Tilbake

EMC webinar 20. oktober

EMC er en problemstilling som griper inn i alle el-installasjoner og elektrisk utstyr. Utfordringene knyttet til dette fagfeltet er økende med nye produkter og teknologi. NEK arrangerer derfor et webinar 20. oktober, som vil ta opp problemstillinger knyttet til EMC.

EMC eller Elektromagnetisk kompatibilitet handler om utstyrs og eller installasjonens evne til å fungere som tiltenkt uten at det forstyrrer eller blir forstyrret av annet utstyr. Krav til EMC omfatter både utstyr og installasjon og er omtalt i en rekke forskrifter og lover. Teknologien har satt EMC på prøve. El og ekom er i ferd med å smelte sammen, nye produkter med innebygde kommunikasjonsløsninger og led-belysningen er bare noen av områdene som gir EMC utfordringer.

Utfordrende

Utfordringen med EMC er at uønskede situasjoner og latente problemer ikke nødvendigvis er så åpenbare. Til sammenligning vil en sikkerhetsgjennomgang av et elektrisk anlegg kunne utføres visuelt og med enklere måleutstyr. For EMC er ikke dette like enkelt. Hva kan man så gjøre for å sikre at utstyr eller installasjoner ikke skaper uønsket interferens med annet utstyr?

Økt oppmerksomhet

Vi tror at EMC i ikke får nok oppmerksomhet og at dette mulig kan føre til problemer nå og i fremtiden. Vi er inne i en endring hvor mer og mer blir elektrifisert, automatisert og smart. Jo smartere utstyr og anlegg er, jo større vil konsekvensen av interferens være. Ofte har produsentene designet utstyret for et gitt miljø og i det ligger det forutsetninger. Holder det å merke seg at utstyret er CE merket? Og hva betyr egentlig dette for installasjonen?

Systemforståelse

Når man kombinerer forskjellig utstyr i en installasjon er det derfor viktig at man har forståelse for hvordan dette utstyr vil fungere sammen. Man må være oppmerksom på installasjonsveiledninger, krav til separasjon og kompatibiliteten mellom utstyret.

Kunnskap

20. oktober inviterer NEK installasjonsbransjen, rådgivende og prosjekterende ingeniører samt andre interesserte i Norge til et webinar hvor temaet er EMC. Hvordan kan installasjonsbransjen bidra til at installasjoner og anlegg i fremtiden fungerer som tiltenkt og uten at det har negativ påvirkning på andre anlegg? Første skritt er økt kunnskap og oppmerksomhet. Vi har derfor invitert foredragsholdere som representerer ypperste kompetanse på området for å gi deg og din virksomhet verktøyene for å sikre god kvalitet fremover også innen EMC.

Du kan forvente å få en grunnleggende innføring i begreper og fenomener, forutsetningene som ligger i CE merket utstyr, eksempler på utfordringer og problemer, innføring i relevant lovverk og god installasjonspraksis gjennom bruk av standarder.

Les mer om EMC webinaret 20. oktober

Tilbake

Webinar tolkning av NEK 400

Webinar serien NEK 400 tolkninger tar for seg problemstillinger standardiseringskomiteen NK 64 har fått til vurdering. 21. september vil webinar nummer 3 gå av stabelen.

NEK vil 21 september arrangere det tredje webinaret med tolkninger av NEK 400. Under webinaret vil Dr Ing Eirik Selvik gå igjennom NK 64s tolkning av kravene knyttet til:

TOLKNING 7: Tilknytning av parallelle strømkilder og N-leder

NK64 har vurdert forholdene knyttet til NEK 400-3:2018, avsnitt 303.2.1.2 vedrørende TN-systemer med flere strømkilder. Komiteen har vært spesielt opptatt av å sikre at nøytralleder i installasjonen alltid har en sikker forbindelse til jordpotensialet, samt å unngå mulighet for sirkulerende driftsstrømmer i jordingssystemene i installasjonen. Det siste er for å redusere problemer knyttet til EMI/EMC.

TOLKNING 8: Antall uttak i forhold til bruk av fastmonterte stikkontakter i kjøkkeninnredning

NK64 har mottatt et spørsmål i tilknytning til NEK 400-8-823:2018, avsnitt 823.537.101.1 om pop-up stikkontakter i kjøkkenbenker tilkoblet via stikkontakt og plugg kan betraktes som en del av de uttakene som avsnitt 823.537.101.1 krever.

Les mer om webinaret og meld deg på.

Tilbake

Ny NEK 405 Elkontroll, eltakst og termografering

En ny utgave av NEK 405-serien lanseres 24. september. Den nye utgaven har gått igjennom en omfattende revisjon. Dette betyr blant at kravene til kompetanse er skjerpet.

Elektriske anlegg og elektrisk utstyr skal være trygge i bruk. Forutsetningen er at alle sikkerhetstiltakene regelverket krever er på plass. Gjennom bruk utsettes imidlertid utstyret for ytre påvirkninger, fysiske skader og aldring. Det påvirker behovet for vedlikehold, utskiftinger og oppgraderinger. En el-kontroll vil avdekke tilstanden til det elektriske anlegget og utstyret, og gir eier et grunnlag for å vurdere tiltak. Den ledende metoden for elkontroll i det norske markedet er NEK 405- Elkontroll.

NEK 405-Elkontroll

NEK legger i disse dager hånden på verket for en ny utgave av NEK 405 – Elkontroll. Standarden vil nå bestå av 6 deler:

NEK 405-1:2020 – Elektrotermografi – Krav til personell, eksaminering, sertifiseringsordning og metodikk
NEK 405-2:2020 – Brannforebyggende elkontroll bolig – krav til personell, eksaminering, sertifiseringsordning og metodikk
NEK 405-3:2020 – Elkontroll næring – krav til personell, eksaminering, sertifiseringsordning og metodikk
NEK 405-4:2020 – Elkontroll – krav til godkjente og sertifiserte kontrollforetak
NEK 405-10:2017 – Elkontroll i kontrollpliktige fiske-, fangst- og lastefartøy med største lengde opp til 24 meter
NEK 405-20:2019 – Eltakst – Skadetakst, tilstands- eller tredjepartsvurdering av elektriske anlegg

-Det er en omfattende revisjon som har blitt foretatt på del 1-4. Vi har sett på alle kravene og sett på de erfaringene og tilbakemeldingene vi har fått. Kravene er nå harmonisert mellom de ulike delene slik at det blir en bedre helhet. Teksten har også blitt gjennomgått nøye og den er gjort klarere der det har vært muligheter for misforståelser. Del 10 og 20 har vi valgt å ikke revidere da vi regner disse som nye, forteller Helge Topp, leder av NK 219.

2 – 2,5 milliarder kroner årlig

Det har vært en sterk økning i markedet for elkontroller og eltakst. Man regner med at dette markedet nå står for en verdiskapning på 2 – 2,5 milliarder kroner årlig. Statistikkene fra blant annet landbruket viser at den økte oppmerksomheten rundt elkontroll har medført en sterk fallende trend for branner. Det er derfor grunn til å tro at det blir større etterspørsel etter elkontroll, blant annet etter påtrykk fra forsikringsselskapene.

Strengere krav til kontrollforetak

Kravene til kontrollforetakene har nå blitt samlet i del 4 av NEK 405. I forbindelse med utgivelsen har kravene til sertifiseringsorganene blitt gjort tydeligere. Disse kravene skal sikre en bedre prosess for sertifisering.

-Vi har vært opptatt av å øke kvaliteten i elkontrollene. Kompetansekravene har derfor blitt strammet inn og gjort tydeligere. Eksamen vil bli mer krevende og forutsetter at man er oppdatert på ny teknologi og regler. Det er mange som tilbyr ulike former for elkontroll eller elsjekk. Bare ved bruk av aktører som er sertifisert etter NEK 405 er man sikker på å få riktig kvalitet. Jeg anbefaler at anleggseier setter dette som krav, fortsetter Topp.

Utvidelse med eltakst

Delnormen 405-20 Eltakst ble lansert i 2019 og har nå blitt tatt inn som en del i samleutgaven. En eltakst skiller seg fra elkontroll ved at eltakst også kan omhandle økonomiske forhold. En eltakst, enten det er skadetakst, tilstands- eller tredjepartsvurdering vil kunne ha som formål å sette en økonomisk kostnad for å korrigere en uønsket tilstand på det elektriske anlegget.

-Vi forventer at etterspørselen etter eltakst vil stige i tiden framover. Bestemmelsene i Avhendingslova til dokumentasjon av tilstand har blitt skjerpet. Både selger og kjøper vil derfor ønske å ha en uhildet rapport for å unngå fremtidige konflikter, avslutter Helge Topp.

24. september klokken 09:00 – 12:00 arrangerer NEK et webinar i forbindelse med lanseringen av den nye NEK 405 Elkontroll utgaven.

Les mer om NEK 405 – Elkontroll webinar.

Tilbake

Batterisikkerhet til sjøs

Batteriteknologi stevner fremover og internasjonal standardisering henger etter, men NEK har tatt grep. NEK 411 er en helt ny Norsk Spesifikasjon som gir brukerne anledning til å dokumentere sikkerhet for batterisystemer med hensyn til maritime forhold.

Litium-ion batterier gir nye muligheter

Batterier om bord i skip blir stadig mer aktuelt for drift av utstyr og maskiner. Nye batterier av typen Litium-Ion gir en høyere energitetthet og flere funksjoner om bord kan opereres uavhengig av dieselgeneratorer.

-De nye batteriene har gitt flere muligheter til å bruke elektrisitet om bord. Der man tidligere kun var avhengig av dieslegeneratorer kan man nå bruke batteriene sammen med dieselgeneratorene, og i noen tilfeller, kun batterier. Batteriene lades i land og dermed kan utslippene fra skipet reduseres. Imidlertid innebærer litium-ion andre sikkerhetsbetraktninger, forteller Arild Røed, fagsjef maritimt i NEK.

Nye sikkerhetsutfordringer

Litium-Ion batteriene avgir lite gass ved normal drift i motsetning til de tradisjonelle bly-syre batteriene. Til gjengjeld kan litium-ion batteriene ved feil utvikle brann, røyk, gass og eksplosjon, selv om alle elektriske anlegg blir frakoblet. Den etter hvert kjente faren er at det kan oppstå en irreversibel varmeutvikling, også kalt thermal runaway. Dersom sikkerhetssystemene ikke er i stand til å håndtere en slik feilsituasjon, kan det utvikle seg brann som ikke lar seg slukke før all energi i batteriene er brent ut. Med dagens stadig voksende batteripakker utgjør dette en betydelig risiko. Dette fører derfor til en grunnleggende endring i hvordan man tenker og designer sikkerhetssystemer.

Eksempelvis baserer sikkerhetssystemer for elektriske anlegg seg normalt på at anlegg kobles helt eller delvis ut ved feil. Med litium-ion batterier vil ikke faren nødvendigvis elimineres selv om det elektriske anlegget kobles ut. Batteriene har all sin energi lagret som elektrisitet, i motsetning til generatorene som normalt har sin energi lagret i diesel. I noen tilfeller kan det være avgjørende at deler av et anlegg opprettholdes under en feil. Overvåking av batteriene kan også være svært viktig i kjølvannet av en feil, da anlegg gjerne frakobles for inspeksjon og vedlikehold. Det viktigste er naturligvis at det designes for at slike feil ikke skal oppstå, men erfaring viser at feil likevel forekommer. Tidlig deteksjon er derfor ett svært viktig tiltak for å forhindre uønskede hendelser.

Ny spesifikasjon for sikkerhet

-Mye av regelverk og standarder har blitt utviklet med tanke på de tradisjonell batteriteknologi. Med litium-ion batterier oppstår det nye problemstillinger som dagens standarder ikke omfavner. Behovet for nye retningslinjer og standarder er stort, men dette innebærer prosesser som tar tid. I påvente av at de internasjonale standardene skal bli ferdig har NEK derfor utarbeidet en spesifikasjon, som blant annet tar høyde for sikkerhetsutfordringene med Litium-ion, eksempelvis feilsituasjoner som ikke lar seg koble ut eller brann som ikke lar seg slukke på vanlig måte, fortsetter Røed.

NEKs nye spesifikasjon, NEK NSPEK 411, bygger på IECs generelle standard for litium-ion batterier IEC 62619. Imidlertid er ikke denne standarden beregnet på skip. NEK NSPEK 411 beskriver derfor de tillegg og endringer som er nødvendig for et maritimt miljø.

Kravene er forsøkt tilpasset klasseselskapenes kravspesifikasjoner, uten å være strengere enn disse. Samtidig er det tatt hensyn til internasjonale krav fra IMO, samt de signaler som norske myndigheter har gitt om Litium ion batterer de siste årene.

Med NEK NSPEK 411 har rederier og verft fått et nytt verktøy for design av skip med litium-ion batterier i påvente av at de internasjonale kravene foreligger.

Les mer om NEKs arbeid med maritime el-installasjoner.

Tilbake

Solenergi i høy fart

Det er en enorm utvikling som skjer innenfor solcelleanlegg. Allerede i dag er det installert 6.000 solcelleanlegg i Norge. Med nye bygningsmaterialer og økt kompetanse hos el-installatørene vil dette stige markant i løpet av kort tid.

NEK har gjennomført den webinarserie med sol, energilagring og installasjon som tema. Foredrag fra NVE, Nelfo, Solcellespesialisten, Solenergiklyngen og Universitetet i Tromsø har gitt et bilde av den spennende utviklingen som skjer innenfor solenergi. Allerede i dag er det 6.000 solenergianlegg i drift i Norge og produksjonen av solenergi doblet seg i løpet av 2019.

Vekst i solenergi

Norge har lenge hatt solcelleanlegg i drift. Fram til 2014 var dette i hovedsak anlegg som knyttes til fritidseiendommer, som dermed er frittstående. I 2014 ble det åpnet for å knytte seg til nettet. Dette satte i gang en eksplosjonsartet utvikling, og i september 2020 er det hele 6.000 anlegg knyttet til nettet. Tall viser at den store majoriteten av anlegg finnes på Østlandet og Sørlandet, mens det er lite anlegg i Nord-Norge. I 2020 vil produksjonen av norsk solenergi være rundt 100 GWh, men NVE forventer at utviklingen vil fortsette. For det som er helt sikkert er at alle vil ha mer strøm. Selv om man regner med at den store veksten i energiproduksjonen vil komme fra vindkraft vil bidraget fra solenergi være betydelig. NVE estimerer at sol kan stå for så mye som 20 TWh i 2040. Veksten vil komme av at prisene vil falle og man får mer bygningsintegrerte solceller. I Sverige og delvis Danmark ser man at en stadig større del av solkraft kommer fra solparker. Denne utviklingen har ikke nådd Norge enda, men det er all grunn til å tro at dette bare er et tidsspørsmål.

Bygningsintegrerte solcelleanlegg (BIPV)

I dag har det kommet gode alternativer til de tradisjonelle solcellepanelene som gjerne blir ettermontert på tak. Ved å integrere solceller i takplater kan man erstattet takstein eller annen takbelegning med solcelleanlegg. Det finnes nå også plater som kopierer utseendet til takstein i terrakotta og skifer. Dette gjør at bygninger som har utelukket solceller av estetiske hensyn nå har fått et alternativ. For eksempel ser man nå at både kirker og historiske bygninger bytter ut sin takskifer med tilsvarende «solcelleskifer».

De nye materialene gir også spennende muligheter til arkitektene. Powerhouse Brattøra har blant annet fått fasade med solcellepanel i glass og takkonstruksjonen er designet for å kunne fange opp mest mulig lys. Det finnes også andre eksempler på at fargede glassplater har blitt brukt for å skape et eget uttrykk og kreativitet.

Man forventer at de mange kreative mulighetene som de nye bygningsmaterialene gir vil gi solcelleanlegg en ytterligere vekst. Dette vil ikke bare komme de store monumentalbyggene til gode, men man vil se det også i mange mindre næringsbygg og boliger.

Installatørene på hugget

Nelfo har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer som viser at interessen for installasjon er stor. Allerede i dag tilbyr 50 % av installatørene solcelleanlegg. Denne samme undersøkelsen viser at solcelleanlegg har stor interesse blant installasjonsbedriftene og mange ønsker bedre kompetanse. Totalt ser man at 90 % av installasjonsbedriftene ønsker å kunne levere solcelleanlegg, men de som ikke allerede gjøre det opplever at de mangler kompetanse. Nelfo har derfor utviklet en teknisk veileder for solcelleanlegg i boliger. Veilederen tar opp de viktigste problemstillingene elektroinstallatøren må forholde seg til i hvert steg i prosessen.

Standardene er utvidet

Det er NEK 400 som gir kravene til solcelleanlegg. I siste utgave fra 2018 ble standarden kraftig utvidet med nye krav til installasjon av solcelleanlegg. Energilagring og kobling mot nett blir stadig mer aktuelt for eiere av solcelleanlegg. Felles for å koble sammen ulike komponenter og teknologi er at de må snakke samme språk. Den eneste måten å til det er ved å bruke standarder. NEK har allerede de standardene som er nødvendig for dette og porteføljen blir stadig utvidet for å håndtere nye problemstillinger.

Les mer om NEKs arbeid innenfor solenergi.

Tilbake

Krav til installasjon av solcelleanlegg

Det er en vekst av solcelleanlegg i Norge. Kravene til solcelleanlegg i NEK 400 – Elektriske lavspenningsinstallasjoner ble derfor kraftig utvidet i siste utgave. Dette gir installatørene utvidede retningslinjer for å kunne ivareta elsikkerhet.

Solcelleanlegg er i vekst

Solcelleanlegg er i ferd med å bli en naturlig vurdering i prosjektering av nye bygg. Samtidig blir det stadig ettermontert solcelleanlegg i eksisterende bygningsmasse. Spesielt i bygninger med store takflater vil solceller gi god energiproduksjon. Vi ser også flere eksempler på at man bruker solceller integrert i byggematerialene (BIPV). Når man har med solceller som en integrert del av bygget gir dette også arkitektene spennende muligheter hvor energiproduksjon blir en del av det arkitektoniske utrykket.

-Solceller er den energiformen som vokser raskest i Norge. Det var derfor nødvendig å revidere og utvide NEK 400 ganske kraftig med tanke på dette. I siste utgave er derfor et helt kapitel, NEK 400 7-712, viet solcelleanlegg, forteller Espen Masvik, fagsjef lavspenning i NEK.

Spesifikke krav

Med solcelleanlegg får man nye problemstillinger for installasjon, utstyr og prosjektering enn med konvensjonell tilkobling til nettet. Det har derfor blitt inkludert flere spesifikke krav til solcelleanlegg i NEK 400 som tar for seg dette. Kravene til merking av anlegget har også blitt strengere. Det må komme tydelig fram at det er forsynt med solceller, og at DC siden kan være spenningsførende også etter frakobling. Uten denne merkingen kan det få fatale konsekvenser ved feilretting, brann eller installasjon i bygg med solcelleanlegg.

-Vi ser at det det er noe usikkerhet knyttet til installasjon av solcelleanlegg. Spørsmålene vi får gjelder ofte bruk av jordfeilbryter type B, kontakter og plassering av DC bryter. Solcelleanlegg skiller seg en del fra ordinære elanlegg. Det er viktig at installatører og prosjekterende setter seg inn i disse spesifikke kravene, sier Jon-Steinar Hanstad, teknisk direktør i Nelfo.

Tar hensyn til brannmannskap

Erfaringer, blant annet fra Tyskland, viser at de fleste brannene i solcelleanlegg starter som en følge av feil i kabling og tilkoblinger. Dersom installasjon gjennomføres korrekt vil det ikke være større fare for brann i solcelleanlegget enn i andre deler av bygget. En utfordring ved brann er at solcelleanlegget vil fortsatt produsere energi så lenge lyset faller på modulene. Brannmannskapet må derfor ta spesielle forholdsregler ved slokning av brann i bygg med solceller.

-Selv om brann ikke er mer vanlig i et bygg med solcelleanlegg blir konsekvensene annerledes. Vi har derfor samarbeidet tett med brannmyndighetene for å gjøre det så trygt som mulig. Blant annet har vi fått bistand i kravene til plassering av solcellepaneler. Nå tar plasseringen hensyn til brannmannskapets sikkerhet og arbeidsforhold, fortsetter Masvik.

Under webinaret Sol, energilagring og installasjon vil teknisk direktør i Nelfo, Jon-Steinar Hanstad, ta for seg kravene i NEK 400 til installasjon av solcelleanlegg.

Les mer om webinaret Sol, energilagring og installasjon.

Tilbake

El-bilen er den nye energibanken

Det blir stadig brukt mer elektrisitet i Norge. Det gir utfordringer for kapasiteten i nettet. Statnett gjennomfører i dag en pilot for automatisert balansering i nettet som involverer el-bil og næringsbygg. Samtidig vil mengden av lokale energilagre gi nye, spennende muligheter.

Norge er elektrisk

Til glede for klima og miljø foregår det en kraftig elektrifisering av Norge. Innenfor stadig flere områder erstatter elektrisitet fossil energi. Spesielt innenfor transport har det skjedd en energirevolusjon i løpet av få år. Antall privatbiler har nå passert 400.000 og stadig flere nyttekjøretøy bytter til elektrisitet. Dette er noe Norge takler godt, for fornybar elektrisitet har vi god kapasitet på. Der kapasiteten møter utfordringer er i distribusjonsnettet. Distribusjonsnettet er ikke bygget med dagens elektrisitetsforbruk i tankene. Konsekvensen er at man i perioder med toppforbruk nærmer seg kapasitetsgrensen. En løsning er å bygge ut kapasiteten på nettet slik at det enkelt vil takle toppene. Konsekvensen er dyre investeringer, som kundene til syvende og sist må betale for i form av høyere nettleie.

Automatisert balansering av nettet

Et mer attraktivt alternativ er å balansere nettet slik at belastningen blir jevnere. Tradisjonelt gjøres dette ved at nettselskapene kjøper kapasitet av kundene sine. Dette er en elektronisk prosess og kjøp gjøres digitalt. Nå er imidlertid Statnett i gang med neste skritt, gjennom piloten eFleks. I piloten har man testet systemer for automatisk respons på Statnetts bestillinger. Tibber har utviklet en løsning for el-biler som har blitt testet i Oslo-området, mens Entelios har gjort tilsvarende for elkjeler i næringsbygg. Konklusjonen så langt er at begge selskaper har hatt et gjennombrudd for sin løsning. Man ser derfor at laster helt ned på sluttbrukernivå kan være med å balansere nettet.

400.000 energilagre

Norges elbiler representerer 400.000 energilagre som i store deler av døgnet ikke er i bruk. Om man kobler sammen el-bilene med solcellepaneler og nettet har man fått utrolige muligheter. Overskuddskapasitet fra egen produksjon av elektrisitet kan selges til nettet. Imidlertid gjør dagens priser dette lite lønnsomt. I påvente av endringer i prissystemet vil det lønne seg å bruke denne elektrisiteten i egen husstand. Dette blir spesielt lønnsomt ved varierende strømpriser, slik at man bruker lagret kraft når prisen er høy og forbruker og lagrer kraft fra nettet ved lave priser.

Lagring gir nye muligheter

Etablerer man et micro-grid gir dette igjen nye muligheter. Et micro-grid er uavhengig av det offentlige nettet og brukes for å fordele kraften i lokal produksjon. Man kan tenke seg at næringsdrivende med flere lokasjoner kan fordele egenprodusert kraft mellom de forskjellige byggene. Eller man kan tenke seg at man etablerer micro-grid innen et nabolag. Her kobles elbiler og solcelleanlegg sammen og overskuddskapasitet kan fordeles mellom de ulike husstandene. Sist, men ikke minst, installeres det nå stadig flere batterier for lagring både i boliger og næringsbygg. Smart teknologi vil sørge for kompensasjon for de ulike bidragsyterne.

-Det er utrolig mye spennende som skjer innenfor energilagring. Trolig er vi bare i den spede begynnelsen og nye løsninger vil lanseres på løpende bånd. Man må imidlertid ta hensyn til at alle enheter må kunne snakke sammen. Uten bruk av standarder vil man fortsatt stå ved start uansett hvor innovative løsningene er. NEKs standarder omfatter alle sider ved elektroteknikk og er basert på internasjonalt anerkjente metoder, forteller Lars Ihler, fagsjef sekundær batterier i NEK.

Under webinaret Sol, energilagring og installasjon vil Knut Styve Hornnes fra Statnett fortelle mer om resultatene fra Statnett, og Signe Marie Oland fra Skagerak Nett vil fortelle mer om mulighetene sett fra et nettselskaps ståsted.

Les mer om webinaret Sol, energilagring og installasjon.

Tilbake

Økt bredbåndsutbygging gir økt behov for standarder

Myndighetene legger nå til rette for økt bredbåndsutbygging i Norge. For å overholde kvalitetskrav og forskrifter gir standarden NEK 700 – Informasjonsteknologi krav og metoder. Standarden anbefales brukt som kontraktsunderlag ved bygging og oppgradering av ekom-anlegg, og ved kjøp av tjenester på disse.

Gjennom bredbåndsutbyggingsloven som trådte i kraft 1. juli i år tilrettelegger Nkom for økt bredbåndsutbygging. Ved å sikre tilgang til passiv fysisk infrastruktur skal loven legge til rette for mer kostnadseffektiv utbygging og økt bredbåndsdekning i Norge.

For å forenkle arbeidet for aktuelle aktører utvikler Nkom derfor en nettbasert tjeneste som skal gi nyttig informasjon om fysisk infrastruktur og planlagte byggearbeider.

Standarder sikrer kvalitet

Men hvordan sikrer aktørene seg om at grensesnitt er kompatible, at arbeider er kvalitetsmessig og forskriftsmessig utført? Svaret er ganske enkelt; gjennom bruk av standarder.

NEK er ansvarlige for standardiseringen innenfor elektroteknikk i Norge, og forvalter standardene som er henvisningsgrunnlaget i lover og forskrifter for EKOM. Disse standardene representerer «beste praksis» både i Europa og på verdensbasis, og er referansenivå for produkter, metoder og tjenester. Standarder benyttes da ofte også som kontraktunderlag for disse.

Ny NEK 700 – Informasjonsteknologi

Standardiseringskomiteen NK 25/205/215, Sammenkobling av IT-utstyr, fulførte før sommeren sitt arbeid med oversettelse av de europeiske standardene som utgjør NEK 700. Dette er en samling av standarder som beskriver prosjektering og implementering av kabling i forskjellige typer bygg og utendørs, og som benyttes av forskjellige bransjeaktører, utbyggere og entreprenørselskaper, bygningsarkitekter og rådgivende ingeniører, innkjøpere og kontraktsansvarlige, og av infrastruktureiere.

Webinar tar for seg endringer

NEK 700-samlingen utgis i ny versjon for tredje gang i år, og NEK har gleden av å kunne tilby et to-timers webinar som tar for seg nyheter og endringer i NEK 700, i samarbeid med Nelfo. Webinaret tilbys på to forskjellige dager for å gi flest mulig anledning til å finne en tid som passer. Følg linken til NEKs konferanseside under for å finne ytterligere informasjon og melde deg på:

Webinar NEK 700 – nyheter og endringer

Tirsdag 8. september 2020, kl. 10:00–12:00

Fredag 18. september 2020, kl. 10:00–12:00

Som en introduksjon til webinaret vil vi i NEK også slå et slag for Nelfos Elektropodden, som med sin episode Alt om nye NEK 700 behandler temaet NEK 700.

Les mer om webinaret NEK 700 – nyheter og endringer

Tilbake

Smart på Senja

Smart Senja er et prosjekt som skal utvikle fremtidens energisystem. Gjennom bruk av smarte styringssystemer, solcelleanlegg og energilagring vil man balanser nettet på en innovativ måte. Man slipper da kostbare investeringer i nettkapasitet og kan holde nettleien nede til glede for dagens og fremtidens Senjaværinger.

På Senja var man tidlig ute med vannkraft. Etter Edisons vellykkede åpning av verdens første vannkraftverk kom det neste på Senja bare 3 måneder senere. Den gang ble kraftproduksjonen brukt til belysning for Hamn Nikkelverk som holdt til på øya.

Senja trenger mer energi

I dag er Senja et samfunn i kraftig vekst hvor teknologi står sentralt. Avansert robotikk i etterbehandlingen av fisk er allerede på plass og det arbeides mot å få på plass en elektrisk fiskeflåte. Både i produksjon og i de private husholdningene forventer man derfor at energiforbruket vil stige kraftig i årene framover. Det er isolert sett bra, men det skaper utfordringer for kraftnettet på øya. Senja ligger i enden av kraftnettet og en økning i kapasiteten vil kreve store investeringer for å kunne håndtere toppene i forbruk. Et alternativ til å investere i høyere nettkapasitet er å balansere nettet bedre.

Smart Senja

Prosjektet Smart Senja har derfor blitt opprettet for å utvikle fremtidens energisystem. Sentralt står balansering av nettet slik at man får en tilfredsstillende energiforsyning, men samtidig unngå store investeringer i forsyningsnettet slik at nettleien fortsatt vil være lav. Det anses at dette vil være essensielt for å kunne være attraktive for videre ekspansjon og vekst. Med på prosjektet er både Universitetet i Tromsø, lokalt næringsliv, nettselskap og internasjonale samarbeidspartnere.

Smarte styringssystemer

Sentralt i fremtidens energisystem slik det utformes på Senja er smarte styringssystemer. Med et smart styringssystem vil man få gode prognoser på forbruk og kan beregne nødvendig produksjon. Det vil også være mulig å styre lastene slik at de brukes der det er nødvendig. Om man senker varmekablene med noen grader når beboerne er på arbeid kan denne kraften brukes i næringsvirksomhet.

Lagre energi

Store energilagre i form av batterier skal installeres i distribusjonsnettet. Disse lagrene får tilført energi når det er ledig kapasitet. Batteriene vil levere effekt tilbake til nettet når det er behov. På den måten vil man få en flatere overføring av kraft gjennom døgnet.

Solcelleanlegg

På Senja ønsker man også å øke den lokale produksjonen av fornybar energi. Det finnes allerede et vannkraftverk på Senja, men videre ekspansjon er ikke mulig. Man har derfor valgt å konsentrere seg om solcelleanlegg. En av utfordringene med kraftproduksjon basert på naturkrefter er at produksjon og forbruk ikke henger sammen. Mye av energien går derfor til spille. Med energilagre vil dette minimere utfordringen og man kan ta vare på en mye større del av produksjonen for fremtidig bruk.

Smart Senja er i dag et lokalt prosjekt. Imidlertid er det ventet at vi gjennom prosjektet vil se konturene av vårt fremtidige kraftsystem.

Under webinaret Sol, energilagring og installasjon vil doktorgradsstipendiat Odin Foldvik Eikeland ta oss gjennom de mange innovative løsningene vi finner i fremtidens energisystem på Senja.

Les mer om webinaret Sol, energilagring og installasjon

Tilbake

Sol,lagring og installasjon

I september vil NEK gjennomføre en serie med webinarer som omhandler solenergi, energilagring og installasjon. Webinarene går av stabelen 2, 4 og 8 september.

Fornybar energi er nødvendig for at vi skal nå målene i Paris-avtalen. Et viktig bidrag er solenergi. I kombinasjon med energilagring kan vi få et bedre balansert kraftnett samtidig som bygningseier vil kunne kutte kostnader. Dette er ikke uten risiko og korrekt installasjon er det siste leddet for at man kan få en trygg, bærekraftig og kostnadseffektiv energiproduksjon.

Solenergi – 2. september kl 10-12

Solcelleanlegg er den hurtigst voksende energiproduksjonen i Norge. Internasjonalt er det et sterkt behov for fornybar energi og man ser den samme utviklingen som i Norge. Den teknologiske utviklingen går derfor fram med stormskritt. Allerede i dag ser vi bygg hvor bygningsmaterialer med integrerte solceller utnytter alle tilgjengelige flater. Resultatet er hus som produserer nok energi til eget forbruk, og i noen tilfeller har overskuddsenergi som overføres til nettet.

Det finnes mange som er nysgjerrige på hvor utviklingen nå vil ta oss. Man kan stille seg spørsmål om toppen er nådd eller om man fortsatt vil se nye muligheter i fremtiden. Dersom utviklingen skal fortsette mot himmelen må også flere installatører opparbeide seg kunnskap om fagfeltet.

Under webinaret 2. september vil solenergi stå på programmet. Da vil du kunne høre foredrag fra NVE, Nelfo, Solcellespesialisten, Solenergiklyngen og Renew UiT.

Les mer om Sol.

Lagring – 4. september kl 10-12

Lagring av energi er en viktig komponent i elektrifiseringen av Norge. Både for å balansere kraftnettet og for å utnytte varierende energipriser. Kombinert med solenergi har man et system som vil gi bærekraft og holde investeringene til høyere kapasitet i kraftnettet nede. Allerede i dag ser vi bygg hvor leilighetene installeres med energilagre for å dra nytte av varierende kraftpriser. Ved en tilknytning til nettet kan man se for seg at den enkelte husstand eller bygg lagrer energi når prisen er lav og selger tilbake til nettet når prisene er høye.

Under webinaret Lagring 4. september vil man behandle mulighetene ved lagring for både bygg og netteier. Den betydelige brannenergien i et Li-Ion batteri vil også diskuteres og om elbil vil være et alternativ for å balansere nettet.

Les mer om Lagring.

Installasjon – 8. september kl 10-12

En vellykket bruk av solenergi og lagring fordrer kompetanse og gode metoder hos installatør. Mange av svarene på dette finner man i FEK og i NEK 400. Kapittel 712 i NEK 400 er viet solcelleanlegg og i 2018 utgaven ble dette kapitelet kraftig utvidet. Når man har strømforsyningsenheter som man ønsker å drive i parallell med distribusjonsnettet i et TN-system, må man ha god kontroll på N-leder og forhindre sirkulerende strømmer. DLE og DSB gjør seg også mange erfaringer fra deres tilsyn og det er viktig at denne kunnskapen benyttes av de som skal installere anleggene.

Under webinaret Installasjon 8. september vil kvalifikasjonskrav i FEK, NEK 400 kapitel 712, tilknytning av parallelle strømkilder og N-leder og erfaringer fra DSB/DLEs tilsyn stå på programmet.

Les mer om Installasjon.

Les mer om webinaret og meld deg på!

Fagansvarlig

Kristin Fagerli

Fagsjef fornybar energi

+47 416 36 696 Send e-post

Lars Ihler

Enhetsleder forretningsutvikling

+47 922 37 410 Send e-post

Publisert av: Arild Kjærnli

Publiserte: 20. aug. 2020

Siste oppdatert: kl.21:46 20. des. 2021

EMC webinar 20. oktober

Utfordrende

Økt oppmerksomhet

Systemforståelse

Kunnskap

Fagansvarlig EMC

Eirik Sollie

Del artikkelen på:

NEK 630 – Planlegg for det som ikke skal skje

Livssyklusbasert systemutvikling: Unngå nedetid og teknisk gjeld

Beskyttelse mot lynnedslag

Webinar tolkning av NEK 400

TOLKNING 7: Tilknytning av parallelle strømkilder og N-leder

TOLKNING 8: Antall uttak i forhold til bruk av fastmonterte stikkontakter i kjøkkeninnredning

Del artikkelen på:

NEK 630 – Planlegg for det som ikke skal skje

Livssyklusbasert systemutvikling: Unngå nedetid og teknisk gjeld

Beskyttelse mot lynnedslag

Ny NEK 405 Elkontroll, eltakst og termografering

NEK 405-Elkontroll

2 – 2,5 milliarder kroner årlig

Strengere krav til kontrollforetak

Utvidelse med eltakst

Del artikkelen på:

Tjømemuffa ute av NEK 400:2026

Ny innsikt om bruk av NEK 400

NEK 400 er lansert!

Batterisikkerhet til sjøs

Litium-ion batterier gir nye muligheter

Nye sikkerhetsutfordringer

Ny spesifikasjon for sikkerhet

Arild Røed

Del artikkelen på:

Siste nytt fra standardiseringens verden!

Megawatt Charging System – en løsning for landstrøm

NEK lanserer HVOC-whitepaper for sikrere og grønnere strømforsyning til fartøy offshore

Solenergi i høy fart

Vekst i solenergi

Bygningsintegrerte solcelleanlegg (BIPV)

Installatørene på hugget

Standardene er utvidet

Kristin Fagerli

Del artikkelen på:

Ny veileder skal gi felles klassifisering av elbilbatterier for transport

Toveislading: Hva vet vi i 2026 — hva må installatøren ta stilling til?

NEK 850 – digital sikkerhet for moderne kraftsystemer

Krav til installasjon av solcelleanlegg

Solcelleanlegg er i vekst

Spesifikke krav

Tar hensyn til brannmannskap

Del artikkelen på:

Tjømemuffa ute av NEK 400:2026

Ny innsikt om bruk av NEK 400

NEK 400 er lansert!

El-bilen er den nye energibanken

Norge er elektrisk

Automatisert balansering av nettet

400.000 energilagre

Lagring gir nye muligheter

Lars Ihler

Del artikkelen på:

NEK 499 – standard for tilknytning av høyspenningsanlegg til strømnettet

Ny veileder skal gi felles klassifisering av elbilbatterier for transport

Tjømemuffa ute av NEK 400:2026

Økt bredbåndsutbygging gir økt behov for standarder

Standarder sikrer kvalitet

Ny NEK 700 – Informasjonsteknologi

Webinar tar for seg endringer

Del artikkelen på:

Ekomkonferansen 2026: Slik skal kjernenettet bli mer robust

Hvor robust må den digitale grunnmuren være?

Siste nytt fra standardiseringens verden!

Smart på Senja

Senja trenger mer energi

Smart Senja

Smarte styringssystemer

Lagre energi

Solcelleanlegg

Kristin Fagerli

Del artikkelen på:

NEK 499 – standard for tilknytning av høyspenningsanlegg til strømnettet 