Internett of Things – forbrukerens beste venn eller fiende?

Stadig flere produkter og tjenester kobles til hverandre over internett. Internet of Things gir forbrukerne en rekke spennende løsninger, men også noen kraftige utfordringer.

Ailo Krogh Ravna - Forbrukerrådet

Ailo Krogh Ravna - Forbrukerrådet

Forbrukerrådet

Internet of Things (IoT) sammensmelting av ulike teknologier og gjenstander gir et vell av muligheter og er grobunn for stadig nye produkter. Teknologien griper inn i hverdagen vår enten den leser av strømforbruket vårt eller du bruker en app til å skru på vannkokeren din. Felles er at hverdagen vår endres og forenkles på en måte vi ikke tenkte var mulig for kort tid siden.

– Stadig flere produkter kobles til nett. Og i all hovedsak er dette godt nytt for både oss forbrukere og samfunnet som helhet, forteller Ailo Krogh Ravna, som er politisk rådgiver i Forbrukerrådet. – Samtidig settes både grunnleggende sikkerhet og personvern under press, noe som gjør at lover og standarder må på plass for å ivareta forbrukers behov for beskyttelse.

Sikkerhet ved IoT

Når hjem og bedrifter stadig får flere produkter man bruker internett for å styre åpner det seg også flere hull i sikkerhetsmurene. I dag er de enkleste produkter som lyspærer og lysbrytere koblet til internett. I et konkurranseutsatt marked er det lett å tenke seg at man går på akkord med prisdrivende sikkerhetsløsninger. Eksemplene på utnyttelse av brist i sikkerhet er mange og rammer både multinasjonale selskaper og den alminnelige forbruker. I en undersøkelse nylig publisert av Forbukerrådet viser tallene at tre av fire er bekymret for at produktet kan bli hacket eller bryter med personvernet.

-Forbruker må kunne forvente at sikkerheten i et produkt er ivaretatt ved kjøp. Det er ikke kjøpers ansvar å gjøre produktene sikre, men produsentenes. Med hull i sikkerheten står egentlig døren åpen for kriminelle og forbruker blir skadelidende. Sikkerhet er heller ikke statisk, den må stadig forberedes og produsentene har et stort ansvar, fortsetter Krogh Ravna.

Personvern i IoT

I dag har produsentene ofte lange og omstendelige betingelser. Disse må bruker akseptere for å kunne bruke produkter og tjenester som styres ved hjelp av apper. Brukerbetingelsene gir ofte produsentene uforholdsmessig stor tilgang til brukers data. Som oftest er det ikke mulig for en vanlig person å sette seg inn i disse betingelsene. Ett eksperiment foretatt i Forbrukerrådet viste at det tok 33 timer å lese igjennom vilkårene til appene på en gjennomsnittlig telefon.

-Å akseptere brukerbetingelser er eneste inngangsdøren til en app eller tjeneste. Når man står overfor valget mellom å bruke timer på å sette seg inn i vilkårene eller akseptere uten videre er forbrukers valg ofte enkelt. Aksepter knappen velges og app-tilbyderen tar seg ofte store friheter  til å hente og lagre brukers data. Hvordan disse dataene brukes er ikke nødvendigvis i forbrukers interesse og kan tråkke over grensen for akseptabelt personvern, sier Ailo Krogh Ravna.

Standardisering av IoT

De store standardiseringsorganisasjonene IEC og ISO har sett utfordringene rundt Internet of Things. De har derfor slått seg sammen og dannet en internasjonal arbeidsgruppe for IoT. Arbeidsgruppen vil utvikle standarder som vil ivareta de viktige aspektene rundt Internet of Things. I Norge vil dette arbeidet ivaretas av Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) som har opprettet en Internet of Things komite. Komiteen skal jobbe direkte inn mot den internasjonale arbeidsgruppen.

-Standardisering innenfor Internet of Things er uhyre viktig. Seriøse produsenter vil alltid forholde seg til standarder og dette vil garantere at produktene overholder et tilstrekkelig nivå av sikkerhet og personvern, avslutter Ailo Krogh Ravna.

 

Ailo Krogh Ravna er en av foredragsholderne under NEKs gratis Internet of Things seminar 4. april. Seminaret er åpent for alle som er interessert i IoT.

Les mer og meld deg på her!