NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – uke 50
NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp.
Spørsmål:
Hva er minsteavstand foran en fordeling? Figur 729A-1 viser 600 mm fra utstyr som stikker ut. Men hva ved fordeling som ikke har dette? Hva er minste målet fra fordelingens front og til en vegg/utstyr? Og er kravet fra gulv til tak eller bare foran fordelingsfronten?
Svar fra NK 64:
Hensikten med kravene spesifisert i NEK 400-7-729:2022, tillegg 729A er å sikre at evakuering kan foregå på enklest mulig måte, samt at dører eller hengslede paneler kan åpnes minst 90°. Avstandskravet er 600 mm, og dersom fordelingstavlen ikke har hendler e.l. gjelder kravene fra fordelingstavlens front.
Avstandskravet gjelder i hele fordelingstavlens høyde. NEK 400:2022 spesifiserer ingen avstandskrav over fordelingstavens høyde.
Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!Relaterte artikler
Bærekraftige datasentre
Tekst: Sigmund Eng, faglig ansvarlig EKOM i NEK
Antall datasentre vokser i Norge. En viktig årsak er stabil tilgang til elektrisitet og lave energipriser, for datasentrene er avhengig av store mengder elektrisitet. Myndighetene setter nå stramme krav til datasentrene for bærekraft. Standarden NEK 703 er et godt verktøy for å overholde myndighetenes bestemmelser.
Strengere miljøkrav
Samfunnet digitaliseres i en stadig raskere takt, og datasentre befinner seg i sentrum av denne utviklingen. Datasentre er nødvendig for å drifte et flertall av de digitale tjenestene vi benytter oss av i det daglige. Samtidig er også datasentre storforbrukere av elektrisk energi med de utfordringene det gir.
Myndighetene strammer inn kravene til energibruk og karbonutslipp på bred front, og dette gjelder også datasentre. Et eksempel er Europakommisjonens «Green Deal1», som er en vekststrategi med bakgrunn i målsetningen om å være klimanøytral. Samtidig så forventer kundene mer miljøvennlige løsninger, og større transparens rundt energibruk og miljøtiltak. Bærekraft er et uttrykk som gjenspeiler dette, og som har fått stadig større betydning. Grønne løsninger og bærekraft er viktigere enn noen gang om vi skal nå kravene for reduksjon i utslippene av klimagasser.
Økt konkurransekraft
Bruk av bærekraftige løsninger er ikke lenger et valg, men en nødvendighet for datasentre. Dette kan være en utfordring, men også en mulighet for å øke egen konkurransekraft.
Effektiv drift med best mulig energiforvaltning, og lavest mulig miljøavtrykk, fører ofte til reduserte driftskostnader. Samtidig skal man etterleve myndighetskrav og oppfylle kundenes forventninger. I sum gir dette et potensiale for å øke virksomhetens konkurransekraft betydelig.
En utfordring kan være å finne hvordan man skal tilnærme seg problemstillingene og finne de gode løsningene. Svaret ligger i bruk av gode etablerte tekniske standarder.
Standardiserte løsninger med NEK 703
NEK 703 – Anlegg og infrastruktur i datasentre – er en norsk elektroteknisk standardsamling, som beskriver strukturerte løsninger for å imøtekomme kravene om miljøvennlige og bærekraftige datasentre.
Standardsamlingen NEK 703 består av standarder i den europeiske EN 50600-serien. Oppbyggingen som en samling gir økt brukervennlighet for disse standardene.
NEK 703 gir flere retningslinjer for å oppnå bærekraftsmål innenfor flere områder. Noen eksempler er:
-
- NEK 703 introduserer Power Usage Effectiveness (PUE) som en nøkkelindikator for energibruk og effektiv drift. PUE er definert som forholdet mellom datasentrets totale energiforbruk sett i forhold til IT-utstyrets energiforbruk, på årsbasis. Det totale energiforbruket inkluderer ventilasjon, kjøling, belysning og så videre. Virksomheter kan kontinuerlig overvåke og optimalisere PUE for å oppnå mer effektiv drift.
-
- Standarden spesifiserer metoder for vurdering av energiforvaltning og bruk av fornybare energikilder. Renewable Energy Factor (REF) er en indikator som beskriver prosentandelen av fornybar energi, sett i forhold til totalt energiforbruk i datasenteret. Dette er relevant når det gjelder å anslå CO2 utslipp og øke datasentrenes bærekraft.
-
- Datasentre produserer mye varme, noe som krever kjøleløsninger. NEK 703 gir føringer hvordan kjølesystemer kan løses, inkludert bruk av såkalt gratis kjøling (free cooling) og varmegjenvinning.
-
- NEK 703 gir retningslinjer for design med tanke på hele livssyklusen til datasenteret. Denne holistiske tilnærmingen åpner for gjenbruk og sirkulær håndtering av utstyr.
NEK 703 er et godt verktøy for virksomheter som planlegger, installerer og/eller drifter datasentre, og som ønsker å redusere miljøavtrykket og øke konkurranseevnen.
Retningslinjene i NEK 703 er utviklet av bransjeaktører i et samarbeid i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CENELEC, og er derfor i samsvar med myndighetenes målsetninger, og kundenes forventninger.
Publisert av: Arild Kjærnli
Publiserte: 5. des. 2024
Siste oppdatert: kl.08:53 16. des. 2024
Del artikkelen på:
NEK lanserer NEK 801 – en ny standard for forsvar og beredskap!
Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef
Standardiseringskomiteen NEK 500 har gjennom de siste to årene arbeidet med å utvikle en standard for beredskapsaktørene. Standarden, NEK 801, er nå ferdig og vil gjelde fra 1. desember. NEK 801 vil bli presentert i et gratis webinar 12. desember.
Standardisering er et viktig element for å skape forutsigbarhet, sikre løsninger og økonomisk bærekraft. Dette gjelder også for Forsvaret og de andre beredskapsaktørene, hvor gode prosesser er viktig for å kunne anskaffe mobile enheter som fungerer under krevende forhold. Standardiseringskomiteen NK 500 – Forsvar og beredskap ble derfor opprettet i 2021 med representanter fra Forsvarssektoren, myndigheter og leverandørindustrien.
Resultatet av 2 års arbeid.
NEK 500 har gjennom de to siste årene arbeidet med en standard som gir krav til de spesielle løsningene som er nødvendig i forsvars- og krisesituasjoner. Standarden, som er kalt NEK 801 Elektriske installasjoner og utstyr for forsvar og beredskap – Mobile enheter, foreligge nå og vil gjelde fra 1. desember.
Hvorfor er NEK 801 viktig for forsvar og beredskap?
NEK 801 spesifiserer krav til elektriske anlegg, -maskiner og -utstyr i mobile enheter til bruk under oppdrag av beredskapsaktørene. Formålet med standarden er å skape en tydelig og forutsigbar forventning til sikkerhet og funksjonalitet ved anskaffelser. Standarden skal også bidra til felles løsninger for bedre samhandling og kompatibilitet mellom enheter fra de ulike aktørene.
-I en krisesituasjon er det viktig at utstyret og prosessene til de ulike aktørene er basert på samme plattform. Om to aktører har noe så enkelt som forskjellige kontakter, kan ikke utstyret umiddelbart brukes sammen og man kan miste verdifull tid. Standardiserte løsninger gir økt mulighet for samhandling, forteller Kristoffer Gjertsen, som er faglig ansvarlig i NEK.
Hva omfatter NEK 801?
NEK 801 omfatter hovedsakelig fire elementer:
- Driftsmiljø og forutsetninger
- Elektrotekniske krav
- Krav til merking, dokumentasjon, driftssikkerhet, verifikasjon osv.
- Informative tillegg med veiledning relatert til anskaffelse og bruk
NEK 801 inneholder tydelige krav til valg og utforming av blant annet lavspenningstavler, kabler, stikkontakter, plugger og installasjoner i containere.
Det henvises til krav i andre standarder for å oppfylle enkelte deler av NEK 801. Kravene er i noen tilfeller presisert eller endret for å ivareta forhold i felt.
Den inneholder også veiledning for opplysninger om driftsmiljø, verifikasjon, planer for etablering, drift, demontering og etterarbeid, og jording i felt. For å understøtte veiledningen er flere skjemaer tilgjengelig for gratis nedlastning på NEK.no.
Hvem er NEK 801 beregnet på?
Standarden egner seg for beredskapsaktører som Forsvaret, Sivilforsvaret, Politiet, Brann og redning, ambulansetjenesten og frivillige organisasjoner. Den er også relevant for andre virksomheter med lignende utfordringer. Samtidig vil også leverandører av utstyr til aktørene innenfor forsvar og beredskap ha nytte av standarden.
Hovedsakelig vil standarden benyttes i kommunikasjonen mellom oppdragsgiver og leverandør ved anskaffelse, utvikling og leveranse. Ved å henvise til standarden som kravspesifikasjon for utstyr vil man få en felles forståelse av kravene til leveransen. NEK 801 representerer et kravsett som gir både leverandør og oppdragsgiver trygghet og forutsigbarhet.
Den brukes også for utvikling av egne rutiner og prosedyrer, både for beredskapsaktørene og deres leverandører.
Les mer om gratis webinar og meld deg på! NEK 703 – standarden for datasentre
Tekst: Sigmund Eng, faglig ansvarlig EKOM i NEK
NEK 703 :2024 er et sentralt verktøy for alle som arbeider med datasentre i Norge. Standardsamlingen gir klare retningslinjer for utforming, installasjon og drift, samtidig som den ivaretar krav til sikkerhet og miljø. Med de kommende endringene i ekom-loven blir det viktigere enn noensinne å følge anerkjente standarder som NEK 703 for å sikre etterlevelse og optimal drift i datasentre.
Det økende behovet for datasentertjenester har ført til en betydelig vekst i byggingen av datasentre i Norge. Datasentre har blitt en nøkkelkomponent i den digitale infrastrukturen og spiller en avgjørende rolle for både næringsliv og samfunn.
Datasentre er en del av kritisk infrastruktur
De fleste av oss benytter flere datasentre hver dag uten at vi tenker over det. Datasentre har fått et litt ufortjent stempel i forbindelse med kryptovaluta og sosiale mediaplattformer. Men datasentre er nødvendige for en rekke samfunnskritiske tjenester, blant annet nettbaserte kontorapplikasjoner, skytjenester, banktjenester og helse- og omsorgstjenester. Datasentre er uten tvil en del av kritisk infrastruktur.
Datasentre omfattes av ny ekomlov
Imidlertid er datasentre komplekse installasjoner som krever grundig planlegging, nøyaktig installasjon og effektiv drift. Kravene til pålitelighet, sikkerhet og miljøparametere er svært høye, og feil kan få store konsekvenser.
Med den nye ekomloven og tilhørende forskrifter som trer i kraft i 2025, vil datasenterbransjen for første gang bli omfattet av regulering i Norge. Dette vil medføre blant annet krav om registrering. For bransjeaktører betyr dette økt behov for standardisering og tydelige retningslinjer, for å møte økende krav til blant annet miljøparametere.
NEK 703 som verktøy for utforming installasjon og drift
NEK 703:2024 er en standardsamling som gir en beskrivelse av anlegg og infrastruktur for datasentre. Samlingen inneholder detaljerte retningslinjer for utforming, installasjon og drift av datasentre, og er utformet for å sikre funksjonalitet, pålitelighet og sikkerhet. Standarden legger opp til fleksible, modulære løsninger, som legger til rette for fremtidige oppgraderinger.
Et av hovedfokusene i NEK 703 er sikring av datasentre mot ulike typer trusler, både fysiske og digitale. Videre dekker standardsamlingen en rekke miljøparametere som er kritiske for datasentrenes drift, som temperatur, luftfuktighet og energiforbruk. Dette gjør NEK 703 til et svært godt verktøy for planlegging og drift av moderne datasentre, spesielt i lys av de skjerpede kravene fra myndighetene.
NEK 703 er en del av den større NEK 700-serien, som omhandler planlegging og installasjon av kabling for informasjonsteknologi. Denne delen av 700-serien er spesifikt rettet mot datasentre og supplerer andre standarder innenfor NEK 700-serien med fokus på spesifikke krav og utfordringer for datasentre.
NEK 703 og betydning for datasenterbransjen
Implementeringen av NEK 703:2024 gir bransjen en standardisert plattform som kan forenkle planleggingen og anskaffelsen av datasentertjenester. Ved å følge denne standarden kan aktører sikre at deres datasentre møter de nødvendige kravene til sikkerhet og pålitelighet, samtidig som de tilrettelegger for fremtidige oppgraderinger. Dette bidrar også til å styrke Norges posisjon som en attraktiv nasjon for datasenteretablering, spesielt med tanke på bærekraft og energioptimalisering.
Strengere reguleringer og krav kan oppleves som krevende for enkelte aktører, men NEK 703 gir et solid grunnlag for å møte disse utfordringene. Ved å legge til rette for en ensartet tilnærming, bidrar standarden til økt kvalitet, kostnadseffektive løsninger og lavere risiko.
11. desember 2024 arrangerer NEK et gratis webinar om NEK 703.
Meld deg på gratis webinar om NEK 703, 11. desember!Publisert av: Arild Kjærnli
Publiserte: 19. nov. 2024
Siste oppdatert: kl.10:06 3. des. 2024
Del artikkelen på:
Annett Rønning-Moe – ny kommunikasjonsrådgiver i NEK!
Tekst: Iselin Dahl, prosjektleder kommunikasjon
NEK har styrket kommunikasjonsavdelingen med en ny ansatt. Fra 1. november har Annett Rønning-Moe tatt fatt på rollen som kommunikasjonsrådgiver i NEK. Med solid erfaring innen kommunikasjon og innholdsproduksjon, ser hun frem til å bidra til økt synlighet for NEKs arbeid med elektroteknisk standardisering.
Lidenskap for kommunikasjon
I NEK vil Annett fokusere på å formidle organisasjonens arbeid med elektroteknisk standardisering. Sammtidig vil hun bidra til å styrke NEKs merkevare. Arbeidsoppgavene hennes vil blant annet inkludere pressearbeid, grafisk design og innholdsproduksjon. Med erfaring fra kampanjer, prosjektkoordinering og strategisk kommunikasjon, er hun klar for å utvikle tiltak som både inspirerer og øker bevisstheten om betydningen av standardisering.
– Jeg gleder meg til å bli kjent med mine nye kollegaer i NEK og utforske hvordan vi kan øke synligheten vår, sier Annett Rønning-Moe.
Kompetanse og faglig forankring
Annett har en mastergrad i strategisk kommunikasjon og en bachelor i markedsføring og merkevareledelse. Hun har også gjennomført fagskoleutdanning i grafisk design fra Høgskolen Kristiania. Utdanningen gir henne et solid fundament for å formidle komplekse temaer på en tydelig og engasjerende måte. Tidligere har hun jobbet for organisasjoner som Klarna, Utviklingsfondet og Arbeidsmiljøsenteret.
Bred erfaring innen kommunikasjon
Annett har en allsidig bakgrunn innen kommunikasjon, og har hatt ulike roller knyttet til innholdsproduksjon, kampanjer og strategisk kommunikasjon. Hos Klarna var hun sentral i å bygge selskapets merkevare i Norge over seks år, og bidro til å etablere det som en kjent aktør i markedet.
I Utviklingsfondet fungerte hun som markedsrådgiver, prosjektleder, koordinator og illustratør, hvor hun hadde ansvar for ulike kommunikasjonsoppgaver. Annett har også erfaring fra Operasjon Dagsverk (OD), der hun jobbet som både markedsrådgiver og OD-koordinator.
På fritiden prioriterer Annett et aktivt familieliv med to små barn, mann og hund, og bruker gjerne tid på kreative prosjekter. Hun er tidligere håndballspiller og har en interesse for håndarbeid.
Velkommen til oss, Annett!
Publisert av: Annett Rønning-Moe
Publiserte: 19. nov. 2024
Siste oppdatert: kl.09:24 19. nov. 2024
Del artikkelen på:
NEK 600 i ny utgave sommeren 2025!
Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef
Standarden NEK 600 El og ekom i vegtrafikksystem ble for første gang gitt ut i 2021. Nå arbeider standardiseringskomiteen intenst med å gjøre ferdig en ny utgave for sommeren 2025. Den nye utgaven vil bli utvidet med flere elektrotekniske fagfelt for vegtrafikksystemer.
NEK 600 El og ekom i vegtrafikksystemer ble første gang utgitt i januar 2021. Standarden er et resultat av et løpende samarbeid mellom Statens vegvesen og NEK, som ble startet i 2019. Samarbeidet går ut på at forvaltningen av de elektrotekniske kravene i Statens vegvesens vegnormal N601:2017 Elektriske anlegg er overført til standardiseringskomite NK 300, og til standarden NEK 600. Standarden er derfor henvisningsgrunnlag for Vegnormal N601:2017, som metode for å tilfredsstille bestemmelsene i vegnormalen.
Stor interesse for å delta
Det ble umiddelbart fattet interesse for å delta i arbeidet i standardiseringskomiteen. I løpet av kort tid ble NK 300 en av NEKs største komiteer og teller i dag 77 medlemmer. Medlemmene representerer vegeiere, myndigheter, entreprenører, utstyrsleverandører og installasjonsbransjen. Dette er i tråd med hva andre statlige etater har gjort. Ett annet eksempel på dette er DSBs forskrift FEL som har standarden NEK 400 som godkjent metode for etterlevelse av forskriftens tekst.
Utvidet med teknisk spesifikasjon
Etter at arbeidet med NEK 600:2021 ble ferdigstilt ble også Håndbok V630 Veileder for Nødstrømsforsyning i vegtunneler tatt over av normkomite NK 300. Denne utgivelsen ble bearbeidet og utvidet, og er nå gitt ut i ny drakt som NEK TS 600:2022 Teknisk spesifikasjon og veileder for NEK 600.
Revidert utgave av NEK 600 kommer i 2025
Etter at NEK 600 har fått virke i 4 år er tiden inne for å gi ut en revidert utgave. Det skjer stadig utvikling på det elektrotekniske området som standarden må fange opp. Samtidig vil den nye utgaven også dekke krav i flere vegnormaler. Standarden er planlagt gitt ut i løpet av sommeren 2025.
Gunnar Gjesdal, faglig ansvarlig samferdsel NEK
-Vi har arbeidet med revisjonen av NEK 600 i lang tid, og nå har standarden vært ute på offentlig høring. Det kom inn ikke mindre enn 2.000 høringskommentarer. Et formidabelt tall som viser hvilken betydning standarden har fått i bransjen. For å behandle kommentarene er det nå 12 arbeidsgrupper som jobber på spreng, forteller Gunnar Gjesdal, fagansvarlig for samferdsel i NEK.
NEK 600 dekker flere forskrifter
En nyhet i den kommende utgaven er at standardiseringskomiteen også «overtar» forvaltningen av en ny publikasjon fra Vegdirektoratet. Denne publikasjonen er kjent som Håndbok V124 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning. Dette medfører at standarden også blir henvisningsgrunnlag for Vegnormal N100 Veg- og gateutforming og Vegnormal N 500 Vegtunneler.
-Vi er glade for den tilliten Statens Vegvesen viser oss ved å la NEK 600 være henvisningsgrunnlag for stadig flere vegnormaler. Dette gjør at den nye utgaven vil dekke de aller fleste aspektene ved elektroteknikk og ekom i vegtrafikksystemer, avslutter Gunnar Gjesdal.
Den nye utgaven av NEK 600 er planlagt publisert i løpet av sommeren 2025.
Publisert av: Arild Kjærnli
Publiserte: 19. nov. 2024
Siste oppdatert: kl.09:22 19. nov. 2024
Del artikkelen på:
NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – uke 47
NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp.
Spørsmål:
Svar fra NK 64:
NEK 400-4-42:2006, avsnitt 428.5 spesifiserer krav til beskyttelse mot brann i områder med uerstattelige verdier eller forretningsmessige kritiske installasjoner. Verneverdige bygninger faller inn under begrepet «område med uerstattelige verdier».
I de øvrige delene i NEK 400:2022 er det ikke gitt spesifikke krav til områder med uerstattelige verdier.
Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!Relaterte artikler
Innovasjon og teknologisk utvikling
Tekst: Håkon Nergård, rådgiver NEK
Innovasjon handler mer enn noen gang tidligere om å integrere ulike teknologier i allerede komplekse systemer og teknologiske løsninger. Ny teknologi bør enten være infrastruktur, som muliggjør annen teknologi. Alternativt bør den kunne knytte seg til infrastruktur på en verdiskapende måte.
Som en direkte konsekvens vil innovasjon møte på flere barrierer på veien til markedet. Barrierer som handler om interoperabilitet, implementeringskostnader og imøtekommelse av krav i lover, forskrifter og retningslinjer.
Konsepter med standardisering adresserer og takler disse barrierene. Derfor har EU-kommisjonen vedtatt Code of Practice on Standardisation som anbefaling til forsknings- og innovasjonsmiljøer i Europa.
Standarder er aksepterte og avtalte dokumenter som beskriver hvordan produkter, tjenester og prosesser spesifikt skal utføres på for å oppnå sitt formål. De angir spesifikasjoner, krav, retningslinjer og teknikker for beste nåværende praksis
Standardisering – en forutsetning for innovasjon og innovasjonsprosesser
Standarder gir et grunnlag for interoperabilitet og forhindrer leverandørinnlåsing, som for eksempel er kritisk i den digitale transformasjonen på tvers av alle industrier og sektorer. Interoperabilitet er systemers, teknologiers eller komponenters evne til å samhandle effektivt og sømløst med hverandre. Produkter, tjenester eller programvare fra forskjellige leverandører må kunne utveksle informasjon, tolke og bruke denne informasjonen på en konsistent måte, uten behov for spesifikke tilpasninger. Standardiserte løsninger er den raskeste, farbare veien fra innovasjon til marked.
Standarder som måleinstrument og referanse i innovasjonsprosesser
Ved å bruke standarder i forsknings- og innovasjonsprosesser har man konkrete kriterier for å vurdere hvor markedsklart konseptet som foreslås er. Fra tekniske spesifikasjoner til ytelses og dokumentasjonskrav. Har man det har man også kriterier som forteller partnere og leverandører hva som skal leveres og spesifikke utviklingsområder å jobbe videre med for å nå målet.
Innen utviklingsområdene vil det være enten eksisterende standarder som underleverandører aktivt bruker når de utvikler produkter og tjenester, eller behov for å utvikle nye standarder – med samme formål. Det fordi standardiserte løsninger er en forutsetning for kostnadsreduksjon og skalering. Dermed oppstår også muligheter for å skape et større nettverk med potensielle partnere i innovasjonsprosjekter som har standardisering som en integrert del av utviklingen.
Å anvende standarder som en integrert del av utviklingen kan gjøre forsknings- og innovasjonsprosesser mer komplekse. Men det vil samtidig øke sannsynligheten for at innovasjonen faktisk blir realisert, og effektivt redusere tidsforbruk i prosjektets levetid. Tidsbesparelsen ligger i at også standardiseringsprosesser er tidkrevende og av den grunn burde standardene identifiseres og jobbes med så tidlig som mulig i prosjektet. Helst parallelt med utviklingen av den nye teknologien. På den måten unngår man å kjøre to lange, tid- og kostnadskrevende prosesser etter hverandre.
NEK som kompetansepartner i forsknings og innovasjonsprosjekter
Å understøtte et konkurransekraftig norsk næringsliv er en viktig del av NEKs visjon. Forskning og innovasjon er selvsagt et område med høy relevans i den forbindelse. Med et betydelig kompetansenettverk og global rekkevidde innenfor alle elektrotekniske områder, kan vi være en viktig kompetansepartner i innovasjonsprosjekter og bidra på mange verdifulle måter.
Forskere og innovatører kan forvente at kontakt eller partnerskap med NEK vil innebære kompetanseheving, nettverk og forutsigbarhet på veien fra konsept til marked.
Vi oppfordrer deg derfor til å ta kontakt for veiledning og idemyldring til hvor vi kan bidra mest og best for deg.
Les mer om standarder!
Publisert av: Arild Kjærnli
Publiserte: 11. nov. 2024
Siste oppdatert: kl.14:47 12. nov. 2024
Del artikkelen på:
For spørsmål om innovasjon og standarder
Gratis informasjonsfilm om NEK 488 og praktisk bruk
Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef
NEK har lansert standardsamlingen NEK 488 – Sikkerhetskrav for nettintegrerte energilagringssystemer. For å få en presentasjon av standarden har det blitt laget en informasjonsfilm som tar for seg både standardsamlingen og praktisk bruk ved Solcellespesialisten.
NEK lanserte nylig en ny standardsamling, NEK 488, som tar for seg sikkerhetskravene til nettintegrerte batterier. Sammen med NEK 487 – Krav til sikkerhet for sekundær batterier og batteriinstallasjoner får man en metode som dekker hele installasjonen av et batterianlegg.
Standardsamlingen er beregnet på eiendomsbesittere, prosjekterende og installatører.
Utgangspunktet for samlingen er IEC 62933 serien, og de 3 mest relevante delstandardene danner NEK 488.
Standardene i samlingen er:
- IEC 62933-5-1 – Safety considerations for grid-integrated EES systems – General specification
- IEC 62933-5-2 – Safety requirements for grid-integrated EES systems – Electrochemical-based systems
- IEC 62933-5-3 – Safety requirements for grid-integrated EES systems – Performing unplanned modification of electrochemical-based system
For at du skal å få et inntrykk av NEK 488 har vi laget en informasjonsfilm. I filmen presenterer NEK selve standardsamlingen, og Solcellespesialisten presenterer hvordan de har tatt i bruk standarden. Filmen vil være nyttig for å holde seg oppdatert om du arbeider med lavspenningsanlegg.
Få tilgang til film om NEK 488!Publisert av: Arild Kjærnli
Publiserte: 1. nov. 2024
Siste oppdatert: kl.10:29 8. nov. 2024
Del artikkelen på:
Havvindforum er i gang!
Tekst: Arild Kjærnli, kommunikasjonssjef
Havvindforum har hatt sitt første møte, og er i gang med arbeidet for å legge til rette for en koordinert og standardisert etablering av norsk vindkraftproduksjon til havs. I den innledende fasen er forumet bemannet med medlemmer fra NEKs standardiseringskomiteer, men intensjonen er et bredt sammensatt forum. Gjennom forumets kartleggingsrapport har det blitt identifisert nærmere 100 ulike standarder som vil påvirke havvindsatsningen. Behovet for koordineringe mellom aktørene er derfor stort.
NEKs Havvindforum, en ny plattform dedikert til utviklingen av vindkraft til havs, har hatt sitt første møte. Med det store potensialet for vindenergi utenfor Norges kyst, er dette forumet et viktig initiativ for å samle aktører fra ulike sektorer og legge grunnlaget for fremtidens havvindprosjekter.
Energiproduksjonen må øke
Det norske strømforbruket er spådd å skulle øke i fremtiden. Elektrifisering av transportsektoren, grønne tiltak i industri og petroleumsnæringen, flere datasentre og befolkningsøkning er noen av faktorene som vil påvirke dette. Selv om anslagene varierer er det grunn til å tro at dagens kraftproduksjon må økes med 20 – 40 TWh innen 2030. Opprusting og utvidelse av den tradisjonelle vannkraften vil ikke klare å dekke behovet og derfor må behovet dekkes fra andre kilder.
Havvind kan løse energiutfordringen
Equinor- Ole Jørgen Bratland
Norge står overfor en betydelig mulighet med store uutnyttede vindkraftressurser i havområdene. Regjeringen har innført en ambisiøs satsning på havvind, med allerede åpne områder som Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Det er anslått at disse områdene alene kan forsyne opp til en million husstander med ren, fornybar energi fra vindturbiner. I lys av dette er det avgjørende at norsk næringsliv og teknologi er i forkant av utviklingen.
Bakgrunn for Havvindforum
Havvind utenfor den norske kysten byr på nye utfordringer for norsk energiproduksjon. Potensialet som ligger i naturkreftene er stort, men utfordringer som må løses er omfattende. Havdypet mange steder i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet krever eksempelvis at vindturbinene i enkelte områder gjøres flytende. Avstand til land øker tekniske kompleksitet relatert til ilandføring av kraften.
Samhandling, erfaringsutveksling og dialog vil bli viktig for at norsk satsing på havvind skal lykkes. Mange ulike fagfelt skal samhandle og koordineres og her kan NEK (Norges Elektrotekniske Komité) spille en viktig rolle. NEKs Havvindforum er etablert for å fremme samhandling mellom de ulike aktørene. Forumet skal fungere som en møteplass med mål å koordinere og standardisere norsk vindkraftproduksjon til havs, og bidra til verdiskaping og konkurransekraft i bransjen. Samtidig støtter havvind miljømålene om økt fornybar kraftproduksjon.
Arbeidet er i gang
Arbeidet i Havvindforum er nå i gang. Et viktig verktøy for det videre arbeidet er forumets kartleggingsrapport. Kartleggingsrapporten identifiserer nærmere 100 ulike, relevante, standarder for havvindinstallasjoner. Disse spenner over et bredt spekter av fagområder, og bekrefter at behovet for samhandling og koordinering er stort. Kartleggingsrapporten og annen relevant informasjon er publisert på forumets nettside.
Prosjektprogram under utvikling
Forumets medlemmer er nå i gang med utviklingen av et prosjektprogram for veien videre. Prosjektprogrammet vil være med å identifisere behovet for arbeidsgrupper, som vil være arbeidsmetodikk for forumet.
Foreløpig er følgende problemstillinger identifisert:
- Videreutvikling av kartlagte standarder.
- Veiledning for utforming av anlegg basert på disse standardene.
- En gapanalyse for å kartlegge manglende standarder innen havvind.
- Tilpasning av eksisterende standarder fra olje- og gassindustrien.
- Standardisert utveksling av digital erfaringsdata for modellering og simulering.
Dette er ikke en prioritert eller uttømmende liste, og man må regne med at det også kommer til nye problemstillinger som kan prioriteres høyere.
Veien videre
NEK ser frem til å bygge videre på den gode starten forumet har fått, og til å bidra aktivt i utviklingen av en bærekraftig havvindindustri i Norge.
Forumets arbeid vil ikke bare ha betydning for energiproduksjonen, men også for miljøet og samfunnsutviklingen som helhet. Havvind representerer en viktig del av Norges fremtidige energilandskap og næringsutvikling, og Havvindforum er godt posisjonert for å spille en nøkkelrolle i denne utviklingen.
I den innledende fasen har forumet vært bemannet med deltakere fra NEKs komitenettverk, men intensjonen er å få et bredere sammensatt forum.
Dersom du ønsker mer informasjon om Havvindforum kan du ta kontakt med:
Prosjektleder Jan Sølve Stømer – jan.solve.stomer@nek.no
Les mer om Havvindforum.Publisert av: Arild Kjærnli
Publiserte: 31. okt. 2024
Siste oppdatert: kl.14:34 1. nov. 2024
Del artikkelen på:
Prosjektleder for Havvindforum
