Blogg

Tilbake

Ny utgave av tavlestandarden NEK 439 – gratis webinar

Tekst: Gunnar Gjesdal, fagsjef NEK

Tavlestandarden NEK 439 ble sist utgitt i 2013 og er en ny utgave klar for levering. NEK 439 er delt inn i 3 ulike samlinger, og er basert på standardserien IEC 61439. Den nye utgaven blir markert med et gratis webinar 19. september 2024.

Ny utgave av tavlestandarden NEK 439

Tavlestandarden NEK 439 har en sentral rolle innen elektroteknisk installasjon i Norge. Den sørger for at lavspenningstavler oppfyller krav til sikkerhet og funksjonalitet. Kravene i NEK 439 må følges for å kunne utstede en samsvarserklæring i henhold til NEK 400. Siden standarden sist ble revidert i 2013, har det vært flere teknologiske fremskritt og endringer, som har gjort en oppdatering nødvendig. En ny og revidert utgave av NEK 439 – Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer er nå klar for lansering.

Hva er NEK 439

Grunnlaget for NEK 439 er den internasjonale standardserien IEC 61439. Denne har blitt oversatt og nødvendige tilpasninger til norske forhold er foretatt. Standardserien gir retningslinjer og spesifikasjoner for konstruksjon, testing og installasjon av lavspente koblingsanlegg. Standarden forvaltes av standardiseringskomiteen NK 121 Lavspenning brytere, tavler og skinnesystemer.

For å gjøre bruk av NEK 439 enklere har den blitt inndelt i 3 ulike samlinger:

NEK 439-A:2024 – Generelle krav til elektriske lavspenningstavler

Den første delen av standarden, NEK 439A:2024, fokuserer på de generelle kravene som gjelder for alle typer lavspenningstavler. Dette inkluderer spesifikke krav for tavler som skal betjenes av henholdsvis sakkyndige og ikke-sakkyndige personer. Disse kravene danner grunnlaget for design og produksjon av tavler, og er essensielle for tavlebyggere som ønsker å oppfylle de høyeste standardene for sikkerhet og pålitelighet. NEK 439A består av de internasjonale standardene IEC 61439-1, 2 og 3.

NEK 439B:2024 – Supplerende krav for spesielle formål

NEK 439B:2024 dekker supplerende krav for lavspenningstavler som skal installeres i spesielle omgivelser eller som har spesifikke bruksområder. Dette inkluderer blant annet tavler for byggeplasser, offentlige elnett, marinaer, campingplasser og ladeinfrastruktur for elektriske biler. Denne delen av standarden inkluderer også detaljer om skinnesystemer, som er kritiske komponenter i moderne lavspenningstavler.

Den nye revisjonen består av oppdaterte dokumenter fra IEC 61439 del 4, 5 og 7. Det vil bli utgitt en ny del B om 18-24 måneder da revisjon av standardens del 6 ikke er ferdig ennå, denne inneholder spesielle krav til kanalskinnesystemer. Videre vil den oppdaterte samlingen som da lanseres inneholde en helt ny del 8 som omhandler tavler til PV-installasjoner.

NEK 439C:2024 – Guide for spesifisering av tavler

For å sikre at en fordeling eller en tavle oppfyller brukerens spesifikke behov, er det viktig at visse detaljer spesifiseres tydelig av brukeren eller innkjøperen. NEK 439C:2024 gir veiledning om hvordan man spesifiserer tavler basert på de funksjoner og egenskaper som er mest relevante for den spesifikke bruker. Denne tekniske rapporten inneholder oversettelse av NEK IEC TR 61439-0 og er et essensielt verktøy for prosjekterende og bestillere av fordelinger og tavler.

Lansering med gratis webinar

Den offisielle lanseringen av den nye NEK 439:2024-serien vil bli markert med et gratis webinar den 19. september 2024. Under webinaret vil Eirik Selvik gjennomgå de ulike delene av standarden og belyse de viktigste endringene som er gjort.

I tillegg vil Selvik presentere den nye rapporten NEK TR 402 om systemjording i TN-installasjoner, en rapport som fokuserer på korrekt håndtering og forankring av nøytralleder. Dette er spesielt viktig i lys av den økende bruken av interne strømforsyningsenheter som solcelleinstallasjoner og batterilagringssystemer.

Les mer om gratis webinar og meld deg på!

Tilbake

Teknologisk innovasjon gir digitale helsetjenester

Tekst: Håkon Nergård, rådgiver i NEK

Digitale helsetjenester gir høyere effektivitet i en presset sektor. Blant annet gir digitalisering mulighet til hjemmesykehus. IoT og sensorer gir bedre overvåking av helsetilstand, og KI bidrar til raskere diagnoser. Imidlertid setter dette krav til digital sikkerhet og strømforsyning.

Norge står overfor utfordringer med en aldrende befolkning, som øker etterspørselen etter helsetjenester og legger press på sykehus og omsorgsinstitusjoner. For å møte denne utfordringen har nytenking innen helsetjenester ført til digitale helsetjenester. En av nyvinningene er utviklingen av hjemmesykehus. På et hjemmesykehus mottar pasienten behandling og oppfølging hjemme.

Hva innebærer et hjemmesykehus?

Hjemmesykehus innebærer at kvalifisert helsepersonell besøker pasientene regelmessig, kombinert med video- eller telefonkonsultasjoner. Dette gir komfort for pasienten, og avlastning og fleksibilitet med mulighet for kontinuerlig overvåkning for sykehusene. Samtidig vil digitale helsetjenester ta i bruk sensorer og IoT teknologi for å gi bedre overvåking av pasientens helsetilstand. På den måten har man muligheten til å vurdere behandling og medisinering basert på løpende helsedata.

En utfordring ved digitale helsetjenester er å sikre at de elektrotekniske og digitale installasjonene i boliger faktisk kan støtte den nye teknologien. Elektromedisinsk utstyr og annen helseteknologi utvikler seg raskt. Det gir et økende behov for komplekse systemer som kombinerer ulike tekniske løsninger. Samtidig er ikke helse en konstant tilstand, og vurderingen av behandling og medisinering er en løpende aktivitet. Systemene må derfor være så fleksible at det er enkelt å implementere nye løsninger.

Digitale helsetjenester som driver for forbedret helse

Digitalisering av helsetjenester er en sentral utvikling som former fremtidens helsevesen i Norge. Implementeringen av elektroniske helseløsninger og bruk av sensorteknologi kan forbedre effektiviteten og kvaliteten på behandlingene. Markedet for helseteknologiske produkter vokser også, med økt salg av utstyr som måler søvnmønster, aktivitet, puls og blodtrykk. Disse produktene gir brukerne verdifull innsikt i egen helsetilstanden og kan bidra til forebyggende helsearbeid.

Digitalisering og behov for ny teknologi gir markedsmuligheter for tilbydere av skreddersydde helseløsninger. Teknologiene kan overta enkelte oppgaver som i dag utføres av helsepersonell, og på den måten avlaste en presset helsesektor.

Kunstig intelligens i helsesektoren

Kunstig intelligens har potensiale til å effektivisere helsevesenet. Spesielt innenfor tolkning av data fra, for eksempelvis, røntgenbilder, CT og MR-skanninger. Allerede i dag brukes KI for tolkning av røntgenbilder ved mistanke av beinbrudd ved Vestre Viken sykehus. Personalet ved sykehuset laster opp bildene til en skyløsning i Belgia som tolker dataene og kan gi konklusjonen i løpet av noen få minutter. Løsningen sparer pasienten for tid til å vente på resultater og sparer tid for legene til diagnose. Samtidig har det blitt lagt inn sikkerhetsrutiner, som gjør at tvilstilfeller også blir gått gjennom av kyndig personell.

Selv om vi allerede nå ser positiv bruk av KI i diagnostikk mener ekspertisen at vi ikke kan forvente en rask revolusjon i helsevesenet basert på KI. Imidlertid er man klare på at KI må tas i bruk om vi skal kunne vurdere mulighetene for teknologien i norske digitale helsetjenester.

Økende bruk av elektromedisinsk utstyr

Både primær- og spesialisthelsetjenesten er avhengige av elektromedisinsk utstyr. Bruken av slikt utstyr øker også blant hjemmeboende pasienter, spesielt for overvåkning av kroniske tilstander og livsopprettholdende utstyr. Helseforetakene må følge strenge rutiner for å sikre at sikkerhetsnivået for hjemmeværende pasienter er likt det for pasienter på sykehus.

Hva er utfordringene ved et digitale helsetjenester?

Når innhentingen av data skjer utenfor helseinstitusjonene øker dette mulighetene for at sensitiv pasientinformasjon kommer på avveie. Veien inn i systemene vil bli flere for hackere og andre cyberkriminelle blir flere. Økt oppmerksomhet på cybersikkerhet er en nødvendig sikkerhetsforanstaltning for digitale helsetjenester.

Trygghetsalarmer og overvåkningssystemer blir stadig viktigere for å sikre tryggheten til pasienter og helsepersonell. Disse systemene må være pålitelige og ha kontinuerlig strømforsyning for å fungere effektivt i nødsituasjoner. I motsetning til hva tilfellet er på sykehus er batterier og UPSer lite utbredt i norske hjem. Ved tilfeldige strømbrudd kan derfor fraværet av elektrisitet være livstruende.

Digitale helsetjenester kan hjelpe Norge i å sikre et robust og mer effektivt helsevesen som gir høy kvalitet på tjenestene til innbyggerne. Imidlertid må sikkerhetsutfordringene tas på alvor enten de er digitale eller relatert til strømforsyning. Standardiserte løsninger vil være med å sikre at slike systemer oppfyller kravene og fungerer best mulig.

 

Les mer om arbeidet med standardisering av elektromedisinsk utstyr.
Tilbake

Teknisk dokumentasjon – avgjørende for kvalitet

Tekst: Kristoffer Gjertsen, fagsjef NEK 

God teknisk dokumentasjon er en vital del av store produksjonsanlegg og utbyggingsprosjekter. En enkel vei til dokumentasjon av høy kvalitet er å bruke internasjonale standarder. Dette har mange av de store aktørene innenfor vindkraft tatt innover seg og etablert TIM Wind. TIM Wind arbeider i ulike arbeidsgrupper for å lage hjelpemidler slik at bruken av standarder blir enhetlig. Gjennom dette arbeidet ser man for seg å spare både tid og ressurser, og samtidig ha dokumentasjon som ivaretar grunnleggende sikkerhet. 

vindkraft, hav, vann, elproduksjon, turbiner

I større produksjonsanlegg og prosjekter er teknisk dokumentasjon avgjørende for tiltakets kvalitet. Krav til teknisk dokumentasjon gjøres derfor ofte gjeldende gjennom bestilling og kontrakt. En forenklet måte å spesifisere kravene på, er å henvise til standarder som metode for utforming av teknisk dokumentasjon. Bruk av standarder sparer tid, ressurser og kostnader. Samtidig vil også konfliktnivået minimeres da det ikke er rom for tolkning av dokumentasjonens innhold og kvalitet. I mange tilfeller er det også krav til teknisk dokumentasjon i regelverk og direktiver, og på den måten en obligatorisk leveranse. Dokumentasjonen ivaretar ofte den grunnleggende sikkerheten for et produkt.  

Internasjonale standarder for teknisk dokumentasjon 

IEC har internasjonalt anerkjente standarder for teknisk dokumentasjon. Mange større utbygninger og prosjekter engasjerer aktører på tvers av landegrenser. Bruk av internasjonale standardene vil ta vekk mange av utfordringene som skapes av forskjellig språk og kultur, og sikrer en felles forståelse kvalitet og nivå på dokumentasjon. 

I IECs portefølje finner man standardserier både for krav til referansebetegnelser (IEC 81346 serien) og informasjonsklassifisering (IEC 81355). Ved bruk av disse standardseriene sikrer man dokumentasjon som ivaretar internasjonale og nasjonale aktørers forventninger og krav. 

IEC 81355-1 Industrial systems, installations and equipment and industrial products

Classification and designation of information – Part 1: Basic rules and classification of information. 

IEC 81355-1 gir regler og retningslinjer for klassifisering og betegnelse av informasjonssett basert på deres iboende innhold. Dokumentet gjelder for informasjon som brukes i livssyklusen til et system, for eksempel industrianlegg, konstruksjonsenheter og utstyr. Standarden definerer informasjonsklasser og typer for alle tekniske områder, for eksempel maskinteknikk, elektroteknikk, konstruksjonsteknikk og prosessteknikk. 

IECs standardiseringskomite TC3 reviderer for tiden standarden og en revidert utgave skal etter planen publiseres i løpet av høsten 2024. Standarden er i dag kjent som IEC 61335-1, men vil fra den kommende utgave endre referanse til 81355-1. Den endrede referansen viser at standarden skal gjelde på tvers av IEC og ISO sine ansvarsområder. 

Technical Information Management for the Wind Industry (TIM Wind) 

Utbyggingen av vindkraft både på land og offshore er store prosjekter som krever god teknisk dokumentasjon både for drift, vedlikehold og fornyelse. TIM Wind er en gruppe som arbeider for at vindkraftindustrien kan bruke disse standardene på en best mulig måte. De utvikler retningslinjer som skal bidra til at anvendelse av standardene er mest mulig likt på tvers av de ulike virksomhetene. 

TIM Wind ble etablert i 2019 som et samarbeid mellom Vestas Wind Systems, Siemens Gamesa Renewable Energy, Nordex, GE Vernova Offshore Wind, Ørsted og Vattenfall, assistert av eksperter fra Statkraft og TrønderEnergi. Siden etableringen har også RWE, Equinor og DNV tatt del i samarbeidet. TIM Wind har de internasjonale standardene som grunnlag for sitt arbeide. Eksperter fra de involverte virksomhetene samles for å diskutere hvordan teknisk dokumentasjon skal struktureres, kategoriseres og kodes. Resultatet er veiledere som beskriver hvordan de internasjonale standardene fra IEC bør benyttes innen vindkraftindustrien og sørge for en entydig og forutsigbar tilnærming. Dette kan redusere ressursbruken forbundet med avklaringer og potensielt føre til lavere energikostnad over levetiden – levelized cost of energy (LCoE). 

Utarbeider retningslinjer for teknisk dokumentasjon

Arbeidet i TIM Wind er organisert i ulike workstreams med dedikerte arbeidsgrupper. Workstream 1 er en arbeidsgruppe som jobber spesifikt med retningslinjer for anvendelse av IEC 81355-1 for vindkraftindustrien. De har utarbeidet en veileder med eksempler for valg av klasser og typer som finnes i standarden. Dette forventes å forenkle datainnhenting og overføring mellom systemer, samt samstemme forventninger til innholdet i dokumentasjonen. 

Hør mer om TIM Winds arbeid 

På NEKs seminar om teknisk dokumentasjon 12. september vil vi få presentert et dypere innblikk i arbeidet til TIM Wind Workstream 1.  

 

Les mer om konferansen Teknisk dokumentasjon!
Tilbake

Kan 5G erstatte Wi-Fi?

Tekst: Håkon Nergård, rådgiver NEK

5G er nå snart tilgjengelig i hele Norge, og vil kunne erstatte eller supplere de tradisjonelle Wi-Fi nettverkene. Høy kapasitet, fleksible løsninger og høy sikkerhet er egenskaper som gjør at 5G kan konkurrere med de tradisjonelle løsningene. Samtidig er 5G optimalt for IoT og kan håndtere store mengder enheter samtidig.

Router with 5 G

I takt med den økende etterspørselen etter raskere, mer pålitelig og fleksibel internettforbindelse, spiller 5G-teknologien en større og større rolle. 5G, den femte generasjonen mobilnettverk, gir både forbedringer i hastighet og kapasitet, og åpner dører til å bruke 5G som et alternativ eller supplement til tradisjonelle Wi-Fi-nettverk. Dette skaper nye muligheter for bedrifter som søker mer robuste trådløse tilkoblingsløsninger.

Hvorfor 5G som Wi-Fi?

Et av de viktigste aspektene med 5G er bruken av bredere frekvensbånd, som gir mer plass til datatrafikk. Dette betyr at 5G-nettverk kan håndtere flere tilkoblede enheter samtidig, uten å ofre hastighet eller stabilitet. Denne økte kapasiteten er spesielt viktig i tettbefolkede områder eller miljøer med mange tilkoblede enheter, som kan være tilfelle i moderne kontorlandskap.

5G er softwarebasert

En annen nøkkelkomponent i 5G-teknologien er overgangen til en mer softwarebasert nettverksarkitektur, ofte kalt «softwareification». Denne teknologiske utviklingen gjør det mulig å håndtere mange av nettverksfunksjonene gjennom programvare i stedet for dedikert hardware. Resultatet er et mer fleksibelt og tilpasningsdyktig nettverk som kan skalere opp eller ned etter behov. Dette er spesielt nyttig i miljøer der kravene til nettverkskapasitet kan endre seg raskt, for eksempel under større arrangementer eller i dynamiske bedriftsmiljøer.

Minimere forsinkelse

5G er designet for å minimere forsinkelser i datatrafikken, eller «latency». Lav forsinkelse er avgjørende for applikasjoner som krever sanntidsrespons, som fjernstyring av maskiner, selvkjørende biler, eller avanserte medisinske inngrep som telekirurgi. Med 5G kan slike applikasjoner fungere mer effektivt og pålitelig enn det som er mulig med dagens trådløse wi-fi teknologi.

Høyere grad av sikkerhet

Sikkerhet er en annen avgjørende fordel med 5G-teknologien. 5G-nettverk er utstyrt med innebygde sikkerhetsfunksjoner som er vanskeligere å kompromittere enn tradisjonelle Wi-Fi-nettverk. Dette gjør 5G til et trygt valg for forretningskritiske anvendelser hvor datasikkerhet er avgjørende, som i helsevesenet, forsvarssektoren, eller finansinstitusjoner.  5G opererer innenfor lisensierte frekvensbånd, noe som bidrar til høyere pålitelighet og bedre sikkerhet, sammenlignet med utstyr som opererer under fribruksforskriften.

Ideelt for IoT

Et av de mest spennende bruksområdene  er i sammenheng med tingenes internett (IoT). 5G er optimalisert for å håndtere et stort antall IoT-enheter samtidig, med kapasitet til å støtte opptil 1 million enheter per kvadratkilometer. Eksempelvis er NB-IoT (Narrowband IoT) en spesialisert IoT-protokoll, som drar full nytte av teknologien. NB-IoT har lang rekkevidde, og er ideell for IoT-enheter som for eksempel er plassert avsides og krever lavt strømforbruk. Dette kan være smarte målere for vann og strøm, eller sensorer for overvåkning av medisinsk utstyr og velferdsteknologi.

Ideelt for smarte byer, industrielle systemer og andre miljøer

5G kan spille en sentral rolle i utviklingen av smarte byer, hvor millioner av enheter og sensorer er koblet sammen for å samle inn, analysere og dele data i sanntid. Dette vil muliggjøre alt fra intelligent trafikkstyring, energieffektiv belysning, til avanserte overvåkingssystemer. Den høye kapasiteten og lave forsinkelsen gjør det mulig å håndtere store mengder data fra disse enhetene, noe som er avgjørende for å sikre at smarte byer fungerer effektivt og pålitelig.

5G på Ekomkonferansen

Ekomkonferansen på Clarion Oslo i Bjørvika tar mål av seg til å ta opp det siste av trender innenfor ekom. «5G som Wi-Fi» vil derfor være et av mange spennende tema. En konferanse handler ikke bare om faglig påfyll, men også gode samtaler med andre deltakere. God lunsj og flere pauser er derfor en viktig ingrediens i å skape en god konferanse.

Les mer om Ekomkonferansen 2024 og meld deg på!

Tilbake

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – uke 34

NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp.

Spørsmål:

Norge har en spesialregel om TN-S fra hovedfordeling. Det gjelder FEL og NEK400. Jeg ser at det fører til merkostnad for Norsk industri, men jeg ser ikke noen gevinst i form av økt sikkerhet. Fører TN-S i første fordeling til gevinst i form av økt sikkerhet? Eller vurderer dere å fjerne dette kravet i 2026?

Svar fra NK 64:

IEC 60364-4-44 og CLC HD 60364-4-44, dokumenter som ligger til grunn for NEK 400-4-44:2022, spesifiserer sterke føringer for at det i bygninger med et TN-system skal benyttes et TN-S-system fra leveringspunktet. Disse sterke føringene er lagt til grunn for kravet i NEK 400-1:2022 om at TN-C ikke skal distribueres i bygninger.

Hovedbegrunnelse i IEC og CLC-dokumentene er av hensyn til EMC problematikk, spesielt i installasjoner med omfattende bruk av ekomutstyr.

NK64 anser at dagens installasjoner inneholder omfattenede ekomutstyr og det derfor er mest hensiktsmessig å ikke tillate at det benyttes et TN-C-system for distribusjon av elektrisk energi i bygninger.

NK64 har ingen planer om å endre på kravene om å ikke distribuere et TN-C-system i bygninger ved revisjon av NEK 400:2022 mot 2026.

Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!

Relaterte artikler

Se alle nyheter

Tilbake

Det norske IT-nettet er på vei ut

Tekst: Martin Samset, prosjektleder NEK

Det norske IT-nettet skal bygges om til TN-nett 400V. For å sikre en sikker og trygg ombygging har DSB gitt NEK i oppdrag å utvikle en standard for ombyggingen. Den nye standarden har fått navnet «NEK 350 – Ombygging av elektriske lavspenningsinstallasjoner fra 230V til 400V». NEK 350 er nå ute på åpen høring og komiteen bak utviklingen av standarden ber om kommentarer.

IT-nettet skal erstattes med TN-nett 400V

Gjennom snart 100 år har diskusjonene gått om Norge skal endre fra IT-nett til TN-nett i tråd med hva som blir brukt, i nær sagt, hele verden for øvrig. Etter hvert som tiden har gått har prisIappen økt som følge av et økende antall elanlegg, og man har akseptert ulempene IT-nett har medført.

De siste årene har imidlertid Norge vært i endring. Vi er inne i en periode med omfattende elektrifisering av samfunnet, og prisen på elektrisitet har steget til historisk høye nivåer. Ulempene med IT-nett blir nå mer merkbare og diskusjonen om overgang til TN-nett er ikke lenger bare på et akademisk nivå, men i aller høyeste grad konkret og operasjonell.

Fordeler for anleggseier ved overgang til TN-nett 

Når et lite land som Norge avviker fra normen får det konsekvenser. Alt utstyr blir for eksempel utviklet og produsert for å fungere i et TN-nett. Når slikt utstyr skal brukes i Norge må det modifiseres med økte kostnader som konsekvens. Med et TN-nett vil anleggseiere slippe å kjøpe dyre «skreddersydde» løsninger til framtidens anlegg med solcelleinstallasjoner, batterilagring, ladestasjon for elbil og annet 3 fas utstyr.  

Lavere tap i et TN-nett

For nettselskapene gir TN-nett en annen fordel. Tapet i nettet er cirka tre ganger så stort ved 230V enn ved 400V, grunnet lavere strømnivå med samme belastning. Historisk sett har strømprisen i Norge vært veldig lav og tapet i nettet har hatt en kostnad man har regnet som ubetydelig. I de siste årene har prisene på elektrisitet økt markant. I løpet av kort tid har derfor tapet i nettet gått fra å være en ubetydelig kostnad til å bli en betydelig kostnad. Med høyere spenning vil man få redusert nett-tapet og dermed inntektstapet. Samtidig blir det mindre spenningstap, enklere håndtering av kortslutningsstrøm og mer spillerom fra nettstasjon/fordelingstranformator. Lavere tap og kostnader for nettselskap betyr også mindre nettleie for kundene på sikt. 

 Bakgrunn for etablering av en standard for TN-nett

Overgangen fra 230V IT-, TT- eller TN-system til 230/400V TN-system i lavspennings distribusjonsnett og elektriske lavspenningsinstallasjoner medfører spesifikke tekniske og sikkerhetsmessige utfordringer. For å sikre at disse ombyggingene gjennomføres på en sikker og standardisert måte, er det behov for en egen standard som spesifiserer kravene til slike prosjekter.  På oppdrag fra DSB har derfor NEK utviklet en standard som beskriver en metode for å innføre TN-nett 400 volt i Norge. Den nye standarden heter NEK 350 – Ombygging av elektriske lavspenningsinstallasjoner fra 230V til 400V.

Formålet med standarden 

Formålet med NEK 350 er å spesifisere krav til prosjektering, utførelse og verifikasjon ved ombygging av lavspenning distribusjonsnett og elektriske lavspenningsinstallasjoner fra 230V IT-, TT- eller TN-system til 230/400V TN-system. Dette skal sikre at: 

  • Lavspennings distribusjonsnett og elektriske lavspenningsinstallasjoner har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå etter ombygging
  • Sikkerheten i det bestående lavspennings distribusjonsnett og elektriske lavspenningsinstallasjoner skal ikke reduseres

 NEK 350 – Ombygging av elektriske lavspenningsinstallasjoner fra 230V til 400V, er nå ute på åpen høring. Alle som ønsker, kan lese utkastet til standarden og gi kommentarer tilbake til standardiseringskomiteen NK 350, som har gjennomført utvikling en av NEK 350.

 Om NK 350

Standardiseringskomiteen NK 350, under ledelse av Hans Brandtun fra REN, har utarbeidet høringsutkastet til standarden. Komiteen har bred representasjon fra nettselskap, myndigheter og NEKs standardiseringskomite NK 64 – Elektriske lavspenningsinstallasjoner.

 

Les høringsutkast og høringsbrev og gi kommentarer 

Tilbake

Industrielle revolusjoner fra damp til digitalisering – hva møter vi nå?

Tekst: Håkon Nergård – rådgiver forretningsutvikling NEK

Helt fra den første industrielle revolusjon hvor dampmaskinen gjorde det mulig å masseprodusere har disruptiv teknologi avløst de etablerte løsningene. I dag står vi midt oppe i den fjerde industrielle revolusjon. Denne vil medføre endringer som vil snu opp ned på mange av de prosessene og teknologien vi er vant med. Positivt i mange sammenhenger, men kanskje det også finnes negative sider?

Bilde som viser overgangen mellom de fire industrielle revolusjoner.

Gjennom historien har den globale økonomien blitt transformert av tre store, industrielle revolusjoner. Disse har hver for seg brakt grunnleggende endringer i, blant annet, produksjon, handel og livskvalitet. Hver gang forsvinner mange arbeidsplasser, samtidig som nye oppstår. Nå står vi midt opp i den fjerde industrielle revolusjon, som vil påvirke næringsliv og samfunn sterkt.

Den første industrielle revolusjonen (ca 1760-1840)

Denne viktige endringen markerte overgangen fra manuell til mekanisk produksjon. Innovasjoner som dampmaskinen og mekaniske vevstoler revolusjonerte tekstilindustrien og økte produksjonseffektiviteten dramatisk. Bruk av kull og jern, sammen med utviklingen av jernbaner og dampskip, la grunnlaget for urbanisering og økonomisk vekst.

Den andre industrielle revolusjonen (1870-1914)

Tidsperioden brakte frem elektrisitetens kraft. Med oppfinnelsen av elektriske generatorer og motorer, stålproduksjon gjennom Bessemerprosessen, samt kjemisk industri ble produksjon og livskvalitet forbedret ytterligere. Innovasjoner som telefonen, bilen og flyet forandret både kommunikasjon og transport, noe som fremmet global handel og økonomisk integrasjon.

Den tredje revolusjonen (ca 1950-2000)

Vi ble under denne perioden introduserte for datamaskiner, internett, og halvlederteknologi. Perioden var preget av automatisering, digital kommunikasjon og oppfinnelsen av mikroprosessorer. Overgangen til et informasjonssamfunn hvor data utgjorde en sentral ressurs, transformerte både økonomi og samfunn. Fremveksten av IT-industrien og digitale tjenester skapte nye muligheter og markeder globalt.

Den fjerde industrielle revolusjonen.

Revolusjonen vi nå står med en fot i allerede, er drevet av digitalisering og avansert teknologi. Noen eksempler er kunstig intelligens (AI), maskinlæring og Internet of Things (IoT). Og helst i kombinasjon med Big data. Disse teknologiene integrerer fysisk og digital virkelighet, og endrer hvordan vi lever, arbeider og samhandler. Digital transformasjon fører til økt automatisering og nye forretningsmodeller, samtidig som det stiller nye krav til kompetanse og sikkerhet.

Muligheter og utfordringer

Med all den nye teknologien, digitaliseringen og endringene de medfører, åpner det seg et hav av muligheter innen effektivitet og innovasjon, for små og store aktører i både offentlig og privat sektor. Men i prosessen introduseres det også mer sårbarhet til systemene, som cybersikkerhet og personvern. Ikke minst vil kritisk infrastruktur som energiforsyning og kommunikasjonsnett bli satt under press.

Vår elektriske framtid

Digitalisering og teknologi er sterkt tilknyttet elektrisitet, elsikkerhet og kommunikasjon. Den fjerde industrielle revolusjonen er derfor noe Norsk Elektroteknisk Komite i høyeste grad engasjerer seg i, og følger tett på alle områder. Nylig lanserte NEK, i samarbeid med Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, rapporten «Vår elektriske framtid». Rapporten tar for seg hvilke framtidsperspektiver vi kan forvente oss og hvilke muligheter man kan gripe. I rapporten identifiserer NEK fire drivere, som vil påvirke våre framtidsperspektiver:

  • Samfunn og struktur
  • Politikk og policy
  • Teknologi og trender
  • Natur og klima

Vår elektriske framtid tar for seg hver av disse driverne og hvilken utvikling vi kan forvente oss i de nærmeste årene.

En konferanse om fremtidsperspektiver

For å se nærmere på endringene og mulighetene som vil komme i tiden framover arrangerer NEK konferansen

Fremtidskonferansen 2024

den 16. Oktober 2024 på the Hub i Oslo. Under konferansen vil vi rette blikket mot både muligheter og trusler i det nye digitale landskapet. Ikke minst med kritisk infrastruktur, elektrisitet og kommunikasjon i tankene.

Les mer om Fremtidskonferansen 2024 og meld deg på!

Tilbake

Vinnerne av Jabra Elite-airpods!

På Eliaden i mai fikk besøkende muligheten til å møte oss på standen vår og delta i en konkurranse med mulighet til å vinne AirPods. Nå presenterer vi vinnerne!

Gratulerer til vinnerne av Jabra Elite AirPods!

De fire heldige vinnerne av vår konkurranse er:

 

Sofie Bergan Bjaadal

Habtu Bebsay

Hanne Føreid

Eirik Pedersen

 

Takk til alle som deltok, og en spesiell gratulasjon til våre vinnere!

 

For å motta din premie, vennligst ta kontakt med Arild Kjærnli på Arild.Kjaernli@nek.no.

Tilbake

Sommeren er her – (men dette skjer høsten 2024!)

Vi i NEK ønsker dere alle en riktig god sommer! Nyt solfylte dager og velfortjente pauser. Når høsten nærmer seg, ser vi frem til å ønske dere velkommen til en rekke spennende arrangementer som vi har planlagt!

 

Høstens arrangementer 2024

Teknisk dokumentasjon 12. september på Oslo Kongressenter

På dette arrangementet vil vi belyse hvordan standarder kan benyttes for å øke kvaliteten ved utforming og strukturering av den tekniske dokumentasjonen.

Her kan du lese mer.

 

Ekom-konferansen, 25. september på Clarion Oslo i Bjørvika

Konferansen vil ta opp tematikker som KI, robotisering, IOT, digital tvilling og velferdsteknologi. I tillegg til myndighetenes regulering og tilsyn, funn fra tilsyn, utfordringer i bransjen og NEK 700.

Her kan du lese mer.

 

Forretningsperspektiv, 16-17 oktober på The Hub

Forretningsperspektiv 2024 er NEKs konferanse for ledere og beslutningstakere som søker å forstå og utnytte mulighetene som ligger i det grønne skiftet.

Her kan du lese mer.

 

Erfaringskonferansen NEK 400, 20-21. november på Clarion Oslo i Bjørvika

 

Webinar:

Lansering NEK 439 2024, 19. september – les mer her!

Risiko og driftssikkerhet, 6. november

 

Hjertelig velkommen!

Tilbake

Høring for beredskapsstandarden NEK 801 

Tekst: Kristoffer Gjertsen

NEK ønsker å meddele at NEK 801:2024 Elektriske installasjoner og utstyr for forsvar og beredskap – Mobile enheter er klar for offentlig høring. Det har vært lagt ned en betydelig innsats i prosjektgruppen, bestående av medlemmer fra standardiseringskomiteen NK 500 Forsvar og beredskap. Standarden har vært under arbeid i to og et halvt år. 

militær, forsvar og beredskap, skog, fjell, heimevernet

Om NEK 801 – Elektriske installasjoner og utstyr for forsvar og beredskap 

NEK 801 er en ny standard som spesifiserer krav til elektriske anlegg, -maskiner og -utstyr i mobile enheter, til bruk under oppdrag av forsvar og beredskapsaktørene. Den skal ivareta beredskapsaktørenes behov og forutsetninger, som følge av bruksmønster og operasjonsmiljø. 

Formålet med standarden

Formålet med standarden er å skape en tydelig og forutsigbar forventning til sikkerhet og funksjonalitet ved anskaffelser. Standarden skal også bidra til felles løsninger for beredskapsaktørene for bedre samhandling og kompatibilitet mellom enheter fra de ulike aktørene. Felles løsninger og kompatibilitet vil være formålstjenlig for Totalforsvaret. 

Hva er på høring?

Dette er første utgave av standarden for forsvar og beredskap. For at den skal kunne fungere effektivt fra publisering er det viktig at innspill blir hørt og implementert. Dette gjelder særlig innspill fra beredskapsaktørene og deres leverandører, men også andre interessenter. Dersom standarden skal kunne bidra til bedre samhandling gjennom kompatibilitet mellom enhetene, er en bred forankring nødvendig. 

Gi innspill

NEK inviterer derfor til å komme med innspill, innen høringsfristen 20. september 2024. Se mer informasjon om hvordan du kan bidra på høringssiden for NK 801 – Elektriske installasjoner og utstyr for forsvar og beredskap.

 

Les mer om NEK 801