden. Er det interessant? I så fall, på hvilke(t) format? Er det annen funksjonalitet som kan være nyttig? Du vil få anledning til å prøve de nye løsningene underveis i utviklingen.

Les mer om brukergrupper her:

Brukergrupper – Norsk Elektroteknisk Komite (NEK)

Tilbake

Ny fagansvarlig for velferdsteknologi

Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef 

Velferdsteknologi og elektromedisinsk utstyr er et satsningsområde for NEK. For å sette dette fagfeltet høyere på agendaen har vi ansatt Per Lyder Pedersen for å dekke satsningsområdet. Han begynte i sin nye stilling 16. september. 

Per Lyder Pedersen

Ny fagansvarlig for veleferdsteknologi 

Velferdsteknologi vil være et voksende fagfelt i årene som kommer. Med en befolkning hvor andelen eldre vokser, vil behovet for pleie og annen hjelp øke i tiden fremover. Hjemmesykehus og fjerndiagnostikk er eksempler på tjenester som vil gripe om seg. Samtidig vil fagfeltet få økt relevans gjennom bruk av kunstig intelligens (KI) og andre innovative løsninger. NEK har derfor ansatt Per Lyder Pedersen som faglig ansvarlig med oppgaven å bygge dette fagfeltet sterkere. 

Tverrfaglig utdannelse 

Per Lyder har en flerfaglig bakgrunn, både fra yrkesskole, ingeniør og samfunnsvitenskapelige studier. Han tatt en utdannelse innenfor mechatronics blant annet fra Western Sydney University, Australia.  Med en kombinasjon av tekniske utdannelse og maritim erfaring gikk veien til Horten og Kongsberg Maritime. Der hadde Per Lyder flere ulike stillinger fra service ingeniør til å lede utviklingsprosjekter. Etter 9 år i Kongsberg konsernet var tiden inne for et karriereskifte, og han valgte å ta en master ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Universitet i Oslo.  

-Jeg fikk i 2009 muligheten til å starte på ESST-studiet ved Universitetet i Oslo. Dette er et tverrfaglig masterprogram der du lærer å forstå samspillet mellom samfunn, vitenskap, innovasjon og teknologi. Det var litt tilfeldig, men i løpet av studiet skrev jeg masteroppgave om velferdsteknologi. På den måten ble min interesse for fagfeltet vekket, forteller Per Lyder. 

Teknologi og mellommenneskelig dialog 

Etter ESST studiet ble Per Lyder ansatt i Forskningsrådet. Her fikk han ansvaret for fagområdet mikroteknologi og sensorer, og næringssektorene tilknyttet slik teknologi. Dette er et fagfelt som er avgjørende for velferdsteknologi og elektroniske hjelpemidler. Rådgivning, dialog og veiledning av sektoren var en viktig del av rollen som saksbehandler.  

-De siste årene har jeg jobbet administrativt med Virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, mens tilknytningen til sektoren og den ingeniørfaglige delen i meg har blitt en et sterk driver. Når stillingen i NEK dukket opp, måtte jeg bare søke. Den virker veldig spennende, utfordrende, og unik. Jeg opplever at NEKs viktigste oppgave er å få mennesker til å jobbe sammen, for å komme til enighet om tekniske løsninger. Dette passer bra med min interesse for å kombinere det tekniske med mellommenneskelig dialog, forståelse av andre mennesker og kulturer. Når oppgavene også omhandler velferdsteknologi og elektromedisinsk utstyr var stillingen i NEK en god match for mine interesser, fortsetter Per Lyder. 

Friluftsliv 

På fritiden er Per Lyder opptatt av friluftsliv. På sommeren blir sykkelen framkomstmiddel, mens vinteren gjerne blir brukt til å gå på topptur. Sportsklatring er allikevel kanskje den fremste interessen.  

-Sportsklatring har gjennom mange år vært en sterk interesse. Jeg har derfor organisert flere klatregrupper og fungert som instruktør. At det er et klatresenter i nærheten av NEK passer derfor veldig bra. Kanskje jeg også kan få med noen av mine nye kolleger, avslutter Per Lyder Pedersen. 

Tilbake

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – uke 39

NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp.

Spørsmål:

NEK400:823.537.301.6 spesifiserer at det skal etableres en dobbel stikk ved hvert planlagte ekomuttak, og at dette kommer i tillegg til kravene i 823.537.301.2/3/4/5/9/10. 


En bolig/leilighet er prosjektert med WIFI løsning, passive føringsveier (skjult røranlegg) iht. Bredbåndsutbyggningsloven og bestykning iht. NEK700 (antall TO/KO per rom).
Hvordan løse kravet om stikkontakt ved disse tomme boksene for mulige fremtidige ekomuttak for slike boliger? 



Løsning 1:
Legge tomboksen til det potensielle fremtidige ekomuttaket i tilknytning til en av de prosjekterte stikkontaktene i boligen og risikovurdere at ved kabling av ekomuttak byttes eksisterende stikkontakt med quadstikk eller det suppleres med dobbelstikk på vegg/skjult. 



Løsning 2:
Tomt røranlegg med boks og dekklokk ved siden av den tomme boksen til det potensielle fremtidige ekomuttaket (blir mye lokk i denne boligen).

Er det andre løsninger?

 

Svar fra NK 64:

NEK 400-8-823:2022, avsnitt 823.537.301.6 spesifiserer at det skal etableres minst to uttak i jordet utførelse ved hvert planlagte ekomuttak. Kravet er uavhengig om det faktisk finnes et ekomuttak eller om det kun er planlagt.

Kravet i avsnitt 823.537.301.7 skal sørge for at ekomutstyr får den nødvendige strømforsyning når ekomutstyret er montert eller tatt i bruk.

NK64 ser det ikke som sin oppgave å spesifisere konkrete løsninger for å tilfredsstille kravene. Det er den prosjekterende/utførende som har ansvaret for at kravene i NEK 400:2022 tilfredsstilles.

Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 - uke 3

Dato
13.01.2025
Les mer

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 - uke 50

Dato
09.12.2024
Les mer

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 - uke 47

Dato
18.11.2024
Les mer

Tilbake

Ekstremvær og klimatilpasning av det norske kraftnettet

Tekst: Håkon Nergård, rådgiver i NEK

Klimaendringene har nå begynt å gjøre seg gjeldende og vi har fått mer ekstremvær. Konsekvensene ser vi i form av oversvømmelser, jordskred, knekte trær og rotvelter. Hva med kraftnettet? Er dette dimensjonert for den nye værsituasjonen? 

Klimaendringer i Norge 

Verden står overfor dramatiske endringer i klimaet i årene fremover med urovekkende følger. I Norge spår man at en konsekvens av klimaendringene er mer regn og høyere temperaturer. Samtidig kan klimaendringene medføre en økt hyppighet av ekstremvær. Vi kan tenke oss at ekstremværet vil medføre flere stormer, unormalt kraftig nedbør, jordskred, oversvømmelser og nedblåste trær. Disse værforholdene utgjør en betydelig risiko elsikkerheten, og kan føre til strømbrudd, skade på elektrisk infrastruktur og fare for elektrisk sjokk for å nevne noen eksempler. For å møte disse utfordringene er klimatilpasning av kraftnettet essensielt for å sikre en stabil energiforsyning og beskytte både mennesker og eiendom.  

Ekstremvær krever robust kraftnett 

Norges kraftproduksjon foregår ofte langt unna forbruksstedene, noe som krever omfattende overføringssystemer gjennom variert terreng. Dette gjør kraftnettet sårbart for ytre påvirkninger som ekstremvær. Med økende alder på deler av nettet og hyppigere ekstremvær, blir risikoanalyser nødvendige for å utvikle mer robuste linjekonstruksjoner for å redusere utkoblinger og havari. Ekstremværet Hans, som vi stiftet bekjentskap med i 2023 ga oss en forsmak på det som kan bli normalen i Norge. Hans medførte omfattende skader på strømnettet og mange tusen mennesker mistet strømmen i perioder. 

Risikoanalyse er nødvendig 

Antall lynnedslag har alltid variert avhengig av temperatur, luftfuktighet og atmosfæriske forhold. Nettopp værforholdene forskerne ser for seg som en følge av klimaendringene. Med klimaendringene kan vi derfor tenke oss at antall lyn vil øke.  I et normalår har vi ca 100.000 lynnedslag i Norge, men i mai 2024 opplevde vi 30.000 lynnedslag i løpet av et døgn. Om dette er et forvarsel om en ny normal er vanskelig å si, men det er lett å gjøre seg noen tanker.  

Lynnedslag i elanlegg representerer en økt risiko for skader på kraftnettet. Overspenninger kan medføre ødelagte ledninger, transformatorer og annet utstyr i nettet. Samtidig kan også overspenninger medføre skader på ømtålig elektronikk som TV, PC og elbiler. Ved nedslag direkte i kraftlinjene kan skader på stolper og ledninger medføre strømbrudd. I verste fall kan ledningene falle ned med betydelig fare for mennesker og dyr i umiddelbar nærhet.  Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin risikoanalyse gir en helhetlig vurdering av risiko knyttet til naturgitte forhold, og understreker behovet for lokal ekspertise og analyseteknikker for å dimensjonere kraftledninger riktig. Standarden NEK 320 gir en god metode for risikoanalyse for lynnedslag. 

Strømkrise 

Norge har også vurdert scenarioer med langvarig strømrasjonering. Dette ble diskutert under «strømkrisen» i 2022, med fokus på å sikre strøm til essensielle tjenester. Norske myndigheter har innført et nytt nødvarselssystem på mobil for bedre krisekommunikasjon, som kan spille en viktig rolle under slike kriser. 

Tilpasning til klimaendringer 

For å tilpasse seg klimaendringene, må Norge sikre at elektriske anlegg er egnet for fremtidens klima og opprettholde elsikkerheten i ekstremvær. Det er nødvendig å velge utstyr som er tilpasset norske forhold, og kompetent personell er avgjørende for å vedlikeholde, bygge og raskt gjenopprette elsikkerheten etter hendelser. Det innebærer også robuste konstruksjoner, avanserte risikoanalyser, effektiv krisekommunikasjon og en integrert tilnærming der miljøhensyn er med i alle beregninger. I den norske utgaven av standarden for kraftlinjer, NEK 445, finnes det en egen del som tar hensyn til Norges spesielle værsituasjon. 

Les mer om standarden for kraftlinjer – NEK 445