Blogg

Tilbake

Standard for maritime brenselceller

Skipsfarten har store utslipp av klimagasser. I dag er fossilt drivstoff rådende, med brenselceller og hydrogen eller ammoniakk som et av de beste alternativene. Imidlertid er standardiseringen innenfor brenselceller tilpasset landbasert bruk og tar ikke hensyn til spesielle maritime driftsforhold.

IEC TC 105 er den internasjonale komiteen med ansvar for brenselceller. Komiteen har mottatt et forslag om å etablere en standard for maritime brenselceller. Nå gjelder det å kjenne sin besøkelsestid for norsk industri og myndigheter. I tiden som kommer vil det være store muligheter for å påvirke krav man selv skal forholde seg til i fremtiden. 

 Omstilling av maritim næring 

Den globale omstillingen av maritim næring har så vidt begynt. En rapport fra Menon viser at kun 5 pst. av verdensflåten består av lav- og nullutslippsfartøy. Samtidig har FNs sjøfartsorganisasjon satt et mål om minst 50 pst. utslippsreduksjon innen 2050, og en visjon om utfasing av skipsfartens klimagassutslipp så raskt som mulig i dette århundret. Norge arbeider for at målet skjerpes til null utslipp fra internasjonal skipsfart i 2050. (Veikart for grønt industriløft) 

Brenselceller kan løse maritim nærings utfordring 

Samferdselsnæringens vei mot transport med null eller svært lave utslipp går gjennom elektrifisering og batterier. Dette er svært vanskelig for sjøtransport hvor avstandene er lange og mulighetene for lading er ikke-eksisterende. En alternativ løsning for en bærekraftig maritim næring er bruk av brenselceller for framdrift. I 2022 kunngjorde Enova bevilgninger på til sammen 1,12 mrd kroner til hydrogenknutepunkter langs Norskekysten og fartøyer som skal driftes på hydrogen/ ammoniakk. 

Ny standard for brenselceller i maritime miljøer

Regelverk og standarder for maritime brenselceller er imidlertid ikke på plass og det henvises ofte til standarder som ikke er tilpasset maritime driftsforhold. Behovet for relevante standarder er derfor prekært. Standardiseringskomiteen TC 105 i IEC har derfor kommet med et forslag til en ny standard. TC 105 begrunner behovet i sitt forslag til en ny standard: 

 «De relevante industriorganisasjonene, som IMO og klasseselskaper, har utviklet regler og retningslinjer knyttet til skip som bruker brenselcelle-systemer. Disse reglene og retningslinjene dekker imidlertid  ikke  detaljene for brenselcelle-systemer og henviser til de eksisterende standardene IEC 62282-2-100 (Brenselcelle-moduler – Sikkerhet) og IEC 62282-3-100 (Stasjonære brenselcelle-systemer – Sikkerhet), som ikke tar hensyn til de unike miljø- og driftsforholdene, samt farer og sikkerhetskrav for skip. Spesielt sier IEC62282-3-100 tydelig at den ikke dekker brenselcelle-systemer for framdrift. I tillegg er terminologien knyttet til brenselceller i de nevnte IEC-standardene ikke helt identisk med den som brukes i maritime regler og retningslinjer. 

Formålet med den nye standarden

Standarden som foreslås vil etablere gode felles retningslinjer for å kunne ta i bruk brenselceller i maritim sektor. Formålet med den nye standarden beskrives slik av komiteen: 

«Hensikten med utviklingen av dette dokumentet er å avklare sikkerhetskrav, inkludert typeprøvingsmetoder, for brenselcelle-systemer for skip, slik at prosessene for skipsdesign og godkjenning kan gjennomføres på en mer effektiv måte. Dette vil følgelig bidra til å stimulere markedet og redusere utslipp av klimagasser for å oppnå fastsatte mål.» 

Norsk deltakelse 

NEKs standardiseringskomite NK 105 speiler arbeidet som gjøres i IEC. I denne komiteen vil man vurdere og komme med forslag til endringer på det internasjonale arbeidet. Dersom man er medlem i NK 105 kan man også delta i arbeidet i den internasjonale arbeidsgruppen. Ved deltakelse i den norske komiteen eller den internasjonale arbeidsgruppen får man anledning til å påvirke hvordan kravene utformes.  Som en av verdens største sjøfartsnasjoner er det viktig å ha en stemme inn i dette arbeidet. Gode forslag og gjennomtenkte argumenter vinner frem. 

Forslag ute på høring

Forslaget til den nye standarden er nå på høring hos nasjonalkomiteene som en New Proposal (NP) med frist 11. november 2023 for å komme med kommentarer. Det forventes at arbeidet med den nye standarden vil starte i Q1 2024. 

 Ta kontakt med Kristoffer Gjertsen i NEK dersom du er interessert i å påvirke kravene i den nye standarden! 

NK 105 – Brenselceller – Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 

Les mer om komitearbeid!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Komitemedlem i NK 65 | Mary Ann Lundteigen 

Dato
27.08.2025
Les mer

Maskinsikkerhet – sentral kunnskap for trygge maskiner

Dato
25.08.2025
Les mer
Erik Arnholdt Johannessen

Erik Arnholdt Johannessen er NEKs nye medarbeider

Dato
22.08.2025
Les mer
Tilbake

Hva er en tolkning av standarder?

Noen ganger kreves det klargjøring av kravene i en standard. Komiteen som forvalter standardene, har normalt dette som oppgave, og kan gjøre det enten gjennom å svare på spørsmål som har kommet inn via FAQ-tjenesten eller ved en tolkning. Artikler og andre tekster som ikke komiteen står bak, er å regne som en personlig ytring. 

Standardene treffer brukerne på mange måter. I noen tilfeller fordi myndighetene referer til spesifikke standarder som metode for å oppfylle forskrifter. I andre tilfeller fordi standardene er egnet som underlag for kontrakter. I atter andre tilfeller definerer det en preferert metode for en rekke områder fra digitalisering til installasjon. Uten standardene er det vanskelig å se for seg et velfungerende samfunn. 

Alle er enige om krav i en standard 

Felles for standardene er at de er basert på beste praksis. De kan være utformet i internasjonale, europeiske eller norske standardiseringskomiteer. Komiteene består av fageksperter fra næringsliv, interesse-organisasjoner, offentlig forvaltning og akademia. Disse representerer et gjennomsnitt av interessene som er berørt av standarden. Alle kravene i en standard er basert på konsensus, eller sagt på en annen måte «at man er tilstrekkelig enige». Det som er beste løsning for èn deltaker er ikke nødvendigvis det for andre deltakere. Forut for alle kravene i standardene er det derfor diskusjoner for å komme fram til konsens, og det krever forhandlinger mellom de involverte.  

Verktøy for å forstå standard 

Når en standard utformes, må den skrives slik at konsensus oppnås. Teksten er derfor et resultat av kompromisser. Det kan bety at detaljer enkelte hadde funnet nyttig, er utelatt. Dette erkjenner NEK, og har derfor laget noen verktøy for å kunne hjelpe til med å forstå standardene bedre. 

FAQ (frequently asked questions) 

Alle kan sende inn spørsmål som de har til tolkning av standardene gjennom NEKs FAQ tjeneste. Spørsmålene bearbeides og besvares av den aktuelle standardiseringskomiteen. I større komiteer oppnevnes det ofte en arbeidsgruppe som har mandat til å besvare de fleste spørsmål. Svarene som gis av en standardiseringskomite er å regne som en tolkning av ordlyden i standarden. 

Tolkninger av standard 

I noen tilfeller er en problemstilling krevende å svare på. I slike tilfeller henvises saken til behandling i plenum. Det krever ofte en gjennomgående diskusjon i komiteen for å komme fram til enighet. På bakgrunn av diskusjonene utarbeides det en tolkning, som hele komiteen stiller seg bak. Tolkningen publiseres på nek.no. 

NEKs internettside 

NEKs internettside er en viktig kanal for å gi informasjon om standarder og organisasjonens arbeid. Artikler og andre sider som publiseres på nek.no blir skrevet av personer med ulik teknologisk bakgrunn. I noen tilfeller også av personer utenfor NEK. Dette kan da ikke tas som en tolkning av kravene i en standard. 

-Administrasjonen i NEK har ikke som oppgave å tolke standarder. Det er det våre komiteer som gjør. Operative valg basert på krav i standardene overlater vi dessuten til prosjekterende og utøvende. Det kan forekomme uttalelser fra bidragsytere som kan oppfattes som en tolkning, men det er viktig forholde seg til slike med varsomhet. Det er bare komiteene som kan sette krav i og foreta tolkninger av standarden. Uttalelser fra andre kilder kan være verdifulle, men må regnes som personlige ytringer, forteller Leif T Aanensen, adm dir i NEK. 

Les mer om komitearbeid!
Tilbake

Digitalisering – nødvendig for å lykkes med havvind

Vindkraft skal bygges ut på norsk sokkel. Dette kan bli et nytt industrieventyr, men det fordrer at vi tar de riktige grepene. En av forutsetningene for å lykkes er en gjennomgripende digitalisering systemtankegang i hele verdikjeden. Et av virkemidlene for å få til dette er bruk av standarder.

Elling Rishoff bidrar i denne artikkelen som gjesteskribent. Han er Senior Vice President i DNV Incubation Wind, og arbeider daglig med problemstillinger knyttet til havvind. 

Ole Jørgen Bratland/Equinor

Gjesteskribent: Elling Rishoff, Senior VP DNV Incubation Wind

Digitalisering vil ha avgjørende betydning for norsk energiforsyning. Dette gjelder for alle typer kraftproduksjon, men særlig for utbygging og drift av vindkraft på norsk sokkel. Hvorvidt og hvordan vi evner å bygge en effektiv digital infrastruktur, med verdiskapende digitale tjenester vil avgjøre om havvind bidrar til økt verdiskapning og bærekraftig samfunnsutvikling. Dette må bygges på en klok kombinasjon av erfaring (det vi har lært fra vind på land, maritim og offshore) og innovasjon (det vi må lære om havvind) gjennom samhandling mellom eksisterende og nye industriaktører.

Digital samhandling

For å få til digital samhandling er det nødvendig å kombinere eksisterende industri-standarder og plattformer med teknologiske nyvinninger innenfor autonome sensorer, distribuert prosessering og kunstig intelligens. Felles for all samhandling er behovet for enighet om felles overordnede arkitektur, prinsipper, struktur og språk. Et karakteristisk trekk ved både digital innovasjon og standardisering er at det skjer på tvers av industrier og følger sin egen forretningslogikk basert på behov hos betalingsvillighet kunder, uavhengig av behov og fremvekst hos en spesiell industri.

Digital Referanse

For å styrke satsningen på havvind i Norge er det avgjørende at vi etablerer en omforent digital arkitektur som en bærebjelke gjennom hele livssyklusen til havvindsinstallasjoner.  Dette krever at beslutningstakere på alle nivåer har kunnskap om mulighetene som ligger i standardisering av eksisterende programvare og prosesser, og forståelse for nødvendigheten av å utvikle nye informasjonsstrukturer og informasjonsmodeller. En slik «Norsk digital referanse» vil gi den norske klyngen et internasjonalt konkurransefortrinn, med løsninger og tjenester som sikrer kostnadseffektive, pålitelig og bærekraftig forsyning av kraft fra havvind.

Hvordan kan vi lykkes?

Noen av de viktigste digitale satsningsområdene for norsk havvind vil være:

1) Standardisering

Havvind kraftproduksjon vil kreve en kombinasjon av kunnskap om utbygging og operasjon av vindturbiner, flytere, ankersystemer, substasjoner, kontrollsystemer og distribusjonsnett, og er avhengig av kostnadseffektive arbeidsprosesser for å kunne produsere mer strøm, raskere og rimeligere.  Dette krever at vi industrialiserer og standardiserer for å sikre både volum og kvalitet i utbyggingen. Industrien må definere standardiserte konsepter med standardiserte arbeidsprosesser og verktøy.

Det bør utvikles en Digital Referanse Arkitektur (Reference Data Model (RDM) med tilhørende Referanse Designasjon System (RDS) for havvind på Norsk Sokkel. Den bør omfatte hele havvindparken, nødvendig landbasert infrastruktur og nettet, med plassering, turbiner, flytere, forankring, lagring og ilandføring.

2) System tankegang

For å oppnå regjeringens mål for kraftproduksjon må en storstilt utbygging foretas både til vanns og til lands.  Denne industribyggingen må skje raskt og i balanse med aksepterte inngrep i naturen.  Havvindparker er avhengige av mange teknologier og systemer som må samordnes og innpasses for å optimalisere driften. Norsk havvind utbygning bør ta hensyn til dette og sette søkelys på å skape sømløse integrasjoner av systemene og teknologiene som brukes.  System engineering er en disiplin som kan bidra sterkt til hurtigere havvind utbygging pga. sin metodikk, som muliggjør mer effektivt samarbeid mellom nødvendige aktører.

NEK ISO/IEC 81346 serien representerer en internasjonalt anerkjent systematikk for strukturering av anlegg og referanse-betegnelser (RDS). Systematikken har blitt anvendt for vind på land og blant ledene turbin leverandørene i en årrekke. Norge bør ta en ledende posisjon for bruk av denne standarder i oppbygging og implementering av en standard RDS for vind som del av den Digitale Referanse Arkitekturen.

3) Sensordata

En havvindpark produserer store mengder data fra forskjellige sensorer og systemer knyttet til den Digital Referanse Arkitekturen. Dataene kan brukes til kontinuerlig forbedring av ytelsen og effektiviteten av parken. Verdien vil øke ytterligere i verdi hvis relevante myndigheter, industri aktører og forskningsmiljøer knyttes opp mot Referanse Arkitekturen, og bidrar til å optimalisere kontinuerlig læring og forbedring. Slik «flerbruk» av data bør tilstrebes i all utbygging av havvind.

4) Cybersikkerhet

Med stadig mer komplekse digitale systemer og økende mengder data, er cybersikkerhet en kritisk faktor for å opprettholde effektivitet, forsyningssikkerhet og automatisering av energisystemet.  Robuste sikkerhetsprotokoller for å beskytte systemene mot angrep og uautorisert tilgang må være en integrert del av Referanse Arkitekturen.

5) Design og analyser

God design og nøyaktige analyser er nødvendig for å få til bærekraftig utbygging med akseptabel miljøpåvirkning og ressursforbruk. Felles for all design and analyse virksomhet er avhengigheten til god programvare og IT løsninger.  Dagens løsninger har oppstått i og for eksisterende markeder og konstruksjoner, med applikasjoner for Computer Aided Design (CAD), Computer Aided Engineering (CAE) og Product Data Management (PDM) – og Norge har vært en av pionerne i utvikling av styrkeberegningsprogrammer for flytende konstruksjoner. Oppgradering av funksjonalitet og tilpasning av bruk bør gis prioritet for å forsterke det grønne skiftet gjennom bedre design og analyse. Gjøres ikke dette vil leverandørindustriens eksisterende programvare senke hastigheten i det grønne skiftet.

6) Innovasjon og forskning

Norge er en stor «importør» av digitale teknologier, som for eksempel skyløsninger og håndholdte enheter.  Det er viktig at norsk digital R&D bygger på de store internasjonale trendene innen ICT og fokuserer sin innsats der Norge kan ta en unik posisjon.  Muliggjørende teknologier utgjør byggeklossene til digitalisering av energisektoren. Vår evne til å lære fort er avhengig av hvordan ny teknologi innen kunstig intelligens (KI), stordatahåndtering, sensorteknologi, autonomi og Internet of Things (IOT) vil bli avvendt i havvind.  Vår evne til å ta i bruk ny teknologi på en effektiv måte vil i stor grad avhenge av at vi har en overordnet struktur (RDS) å henge den opp i.

7) Måling og modellforsøk

For flyende vind har Norge et sterkt forskningsmiljø og er unikt posisjonert for å lære fra tidsserier med måledata (vær og havmiljø), modellforsøk i havbassenget (krefter og struktur respons), risikomodellering (normal operasjon og skader) og data simuleringer av havnettet. Alle disse dataene kan knyttes til en digital tvilling (DT) infrastruktur som et verdifullt numerisk verktøy for å etablere forståelse for energisystemets kompleksitet og avhengigheter.  Skal digitale tvillinger kun understøtte hele industrien må denne infrastrukturen benytte den Digital Referanse Arkitekturen.

8) Samarbeid og partnerskap

Utbygningen av havvindparker, nødvendig landbasert infrastruktur (havner) og havnettet vil være et stort løft for norske myndigheter og næringslivet.  Digitalisering muliggjør effektiv samhandling og samarbeid mellom alle aktørene i industrien. Den vil tilby industrien og forvaltningen kostnadseffektive løsninger gitt en god og sikker implementering.  Skal norsk havvind-industri skalere på en god måte – må vi lære av erfaring slik at alle samarbeidene partnere er sitt digitale ansvar bevist.

Elling Rishoff kan du møte på Elsikkerhetskonferansen 31. oktober og 1. november.

Les mer og meld deg på Elsikkerhetskonferansen!
Tilbake

Jordfeilstrømmens veier er uransakelige 

NEK utvikler for tiden en ny publikasjon for jording i maritime elektriske installasjoner – NEK TS 412. På Den nasjonale Ex-konferansen 14-15 november presenteres arbeidet og en del av problemstillingene som NEKs arbeidsgruppe står overfor.  

Hvor vanskelig er jording?

Jording. Hvor vanskelig kan det egentlig være? Ganske vanskelig viser det seg. Livet hadde vært enkelt om vi bare kunne jorde alt som blinket av metall. Rett og slett sørget for tykke gulgrønne ledere over alt, som trygt kunne lede bort enhver feilstrøm. Jordfeilstrømmens veier er kanskje ikke uransakelige, men skaper tydeligvis en del hodebry. 

Funksjonsjord, beskyttelsesjord, referansejord, systemjord, hovedjord, sikkerhetsjord, utjevningsjord, instrumentjord, egensikker jord. Kjært barn har mange navn, men her er det også mange forskjellige barn å holde styr på.  

Krav i standard

Etablerte standarder setter krav til tverrsnitt på jordleder og sier noe om hvilket system som kan anvendes. Eksempelvis IT-nett eller TN-nett. Standardene er imidlertid ikke like presise når det kommer til detaljene. For eksempel om hvordan jordingsarrangementet skal se ut fra tavle til forbruker, etablering av IS-jord for bruk på egensikre kretser, jording av kabler, sensorer og kommunikasjonsutstyr, eller problematikk med galvanisk korrosjon. 

Åpen for tolkning

Ettersom standardene er relativt åpne for tolkning av den praktiske utførelsen, kan dette føre til en del uheldige situasjoner. Tenk deg at du bestiller en installasjon og spesifiserer denne etter gjeldende standarder. I tillegg må du selv spesifisere detaljene for utførelsen av jordingsarrangementet. Det går 10 år og du får beskjed om at din tolkning av standardene er feil og tilfredsstiller ikke sikkerhetskravene som gjaldt på det tidspunktet. Resultatet er at du må ta en ekstra kostnad å bygge om, selv om anlegget har fungert helt fint i 10 år.  

Teknisk spesifikasjon for jording i maritime installasjoner

For å skape mer klarhet i problemstillingene vil NEK gi ut en teknisk spesifikasjon for jording i maritime installasjoner, kalt NEK TS 412. NEK TS 412 tar sikte på å tilby en preakseptert løsning, men ønsker ikke å utelukke andre løsninger. Ved å spesifisere NEK TS 412 i tillegg til gjeldende standarder, blir det forhåpentligvis mulig å unngå en del misforståelser, øke kompetansen og ikke minst spare penger.  

Mer om dette kommer på Den nasjonale Ex-konferansen 14-15 November 2023. 

Les mer og meld deg på Ex-konferansen!
Tilbake

Landstrømsforum har åpnet dører for elektrifisering av skipsfarten – hør mer 16. oktober

Skipsflåten står for store utslipp av klimagasser. Det satses derfor stort på null- og lavutslippsløsninger i maritim næring. En viktig forutsetning er landstrømsforsyning og fartøyer som kan koble seg på. NEKs Landstrømsforum er en viktig bidragsyter og utvikler standardiserte løsninger som vil gjøre dette mer effektivt. 16. oktober inviterer Landstrømsforum til et gratis webinar.  I webinaret vil den siste utviklingen både nasjonalt og internasjonalt bli presentert. 

Elektrifisering av skipsfarten. 

Landstrømsforum ble etablert i 2017, og er organisert av NEK med støtte fra Enova. Hensikten med forumet er gi et bidrag til elektrifisering av skipsfarten gjennom utviklingen av standardiserte løsninger. Forumet har i dag mer enn 200 medlemmer, som representerer alle interessenter fra rederier til nettleverandører. 

Arbeidet i forumet blir gjennomført i to arbeidsgrupper, som rapporter til forumsleder. I arbeidsgruppene foregår det praktiske arbeidet med å utvikle faglige publikasjoner, som prinsippvedtak og veiledere. Forslagene fra arbeidsgruppene blir behandlet av medlemmene i Landstrømsforum og får bred forankring i hele bransjen. 

Prinsippvedtak 

Skipsflåten har vært preget av lite standardisering av løsninger, og det finnes mange ulike løsninger for spenning og frekvens. Grensesnittet mellom skip og land måtte også vies stor oppmerksomhet for at man skulle finne en plugg som tilfredsstiller kravene i standardisering. I de tidlige fasene av arbeidet var det derfor nødvendig å foreta noen prinsippvedtak. På den måten har man klart å få begrense virksomhetsområdet slik at det dekker de aller fleste behov. Prinsippvedtakene dekker: 

NEK LPV_ 01A – Spenning og frekvens
NEK LPV_02A – Grensesnitt
NEK LPV_03A – 250A Landstrømsforsyning 

Veiledere 

Med prinsippvedtakene på plass har man kunne starte arbeidet med å lage veiledere for den maritime bransjen. Foreløpig har arbeidet i resultert i 4 veiledere: 

 

NEK VL 80-1 Om standarder for landstrømsinstallasjoner 

NEK VL 80-2 Landstrøm for nærskipsfart 

NEK VL 80-3 Landstrøm for havbruksnæringen 

NEK VL 80-4 Landstrøm for fiskerinæringen 

Gratis webinar 16. oktober om utviklingen innenfor landstrøm 

Også internasjonalt er det stor aktivitet er det stor aktivitet rundt elektrifisering av skipsfarten. Mye av denne aktiviteten vil ha betydning for arbeidet i Landstrømsforum.  

NEK arrangerer derfor et gratis webinar 16. oktober, som vil ta opp den siste utviklingen innen nasjonal og internasjonal standardisering for tilkobling av landstrøm til lading og til drift. 

Les mer om gratis webinar og meld deg på!
Tilbake

Du kan være med å lage standarder!

Standarder utvikles i standardiseringskomiteer hvor alle har muligheten til å påvirke uavhengig av hvem du er og hvor du kommer fra. Komiteen NK 128 arbeider med sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. De står blant annet bak NEK EN 50110-1, som sammen med FSE danner sikkerhetsreglene for elektriske anlegg.  

Sikkerhet er av avgjørende betydning i bransjer som arbeider med elektriske installasjoner og anlegg. Sikkerhetsstandarder, som NEK EN 50110-1:2023, spiller en nøkkelrolle i å definere og regulere disse standardene. Hva mange kanskje ikke er klar over, er at du som bransjeprofesjonell har en verdifull mulighet til å forme og påvirke fremtidige sikkerhetskrav gjennom deltakelse i relevante komiteer.

Du kan påvirke standardene

NK128 – Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, er en standardiseringskomite som blant annet står bak NEK EN 50110-1.  Hvis du ønsker å bidra til revisjonen av NEK EN 50110-1 og påvirke standarden i tråd med norske behov og krav innen elektrisk sikkerhet, er deltakelse i NK128 den ideelle muligheten for deg. Din ekspertise og innsikt vil spille en nøkkelrolle i å forme fremtidige utgaver av standarden og sørge for at den er relevante for norske forhold og din bedrift.

Europeiske standardisering er åpen for nordmenn

BTTF 62-3 (Board Technical Task Force 62-3) er det europeiske motstykket til NK128, og sorterer under det europeiske standardiseringsorganet Cenelec. Denne komiteen er ansvarlig for tilpasningen av internasjonale elektrotekniske standarder til det europeiske regelverket. Arbeidet i komiteen er viktig for å sikre harmonisering av krav til sikkerhet på tvers av landegrenser. Det er fritt for alle nordmenn å delta i komiteen, så sant man også er medlem av NK 128.. Ved å delta i BTTF 62-3 får du muligheten til å samarbeide med eksperter fra ulike land og arbeide på et bredere internasjonalt nivå.

Alle er like verdifulle

Det unike aspektet ved disse komiteene er at alle medlemslandene har like muligheter til å delta og påvirke standardenes innhold. Dette betyr at uavhengig av hvor du kommer fra, blir din erfaring og innsikt verdsatt. Du har en reell mulighet til å bidra til utviklingen av globale standarder for elektrisk sikkerhet og forbedre bransjens praksis på tvers av nasjonale grenser.

Faglig nettverk

I en komite vil du møte andre engasjerte og kunnskapsrike deltakere fra hele bransjen. Deltakelse i en standardiseringskomite gir derfor en unik mulighet til å utvide kompetansen gjennom faglige diskusjoner.  Samtidig blir du en del av et stort nettverk av fageksperter. Totalt er det nærmere 1.000 medlemmer i NEKs komiteer.

Hvordan blir du medlem av en komite?

Hvis du ønsker å lære mer om de ulike komiteene du kan engasjere deg i og hvordan du kan bli en del av arbeidet med å forme fremtidige standarder for elektrisk sikkerhet, oppfordrer vi deg til å besøke NEK’s komitéside. Ditt engasjement kan spille en avgjørende rolle i å forbedre elektrisk sikkerhet både nasjonalt og internasjonalt. Sammen kan vi sikre at bransjen fortsetter å utvikle seg med fokus på sikkerhet og kvalitet.

 

Les mer om komitearbeid!
Tilbake

Elsikkerhetskonferansen 31. oktober og 1. november

NEKs Elsikkerhetskonferanse 2023 blir arrangert 31. oktober og 1. november i Oslo. I løpet av konferansen vil deltakerne bli oppdatert på både dagens problemstillinger og få en smakebit på framtiden. Det vil også bli anledning til å delta digitalt for de som ikke kan komme til Oslo.

Hva skjer innenfor elektro?

Den tradisjonelle Elsikkerhetskonferanse går av stabelen 31. oktober og 1. november på Clarion Oslo i Bjørvika. Konferansen har fått status som en av de viktige foraene for å holde seg oppdatert om siste utvikling innenfor elektrobransjen.

– Vår ambisjon for konferansen er å kunne ta pulsen på det som rører seg innenfor elektro og ta en liten kikk inn i framtiden. Vi har fått med oss spennende foredragsholdere som vil være med å oppfylle ambisjonen, forteller Tommy Lundekvam, fagsjef lavspenning i NEK.

Program

Under konferansen vil fremtiden få god plass. Vi vil ta opp behovet for mer elektrisitet og hvordan vi skal løse dette. Samtidig vil det også bli tatt opp emner som allerede i dag er viktig å ha et forhold til. Et stikkord i den sammenhenger er nytt om regelverk og standarder. Konferansen vil derfor, blant annet, gi informasjon om:

  • Vår elektriske fremtid
  • Fornybar energi
  • Enovas støtteordninger
  • Easee – erfaringer på godt og vondt
  • Revisjon av FEL og FEK
  • Myndighetenes krav til elbillading
  • Nytt om standarder
  • Overgang fra IT til TN nett

Digital deltakelse

Ikke alle har anledning til å komme til Oslo for å delta fysisk på konferansen. For å gi alle muligheten til å delta blir det også lagt opp til streaming av konferansen.

-NEK streamer nå mer eller mindre alle våre arrangementer. Det gjør at vi også kan gi tilgang til opptak av konferansen slik at du kan se på når og hvor det passer deg. På den måten vil ikke reisevei eller travel hverdag hindre deg i å få med deg informasjonen fra konferansen, fortsetter Lundekvam.

Sosial arena

Ingen konferanse er vellykket uten at man tar hensyn til at det er både en faglig og sosial arena. Her møter man igjen gamle bekjentskaper og kan knytte nye kontakter. Dette har det blitt tatt hensyn til. Det vil derfor være rikelig med pauser og god servering. Ikke minst arrangeres det en middag på restaurant Vaaghals, som alltid gir god stemning og fantastisk mat.

Her kan du få en liten stemningsrapport fra Elsikkerhetskonferansen 2021, så får du en ide om hvordan det blir i år også.

Les mer og meld deg på!
Tilbake

Kartlegging og risikovurdering av tennkilder for ikke-elektrisk utstyr

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) og Standard Norge (SN) har samarbeidet om en veileder som omhandler kartlegging og riskovurdering av tennkilder fro ikke-elektrisk utstyr. Formålet med veilederen er å heve kompetansen hos personell arbeider med risikovurdering i Ex-området.

Avgjørende med kontroll på ikke-elektrisk utstyr

I eksplosjonsfarlige områder hvor tilstedeværelsen av brennbare stoffer utgjør en betydelig risiko, er det av største betydning å sikre personell og utstyr. Mens elektrisk utstyr ofte forbindes med potensielle tennkilder, er det også avgjørende å ha kontroll på ikke-elektrisk utstyr for å opprettholde et sikkert miljø.

Samarbeid mellom NEK og Standard Norge

NEK og SN komiteer NK31 og SNK 187 har under utarbeidelse en veileder som heter «Kartlegging og risikovurdering av tennkilder for ikke-elektrisk utstyr».

Eksplosjonsfarlige områder er preget av tilstedeværelsen av brennbare gasser, damper eller brennbart støv. Disse miljøene krever spesielle forholdsregler for å forhindre antennelse og påfølgende ulykker. Elektrisk utstyr er ofte hovedfokuset når det gjelder sikkerhetstiltak, men ikke-elektrisk utstyr må også risikovurderes.

-Arbeidet med veilederen har vært tverrfaglig og blir gjennomført gjennom et godt samarbeid mellom NEK og SN. Gjennom dette arbeidet har vi kunne belyse problemstillingene ut fra flere faglige innfallsvinkler, forteller Kenneth Narvestad, som er fagsjef Ex-områder i NEK.

Veileder for kartlegging og risikovurdering av tennkilder for ikke-elektrisk utstyr

Formålet med veilederen er i første rekke å heve kompetansen til personell som risikovurderer tennkilder relatert til ikke-elektrisk utstyr for bruk i eksplosjonsfarlige områder. Veilederen skal være et verktøy for risikovurdering av utstyr som ble plassert på markedet før ATEX direktivet ble innført. En rekke fagfolk, som dekker et bredt felt av interessenter, bidrar i utviklingen av veilederen. Slik har man sikret bred forankring innenfor Ex-området. Veilederen vil være et viktig verktøy i å overføre kompetanse til personell, som har ansvar for å kartlegge og risikovurdere ikke-elektriske utstyr.

Finansiert av myndighetene

Arbeidet med veilederen er finansiert av Direktoratet for Samfunnsberedskap og sikkerhet. Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Veilederen er på høring fram til 6. oktober 2023.

-Vi er ikke helt sikre på når veilederen er 100% ferdig, men trolig i løpet av første kvartal i 2024. Dette vil være avhengig av det arbeidet som må gjennomføres etter at høringsrunden er over. Jeg kan imidlertid glede potensielle brukere med at standarden vil være gratis takket være myndighetenes finansiering, avslutter Kenneth Narvestad.

Tema på Ex-konferansen 14. – 15. november

Vil du høre mer om kartlegging og risikovurering av ikke-elektrisk utstyr vil dette være et av temaene under årets Ex konferanse 14-15 november på Grand Hotell i Oslo. Ex-konferansen har blitt arrangert gjennom 30 år og er det ledende fora for Ex-miljøene i Norge. På konferansen tas det opp flere andre aktuelle temaer knyttet til eksplosjonsfarlige områder.

 

Les mer og meld deg på Ex-konferansen 2023
Tilbake

Utstyr tilfredsstiller ikke regelverket

Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg ble innført i 2006. Sammen med veiledning og standarden NEK EN 50110 utgjør den et sikkerhetsregime som alle skal følge. Mange fagfolk bruker utstyr som ikke tilfredsstiller kravene i standarden og arbeidet blir ikke utført i henhold til regelverket.

Forskrift, veiledning og NEK EN 50110 må følges

Elektriske installasjoner og arbeid på elektriske anlegg er potensielt farlige oppgaver som krever strenge krav til sikkerhet for å beskytte både mennesker og eiendom. I Norge er Forskriften om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) det sentrale regelverket som regulerer elektrisk sikkerhet når anlegget er under spenning eller kan komme under spenning. Den norske standarden (norm) NEK EN 50110-1:2023 gir ytterligere sikkerhetskrav.

I forskriftens veiledning slår myndighetene fast at

«Dersom forskrift, veiledning og norm er oppfylt anses det som dokumentert at forskriftens sikkerhetskrav er oppfylt».

Forståelsen og samspillet mellom forskrift og standard er derfor avgjørende for å sikre elektropersonell ved arbeid under spenning.

Bransjen bruker feil utstyr

I FSE §14 slås det faste at det skal gjennomføres en kontroll av at anlegget er spenningsløst. Det er vanlig praksis å bruke spenningsdetektorer for å oppfylle denne bestemmelsen. Mange av disse oppfyller imidlertid ikke kravene som stilles i standarden. Det er verdt å merke seg at dette kravet faktisk ble introdusert allerede i 2013. Først nylig har dette blitt tydelig for bransjen, blant annet gjennom en presentasjon under lanseringen av NEK EN 50110-1:2023.

Arbeid utføres ikke etter NEK EN 50110

I samsvar med NEK EN 50110-1:2023, må montører som gjennomfører spenningstest bruke utstyr som tilfredsstiller spesifikke krav. NEK EN 50110-1:2023 henviser til standarden NEK EN 61243 for disse kravene. Med andre ord utfører man ikke arbeidet i samsvar med regelverket om man bruker utstyr som ikke tilfredsstiller NEK EN 61243.

-Dette kravet er ikke på noen som helst måte nytt. Allerede i 2013 ble dette innført og det er fortsatt det samme kravet til utstyr i NEK EN 50110-1:2023. Dette bringer opp et viktig poeng om behovet for opplæring og oppdatering i elektrobransjen. Elektrikere og andre i bransjen må være klar over de siste standardene og følge dem nøye for å sikre at arbeidet de utfører er i tråd med regelverket, forteller Tommy Lundekvam, som er fagsjef lavspenning i NEK.

Lundekvam påpeker også viktigheten av gode rutiner når det gjelder testing av instrumenter, selv om de oppfyller kravene i NEK EN 61243. Å teste instrumentene før og etter bruk er en grunnleggende sikkerhetspraksis som hjelper til med å identifisere eventuelle feil eller problemer med utstyret.

Hvorfor er kravene innført?

Det er mulig å gjøre feil med spenningsdetektorer som ikke tilfredsstiller kravene i standarden. Resultatet er at man ikke oppdager at anlegget er under spenning.  Denne muligheten for feil kan ha fatale konsekvenser for arbeidernes sikkerhet. Medlemmene i den europeiske standardiseringskomiteen BTTF-62-3 (som skriver EN 50110-1) har tatt dette innover seg og vil minimere mulighetene for feil. Resultatet er et krav om at utstyret må tilfredsstille NEK EN 61243.

-Overholder spenningsdetektoren kravene i standardene vil den gi pålitelig og nøyaktig indikasjon på spenningstilstand.  Risikoen for at montører feilaktig tror at en installasjon er spenningsløs blir minimert. Dette bidrar til å beskytte både liv og eiendom, og det gir en klarere og tryggere arbeidsprosess, fortsetter Lundkvam

Behov for kontinuerlig opplæring

Elektrobransjen i Norge har opplevd en viss frustrasjon og forvirring i forbindelse med innføringen av kravene til spenningsdektorer. For mange fagfolk i bransjen har det vært utfordrende å forstå hvorfor slike krav har blitt introdusert, spesielt når de tidligere har brukt andre instrumenter «uten problemer».

-Det er faglig ansvarligs plikt å påse at det blir brukt utstyr som tilfredsstiller regelverket. Dette sjekkes enklest gjennom produsentens dokumentasjon. Denne saken understreker behovet for kontinuerlig oppdatering innen bransjen. Bare gjennom oppdatert kunnskap kan montører utføre sitt arbeid på en måte som sikrer både deres egen sikkerhet og sikkerheten til oppdragsgiver, avslutter Tommy Lundekvam

 

Relaterte artikler

Se alle nyheter
Erik Arnholdt Johannessen

Erik Arnholdt Johannessen er NEKs nye medarbeider

Dato
22.08.2025
Les mer

Hva kan gå feil i en solcelleinstallasjon?

Dato
03.04.2025
Les mer
Nam nam

Er utstyret klart til "Vaffeldagen"?

Dato
25.03.2025
Les mer
Tilbake

Utfordringer for EMC

Når stadig flere elektriske innretninger tas i bruk representerer det en utfordring for EMC. For bare få år siden var bildet langt enklere. I dag må kravene til EMC bli strengere, men det er ikke alltid lett å få igjennom.

Vi er i ferd med å bevege oss inn i et helelektrisk samfunn. Mengden av elektriske produkter og tilkoblinger skjer i et høyt tempo, og vi må forvente at interferens fra elektromagnetiske bølger (EM) vil stige betydelig.

-De elektromagnetiske miljøene har endret seg enormt bare de siste årene. Antall elbilladere stiger i et høyt tempo, varmepumper installeres over en lav sko og solcelleanleggene blir fler og fler. Mengden av enheter som kan påvirke gi elektromagnetisk interferens er kort sagt mye større enn man så for seg for bare noen år siden, forteller Eirik Sollie, som er fagsjef for EMC i NEK.

Strengere krav til EMC

En naturlig konsekvens av økt EM er at produktene må ha forsterket EMC. Det er rett og slett nødvendig å oppdatere EMC standardene slik at de blir tilpasset den nye virkeligheten. Standardene for EMC må derfor endres og kravene gjøres strengere slik at de reflekterer den nye virkeligheten. Dette er en utvikling som mange produsenter ser på som kostnadsdrivende. Spesielt dersom eksisterende produkter må modifiseres for å takle strengere krav.

Motstand mot endringer

Det internasjonale standardiseringsarbeidet lider i dag under motviljen mot endringer. Motviljen mot endringer fra produsentenes side gjør at det er vanskelig å finne kompromisser og dermed konsensus for forslag. Konsensus er som kjent bærende for kravene i en standard.

-Det har blitt ikke blitt publisert endringer i EMC-standardene på fire år. Mange av endringene som ligger som forslag fra arbeidsgruppene blir stemt ned. Dette er en skremmende utvikling da standardenes relevans blir utvannet. På et tidspunkt vil ikke standardene tilfredsstille myndighetenes forventninger. I dag er myndigheter underrepresentert i det internasjonale standardiseringsarbeidet. Det finnes ingen annen løsning på dette enn at myndighetene engasjerer seg sterkere for å få riktige krav til EMC, fortsetter Sollie.

Trådløs ladning

Trådløs overføring av elektrisitet (WPT) er et nytt fokusområde for standardisering innenfor EMC. WPT har et stort potensial for å forstyrre radiotjenester. Det er vanskelig å dirigere elektrisk energi i et trådløst miljø uten å slippe energi inn i spekteret. Elektriske kjøretøy er generelt et hett tema innenfor WPT. Derfor må vi tilpasse EMC-standarder for kjøretøy og inkludere nye spesifikke parametere for elektriske kjøretøy.

-Med WPT for elektriske kjøretøy går vi inn i et helt nytt fagfelt. Vi har fått en stor andel elektriske kjøretøy i Norge. Når resten av verden kommer opp på Norges nivå blir antall enheter med trådløs ladding enormt.  I tillegg er de hele tiden i bevegelse. Gjerne blant andre produkter som har ulik kvalitet på sine EMC-egenskaper. Her kan utfordringen bli større enn vi setter pris på, avslutter Eirik Sollie.