Blogg

Tilbake

Velkommen til lanseringswebinar av NEK EN 50110-1!

1. september har vi lanseringswebinar av NEK EN 50110-1. På webinaret vil du møte foreleserne Tommy Lundekvam fra NEK, Kai Solum (REN), Thor Egil Johansen (Fornybar Norge), Eirik Remo (Nelfo) og Robert Krahl, (DSB). Foreleserne skal blant annet snakke om bruken av 50110-1, nytt innhold og endringer i 50110-1.

Men hva er egentlig NEK EN 50110-1, og hvorfor er så viktig?

Hva er Nek EN 50110-1?

NEK EN 50110-1 er en europeisk standard som omhandler sikkerheten ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. Standarden gir retningslinjer for hvordan man skal utføre arbeid på eller i nærheten av elektriske anlegg på en trygg måte. Den tar også sikte på å beskytte personer mot farer som kan oppstå ved arbeid i nærheten av strømførende anlegg.

Standarden inneholder blant annet sikkerhetsprosedyrer, risikovurdering, arbeid under spenning, kontroll og testing. I tillegg har den nye utgaven forbedret språk og ny terminologi, for å gjøre standarden mer presis og forståelig.

 

Hvorfor er NEK EN 50110-1 viktig?

NEK EN 50110-1 viktig for å sikre sikker drift av elektriske anlegg, beskytte personell mot farer og skape et trygt arbeidsmiljø i samsvar med internasjonale standarder og nasjonale reguleringer. Andre viktige aspekt er følgende:

  1. Økt arbeidssikkerhet: Standarden gir retningslinjer for å minimere risikoen for elektriske ulykker og skader på personell som arbeider med eller rundt elektriske anlegg. Dette hjelper til med å sikre en trygg arbeidsplass og redusere muligheten for ulykker som kan føre til personskader eller dødsfall.
  1. Overholdelse av lovgivning: Mange land har lover og forskrifter som krever at organisasjoner og enkeltpersoner følger spesifikke standarder når de arbeider med elektriske anlegg. NEK EN 50110-1 kan være en del av dette rammeverket, og overholdelse av normen kan bidra til å sikre at man oppfyller de juridiske kravene.
  2. Kvalitetskontroll: Ved å følge normen kan man sikre at elektriske anlegg vedlikeholdes og driftes på en måte som oppfyller høye standarder for kvalitet og sikkerhet. Dette kan bidra til å forlenge levetiden til utstyret og redusere behovet for uforutsette reparasjoner.
  3. Profesjonell integritet: Organisasjoner som følger relevante normer viser sin forpliktelse til å opprettholde høy profesjonell standard. Dette kan bidra til å bygge tillit hos kunder, partnere og interessenter.
  4. Opplæring og kompetanse: NEK EN 50110-1 gir retningslinjer for opplæring og kompetansekrav for personer som arbeider med elektriske anlegg. Dette sikrer at de som utfører arbeidet, har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å håndtere mulig farlige situasjoner på en trygg måte.
  5. Risikominimering: Ved å følge normen kan organisasjoner identifisere og håndtere risikoer knyttet til elektriske anlegg på en systematisk måte. Dette kan bidra til å forebygge ulykker og redusere skader på personer og eiendom.

 

FSE og 50110-1

FSE – eller Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg – er en norsk forskrift som regulerer sikkerhetsaspekter ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. Organisasjonen er basert på europeiske standarder, deriblant NEK EN 50110-1. Forskriften FSE bruker NEK EN 50110-1 som en viktig referanse når det gjelder å fastsette krav og retningslinjer for trygg utførelse av arbeid på elektriske anlegg.

Forskriften til FSE sier at DSB anser at den til enhver tid gjeldende versjon av norsk elektroteknisk norm NEK EN 50110-1 oppfyller sikkerhetskravene i denne forskriften. For maritime elektriske anlegg så vises det tilsvarende til internasjonal standard IEC 60092-509. Dersom forskrift, veiledning og norm er oppfylt anses det som dokumentert at forskriftens sikkerhetskrav er oppfylt. Dette betyr at NEK EN 50110-1 gir retningslinjer og prinsipper som arbeidsgivere, arbeidstakere og andre involverte bør følge for å sikre en trygg arbeidspraksis.

Konkrete endringer i standarden

I den nyeste revisjonen av NEK EN 50110-1, har det blitt gjennomført flere viktige endringer for å forbedre standardens klarhet og nøyaktighet. Utenom forbedret språk og terminologi, er det endringer for avstand, symbol og rollebeskrivelser. For eksempel:

 

  • Symboler:

En ny seksjon har blitt introdusert som omhandler ulike symboler og forkortelser som brukes gjennom standarden. Dette bidrar til enklere tolkning av viktig informasjon.

  • Flytting av tabell for avstander:

Tabellene som angår risikoavstand og sikkerhetsavstand har blitt flyttet fra vedlegg A til standardens hoveddel under kapittel 4. Dette gir brukerne raskere tilgang til viktig informasjon.

  • Beskrivelse av roller i kapittel 4.3:

Rollene til de involverte partene er nå beskrevet mer inngående i kapittel 4.3, slik at det er tydeligere hvilke ansvarsområder hver person har.

 

Disse endringene er iverksatt for å styrke sikkerheten og effektiviteten ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, og brukere oppfordres til å oppdatere seg på den nyeste utgaven for å sikre full overholdelse av de reviderte standardene.

Ønsker du å vite mer om NEK EN 50110-1? På NEKs webinar vil vi ta opp og presentere endringer i den nye utgaven av standarden. Dette sikrer at brukerne kan tolke og iverksette standarden på en mer effektiv måte. Velkommen!

Her kan du melde deg på lanseringen!

Tilbake

NEK deler opptak og video på Youtube!

På NEKs YouTube kanal finner du opptak fra mange webinar og konferanser.

Lansering utover høsten

NEK har arbeidet systematisk med oppbygging av egen Youtube-kanal. Denne har nå et kvalitetsnivå vi kan stå inne for, forteller administrerende direktør Leif T. Aanensen. Derfor starter NEK massiv markedsføring av kanalen.

– De mange høykvalitetsvideoene fra våre konferanser, seminarer og webinarer har hittil kun vært tilgjengelige for et begrenset publikum. Dette ønsker vi å endre på, forklarer Aanensen.

Opptakene inneholder innlegg fra landets fremste eksperter innen ulike elektrotekniske tema. NEK ønsker å gjøre store deler av dette materiale tilgjengelig for elektrobransjen. Aanensen forteller at de mange fagområdene innen NEKs arbeidsområde, gjør at det trolig er noe for alle.

– Innholdet henger naturligvis sammen med tema vi har hatt på konferansene våre, men disse begynner å bli mange. Hvert år har vi 25-30 arrangementer, med nyheter, nye temaer og oppdateringer, forteller han.

 

NEK har klargjort en rekke spillelister med video. Disse vil lanseres utover høsten.

– Vi kan ikke slippe alle godbitene på en gang. I det vi går i gang med markedsføring av kanalen, har vi allerede i underkant av 300 abonnenter. Jeg ønsker meg 500 abonnenter før jul og gjerne 1.000 før sommeren.

Han forteller videre at eksisterende abonnenter allerede har foretatt 21.000 avspillinger, til tross for at kanalen har vært i støpeskjeen. Vi lurer på hvorfor NEK er på jakt etter abonnenter?

– Abonnentene får varsel når nye spillelister og videoer lanseres. Da er videoene redigert, kapittelinndelt og satt i system. Den enkelte kan da selv ta stilling til om innholdet er av interesse og velge når de ønsker å se innholdet. Det må jo være flott, ikke sant?

Aanensen forteller at det er enkelt å abonnere. Man kan følge lenken i bunnen av artikkelen. Alternativt kan man åpne Youtube, søker opp «Norsk Elektroteknisk Komite». Finner man en video i NEKs portefølje, åpner man den og trykker på «abonner». Da får man varsel i fremtiden og nye videoer kommer opp som forslag neste gang man er inne på tjenesten. Abonnement kan like enkelt avsluttes.

Gratis tilbud

Koster det noe å abonnere?

– Nei, absolutt ikke. Alle som ønsker det kan trykke på «abonner»-knappen, uten at det koster en krone. Virksomhetslederne bør vurdere dette som et supplement i de ansattes kompetanseutvikling. Det fine er at videoene kan ses hvor som helst, når som helst og på det utstyret den enkelte ønsker, avslutter Aanensen.

Her finner du vår Youtube-kanal!

Tilbake

SF6 – en potensiell klimabombe

SF6 er den mest klimafiendtlige gassen som EU regulerer, og det er ønskelig at gassen fases ut. Imidlertid er alternativene få, og de aller fleste av disse kan bli rammet av et forbud i EU og EØS. Hva gjør man da? Utfordringene med SF6 og løsninger som kan erstatte gassen vil bli tatt opp under Høyspenningskonferansen 2023. 

Hva er egentlig SF6

SF6 er et molekyl som består av ett svovelatom og seks fluoratomer. Sammen danner disse en svært stabil gass. Denne gassen har egenskaper som gjør at nesten alle bryteranlegg i høyspenningsanlegg er basert på SF6. Det er flere grunner til at gassen egner seg spesielt godt i høyspenningsanlegg: 

  • Eksepsjonell evne til å isolere elektrisitet 
  • Motstår høyspenningsbelastninger uten å brytes ned 
  • Kan operere i høye temperaturer og kan bidra til kjøling  
  • Gassen tar mindre plass enn alternativene 
  • SF6 er en stabil gass med lang levetid 

Disse egenskapene gjør SF6 til den mest effektive måten vi kan sikkert og pålitelig bryte elektriske kretser, også på høye spenningsnivåer. Andre alternativer krever større areal og volum, noe som ikke alltid er tilgjengelig. 

Hvorfor er det behov for å erstatte SF6

SF6 er strengt regulert og reguleringen har gradvis blitt strengere med årene. I dag er bruksområdet derfor svært lite utover elektriske høyspenningsbrytere. Selv om konstruksjonen av brytere med SF6 skal hindre lekkasje av gass klarer man ikke det 100%. 

I Norge har vi over 300 tonn med SF6 hvor mesteparten er i elektriske bryteranlegg. På tross av strenge krav til bruk av gassen lekker det årlig ut 500 – 600 kg SF6. Dette tilsvarer en lekkasje på ca. 0,15% lekkasje per år. Ikke så veldig høyt tall, men setter vi det i et litt annet perspektiv blir bildet annerledes. Dersom vi regner om til CO2 tilsvarer disse små 0,15% utslippet fra samtlige biler i Norge om de kjører 45 kilometer. Med andre ord et betydelig utslipp. 

PFAS kan erstatte

Det finnes i dag løsninger som kan erstatte SF6. De aller fleste av disse er basert på PFAS. PFAS er betegnelsen på en gruppe fluorforbindelser. Ulempen med PFAS er at det finnes over tusen forskjellige stoffer. Å kartlegge de klimamessige konsekvensene av disse stoffene vil være en vanskelig og tidkrevende oppgaver. Ikke minst om man skal kartlegg hvordan disse også fungerer sammen. For å omgå problemet har ideen om å forby bruk av PFAS vært forfektet.  Nylig har et forslag om et forbud av PFAS i EU og EØS vært ute på høring. 

Hva er konsekvensene

Det er store tall og stor usikkerhet rundt de miljømessige konsekvensene av SF6. som gjør at bruken av SF6 er en viktig diskusjon å ta innenfor elektrobransjen. Utfordringen er at det er begrenset med gode alternativer og de aller fleste er basert på PFAS. Samtidig er det et stort behov for elektrifisering og utbygging av mer kraft for å nå klimamålet. Et totalforbud mot SF6 kan imidlertid føre til forsinkelser i utbygging av strømnett. Eksempelvis finnes det brytere med SF6 i samtlige vindturbiner i Norge. 

Nylig har et forslag om forbud mot PFAS i EU og EØS vært ute på høring. I dag finnes det ingen løsninger som fullt ut kan erstatte SF6. Hva gjør man dersom et forbud i EU og EØS kommer? 

Under Høyspenningskonferansen vil Maren Istad fra Sintef ta opp problemstillingene rundt SF6. 

Meld deg på Høyspenningskonferansen!

Tilbake

Ny Maskinforordning publisert

I dag publiserte EU-tidene (off. journal) den nye maskinforordning – «Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/1230 av 14. juni 2023 om maskiner og om oppheving av parlaments- og rådsforordning 2006/42/EF og rådsdirektiv 73/361/EØF».

Hva vil dette ha å si for maskinbyggere og/eller andre som leverer utstyr til maskiner?

Maskindirektivet og forskrift

For mange har det vært nok å forholde seg til det som ofte – og kanskje litt for lenge – har blitt referert til som «det nye maskindirektivet». Altså maskindirektivet som offisielt ble publisert i EU-tidene i 2006, og ble gjeldende fra 2009.

Maskinforskriften ble publisert 28. mai 2009 og ble ikraftsatt 29. desember samme år. Og nå kommer altså en ny forordning og tar over for eksisterende maskindirektivet, som igjen vil få innvirkning på det norske regelverket (forskrifter).

Vel – hva gjør man så? Foreløbig vil det være det eksisterende maskindirektivet som gjelder, og som i Norge gjennomføres via den gjeldende Maskinforskriften. Som ved alle andre endringer i regelverk – om det er en forordninger eller et direktiv – vil det være gitte datoer som forteller hva som gjelder når. Og dette står det om i den nye forordingen.

Standardene endres

Vi skal ikke her gå mye nærmere inn på forordningen da dette ligger innen departementenes og myndighetenes ansvar. Men for de som allerede vil gjøre seg litt kjent med kommende krav – kan det være lurt å ta en titt og sammenligne med eksisterende direktiver/forskrifter.

Dette er noe vi og våre eksperter gjør når vi jobber med revisjon av eksisternde standarder og utvikling av nye standarder. Disse standardene skal til syvende og sist bli et viktig verktøy for å svare på krav gitt i nye direktiver og forordninger.

Cybersikkerhet og kunstig intelligens (KI)

Søker man på ord som «cybersecurity» og «Artificial Intelligence» så vil man oppdage at det her dukker opp nye krav som vil være sentrale i den nye forordningen.

Hva standardene gjelder er det allerede gitt krav til cybersikkerhet gjennom  NEK EN IEC 62443-serien (OT) og NEK ISO/IEC 27000-serien (IT).

EUs Cyber Security Act og den kommende reguleringen innen kunstig intelligens, Artificial Inteligence Act (AIA) vil påvirke arbeide med revisjon av ekstisterende og nye standarder.

Maskinsikkerhet

For maskinsikkerhet har vi NEK EN 60204-1 som ble publisert i sin 6. utgave i 2018. Denne standarden baseres på IEC 60204-1 og EN 60204-1.

Det jobbes nå med  sjuende utgave av denne standarden innen IEC TC 44 internasjonalt. På Europeisk nivå i teknisk komite Cenelec TC44X vil ovenfor nevnte regelverk på cybersikkerhet og kunstig intelligens selvsagt påvirke den sjuende utgaven av EN 60204-1.

NEK Erfaringskonferanse maskin

Regelverk og standarder må naturligvis endres i kraft av at det kommer ny teknologi og skjerpede krav til helse, miljø og sikkerhet. En ting er å kjenne til regelverk og standarder, en annen ting er å oppfylle kravene til dette når man prosjekter og bygger nye anlegg.

NEK har hatt stor sukksess med erfaringskonferanser innen lavspenningsinstallasjoner (NEK 400) og elkontroll (NEK 405). Den 13. september arrangerer vi NEK Erfaringskonferanse maskin på Oslo Plaza samt digitalt på stream. Der vil vi blant annet ta en gjennomgang av dagens regelverk innen maskinsikkerhet, litt om det som kommer i den nye forordningen, og ikke minst praktisk erfaringer med prosjektering og bygging av maskiner.

Meld deg på NEK Erfaringskonferanse maskin 2023
Tilbake

Endringer i kravene til luftledninger over 1kV

NEK 445 Luftledninger over 1kV er den ledende metoden for å bygge høyspentnett i Norge. Standarden blir henvist av DSB som en del av sikkerhetsregimet for en slike installasjoner. Norge står nå foran omfattende utbygginger og oppgraderinger av nettet. For å ta hensyn til klimaendringer og nye materialer arbeides det med å oppdatere den norske delen av standarden.

NEK 445 – Luftledninger over 1kV er en standard som tar for seg høyspenningsledninger i det europeiske luftnettet. Hensikten er å bidra til tilfredsstillende sikkerhet og funksjon under prosjektering, drift og utførelse av i hovedsak nye installasjoner. NEK 445 er det sentrale henvisningsgrunnlaget i forskrift for elektriske forsyningsanlegg (FEF). Myndighetene angir at forskrift, veiledning og standard samlet utgjør minimums sikkerhetsnivå for en slik installasjon.

En standard – ett marked

Å basere norske elektrotekniske standarder på tilsvarende internasjonale og europeiske standarder er en normal prosedyre. Man sikrere lik praksis over landegrensene slik at markedene vil være åpne for alle i tråd med EUs «ett marked» tankegang. Dette sikrer også fri flyt av arbeidskraft da anleggene er basert på samme standard. Den første delen av NEK 445 gir derfor kravene som gjelder i hele EU og EØS. Denne delen er en ren oversettelse av CENELEC-standarden EN 50341-1, som igjen er basert på de relevante eurokodene.

Avvik fra standard

Selv om man etterstreber så like tekniske krav som mulig i de europeiske landene for å sikre fri flyt av varer og tjenester i det indre marked er ikke dette alltid mulig. Luftnettet i de ulike landene skiller seg fra hverandre i så stor grad at nasjonale tilpassinger alltid må gjøres for å sikre god, trygg og tilpasset utførelse. Dette gjør at hvert av CENELECs medlemsland har ansvaret for å utvikle nasjonale normative avvik, såkalt NNA, for sin nasjon. Nasjonale tilpassinger gjøres av mange ulike grunner. For eksempel kan et lands myndighetskrav være strengere enn kravene i standarden. Et annet eksempel er når spesielle klimatiske og geografiske forhold spiller inn. Spesielt for NEK 445 er at disse avvikene utgis som en egen delstandard i serien EN 50341. Norges normative avvik, del 2 i NEK 445, utgis derfor av CENELEC under tittelen EN 50341-2-16. På denne måten er avvikene fra hovedstandarden lett tilgjengelige også for utenlandske aktører.

Nasjonale forhold

Alle landene i Europa har forskjellig topografi og klimatiske forhold. Eksempelvis må vi i Norge ta andre hensyn til vær, geografi, klima og byggeskikk enn de må i Spania eller Tyskland. Det er et mål for den europeiske komiteen CLC TC 11 at hoveddelen av standarden inneholder de aller fleste kravene. På den måten vil NNAene blir så korte som mulig. Allikevel lar ikke dette seg alltid gjøre. Brukeren av standarden må derfor alltid lese hoveddel og NNA for det aktuelle landet. Dette må gjøres for alle punkter i standarden for å være sikker på at de nasjonale kravene til høyspenningsinstallasjonen er oppfylt.

Ny utgave av NEK 445

I Norge er det standardiseringskomiteen NK 11 – Luftledninger, som er ansvarlig for NEK 445. For tiden holder de på å bearbeide en ny utgave av Norges nasjonale normative avvik som skal gis ut i Norge 2024.

-Det er et stort arbeid som må gjøres for å utgi en revidert NEK 445. På grunn av en pågående revisjon av eurokodene vil det gå mange år før vi ser en ny hoveddel av standarden. Store utbygginger i det norske luftnettet i årene fremover, endret klima og nye materialer gjør at bransjen har besluttet at den nasjonale delen skal oppdateres allerede nå, forteller Kristin Fagerli, fagsjef fornybar energi i NEK.

Den nye utgaven av NEK 445 er beregnet å være klar i 2024.

Høyspenningskonferansen

Under Høyspenningskonferansen på Oslo Plaza 5 og 6 september 2023 vil endringene i NEK 445 være et av de sentrale temaene.

Les mer om Høyspenningskonferansen og meld deg på.

Tilbake

Norsk skipsfart får klimakvote krav

EU- kommisjonen har endret klimakvotedirektivet slik at det nå også vil gjelde i maritim sektor. Endringen vil også  få innvirkninger også på norsk skipsfart, og det er forventet at elektrifiseringen av skipsflåten vil intensifiseres. Dette kan bety et oppsving for norske skipsverft og utstyrslevernadører.

25 april 2023 ble et forslag fra EU-kommisjonen om en endring i EUs klimakvotedirektiv formelt vedtatt. En av de sentrale endringene er at regelverket også skal omfatte skipsfart, som tidligere var unntatt bestemmelsene i direktivet. Denne endringen trer i kraft fra 1. januar 2024. Mange av de samme reglene som gjelder for kvotepliktige anlegg og luftfart i EU, vil også bli gjort gjeldende for skipsfart.

Maritime klimakvoter krever norsk lovendring

EUs klimakvotedirektiv er gjennomført i Norge gjennom klimakvoteloven og klimakvoteforskriften. For at endringene også skal gjelde i Norge må den innlemmes i EØS avtalen og gjennomføres i norsk rett. Forslaget til endringer er nå ute på høring med en høringsfrist 16. august 2023. Det arbeides for at den norske skipsfarten skal inkluderes i EUs kvotesystem samtidig med EU. Imidlertid må klimakvoteloven endres slik at den også gjelder for skipsfart.

-Selv om det nå foregår en formell prosess, ligger det i kortene at Norge vil følge EU i denne saken. Dette vil få stor betydning for norsk skipsfart og verftsindustri, forteller Jan Sølve Stømer, som er prosjektleder maritim i NEK.

Grønn skipsfart kan gi muligheter

De ambisiøse målene fra EU og den norske regjeringen i arbeidet med grønn omstilling for maritim næring kan gi en rekke ringvirkninger. Grønn skipsfart har i lengre tid hatt høy oppmerksomhet i Norge. Dette har ikke minst blitt synliggjort gjennom Enovas støtte til landstrømanlegg langs hele kysten. Støtteordningene omfatter nå også ombygging av skip for batteridrift og elektrifisering av sentrale funksjoner. Dette er oppdrag som kan gi både økt verdiskapning og sysselsetning.

I lys av de nye  bestemmelsene forventes det  at omstillingstakten  i den norske skipsflåten øker. En større del av funksjoner  vil elektrifiseres og avansert utslippsbesparendeteknologi  vil installeres. Dette må kombineres med en økt grad av automatisering og digitale styrings- og rapporteringssystemer. Dette krever investeringer fra rederienes side både i nye skip og eksisterende fartøyer.

-Dette kan bety ett oppsving for norske verft og norske utstyrsleverandører. Et stort antall skip vil måtte bygges om med avanserte løsninger. Gjennom elektrifiseringen av norske skip, som har foregått i en periode allerede, har man fått verdifull erfaring. Denne erfaringen må nå brukes for å posisjonere seg kommersielt også internasjonalt, fortsetter Jan Sølve Stømer.

Standarder må danne grunnlaget

For at norske bedrifter skal kunne ta markedsandeler internasjonalt må man operere med metoder og løsninger som er transparente. Dersom en norsk eller internasjonal aktør skal plassere en ordre i Norge må man være sikker på at løsningen fungerer på tvers av landegrenser. NEK har vært en pådriver for at elektrifiseringen av skipsfarten skal være basert på standarder. Ikke minst gjennom Landstrømsforum, hvor man finner løsninger på  problemstillinger som per i dag ikke er løftet fram i internasjonal standardisering. Gjennom sine internasjonale verv i IECs maritime komite og arbeidsgrupper har norske aktører også stor påvirkningskraft på de internasjonale standardene.

–  Bygging og ombygging av fartøy må baseres på internasjonale standarder. Standardene vil bidra til sikre og pålitelige installasjoner med en finansiell oppside. Skipsfartens innlemmelse i EUs klimakvoteregime understreker dette. For både verft, redere og leverandører representere standardene også en måte å tilfredsstille krav på tvers av landegrenser avslutter Jan Sølve Stømer.

Maritim konferanse 7. september

Under Maritim konferanse 7.september vil NEK belyse den siste utviklingen innen elektroteknisk og digitalt standardiseringsarbeid relatert til maritim næring. Energibesparende teknologi, digital sikkerhet og autonomi er noen av temaene på agendaen. Målsetning for konferansen er at deltakerne skal få økt innsikt i hvilke standarder som danner grunnlag for den raske og spennende utviklingen som skjer i maritime næring.

Les mer om Maritim konferanse og meld deg på.

Tilbake

Nyt sommeren – dette skjer til høsten

Da er endelig sommeren her og vi kan nyte noen deilige fridager. Det kan komme godt med for NEK legger opp til en hektisk og spennende høst.

Da er endelig sommeren her og tiden er inne for å nyte noen velfortjente ferieuker. Vi i NEK gleder oss allikevel til en hektisk høst. Spennende arrangementer vil komme på løpende bånd og lansering av nye standarder blir det også plass til. Her er noen av høydepunktene:

 

Høyspenningskonferansen 5. og 6. september

Under konferansen vil NEK og REN belyse den siste utviklingen innen nasjonalt og internasjonalt elektroteknisk standardiseringsarbeid. Det vil være fokus på standardenes rolle og praktiske tilnærminger til dette for ulike deler av kraftsystemet.

Les mer om Høyspenningskonferansen

Maritim konferanse 7. september

Under Maritim konferanse vil vi belyse den siste utviklingen innen nasjonalt og internasjonalt elektroteknisk og digitale standardiseringsarbeid relatert til maritim næring. Energibesparende teknologi, digital sikkerhet og autonomi er noen av temaene på agendaen.

Les mer om Maritim konferanse

Erfaringskonferanse maskin 13. september

Mange har savnet en konferanse om praktiske erfaringer innen bruk av standarder for maskinsikkerhet. Under konferansen vil du få høre om praktiske erfaringer fra noen av de sentrale aktørene innenfor elektriske maskiner og automasjon.

Lansering av NEK 439A:2023 Lavspenningstavler 20. oktober  – gratis webinar

Elsikkerhetskonferansen 31. oktober – 1. november

Konferansen vil dekke en stor del av det som rører seg innenfor elektroteknikk. Sentrale emner vil være havvind, solenergi, elbillading, fra IT til TN, forskrifter og standarder. Det sosiale vil også bli tillagt stor vekt med flere pauser, lunsj og middag på Vaaghals for de som ønsker 31. oktober.

Les mer om Elsikkerhetskonferansen

 

Gratis webinarer

Vi vil også invitere til flere gratis webinarer i løpet av høsten. Ikke alt er på plass enda, men det går mot lansering av standardserien «Digital stasjon» og en ny versjon av tavlestandarden NEK 439A. Dette skal markeres med gratis webinarer. Vi ønsker også å rette oppmerksomheten mot ekomanlegg med flere ulike gratis webinarer om NEK 700.

Ha en god sommer!

Da gjenstår bare å ønske en god sommer og velkommen til NEK når arbeidsdagene begynner igjen.

Tilbake

Nordic Young Professional – et fellesskap for unge ingeniører

I begynnelsen av juni var 50 deltakere fra hele Norden på besøk hos Dansk Standard Hensikten var å diskutere standardisering og bærekraftig utvikling. Dette ga deltakerne to dager med et flott opplegg for unge ingeniører.

Young Professional ble lansert i 2022 av “The Nordic electrotechnical standardization bodies (NOREK)”, for å tiltrekke flere unge til standardisering. I år ble unge ingeniører invitert på tvers av den nordiske industrisektoren til en felles workshop hos Dansk Standard i København.

Deltakerne ble først invitert til en felles middag og mingling, slik at de skulle bli bedre kjent med standardiseringsorganisasjonene og hverandre før workshopen startet. De ble derfor delt inn på tvers av land, og fikk i oppgave å presentere seg for gruppen. Gruppene skulle så finne felles interesser i løpet av middagen, i tillegg til å skape kontakter og å ha det hyggelig.

 

Presentasjoner

Neste dag, startet workshopen med flere presentasjoner fra Dansk Standard, men også fra nestlederen i IEC, Vimal Mahendru fra New Dehli. Administrerende direktør Jens Heiede ønsket deltakerne velkommen og presenterte Dansk Standard og ga en kort introduksjon av standardisering. Avdelingssjef Maria Skau, tok over, og gav en inspirerende presentasjon. Hun la vekt på å fortelle om hvorfor unge skulle interessere seg for standardisering, og hvorfor det blir viktig i fremtiden. Maria snakket også om hvordan hun som konsulent reiste rundt og hjalp enkeltbedrifter. På et tidspunkt besluttet hun imidlertid å starte innenfor standardisering for å nå et bredere publikum.

Tematikken gikk så videre til hvordan standarder og standardisering kan brukes for å oppnå FNs bærekraftige utviklingsmål (SDG). Det ble lagt spesiell vekt på hvordan bærekraftmål 7, ren energi for alle, påvirker IECs standarder.

 

Tidligere deltakere  

På workshopen deltok også to tidligere Young Professionals, Larisa Xanthopoulou og Nicklas Lau Jensen. De delte sine personlige og profesjonelle erfaringer om hvordan det var å delta på Young Professionals, og fortalte hvordan deltakelsen har hjulpet dem videre i karrieren. De forklarte at de hadde fått større kunnskap for faget og tematikken. I tillegg har de muligheten til å påvirke industrien, samt få et stort, relevant nettverk av andre ingeniører og eksperter.

En påstand som ble kommentert var «Standardisering er noe du starter med på slutten av din karriere». Svaret var at dette er helt feil. Arbeidet med standardisering påvirker din arbeidsdag hver dag. Det er nå dere har mulighet til å påvirke det fagområdet dere ønsker å jobbe innenfor de neste tiårene. Deltakelse i standardiseringsarbeid gir en unik mulighet til å lære mye og påvirke, og alle som deltar har erfaringer og kompetanse som er viktig for våre tekniske komiteer.

 

Workshop

Etter mye faglig inspirasjon ble deltakerne igjen delt inn i grupper som skulle diskutere årets case: Tilgang til rimelig, pålitelig og ren bærekraftig energi og hvordan standardisering kan spille en rolle for fremtiden.

Deltakerne fikk to timer til å diskutere tematikken. før de skulle presentere ideene sine for de andre deltakerne. De 6 gruppene ble veiledet av hver sin moderator, og ble ledet til grupperom. Her introduserte de seg for hverandre og fikk i oppgave å dekke tre roller: chair (møteleder), scribe (sekretær)  og presenter (presentatør).

 

Selve oppgaven var delt inn i to deler. Etter endt arbeid presenterte gruppene sine ideer for de andre deltakerne. Et panel ga tilbakemeldinger til gruppene med råd om hvordan ideene kunne videreutvikles.

Den første delen av oppgaven gikk ut på å identifisere utfordringer eller muligheter innenfor bærekraftmål 7, og knytte disse mot ulike perspektiv og til hvilken del av bærekraftmål 7. Altså koble utfordringene mot et sosialt perspektiv, økonomisk perspektiv og et miljøperspektiv, og mot hver av temaene; tilgang på rimelig, pålitelig og ren energi.

Del to fokuserte på hvordan standardisering kan bidra til å løse eller tilrettelegge for utfordringene/mulighetene gruppen fant i del en. Det ble interessante diskusjoner, gruppene var effektive med tiden og ivaretok rollene som chair, scribe og presenter på en god måte. Til slutt skulle gruppene lage et utkast til et omfang (kapittel 1 «scope») i en foreslått standard.

Alle de seks gruppene kom med gode forslag om standardisering, som tilrettelegger for å nå FN’s bærekraftsmål nr. 7. Ideene varierte alt fra «metoder for å forutsi energipriser i spotmarkedet» til «viktigheten av digitale grensesnitt for interoperabilitet» og «batterier som kan lades opp hjemme».

Dagen ble avsluttet med kake og fotografering av gruppen, før deltakerne dro hjemover.

Dansk Standard hadde lagt til rette for en fin dag, med godt faglig innhold. Dagen ga god faglig utvikling både for standardiseringsorganisasjonene og deltakerne. Til neste år planlegger NEK å ha samme workshop i Oslo, og vi ønsker å få besøk fra mange deltakere fra hele Norden. Det er bare å glede seg!

– Nordic Young Professionals er en unik mulighet for å bli introdusert til standardisering og erfare hvorfor dette er så viktig. Deltakelse gir også en mulighet til å utvikle seg faglig og utvide nettverket sitt utenfor Norge, sier fagsjef Lars Jakob Paulsen.

 

Ønsker du å delta i det globale Young Professional-nettverket? Bli med NEK til Kairo i oktober. Her kan du lese mer.

 

 

Tilbake

NEK årsrapport for 2022

NEKs årsrapport for 2022 foreligger nå i digital utgave. Her kan du lese om ett begivenhetsrikt år med mange utgivelser av nye standarder og flere faglige arrangementer.

2022 var et godt år for NEK. Restriksjonene i forbindelse med pandemien ble opphevet, og vi kunne igjen starte opp den viktigste virksomheten vår. Nemlig møtene i de tekniske komiteene. Selv om vi gjennom hele pandemien gjennomførte møter digitalt er det noe eget ved å møtes fysisk.

Standarder

Det ble også gitt ut flere sentrale publikasjoner i 2022. NEK 399 kom i en omarbeidet utgave hvor det var lagt inn en ny metode for høyspenning.

Flaggskipet blant lavspent standardene, NEK 400, ble lansert for syvende gang. En av de store endringene var kravene til ladeklare bygg, som en konsekvens av kravene i TEK 17. Kravene til batterier ble også tatt ut av NEK 400 og vi fikk to nye batteristandarder.

Batteristandardene ble gitt ut i to utgaver. NEK 485 for bly-syre og NEK 486 som tar seg av kravene til lithium-ion. Med disse to standarden blir det rettet større oppmerksomhet mot trygge batteri-installasjoner som vil det bli mange av i tiden fremover.

NEK 440 – Elektriske kraftinstallasjoner ble for første gang på 8 år gitt ut i ny utgave. Denne standarden er den største innenfor høyspenning og kan lett sammenlignes med NEK 400 som tilsvarende for lavspenning.

Arrangementer

Arrangementer har blitt en større del av NEKs virksomhet gjennom de siste årene. Dette kommer som en konsekvens av at NEK ønsker et nærmere forhold til brukerne av standardene. Samtidig er det et stort behov for mer informasjon om standarder.

Arrangementene i NEK regi er nå i stadig større grad hybride eller rene webinarer. Ved å kunne delta digitalt har det også blitt mulig for deltakere fra hele landet til å være med uten å reise. At dette er en formel som har blitt godt mottatt viser deltakertallene. Lanseringen av NEK 400 ble fulgt av hele 5.000 deltakere, som enten deltok digitalt eller fysisk under Eliaden.

Økonomi

NEK hadde i 2022 et godt finansielt år og endte med et overskudd. Som en non-profit organisasjon blir dette overskuddet pløyd tilbake til driften. Dette gir rom for å satse enda sterkere mot å tilby de elektrotekniske miljøene gode, standardiserte løsninger.

Du kan lese mer om NEKs 2022 i årsrapporten for 2022.

Tilbake

Hva betyr?? Electropedia gir svaret.

På IECs nettside vil du finne Electropedia. Electorpedia er en oversikt over en rekke elektrotekniske faguttrykk med definisjoner. Siden er et godt hjelpemiddel for å lese og forstå elektrotekniske dokumenter.

Innenfor elektroteknikk digital kommunikasjon finnes det et hav av faguttrykk. Det er ikke alltid like enkelt å vite hva som er riktig definisjon. Spesielt når det er snakk om engelske uttrykk.

IEC har laget en egen nettside, Electropedia, som gir en oversikt over elektrotekniske faguttrykk med definisjoner. Dette er et godt hjelpemiddel både når man leser standarder, men også når man diskuterer og leser annen elektroteknisk faglitteratur.

På Electropedia er også flere av uttrykkene oversatt til norsk. NEK arbeider med å få flere uttrykk oversatt slik at vi til slutt har en fullstendig norsk Electropedia.

Prøv Electropedia