Det norske kraftsystemet er i rask utvikling. Elektrifiseringen innenfor industri og transport øker, nye datasentre etableres og kraftproduksjon blir mer desentralisert. Samtidig øker behovet for tilknytninger som overstiger 1 kV. 

Mangler standardisering 

For høyspenning har praksisen blant nettselskapene variert. Det har ført til ulike tekniske løsninger, dokumentasjonskrav og definisjoner av grensesnittet mellom aktørene. Initiativ fra Fornybar Norge og REN har fokusert på selve tilknytningsprosessen.

– NEK 499 fokuserer på koordinering mellom partene om tekniske prinsipper og eiergrensesnitt ved en tilknytning og vil være et av flere viktige verktøy som støtter opp om tilknytningsprosessen som helhet,   

forteller fagansvarlig for høyspenning, Lars Jakob Paulsen.  

Hvem har ansvaret? 

I noen tilfeller har ulik praksis ført til uenigheter om eierskap til komponenter, plassering av målepunkt eller ansvar for vern og kontrollsystemer. NEK besluttet derfor i 2022 å utvikle en standard som definerer grensesnittene i høyspenningsnettet.

Standarden NEK 499, bygger på prinsippene i NEK 399, som er tilsvarende standard for spenningsnivåer inntil 1 kV. Den første utgaven av NEK 399 kom i 2014, og standarden har siden blitt utvidet til å dekke flere områder. Blant annet med en metode for høyspenning, som nå blir overført til NEK 499. 

• Det er den norske nettbransjen som har tatt initiativ til NEK 499. Man har sett hvor bra NEK 399 har fungert for lavspenning, og ønsket noe tilsvarende for høyspenning. En komite, NK 302, med representanter fra hele bransjen ble derfor etablert for å utvikle den nye standarden, sier Paulsen.  

Grensesnitt og ansvarsfordeling  

Et sentralt tema i NEK 499 er å beskrive hvor grensen mellom partenes ansvar går. Når du leser NEK 499 er «Nettselskap» aktøren som gir en tilknytning til «Kunde» som mottar tilknytning. Når et nytt anlegg kobles til nettet, vil både nettselskapet og kunden ha ansvar for ulike deler av infrastrukturen. Standarden gir prinsipper for hvordan dette ansvaret kan fordeles, og tar blant annet opp spørsmål som:  

• Hvor tilknytningspunktet skal defineres  

• Hvem som eier og drifter koblingsanlegg i grensesnittet  

• Hvor elmålingen skal plasseres  

• Hvordan drift og vedlikehold skal organiseres   

NEK 499 beskriver også tekniske prinsipper som må koordineres mellom Nettselskap og kunde, samt andre parter som berøres av  selve tilknytningeblingen kan utformes.  Dette gjelder blant annet:  

• Beskyttelse mot overstrømmer 

• Jordingssystemer  

• Elmåling 

• Kommunikasjon og signalutveksling  

– Ved å standardisere slike prinsipper kan både prosjektering og gjennomføring av nye tilknytninger bli mer effektivt og forutsigbart. Det er viktig at alle aktørene snakker samme språk. NEK 499 stiller imidlertid ikke krave til selve høyspenningsinstallasjonene. Her bør NEK 440 legges til grunn. Sammen vil standardene gi større forutsigbarhet for både ansvarsfordelingen og hvordan anlegget skal bygges, fortsetter Paulsen.  

Betydning for energibransjen  

Innføringen av NEK 499 vil dekke et gap i den norske standardiseringen av høyspenningsanlegg. Når eiergrensesnittene mellom aktørene er avklares tidlig i prosessen kan det bidra til mer effektive prosjekter og redusere risikoen for uenighet om ansvarsforholdene.  

– NEK 499 kan legges til grunn for avtaler mellom aktørene i tilknytningsprosjekter. Da vil alle vite hvilket ansvar den enkelte har under bygging, drift og vedlikehold. Dette gir større forutsigbarhet og bidrar til mer effektive prosesser, avslutter Paulsen.