Lite samsvar mellom havn og skip

Enova har bevilget nærmere 580 millioner kroner til 90 landstrømanlegg. Imidlertid er det havner hvor det nesten ikke er fartøy som kobler seg til landstrøm. Noe av årsaken kan tilskrives manglende samsvar mellom spenningen som tilbys i havnene og hva skipene har behov for.

Den norske flåten er svært variert og el-anleggene har behov for forskjellige spenningsnivå. Noen fartøy har el-anlegg hvor spenning er basert på løsninger som nettselskapene ikke er forpliktet til å levere. Samtidig har ikke havnene klart å standardisere landstrøm tilbudet sitt da skipenes behov er uoversiktlig.

-Det er eksempelvis en samfunnsmessig utfordring at det bygges havneanlegg, tilpasset ferger, uten standardiserte løsninger. Fergene skal bruke en havn for en bestemt kontraktsperiode. Ved kontraktsperiodens utløp risikerer landstrømanlegget å måtte bygges om til en annen fartøytype. Kostnaden for dette plukkes opp gjennom skatteseddel eller billettpriser, forteller Arild Røed i NEK og leder av Landstrømsforum.

Spenning og frekvens for landstrøm

Under siste møte i Landstrømsforum ble behovet for å standardisere spenningsnivå og frekvens behandlet.  I forkant var det sendt ut høringsdokumenter til medlemmene i forumet. Under møtet ble man enige om ett prinsippvedtak for spenningsnivå og frekvens på elektrisiteten som havnene skal levere. Nivåene man kom til enighet om var:

Mellom nettselskap og nettkunde:

400 V AC 50 Hz

690 V AC 50 Hz

11 kV AC 50 Hz

22 kV AC 50 Hz

Mellom landstrømstilbyder og landstrømskunde

400 V AC 50 Hz

440 V AC 60 Hz^*

690 V AC 50 Hz

690 V AC 60 Hz^*

6,6 kV AC 50 Hz og 60 Hz^*

11 kV AC 50 Hz

11 kV AC 60 Hz^*

^*Nettselskapene er ikke forpliktet til å levere denne spenningen

Med en felles forståelse mellom havner og rederiene om hva som kreves, ligger forholdene til rette for at alle skip over tid skal kunne koble seg til landstrøm når de ligger til kai.

– Det er et stort skritt i riktig retning å få fattet dette prinsippvedtaket i Landstrømsforum. Å få dokumentert hva bransjen er enig om, samt å få prøvd tanker og ideer foran denne kompetente forsamlingen viktig. Da får vi synliggjort for rederier, havner, produsenter og myndigheter hvilken vei som er den beste frem mot utslippsfrie havner. Samtidig er det også viktig å få dokumentert hvilke løsninger som er uønskede, avslutter Arild Røed.

Du kan lese mer om prinsippvedtakene fra Landstrømsforum her.

Landstrømsforum er et samarbeid mellom NEK og Enova. Formålet med forumet er å identifisere og finne løsninger på de utfordringene som finnes, slik at skipsflåten kan elektrifiseres. Forumet består av mer enn 130 medlemmer som representerer både rederier, havner, utstyrsleverandører og nettselskapene.

Gjennom Ungt Lederskap ønsker NEK å skape en arena for dagens og fremtidens unge innenfor elektroteknikk og beslektet teknologi. Under møtene får du høre foredrag og kan bygge deg et verdifullt nettverk.

Hvem er NEK Ungt Lederskap for?

Er du ingeniør og yngre enn 35 år er dette et program for deg. Vi tror at programmet passer best for de som allerede er i jobb, men også ambisiøse studenter er hjertelig velkomne. Om du er formell leder eller faglig leder i dag er vi ikke så opptatt av. Det viktigste er at du har en ambisjon om å være med på å påvirke den formidable utviklingen innen elektroteknikk. NEK er en kjønnsnøytral organisasjon, men kjønnsbalansen er langt fra der den burde være. Vi vil derfor spesielt oppfordre kvinner til å delta. 

Hvorfor skal du delta på NEK Ungt Lederskap?

Med deltakelse i Ungt Lederskap får du muligheten til å møte mennesker som er i samme posisjon som deg selv. Et godt nettverk kan åpne mange muligheter for din karriere og NEK Ungt Lederskap er en arena for å bygge dette.  

Du får også muligheten til å treffe noen av de ledende skikkelsene innenfor elektroteknikk, som vi har invitert til å holde foredrag. Foruten foredragenes faglige innhold vil de også fortelle om egen karriere og erfaringer.  

Deltakerne i programmet vil også få muligheten til å søke om å bli en av to norske deltakere i IEC Young Professional. I oktober 2020 vil IEC Young Professional ha en gratis 5 dagers workshop i forbindelse med IEC General Meeting i Stockholm. Mer informasjon om årets IEC Young Professional kommer senere.

Program for NEK Ungt Lederskap 2020 

NEK Ungt Lederskap har foreløpig planlagt fire møter i 2020. Under møtene blir det plass til å bli kjent med likesinnede og få faglige foredrag fra dagens elektrotekniske ledere.  I tillegg vil det være servering av mat og alkoholfri drikke. Det første møtet arrangeres 25. mars i Mustadsvei 1 i Oslo.

Programmet er foreløpig og vi vil kunne endres underveis. Hold deg oppdatert og finn mer informasjon her.

25. mars 16:00 – 18:00

Tema: Internasjonal handel
Foredragsholdere: Leif T. Aanensen, CEO i NEK og Håkon Rem, General Manager i Nemko Norway
Hvor: Mustadsvei 1, 0283 Oslo 

22. april 16:00 – 18:00

Tema: Ta lederskap – faglig eller administrativt
Foredragsholdere: Torbjørn Hofstad, Avdelingsleder Elsikkerhet i DSB. Ytterligere foredragsholder vil annonseres nærmere møtet.
Hvor: Mustadsvei 1, 0283 Oslo 

27. mai 16:00 – 18:00

Tema: Forretningsutvikling
Foredragsholdere: Ragnar Holtan, daglig leder Omega Holtan. Ytterligere foredragsholder vil annonseres nærmere møtet.
Hvor: Mustadsvei 1, 0283 Oslo 

23. september 16:00 – 18:00

Tema: Innovasjon og veien til markedet
Foredragsholdere: Foredragsholdere vil annonseres nærmere møtet. 
Hvor: Mustadsvei 1, 0283 Oslo 

Les mer og meld deg på NEK Ungt Lederskap!

DIGIN

Det genereres konstant store mengder informasjon i kraftnettet. Fram til i dag har nettselskapene i stor grad arbeidet hver for seg. Man går derfor glipp av store gevinster knyttet til digitalisering og ny teknologi. Dette skal bransjen gjøre noe med og har etablert DIGIN prosjektet. DIGIN er eid av Energi Norge og skal effektivisere datautvekslingen mellom aktørene i kraftsystemet. For å få til dette skal det etableres en felles informasjonsmodell som er basert på IEC CIM-standardene.

CIM

IEC CIM- standardene er utviklet i kraftbransjen over mange år. Disse standardene blir stadig mer utbrett i den internasjonale kraftindustrien og vil nå altså danne grunnlaget for den norske nettbransjens felles informasjonsmodell. Med CIM vil den nye informasjonsmodellen gi aktørene et felles språk som gjør det mulig å utveksle data selv om systemene er forskjellige. Med den nye modellen vil man ha større forutsetninger for å løse felles utfordringer, mer effektiv drift og mer presis planlegging. I Norge er det Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) som er ansvarlig for CIM-standardene.

Kurs i CIM

CIM vil bli en sentral del av informasjonssystemene til alle nettselskapene når DIGIN prosjektet er ferdigstilt. Kunnskapen om CIM må derfor økes hos de ulike aktørene enten det er hos myndigheter, nettselskap, kraftprodusenter eller leverandører. Energi Norge og NEK samarbeider derfor om et kurs som blir arrangert i Oslo 26 og 27 februar 2020.

Kurset er to-delt:

Dag 1 gir en generell gjennomgang av CIM standardene. Denne delen av kurset vil passe for de som ønsker en innføring og oversikt over Common Information Model.

Dag 2 er praktisk rettet og man tar et dypdykk inn i standardene. Sentralt er gjennomgang av cases og bruk av ulike verktøy. Dette kurset er rettet mot teknisk personell som skal jobbe direkte med applikasjoner som støtter CIM.

Du kan lese mer om kursene og melde deg på her.

NEK er inne i en periode med sterk vekst. Dette utkrystalliserer seg i flere prosjekter, engasjementer og større aktivitet i standardiserings-komiteene. Nylig ble derfor to nye medarbeidere ansatt.

– Vi er svært fornøyd med å få Kristin og Jaro om bord. NEK og sektoren vi betjener er inne i en veldig positiv utvikling og trengte rett og slett flere dyktige medarbeidere om vi skal løse de mange spennene utfordringene, sier Leif Aanensen, adm dir i NEK.

Kristin Fagerli

Kristin Fagerli er nyutdannet sivilingeniør energi og miljø, og har sin utdannelse fra NTNU og UiT. Hun skrev sin masteroppgave om digitalisering i vannkraftsektoren. I NEK vil hun få ansvar for fornybar energi og vil også delta i forskjellig prosjekter.

– Jeg gleder meg veldig til å arbeide i NEK. NEK har 650 eksperter fra næringsliv og forvaltning som er knyttet til de ulike komiteene. Det betyr store muligheter for fortsatt faglig utvikling. Samtidig tror jeg også at jeg kan tilføre NEK noen nye ideer. Spesielt innenfor fornybar energi hvor jeg har en spesiell interesse, forteller Kristin nyansatt prosjektleder i NEK.

Jaro Aarseth

Jaro Aarseth er utdannet skipselektriker og fagskole ingeniør. Han har lang erfaring som skipselektriker fra både fra cruiseskip og offshore. Jaro vil fortsatt arbeide som sjefselektriker i Island Drilling og går inn i NEK på deltid som prosjektleder. Hans arbeidsoppgaver vil i vesentlig grad ligge innenfor maritim sektor og ex-område.

– I NEK er det et tungt fagmiljø som jeg ser fram til å bli en del av, og arbeidet her vil gi meg god faglig utvikling. Samtidig har jeg lang erfaring med bruk av standarder og har sett hvor viktige de er for et sikkert og effektivt arbeid. Denne erfaringen ønsker jeg å bruke for å bidra til å gjøre standardene tidsriktige og enda bedre, sier Jaro.

Store Litium-Ion batterier er i ferd med å innta en stadig sterkere rolle i hverdagen vår. Foreløpig har de fleste av oss først og fremst brukt batterier i samferdsel, og kjørt elbil, buss og ferge. Eller kanskje sparkesykkel. I tiden framover vil det bli stadig vanligere med slike batterier også i hjem og næring, gjerne i forbindelse med solcellepaneler.  I den senere tid har det imidlertid dukket opp noen skyer på himmelen i form av branner. Når man leser om brann i elbil eller ferge  er det lett å bli skeptisk til om batterier faktisk er trygge.

Sikring av batterier

Litium-Ion batteriene har flere fordeler. De kan lagre mer energi enn de tradisjonelle bly-syre batteriene. De veier også mye mindre, noe som er en klar fordel. Ulempen er at de også er mer brannfarlige. Sikring mot brann er derfor helt essensielt i konstruksjon, produksjon, installasjon og drift av batterier.

-Selv om de positive sidene er mange er det også noen ulemper med Litium-Ion batterier. Ikke bare kan de brenne, men defekte batterier kan også gi gassutslipp. Det er derfor viktig å foreta nødvendige sikkerhetstiltak. NEK har en rekke standarder som adresserer utfordringene med batterier og gir effektive metoder for å redusere risikoen mot brann. Videre beskriver kravene hvordan konsekvensene kan reduseres hvis uhellet først er ute, forteller Lars Ihler, fagsjef i NEK.

Hvor farlig er batteriene?

-Et batteri som ikke er skadet er ikke farlig i det hele tatt. Ulempene med batterier er godt kjent og det finnes standardiserte løsninger med krav til sikkerhet, som hindrer uheldige situasjoner. Faktum er at det for eksempel er færre branner i elbiler enn i vanlige biler. I de få brannene som involverer elbil er det ytterst sjelden at batteriet brenner. Det har faktisk vist seg å være svært, svært vanskelig å få et batteri i en elbil til å begynne å brenne. Dette er også tilfelle med andre batteri-installasjoner. Likevel vil de siste ukenes hendelser bli fulgt opp i standardiseringsarbeidet, og konklusjonene kan føre til endrede krav i enkelte av batteristandardene. fortsetter Ihler.

Med andre ord er det brannfarlige elementer i et batteri, men med riktig konstruksjon og sikkerhetstiltak er risikoen for at det skal begynne å brenne svært lav.