Tilbake

NEK kartlegger standarder for Cybersikkerhet

Cybersikkerhet er en viktig brikke for å sikre virksomhetenes arbeid med egne IT- og OT-systemer. Mange av standardene innenfor cybersikkerhet har vært på plass i flere år, men det kommer fortsatt nye som dekker spesifikke behov. NEK har startet arbeidet med å kartlegge dette med utgangspunkt i eget arbeidsområde.

NEKs Trond Salater leder en arbeidsgruppe i NEK som vil kartlegge de ulike standardene for cybersikkerhet. Salater er fra før fagansvarlig i komiteen som forvalter en av de sentrale standardene innen sikkerhet for operasjonell teknologi (OT).

-Jeg kommer til å samarbeide tett med ekspertene i standardiseringskomiteen NK 65, som speiler det omfattende arbeider som skjer innen automatisering i industrien. Fagmiljøet arbeider blant annet med IEC 62443 for cybersikkerhet. En standardserie som i utgangspunktet var rettet mot industrien, men anvendes nå også innen flere andre sektorer.

Innledende arbeider

Salater forteller at arbeidsgruppen i første omgang skal se på det arbeidet som er igangsatt i NEKs egne komiteer. Cybersikkerhet berører de fleste fagfelt på en eller annen måte. Kartleggingen vil gi en kategorisert oversikt over alle standarder som dekker dette feltet. Oversikten vil bli NEKs grunnlag for å informere brukerne og veilede dem til riktig cybersikkerhet standard.

-NEK har flere komiteer som arbeider innen cybersikkerhet. Blant de sentrale er den nevnte NK 65 – Industriell prosessinstrumentering, kontroll og -automatisering. Cybersikkerhet er også meget sentralt for standardiseringskomite NK 57 – Informasjonsforvaltning for elkraftsystemet. I tillegg kan nevnes vår relativt nyopprettede komite NK JTC 1/SC 41 – Internet of Things. Denne komiteens arbeid berører et bredt nedslagsfelt inkludert cybersikkerhet.

IT eller OT

IT (informasjons teknologi) og OT (operasjonell teknologi) er begreper som brukes flittig innenfor cybersikkerhet. Hva er egentlig forskjellen på disse begrepene og er det neon grunn til å måtte skille på dem?

OT i produksjon

-Det er viktig å forstå forskjellen og relasjonen mellom IT og OT, for de har forskjellige funksjoner. Som eksempel på IT er det lett å tenke på IT-systemene vi har rundt oss i det daglige og alle har et forhold til. PC, servere, mobiltelefon, internett også videre for å utveksle informasjon. Et OT-system på den andre siden håndterer prosessene i produksjon. Dette gjelder for eksempel kritisk infrastruktur, industri, kontroll og overvåking. En utilsiktet eller fiendtlig hendelse i et OT-system vil raskt kunne få alvorlige konsekvenser for både liv og helse, svarer Salater

Mål med arbeidet

NEK legger opp til at man kan samarbeide med andre standardiseringsorgan, som for eksempel Standard Norge. I fellesskap kan man tegne opp et bredere og mer helhetlig kart. Et slikt samarbeid er i gitte situasjoner formålstjenlig. De internasjonale organisasjonene IEC og ISO samarbeider også med andre interessenter for å dekke cybersikkerhet bedre. Digital transformasjon berører bredt og kjenner ingen grenser.

-Vi vil ta initiativ til å få en god og samlet oversikt over cybersikkerhet på tvers av industri og fagfelt. Dette er til beste for brukerne og vi kan tilrettelegge en enda bedre helhet. Vi skal i hvert fall gjøre vårt beste, avslutter NEKs fagsjef.

Tilbake

Landstrøm i vinden

Landstrømsforum har vekket stor interesse og tiltrekker seg stadig flere av sjøfartsnæringens tunge aktører. Et sentralt tema har vært å finne standardiserte løsninger for tilkobling av skipene, samt å avklare grensesnitt og ansvarsforhold mellom aktørene. Under Landstrømsforum 3. desember er man klare for å foreta de første prinsippvedtakene.

Landstrømsforum har etter 2 års arbeid god vind i seilene. Nå har også Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Elektroforeningen og Fornybarklyngen blitt nye medlemmer i forumets styringsgruppe, som fra før har flere toneangivende aktører.

-Det er gledelig at vi tiltrekker oss de tunge aktørene innenfor sjøfartsnæringen. Elektrifiseringen av skipsfarten er et langt lerret å bleke og vi er avhengig bred forankring hos de ulike aktørene for å lykkes. De nye medlemmene bidrar til å styrke Landstrømsforum ytterlig, forteller Leif Aanensen

Standardisering for landstrøm

Norge har kommet svært langt og er i en særstilling i verden med vår høye kompetanse på landstrøm. Globalt knytter man også små og store skip til land med forskjellige spenninger og effekter. I har vi Norge også kommet langt med batteriteknologi i den kystnære skipsflåten. Ikke minst er den systematiske elektrifiseringen av fergestrekninger oppsiktsvekkende i global målestokk. At Norge er et foregangsland betyr at det ikke eksisterer standarder som tar høyde for vår situasjon. Standardisering har derfor fått en egen arbeidsgruppe innenfor Landstrømsforum, som under neste forumsmøte 3. desember vil legge fram forslag til noen prinsippvedtak.

«Letteste» alternativet for lavspent landstrøm

Tilkobling må kunne håndteres av en person.

-Vi ser spesielt at det er behov for standardisering av problemstillinger relatert til frekvens, spenning, kapasitet og kontakter. Mange av skipene som skal knytte seg til landstrøm er små og trenger løsninger som er tilpasset for manuell håndtering av ett enkelt individ. Når det gjelder store skip er situasjonen litt annerledes. Uavhengig av om disse krever høyere effekter eller spenning vil det som regel være behov for hjelpeutstyr. I denne sammenheng er både manuelle og automatiske løsninger interessante. En annen viktig detalj er hvor på fergene tilkoblingene skal plasseres med hensyn til plass i havnene og håndtering av tilkoblingen forteller Arild Røed, fagansvarlig for Landstrømsforum.

Grensesnitt mellom aktørene

Det er tre hovedaktører som må enes om prinsippene for samhandling, dersom landstrømsforsyning skal tas i bruk i stor skala. Ansvar og økonomi må fordeles mellom netteier, havn og skip. Mange av skipene i den norske skipsflåten er eldre fartøy, som har elektriske anlegg som ikke er designet for landstrømstilkoblinger eller store batteripakker. Videre er det ofte ikke samsvar med hva netteier kan tilby og hva fartøy trenger. Det finnes imidlertid løsninger for disse utfordringene, men det fordrer at aktørene evner å fordele ansvar for de ulike problemstillingene.

-Grensesnittet kan synes åpenbart for de som står utenfor, men her er det mange skjær i sjøen. Etter lange diskusjoner med alle aktørene har man nå kommet fram til en skisse som kan danne grunnlaget for en bred enighet. Under Landstrømsforum 3. desember vil denne skissen bli lagt fram for prinsippvedtak fortsetter Røed.

Videre arbeid

Standardiseringsarbeidet står foran flere viktige utfordringer. Med en skipsflåte som består av svært mange ulike skip i alle aldere vil det etter alle solemerker å dømme være nødvendig med tilpasninger. En mindre fiskebåt har andre behov enn en brønnbåt som igjen har andre behov enn lasteskipene som går langs kysten. Dette må standardene ta høyde for.

Med grensesnittet på plass vil arbeidet med å finne solide forretningsmodeller være neste skritt. Det grønne skiftet på havet vil ikke være mulig dersom løsningene ikke er økonomisk bærekraftige for båteierne. Uten lønnsomhet vil man fortsette å bruke dieselaggregatene om bord for å forsyne skipet med elektrisitet. Forretningsmodeller som gjenspeiler dette er derfor nødvendig for at skipene skal koble seg til landstrøm.

-Landstrømsforum har kommet et stykke på vei, men fortsatt gjenstår mye før dette arbeidet er brakt i havn. Finansieringen av forumet vil være avgjørende for tempoet. Med riktig finansiering kan vi opprettholde høy fart, men vi kan tilsvarende bli tvunget til å senke tempoet om ikke flere legger midler i potten, avslutter Aanensen.

Neste møte i Landstrømsforum er tirsdag 3. desember 2019. Forumet er åpent og alle som er interessert kan melde seg på. Du kan lese mer om programmet og melde deg på her!

Administrerende direktør NEK

Leif T. Aanensen

Administrerende direktør

+47 976 70 836 Send e-post

Faglig ansvarlig landstrøm

Arild Røed

Enhetsleder standardisering

+47 928 31 128 Send e-post

Prosjektleder Landstrømsforum

Gunnar Gjesdal

Fagsjef samferdsel

+47 916 48 498 Send e-post

Les mer om Landstrømsforum

Publisert av: Arild Kjærnli

Publiserte: 18. okt. 2019

Siste oppdatert: kl.21:47 20. des. 2021

Tilbake

Elbilen som energibank

For ikke mange år siden var bil ensbetydende med transport. Med inntog av el-bilene får man andre muligheter. En elbil kan fungere som lagring for både forbruk og salg av energi.

Det selges elbiler som aldri før i Norge og mer enn 50 % av nybilsalget er nå elbiler. Elbilforeningen tror at dette bare vil eskalere og tar sikte på at det innen 2025 er 1.200.000 elbiler i Norge. Med innførsel av effekttariff vil prisen på elektrisitet variere med tid på døgnet. Da kan elbilen vise seg å bli ekstra nyttig.

Elbiler som energilagring

Elbilene handler ikke bare om å komme seg fra A til Å. De gir også muligheten til å lagre energi. Både fra produksjon av energi fra solceller, lagring når effekttariffen er lav og som en beredskapsanordning. Et typisk eksempel kan være at man dekker strømbehovet i hjemmet gjennom elbilen når prisen er høy, mens batteriet lades opp igjen om natten når prisen på strøm er lavest.

Salg av strøm

Stadig flere vil få solcelleanlegg i tilknytning til boligen. Man kan tenke seg at overskuddet av energi lagres på elbilens batteri. Når batteriet er fullt kan man mate nettet med overskuddsproduksjonen. Et annet scenario når effekttariffen blir innført er at man kan komme i en situasjon hvor man lagrer energi i en tid på døgnet når prisen er lav og selger den tilbake når prisen er høy. I noen tilfeller vil et slikt anlegg bestå av èn bil mens det i andre tilfeller kan være borettslag med flere hundre biler. Felles er det imidlertid at strømnettet mates fra forskjellige kilder.

Utfordringer

Et strømnett med flere kilder byr på utfordringer. Noen av de oppstår lokalt. Inverter må kunne takle utfordringen med toveis lading. Dette setter krav både til produsentens og installatørens evne og kompetanse til å levere og installere inverter.

Ikke alle elbiler egner seg til å være knyttet til et såkalt Vehicle to Grid (V2G) system. Noen av dagens biler er ikke utstyrt for et slikt formål, mens andre gir så mye overharmonisk støy i nettet at de ikke kan brukes. Dette setter igjen krav til inverter som må kunne skille mellom godkjente biler og de man ikke ønsker. Spesielt viktig er dette når flere elbiler er knyttet sammen og man har en felles overførsel, som for eksempel i et borettslag.

Ved vedlikehold i nettet skal det ikke være spenning på kablene. Når man i fremtiden vil få en rekke mindre kilder som mater strømnettet kan man stå overfor utfordringer. Utfordringer som i ytterste konsekvens kan bety tap av liv. Dette stiller krav til inverterne som må ha innbygd funksjonalitet som hindrer overføring av kraft bla hvis spenning og frekvens i nettet er utenfor gitte grenser. Heldigvis gir standarden NEK EN 50549- 1 kravene til dette, og nettselskapene vil vise til denne standarden overfor sine plusskunder.

Foreløpig er det ingen gode kommersielle løsninger for V2G. Imidlertid er det en rekke initiativ både i Norge og utlandet som gjør at det bare er et tidsspørsmål før dette er realitet.

Har du lyst til å høre mer om V2G kan du melde deg på Elsikkerhetskonferansen. Her vil Jan Tore Gjøby fra emobility Norway fortelle mer om dette spennende emnet.

Tilbake

Viktig oppdrag i Shanghai

IEC har sitt årlige «General Meeting» i Shanghai 21 – 25 oktober. Elektrotekniske eksperter fra hele verden møtes til faglige møter. I tillegg til de faglige møtene holdes det konferanser. I år har NEKs adm. direktør Leif T. Aanensen fått oppdraget med å være en av hovedinnlederne og paneldeltaker på en av disse.

General Meeting i IEC er årets høydepunkt for elektroteknisk standardisering. Eksperter fra organisasjonens 170 medlemsland møtes til en uke med faglig møter og diskusjoner. Faktisk er det så mange møter som skal gjennomføres at mange av standardiserings-komiteene må starte arbeidet en uke før det offisielle programmet starter. Til årets samling i Shanghai regner man med å gjennomføre flere hundre ulike møter og det vil delta rundt 2.500 faglige eksperter.

Norsk delegasjon

Norge er et av IECs eldste medlemmer og stiller i Shanghai med en mannsterk delegasjon. Den norske delegasjonen reiser under ledelse av administrerende direktør i NEK, Leif T. Aanensen.

-Det er viktig at NEK og de norske ekspertene deltar under IEC GM for å ivareta norske interesser. Det blir tatt mange avgjørelser under disse dagene og det er viktig at vi kan være med å gi vår stemme. Standardene er meget viktige instrumenter i internasjonal handel, og har derfor betydning både for norsk import og eksportindustri, forteller Aanensen.

Viktig oppdrag

Norge markerer seg sterkt innenfor IEC og innehar på tross av beskjeden størrelse flere sentrale verv. Du finner norske medlemmer både i styrende organer, og ikke minst som deltakere og ledere i standardiserings-komiteene. Et tegn på Norges posisjon er valget av Leif T. Aanensen blant kandidater fra alle IECs 170 medlemsland til å være en av hovedinnlederne på en av konferansene som holdes i denne viktige uken.

-Det er selvfølgelig hyggelig for meg personlig å få dette oppdraget. Allikevel ser jeg det like mye som et tegn på den anerkjennelsen Norge har i IEC. Mitt innlegg vil omhandle suksessen Norge har hatt med rekruttering av medlemmer til nettverket vårt – våre komiteer. Vi har hatt en vekstrate på mellom 5-8 % gjennom flere år. I år toppes det med over 10 %. Dette vil våre søsterorganisasjoner høre om. Videre vet vi at våre eksperter har en kompetanse som blir høyt verdsatt internasjonalt, samtidig som de er flinke til å være lydhøre og åpne for andres erfaring. Dette utgjør viktige egenskaper i standardiseringsarbeid. Jeg er derfor stolt over å kunne fortelle om de 650 norske ekspertene når jeg skal tale til forsamlingen, fortsetter Aanensen.

Young Professionals

I IEC er man opptatt av å sikre rekrutteringen til standardiseringsarbeidet. De har derfor gjennom en årrekke gjennomført programmet Young Professionals for unge elektroingeniører. Høydepunktet for dette programmet er den årlige workshopen som finner sted under General Meeting. Til årets program har NEK med seg Sandra Iren Haug fra Statnett og Eirik Eggum fra NVE.

-Det har vært en økende pågang av svært kvalifiserte søkere til dette programmet. Våre kandidater har derfor kommet seg gjennom et svært trangt nåløye. Vi har store forventninger til Eirik og Sandra Iren, og jeg er sikker på at de kommer hjem med masse ny kunnskap og fine opplevelser, avslutter Leif T. Aanensen.

Les programmet for konferansen.

Tilbake

Samferdsel i full fart

“NK 300 el og ekom i samferdsel” som så dagens lys for knappe fem måneder siden har hatt en eventyrlig vekst. Den teller nå rett i underkant av 30 medlemmer og er dermed blitt en av NEKs største komiteer. Ingen komiteer tidligere vokst så raskt. NEKs fagsjef Gunnar Gjesdal har vært den som har sjøsatt satsingen – og vi lurer på hva som er den magiske oppskriften.

– Det er full fart i samferdselsektoren. Bare de årlige investeringene på 5 milliarder kroner i elektrotekniske anlegg i vegsektoren alene er en medvirkende faktor. NK 300 er et sted man bør være om man ønsker å være en del av denne verdiskapningen. Komiteen er utfordret på å utvikle en standard som balanserer interessene til myndighetene, vei-utbygger, leverandørindustrien, rådgiverne og entreprenørene. De er nå samlet rundt et bord og kan bryne seg på hverandre i en strukturert setting, sier fagsjef Gunnar Gjesdal.

Han legger til at viktige avklaringer mellom partene kan drøftes i komiteen og fellesskapsløsningene kan nedfelles i standarden. Det er langt bedre samfunnsøkonomi å ta dette i en slik setting enn å vente på konfliktene på anleggsplassen, forteller han. Det man skal ende opp med er en standard som erstatter det tekniske og materielle innholdet i N 601 som er Statens vegvesen sin vegnormal. Sistnevnte vil slankes i betydelig og vil henvise til den nye standarden.

Samarbeidet med Statens Vegvesen

NEK har tidligere skrevet om samarbeidet med Statens vegvesen. Det er formaliseringen av dette som var startskuddet for arbeidet som Gjesdal nå leder

– Jeg har selv bakgrunn fra entreprenørsiden, Statens vegvesen og myndighetshold. Dette er en erfaring det er nyttig å ha med seg i arbeidet med å tilrettelegge for at de involverte aktørene samspiller på en best mulig måte og kommer frem til de gode fellesskapsløsningene. Dette er bare mulig dersom partene føler seg trygg på prosessen og arenaen. Her er man inne på det som er NEKs kjernevirksomhet gjennom mange år, fortsetter Gjesdal.

Helhetlig tenkning

Fagsjefen påpeker betydningen av å tenke helhetlig på el og ekom i denne sektoren. Han viser til at ekom- og elektriske anlegg griper så tett inn i hverandre. Det blir derfor feil å plassere disse i hver sin silo. Det er likevel ikke snakk om å starte med blanke ark.

– NEK 600 – El og ekom i vegtrafikksystem, som den nye standarden vil hete, er tuftet på bruk av andre standarder der dette finnes. Innenfor elsikkerhet kaller den opp NEK 400, innen design av tavler kaller den opp NEK 439 og innenfor utforming av ekomnett kaller den opp NEK 700-serien. Slik fortsetter det. Der brukeren må foreta valg, eller det er “hvite felt på kartet” vil komiteen fylle inn tekniske og materielle krav, legger Gjesdal til.

Bredden

Vi utfordrer Gjesdal på hva han er mest fornøyd med så langt.

– Det er enkelt å svare på; det er bredden i komiteen. Det gir en helt unik forankring og et nettverk som har verdi langt utover arbeidet med standarden. Vi kommer forøvrig til å kjøre en åpen linje med å involvere andre eksterne miljøer ved behov. Dette både sprer det gode budskapet og stimulerer til ytterlig medvirkning, fastslår Gjesdal.

Forum

NEK har også planer om å etablere et forum for elektrifisering av samferdsel. Gjesdal avslutter med å forklare forskjellen mellom et forum og en komité.

– NEK etablerer forum på områder hvor man trenger en overbygning. Ulike samfunnsutfordringer krever bidrag fra flere av våre tekniske komiteer og da bruker vi gjerne forum til å koordinere arbeidet, samt involvere og engasjere interessenter som normalt ikke deltar i våre komiteer. Forumene utvikler ikke standarder, men kan gi råd og anbefalinger som deltakere kan bruke videre på sine arena. Elektrifisering innen samferdsel krever bidrag og koordinering fra flere av komiteene våre, hvilken er grunnen til at vi reetablerer dette, men nå med et bredere mandat enn tidligere. Nå dreier det seg ikke bare om å få på plass lade infrastruktur for personbiler, men også for tyngre kjøretøy.

Tilbake

Eltakst for en milliard kroner

Det vil stadig bli et større behov for å foreta en økonomisk vurdering av tilstanden på et elanlegg. Ikke minst legger de nye bestemmelsene i avhendingslova opp til et sterkere behov for å dokumentere tilstand på bolig og det vil også gjelde elanlegg. NEK lanserer derfor en ny standard for eltakst, NEK 405- 20 Eltakst.

NEK har nå lansert en ny standard for eltakst, NEK 405-20 Eltakst. Med metodene i standarden vil man kunne utføre både skadetakst, tilstandsvurdering og tredjepartsvurdering.

Skadetakst, tilstandsvurdering og tredjepartsvurdering

Skadetakst vil normalt være oppdrag fra forsikringsbransjen for å avdekke samt registrere skade, skadeårsak og skadeomfang etter hendelser som overspenning, vannlekkasje, brann og lignende i bygninger. Tilstandsvurdering er typisk et oppdrag fra eiendomsmegler, bygningseier, investorer eller andre med økonomiske interesser i en bygning. Noen ganger oppstår det tvist mellom oppdragsgiver og leverandør. Andre ganger kan det oppstå tvist under eiendomsoverdragelse når man er uenig om mangler ved det elektriske anlegget. Uavhengig og upartisk eltakstpersonell kan oppnevnes i slike saker, enten av domstol eller etter avtale mellom partene. Takstpersonell kan gi en nøytral tredjepartsvurdering av tilstanden på det elektriske anlegget.

Etiske retningslinjer

-Normen stiller også opp etiske retningslinjer for eltakstpersonell og foretak. Disse retningslinjene inneholder krav til yrkesholdning, integritet, uavhengighet og taushetsplikt for eltakstpersonell. Disse retningslinjene er svært viktig for å skape den nødvendige tillit mellom eltakstpersonell og kunde, sier fagsjef Espen Masvik i NEK.

Sertifisering av foretak og personell

-En viktig del av denne standarden er muligheten for personellsertifisering og at eltakstpersonell må være tilknyttet et sertifisert foretak. Det er kun akkrediterte sertifiseringsorgan slik som Nemko og DNV GL som vil kunne stå for eksamen og sertifiseringen. Et sertifikat vil man kunne få etter en bestått eksamen, som vil bestå av både teoretiske spørsmål og løsning av praktiske oppgaver. Det arbeides nå med å utvikle eksamensoppgaver og de første sertifiserte eltakstpersonene vil kunne eksamineres tidlig i 2020. Eksamen og sertifisering av personellet vil sikre at man kan tillegge innholdet i en eltakst utført etter normen stor verdi, fortsetter Masvik.

Avhendingsloven

16. mai 2019 ble det vedtatt endringer i loven om avhending av bolig. Endringene medfører at terskelen for å kreve erstatning blir så lav som kr 10.000. Å selge en bolig med forbeholdet «som den er» vil heller ikke være tilatt lengre. Under et foredrag på NEKs lanseringsseminar gikk advokat Ketil Krohn Venås fra advokatfirmaet SGB Storløkken AS gjennom konsekvensene av de nye endringene i avhendingslova. Han predikerte at en eltakst i forbindelse med boligkjøp vil bli svært vanlig. Med 100.000 boligsalg i løpet av et år kan dette fort representere en årlig omsetning på 1 milliard kroner for landets Eltakst-foretak.

Nye forretningsmuligheter i eltakst

-Det er klart at dette vil gi nye forretningsmuligheter for elvirksomhetene. Hvor stort markedet for eltakst blir er det vanskelig å estimere presist, men at det representerer betydelige beløp er det liten tvil. Mulighetene for at elvirksomhetene kan få et ekstra og lønnsomt ben å stå på er åpenbare avslutter Espen Masvik.

Eltakstnormen vil også være tema på Elsikkerhetskonferansen 2019.

Tilbake

NEK 399 utvides med høyspenningsforsyning

NEK 399 omhandler tilknytningspunkt for el og ekom i bygninger. Gjennom denne standarden har elektrobransjen greid å samle seg om hva som er god latin i grensesnittet mellom elnetteier, ekomnetteier og bygningseier. Et lite hull i standarden, nemlig høyspenningsforsyning, har imidlertid nylig blitt tettet.

Kjell Myrann har vært leder av komiteen som i 2018 utgav andre utgave av NEK 399, og nå utvider med metode D for høyspenningsforsyning.

– Det har vært en spennende prosess fra starten av. Lett har det ikke vært, men det har vært en morsom reise. I NEK 399 er det mange interesser som skal balanseres. Det krevde at alle gir litt og tenker på helheten. Jeg mener vi greide å samle de ulike interessene og at vi endte opp med et godt sluttresultat. Jeg føler at vi med andre utgaven av NEK 399, som ble lansert i fjor, ytterlig fikk styrket normens «standing», sier Kjell Myrann

Myrann forteller videre at komiteen gjennom hele prosessen var opptatt av å involvere relevante meningsbærere. Dette inkluderte alt fra myndigheter, utstyrsleverandører, konsulenter, elnetteiere, ekomnetteiere og installasjonsvirksomheter. Interessen fra bransjen har til gjengjeld vært sterk.

Hva med høyspenningsforsyning?

NEK 399 var i utgangspunktet avgrenset til lavspennings forsyning av bygninger. Men hva med de bygninger eller installasjoner høyspenningsforsyning?

– Aktørene begynte etter hvert å stille dette spørsmålet. Siden standarden nylig var fastsatt valgte man å utarbeide en norsk spesifikasjon som dekket dette området. Denne har ikke samme status som en standard, men hvor man har sikret tilstrekkelig forankring til at den kan tjene som en omforent løsning. Meningen er at spesifikasjonen også tas inn som del av standarden ved neste revisjon, fortsetter Myrann.

Myrann vil presentere den nye spesifikasjonen og hvordan denne forholder seg til NEK 399 på årets elsikkerhetskonferanse som holdes 21. og 22. november 2019.

Les mer om Elsikkerhetskonferansen 2019 her.

Tilbake

Snøscooterne på Svalbard bruker grønn energi

På Svalbard produseres elektrisitet ved å forbrenne kull. Dette harmonerer svært dårlig med den uberørte arktiske villmarken. Sol, vind og store batteripakker er løsningen for lading av Hurtigruten Spitsbergens grønne el-snøscootere.

I Norge er nær 100 % av vårt forbruk av elektrisk energi basert på fornybare kilder. Viktigst er vannkraft, men vind og solanlegg blir stadig viktigere. Unntaket fra regelen om fornybare energi i Norge ligger på Svalbard. På Svalbard finner man Norges eneste kullkraftverk, som bruker kullet man finner naturlig på øysamfunnet.

Nå har imidlertid det grønne energiskiftet også nådd Svalbard. Hurtigruten Svalbard er først ute i verden med å ta i bruk batteridrevne og utslippsfrie snøscootere. Scooterne skal tilbys turistene slik at de kan komme ut i den arktiske villmarken uten å etterlate seg et stort karbon fotavtrykk. Dersom hensikten med snøscooterne skal oppnås kan de ikke lades med elektrisitet produsert av kull. Når vannkraft ikke er et alternativ på Svalbard står man igjen med vind og solkraft. På Svalbard varierer naturkreftene ekstremt med mørketid og perioder med lite vind. Til gjengjeld har man også midnattssol og lys store deler av døgnet i sommerhalvåret. Svaret er derfor å lage en energiløsning hvor store batteripakker lagrer overskuddselektrisiteten. På den måten utnytter man periodene hvor man produserer mye energi til å lagre kraft for bruk i perioder hvor sol og vind ikke spiller på lag.

– Assemblin Spitsbergen står bak løsningen for snøscooterne til Hurtigruten Spitsbergen. Takket være en stor batteripark vil sol og vind kunne dekke store deler av energiforbruket til varme og lading for snøscooter-senteret. Allerede nå vurderer man hvordan dette systemet kan videreføres, ikke bare på Svalbard, men også på fastlandet. Dette er et godt eksempel på hvordan energilagring vil få en stadig mer sentral rolle i våre energisystem, forteller Lars Ihler, fagsjef i NEK.

På NEKs seminar «Sikre batteri og energilagringsinstallasjoner» 8. oktober vil du kunne få mer informasjon om fornybar energi og batterilagring. Les mer og meld deg på!

Tilbake

Digitalisering av standarder

NEK 400 er installasjonsbransjens viktigste standardsamling og dekker alle typer av lavspenningsinstallasjoner. Den skaper grunnlaget for en årlig verdiskapning på 25-30 milliarder kroner. Fram til nå har den kun vært tilgjengelig i trykt format og som PDF. Nå lanserer Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) den i en heldigital utgave.

Digitalisering øker brukervennlighet og gir helt andre muligheter til å legge til tilleggstjenester. Først ute i denne sammenheng er digitaliseringen av NEKs standardsamling for lavspenningsinstallasjoner, NEK 400. Alle bygninger med el-anlegg installert etter 1998 er basert på denne. Man beregner at siden starten har standardsamlingen skapt grunnlag for en verdiskapning på over 500 milliarder.

-Vi har merket presset etter mer brukervennlige, digitale løsninger for våre produkter. Derfor er vi nå glad for å lansere en etterlengtet løsning, som i tillegg gir så mye mer enn bare å være en digital utgave av standarden. Det er tilleggstjenestene som sammen med standardsamlingen er nyvinningen, sier Leif T. Aanensen, adm dir i NEK. De nye verktøyene tror vi vil appellere til både nye og erfarne brukergrupper, fortsetter han.

For å arbeide mer effektivt er det viktig å finne riktig informasjon raskt. Standarden har derfor navigasjon og søkemotor som gjør det enkelt å finne fram, omfattende bruk av linker og mulighet til å gjøre personlige notater. NEK har også inkludert en tjeneste hvor man kan få svar på spørsmål.

-NEK har arbeidet hardt for å utvikle en løsning som vil være en vesentlig forbedring fra de trykte utgavene. Allerede fra starten har vi for eksempel inkludert spørsmål og svar tjeneste. I denne løsningen kan brukerne lete blant tidligere stilte spørsmål, men kan også stille nye om de ikke finner relevante svar. Svartjenesten forvaltes av våre tekniske komiteer og gir derfor kvalitative svar. Ved lansering har vi allerede mer enn tusen spørsmål og svar relatert til NEK 400. Dette er en nyvinning vi er stolte av, avslutter Aanensen.

NEK 400 er bare den første i en rekke av heldigitale produkter. NEK tar sikte på å digitalisere store deler av sitt omfattende bibliotek.

Den digitale utgaven av NEK 400 er tilgjengelig for kjøp hos Energi Norge og Elforlaget.

Tilbake

Spenningskvalitet – henger nettselskapene med?

Elektrisk utstyr monteres sammen til en helhet i elektriske installasjoner. Ofte skjer dette med en tetthet som kan gi utfordringer i forhold til samlet emisjon, men også til kompatibiliteten. Hver for seg kan utstyret fungere fint, men i samspillet kan uventede ting skje. Det er innen dette temaet Henrik Kirkeby fra PQA vil utdype på årets elsikkerhetskonferanse.

Det er først når spenningskvaliteten påvirker funksjonen til elektrisk utstyr at temaet kommer inn på radaren. Kirkeby vet imidlertid mer enn de fleste om hvordan spenningskvaliteten kontinuerlig påvirker den elektriske sameksistensen. Gjennom et utall av målinger og analyser vet han hvordan landskapet ser ut også under radaren

– De som tror at ren 50 hertz sinus er hovedregelen har nok ikke holdt i særlig avanserte måleinstrumenter. I de siste 10-20 årene har det blitt stadig sterke innslag av ulinære laster. Disse har et strømtrekk som forstyrrer den ideelle verden. Selv om utstyret er designet for å takle en del støy, vil det alltid være en grense. Når denne overstiges begynner vi å se funksjonsmessige utfordringer, sier Kirkeby.

Hvem er mest berørt?

Kirkeby kan fortelle at virkningen av støy henger tett sammen med stivheten på nettet, eller nettimpedansen, i tillegg til mengden ulineær last og samspillet mellom dem. Dess svakere nettet er, dess høyere innvirkning får noen av de ulinære lastene.

– Kunder som ligger langt ut på en transformatorkrets vil f.eks. være mer utsatt enn de som ligger tett på nettstasjonen, i hvert fall for noen typer problemer. En gruppe som er spesielt utsatt er landbruksnæringen og småbedriftene på landet. Det gjelder spesielt de virksomhetene som har høy automatiseringsgrad. Mengden produsert støy og immuniteten til slikt automatiseringsutstyr er ikke nødvendigvis alltid blant de beste, avslutter Kirkeby.

På Elsikkerhetskonferansen 20-21 november vil Kirkeby vil dele måleresultater, praktiske tilfeller og en god situasjonsbeskrivelse. Han vil også gå inn på hvordan problemene med spenningskvalitet kan forebygges. Les mer her.

NEK kartlegger standarder for Cybersikkerhet

Innledende arbeider

IT eller OT

Mål med arbeidet

Trond Salater

Del artikkelen på:

Utfordringer for elsikkerhet i tiden framover

Hvor smart er smart?

Maskinsikkerhet – sentral kunnskap for trygge maskiner

Landstrøm i vinden

Standardisering for landstrøm

Grensesnitt mellom aktørene

Videre arbeid