Tilbake

Batterisikkerhet til sjøs

Batteriteknologi stevner fremover og internasjonal standardisering henger etter, men NEK har tatt grep. NEK 411 er en helt ny Norsk Spesifikasjon som gir brukerne anledning til å dokumentere sikkerhet for batterisystemer med hensyn til maritime forhold.

Litium-ion batterier gir nye muligheter

Batterier om bord i skip blir stadig mer aktuelt for drift av utstyr og maskiner. Nye batterier av typen Litium-Ion gir en høyere energitetthet og flere funksjoner om bord kan opereres uavhengig av dieselgeneratorer.

-De nye batteriene har gitt flere muligheter til å bruke elektrisitet om bord. Der man tidligere kun var avhengig av dieslegeneratorer kan man nå bruke batteriene sammen med dieselgeneratorene, og i noen tilfeller, kun batterier. Batteriene lades i land og dermed kan utslippene fra skipet reduseres. Imidlertid innebærer litium-ion andre sikkerhetsbetraktninger, forteller Arild Røed, fagsjef maritimt i NEK.

Nye sikkerhetsutfordringer

Litium-Ion batteriene avgir lite gass ved normal drift i motsetning til de tradisjonelle bly-syre batteriene. Til gjengjeld kan litium-ion batteriene ved feil utvikle brann, røyk, gass og eksplosjon, selv om alle elektriske anlegg blir frakoblet. Den etter hvert kjente faren er at det kan oppstå en irreversibel varmeutvikling, også kalt thermal runaway. Dersom sikkerhetssystemene ikke er i stand til å håndtere en slik feilsituasjon, kan det utvikle seg brann som ikke lar seg slukke før all energi i batteriene er brent ut. Med dagens stadig voksende batteripakker utgjør dette en betydelig risiko. Dette fører derfor til en grunnleggende endring i hvordan man tenker og designer sikkerhetssystemer.

Eksempelvis baserer sikkerhetssystemer for elektriske anlegg seg normalt på at anlegg kobles helt eller delvis ut ved feil. Med litium-ion batterier vil ikke faren nødvendigvis elimineres selv om det elektriske anlegget kobles ut. Batteriene har all sin energi lagret som elektrisitet, i motsetning til generatorene som normalt har sin energi lagret i diesel. I noen tilfeller kan det være avgjørende at deler av et anlegg opprettholdes under en feil. Overvåking av batteriene kan også være svært viktig i kjølvannet av en feil, da anlegg gjerne frakobles for inspeksjon og vedlikehold. Det viktigste er naturligvis at det designes for at slike feil ikke skal oppstå, men erfaring viser at feil likevel forekommer. Tidlig deteksjon er derfor ett svært viktig tiltak for å forhindre uønskede hendelser.

Ny spesifikasjon for sikkerhet

-Mye av regelverk og standarder har blitt utviklet med tanke på de tradisjonell batteriteknologi. Med litium-ion batterier oppstår det nye problemstillinger som dagens standarder ikke omfavner. Behovet for nye retningslinjer og standarder er stort, men dette innebærer prosesser som tar tid. I påvente av at de internasjonale standardene skal bli ferdig har NEK derfor utarbeidet en spesifikasjon, som blant annet tar høyde for sikkerhetsutfordringene med Litium-ion, eksempelvis feilsituasjoner som ikke lar seg koble ut eller brann som ikke lar seg slukke på vanlig måte, fortsetter Røed.

NEKs nye spesifikasjon, NEK NSPEK 411, bygger på IECs generelle standard for litium-ion batterier IEC 62619. Imidlertid er ikke denne standarden beregnet på skip. NEK NSPEK 411 beskriver derfor de tillegg og endringer som er nødvendig for et maritimt miljø.

Kravene er forsøkt tilpasset klasseselskapenes kravspesifikasjoner, uten å være strengere enn disse. Samtidig er det tatt hensyn til internasjonale krav fra IMO, samt de signaler som norske myndigheter har gitt om Litium ion batterer de siste årene.

Med NEK NSPEK 411 har rederier og verft fått et nytt verktøy for design av skip med litium-ion batterier i påvente av at de internasjonale kravene foreligger.

Les mer om NEKs arbeid med maritime el-installasjoner.

Tilbake

Solenergi i høy fart

Det er en enorm utvikling som skjer innenfor solcelleanlegg. Allerede i dag er det installert 6.000 solcelleanlegg i Norge. Med nye bygningsmaterialer og økt kompetanse hos el-installatørene vil dette stige markant i løpet av kort tid.

NEK har gjennomført den webinarserie med sol, energilagring og installasjon som tema. Foredrag fra NVE, Nelfo, Solcellespesialisten, Solenergiklyngen og Universitetet i Tromsø har gitt et bilde av den spennende utviklingen som skjer innenfor solenergi. Allerede i dag er det 6.000 solenergianlegg i drift i Norge og produksjonen av solenergi doblet seg i løpet av 2019.

Vekst i solenergi

Norge har lenge hatt solcelleanlegg i drift. Fram til 2014 var dette i hovedsak anlegg som knyttes til fritidseiendommer, som dermed er frittstående. I 2014 ble det åpnet for å knytte seg til nettet. Dette satte i gang en eksplosjonsartet utvikling, og i september 2020 er det hele 6.000 anlegg knyttet til nettet. Tall viser at den store majoriteten av anlegg finnes på Østlandet og Sørlandet, mens det er lite anlegg i Nord-Norge. I 2020 vil produksjonen av norsk solenergi være rundt 100 GWh, men NVE forventer at utviklingen vil fortsette. For det som er helt sikkert er at alle vil ha mer strøm. Selv om man regner med at den store veksten i energiproduksjonen vil komme fra vindkraft vil bidraget fra solenergi være betydelig. NVE estimerer at sol kan stå for så mye som 20 TWh i 2040. Veksten vil komme av at prisene vil falle og man får mer bygningsintegrerte solceller. I Sverige og delvis Danmark ser man at en stadig større del av solkraft kommer fra solparker. Denne utviklingen har ikke nådd Norge enda, men det er all grunn til å tro at dette bare er et tidsspørsmål.

Bygningsintegrerte solcelleanlegg (BIPV)

I dag har det kommet gode alternativer til de tradisjonelle solcellepanelene som gjerne blir ettermontert på tak. Ved å integrere solceller i takplater kan man erstattet takstein eller annen takbelegning med solcelleanlegg. Det finnes nå også plater som kopierer utseendet til takstein i terrakotta og skifer. Dette gjør at bygninger som har utelukket solceller av estetiske hensyn nå har fått et alternativ. For eksempel ser man nå at både kirker og historiske bygninger bytter ut sin takskifer med tilsvarende «solcelleskifer».

De nye materialene gir også spennende muligheter til arkitektene. Powerhouse Brattøra har blant annet fått fasade med solcellepanel i glass og takkonstruksjonen er designet for å kunne fange opp mest mulig lys. Det finnes også andre eksempler på at fargede glassplater har blitt brukt for å skape et eget uttrykk og kreativitet.

Man forventer at de mange kreative mulighetene som de nye bygningsmaterialene gir vil gi solcelleanlegg en ytterligere vekst. Dette vil ikke bare komme de store monumentalbyggene til gode, men man vil se det også i mange mindre næringsbygg og boliger.

Installatørene på hugget

Nelfo har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer som viser at interessen for installasjon er stor. Allerede i dag tilbyr 50 % av installatørene solcelleanlegg. Denne samme undersøkelsen viser at solcelleanlegg har stor interesse blant installasjonsbedriftene og mange ønsker bedre kompetanse. Totalt ser man at 90 % av installasjonsbedriftene ønsker å kunne levere solcelleanlegg, men de som ikke allerede gjøre det opplever at de mangler kompetanse. Nelfo har derfor utviklet en teknisk veileder for solcelleanlegg i boliger. Veilederen tar opp de viktigste problemstillingene elektroinstallatøren må forholde seg til i hvert steg i prosessen.

Standardene er utvidet

Det er NEK 400 som gir kravene til solcelleanlegg. I siste utgave fra 2018 ble standarden kraftig utvidet med nye krav til installasjon av solcelleanlegg. Energilagring og kobling mot nett blir stadig mer aktuelt for eiere av solcelleanlegg. Felles for å koble sammen ulike komponenter og teknologi er at de må snakke samme språk. Den eneste måten å til det er ved å bruke standarder. NEK har allerede de standardene som er nødvendig for dette og porteføljen blir stadig utvidet for å håndtere nye problemstillinger.

Les mer om NEKs arbeid innenfor solenergi.

Tilbake

Krav til installasjon av solcelleanlegg

Det er en vekst av solcelleanlegg i Norge. Kravene til solcelleanlegg i NEK 400 – Elektriske lavspenningsinstallasjoner ble derfor kraftig utvidet i siste utgave. Dette gir installatørene utvidede retningslinjer for å kunne ivareta elsikkerhet.

Solcelleanlegg er i vekst

Solcelleanlegg er i ferd med å bli en naturlig vurdering i prosjektering av nye bygg. Samtidig blir det stadig ettermontert solcelleanlegg i eksisterende bygningsmasse. Spesielt i bygninger med store takflater vil solceller gi god energiproduksjon. Vi ser også flere eksempler på at man bruker solceller integrert i byggematerialene (BIPV). Når man har med solceller som en integrert del av bygget gir dette også arkitektene spennende muligheter hvor energiproduksjon blir en del av det arkitektoniske utrykket.

-Solceller er den energiformen som vokser raskest i Norge. Det var derfor nødvendig å revidere og utvide NEK 400 ganske kraftig med tanke på dette. I siste utgave er derfor et helt kapitel, NEK 400 7-712, viet solcelleanlegg, forteller Espen Masvik, fagsjef lavspenning i NEK.

Spesifikke krav

Med solcelleanlegg får man nye problemstillinger for installasjon, utstyr og prosjektering enn med konvensjonell tilkobling til nettet. Det har derfor blitt inkludert flere spesifikke krav til solcelleanlegg i NEK 400 som tar for seg dette. Kravene til merking av anlegget har også blitt strengere. Det må komme tydelig fram at det er forsynt med solceller, og at DC siden kan være spenningsførende også etter frakobling. Uten denne merkingen kan det få fatale konsekvenser ved feilretting, brann eller installasjon i bygg med solcelleanlegg.

-Vi ser at det det er noe usikkerhet knyttet til installasjon av solcelleanlegg. Spørsmålene vi får gjelder ofte bruk av jordfeilbryter type B, kontakter og plassering av DC bryter. Solcelleanlegg skiller seg en del fra ordinære elanlegg. Det er viktig at installatører og prosjekterende setter seg inn i disse spesifikke kravene, sier Jon-Steinar Hanstad, teknisk direktør i Nelfo.

Tar hensyn til brannmannskap

Erfaringer, blant annet fra Tyskland, viser at de fleste brannene i solcelleanlegg starter som en følge av feil i kabling og tilkoblinger. Dersom installasjon gjennomføres korrekt vil det ikke være større fare for brann i solcelleanlegget enn i andre deler av bygget. En utfordring ved brann er at solcelleanlegget vil fortsatt produsere energi så lenge lyset faller på modulene. Brannmannskapet må derfor ta spesielle forholdsregler ved slokning av brann i bygg med solceller.

-Selv om brann ikke er mer vanlig i et bygg med solcelleanlegg blir konsekvensene annerledes. Vi har derfor samarbeidet tett med brannmyndighetene for å gjøre det så trygt som mulig. Blant annet har vi fått bistand i kravene til plassering av solcellepaneler. Nå tar plasseringen hensyn til brannmannskapets sikkerhet og arbeidsforhold, fortsetter Masvik.

Under webinaret Sol, energilagring og installasjon vil teknisk direktør i Nelfo, Jon-Steinar Hanstad, ta for seg kravene i NEK 400 til installasjon av solcelleanlegg.

Les mer om webinaret Sol, energilagring og installasjon.

Tilbake

El-bilen er den nye energibanken

Det blir stadig brukt mer elektrisitet i Norge. Det gir utfordringer for kapasiteten i nettet. Statnett gjennomfører i dag en pilot for automatisert balansering i nettet som involverer el-bil og næringsbygg. Samtidig vil mengden av lokale energilagre gi nye, spennende muligheter.

Norge er elektrisk

Til glede for klima og miljø foregår det en kraftig elektrifisering av Norge. Innenfor stadig flere områder erstatter elektrisitet fossil energi. Spesielt innenfor transport har det skjedd en energirevolusjon i løpet av få år. Antall privatbiler har nå passert 400.000 og stadig flere nyttekjøretøy bytter til elektrisitet. Dette er noe Norge takler godt, for fornybar elektrisitet har vi god kapasitet på. Der kapasiteten møter utfordringer er i distribusjonsnettet. Distribusjonsnettet er ikke bygget med dagens elektrisitetsforbruk i tankene. Konsekvensen er at man i perioder med toppforbruk nærmer seg kapasitetsgrensen. En løsning er å bygge ut kapasiteten på nettet slik at det enkelt vil takle toppene. Konsekvensen er dyre investeringer, som kundene til syvende og sist må betale for i form av høyere nettleie.

Automatisert balansering av nettet

Et mer attraktivt alternativ er å balansere nettet slik at belastningen blir jevnere. Tradisjonelt gjøres dette ved at nettselskapene kjøper kapasitet av kundene sine. Dette er en elektronisk prosess og kjøp gjøres digitalt. Nå er imidlertid Statnett i gang med neste skritt, gjennom piloten eFleks. I piloten har man testet systemer for automatisk respons på Statnetts bestillinger. Tibber har utviklet en løsning for el-biler som har blitt testet i Oslo-området, mens Entelios har gjort tilsvarende for elkjeler i næringsbygg. Konklusjonen så langt er at begge selskaper har hatt et gjennombrudd for sin løsning. Man ser derfor at laster helt ned på sluttbrukernivå kan være med å balansere nettet.

400.000 energilagre

Norges elbiler representerer 400.000 energilagre som i store deler av døgnet ikke er i bruk. Om man kobler sammen el-bilene med solcellepaneler og nettet har man fått utrolige muligheter. Overskuddskapasitet fra egen produksjon av elektrisitet kan selges til nettet. Imidlertid gjør dagens priser dette lite lønnsomt. I påvente av endringer i prissystemet vil det lønne seg å bruke denne elektrisiteten i egen husstand. Dette blir spesielt lønnsomt ved varierende strømpriser, slik at man bruker lagret kraft når prisen er høy og forbruker og lagrer kraft fra nettet ved lave priser.

Lagring gir nye muligheter

Etablerer man et micro-grid gir dette igjen nye muligheter. Et micro-grid er uavhengig av det offentlige nettet og brukes for å fordele kraften i lokal produksjon. Man kan tenke seg at næringsdrivende med flere lokasjoner kan fordele egenprodusert kraft mellom de forskjellige byggene. Eller man kan tenke seg at man etablerer micro-grid innen et nabolag. Her kobles elbiler og solcelleanlegg sammen og overskuddskapasitet kan fordeles mellom de ulike husstandene. Sist, men ikke minst, installeres det nå stadig flere batterier for lagring både i boliger og næringsbygg. Smart teknologi vil sørge for kompensasjon for de ulike bidragsyterne.

-Det er utrolig mye spennende som skjer innenfor energilagring. Trolig er vi bare i den spede begynnelsen og nye løsninger vil lanseres på løpende bånd. Man må imidlertid ta hensyn til at alle enheter må kunne snakke sammen. Uten bruk av standarder vil man fortsatt stå ved start uansett hvor innovative løsningene er. NEKs standarder omfatter alle sider ved elektroteknikk og er basert på internasjonalt anerkjente metoder, forteller Lars Ihler, fagsjef sekundær batterier i NEK.

Under webinaret Sol, energilagring og installasjon vil Knut Styve Hornnes fra Statnett fortelle mer om resultatene fra Statnett, og Signe Marie Oland fra Skagerak Nett vil fortelle mer om mulighetene sett fra et nettselskaps ståsted.

Les mer om webinaret Sol, energilagring og installasjon.

Tilbake

Økt bredbåndsutbygging gir økt behov for standarder

Myndighetene legger nå til rette for økt bredbåndsutbygging i Norge. For å overholde kvalitetskrav og forskrifter gir standarden NEK 700 – Informasjonsteknologi krav og metoder. Standarden anbefales brukt som kontraktsunderlag ved bygging og oppgradering av ekom-anlegg, og ved kjøp av tjenester på disse.

Gjennom bredbåndsutbyggingsloven som trådte i kraft 1. juli i år tilrettelegger Nkom for økt bredbåndsutbygging. Ved å sikre tilgang til passiv fysisk infrastruktur skal loven legge til rette for mer kostnadseffektiv utbygging og økt bredbåndsdekning i Norge.

For å forenkle arbeidet for aktuelle aktører utvikler Nkom derfor en nettbasert tjeneste som skal gi nyttig informasjon om fysisk infrastruktur og planlagte byggearbeider.

Standarder sikrer kvalitet

Men hvordan sikrer aktørene seg om at grensesnitt er kompatible, at arbeider er kvalitetsmessig og forskriftsmessig utført? Svaret er ganske enkelt; gjennom bruk av standarder.

NEK er ansvarlige for standardiseringen innenfor elektroteknikk i Norge, og forvalter standardene som er henvisningsgrunnlaget i lover og forskrifter for EKOM. Disse standardene representerer «beste praksis» både i Europa og på verdensbasis, og er referansenivå for produkter, metoder og tjenester. Standarder benyttes da ofte også som kontraktunderlag for disse.

Ny NEK 700 – Informasjonsteknologi

Standardiseringskomiteen NK 25/205/215, Sammenkobling av IT-utstyr, fulførte før sommeren sitt arbeid med oversettelse av de europeiske standardene som utgjør NEK 700. Dette er en samling av standarder som beskriver prosjektering og implementering av kabling i forskjellige typer bygg og utendørs, og som benyttes av forskjellige bransjeaktører, utbyggere og entreprenørselskaper, bygningsarkitekter og rådgivende ingeniører, innkjøpere og kontraktsansvarlige, og av infrastruktureiere.

Webinar tar for seg endringer

NEK 700-samlingen utgis i ny versjon for tredje gang i år, og NEK har gleden av å kunne tilby et to-timers webinar som tar for seg nyheter og endringer i NEK 700, i samarbeid med Nelfo. Webinaret tilbys på to forskjellige dager for å gi flest mulig anledning til å finne en tid som passer. Følg linken til NEKs konferanseside under for å finne ytterligere informasjon og melde deg på:

Webinar NEK 700 – nyheter og endringer

Tirsdag 8. september 2020, kl. 10:00–12:00

Fredag 18. september 2020, kl. 10:00–12:00

Som en introduksjon til webinaret vil vi i NEK også slå et slag for Nelfos Elektropodden, som med sin episode Alt om nye NEK 700 behandler temaet NEK 700.

Les mer om webinaret NEK 700 – nyheter og endringer

Tilbake

Smart på Senja

Smart Senja er et prosjekt som skal utvikle fremtidens energisystem. Gjennom bruk av smarte styringssystemer, solcelleanlegg og energilagring vil man balanser nettet på en innovativ måte. Man slipper da kostbare investeringer i nettkapasitet og kan holde nettleien nede til glede for dagens og fremtidens Senjaværinger.

På Senja var man tidlig ute med vannkraft. Etter Edisons vellykkede åpning av verdens første vannkraftverk kom det neste på Senja bare 3 måneder senere. Den gang ble kraftproduksjonen brukt til belysning for Hamn Nikkelverk som holdt til på øya.

Senja trenger mer energi

I dag er Senja et samfunn i kraftig vekst hvor teknologi står sentralt. Avansert robotikk i etterbehandlingen av fisk er allerede på plass og det arbeides mot å få på plass en elektrisk fiskeflåte. Både i produksjon og i de private husholdningene forventer man derfor at energiforbruket vil stige kraftig i årene framover. Det er isolert sett bra, men det skaper utfordringer for kraftnettet på øya. Senja ligger i enden av kraftnettet og en økning i kapasiteten vil kreve store investeringer for å kunne håndtere toppene i forbruk. Et alternativ til å investere i høyere nettkapasitet er å balansere nettet bedre.

Smart Senja

Prosjektet Smart Senja har derfor blitt opprettet for å utvikle fremtidens energisystem. Sentralt står balansering av nettet slik at man får en tilfredsstillende energiforsyning, men samtidig unngå store investeringer i forsyningsnettet slik at nettleien fortsatt vil være lav. Det anses at dette vil være essensielt for å kunne være attraktive for videre ekspansjon og vekst. Med på prosjektet er både Universitetet i Tromsø, lokalt næringsliv, nettselskap og internasjonale samarbeidspartnere.

Smarte styringssystemer

Sentralt i fremtidens energisystem slik det utformes på Senja er smarte styringssystemer. Med et smart styringssystem vil man få gode prognoser på forbruk og kan beregne nødvendig produksjon. Det vil også være mulig å styre lastene slik at de brukes der det er nødvendig. Om man senker varmekablene med noen grader når beboerne er på arbeid kan denne kraften brukes i næringsvirksomhet.

Lagre energi

Store energilagre i form av batterier skal installeres i distribusjonsnettet. Disse lagrene får tilført energi når det er ledig kapasitet. Batteriene vil levere effekt tilbake til nettet når det er behov. På den måten vil man få en flatere overføring av kraft gjennom døgnet.

Solcelleanlegg

På Senja ønsker man også å øke den lokale produksjonen av fornybar energi. Det finnes allerede et vannkraftverk på Senja, men videre ekspansjon er ikke mulig. Man har derfor valgt å konsentrere seg om solcelleanlegg. En av utfordringene med kraftproduksjon basert på naturkrefter er at produksjon og forbruk ikke henger sammen. Mye av energien går derfor til spille. Med energilagre vil dette minimere utfordringen og man kan ta vare på en mye større del av produksjonen for fremtidig bruk.

Smart Senja er i dag et lokalt prosjekt. Imidlertid er det ventet at vi gjennom prosjektet vil se konturene av vårt fremtidige kraftsystem.

Under webinaret Sol, energilagring og installasjon vil doktorgradsstipendiat Odin Foldvik Eikeland ta oss gjennom de mange innovative løsningene vi finner i fremtidens energisystem på Senja.

Les mer om webinaret Sol, energilagring og installasjon

Tilbake

Sol,lagring og installasjon

I september vil NEK gjennomføre en serie med webinarer som omhandler solenergi, energilagring og installasjon. Webinarene går av stabelen 2, 4 og 8 september.

Fornybar energi er nødvendig for at vi skal nå målene i Paris-avtalen. Et viktig bidrag er solenergi. I kombinasjon med energilagring kan vi få et bedre balansert kraftnett samtidig som bygningseier vil kunne kutte kostnader. Dette er ikke uten risiko og korrekt installasjon er det siste leddet for at man kan få en trygg, bærekraftig og kostnadseffektiv energiproduksjon.

Solenergi – 2. september kl 10-12

Solcelleanlegg er den hurtigst voksende energiproduksjonen i Norge. Internasjonalt er det et sterkt behov for fornybar energi og man ser den samme utviklingen som i Norge. Den teknologiske utviklingen går derfor fram med stormskritt. Allerede i dag ser vi bygg hvor bygningsmaterialer med integrerte solceller utnytter alle tilgjengelige flater. Resultatet er hus som produserer nok energi til eget forbruk, og i noen tilfeller har overskuddsenergi som overføres til nettet.

Det finnes mange som er nysgjerrige på hvor utviklingen nå vil ta oss. Man kan stille seg spørsmål om toppen er nådd eller om man fortsatt vil se nye muligheter i fremtiden. Dersom utviklingen skal fortsette mot himmelen må også flere installatører opparbeide seg kunnskap om fagfeltet.

Under webinaret 2. september vil solenergi stå på programmet. Da vil du kunne høre foredrag fra NVE, Nelfo, Solcellespesialisten, Solenergiklyngen og Renew UiT.

Les mer om Sol.

Lagring – 4. september kl 10-12

Lagring av energi er en viktig komponent i elektrifiseringen av Norge. Både for å balansere kraftnettet og for å utnytte varierende energipriser. Kombinert med solenergi har man et system som vil gi bærekraft og holde investeringene til høyere kapasitet i kraftnettet nede. Allerede i dag ser vi bygg hvor leilighetene installeres med energilagre for å dra nytte av varierende kraftpriser. Ved en tilknytning til nettet kan man se for seg at den enkelte husstand eller bygg lagrer energi når prisen er lav og selger tilbake til nettet når prisene er høye.

Under webinaret Lagring 4. september vil man behandle mulighetene ved lagring for både bygg og netteier. Den betydelige brannenergien i et Li-Ion batteri vil også diskuteres og om elbil vil være et alternativ for å balansere nettet.

Les mer om Lagring.

Installasjon – 8. september kl 10-12

En vellykket bruk av solenergi og lagring fordrer kompetanse og gode metoder hos installatør. Mange av svarene på dette finner man i FEK og i NEK 400. Kapittel 712 i NEK 400 er viet solcelleanlegg og i 2018 utgaven ble dette kapitelet kraftig utvidet. Når man har strømforsyningsenheter som man ønsker å drive i parallell med distribusjonsnettet i et TN-system, må man ha god kontroll på N-leder og forhindre sirkulerende strømmer. DLE og DSB gjør seg også mange erfaringer fra deres tilsyn og det er viktig at denne kunnskapen benyttes av de som skal installere anleggene.

Under webinaret Installasjon 8. september vil kvalifikasjonskrav i FEK, NEK 400 kapitel 712, tilknytning av parallelle strømkilder og N-leder og erfaringer fra DSB/DLEs tilsyn stå på programmet.

Les mer om Installasjon.

Les mer om webinaret og meld deg på!

Tilbake

Alle NEK arrangementer går virtuelt

Antallet smittede av Covid -19 stiger igjen. Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) har derfor besluttet at alle åpne arrangementer skal foregå virtuelt fram til oktober. Underveis vil man følge utviklingen og vil ikke ha noen fysiske møter før smittefaren er minimert.

NEK arrangerer gjennom året en rekke konferanser og samlinger for ulike interessegrupper. Formålet er å spre kunnskap om standarder og hvilke fordeler man får ved å bruke de. Gjennom nettverksmøter etterstreber man å nå ut til nye interessenter for å skape engasjement rundt standardiseringen.

-Vi har trappet opp vår innsats på seminarer og konferanser. Interessen vi ser gjennom påmeldingene de siste årene viser at dette er en god måte å spre kunnskap om våre publikasjoner, forteller Leif Aanensen, adm dir i NEK.

For 2020 planla NEK ett rekord stort antall arrangementer både for nye utgivelser, kurs og nettverksmøter. Disse har siden mars blitt arrangert som nettbaserte møter.

-Det har gått overraskende bra å bruke nettet til å gjennomføre arrangementene våre. Faktisk har vi i oppnådd å få flere påmeldte enn vi hadde forventet. Til lanseringen av NEK 700 – Informasjonsteknologi var det for eksempel 600 påmeldte og er vårt største arrangement hittil, fortsetter Aanensen.

Etter en sommer med utviklingen av Covid-19 har smittetallene i august gått opp. Mange av restriksjonene som ble lettet ser ut til å være på vei tilbake og vi kan risikere at deler av samfunnet stenger igjen.

-Det er selvfølgelig trist at det er en negativ utvikling av pandemien. Det medførert alle NEK arrangementer i august og september vil foregå virtuelt. Arrangementer som krever at man møtes ansikt til ansikt har vi utsatt inntil videre. Vi vil følge utviklingen nøye og vil ikke gjennomføre noen fysiske møter før det er å anse trygt, uansett om det tar tid. I mellomtiden vil vi møtes virtuelt selv om vi gjerne skulle truffet gamle og nye venner ansikt til ansikt, avslutter Leif Aanensen.

Se alle NEKs webinarer og kurs.

Tilbake

Bygningsplater blir kraftverk

Solcelleanlegg er den energiproduksjonen som vokser raskest i Norge. Tradisjonelt har dette vært solcellepaneler som monteres på tak. Nå integrer man i stadig større grad solceller i tradisjonelle bygningsmaterialer for å utnytte bygningsflatene til energi produksjon.

Norske bygg vil stadig bli mer bærekraftige og som bakteppe ligger Stortingets ambisjon om at alle nye bygg i Norge skal holde nesten nullenerginivå. I praksis betyr det at byggene skal produsere nesten like mye energi som de forbruker. Solcelleanlegg (PV) er en god løsning for dette og er den energiformen som vokser raskest i Norge. Ofte forbinder vi solcelleanlegg (PV) med solceller i panel som er montert på tak. Disse er i stor grad ettermontert og tar lite hensyn til bygningens arkitektur eller uttrykk.

I et land som Norge er ikke alltid takmonterte paneler optimalt. Snø og korte dager vil påvirke energiproduksjonen negativt gjennom de årstidene hvor vi forbruker mest energi. På et høyt bygg vil takets flateinnhold også utgjøre en liten del av bygnings totale flate. Resultatet er en energiproduksjon som ikke gir god nok effekt.

I ett nytt bygg har man derimot andre muligheter. En av disse er bygningsintegrerte solcelleanlegg (BIPV).

Bygningsintegrerte solcelleanlegg

I dag finnes det solcelle-paneler som også har andre bygningsmessige egenskaper. De kan derfor erstatte mange av de tradisjonelle materialene som eksempelvis brukes til fasade, taktekking, støyskjerming eller lysskjerming. Ved å utnytte alle flatene med kraftpotensiale i et bygg kan man øke energiproduksjonen dramatisk. Dette gir nye muligheter for arkitektene til å integrere energiproduksjon i byggets design og kreative uttrykk. Byggematerialene vil derfor fylle flere roller enn det de gjør nå.

Powerhouse Brattøra – Entra

Et eksempel på BIPV er Oslo Solar som er tegnet av Code Arkitekter på oppdrag fra Entra. Dette bygget blir et såkalt plussbygg, som betyr at det vil produsere mer energi enn det forbruker. Det er beregnet at Oslo Solar vil produsere 1.420.000 kW i året, og det er 250.000 kW mer enn bygget forbruker. Bygget er tegnet slik at det skal fange opp mest mulig sollys. For å produsere energien vil man installere 8.300 kvm med bygningsintegrerte solcellepaneler.

Både for liten og stor

Ofte er det banebrytende signalbygg som Oslo Solar eller Powerhouse Brattørkaia i Trondheim man forbinder med nye innovative løsninger. Slik er det også med BIPV, men det utelukker ikke at mindre bygg også kan nyte godt av disse løsningen. Norgesgruppen har for eksempel utnyttet BIPV teknologien i frittstående Kiwi og Spar butikker.

Helene Bøe Tømmerbakke

På webinaret Sol, lagring og installasjon 2. september vil Helene Tømmerbakke fra Solcellespesialisten fortelle mer om BIPV.

Her kan du lese mer om programmet til Sol, lagring og installasjon.

Tilbake

Leaf batterier får nytt liv

Bilbatterier byttes ut når de har mistet 20 % av kapasiteten. De kan da gjenbrukes i andre sammenhenger. Heldal Eiendom har grepet denne muligheten og installerer energilagre basert på Nissan Leaf batterier i boligprosjektet Skjold Stall.

Elektrifisering gir nettet utfordringer

Norge elektrifiseres i rekordfart. Stadig flere får el-bil, oljefyring er historie og antall innretninger som krever elektrisitet stiger jevnt. I mange tilfeller blir mange av disse brukt samtidig. El-bilen lades når man kommer fra jobb, induksjonskomfyren settes i gang og varmen i huset skal økes. Resultatet er topper i forbruket, som setter kapasiteten i strømnettet på prøve og er en utfordring for nettselskapene. Den tradisjonelle løsningen er kostbare investeringer i økt kapasitet, men flere strømleverandører har også begynt å differensiere prisene til sluttbruker, noe som bidrar til et jevnere forbruk av elektrisitet. Ved bruk av energilagring kan husstandene senke kostandene til elektrisitet.

Energilagring i hjemmet

En konsekvens av differensierte priser er at energilagring blir stadig mer aktuelt. Nå tar derfor batteriene sin plass også i de private husholdningene. Heldal Eiendom i Bergen utvikler et boligprosjekt hvor resirkulerte batterier fra Nissan Leaf blir installert. Det innovative prosjektet har fått navnet Skjold Stall og kombinerer solcelle, batterier og smarthus-løsninger.

Marie Therese Haukeland – Heldal Eiendom

– Vi har ønsket å være i forkant og ta i bruk ny teknologi i Skjold Stall. Det smarte batterisystemet kan automatisk kjøpe strøm når prisene er lave, typisk om natten. Også kan man bruke den lagrede strømmen når prisene er høye. Det vil gi lavere strømregning og bidra til å dempe belastningen på strømnettet, sier Marie Therese Haukeland i Heldal Eiendom.

Leaf batterier gjenbrukes

Batterisystemet i Skjold Stall er levert av energistyringsselskapet Eaton, som samarbeider med Nissan om gjenbruk av elbil-batterier. Når Nissans elbil-batterier har tapt om lag 20 prosent av sin kapasitet, egner ikke batteriene seg lenger til kjøring. Batteriene blir da sendt til Eaton som tester og gjenbruker battericellene.

– Skjold Stall er et strålende eksempel på sirkulærøkonomi og smart styring av energi. Leaf batteriene har fremdeles 80 % av kapasiteten igjen når de ikke egner seg for bil lenger. Kapasiteten er imidlertid god nok til at de kan leve i mange år som energilager. Den smarte ladingen av batteriene betyr også at man kan dra maksimal nytte av de laveste strømprisene forteller Lars Ihler, som er fagsjef for sekundærbatterier i NEK.

Energilagring bidrar til sikre løsninger

Energilagring vil ikke bare ha en finansiell verdi for husstandene, men bidrar også til å opprettholde sikkerheten. Mange vil være fristet til å bruke, for eksempel, tørketrommel om natten når strømprisen lavest. Dette frarådes på grunn av brannfare. Med bruk av batterier kan man lade om natten og forbruke på dagtid når muligheten for å oppdage brann eller andre farer er større.

Marie Therese Haukeland vil presentere Skjold Stall under webinaret Sol, installasjon og lagring 2 – 4 september. Da vil du kunne få høre mer om løsningene for energilagring Heldal Eiendom har valgt.

Les mer om webinaret Sol, installasjon og lagring.

Batterisikkerhet til sjøs

Litium-ion batterier gir nye muligheter

Nye sikkerhetsutfordringer

Ny spesifikasjon for sikkerhet

Les mer om NEKs arbeid med maritime el-installasjoner.

Arild Røed

Del artikkelen på:

Havvindforum er i gang!

Internasjonal dag for verdens hav

Havvindforum vil finne kravene til vindparkene

Solenergi i høy fart

Vekst i solenergi

Bygningsintegrerte solcelleanlegg (BIPV)

Installatørene på hugget

Standardene er utvidet

Kristin Fagerli

Del artikkelen på:

Hva kan gå feil i en solcelleinstallasjon?

Fremtiden for batterier i Norge

Havvindforum er i gang!

Krav til installasjon av solcelleanlegg

Solcelleanlegg er i vekst

Spesifikke krav

Tar hensyn til brannmannskap

Les mer om webinaret Sol, energilagring og installasjon.

Del artikkelen på:

Erik Arnholdt Johannessen er NEKs nye medarbeider

Hva kan gå feil i en solcelleinstallasjon?

Er utstyret klart til "Vaffeldagen"?

El-bilen er den nye energibanken

Norge er elektrisk

Automatisert balansering av nettet

400.000 energilagre

Lagring gir nye muligheter

Les mer om webinaret Sol, energilagring og installasjon.

Lars Ihler

Del artikkelen på:

Hva kan gå feil i en solcelleinstallasjon?

Fremtiden for batterier i Norge

NEK 350: Et viktig skritt mot fremtidens elektriske lavspenningsinstallasjoner

Økt bredbåndsutbygging gir økt behov for standarder

Standarder sikrer kvalitet

Ny NEK 700 – Informasjonsteknologi

Webinar tar for seg endringer

Les mer om webinaret NEK 700 – nyheter og endringer

Del artikkelen på:

Single Pair Ethernet i strukturert kabling

Standarder for lyd, bilde og multimedia - Kenny Ho leder arbeidet

Nå er det strengere å bruke cookies

Smart på Senja

Senja trenger mer energi

Smart Senja

Smarte styringssystemer

Lagre energi

Solcelleanlegg

Kristin Fagerli

Del artikkelen på:

Støpsel på reise -hvorfor skal det være så vanskelig?

Gratis veiledere fra NEK!

Lynbeskyttelse - ny utgave av NEK 320

Sol,lagring og installasjon

Solenergi – 2. september kl 10-12

Lagring – 4. september kl 10-12

Installasjon – 8. september kl 10-12

Les mer om webinaret og meld deg på!

Fagansvarlig

Kristin Fagerli

Lars Ihler

Del artikkelen på:

Støpsel på reise -hvorfor skal det være så vanskelig?

Gratis veiledere fra NEK!

Lynbeskyttelse - ny utgave av NEK 320

Alle NEK arrangementer går virtuelt

Leif T. Aanensen

Del artikkelen på:

Støpsel på reise -hvorfor skal det være så vanskelig?

Gratis veiledere fra NEK!

Lynbeskyttelse - ny utgave av NEK 320

Bygningsplater blir kraftverk

Bygningsintegrerte solcelleanlegg