Tilbake

Lanseringsseminar NEK EN 60204-1:2018

Lanseringsseminar NEK EN 60204-1 er en viktig møteplass for alle som driver med konstruksjon eller konsulentvirksomhet, salg/leveranse av utstyr til maskin og maskinindustrien.
Mye har skjedd på teknologisk utvikling de seneste årene, og dette har selvfølgelig fått følger for innhold og krav i standarden. Alle som deltar får et eksemplar av standarden.

Dette er første gang det holdes et lanseringsseminar i forbindelse med ny versjon av denne standarden. Dette skyldes bl.a. at det er 12 år siden forrige utgave ble lansert, og at standarden nå inneholder betydelige endringer.

Utover mange interessante foredrag, er en viktig motivasjon for deltakelse på seminaret å knytte kontakt med påvirkere av regelverk. Mange av deltagerne har stor innflytelse både på nasjonalt og internasjonalt regelverk gjennom sine verv i NEK, CENELEC, IEC og andre organisasjoner.

Tekniske endringer

NEK EN 60204-1:2018 omfatter blant annet følgende viktige tekniske endringer:

Nye krav til bruk av motordriftsystemer (PDS) – les, frekvensomformerer o.l.
Reviderte krav til elektromagnetisk kompatibilitet (EMC)
Klargjort krav til beskyttelse mot overstrømmer
Nye krav til å fastsette kortslutningsytelser til elekrisk utstyr.
Nye krav til styrekretser og styrefunksjoner.

Disse punktene med flere vil bli tatt opp under dette seminaret. Her blir det også mulighet til å stille spørsmål samt å få avklart usikkerheter man har i forbindelse med elektrisk utstyr på maskiner. Hvilke krav stilles til eksempel for elektriske tavler? Hva er forskjellen på en maskin og en elektrisk installasjon?

Gratis bok inkludert i kursavgiften

Et endagsseminar gjør deg ikke til ekspert på maskiner, så det er avgjørende viktig at man setter seg inn i de krav som ligger i standarden. Derfor vil alle som deltar på dette seminaret få utdelt et eksemplar av NEK EN 60204-1:2018. Investerer man i litt tid på å lese og prøve å forstå de kravene som står nedfelt her vil man oppnå betydelige fordeler i sitt daglige virke. Som et sentralt stikkord her kan nevnes risikovurdering. Her finnes det også ferdige “oppskrifter” – les; standarder – på hvordan man metodisk kan gå frem for å gjøre dette.

NEK ønsker deg velkommen til Lanseringsseminar den 10. oktober på Fossekallen, Lysaker.

Les mer om seminaret

Tilbake

Norske eksperter på vei til Sør-Korea

Sør-Korea er verter for årets IEC General Meeting, som arrangeres i oktober i Busan. Den fjerde industrielle revolusjonen har stadfestet hvor viktig standarder er i et internasjonalt samfunn og eksperter fra IECs 178 medlemsland vil under møtet diskutere veien videre. Her er selvfølgelig NEK med for å forsvare norske interesser.

Den fjerde industrielle revolusjonen er i ferd med å viske ut grensene mellom den fysiske, digitale og biologiske verden. Internet of things, smart cities, kunstig intelligens og additive manufactoring påvirker hvordan vi produserer varer, hvordan vi handler og kommuniserer. På mange måter er vi nå vitne til en endring som kan sammenlignes med da dampmaskinene skapte den første industrielle revolusjon. En av nøklene til de raske og store endringene er global standardisering. Innovatørene i den nye teknologien er avhengig av at produkter og løsninger fungerer med eksisterende på en felles plattform. På den måten kan man få en rask adopsjon av nye løsninger og en sømløs integrasjon mot eksisterende. Uten standarder som fungere globalt ville ikke dette vært mulig og man kan gå så langt som til å si at standarder er en forutsetning for den fjerde industrielle revolusjon.

Med dette som bakteppe arrangerer International Electrotechnical Commission (IEC) 22. – 26. oktober for 82. gang sitt årlige general meeting. I år er åstedet Busan i Sør-Korea, som med sin store havn er en av verdens viktigste byer for global handel. Møtet vil samle mange av IECs 20.000 elektroteknisk eksperter, som kommer fra organisasjonens 178 medlemsland. Totalt vil det bli arrangert mer enn 300 ulike møter og en viktig del av fremtiden vil bli meislet ut under IEC Global Meeting. For å få gjennomført møtene tjuvstarter mange av komiteene og de første møtene starter allerede 13. oktober.

Gjennom Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) er Norge en svært aktiv part i den globale standardiseringen. Det stiller derfor en slagkraftig delegasjon med eksperter fra Norge med administrerende direktør Leif T. Aanensen i spissen.

«IEC General Meeting er et av årets høydepunkt forteller Aanensen. Det er her vi treffer likesinnede og kan utveksle både informasjon og kunnskap. Allikevel er det viktigste at dette er en arena hvor vi kan påvirke de globale standardene til beste for norske interesser. Norske eksperter er vel ansett i internasjonal standardisering og under komitemøtene i Busan vil deres kompetanse være etterspurt. Jeg vil derfor oppfordre til at enda flere av våre medlemmer melder seg til tjeneste og blir med på denne viktige begivenheten i Busan.»

Mer informasjon om IEC 82. General Meeting i Busan.

Tilbake

Kunstig intellingens hjelper synshemmede

Synshemming kan ramme hvem som helst. Dette oppleves ofte som en alvorlig reduksjon i livskvaliteten med mindre den rammede får tilgang til hjelpemidler. Riktige hjelpemidler kan gjøre hverdagen enklere og den nye utfordringen mer håndterbar. Produsenten OrcCam viste frem prototype på MyEye som er en banebrytende teknologi innen wearables. Den støtter seg på en tjenestestruktur på nettet og på maskinintelligens. Den festes til ordinære briller og vil hjelpe brukeren både med f.eks. lesing, gjenkjenning av personer og pengesedler.

CES 2018, Las Vegas: Produktet til OrcCam er en sjarmerende liten sak som diskret festes til siderammen til brillen. Den veier svært lite og merkes knapt for brukeren. Til gjengjeld viser den til imponerende prestasjoner.

Leser

NEK fikk demonstrert produktet under messen og kan bekrefte enhetens evne til å:

Lese tekst fra alle typer overflater
Kjenne igjen ansikter. Inntil 100 ansikter kunne ifølge representanten lagres i enheten
Kjenne igjen og oppgi verdi på pengesedler etc.
Identifisere produkter

Brukeren initierer de ulike funksjonene ved fingerbevegelser, ved å peke på overflater hvor tekst skal leses, enten det er en nyhetsartikkel, bok, PC-skjerm eller skjerm på smarttelefonen. Selv om demonstrasjonen var tilrettelagt, fikk NEK testet ut med en vilkårlig tekst og konstaterte at det virket. Uavhengig av om produktet skulle ha noen «barnesykdommer», så er dette banebrytende teknologi. At produktet er dynamisk, ved at det ved oppkobling til en tjenestestruktur, kan utvikle seg til å bli stadig bedre produkt, er en åpenbar fordel.

Det norske markedet?

Slik produktet ble vist på messen hadde det talestøtte på fem språk. Norsk er desverre ikke blant disse. Talestøtte innebærer at brukeren kan gi instruksjoner muntlig til «dingsen».

Prisnivå

Prisnivået på et slikt produkt ligger ifølge OrcCams representant i størrelsesorden 30.000 norske kroner. Dette er ikke en avskrekkende pris for et produkt som kan være svært nyttig for enkelt brukere. Man skal også huske på at for at et slikt produkt skal være nyttig og utvikle seg, så er maskinintelligensen og tjenestestrukturen i skyen en viktig del av pakken.

Tilgjengelighet

Produktet er etter det NEK kjenner til ikke tilgjengelig på det norske markedet, men ifølge OrcCams representant var de i ferd med å lansere MyEye i engelsk-, fransk- og spansktalende land i Europa.

Tilbake

Nye trender innen wearables

Wearables kan deles inn i tre produktgrupper: Personlig assistent, helse og velvære og tjenester. Innenfor hvert av disse segmentene finner man et utall av nye produkter.

CES 2018, Las Vegas: “Wearables”-produktene blir mindre og gir brukeren økende antall funksjoner. Man kunne også observere en utvidelse i bruksområdene for denne type produkter. Et eksempel på dette var wearables som er myntet på bruk i arbeidslivet. I slike sammenhenger er det gjerne helse, miljø og sikkerhet – enten for egne arbeidstakere eller for kundene som står i fokus.

HMS-området genererer et stort behov for systematisk oppfølging og dokumentasjon. I en slik sammenheng kan wearables integrert opp mot virksomhetens datasystemer være et viktig bidrag. Det kan systematisere og dokumentere arbeidgivers innsats for å forebygge yrkesskade og for å opprettholde tilfredstillende sikkerhet på arbeidsplassen. Innen segmentet finner man for eksempel armbånd som håndterer adgangskontroll, systempålogging og identifisering. Man finner sko, arbeidstøy og personlig verneutstyr som er utstyrt med et stort antall sensorer som detekterer arbeidsstilling, bevegelse og belastning. Disse kan for eksempel brukes til å redusere sannsynligheten for yrkesrelaterte skader på arbeidsplassen.

Oppkoblet

Det var langt mellom produkter som ikke er oppkoblet mot internett en tjenestestruktur på nettet, enten direkte eller via en hub. Det gjør det mulig å analysere de store mengdene med data som sensorene i produktene generere. I skyen ligger det kraftige tjenesteplattformer som evner å returnere aggregerte og nyttige data. Data kan sammenliknes med andre brukere, mot historiske data eller mot “idealmål”.

Enklere å passe på de små

Wearables kryper også sakte men sikkert inn i klærne våre. Foreløpig kjenner man dem igjen som små klumper på klærne – men de blir gradvis mindre synlige. Flere produsenter har lansert wearables integrert i tøy. Et eksempel på det er samarbeidet mellom Levis og Google som har skapt produktet Jacquard – en dongerijakke med elektronikken vevd inn i stoffet.

Babyklær proppet med sensorer er også på vei inn på markedet. Her måles alt fra kroppstemperatur, åndedrett, fukt i bleien til lydnivå. Hvis man tillater at podens data aggregeres på en tjenesteplattform, kan man til og med drive benchmark mot andre foreldre på hvor pliktoppfyllende man er som foreldre. Man kan ha idealmål for søvn, bleieskift, aktivitet og tid man dedikerer til avkommet. Det er bare fantasien som setter begrensning.

Talekommunikasjon

Produsentene opplever en økende utfordring med å få brukerne til å akseptere flere grensesnitt. Folk flest er lei av og måtte bruke produsentens propritære brukergrensesnitt. De forventer en integrering av de ulik systeme de bruker. En måte å få det til på er å dra veksler på globale tilbydere av plattformer for talekommunikasjon, som f.eks. Google og Amazon. Det gjør at brukeren kan kommunisere med utstyret gjennom talekommandoer – gjennom et kjent grensesnitt. Systemet sørger så for at kommandoene kommer frem til riktig utstyr og at brukeren holdes oppdatert. Man kan f.eks. spørre: “Sover lille Fredrik?” og systemet svarer: “Han sover dypt nå, men du kan forvente at han våkner om en halv time – med tom mage og full bleie”. Selv om dette i seg selv ikke er banebrytende informasjon, er det jo litt tøft?

Det er størrelsen det komme an på

Presset for å gjøre elektronikken stadig mindre og redusere energiforbruket har pågått i mange år. Produsentene av hardware kappes om å være beste på området, samt å kombinere produktet med programvare som understøttes av kunstig intelligens. På messen viste Bosch frem en ny sensor for måling av bevegelse – knappe 2 x 2 millimeter stor. Denne “sensorpakken” er spesielt tilpasset tingenes internett – liten og strømgjerrig. Den bruker så lite strøm at bevegelse i seg selv er tilstrekkelig til å generere nok energi til å drive enheten – med andre ord – glem batteriet.

Tilbake

Lynvernanlegg kan sikre millioner

Forsikringsselskapene rapporterer at skader forårsaket av lyn står for stadig større verdier. Likevel er det kanskje de immaterielle verdiene som utgjør det største tapet. Et lynvernanlegg bygget etter NEK 320 vil gi god beskyttelse.

Skader forårsaket av lyn koster forsikringsselskapene flere hundre millioner kroner på årsbasis. Finans Norge kan melde om at utbetalingene stadig øker som en følge av teknologisk utstyr som er ømtålelig for store spenningsendringer. Selv om forsikringene vanligvis dekker de fysiske tapene etter lyn kan tapet av immaterielle verdier være stort. Tapt informasjon og ansatte som ikke får gjort arbeidsoppgavene sine kan stå for verdier som langt overgår de materielle.

«Det kan synes som mange ikke er bevisst farene ved lyn sier Leif T. Aanensen, administrerende direktør i Norsk Elektroteknisk Komite. Mange vurderinger av behovet for beskyttelse mot lyn blir foretatt på et mangelfullt metodisk grunnlag. Resultatet er bygninger uten lynvernanlegg eller vern som ikke gir tilstrekkelig beskyttelse.»

Det finnes i dag metoder som tar for seg risikovurdering, planlegging og installasjon av lynvernanlegg. Metodene er utviklet i et internasjonalt ekspertmiljø og er basert på beste praksis fra et globalt perspektiv. Disse metodene er nå samlet i den norske normen NEK 320 og vil være et viktig tilskudd i verktøykassen til de som prosjekterer og gjennomfører installasjon av lynvernanlegg.

«Et lynvernanlegg består av enkle systemkomponenter fortsetter Aanensen. Det er måten komponentene settes sammen som avgjør hvor effektivt anlegget blir. Ved å bruke metodene som er beskrevet i NEK 320 vil man kunne gjennomføre en risikovurdering og foreta dimensjonering basert på en god analyse. Det er noen av verdens fremste eksperter på fagfeltet står bak denne standarden.»

Administrerende direktør i NEK

Leif T. Aanensen

Administrerende direktør

+47 976 70 836 Send e-post

Nyttige linker

Kjøp NEK 320:2018 Les mer om NEK 320

Publisert av: Arild Kjærnli

Publiserte: 21. jul. 2018

Siste oppdatert: kl.21:47 20. des. 2021

Tilbake

Overgangsregler for NEK 400

En ny utgave av NEK 400 ble lansert i slutten av mai og det medfører at fra 1. juli skal alle anlegg prosjekteres og bygges etter NEK 400:2018. For å sikre en god overgang har DSB imidlertid vedtatt noen overgangsregler.

Den sjette utgaven av NEK 400 ble lansert under Eliaden i slutten av mai 2018 og det har vært knyttet store forventninger til den nye utgivelsen. Standarden blir henvist som metode i forskriften for elektriske lavspenningsanlegg (FEL) og påvirker derfor en hel bransje.

Den nye utgaven inneholder en rekke nye løsninger og forenklinger man må forholde seg til. Spesielt innenfor ladesystemer for elbiler, solcelleanlegg og batteri-installasjoner er det store forandringer. DSB ønsker at overgangen til ny norm skjer på en sikker og kontrollert måte. Når den nye normen har flere sentrale endringer har DSB innsett at bransjen har behov for tid før man er klar for å ta den i bruk. Direktoratet har derfor vedtatt noen overgangsregler for å gjøre det enklere å ta NEK 400:2018 i bruk:

NEK 400:2018 er gjeldende norm for prosjektering og utførelse fra og med 1. juli 2018.
NEK 400:2014 kan også benyttes for prosjektering ut 2018.
Installasjoner prosjektert i henhold til NEK 400:2014 må utføres og ferdigstilles innen utgangen av 2019.
For store eller spesielle prosjekter kan det søkes DSB om dispensasjon fra kravet i fel § 10 om at siste utgave av NEK 400 skal benyttes. Søknaden må begrunnes.

Om man benytter seg av overgangsreglene skal det dokumenteres at installasjonen er prosjektert og ferdigstilt i henhold til dette. I praksis gjøres dette i samsvarserklæringen.

NEK 400:2014 vil fortsatt eksistere som referanse norm for anlegg utført før 1.juli 2018 og for anlegg som utføres i samsvar med overgangsreglene.

Overgangsreglene er ikke å betrakte som en sovepute. De mange endringene gjør at det er viktig å ta i bruk den nye normen så raskt som mulig.

Tilbake

Høysesong for lyn og torden!

Hvert år er det 120.000 lynnedslag i Norge. De enorme kreftene kan medføre store skader og forsikringsselskapene betaler årlig ut mer enn 200 millioner i erstatning for lynskader. Det finnes imidlertid løsninger som kan begrense disse skadene kraftig.

I Norge er sommeren høysesong for lyn og torden. Selv om lynet kan være et vakkert og fascinerende syn, kan det også virke skremmende der det følges av buldrende torden. I tidligere tider ble lynets opprinnelse forklart innenfor mytologien og grekernes Zevs, romernes Jupiter og ikke minst nordiske Tor har fått æren for dannelsen av lyn. Det var ikke før på 1750 tallet at man klarte å underbygge at lyn er av elektrisk natur.

Tordenvær oppstår når det er kraftige vertikale luftstrømmer i skylaget. Dette medfører at vanndamp avkjøles og omdannes til vanndråper eller iskrystaller. Disse fører med seg elektrisk ladede partikler slik at positiv og negativ elektrisitet blir adskilt. Det vil da være positiv energi i toppen av skylaget og negativ energi i basen på skylaget. Som følge av dette kan spenningen mellom to steder bli så kraftig at vi får et elektrisk overslag. Det blir da sendt et skred av elektroner mot bakken og når dette treffer får vi en utladning som skjer under utsendelse av et kraftig, intenst lys, som vi kjenner som lyn. Dette skjer i løpet av mikrosekunder og utløser energi på linje med en Hiroshima bombe, men i ekstreme tilfeller kan energimengden bli opptil hundre ganger større. Det er bare en liten del av denne kraften som blir omdannet til lys. Det meste av energien følger gnisten som elektrisk strøm og varmer opp luften til 28.000 celsius. Denne plutselige oppvarmingen medfører at luften utvider seg og vi får et kraftig smell. Når dette smellet reflekteres mellom bakke og sky får vi torden.

I løpet av et normalt år kan vi forvente 110 – 120.000 lynnedslag i Norge, men i ekstreme år kan man nesten doble dette. Disse lynnedslagene forårsaker en rekke skader og forsikringsselskapene utbetaler årlig mer enn 200 millioner for lyn relaterte skader. Et gjennomsnittlig lynnedslag har 20 – 30.000 ampere. Ikke rart at elektronikk og annet fintfølende elektrisk utstyr bokstavelig talt kan få seg en smell. I en privat husstand vil et overspenningsvern ta vekk risikoen rundt et lynnedslag. For et næringsbygg bør man foreta en risikovurdering for finne riktige løsninger. For mange næringsbygg er det behov for kraftig lut og et lynvernanlegg er eneste farbare vei for å unngå skader på bygg og utstyr. Det er også innenfor næring man kan regne med at de immaterielle skadene er størst. Kostnadene ved tapt informasjon, nedetid på data-anlegg og medarbeidere som ikke kan få utført jobben sin kan fort bli høyere enn de rent materielle.

Tilbake

Ledige stillinger som Fagsjefer / Prosjektledere – Elektro

Vi trenger flere nye dyktige kollegaer som kan være med å vise vei mot år 2030. Selv ser vi robotisering, smart-teknologi, hjemme- og industriautomatisering, velferdsteknologi, digitalisering av verdikjeder, elektrifiseringen av transport innen land, vann og luft som de viktigeste utviklingsområdene.

Standardiseringen er en viktig brikke for å få til trygge, tekniske gode og samfunnsøkonomiske løsninger innen disse områdene. Vi leter etter dere som ønsker å delta aktivt i denne utviklingen. Våre medarbeidere har en utstrakt kontaktflate og påvirkningsmuligheter gjennom komitenettverket.

Vi ønsker at våre nye kollegaer skal ha spesialisering innen en eller flere av de følgende disiplinene:

Elektroniske kommunikasjonsnett
Elektriske lavspennings- / forsyningsanlegg
EMC/EMI
Elektromedisinsk utstyr
Elektroteknikk innen skip, olje, gass og Ex
Elektrifisering av transport

Vi kan tilby stilling som fagsjef eller prosjektleder – avhengig av hvilken kompetanse du besitter. Du vil få ansvar for å sikre best mulig organisering av arbeidet innen ansvarsområdet og gjennom dette bidra til effektiv norsk industri- og produktutvikling. Aktivt i koordinering og samarbeid med europeisk og internasjonal standardisering er en forutsetning.

Vi ønsker oss kreative og utadvendte kollegaer som kan løfte NEK ytterligere. Du vil få mulighet til å påvirke stillingens innhold, samt din egen og NEKs utvikling. Stillingene medfører unike muligheter til å bygge relasjoner og nettverk mot norsk næringsliv, myndighetsorganer, bransjeorganisasjoner samt internasjonale aktører innen fagområdet.

Vi ønsker kandidater med høyere relevant utdanning. Både kandidater med lang og bred erfaring, og yngre ambisiøse personer med potensiale vil komme i betraktning. Du må kunne kommunisere godt på norsk og engelsk, skriftlig og muntlig, samt være forretningsorientert, trives med nettverksbygging og teamarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Du vil få anledning til å besøke store deler av verden ved deltagelse på internasjonale møter og konferanser.

Ta gjerne en titt på vår hjemmeside med oversikt over våre ulike fagområder og komiteer www.nek.no/nek-komiteer. Dersom du trigger på noen av våre øvrige arbeidsområder hører vi gjerne fra deg. Vi vil da kunne etablere kontakt som kanskje senere kan gi deg en fremtid hos oss.

Ta gjerne kontakt med adm. direktør Leif T. Aanensen (tlf. 97670836) for en samtale. Søknad med CV sendes snarest til jobb@nek.no. Alle søknader og henvendelser behandles konfidensielt.

Tilbake

NK 11 møte 7. juni 2018 på Flå

NK 11 hadde et trivelig og lærerikt møte i fantastisk sommervær på Flå hos Kim Arne Boska og Herman Ganderudbakken fra Elektroutvikling AS.

NK 11 på besøk hos Elektroutvikling AS på Flå

NK 11 møtet på besøk hos Elektroutvikling AS

En stolpe klar for trykktesting

Kim og Hermann viste frem den moderne teststasjonen de holder på å bygge opp, der de kan teste stolper ved hjelp av hydrauliske stempler, vinsjer og avansert elektronisk måleutstyr. De satser på å få sertifisering fra DNV-GL i løpet av året.

Ute vil de sette opp flere prøvespenn med forskjellige mastetyper. Bildet til venstre viser en stolpe som er klar for trykktesting.

En stolpe er en av de viktigste komponentene i en luftlinje, og nettselskap er helt avhengig av at stolpene har den mekaniske styrken som er spesifisert av leverandørene.

Testingen utføres etter NEK EN 60652

Hos Elektroutvikling kan man få 3.parts test av stolper ihht. NEK EN 60652, samt testing av traverser, stolpestag, isolatorer, barduner m.m.

Stolpe tas inn for testing

NK 11 er en norsk normkomite som behandler nasjonal, europeisk og internasjonal elektroteknisk standardisering og elsikkerhet, relatert til luftledninger over 1kV. Komiteen har ansvaret for normsamlingen NEK 445 – Luftledninger over 1 kV.

Tilbake

Kjenner du til NEKs FAQ?

Med omfattende forskrifter og standarder kan det oppstå spørsmål. NEK har tatt konsekvensen av dette og utviklet en tjeneste som gir svar på mange av de utfordringene man har ved tolkning av standarder.

Elektroteknikk er et omfattende fagfelt hvor lover, forskrifter og standarder er sentrale. Et omfattende fagfelt betyr også at det er mange hensyn å ta både ved prosjektering og utførelse. Naturlig nok oppstår det situasjoner hvor man er i tvil om hva som er riktig tolkning av en forskrift eller standard. Dette har NEK tatt konsekvensen av og utviklet en spørsmål og svar liste (FAQ).

Denne FAQen består i dag av mer enn 1.000 spørsmål og svar, og utvides stadig. Spørsmålene stilles i stor grad av brukerne og besvares av komiteene som er ansvarlig for de ulike standardene. En så omfattende liste betyr at det allerede finnes svar på de vanligste problemstillingene, men vi oppfordrer samtidig til at man stiller spørsmål til komiteen på problemstillinger som man ikke finner svar på. Nye problemstillinger dukker stadig opp og NEK ønsker å fange opp samtlige til glede for brukere av alle elektrotekniske standarder. På denne måten har FAQen blitt et nyttig supplement til selve standarden, som svært mange bruker på daglig basis. Dette verktøyet er stadig i utvikling og nye områder som NEK 399, AMS-HAN og andre vil i løpet av kort tid bli en del av FAQ.

Dersom du ikke har brukt NEKs FAQ tidligere bør du ta en kikk på den https://www.nek.no/standarder/faq/

NEK ønsker at flest mulig skal kunne dra nytte av FAQen. Vi tilbyr derfor firmaer innenfor elektroteknikk å gjøre denne tilgjengelig fra egne nettsider til glede for ansatte og kunder. Ved å sende en mail til marianne.krosby@nek.no vil du få tilsendt en beskrivelse om hvordan embedded kode kan legges inn på nettsiden. FAQen vil da fremstå som en naturlig del av din nettside.

Lanseringsseminar NEK EN 60204-1:2018

Nyttige linker

Del artikkelen på:

Maskinsikkerhet – sentral kunnskap for trygge maskiner

Hold av datoene – dette skjer høsten 2025!

Bli med på Erfaringskonferansen NEK 405 El-kontroll!

Norske eksperter på vei til Sør-Korea

Administrerende direktør Leif T. Aanensen

Leif T. Aanensen

Del artikkelen på:

Samferdsel er mer enn veg

Megawatt Charging System – en løsning for landstrøm

NEK lanserer HVOC-whitepaper for sikrere og grønnere strømforsyning til fartøy offshore

Kunstig intellingens hjelper synshemmede

Del artikkelen på:

Standard for IP-grad skal revideres

Når solkraften går fra nisje til systemløsning

Cybersikkerhet for kraftsystemet - NEK 850

Nye trender innen wearables

Del artikkelen på:

Optisk fiber – ryggraden i digital infrastruktur

Nye krav til universell utforming av IKT

Bygg smart – strukturert kabling kan gi store gevinster

Lynvernanlegg kan sikre millioner

Administrerende direktør i NEK

Leif T. Aanensen

Nyttige linker

Del artikkelen på:

Optisk fiber – ryggraden i digital infrastruktur

Nye krav til universell utforming av IKT

Bygg smart – strukturert kabling kan gi store gevinster

Overgangsregler for NEK 400

Mer informasjon

Del artikkelen på:

Utfordringer for elsikkerhet i tiden framover

Hvor smart er smart?

Maskinsikkerhet – sentral kunnskap for trygge maskiner

Høysesong for lyn og torden!

Del artikkelen på:

Utfordringer for elsikkerhet i tiden framover

Hvor smart er smart?

Erik Arnholdt Johannessen er NEKs nye medarbeider

Ledige stillinger som Fagsjefer / Prosjektledere – Elektro

Del artikkelen på:

NEKs årsrapport for 2024 er klar

Hva er forskjellen mellom en CENELEC- og en IEC-standard?

Hvordan blir jeg komitemedlem i NEK?

NK 11 møte 7. juni 2018 på Flå

Nyttige linker

Del artikkelen på:

NEK deltar i forskning for et smartere kraftsystemet

Fremtiden for batterier i Norge

NEK 350: Et viktig skritt mot fremtidens elektriske lavspenningsinstallasjoner

Kjenner du til NEKs FAQ?

Nyttige linker

Del artikkelen på:

NEK deltar i forskning for et smartere kraftsystemet

Utfordringer for elsikkerhet i tiden framover

Hvor smart er smart?