Blogg

Tilbake

Kunnskapen skal økes

NEK har gjennom flere år hatt en stor økning av nye eksperter til sine standardiseringskomiteer. For at nye medlemmer raskt skal få nødvendig kunnskap om standardisering vil NEK arrangere 3 kurs i standardisering i 2020.

Standarder utvikles gjennom komiteer som består av eksperter fra næringsliv og offentlige organer. De norske ekspertene sikrer at standardene ivaretar Norges interesser og at de er i tråd med internasjonale lover og reguleringer. Slik får man også lettere tilgang til de internasjonale markedene.

Formidabel økning av medlemmer

NEK har gjennom de siste årene hatt en formidabel økning av nye medlemmer til sine normkomiteer. Medlemsmassen teller nå nærmere 650 tekniske eksperter som deltar i de mer enn 100 standardiseringskomiteene.

-Vi har gjennom flere år hatt en formidabel vekst av medlemmer i NEKs standardiseringskomiteer. Det er ganske moro når andre land henvender seg til oss for å høre hvordan vi får til dette forteller en stolt Leif Aanensen som er direktør i NEK.

Kunnskap

For å sikre et effektivt standardiseringsarbeid er det viktig at komitemedlemmene har innblikk i de relevante prosesser, begreper og verktøy som legger dette til rette. Mange av NEKs normkomiteer er en forlenget arm av tilsvarende komiteer i IEC og CENELEC, derfor er en overordnet systemforståelse viktig.

-Kunnskap er makt sies det. Slik er det også i standardiseringsarbeid. Jo mer kunnskap du har om prosesser, metodikk og verktøy, jo enklere blir det å påvirke standardene til beste for norsk næringsliv og egen bedrift. Ved å forstå verdien av standardisering kan man sikre at arbeidet som legges ned, gir ett resultat som sikrer norske bedrifter og brukere tilgang til et sikkert og fungerende verdensmarked fortsetter Aanensen.

Kurs i standardisering

NEK tar nye medlemmer på alvor og starter opp kurs for å sikre at man står best mulig rustet for oppgavene i en standardiseringskomite. Kursene vil i første rekke rette seg mot nye medlemmer, men vil også egne seg for de som ønsker seg en oppfriskning.

Salen var fullsatt under NEKs IoT seminar

-Standardiseringskurset som lanseres i 2020 er et introduksjonskurs. Kurset skal sikre at du er godt forberedt for arbeid i en norsk normkomite. Vi tar sikte på å gjennomføre 3 kurs i 2020. Etter endt kurs vil deltakerne ha et bedre innblikk i nasjonal, europeisk og internasjonal standardisering. Sett med norske øyne vil man være godt rustet til å bli en verdifull bidragsyter i komitearbeidet. Samtidig er dette en god arena for å bygge nettverk både innenfor og på tvers av fagområder. Her vil man møte mange av Norges ypperste fageksperter avslutter Leif Aanensen.

Les mer og meld deg på kurs her.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Høstens seminarer: Fra batterier til digitale kraftsystemer

Dato
7.8.2026

Hold av datoene – dette skjer høsten 2025!

Dato
2.6.2025
Elkontroll

Bli med på Erfaringskonferansen NEK 405 El-kontroll!

Dato
12.2.2025
Tilbake

IoT leder er på plass

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) etablerte våren 2019 en egen komite for IoT. Denne komiteen er nå godt i gang med standardiseringsarbeidet. Nylig valgte komitemedlemmene Asbjørn Hovstø til leder av komiteen.

NEK startet opp sitt arbeid med å bidra til standardiseringen av Internet of Things tidlig i 2019. Startskuddet var etablering av en egen IoT komite. IEC og ISO har gått sammen om å etablere en felles standardiseringskomite, JTC 1/SC 41, og den norske komiteen arbeider tett opp mot denne.  Komiteens viktigste oppgave er å samle norske interesser og melde dette inn i det internasjonale arbeidet. På denne måten vil man kunne påvirke standardiseringen til beste for Norge og norsk næringsliv. 

Etter lansering av det nye initiativet fra NEK ble det umiddelbart stor interesse for arbeidet, og antall deltaker har steget i rekord tempo. Nå har Asbjørn Hovstø blitt valgt til leder av IoT-komiteen, eller NK JTC 1/SC 41 som er det offisielle navnet. Valget av leder har ble gjort av medlemmene i IoT-komiteen. 

-Vi er glad for at Asbjørn Hovstø ble valgt og takket ja til denne oppgaven. Han har mer enn 40 års erfaring innenfor IKT og rådgivning, og lang fartstid fra standardisering. Blant annet har han vært sterkt engasjert i arbeidet med informasjonssikkerhet, intelligent transport og sensor networks i IEC. Med Asbjørn i lederrollen vil arbeidet med Internt of Things være i de beste hender, sier Christer Varan som er fagsjef i NEK. 

Etter IT-utdannelse ved Universitet i Agder har Asbjørn hatt en rekke roller innenfor IT og prosjektledelse. I dag arbeider han for Hafenstrøm AS og er ansvarlig for prosjektledelse og utvikling av prosjekter. Ett av prosjektene han leder er GIFT, som er et EU støttet prosjekt for å få en grønnere energi på Europas øyer. Vicinity er et annet EUprosjekt som Hovstø har ansvaret for. Dette prosjektet arbeider med å koble sammen IoT infrastruktur og smarte objekter. 

Les mer om NEKs IoT arbeid. 

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Ekomkonferansen 2026: Slik skal kjernenettet bli mer robust

Dato
8.9.2026

Hvor robust må den digitale grunnmuren være? 

Dato
24.8.2026
IEC-Training Workshop

Siste nytt fra standardiseringens verden!

Dato
29.4.2026
Tilbake

Ledende bedrifter på workshop

Bruk av standarder er veien til internasjonale markeder og mer effektivitet. Dette var budskapet NEK formidlet gjennom 2 dager med workshop i internasjonal standardisering. Ett stort antall deltakere fikk en grundig gjennomgang av prinsippene og prosessene som fører fram til de ulike standardene.

Internet of Things

Jan-Henrik Tiedemann fra IEC Central Office i Genève

Jan-Henrik Tiedemann fra IEC Central Office i Genève

NEK har opplevd en formidabel økning av eksperter til sine standardisering-komiteer. NEK har derfor gjennomført en workshop om internasjonal standardisering. Ett 50-talls deltakere fra myndigheter og næringsliv fikk en grundig gjennomgang av prosesser og hensikt bak standardiseringsarbeidet. Standarder beskriver en metode som vil oppfylle regelverk og er en enkel vei til å overholde myndighetenes krav. Arrangementet ble holdt i samarbeid med IEC Academy og lederen av dette, Jan-Henrik Tiedeman, var foredragsholder.

Standarder er basert på enighet

Det er eksperter fra næringsliv, interesseorganisasjoner og myndigheter som kommer sammen for å bestemme kravene i en standard. Man organiseres i ulike standardiseringskomiteer, som bearbeider forslag til krav i standarden. Kravene vil gi en god metode for å tilfredsstille myndighetenes regelverk. Innholdet i standardene besluttes gjennom konsensus, det vil si at deltakerne blir enige om at kravet er tilfredsstillende uansett om man er kunde, myndighet eller leverandør.

Svein Roar Jonsmyr – NKOM

-Fra myndighetenes side er standarder måten å oppfylle regelverket. Det er viktig at man følger bransjenes utvikling og sørger for at standardiseringen gjenspeiler denne. Standardene må utvikles av næringslivet selv hvor konsensus ligger til grunn for kravene, forteller Svein Olav Jonsmyr, Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet.

Standardisering er premisset for internasjonal handel

Et viktig aspekt ved standardarder fra IEC er at de vedtas i et internasjonalt fora. Med deltakere som representerer sitt lands interesser sikrer man gjennom konsensus at kravene tilfredsstiller regelverk på tvers av landegrenser. Når kravene er internasjonale og tilfredsstiller internasjonale regelverk åpner dette for global handel. Resultatet vil være nye markeder for norske tilbydere og mer effektivt innkjøp for norske innkjøpere.

Håkon Rem – Nemko

-Standardisering er viktig for internasjonal handel. Ønsker vi mer eksport er standardisering premisset for å lykkes med dette. Myndighetene må mer på banen for å skjønne viktigheten av standardisering. Det er her premissene legges og skaper vilkårene for industrien sier Håkon Rem, Nemko.

Standarder er effektivt

Det er stadig færre organisasjoner som utvikler egne krav. De aller fleste baserer seg på internasjonale standarder. Man har da et godt grunnlag å beskrive kravene i en kontrakt. Når kravene er felles vil det åpne for at flere kan delta i salgsprosesser. Samtidig vil man spare interne ressurser da mindre tid vil gå med til å beskrive egne krav og man er sikret at tjenester og produkter fungerer på tvers av leverandører.

Snorre Larsen – Equinor

-Equinor ønsker å gå bort fra selskapsspesifikke krav og i større grad basere oss på internasjonale standarder. Dette vil gi oss flere tilbydere, som betyr større konkurranse og lavere priser. Samtidig vil vi bli mer effektive internt. Vi ser for oss å delta mer aktivt i standardiseringsarbeidet for å ivareta egne behov forteller Snorre Larsen, Equinor

Standardisering er åpent for alle

Det er åpent for hvem som helst til å delta i standardiseringsarbeidet. Kravet er at man må ha interesse og kompetanse om feltet hvor man ønsker å bidra.

Synes du det virker interessant å delta i standardisering kan lese mer om deltakelse i komite-arbeid og melde deg på her.

Relaterte artikler

Se alle nyheter
Morten Andersen (t.v) mottar prisen fra NEKs styreleder Håkon Rem (t.h).

Morten Andersen tildelt sjelden internasjonal utmerkelse fra IECEE

Dato
23.5.2025

Hva er forskjellen mellom en CENELEC- og en IEC-standard?

Dato
11.2.2025

NEKs styreleder er valgt inn i IECs øverste organ

Dato
31.10.2024
Tilbake

Kortslutningsstrømmer i Shanghai

Det skjer en stadig utvikling innenfor elkraft. Ny teknologi innføres og spenningsnivåene i nettene blir høyere. Dette har konsekvenser for beregningen av kortslutningsstrømmene. IEC komiteen TC 73 Short Circuit Currents hadde derfor nylig møte i Shanghai. Denne komiteen administreres av Henrik Kirkeby fra Norge.

Det er Norge som har sekretariatet i IEC komiteen TC 73 Short Circuit Currents eller kortslutningsstrømmer på godt norsk. Norske Henrik Kirkeby fra PQA har ansvaret for sekretariatet. Han var derfor selvfølgelig til stede i Shanghai på IEC General Meeting. Her hadde flere arbeidsgrupper møter i tillegg til plenar møte for komiteen.

Endringer innenfor elkraft

-Det er mye spennende som skjer i elkraftverdenen for tiden, så også med kortslutningsstrømberegninger. Stor penetrasjonsgrad av motorer med omformere, PV-produksjon og utbygging av vindparker får betydning også for kortslutningsstrømberegningene. Det ble derfor mange gode diskusjoner i Shanghai, forteller Henrik Kirkeby, daglig leder i PQA.

Nødvendig med revisjon

Det skjer stadig en utvikling innenfor elkraft. En konsekvens er at standarder og tekniske rapporter må revideres for å ivareta dagens teknologi.

-Vi besluttet under møtet å revidere de tekniske rapportene IEC TR 60909-2 og -4. Dette er støtterapporter for de som skal utføre kortslutningsstrømberegninger. Den utviklingen som har skjedd innenfor elkraft de siste årene gjør det nødvendig med denne revisjonen, fortsetter Henrik.

IEC TR 60909-2 beskriver data for nettkomponenter som inngår i beregningene (transformatorer, liner, motorer, osv). Denne inneholder per i dag ingen eksempler på typiske data fra PV-anlegg og ulike typer vindturbin generatorer. Rapporten skal derfor oppdateres med slike data.

IEC 60909-4 gir eksempler på beregninger av kortslutningsstrømmer. Denne er planlagt utvidet med eksempelberegninger fra ulike typer vindparker med ulik vindturbinteknologi.

Høye spenningsnivåer

Internasjonalt er det mange land som bygger nett med høyere spenningsnivå enn det standarden er beregnet for. Dette ble et tema under møtene i Shanghai.

-Vi hadde en diskusjon om beregninger for høyere spenningsnivå. Fra flere hold ble det ytret ønske om å sette sammen en ny arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen skal se på beregning av kortslutningsstrømmer på spenningsnivåer over 420 kV. I Kina bygges det for eksempel mye 500 kV nett. Australia, Canada, Russland er også eksempler på land som har nett med høyere spenningsnivå enn det standarden er laget for. Spørsmålet arbeidsgruppen må utrede er om man kan man utvide gyldighetsområdet. Alternativt må man se etter andre metoder for å beregne kortslutningsstrømmer på disse spenningsnivåene, avslutter Kirkeby.

Les mer om TC 73 Short Circuit Currents og den norske speilkomiteen NK 73 Kortslutningsstrømmer.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

NEK 499 – standard for tilknytning av høyspenningsanlegg til strømnettet  

Dato
27.8.2026

Tjømemuffa ute av NEK 400:2026

Dato
19.6.2026

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

Dato
8.5.2026
Tilbake

Beskytt elektrisiteten!

Det norske samfunnet er helt avhengig av elektrisitet. Det er derfor viktig å gjøre forbyggende tiltak for å sikre høy oppetid. En som kan mye om å forebygge er Odin Johannessen. Han er tidligere generalmajor og generalinspektør for hæren, og er i dag direktør for Næringslivets Sikkerhetsråd. Johannessen vil dele sine tanker på Elsikkerhetskonferansen.

Vi er avhengig av elektrisitet

-Norge er på lang vei et fullelektrifisert samfunn. Vår kraftproduksjon og el-nett er fundamentet for alle andre systemer. Uten elektrisitet er det svært lite som vil fungere og som samfunn er vi lite rustet til å takle bortfallet av denne kritiske infrastrukturen, forteller Espen Masvik, fagsjef i NRK.

Forebygge mot bortfall

Strømnettet trenger tiltak som vil avverge situasjoner før de oppstår. Dette gjelder både de fysiske installasjonene for produksjon og overføring av kraft. Med digitalisering av prosesser og nettstruktur vil også cybersikkerhet bare bli mer og mer viktig.

– Det er viktig å forebygge med gode og effektive beskyttelsestiltak for å unngå uheldige situasjoner i el-systemet vårt. Dette innebærer redundans for overføring av elektrisitet, og cybersikkerhet for å beskytte de bakenforliggende prosessene. Godt vedlikehold er også et viktig virkemiddel for høy sikkerhet i nettet fortsetter Masvik.

Odin Johannessen fra Næringslivets Sikkerhetsråd

Odin Johannessen, Næringslivets sikkerhetsråd

Odin Johannessen, Næringslivets sikkerhetsråd

– Under Elsikkerhetskonferansen er vi så heldige å få med Odin Johannessen som er direktør for Næringslivets Sikkerhetsråd. Johannessen har lang erfaring i beskyttelse og forebyggende tiltak fra sin tid hæren. Det skal bli spennende å høre hans tanker om det norske el-systemet sett i et samfunnssikkerhetsperspektiv avslutter Espen Masvik.

Odin Johannessen kommer på Elsikkerhetskonferansen 2019. Les mer!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

NEK 630 – Planlegg for det som ikke skal skje

Dato
3.9.2026
maskin, robot

Livssyklusbasert systemutvikling: Unngå nedetid og teknisk gjeld

Dato
21.3.2025

Beskyttelse mot lynnedslag

Dato
11.3.2025
Tilbake

Smarte nett og smarte dingser – er det smart?

Smart Grid, Smart Energy, Smart Cities, Smart Buildings er begrep som svirrer rundt elektroteknikk. Svaret på hva som egentlig er smart, kan pro dekan Kjell Sand gi under Elsikkerhetskonferansen.

Nettverk og internet

Hva er egentlig smart? 

Smart handler om å gjøre det som er økonomisk lurt, gir bedre bærekraft for klimaet og bedre kvalitet på strømleveransen. Gjennom digitalisering vil man bruke ny teknologi til å forenkle, forbedre og modernisere, og det må man si er smart. 

Big data gir smarte muligheter  

De nye AMS målerne er et typisk eksempel på noe som gir muligheter til å være smart. Målerne samler inn enorme mengder data, som kan analyseres og benyttes videre. Ved bruk av beregningsmodeller kan man forutsi strømforbruket med stor nøyaktighet og kan styre produksjonen basert på det. På denne måten produserer man bare det som det vil være bruk for. Da har man gjort noe som er økonomisk smart, man gjør bruk av bærekraftige løsninger tilgjengelig og samtidig kan man sikre at det er nok energi i nettet til å dekke behovet på et gitt tidspunkt uten at man må ty til ekstraordinære tiltak. 

Smarte nett 

Smart Grid er en ny måte å bygge opp og styre strømnettet på. Denne metoden vil kunne redusere behovet for kobber og stål som igjen gir reduserte kostnader. Samtidig ser man også nye måter å bruke nettet på som gir høyere sikkerhetsmarginer. Man får større forutsigbarhet og fleksibilitet, og man kan som eksempel tenke seg at elbilbatteriene integreres i strømnettet. På den måten har man en reservekapasitet når det blir nødvendig.  

Smart transport 

Alle teknologier har en oppside og en nedside. Utfordringen er å finne en balanse mellom ondene. Teknologien som står igjen som den smarte er den som virker og har større fordeler enn ulemper. I fremtiden er det to store utviklingstrekk som vil være førende. Vi har en utfordring med klimaet som må løses, og flere og flere bor i de store byene. Disse har til dels sammenfallende utfordringer og løsninger. Det er smart å starte der man kan få rask effekt og noen av de smarte løsningene ha vært å gå bort fra fossilt drivstoff i transportsektoren. Resultatet av dette er en stille revolusjon hvor en stadig større del av bilene i byene er elektriske, bussene begynner å bli elektriske og fergene har fått batterier og elmotorer.  

Pro dekan Kjell Sand, NTNU

Pro dekan Kjell Sand, NTNU

Under Elsikkerhetskonferansen vil Kjell Sand, pro dekan ved NTNU, gi sitt syn på hva som er smart.

Les mer og meld deg på Elsikkerhetskonferansen 2019!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

NEK 630 – Planlegg for det som ikke skal skje

Dato
3.9.2026

NEK 499 – standard for tilknytning av høyspenningsanlegg til strømnettet  

Dato
27.8.2026

Tjømemuffa ute av NEK 400:2026

Dato
19.6.2026
Tilbake

Nordmann med viktig budskap i Shanghai

IECs General Meeting i Shanghai samler delegater fra organisasjonens 170 medlemsland til en uke med seminarer og møter i tekniske komiteer. Under et av seminarene hadde Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) en viktig rolle.

Ingen standard, ingen global handel

Under IEC General Meeting I Shanghai har Leif T. Aanensen fra NEK vært en av foredragsholderne. Under presentasjonen understreket Aanensen den viktige rollen standardisering har ved å legge til rette for internasjonal handel. Hans visjon var at standardisering ville skape bærekraftig global handel uten tekniske barrierer. Det synes som at standardiseringen er på god vei til å nå denne visjonen da mer enn 20 % av global handel er elektrotekniske produkter.

Tekniske eksperter er stjernespillerne

Standardene utvikles av eksperter fra næringsliv, interesse-organisasjoner og myndigheter. Standardiseringsorganenes viktigste oppgave er å administrerer og legge til rette for arbeidet. Leif Aanensen brukte en metafor for å beskrive denne rollen. Han ba tilhørerne tenke på standardiseringsorganisasjonene som et fotballstadion. Her legger man til rette for å skape de aller beste spilleforholdene. Slik tiltrekker man seg de beste lagene med de beste spillerne. Uten spillere er stadion bare en gressplen. Tilsvarende er det med standardisering. Man kan ha de beste støttefunksjonene, men tiltrekker man seg ikke tekniske eksperter kan man ikke utvikle standarder.

Klatre pyramiden

Aanensen poengterte at det er bare et fåtall av standardbrukerne som deltar i selve standardiseringsarbeidet. En viktig oppgave for standardiseringsorganene er å engasjere utover de som deltar i standardiserings-komiteene. Dette skjer ikke tilfeldig. Man er nødt til å sette seg i førersetet og skape arenaer som tiltrekker seg brukerne. På disse arenaene informerer, engasjerer og motiverer man slik at den menige brukeren beveger seg oppover i pyramiden til å bli en entusiast, som senere blir en av ekspertene i standardiserings-komiteene. Arbeidet med å engasjere, motivere og tiltrekke seg tekniske eksperter er ikke en engangsforeteelse. Tvert imot er det en løpende aktivitet som må høyt opp på agendaen og måles om man skal lykkes.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

NEK 630 – Planlegg for det som ikke skal skje

Dato
3.9.2026
Morten Andersen (t.v) mottar prisen fra NEKs styreleder Håkon Rem (t.h).

Morten Andersen tildelt sjelden internasjonal utmerkelse fra IECEE

Dato
23.5.2025
maskin, robot

Livssyklusbasert systemutvikling: Unngå nedetid og teknisk gjeld

Dato
21.3.2025
Tilbake

NEK kartlegger standarder for Cybersikkerhet

Cybersikkerhet er en viktig brikke for å sikre virksomhetenes arbeid med egne IT- og OT-systemer. Mange av standardene innenfor cybersikkerhet har vært på plass i flere år, men det kommer fortsatt nye som dekker spesifikke behov. NEK har startet arbeidet med å kartlegge dette med utgangspunkt i eget arbeidsområde.

NEKs Trond Salater leder en arbeidsgruppe i NEK som vil kartlegge de ulike standardene for cybersikkerhet. Salater er fra før fagansvarlig i komiteen som forvalter en av de sentrale standardene innen sikkerhet for operasjonell teknologi (OT).

-Jeg kommer til å samarbeide tett med ekspertene i standardiseringskomiteen NK 65, som speiler det omfattende arbeider som skjer innen automatisering i industrien. Fagmiljøet arbeider blant annet med IEC 62443 for cybersikkerhet. En standardserie som i utgangspunktet var rettet mot industrien, men anvendes nå også innen flere andre sektorer.

Innledende arbeider

Salater forteller at arbeidsgruppen i første omgang skal se på det arbeidet som er igangsatt i NEKs egne komiteer. Cybersikkerhet berører de fleste fagfelt på en eller annen måte. Kartleggingen vil gi en kategorisert oversikt over alle standarder som dekker dette feltet. Oversikten vil bli NEKs grunnlag for å informere brukerne og veilede dem til riktig cybersikkerhet standard.

-NEK har flere komiteer som arbeider innen cybersikkerhet. Blant de sentrale er den nevnte NK 65 – Industriell prosessinstrumentering, kontroll og -automatisering. Cybersikkerhet er også meget sentralt for standardiseringskomite NK 57 – Informasjonsforvaltning for elkraftsystemet. I tillegg kan nevnes vår relativt nyopprettede komite NK JTC 1/SC 41 – Internet of Things. Denne komiteens arbeid berører et bredt nedslagsfelt inkludert cybersikkerhet.

IT eller OT

IT (informasjons teknologi) og OT (operasjonell teknologi) er begreper som brukes flittig innenfor cybersikkerhet. Hva er egentlig forskjellen på disse begrepene og er det neon grunn til å måtte skille på dem?

OT i produksjon

-Det er viktig å forstå forskjellen og relasjonen mellom IT og OT, for de har forskjellige funksjoner. Som eksempel på IT er det lett å tenke på IT-systemene vi har rundt oss i det daglige og alle har et forhold til. PC, servere, mobiltelefon, internett også videre for å utveksle informasjon. Et OT-system på den andre siden håndterer prosessene i produksjon. Dette gjelder for eksempel kritisk infrastruktur, industri, kontroll og overvåking. En utilsiktet eller fiendtlig hendelse i et OT-system vil raskt kunne få alvorlige konsekvenser for både liv og helse, svarer Salater

Mål med arbeidet

NEK legger opp til at man kan samarbeide med andre standardiseringsorgan, som for eksempel Standard Norge. I fellesskap kan man tegne opp et bredere og mer helhetlig kart. Et slikt samarbeid er i gitte situasjoner formålstjenlig. De internasjonale organisasjonene IEC og ISO samarbeider også med andre interessenter for å dekke cybersikkerhet bedre. Digital transformasjon berører bredt og kjenner ingen grenser.

-Vi vil ta initiativ til å få en god og samlet oversikt over cybersikkerhet på tvers av industri og fagfelt. Dette er til beste for brukerne og vi kan tilrettelegge en enda bedre helhet. Vi skal i hvert fall gjøre vårt beste, avslutter NEKs fagsjef.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

AMS og HAN-porten – hvilke muligheter gir teknologien?

Dato
26.8.2026

Støpsel på reise - hvorfor skal det være så vanskelig?

Dato
4.6.2026
IEC-Training Workshop

Siste nytt fra standardiseringens verden!

Dato
29.4.2026
Tilbake

Landstrøm i vinden

Landstrømsforum har vekket stor interesse og tiltrekker seg stadig flere av sjøfartsnæringens tunge aktører. Et sentralt tema har vært å finne standardiserte løsninger for tilkobling av skipene, samt å avklare grensesnitt og ansvarsforhold mellom aktørene. Under Landstrømsforum 3. desember er man klare for å foreta de første prinsippvedtakene.

Landstrømsforum har etter 2 års arbeid god vind i seilene. Nå har også Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Elektroforeningen og Fornybarklyngen blitt nye medlemmer i forumets styringsgruppe, som fra før har flere toneangivende aktører.

-Det er gledelig at vi tiltrekker oss de tunge aktørene innenfor sjøfartsnæringen. Elektrifiseringen av skipsfarten er et langt lerret å bleke og vi er avhengig bred forankring hos de ulike aktørene for å lykkes. De nye medlemmene bidrar til å styrke Landstrømsforum ytterlig, forteller Leif Aanensen

Standardisering for landstrøm

Norge har kommet svært langt og er i en særstilling i verden med vår høye kompetanse på landstrøm. Globalt knytter man også små og store skip til land med forskjellige spenninger og effekter. I har vi Norge også kommet langt med batteriteknologi i den kystnære skipsflåten. Ikke minst er den systematiske elektrifiseringen av fergestrekninger oppsiktsvekkende i global målestokk. At Norge er et foregangsland betyr at det ikke eksisterer standarder som tar høyde for vår situasjon. Standardisering har derfor fått en egen arbeidsgruppe innenfor Landstrømsforum, som under neste forumsmøte 3. desember vil legge fram forslag til noen prinsippvedtak.

«Letteste» alternativet for lavspent landstrøm

Tilkobling må kunne håndteres av en person.

-Vi ser spesielt at det er behov for standardisering av problemstillinger relatert til frekvens, spenning, kapasitet og kontakter. Mange av skipene som skal knytte seg til landstrøm er små og trenger løsninger som er tilpasset for manuell håndtering av ett enkelt individ. Når det gjelder store skip er situasjonen litt annerledes. Uavhengig av om disse krever høyere effekter eller spenning vil det som regel være behov for hjelpeutstyr. I denne sammenheng er både manuelle og automatiske løsninger interessante. En annen viktig detalj er hvor på fergene tilkoblingene skal plasseres med hensyn til plass i havnene og håndtering av tilkoblingen forteller Arild Røed, fagansvarlig for Landstrømsforum.

Grensesnitt mellom aktørene

Det er tre hovedaktører som må enes om prinsippene for samhandling, dersom landstrømsforsyning skal tas i bruk i stor skala. Ansvar og økonomi må fordeles mellom netteier, havn og skip. Mange av skipene i den norske skipsflåten er eldre fartøy, som har elektriske anlegg som ikke er designet for landstrømstilkoblinger eller store batteripakker. Videre er det ofte ikke samsvar med hva netteier kan tilby og hva fartøy trenger. Det finnes imidlertid løsninger for disse utfordringene, men det fordrer at aktørene evner å fordele ansvar for de ulike problemstillingene.

-Grensesnittet kan synes åpenbart for de som står utenfor, men her er det mange skjær i sjøen. Etter lange diskusjoner med alle aktørene har man nå kommet fram til en skisse som kan danne grunnlaget for en bred enighet. Under Landstrømsforum 3. desember vil denne skissen bli lagt fram for prinsippvedtak fortsetter Røed.

Videre arbeid

Standardiseringsarbeidet står foran flere viktige utfordringer. Med en skipsflåte som består av svært mange ulike skip i alle aldere vil det etter alle solemerker å dømme være nødvendig med tilpasninger. En mindre fiskebåt har andre behov enn en brønnbåt som igjen har andre behov enn lasteskipene som går langs kysten. Dette må standardene ta høyde for.

Med grensesnittet på plass vil arbeidet med å finne solide forretningsmodeller være neste skritt. Det grønne skiftet på havet vil ikke være mulig dersom løsningene ikke er økonomisk bærekraftige for båteierne. Uten lønnsomhet vil man fortsette å bruke dieselaggregatene om bord for å forsyne skipet med elektrisitet. Forretningsmodeller som gjenspeiler dette er derfor nødvendig for at skipene skal koble seg til landstrøm.

-Landstrømsforum har kommet et stykke på vei, men fortsatt gjenstår mye før dette arbeidet er brakt i havn. Finansieringen av forumet vil være avgjørende for tempoet. Med riktig finansiering kan vi opprettholde høy fart, men vi kan tilsvarende bli tvunget til å senke tempoet om ikke flere legger midler i potten, avslutter Aanensen.

Neste møte i Landstrømsforum er tirsdag 3. desember 2019. Forumet er åpent og alle som er interessert kan melde seg på. Du kan lese mer om programmet og melde deg på her!

Relaterte artikler

Se alle nyheter
IEC-Training Workshop

Siste nytt fra standardiseringens verden!

Dato
29.4.2026

Megawatt Charging System – en løsning for landstrøm

Dato
25.2.2026
Et skip på et vann.

NEK lanserer HVOC-whitepaper for sikrere og grønnere strømforsyning til fartøy offshore

Dato
29.1.2026
Tilbake

Elbilen som energibank

For ikke mange år siden var bil ensbetydende med transport. Med inntog av el-bilene får man andre muligheter. En elbil kan fungere som lagring for både forbruk og salg av energi.

Nissan

Det selges elbiler som aldri før i Norge og mer enn 50 % av nybilsalget er nå elbiler. Elbilforeningen tror at dette bare vil eskalere og tar sikte på at det innen 2025 er 1.200.000 elbiler i Norge. Med innførsel av effekttariff vil prisen på elektrisitet variere med tid på døgnet. Da kan elbilen vise seg å bli ekstra nyttig.

Elbiler som energilagring

Elbilene handler ikke bare om å komme seg fra A til Å. De gir også muligheten til å lagre energi. Både fra produksjon av energi fra solceller, lagring når effekttariffen er lav og som en beredskapsanordning. Et typisk eksempel kan være at man dekker strømbehovet i hjemmet gjennom elbilen når prisen er høy, mens batteriet lades opp igjen om natten når prisen på strøm er lavest.

Salg av strøm

Stadig flere vil få solcelleanlegg i tilknytning til boligen. Man kan tenke seg at overskuddet av energi lagres på elbilens batteri. Når batteriet er fullt kan man mate nettet med overskuddsproduksjonen. Et annet scenario når effekttariffen blir innført er at man kan komme i en situasjon hvor man lagrer energi i en tid på døgnet når prisen er lav og selger den tilbake når prisen er høy. I noen tilfeller vil et slikt anlegg bestå av èn bil mens det i andre tilfeller kan være borettslag med flere hundre biler.  Felles er det imidlertid at strømnettet mates fra forskjellige kilder.

Utfordringer

Et strømnett med flere kilder byr på utfordringer. Noen av de oppstår lokalt. Inverter må kunne takle utfordringen med toveis lading. Dette setter krav både til produsentens og installatørens evne og kompetanse til å levere og installere inverter.

Ikke alle elbiler egner seg til å være knyttet til et såkalt Vehicle to Grid (V2G) system. Noen av dagens biler er ikke utstyrt for et slikt formål, mens andre gir så mye overharmonisk støy i nettet at de ikke kan brukes. Dette setter igjen krav til inverter som må kunne skille mellom godkjente biler og de man ikke ønsker. Spesielt viktig er dette når flere elbiler er knyttet sammen og man har en felles overførsel, som for eksempel i et borettslag.

Ved vedlikehold i nettet skal det ikke være spenning på kablene. Når man i fremtiden vil få en rekke mindre kilder som mater strømnettet kan man stå overfor utfordringer. Utfordringer som i ytterste konsekvens kan bety tap av liv. Dette stiller krav til inverterne som må ha innbygd funksjonalitet som hindrer overføring av kraft bla hvis spenning og frekvens i nettet er utenfor gitte grenser. Heldigvis gir standarden NEK EN 50549- 1 kravene til dette, og nettselskapene vil vise til denne standarden overfor sine plusskunder.

Foreløpig er det ingen gode kommersielle løsninger for V2G. Imidlertid er det en rekke initiativ både i Norge og utlandet som gjør at det bare er et tidsspørsmål før dette er realitet.

Har du lyst til å høre mer om V2G kan du melde deg på Elsikkerhetskonferansen. Her vil Jan Tore Gjøby fra emobility Norway fortelle mer om dette spennende emnet.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

NEK 630 – Planlegg for det som ikke skal skje

Dato
3.9.2026

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

Dato
8.5.2026

Samferdsel er mer enn veg

Dato
4.3.2026