Blogg

Tilbake

Krav til veganlegg i gode hender

Årlig brukes det 5.000.000.000 kroner på el og ekom i norske veganlegg. Fram til nå har det ikke vært en standard som knytter sammen krav til el- og ekomanleggene for vegnettet. Nå har Statens Vegvesen gitt Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) ansvaret for å utarbeide en standard som vil bli henvisningsgrunnlag for samferdselsprosjekter.

Stor interesse for å delta

I det norske vegnettet foretas det store investeringer i el- og ekomanlegg. Årlig investeres det 5 milliarder kroner til disse fagfeltene alene.  Med slike summer i omløp er standardisering et viktig element for å sikre god samfunnsøkonomi, framdrift, riktig kvalitet og kostnadseffektivitet. I 2019 inngikk Statens Vegvesen og NEK en avtale om å utarbeide en standard for el- og ekomanlegg i veganlegg. Det første steget i dette arbeidet var å opprette en standardiseringskomite som skulle stå for det faglige arbeidet.

-Det er ingen tvil om at det er stor interesse for å utvikle denne standarden. NEK har aldri opplevd en så rask vekst i en komite noensinne. I løpet av noen måneder var mer enn 30 mennesker i full sving med å utvikle NEK 600 El-og ekomanlegg i vegtrafikksystem. Kanskje ikke så rart når vi vet hvilke enorme summer som investeres i de norske veganleggene og hvilken betydning standarden vil få for aktørene, forteller Leif Aanensen, administrerende direktør i NEK.

Bred forankring

Et viktig poeng har vært å få en bred forankring av standarden. Med komitemedlemmer fra elektrobransjen, myndigheter, forvaltere, entreprenører og leverandørindustrien er alle sentrale aktører representert. En standard besluttes på bakgrunn av konsensus i komiteen. På den måten sikrer man at aktørene stiller seg bak kravene i standarden.

Den ferdige standarden vil fungere som et henvisningsgrunnlag i den reviderte veinormalen. Både i anbudsinnbydelser og i kontraktsforhandlinger vil kravene i NEK 600 bli viktig.

Arbeidsgrupper sikrer effektivitet

Det er et bredt fagfelt som skal behandles i standarden. NEK har derfor sett det som nødvendig å etablere 5 arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har fått ansvar for:

  • Tunnel
  • Fordeling
  • Ekom
  • Verifikasjon
  • Kabel

-Uten denne fordelingen på arbeidsgrupper kunne arbeidet tatt for lang tid. Nå kan vi arbeide parallelt med flere problemstillinger og bruke ekspertene mest mulig effektivt. Det har gitt en god framdrift og mange beslutninger er allerede fattet. Med disse arbeidsgruppene vil vi nå målet om å sende ut standarden på høring i løpet av mai, sier Gunnar Gjesdal, fagsjef samferdsel i NEK.

Utforming av standarden

Utgangspunktet for arbeidet med standarden var Statens vegvesen sin håndbok N601.  Når denne revideres vil alle de materielle og tekniske kravene flyttes over i standarden, videre vil kravene videreutvikles slik at aktørene blir enige om kravene. Standarden vil knytte sammen flere fagfelt og får en rolle som systemintegrator når el og ekom koordineres sammen. Det vil henvises til eksisterende standarder som NEK 400, NEK 439 og NEK 700. I tillegg kommer tilleggskrav fra vegeierne. På denne måten blir standarden en samling av beste praksis med tillegg for de spesielle forutsetningene som ligger i vegarbeid.

Nybrottsarbeid

Den nye standarden har ikke sitt motstykke i internasjonal standardisering. Dette nybrottsarbeidet har derfor vakt oppsikt i de internasjonale standardiseringsorganisasjonene.

-Det er jo moro at Norge kan gå foran i arbeidet med en sektor som representerer enorme summer i global målestokk. Vi har forventninger om at arbeidet vårt tas opp av IEC. Slik kan det danne grunnlag for en internasjonal standard. Inntil et slikt arbeid foreligger vurderer vi sterkt å oversette NEK 600 til engelsk slik at man kan ta den i bruk også utenfor Norge, avslutter Leif Aanensen.

Les mer om NEK 600 El og ekom i vegtrafikksystem.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Standard for IP-grad skal revideres

Dato
26.03.2026
Sol og solceller

Når solkraften går fra nisje til systemløsning 

Dato
19.03.2026

Cybersikkerhet for kraftsystemet - NEK 850

Dato
18.03.2026
Tilbake

Bli med NEK på workshop i Stockholm

NEK inviterer nå unge nordmenn innenfor elektroteknikk til å delta i IEC Young Professional 2020 programmet. Norges to kandidater vil sammen med NEK reise til Stockholm 5 – 9 oktober. På programmet står en workshop med et innholdsrikt program og deltakere fra hele verden.

International Electrotechnical Commission (IEC) er verdens ledende organisasjon for utarbeidelse og utgivelse av internasjonale elektrotekniske standarder. Alle anlegg og produkter med elektrotekniske funksjoner er basert på standarder. Dette gir effektiv produksjon, åpen konkurranse og trygghet for sluttbruker, enten det er i hjemmet eller store kraftverk.

Young Professionals

Young Professionals

IEC ønsker at flere unge mennesker med elektroteknisk bakgrunn skal delta i arbeidet med standardisering. De har derfor utarbeidet programmet IEC Young Professionals. Under IEC Young Professionals deltar unge fra hele verden med bakgrunn innenfor elektroteknikk. Programmet vil gi både faglig kompetanse og mulighet til å bygge seg et stort internasjonalt nettverk. Under IECs årsmøte i Stockholm 5 – 9 oktober 2020 blir det arrangert en workshop som markerer oppstart av et nytt program. Norge vil ha muligheten til å sende to deltakere til IEC Young Professionals 2020.

-IEC Young Professionals er inngangen til mange spennende muligheter, både nasjonalt og internasjonalt. Du kan treffe noen av elektroteknikkens fremste internasjonale eksperter. Disse ekspertene legger premissene for et globalt marked og kontakten med disse kan utgjøre et verdifullt nettverk. Kostandene til reise og opphold blir selvfølgelig dekket av NEK og IEC. Det er ikke andre krav for å søke enn at du er yngre enn 35 år og har bakgrunn fra elektroteknikk. På grunn av Covid-19 viruset må vi ta forbehold om at tiden fram til oktober er lang og ingen vet hvordan situasjonen er da. Vi er imidlertid optimister og ser framover mot IEC Young Professionals 2020, forteller Eirik Sollie, prosjektleder i NEK og ansvarlig for IEC Young Professionals.

Interesserte kandidater vil finne mer informasjon på NEKs nettsider.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Standard for IP-grad skal revideres

Dato
26.03.2026
Sol og solceller

Når solkraften går fra nisje til systemløsning 

Dato
19.03.2026

Cybersikkerhet for kraftsystemet - NEK 850

Dato
18.03.2026
Tilbake

Elektrostatiske utladninger får ny gnist

Elektrostatiske utladninger (ESD) er i mange tilfeller uventede og kan, hvis det er uønsket, kreve bruk av forebyggende tiltak. Hvis elektrostatiske fenomener blir neglisjert utgjør dette en risiko for elektronisk utstyr, personell og bygninger. Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) jobber gjennom normkomiteen NK 101 med standardisering innen dette området. Komiteen har stadig høyere aktivitet og nye medlemmer.

Mer sårbar for statisk elektrisitet

Utviklingen innenfor elektronikk når stadig nye høyder. Komponentene blir mindre, inneholder mer funksjonalitet og teknologien blir stadig mer avansert. Dette øker også sårbarheten for funksjonsfeil på grunn av statisk elektrisitet. Under de rette forhold kan det lett genereres elektrostatiske ladninger på så mye som 35.000 V. Selv om det er lave strømmer kan en  utladning på et slikt nivå få negative følger for ømfintlig utstyr og i områder som karakteriseres om eksplosjonsfarlige. I enkelte tilfeller kan dette gi dramatiske følger. Mange elektroniske komponenter tåler ikke engang en utladning på 2 – 300 volt.

-Dette arbeidet viser seg bare mer og mer aktuelt. Vi ser at feilforhold som følge av ESD er økende. Det er derfor viktig at alle som håndterer sensitivt utstyr forstår bakgrunnen for at slike feil oppstår. Man må også vite hvordan man kan iverksette nødvendige tiltak mot dette, forteller Eirik Sollie, fagansvarlig for statisk elektrisitet hos NEK.

Årsakene er komplekse

Elektrostatiske fenomener oppstår først og fremst på grunn av egenskapene ulike materialer har til å lade seg opp ved friksjon med, eller bevegelse i forhold til hverandre. Omfanget av elektrostatiske effekter avhenger imidlertid ikke bare av materialenes art eller konstruksjonen av enheter. Miljøet og mangelfull opplæring av personer som håndterer materialene eller enhetene er også medvirkende årsaker. Eksempler på miljøer hvor elektrostatiske utladninger kan føre til uønskede situasjoner er:

  • Produksjon og service av elektronisk utstyr,
  • Prosessindustri
  • Helsetjenester
  • Eksplosjonsfarlige områder

Bruk av standarder virker preventivt

De uønskede situasjonene innebærer alt fra skade på utstyr, brann og eksplosjonsfarer til elektrisk sjokk for personell. For å redusere omfanget av slike uønskede situasjoner er det viktig at det iverksettes tiltak. Tiltakene må føre til kontroll av årsaken til situasjonene og redusere sannsynligheten for at det fører til skade. I NK 101 jobbes det er derfor med standarder og andre publikasjoner som gjør det enklere å finne og iverksette de rette tiltakene.

-Sammensettingen i komiteen er bred og inkluderer medlemmer som representerer bransjer som helseforetak, produsenter av elektronikk og rådgivende tjenester. Vi får dermed belyst problemstillingene fra flere vinkler og behov. Samtidig ønsker vi enda flere velkommen til å delta i arbeidet. Med enda flere deltakere fra berørte bransjer får vi et bredere grunnlag for kravene i standardene, fortsetter Sollie.

Internasjonalt arbeid

NK 101 følger arbeidsprogrammet i den internasjonale komiteen i IEC, TC 101, og har eksperter som jobber i ulike arbeidsgrupper. Arbeidsprogrammet omfatter standarder og andre publikasjoner som tar for seg testmetoder og testprosedyrer. Standardene omfatter også design og implementeringskrav til prosedyrer, utstyr og annet materiell for å redusere eller fjerne farer forbundet med ESD.

Sterkere fokus på Norge

NK 101 har også inntil nylig hatt et nært forhold til Nordisk ESD Råd. Nylig besluttet komiteen å fristille seg i større grad fra rådet for å fokusere på arbeidet i Norge.

-Når komiteen har besluttet å fristille seg i større grad fra Nordisk ESD Råd frigir dette både tid og ressurser til å fokusere på arbeidet i Norge. Vi skal nå se prosjekter som fører til økt bevissthet rundt publikasjonene og lette tilgangen på informasjonen. Videre forventer vi at et sterkere fokus på norske interesser fører til at det blir flere medlemmer til komiteen, avslutter Sollie.

Les mer om NK 101 – Statisk Elektrisitet

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Du kan være med å lage standarder!

Dato
28.09.2023

Elsikkerhetskonferansen 31. oktober og 1. november

Dato
27.09.2023

Det skal bli lettere å måle EMC

Dato
14.12.2022
Tilbake

Tolkning – Direkte gjennomføring av skjermet kabel i Ex d kapslinger

Bruk av kompresjonsnipler med press på ytre kappe i Ex d kapslinger er noe som ofte er ønskelig. Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) standarden NEK 420 A:2016 gir forutsetningene til denne praksisen. Teksten i standarden legger en del begrensninger, men det er ikke tatt i betraktning at kapslingsstørrelse, tverrsnitt på kabel og pakning på kabelgjennomføring også har mye å si for sikkerheten. Den norske normkomiteen NK31 har derfor gjennomført en fortolkning av kravene.

Ex d kompresjonsnipler og bruk av skjermet kabel. 

Det er kjent at det i mange situasjoner vurderes å benytte kompresjonsnipler i Ex d kapslinger. Spesielt i tilfeller med små kapslinger og mengdekabel. Disse er ofte av mindre tverrsnitt og gjerne med skjerm. Et eksempel på slik kabel er BFOU.  Standarden NEK 420A:2016 Elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder sier at slik bruk av kompresjonsnipler er greit under visse forutsetningerBasert på at kravet er fastsatt med tanke på fare for lekkasje gjennom kabeledet vurdert at teksten kan gi rom for fortolkning. 

Et utdrag fra teksten i avsnittet «10.6.1 Generelt» i NEK 420 A:2016, sier følgende:   

«Dersom en EX «d»-nippel som strammer via tetningsringen (kompresjon) benyttes sammen med skjermet eller armert kabel, skal innføringen være av den typen der armering eller skjerm avsluttes i nippelen, og at komprimering påføres den indre kabelkappen. For finskjermet kabel der skjermen har <0,15 mm tråddiameter og dekker minst 70% av kabelen, er kompresjon på ytterkappen alene akseptert.» 

En del av de mindre tverrsnittene, som for eksempel BFOU, kommer ofte med en tråddiameter i skjerm på over 0,15 mm.  En slik kabel dekker tilsynelatende ikke forutsetningen for bruk av kompresjonsnippelDa blir skjermen i stedet avsluttet i nippelen og kompresjon påtrykkes den indre kappen.  

Hvor oppstår lekkasjen ved bruk av kompresjonsnippel? 

NK31, den norske komiteen for “Elektrisk utstyr for eksplosjonsfarlige områder”, har tatt for seg bruken av kompresjonsnipler. De har lagt vekt på å finne hva som er den utløsende faktoren for lekkasjer, og hvordan en tolkning av 10.6 i NEK 420 A : 2016 kan gjøres. Under arbeidet har man fokusert på hvilke faktorer som påvirker lekkasje og å fastsette krav som treffer godt på disse faktorene.   

For å skape et godt grunnlag for en tolkning har medlemmer av NK 31 vært involvert i lekkasjetester, dvs. så kalte Annex E” tester. Det har også blitt utført gjennomslagstester, samt at det har blitt konferert med internasjonale komiteer. Slik har NK31 kommet frem til noen mer detaljerte krav som er utledet av de mer generelle kravene i NEK 420A:2016.  

Testene støtter at bruk av riktig kabel, riktig kabelgjennomføring og små kapslinger ikke skaper større risiko for lekkasje eller gjennomslag selv om skjermen har tråddiameter 0,15 – 0,3 mmLekkasje oppstår ofte mellom lederne i kabelen og ikke nødvendigvis i skjermen. Det må også være en tilstrekkelig godt fylt kabel. Dette gir en god indikasjon på at antall ledere og tverrsnitt på kabel har betydning for hulrom og kompresjon, og at skjermen alene ikke er en avgjørende faktor. 

Tolkning av NEK 420A – flere kabler kan brukes 

NK 31 har på grunnlag av dette utarbeidet en ny tolkning for “Kompresjonsnipler og skjermet kabel i Ex d-kapslinger opp til to liter”. Denne tolkningen gir forutsetningene for bruk av kompresjonsnipler. Tolkningen gjelder NEK 420 A : 2016, del EN/IEC 60079-14, avsnitt 10.6. En konsekvens av tolkningen er at det nå vil være flere typer kabler som vil tilfredsstille kravene i standarden og denne metoden anerkjennes av NEK/NK31. Samtidig jobber komiteen hardt for at fortolkningen skal få plass i den nye revisjonen av IEC 60079-14, som kan være på plass om cirka 2 år. 

Denne tolkningen finner du på NEKs hjemmeside, følg linken under:  

TOLKNING 1: NEK 420 A:2016, del EN/IEC 60079-14, avsnitt 10.6 

 

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Standard for IP-grad skal revideres

Dato
26.03.2026
Sol og solceller

Når solkraften går fra nisje til systemløsning 

Dato
19.03.2026

Cybersikkerhet for kraftsystemet - NEK 850

Dato
18.03.2026
Tilbake

NEK tar forholdsregler i forbindelse med utbruddet av Koronavirus

For å minske faren for smitte og spredning av Koronavirus har Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) innført obligatorisk hjemmekontor for alle medarbeidere inntil videre.

Grunnet faren for smitte og spredning av Koronavirus har NEK, med virkning fra torsdag 12. mars, besluttet at alle medarbeidere skal arbeide fra hjemmekontor. Ordning vil i første omgang gjelde til over påske. Imidlertid blir situasjonen løpende vurdert og NEK følger rådene fra norske helsemyndigheter.

Medarbeiderne i NEK vil arbeide som før og er tilgjengelig på e-post og telefon. Møter vil i så stor grad som mulig gjennomføres på web og kan arrangeres ved å ta kontakt med aktuelle medarbeidere.

Kontaktinformasjon til alle medarbeiderne i NEK finner du her.

Alle arrangementer i NEK regi er utsatt inntil situasjonen er under kontroll. Følg med på vår konferanseoversikt

.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Standard for IP-grad skal revideres

Dato
26.03.2026
Sol og solceller

Når solkraften går fra nisje til systemløsning 

Dato
19.03.2026

Cybersikkerhet for kraftsystemet - NEK 850

Dato
18.03.2026
Tilbake

Innsamling av data er bare halve jobben

Gjennom AMS og andre sensorer gjøres enorme datamengder tilgjengelig. Utfordringen ligger i å presentere dataene på en forståelig form. Bare på den måten kan man dra nytte av informasjonen som ligger i dataene.

Tensio er Norges nest største nettselskap og er resultatet av sammenslåingen av TrønderEnergi Nett og NTE Nett i 2019. Det nye selskapet har et forsyningsområde som består av 29 000 km linje/kabel, 100 trafostasjoner og 13 000 nettstasjoner. Et forsyningsnett i denne størrelsesorden krever at man tar de riktige driftsbeslutningene og foretar de riktige investeringene for å levere en høy forsyningssikkerhet. 

-Det er helt nødvendig å digitalisere nettet om vi skal ha en optimal drift og gjennomføre de riktige oppgraderingene. AMS-målerne er et viktig instrument for å samle inn data som minimerer risikoen ved beslutningene. I Tensio bruker vi også andre sensorer i tillegg til AMS for å få et så godt datagrunnlag som mulig sier Trond Rikard Olsen, senior rådgiver i Tensio. 

Med 250.000 kunder er det enorme mengder brukerdata som daglig blir samlet inn. Dette gir potensiale for å se inn i den digitale glasskulen og danne seg et bilde av fremtidens forbruk. Samtidig får man også et bilde av de mange komponentene i nettet og kan foreta utskiftninger og oppgradering på riktig tidspunkt. 

-Det har stor verdi å eie, kontrollere og distribuere data. Den store utfordringen ligger i å kunne presentere dataene på en forståelig måte for å dra nytte av dem. I Tensio planlegger vi å benytte dashboard for å holde oversikten over de viktige måleparameterne. Vi ønsker også i stor grad å foreta de store beslutningene gjennom bruk av digitale tvillinger. På den måten får vi mer effektive prosesser, vi ser behovet for vedlikehold og kan planlegge de store endringene i infrastrukturen. Sammenlagt vil dette gi oss en et mer dynamisk nett og på sikt høyere forsyningssikkerhet, forteller Rolf Hilstad, senior prosjektleder i Tensio. 

Tensio har kommet et godt stykke i hvordan smart og integrert bruk av datakilder kan gi merverdi for selskapet. Under konferansen Det Digitale Kraftsystemet 11. mars på Oslo Plaza vil Trond Rikard Olsen og Rolf Hilstad presentere hvordan selskapet samler inn, presenterer og bruker dataene for å øke forsyningssikkerheten. 

Du kan lese mer Det Digitale Kraftsystemet og melde deg på her!  

Relaterte artikler

Se alle nyheter

NEK deltar i forskning for et smartere kraftsystemet

Dato
14.10.2025

Hold av datoene – dette skjer høsten 2025!

Dato
02.06.2025
Elkontroll

Bli med på Erfaringskonferansen NEK 405 El-kontroll!

Dato
12.02.2025
Tilbake

Maskinsikkerhet må tas på alvor

En maskin består av bevegelige deler som drives av motorer og styres av elektrisk utstyr. Om dette feiler kan det medføre fysiske farer i tillegg til elektriske farer. Maskiner skiller seg derfor fra andre elektriske installasjoner og krever andre vurderinger. Maskinsikkerhetsstandarden (NEK EN 60204-1) tar høyde for nettopp dette.

Verifikasjon vedlikehold

Sårbarheten øker

Elektriske maskiner har gjennomgått store forandring i de siste ti-årene. Ikke bare har de blitt flere, men de har også blitt svært avanserte. Spesielt innenfor motorstyring, elektroniske styresystemer og sensorteknologi har det vært, og er, en rivende utvikling. Den avanserte teknologien gjør også at sårbarheten øker. Ikke minst i forhold til EMC, som det i dag må tas spesielle hensyn til.

-Vi ser at bruken av elektronisk utstyr i maskiner har økt enormt. Dette øker faren for feilfunksjon ved forstyrrelser og utfordringer med EMC. Maskinsikkerhets-standarden omhandler derfor EMC spesielt og tar hensyn til den nye virkeligheten for maskiner. Også cybersikkerhet vil det i tiden framover være viktig å ta på alvor og gjøre nødvendige tiltak, forteller Trond Salater som er fagsjef i NEK.

Norske installatører må oppfyller EU-bestemmelser

Standarden oppfyller spesifikke sikkerhetskrav i både Maskindirektivet og Lavspenningsdirektivet da denne er godkjent av EU kommisjonen. Normen er derfor en “verktøykasse” som gjør det enkelt å oppfylle krav til elektriske installasjoner på maskiner på en enkel måte. Norge er forpliktet til å følge dette direktivet gjennom EØS avtalen og ved eksport av maskiner til EØS land. Ved å utføre arbeidet etter NEK EN 60204-1 er man sikret at man holder seg innenfor regelverket. Man har da ikke bare tilgang til Europa, men også hele verden.

Store konsekvenser med feil standard

En vanlig feil er å bruke kravene i NEK 400 også ved installasjon av elektriske maskiner.  Imidlertid tar NEK 400 for seg elektriske installasjoner som er statiske der fokuset er elsikkerhet. I en maskin er det bevegelig deler og det gir mekaniske farer. Maskinsikkerhetsstandarden tar med seg denne dimensjonen og legger til grunn helt andre risikovurderinger enn ved lavspent installasjoner. I en maskin er man først og fremst opptatt av faren for fysiske skader og spesielt beskytte personer mot mekaniske farer gjennom etablering av aktive sikkerhetsfunksjoner, overvåkning og sikre styresystemer.

-Bruker man NEK 400 på elektriske maskiner har man bare ivaretatt 20 – 30 prosent av det som er nødvendige vurderinger. Dersom det skjer en skade eller ulykke vil myndighetene se på risikovurderingen. Er denne bare foretatt på bakgrunn av feil standard kan man både få bøter og bli erstatningspliktig. Ved grove tilfeller vil man bli gjenstand for politietterforskning og kan stå foran en tiltale fortsetter Trond Salater.

NEK arrangerer maskinsikkerhetsseminar i

Bergen 5. mars

Oslo 26. mars

Under seminarene vil man gå i dybden på de utfordringer man løser og gevinster man henter ved bruk av riktig standard.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Standard for IP-grad skal revideres

Dato
26.03.2026
Sol og solceller

Når solkraften går fra nisje til systemløsning 

Dato
19.03.2026

Cybersikkerhet for kraftsystemet - NEK 850

Dato
18.03.2026
Tilbake

Kraftsystemet endres kraftig

Det foregår en stille revolusjon i nettbransjen. Store investeringer og nye brukerbehov utfordrer rammebetingelsene og legger press på kostnadene. Driften av kraftsystemet må endres for at man skal kunne gripe fatt i utfordringene. Digitalisering vil gi mange av de løsningene man har behov for i kraftsystemet.

-Digitalisering og samhandling mellom nettselskapene er eneste farbar vei for å ta tak i utfordringene. I dag arbeider nettselskapene i stor grad isolert med digitalisering. Dette er til hinder for effektivisering av kraftsystemet, da mange av utfordringene er felles, og samarbeid vil gi store gevinster forteller Lars Ihler som er fagsjef i NEK.

Informasjons utveksling

I dagens kraftsystem er mange prosesser manuelle. Resultatet er at man rapporterer samme måleverdi eller tall flere ganger, det tar tid og feilmarginene er store. Dette er en av de store utfordringene og hindrer effektivitet i dagens kraftsystem.

-Skal man løse de felles utfordringene er evnen til å utveksle data avgjørende. For å oppnå dette må systemene snakke sammen. Man må etablere et felles språk slik at data kan flyte mellom nettselskapene og til myndighetene. Den nye informasjonsinnhentingen gjør at man fjerner usikkerhet og kan fatte bedre beslutninger fortsetter Ihler.

DIGIN prosjektet

Nettselskapene har grepet fatt i utfordringene og har etablert DIGIN-prosjektet. DIGIN-prosjektet skal etablere en felles informasjonsmodell for utveksling av data og bidra til økt digital samhandling i fornybarnæringen. I dag består dette initiativet av 15 nettselskaper og Nettalliansen, med Energi Norge som prosjekteier.

-En felles informasjonsmodell er det første steget for å hente ut gevinstene av digitaliseringen. Både enkeltselskaper og bransjen vil dra store fordeler i form av tettere samhandling og reduserte kostnader.  I prosjektets første fase ble det jobbet mot Autofos. I neste fase som har startet vil vi jobbe videre med andre utvesklingsprosesser, samtidig som vi jobber med å bygge kompteanse og samarbeid. Her er det store gevinster å hente, forteller Martin Hviid Nielsen som er rådgiver i Energi Norge

Standarder sikrer samhandling

DIGIN har valgt å arbeide mot informasjonsmodell på CIM (Common Information Model) standardene fra NEK IEC, der de er relevante. Disse standardene gir det felles språket aktørene er avhengig av for å utveksle informasjon. CIM standardene er utviklet av en arbeidsgruppe som består av mer enn hundre eksperter fra hele verden. Den globale sammensetningen av arbeidsgruppen sikrer at dataspråket fungerer på tvers av landegrenser. CIM inneholder også kodekomponenter som vil spare prosjektet for store kostnader.

Under konferansen «Det Digitale Kraftsystemet», som arrangeres på Oslo Plaza 11. mars, vil man gå i dybden på CIM og DIGIN. Både gevinster, effektivisering og nye tjenester vil bli behørig presentert.

Du kan lese mer om Det Digitale Kraftsystemet her.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

NEK deltar i forskning for et smartere kraftsystemet

Dato
14.10.2025

Fremtiden for batterier i Norge

Dato
06.02.2025

NEK 350: Et viktig skritt mot fremtidens elektriske lavspenningsinstallasjoner  

Dato
28.01.2025
Tilbake

Maritime standarder i endring

IEC TC 18 har ansvaret for maritime elektrotekniske standarder. I dag foregår det et omfattende arbeid med standardene som omfatter skip. Elektrifiseringen av samfunnet gjelder også skipsnæringen og det er derfor nødvendig med revisjon og oppdatering av de berørte standardene. Det er også mulighet for norske eksperter å ta del i dette viktige arbeidet og påvirke til beste for norske interesser.

Batterirom 

Kravene til elektriske installasjoner i batterirom på skip er en del av NEK IEC 60092-401. Denne standarden gjennomgår nå en grundig revisjon. Den forrige revisjonen av standarden ble foretatt på nittitallet. Det er derfor ventet at standarden i vesentlig grad vil bli endret. Standarden inneholder krav til de fleste andre installasjoner også. 

Arbeidet har allerede pågått en stund, men det er fortsatt mulig for eksperter å melde seg inn i arbeidsgruppen for å kunne påvirke dette arbeidet. Ta kontakt med fagsjef Arild Røed i NEK om dette er interessant for deg, arild.roed@nek.no. 

For bruk på offshore plattformer er det standarden NEK IEC 61892-6, som er relevant. Det vurderes om også denne standarden skal revideres i det nærmeste. All offisiell informasjon om denne og andre maritime standarder finner du på TC 18s nettside.   

Høyspent på skip 

Revisjonen av NEK IEC 60092-503 har startet. Denne standarden setter krav til AC forsyningssystemer med spenning i intervallet 1kV – 15kV. Blant annet foreslås det å øke spenningen til 36kV. Den 8. mai 2020 er frist for komitehøringen på dette dokumentet. For å delta må du melde deg inn i en arbeidsgruppe i TC18. Du kan også gi kommentarer gjennom den norske speilkomiteen NK 18. 

Eksplosjonsfarlige områder 

I IEC TC 31 foregår det et revisjonsarbeid av NEK IEC 60079-14. Denne standarden gjelder for alle elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder. Standarden er et referansedokument for TC 18 i forhold til alle områder som er klassifisert som eksplosjonsfarlig. TC 18 følger arbeidet med NEK IEC 60079-14 tett og vil, om nødvendig, spesifisere krav som kommer i tillegg til det IEC TC 31 beslutter for NEK IEC 60079-14. 

Elektrisk framdrift 

Elektrisk framdrift blir stadig mer aktuelt. Det har derfor blitt besluttet å revidere standarden NEK IEC 60092-501 Elektrisk framdrift. Det etterlyses derfor eksperter som ønsker å bidra i dette viktige arbeidet. Dersom du har lyst til å delta i den internasjonale arbeidsgruppen som får ansvaret for denne revisjonen kan du ta kontakt med fagsjef Arild Røed på e-post arild.roed@nek.no. 

Les mer om det norske arbeidet i standardiserings-komiteen NK 18.

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Standard for IP-grad skal revideres

Dato
26.03.2026
Sol og solceller

Når solkraften går fra nisje til systemløsning 

Dato
19.03.2026

Cybersikkerhet for kraftsystemet - NEK 850

Dato
18.03.2026
Tilbake

Nettselskapene får store gevinster ved automatisert FOS rapportering!

Alle nettselskap og eiere av produksjonsanlegg er forpliktet til å informere Statnett om endringer i nettet. I dag rapporteres disse dataene ved at hvert nettselskap manuelt vedlikeholder sin informasjon via Statnetts løsning Fosweb. Å automatisere denne prosessen kan gi store gevinster, og er hensikten til prosjektet Autofos.

Energilovforskriften stiller konkrete krav til konsesjonær om innrapportering av endringer i høyspentnettet til Statnett. I dag blir denne rapporteringen utført manuelt av de ulike selskapene. Dagens situasjon med (minst) dobbelt bokholderi av nettinformasjon medfører både fare for feil og unøyaktigheter, det er ressurskrevende og det tar tid. Behovet for å digitalisere og automatisere er åpenbart. Digin prosjektet i regi av Energi Norge vil gi store gevinster gjennom Autofos.

Common Information Model (CIM) som informasjonsmodell

Et av selskapene som har kommet langt i sin digitaliseringsprosess er Glitre Energi Nett.

Stian Bakken

Stian Bakken, Glitre Energi AS

– Vi har en bevisst strategi om å ligge i forkant i Autofos-prosjektet i vår digitaliseringsprosess. Den første fasen i Autofos er nå ferdig, og vi mangler per dags dato bare 3 av våre komponenttyper før vi er har et funksjonskomplett datasett for automatisk innmelding til Statnett. Innrapporteringen er basert på CIM-skjema og dataformat, og vi ser en synergi i å benytte CIM også i andre prosesser, modeller og datautvekslinger. CIM er således en sentral del av vår digitaliseringsstrategi. En standardisert, felles informasjonsmodell gjør det enklere å kommunisere med de andre aktørene, og vil også gjøre det enklere å utvikle og drifte våre integrasjoner og dataløsninger forteller Stian Bakken, som er senior systemarkitekt og utvikler i Glitre Nett.

Autofos vil gi store gevinster

Energi Norge har også sett behovet for at alle nettselskapene skal kunne rapportere og utveksle data automatisk. De har derfor etablert prosjektet DIGIN, som skal utvikle felles forståelse for informasjonsmodeller, prosesser og automatikk for datautveksling i hele nettsystemet. DIGIN har også valgt å basere sin informasjonsmodell på CIM-standardene.

Autofos og CIM innebærer datautveksling basert på en annen informasjonsmodell enn den som ligger internt i nettselskapets lokale nettinformasjonssystem (NIS). Å få til en automatisering av innrapportering til Autofos ved hjelp av CIM kan oppfattes som både vrient og dyrt, men DIGIN prosjektet arbeider for å tilrettelegge for at det blir enklere og rimeligere.

Det Digitale Nettsystemet

Stian Bakken er en av foredragsholderne under konferansen «Det Digitale Kraftsystemet», som arrangeres av NEK 11. mars i Oslo. Under konferansen vil han fortelle mer om effektiviseringen og gevinstene Glitre Nett har fått gjennom å automatisere rapporteringen av FOS-data.

Les mer og meld deg på Det Digitale Kraftsystemet her!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Standard for IP-grad skal revideres

Dato
26.03.2026
Sol og solceller

Når solkraften går fra nisje til systemløsning 

Dato
19.03.2026

Cybersikkerhet for kraftsystemet - NEK 850

Dato
18.03.2026