Blogg

Tilbake

Du kan være med å lage standarder!

Standarder utvikles i standardiseringskomiteer hvor alle har muligheten til å påvirke uavhengig av hvem du er og hvor du kommer fra. Komiteen NK 128 arbeider med sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. De står blant annet bak NEK EN 50110-1, som sammen med FSE danner sikkerhetsreglene for elektriske anlegg.  

Sikkerhet er av avgjørende betydning i bransjer som arbeider med elektriske installasjoner og anlegg. Sikkerhetsstandarder, som NEK EN 50110-1:2023, spiller en nøkkelrolle i å definere og regulere disse standardene. Hva mange kanskje ikke er klar over, er at du som bransjeprofesjonell har en verdifull mulighet til å forme og påvirke fremtidige sikkerhetskrav gjennom deltakelse i relevante komiteer.

Du kan påvirke standardene

NK128 – Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, er en standardiseringskomite som blant annet står bak NEK EN 50110-1.  Hvis du ønsker å bidra til revisjonen av NEK EN 50110-1 og påvirke standarden i tråd med norske behov og krav innen elektrisk sikkerhet, er deltakelse i NK128 den ideelle muligheten for deg. Din ekspertise og innsikt vil spille en nøkkelrolle i å forme fremtidige utgaver av standarden og sørge for at den er relevante for norske forhold og din bedrift.

Europeiske standardisering er åpen for nordmenn

BTTF 62-3 (Board Technical Task Force 62-3) er det europeiske motstykket til NK128, og sorterer under det europeiske standardiseringsorganet Cenelec. Denne komiteen er ansvarlig for tilpasningen av internasjonale elektrotekniske standarder til det europeiske regelverket. Arbeidet i komiteen er viktig for å sikre harmonisering av krav til sikkerhet på tvers av landegrenser. Det er fritt for alle nordmenn å delta i komiteen, så sant man også er medlem av NK 128.. Ved å delta i BTTF 62-3 får du muligheten til å samarbeide med eksperter fra ulike land og arbeide på et bredere internasjonalt nivå.

Alle er like verdifulle

Det unike aspektet ved disse komiteene er at alle medlemslandene har like muligheter til å delta og påvirke standardenes innhold. Dette betyr at uavhengig av hvor du kommer fra, blir din erfaring og innsikt verdsatt. Du har en reell mulighet til å bidra til utviklingen av globale standarder for elektrisk sikkerhet og forbedre bransjens praksis på tvers av nasjonale grenser.

Faglig nettverk

I en komite vil du møte andre engasjerte og kunnskapsrike deltakere fra hele bransjen. Deltakelse i en standardiseringskomite gir derfor en unik mulighet til å utvide kompetansen gjennom faglige diskusjoner.  Samtidig blir du en del av et stort nettverk av fageksperter. Totalt er det nærmere 1.000 medlemmer i NEKs komiteer.

Hvordan blir du medlem av en komite?

Hvis du ønsker å lære mer om de ulike komiteene du kan engasjere deg i og hvordan du kan bli en del av arbeidet med å forme fremtidige standarder for elektrisk sikkerhet, oppfordrer vi deg til å besøke NEK’s komitéside. Ditt engasjement kan spille en avgjørende rolle i å forbedre elektrisk sikkerhet både nasjonalt og internasjonalt. Sammen kan vi sikre at bransjen fortsetter å utvikle seg med fokus på sikkerhet og kvalitet.

 

Les mer om komitearbeid!
Tilbake

Elsikkerhetskonferansen 31. oktober og 1. november

NEKs Elsikkerhetskonferanse 2023 blir arrangert 31. oktober og 1. november i Oslo. I løpet av konferansen vil deltakerne bli oppdatert på både dagens problemstillinger og få en smakebit på framtiden. Det vil også bli anledning til å delta digitalt for de som ikke kan komme til Oslo.

Hva skjer innenfor elektro?

Den tradisjonelle Elsikkerhetskonferanse går av stabelen 31. oktober og 1. november på Clarion Oslo i Bjørvika. Konferansen har fått status som en av de viktige foraene for å holde seg oppdatert om siste utvikling innenfor elektrobransjen.

– Vår ambisjon for konferansen er å kunne ta pulsen på det som rører seg innenfor elektro og ta en liten kikk inn i framtiden. Vi har fått med oss spennende foredragsholdere som vil være med å oppfylle ambisjonen, forteller Tommy Lundekvam, fagsjef lavspenning i NEK.

Program

Under konferansen vil fremtiden få god plass. Vi vil ta opp behovet for mer elektrisitet og hvordan vi skal løse dette. Samtidig vil det også bli tatt opp emner som allerede i dag er viktig å ha et forhold til. Et stikkord i den sammenhenger er nytt om regelverk og standarder. Konferansen vil derfor, blant annet, gi informasjon om:

  • Vår elektriske fremtid
  • Fornybar energi
  • Enovas støtteordninger
  • Easee – erfaringer på godt og vondt
  • Revisjon av FEL og FEK
  • Myndighetenes krav til elbillading
  • Nytt om standarder
  • Overgang fra IT til TN nett

Digital deltakelse

Ikke alle har anledning til å komme til Oslo for å delta fysisk på konferansen. For å gi alle muligheten til å delta blir det også lagt opp til streaming av konferansen.

-NEK streamer nå mer eller mindre alle våre arrangementer. Det gjør at vi også kan gi tilgang til opptak av konferansen slik at du kan se på når og hvor det passer deg. På den måten vil ikke reisevei eller travel hverdag hindre deg i å få med deg informasjonen fra konferansen, fortsetter Lundekvam.

Sosial arena

Ingen konferanse er vellykket uten at man tar hensyn til at det er både en faglig og sosial arena. Her møter man igjen gamle bekjentskaper og kan knytte nye kontakter. Dette har det blitt tatt hensyn til. Det vil derfor være rikelig med pauser og god servering. Ikke minst arrangeres det en middag på restaurant Vaaghals, som alltid gir god stemning og fantastisk mat.

Her kan du få en liten stemningsrapport fra Elsikkerhetskonferansen 2021, så får du en ide om hvordan det blir i år også.

Les mer og meld deg på!
Tilbake

Kartlegging og risikovurdering av tennkilder for ikke-elektrisk utstyr

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) og Standard Norge (SN) har samarbeidet om en veileder som omhandler kartlegging og riskovurdering av tennkilder fro ikke-elektrisk utstyr. Formålet med veilederen er å heve kompetansen hos personell arbeider med risikovurdering i Ex-området.

Avgjørende med kontroll på ikke-elektrisk utstyr

I eksplosjonsfarlige områder hvor tilstedeværelsen av brennbare stoffer utgjør en betydelig risiko, er det av største betydning å sikre personell og utstyr. Mens elektrisk utstyr ofte forbindes med potensielle tennkilder, er det også avgjørende å ha kontroll på ikke-elektrisk utstyr for å opprettholde et sikkert miljø.

Samarbeid mellom NEK og Standard Norge

NEK og SN komiteer NK31 og SNK 187 har under utarbeidelse en veileder som heter «Kartlegging og risikovurdering av tennkilder for ikke-elektrisk utstyr».

Eksplosjonsfarlige områder er preget av tilstedeværelsen av brennbare gasser, damper eller brennbart støv. Disse miljøene krever spesielle forholdsregler for å forhindre antennelse og påfølgende ulykker. Elektrisk utstyr er ofte hovedfokuset når det gjelder sikkerhetstiltak, men ikke-elektrisk utstyr må også risikovurderes.

-Arbeidet med veilederen har vært tverrfaglig og blir gjennomført gjennom et godt samarbeid mellom NEK og SN. Gjennom dette arbeidet har vi kunne belyse problemstillingene ut fra flere faglige innfallsvinkler, forteller Kenneth Narvestad, som er fagsjef Ex-områder i NEK.

Veileder for kartlegging og risikovurdering av tennkilder for ikke-elektrisk utstyr

Formålet med veilederen er i første rekke å heve kompetansen til personell som risikovurderer tennkilder relatert til ikke-elektrisk utstyr for bruk i eksplosjonsfarlige områder. Veilederen skal være et verktøy for risikovurdering av utstyr som ble plassert på markedet før ATEX direktivet ble innført. En rekke fagfolk, som dekker et bredt felt av interessenter, bidrar i utviklingen av veilederen. Slik har man sikret bred forankring innenfor Ex-området. Veilederen vil være et viktig verktøy i å overføre kompetanse til personell, som har ansvar for å kartlegge og risikovurdere ikke-elektriske utstyr.

Finansiert av myndighetene

Arbeidet med veilederen er finansiert av Direktoratet for Samfunnsberedskap og sikkerhet. Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Veilederen er på høring fram til 6. oktober 2023.

-Vi er ikke helt sikre på når veilederen er 100% ferdig, men trolig i løpet av første kvartal i 2024. Dette vil være avhengig av det arbeidet som må gjennomføres etter at høringsrunden er over. Jeg kan imidlertid glede potensielle brukere med at standarden vil være gratis takket være myndighetenes finansiering, avslutter Kenneth Narvestad.

Tema på Ex-konferansen 14. – 15. november

Vil du høre mer om kartlegging og risikovurering av ikke-elektrisk utstyr vil dette være et av temaene under årets Ex konferanse 14-15 november på Grand Hotell i Oslo. Ex-konferansen har blitt arrangert gjennom 30 år og er det ledende fora for Ex-miljøene i Norge. På konferansen tas det opp flere andre aktuelle temaer knyttet til eksplosjonsfarlige områder.

 

Les mer og meld deg på Ex-konferansen 2023
Tilbake

Utstyr tilfredsstiller ikke regelverket

Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg ble innført i 2006. Sammen med veiledning og standarden NEK EN 50110 utgjør den et sikkerhetsregime som alle skal følge. Mange fagfolk bruker utstyr som ikke tilfredsstiller kravene i standarden og arbeidet blir ikke utført i henhold til regelverket.

Forskrift, veiledning og NEK EN 50110 må følges

Elektriske installasjoner og arbeid på elektriske anlegg er potensielt farlige oppgaver som krever strenge krav til sikkerhet for å beskytte både mennesker og eiendom. I Norge er Forskriften om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) det sentrale regelverket som regulerer elektrisk sikkerhet når anlegget er under spenning eller kan komme under spenning. Den norske standarden (norm) NEK EN 50110-1:2023 gir ytterligere sikkerhetskrav.

I forskriftens veiledning slår myndighetene fast at

«Dersom forskrift, veiledning og norm er oppfylt anses det som dokumentert at forskriftens sikkerhetskrav er oppfylt».

Forståelsen og samspillet mellom forskrift og standard er derfor avgjørende for å sikre elektropersonell ved arbeid under spenning.

Bransjen bruker feil utstyr

I FSE §14 slås det faste at det skal gjennomføres en kontroll av at anlegget er spenningsløst. Det er vanlig praksis å bruke spenningsdetektorer for å oppfylle denne bestemmelsen. Mange av disse oppfyller imidlertid ikke kravene som stilles i standarden. Det er verdt å merke seg at dette kravet faktisk ble introdusert allerede i 2013. Først nylig har dette blitt tydelig for bransjen, blant annet gjennom en presentasjon under lanseringen av NEK EN 50110-1:2023.

Arbeid utføres ikke etter NEK EN 50110

I samsvar med NEK EN 50110-1:2023, må montører som gjennomfører spenningstest bruke utstyr som tilfredsstiller spesifikke krav. NEK EN 50110-1:2023 henviser til standarden NEK EN 61243 for disse kravene. Med andre ord utfører man ikke arbeidet i samsvar med regelverket om man bruker utstyr som ikke tilfredsstiller NEK EN 61243.

-Dette kravet er ikke på noen som helst måte nytt. Allerede i 2013 ble dette innført og det er fortsatt det samme kravet til utstyr i NEK EN 50110-1:2023. Dette bringer opp et viktig poeng om behovet for opplæring og oppdatering i elektrobransjen. Elektrikere og andre i bransjen må være klar over de siste standardene og følge dem nøye for å sikre at arbeidet de utfører er i tråd med regelverket, forteller Tommy Lundekvam, som er fagsjef lavspenning i NEK.

Lundekvam påpeker også viktigheten av gode rutiner når det gjelder testing av instrumenter, selv om de oppfyller kravene i NEK EN 61243. Å teste instrumentene før og etter bruk er en grunnleggende sikkerhetspraksis som hjelper til med å identifisere eventuelle feil eller problemer med utstyret.

Hvorfor er kravene innført?

Det er mulig å gjøre feil med spenningsdetektorer som ikke tilfredsstiller kravene i standarden. Resultatet er at man ikke oppdager at anlegget er under spenning.  Denne muligheten for feil kan ha fatale konsekvenser for arbeidernes sikkerhet. Medlemmene i den europeiske standardiseringskomiteen BTTF-62-3 (som skriver EN 50110-1) har tatt dette innover seg og vil minimere mulighetene for feil. Resultatet er et krav om at utstyret må tilfredsstille NEK EN 61243.

-Overholder spenningsdetektoren kravene i standardene vil den gi pålitelig og nøyaktig indikasjon på spenningstilstand.  Risikoen for at montører feilaktig tror at en installasjon er spenningsløs blir minimert. Dette bidrar til å beskytte både liv og eiendom, og det gir en klarere og tryggere arbeidsprosess, fortsetter Lundkvam

Behov for kontinuerlig opplæring

Elektrobransjen i Norge har opplevd en viss frustrasjon og forvirring i forbindelse med innføringen av kravene til spenningsdektorer. For mange fagfolk i bransjen har det vært utfordrende å forstå hvorfor slike krav har blitt introdusert, spesielt når de tidligere har brukt andre instrumenter «uten problemer».

-Det er faglig ansvarligs plikt å påse at det blir brukt utstyr som tilfredsstiller regelverket. Dette sjekkes enklest gjennom produsentens dokumentasjon. Denne saken understreker behovet for kontinuerlig oppdatering innen bransjen. Bare gjennom oppdatert kunnskap kan montører utføre sitt arbeid på en måte som sikrer både deres egen sikkerhet og sikkerheten til oppdragsgiver, avslutter Tommy Lundekvam

 

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Utfordringer for elsikkerhet i tiden framover

Dato
30.09.2025
Les mer

Hvor smart er smart?

Dato
24.09.2025
Les mer
Erik Arnholdt Johannessen

Erik Arnholdt Johannessen er NEKs nye medarbeider

Dato
22.08.2025
Les mer
Tilbake

Utfordringer for EMC

Når stadig flere elektriske innretninger tas i bruk representerer det en utfordring for EMC. For bare få år siden var bildet langt enklere. I dag må kravene til EMC bli strengere, men det er ikke alltid lett å få igjennom.

Vi er i ferd med å bevege oss inn i et helelektrisk samfunn. Mengden av elektriske produkter og tilkoblinger skjer i et høyt tempo, og vi må forvente at interferens fra elektromagnetiske bølger (EM) vil stige betydelig.

-De elektromagnetiske miljøene har endret seg enormt bare de siste årene. Antall elbilladere stiger i et høyt tempo, varmepumper installeres over en lav sko og solcelleanleggene blir fler og fler. Mengden av enheter som kan påvirke gi elektromagnetisk interferens er kort sagt mye større enn man så for seg for bare noen år siden, forteller Eirik Sollie, som er fagsjef for EMC i NEK.

Strengere krav til EMC

En naturlig konsekvens av økt EM er at produktene må ha forsterket EMC. Det er rett og slett nødvendig å oppdatere EMC standardene slik at de blir tilpasset den nye virkeligheten. Standardene for EMC må derfor endres og kravene gjøres strengere slik at de reflekterer den nye virkeligheten. Dette er en utvikling som mange produsenter ser på som kostnadsdrivende. Spesielt dersom eksisterende produkter må modifiseres for å takle strengere krav.

Motstand mot endringer

Det internasjonale standardiseringsarbeidet lider i dag under motviljen mot endringer. Motviljen mot endringer fra produsentenes side gjør at det er vanskelig å finne kompromisser og dermed konsensus for forslag. Konsensus er som kjent bærende for kravene i en standard.

-Det har blitt ikke blitt publisert endringer i EMC-standardene på fire år. Mange av endringene som ligger som forslag fra arbeidsgruppene blir stemt ned. Dette er en skremmende utvikling da standardenes relevans blir utvannet. På et tidspunkt vil ikke standardene tilfredsstille myndighetenes forventninger. I dag er myndigheter underrepresentert i det internasjonale standardiseringsarbeidet. Det finnes ingen annen løsning på dette enn at myndighetene engasjerer seg sterkere for å få riktige krav til EMC, fortsetter Sollie.

Trådløs ladning

Trådløs overføring av elektrisitet (WPT) er et nytt fokusområde for standardisering innenfor EMC. WPT har et stort potensial for å forstyrre radiotjenester. Det er vanskelig å dirigere elektrisk energi i et trådløst miljø uten å slippe energi inn i spekteret. Elektriske kjøretøy er generelt et hett tema innenfor WPT. Derfor må vi tilpasse EMC-standarder for kjøretøy og inkludere nye spesifikke parametere for elektriske kjøretøy.

-Med WPT for elektriske kjøretøy går vi inn i et helt nytt fagfelt. Vi har fått en stor andel elektriske kjøretøy i Norge. Når resten av verden kommer opp på Norges nivå blir antall enheter med trådløs ladding enormt.  I tillegg er de hele tiden i bevegelse. Gjerne blant andre produkter som har ulik kvalitet på sine EMC-egenskaper. Her kan utfordringen bli større enn vi setter pris på, avslutter Eirik Sollie.

Tilbake

Gratis webinar om digital stasjon

NEK og CIGRE Norge inviterer til gratis webinar om digital stasjon 26. september. Under webinaret kan du høre foredrag som belyser både fordeler og utfordringer med digital stasjon.

Digitaliseringen av nettet er i full gang. Et viktig ledd i dette er digitalisering av transformatorstasjonene. Flere anlegg er i dag allerede digitalisert, men det er fortsatt en vei å gå før alle er på plass. Allikevel er vi kommet dit at vi har opplevd fordelene. Samtidig har også utfordringene meldt seg.

NEK ønsker å sette søkelyset på digital stasjon og inviterer til et gratis webinar 26. september. Webinaret gjennomføres i samarbeid med CIGRE, og vi har fått med oss noen av fagfeltets fremste eksperter.

Under webinaret vil du få presentert foredrag som dekker mange av problemstillingene man møter i arbeidet med digital stasjon.

Tema

Foredragsholder
Bakgrunn for programmet Lars Ihler, NEK
Hva er en digital stasjon? Rannveig Løken, Statnett og leder CIGRE Norge
Viktige funn og erfaringer fra ECODIS-prosjektet Maren Istad, SINTEF
Hva betyr overgangen fra gammel til ny digital løsning med tanke på etablerte løsninger og kunnskap? Steinar Fines, Metior
Hva med sikring av de digitale stasjonene? Tore Geir Soltvedt, Statnett
Kompetanseoppbygging i et nettselskap Karl Eide Pollestad, Elvia
Regulatoriske krav og innfrielse av disse Janne Hagen, NVE
Oppsummering og avslutning Lars Ihler, NEK

 

Les mer om webinaret og meld deg på!

Tilbake

Belastning av kabler i distribusjonsnett

NEK TS 583 er en spesifikasjon som tar for seg belastning av kabler i distribusjonsnettet. Ved å bruke metoden i spesifikasjonen kan netteier bestemme verdier for strømmen kraftkablene kan belastes med. Ved hjelp av tabeller og korreksjonsverdier kan man finne riktig kabel og ta hensyn til ulike faktorer som forlegning, jordsmonn, levetid og omgivelse- og ledertemperatur.

NEK har nylig lansert en ny teknisk spesifikasjon for å bestemme verdier for strømmen kraftkabler kan belastes med under gitte forutsetninger. Den tekniske spesifikasjonen har fått navnet NEK TS 583: 2023 – Belastning av kabler i distribusjonsnett. 

Første utgave i 1975 

Allerede i 1975 utarbeidet en nordisk arbeidsgruppe med representanter fra Norge, Sverige, Finland og Danmark en teknisk spesifikasjon. Denne spesifikasjonen er kjent som NEN 62.75, og har ikke vært oppdatert siden utgivelsesåret. Den nye spesifikasjonen er basert på dette arbeidet. Selv om NEK TS 583 kan regnes som en teknisk revisjon av NEN 62.75, har den fått ny referanse. NEK TS 583:2023 betraktes derfor som den første utgaven av spesifikasjonen. 

-Det ble gjort et imponerende stykke arbeid av den nordiske arbeidsgruppen i 1975. Imidlertid har det nå gått nærmere 50 år og utviklingen har ikke stått stille. Fysikkens lover er riktignok uendret, men typen kabler som benyttes har endret seg noe og det er bruk av større tverrsnitt. Det har også vært en utvikling i standardiseringen i Europa og de nordiske landene, slik at det ikke lenger er én spesifikasjons som brukes i Norden. Det var er derfor på høy tid med en ny utgave, forteller Arild Røed, fagsjef i NEK. 

Supplement til programvare 

Mange anlegg prosjekteres i dag med programvare som visualiserer og kan ta hensyn til enda flere faktorer enn NEK TS 583. NEKs standardiseringskomite NK 20 vurderte derfor nøye om det fortsatt var behov for å revidere NEN 62.75. Det viste seg at det gamle dokumentet fortsatt var i godt bruk og at det egnet seg for å kunne gjøre raske overslag, mindre prosjekter og for fagfolk som ikke har umiddelbar tilgang til en programvare.  

Basert på internasjonal standard 

Den tekniske spesifikasjonen har siden starten i 1975 vært basert på beregningsmetoden i NEK IEC 60287 – Electric Cabels Calculation of the current rating. Denne standarden har hatt flere oppdateringer de siste 50 årene. NEK TS 583 er basert på den siste utgaven fra 2023. 

Hvem er NEK TS 583 beregnet for? 

Spesifikasjoner er først og fremst utarbeidet for arbeid med kabler i distribusjonsnettet, primært netteiere. Disse kablene omfatter 

  • PVC-isolert kabel 1 kV 
  • PEX-isolert kabel 1 til 36 kV 

-Det har ikke vært en del av arbeidet å se på kabler i bygninger som er dekket av NEK 400. Imidlertid er det noe overlapp mellom NEK TS 583 og NEK 400. Det er derfor verdt å merke seg at belastningstabellene i NEK 400 er basert på 30o celsius, mens NEK TS 583 er basert på 25o celsius, fortsetter Arild Røed. 

Forutsetninger kan endre seg 

Forutsetningene for beregningen av verdiene etter NEK TS 583 kan endre seg. Spesifikasjonen inneholder derfor en angivelse for hvordan verdiene skal korrigeres under endrede forutsetninger. Ved hjelp av tabellverdier og korreksjonsfaktorer er det mulig å finne fram til hensiktsmessig kabeltype og tverrsnitt som gir høyest mulig strømføringsevne uten at isolasjonen brytes ned for hurtig på grunn av for høy temperatur. 

 Du finner NEK TS 583 her.

Tilbake

Standarder og maskinsikkerhet

NS EN ISO 12100 er en type A-standard som ofte benyttes i forbindelse med sikring av maskiner og maskinanlegg. Det finnes også Type B – og Type C-standarder. Følger du prinsippene og kravene bak disse kan du være ganske sikker på at du har bygget og levert en sikker maskin i henhold til lover og forskrifter.

Type standarder

Når man henviser til type standarder i forbindelse med maskindirektivet, klassifiserer man disse inn i A, B og C-standarder.  NS EN ISO 12100 er en Type A-standard. Denne er selve «hovedstandarden» for hvordan man utfører risikoanalyse og risikovurdering på maskiner.

Videre har vi Type B-standarder som tar for seg mer generelle krav innen spesifikke deler (utstyr) på maskiner eller funksjon. Disse deles inn B1 eller B2.

NEK EN 60204-1 er en B1 standard og dekker generelle krav til elektrisk utstyr på maskiner. NEK EN IEC 62061 er et annet eksempel på en B1-standard og dekker krav til funksjonell sikkerhet på maskiner.

NS-EN ISO 13850 Nødstoppfunksjoner er eksempel på en B2-standard.

Type C-standarder er standarder som dekker en gruppe av, eller en eksakt type maskiner. Dette kan eksempelvis være standard for kappsager, gressklippere, fliskuttere osv.

Disse standardene «overstyrer» kravene gitt i A og B-standardene, og henspeller på spesifikke krav til grunnleggende helse- og sikkerhetskrav, eller Essenstial Health and Safety Requirements (EHSR) som det benevnes i maskindirektivet 2006/42/EC.

Bruk av standarder

Det er fristende å spørre; hvorfor finne opp kruttet på nytt?  Det er jo allerede laget en rekke «oppskrifter» (les standarder) på hvordan man kan bygge en maskin som ivaretar de grunnleggende helse- og sikkerhetskrav slik de står nedfelt i maskinforskriften/maskindirektivet.

Disse oppskriftene, eller som vi også pleier å si verktøyene, er frivillig å benytte.  Det er regelverket – altså lover og forskrifter man skal følge.

Det er også verdt å påpeke at de oppgitte kravene er minimumskrav; det er fullt mulig – og noen ganger ønskelig – å overgå dem.

Erfaringer

Det er ikke uvanlig at folk blander krav fra forskrifter eller direktiver med standardkrav når de designer eller modifiserer maskiner. Dette skyldes kanskje at standardene ofte reflekterer kravene i forskriftene eller direktivene.

Cybersikkerhet er sentralt innen samfunnskritiske virksomheterUte i de forskjellige bransjene har konsulenter, rådgivere, ingeniører og håndverkere varierte erfaringer, Noen gode, andre mindre bra eller direkte dårlige.

Den 13. september arrangeres NEK Erfaringskonferansen maskin i Oslo. Du kan delta digitalt eller fysisk.

 

Meld deg på Erfaringskonferansen!
Tilbake

Ansvar som maskinbygger

Hvor vanskelig kan dette være, å være ansvarlig maskinbygger? Dette spørsmålet har vi stilt oss flere ganger, særlig etter utallige henvendelser fra ulike aktører i forskjellige bransjer som arbeider med maskiner. Man skal «bare» CE-merke maskinen og levere dokumentasjon i henhold til maskinforskriften.

Vi opplever ofte at de som tar kontakt med NEK vedrørende maskiner ofte forveksler forskrifter og standarder, eller at man faktisk ikke har satt seg tilstrekkelig godt nok inn i hverken forskrift eller standard.

Lovpålagte krav

Når det kommer til lovpålagte krav, er det selvfølgelig at man må følge kravene i det respektive lovverket, inkludert de tilhørende forskriftene. Å benytte standarder er frivillig, men de kan være vanskelig å unngå hvis man ønsker å arbeide effektivt og innenfor forsvarlige økonomiske rammer.

Standarder

Følger man kravene gitt i harmoniserte standarder fra EU, så kan man anta å ha oppfylt kravene i respektive direktiv standardene viser til. Dette refereres gjerne som «Presumtion of conformity». I Norge er det maskinforskriften som håndhever krav i maskindirektivet og her finnes det en rekke harmoniserte standarder som gir «presumtion of conformity».

Risikovurdering

Skal man påta seg ansvaret å være maskinbygger, altså CE-merking m/samsvarserklæring, så skal man følge kravene som ligger i maskinforskriften. Dette er ikke vesentlig forskjellig fra en elinstallatør som påtar seg ansvaret for en elinstallasjon og skriver samsvar med FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) og som oftest sett viser til standardsamlingen NEK 400.

For begge disse nevnte forskriftene er det vesentlig at man har gjort en tilstrekkelig god risikovurdering. Når det gjelder elinstallasjoner kommer det krav via FEK om hvem som kan forestå elinstallasjonen og utføre arbeidet. For maskiner er det ikke noen krav til hvem som kan utføre arbeidet, men det anmodes om å benytte fagfolk innen de respektive disipliner.

Vil du vite mer?

Den 13. september arrangeres NEK Erfaringskonferansen maskin i Oslo. Vi senker skuldrene og tar en gjennomgang av regelverk med erfaringer man møter som maskinbygger og praktisk bruk av standarder.

Meld deg på Erfaringskonferansen!
Tilbake

Ny medarbeider for lavspenning hos NEK 

NEK er inne i en periode med voksende oppdragsmengde. Martin Samset er derfor ansatt i NEK som prosjektleder for lavspenning. Han har 7 års bakgrunn som montør i Caverion. I senere år har han utdannet seg som elektroingeniør ved NTNU Gjøvik og har nylig avsluttet masterstudiet i fornybare energisystemer. 

Martin Samset begynte 7. august i NEK som prosjektleder innenfor lavspenning. I sin nye stilling vil han blant annet arbeide med viktige standarder som NEK 400, NEK 405 og NEK 399. 

Både praktisk erfaring og teoretisk kunnskap 

På tross av sin unge alder har Martin både god praktisk og teoretisk bakgrunn. Han arbeidet 7 år i Caverion som montør før han valgte å bli student ved NTNU på Gjøvik. Etter avlagt eksamen som elektroingeniør elkraft har turen gått videre til Universitet i Oslo. Her har han gått på masterstudiet i fornybare energisystemer. I disse dager venter han på sensuren for sin masteroppgave som har tatt for seg «solkraft i flermannsbolig». En viktig del av oppgaven har vært å utvikle et optimeringsprogram for fordeling av elektrisitet fra solanlegget 

–  Det har vært spennende å drive med forskningen som et ledd i masteroppgaven. Jeg har fått mye ny, relevant, kunnskap. Samtidig har også masteroppgaven gitt meg en større forståelse for det store bildet. Dette gir meg muligheten til å arbeide både med installasjon og fornybar energi, forteller Martin Samset. 

Gleder seg til komitearbeid

I NEK vil Martin hovedsakelig arbeide innenfor lavspenning. Det er en økende arbeidsmengde innenfor fagfeltet med stadig nye problemstillinger. Disse løses i standardiseringskomiteene og her vil Martin etter hvert bli en støttespiller for komitelederne. 

–  Jeg gleder meg til å arbeide med komiteene. Her får jeg tilgang til unik kompetanse blant noen av Norges fremste eksperter. Det store faglige nettverket i NEK er noe som gjør denne stillingen attraktiv. Samtidig får jeg arbeide med mange ulike problemstillinger. Personlig har jeg en stor interesse for digitalisering og det passer godt i den utviklingen NEK er inne i, fortsetter Martin. 

Aktiv medarbeider

Martin Samset er opprinnelig fra Oppsal i Oslo, men bor i dag på Bekkestua i Bærum kommune med samboer. Han lever et aktivt liv hvor trening er en viktig ingrediens. Spesielt squash dyrkes med stor entusiasme. 

–  Jeg er en person som er opptatt av å være i god fysisk form. En fin ting med NEK er at kontoret ikke er så langt unna der jeg bor, og i fin sykkelavstand. Sykkel er derfor kjøpt inn for å utnytte denne muligheten til ekstra mosjon, avslutter Martin Samset.