Solenergi spås å få en raskere utbredelse i Norge de kommende årene. Internasjonalt har dette i flere år vært den energiproduksjonen som har vokst raskest, og nå regner man med at tilsvarende utvikling vil komme til Norge. Ikke minst på bakgrunn av de høye strømprisene som har fått både private og næringsdrivende til å vurdere alternative energikilder.

Enova øker støtten til solceller

De som vurderer solceller som ett alternativ har nå fått en enklere vei til å fatte beslutning. Fra 1. februar økte Enova rammen for støtte til private solcelleanlegg med nesten 100 %. I dag kan du derfor få inntil 47.000 kroner i støtte til å installere solceller avhengig av hvor mye elektrisitet anlegget er beregnet til å produsere. Nytt er også at man kan få inntil 10.000 kroner i støtte til smart strømstyring av boligen. Dette er noe som gjerne går hånd i hanske med ett solcelleanlegg.

-Dette er et gledelig tiltak fra Enova. Det gjør det enklere for private å finansiere solcelleanlegget og tiden til lønnsomhet blir kortere. Jeg forventer en kraftig økning i antall solcelleanlegg i tiden som kommer, forteller Kristin Fagerli, fagsjef fornybar energi i NEK.

En gullalder for installatørene?

Den forventede økningen i etterspørselen kan gi installatører som spesialiserer seg på solceller gode dager. Samtidig må man også forvente at flere installatører vil inn på dette markedet og at konkurransen om kundene blir større. For forbruker er dette gode nyheter da konkurranse ofte betyr lavere priser. Enten i form av raskere installasjon eller at timeprisen presses ned.

-Jeg tror nok at dette markedet kommer til å være stort nok for mange aktører. Samtidig må man også forvente at det kommer effektive løsninger som sparer tid til installasjon, og dermed prisen for den enkelte installasjon. Dette vil igjen få flere huseiere på banen. Jeg kan ikke annet enn tro at dette blir en god sirkel alle vil få glede av, fortsetter Fagerli.

Privat kraftprodusent av solenergi

En stor fordel med solceller er at man kan selge overskuddselektrisitet til netteier. Enova anbefaler derfor eierne av anlegget å inngå en plusskundeavtale med sin nettleverandør. På den måten vil man senke tiden fram til et nedbetalt anlegg betraktelig. Dette kan være spesielt attraktivt for eiere av fritidsboliger. Solcelleanlegget produserer elektrisitet enten man bruker den eller ikke. Med en avtale hos netteier har man muligheten til å selge strømmen som man produserer når man ikke bruker fritidshuset.

Både Norge og resten av verden trenger mer fornybar energi. Det er hevet over enhver tvil. For Norges del betyr det mer vind og mer sol. Vannressursene har vi allerede bygd ut.

Motstand mot vindturbiner på land

Tradisjonelt har den norske utbyggingen av vindkraft foregått på land. I de senere årene har motstand mot vindparkene steget massivt av hensyn til miljø, dyreliv og estetikk. Resultatet er at det fra 2022 ikke vil bli gitt mange nye konsesjoner for vindparker på land.

Befolkningen vil ha havvind

Energiprodusentene ser derfor på andre løsninger og vindkraft til havs har nå overtatt interessen fra de landbaserte installasjonene. I dag er 76% av befolkningen positive til havvind viser en undersøkelse fra Norsk Medborgerpanel.

Mulighetene til havs er enorme

Potensialet for havvind er mange ganger verdens samlede forbruk av elektrisitet. Det internasjonale energibyrået anslo i 2019 at potensialet for bunnfast havvind er 36.000 Twh, som er langt over globalt strømforbruk. Med flytende havvind kan man regne potensialet til 11 ganger verdens totale strømforbruk i 2040. Det er selvfølgelig ikke noe scenario å utnytte hele potensialet, men når man har store valgmuligheter kan man velge de prosjektene som vil gi det minste fotavtrykket for andre interesser.

Enormt potensiale i Nordsjøen

Vind er en uforutsigbar produksjonsform. Det er ingen som kan styre når og hvor mye det blåser. Til havs er det imidlertid sjelden det ikke er vind og den er gjerne kraftigere enn nærme land. Vedvarende kraftig vind gjør at man kan bruke større rotorer på turbinene og får høyere produksjon av elektrisitet. Nordsjøen er et forblåst sted og har potensialet til å bli en av Europas viktigste energikilder. Innen 2050 forventer man at havvind forsyner EU med 1/3 av strømforbruket.

Kostbar produksjon

Med dagens teknologi er flytende havvind kostbar å produsere og utbyggingene er avhengig av subsidier for å bli lønnsomme. Enova har blant annet støttet Hywind Tampen med 2,3 milliarder kroner, som er den største støtten organisasjonen har utdelt noensinne. Følger imidlertid havvind samme utvikling som annen innovativ energiproduksjon vil prisene falle til et nivå som gjør utbygging lønnsomt. Equinor, som er ledende på flytende havvind, forventer at prisen er konkurransedyktig uten subsidier i 2030.

Flytende havvind – et norsk eventyr?

Den norske suksessen med olje og gass har ikke bare vært forankret i salg av råvarene. En viktig faktor har også framveksten av avansert leverandørindustri. Kompetansen som ligger bak disse suksessfulle organisasjonene kan vi nå bruke til å skape et nytt eventyr basert på vind. Det er ikke utenkelig at eksporten av tekniske løsninger kan gi norsk leverandørindustri et liv lenge etter at olje og gass er en saga blott. Foreløpig har kappløpet om flytende havvind bare begynt og Norge er så vidt et hestehode foran. Det vil ikke vare, men forskning, blant annet hos Sintef, kan bidra til at vi beholder vår sterke posisjon.