I tiden framover vil det fortsatt være høy oppmerksomhet rundt det grønne skiftet. Overgang fra fossildrevne energikilder til fornybare vil være en viktig del av dette. De trendene vi i dag ser er sterkt påvirket av dette.

Mer elektrisitet i fremtiden

Det vil bli et økende behov for elektrisitet i både Norge og Europa fram mot 2040. Spesielt vil en elektrifisering av transportsektoren gi et økt behov for elektrisitet i fremtiden. I Norge vil også en elektrifisering av petroleumsnæringen og produksjon av hydrogen ha en påvirkning på behovet. Allikevel er det den landbaserte industrien NVE ser for seg at vil øke kraftbehovet mest. For bygg generelt ser man for seg at forbruket synker, som en konsekvens av energieffektivisering og varmere klima. Totalt ser man for seg at forbruket av elektrisitet vil øke med 35 % fra dagens nivå, og total forbruket for Norge vil ligge et sted mellom 170 og 180 TWh i 2040.

Bærekraftig energi

Det er allerede i gang et skifte fra fossil og atomdrevet energiproduksjon til bærekraftige løsninger. Spesielt kull må man forvente at utfases innen 2040 og at denne produksjonen ivaretas av fornybare kilder som sol og vind. Dette vil ha en konsekvens for forutsigbarheten i kraftproduksjonen. Det blåser ikke alltid og det er ikke like mye sol hver dag. Vi må derfor forvente at det blir mer overføring av kraft mellom de ulike landene og en mulig konsekvens av det kan være at elektrisitetsprisen i Norge vil stige.

Norges behov for økt kraft i fremtiden vil også, i stor grad, måtte komme fra sol og vind. Dette betyr også at det blir en økt andel av kraftproduksjonen som har et større innslag av uforutsigbarhet.

Solenergi vil vokse mest

Solcellemarkedet har i løpet av ganske få år vokst fra å være lokale hytteanlegg til å bli en leverandør av overskuddskraft inn i nettet. Fram mot 2040 forventes utviklingen å fortsette og man ser for seg en kraftig økning i solcellekapasiteten i fremtiden. Imidlertid er det også brikker som må falle på plass. Solceller er i den store sammenhengen en ung teknologi. Veksten vil derfor kreve kompetanse, standarder og dokumentasjon. Samtidig finnes det også teknisk utfordringer som for eksempel at det har oppstått brann i DC-brytere, som paradoksalt er et krav i NEK 400 for å beskytte brannmannskap.

Nettkapasiteten må økes i fremtiden

Økt forbruk betyr også en høyere belastning på både transmisjonsnettet og distribusjonsnettene. Statnett planlegger i denne sammenhengen å investere mellom 60 og 100 milliarder kroner i transmisjonsnettet fram til 2040. I tillegg til dette kommer investeringene i regionalt og lokalt distribusjonsnett. Fram til 2040 er det ikke urimelig å forvente at man tilsvarende som i transmisjonsnettet.  Denne kostnaden er det forbrukerne av kraft som må betale. Noe er allerede regnet inn i nettselskapenes langsiktige investeringsplaner, men investeringene kan påvirke nivået på nettleie i Norge.

Energilagring

Når tilgangen til elektrisitet blir mer uforutsigbar, får man et behov for å lagre energi. I Norge har man tradisjonelt gjort dette ved å regulere fyllingsnivået i magasinene. Elektrisitet som produseres med vind eller sol kan ikke lagres på den samme måten, og man må bruke andre lagringsformer. I noen grad kan overskuddsenergi brukes til å pumpe vann opp i magasiner igjen, men vi kommer også til å se økt bruk av lagring som omfatter batterier, produksjon av hydrogen og andre lagringsformer. Disse vil i fremtiden bli en viktigere del av kraftsystemet vår enten produksjonen er tilknyttet nettet eller ikke.

Bedrifter og husholdninger vil også få et større behov for energilagring. Mange bygninger er i dag tilkoblet et solcelleanlegg og vil ha behov for å lagre overskuddsenergi. Andre ønsker igjen å lagre energi når prisen er lav for å trekke på lageret når prisen er lav. Med synkende priser på batterier vil installasjon av batteripakker bli et vekstområde for elektrobransjen.

Digitalisering

Digitalisering vil være en nødvendighet for å kunne utnytte den produserte energien optimalt. Det er allerede satt i gang store prosjekter for å digitalisere nettet. Gjennom tilgang til store datamengder vil man få et mye bedre grunnlag for å beregne energietterspørselen på gitte tidspunkt. Morgendagens kraftsystem vil bestå av produksjon basert på både vind, sol og vann. Kapasitet kan også hentes fra ulike former for lagring enten det er batterier eller produksjon av hydrogen. Å styre et slikt system uten et digitalt samvirke vil være umulig. Hvor og når energi skal produseres, og hvordan det skal lagres må baseres på en rekke parametere som danner grunnlag for beregningene.

Digitalisering vil også være med å optimalisere forbruket. Bygningene i Norge står for ca 50% av elektrisitet forbruket, men cirka 70 % av toppene. Toppene skyldes i vesentlig grad elektrisk oppvarming. Gjennom digitale løsninger kan man optimalisere et byggs energifleksibilitet. Energifleksibilitet er evnene en bygning eller nabolag har til å styre sitt behov kraft enten det skjer gjennom nett, lagring eller lokal produksjon. En stor del av en bygningsfleksibilitet ligger i opplagret varme, eksisterende utstyr og elbiler. Med riktig styring i fremtiden kan vi oppnå store besparelser, spesielt i effektleddet.