– Vi opplever at en del netteiere ikke er bevisst at NEK 400 skal legges til grunn for å oppnå tilfredsstillende elsikkerhet i lavspennings forsyningsanlegg. Selv om slike anlegg kommer inn under et annet offentlig regelverk enn de som gjelder for bygningsinstallasjoner, er ikke NEK 400 avgrenset til bygninger, slår den nye direktøren hos NEK Leif T. Aanensen fast.

NEK 400 er grunnmuren i leveranse av elektriske anlegg for rundt 25 milliarder kroner årlig. Normsamlingen får innflytelse for prosjektering og utførelse i over 30.000 bolig- og næringsenheter årlig. Ny utgave av NEK 400 ble lansert på Eliaden 2018 i slutten av mai.

Viktige områder

NEK trekker frem tre vesentlige områder i den nye normsamlingen: Solenergianlegg, energilagringsanlegg og lading av elbil.

– Vi ser at interessen for å produsere egen energi er sterkt voksende. Trender går i retning av å integrere energiproduksjonen i fasadeelementene, enten det er veggplater eller tak. Når lokal energiproduksjon først er et faktum, er det få som ønsker å selge strømmen tilbake til netteier for så i neste øyeblikk å kjøpe den tilbake påplusset elavgift, nettleie, moms og påslag. Dette aktualiserer lokal buffering. Signalene fra energimyndighetene om en fremtid med dynamiske nett-tariffer, øker også interessen ytterlig. Jeg vil også trekke frem lading av elbil som et område med sterk vekst. Det er vel neppe en overraskelse for noen. Elektrifiseringen har virkelig materialisert seg på dette området. I de neste 10 årene er det elektrifiseringen til sjøs og i luften som vil komme, fortsetter Aanensen.

Utfordringer for netteierne

De tre områdene representerer på sin måte ulike utfordringer for netteierne.

– Felles for alle områdene er at de griper inn i effektuttaket fra nettet. Solenergianlegg i forhold til produksjon, energilagringsanlegg i forhold til reduksjon av topplaster og elbil i forhold til uttak av effekt. Det er samspillet mellom disse som er spesielt spennende. Først og fremst må vi venne oss til at energien ikke lenger kun kommer oppstrøms. Dette påvirker og utfordrer også netteierne i forhold til spenningskvalitet, hevder Aanensen.

Det kan være kilent å være ansvarlig for spenningskvaliteten når man har en interaktiv sluttkunde i enden av stikkledning. Dagens systemer innen lavspennings forsyningsanlegg er ikke nødvendigvis tilrettelagt for den nye trenden. Samtidig gir de nye AMS-målerne nye muligheter til å hente inn revante teknisk data som kan styrke netteiers oversikt og kontrollmuligheter.

– NEK skal være på arenaen sammen med bransjen og bidra til å finne de gode løsningene. Ekspertisen til å gjøre dette sitter i NEKs standardiseringskomiteer, sier Aanensen.

Veien videre

NEK har rundt 60 komiteer. Disse speiler standardiseringsarbeidet på Europeisk og globalt plan.

– Rundt 600 representanter fra norsk industri, næringsliv og myndigheter deltar i dette arbeidet. Til sammen forvalter dette systemet rundt 6.000 standarder. Det betyr at om man ønsker å løse en teknisk utfordring innen elektroteknisk område, så kan man være ganske sikker på at NEK har en eller flere standarder i verktøykassen som enten kan løse hele utfordringen – eller deler av den. Moralen er «sjekk med NEK først», avslutter Aanensen.