Blogg

Tilbake

Kenneth Narvestad er ny fagsjef for Ex

Kenneth Narvestad ble 1. mars ansatt som ny fagsjef for Ex-området i NEK. I sin nye rolle vil han administrere flere standardiseringskomiteer. Han vil også få ansvaret for flere utgivelser blant annet NEK 420 serien.

 

Kenneth Narvestad

Kenneth Narvestad er ansatt som fagsjef for EX-området i NEK. Stillingen er nyopprettet og han vil få ansvaret for flere standarder innenfor fagfeltet. Kenneth tiltrådte sin stilling 1. mars 2022.

Allsidig elektroteknisk bakgrunn

Kenneth har en allsidig elektroteksnisk bakgrunn. Han har en fortid som montør gruppe A og arbeidet i Bærum Energiverk. I 1995 begynte han på Oslo Ingeniørskole og ble ferdig utdannet elektroingeniør i 1998. Etter endt utdannelse arbeidet han i noen år innenfor inntrekk av  kabeler offshore før han startet i Nemko. I Nemko starte han i en stilling med testing av husholdningsutstyr og verktøy før han tok veien over i Ex avdelingen. Nemko inngikk i 2012 ett samarbeid med DNV som resulterte i et joint venture. Kenneth ble med i dette selskapet og jobbet med test og sertifisering før han ble operasjonell leder for Ex-avdelingen i DNV i 2019, og har blitt i denne rollen fram til ansettelsen i NEK.

Vil ha større kunnskap om standardisering

Gjennom sine stillinger i Nemko og DNV har standarder vært en viktig del av arbeidet. Nå vil Kenneth få en sentral rolle i utvikling av de samme arbeidsverktøyene. Blant de viktige utgivelsene han skal arbeide med er den anerkjente standardserien NEK 420, som omhandler elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder.

-Jeg har i store deler av karrieren brukt standarder både til testing og sertifisering, spesielt innenfor Ex-områder. Dette har gitt meg god erfaring i å bruke standarder, men ikke så mye i utviklingen. Når stillingen som fagsjef for Ex i NEK ble annonsert måtte jeg derfor bare søke. Stillingen i NEK ser jeg på som en mulighet til å få bedre kunnskap om hvordan standarder utvikles. Samtidig vil jeg også få en sentral rolle i standardiseringsarbeidet gjennom å ha det administrative ansvaret for flere standariseringskomiteer. Jeg har også tidligere kolleger og studiekamerat i staben til NEK og visste at dette er et bra sted å arbeide, forteller Kenneth Narvestad.

Fritid i ishall

Kenneth er 53 år og har vært bosatt i Asker og Bærum nær sagt i hele livet. I dag er han bosatt i Bærum med samboer og to barn. Når han ikke er på jobb i NEK blir tiden fordelt mellom barnas ishockey-aktiviteter og egen hockeytrening.

-Jeg bruker mye av tiden jeg ikke er på jobb til å følge opp barna. Alle som har vært involvert i barnas idrettsaktiviteter vet at det er både givende og kan bli altoppslukende. Med to barn som er aktive hockeyspiller blir det brukt mye tid i hockeyhaller. Jeg trener hockey selv et par ganger i uka også, så når sommeren kommer er det greit å få litt avkobling fra is på hytta ved Haglebu. Turer i fjellet og litt fisking synes jeg er en veldig fin avkobling, avslutter Kenneth.

Tilbake

Hydrogen gjør skipene grønne

Den norske skipsfarten står for store årlige utslipp av klimagasser. Dette er ikke forenlig med målene for utslippsreduksjon. Helelektrisk framdrift er ikke et alternativ for havgående skip og man må tenke alternativt. Hydrogen eller ammoniakk for bruk i brenselceller er en teknologi som nå mottar store summer i støtte. De første pilotprosjektene er lansert innenfor last og havbruk, og vil ha stor innvirkning på videre satsning.

Skipsfarten må bli grønn

Den innenlandske sjøfarten og fiske står for ca 3,5 millioner tonn utslipp av CO2 på årlig basis. Dette er noe lavere enn veitransport, men utslippene fra sjøtransport er mer enn fire ganger høyere enn innenlandsk flytrafikk. Konklusjonen er åpenbar. Dette må vi gjøre noe med. Utfordringen ligger i at det ikke bare er å bytte fra fossilt drivstoff til elektrisitet. Selv om elektrisitet gir en helt grønn framdrift egner det seg ikke spesielt godt på et skip som er dager eller kanskje uker til sjøs. Da må vi tenke alternativt. Alternativet man i dag retter blikket mot er brenselceller som enten er drevet av hydrogen eller ammoniakk.

Grønt hydrogen

For å produsere hydrogen trenger man elektrisitet og en elektrolytt, som gjerne kan være vann. I Norge er tilnærmet 100 % av elektrisiteten fornybar. Kombinasjonen vann og fornybar energi gir til sammen grønt hydrogen. Et alternativ til grønt hydrogen er såkalt blå hydrogen og ammoniakk. Ved blå hydrogen må man bruke karbonfangst for å sikre en bærekraftig produksjon.

Brenselceller vil konvertere energien i hydrogen til elektrisitet, som kan brukes både til framdrift, lading av batterier og andre funksjoner om bord. Klimautslippene vil være lik null og det eneste avfallsstoffet fra brenselcellene vil være rent vann.

Enova-støtte til grønt hydrogen

I Hurdalsplattformen legger regjeringen opp til at den vil bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innen grønt hydrogen der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Allerede nå begynner man å se resultatene av Norges oppmerksomhet mot brenselceller. Gjennom Enova har regjeringen støttet tre prosjekter innenfor hydrogen med til sammen en milliard kroner. Prosjektstøtten går til TiZir sitt smelteverk i Tyssedal, Horisont Energi sitt prosjekt for ammoniakk produksjon og Yara for at de skal bytte fra grå hydrogen til grønn.

Støtte til maritim produksjon

I begynnelsen av 2022 er tilgangen til brennstoff en av utfordringene for å bygge og bygge om skip for bruk av hydrogen. Det er fortsatt ikke nok anlegg til at energi tilgangen vil være forutsigbart for rederiene. Enova har derfor tatt denne ballen og man kan nå søke om inntil 150 millioner kroner i støtte for å starte opp produksjon av grønt hydrogen for maritim sektor.

-Det er bra at Enova setter oppmerksomheten mot hydrogen-produksjon rettet mot maritim sektor. Uten forutsigbar tilgang på drivstoff vil ikke rederne ta løftet med å legge om til brenselceller, forteller Kristoffer Gjertsen, fagsjef i NEK.

Maritime pilotprosjekt

Det finnes allerede flere eksempler på at det bygges hydrogen-skip i Norge. Wilhelmsen-rederiet skal sjøsette to lasteskip i løpet av noen år. Det finnes også eksempler fra oppdrettsnæringen hvor man har satt i gang et pilotprosjekt med en hydrogendrevet arbeidsbåt og landanlegg for fylling av grønt hydrogen. Båten vil arbeide på anleggene til Midtnorsk Havbruk.

-Det er spennende prosjekter som nå er i gang. Dersom Midtnorsk Havbruk lykkes med sin arbeidsbåt vil man ta dette til andre typer skip. I løpet av noen år kan oppdrettsnæringen operere helt uten utslipp. De norske prosjektene kan også danne grunnlag for eksport av ny teknologi, som oppstår i kjølevannet av disse prosjektene, avslutter Kristoffer Gjertsen.

Du kan høre mer om hydrogen, ammoniakk og brenselceller på NEKs webinar «Brenselceller for maritime applikasjoner».

Les mer og meld deg på!

Tilbake

Nå er det snart klart for en ny NEK 400!

NEK 400 er en standard som DSB henviser til for å oppfylle bestemmelsene i forskrift for elektriske lavspenningsanlegg (FEL). For 2022  utgaven av standarden har det blitt foretatt en rekke endringer og tillegg. NEK 400 er nå hos DSB for vurdering og en tilbakemelding vil foreligge om noen uker.

7. utgave av NEK 400

NEK 400, «nekken» eller NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner oppdateres hvert fjerde år. Den 7. utgaven av standarden vil lanseres 31. mai under Eliaden, og vil tre i kraft fra 1. juli.

NEK 400 sikrer oppfyllelse av lovverket

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) referer i veiledningen til FEL at NEK 400 er en standard som vil ivareta bestemmelsene i forskriften. Ved å følge kravene til NEK 400 kan bruker forutsette at man samtidig oppfyller bestemmelsene i forskriften. Forskrift og standard har derfor fulgt hverandre helt siden 1998.

-NEK 400 var en bestilling fra DSB når man lanserte FEL i 1998. De hadde behov for å gi brukerne av regelverket en metode i å sikre etterlevelse av bestemmelsen i forskriften, og henvendte seg derfor til NEK. Resultatet er NEK 400, som består av mer enn 40 internasjonale delstandarder. FEL §10 henviser i veiledningen til å benytte NEK400 som en akseptert løsning for å oppfylle sikkerhetsbestemmelsene gitt i forskriften. Arbeid utført i samsvar med NEK 400 forutsettes derfor å oppfylle bestemmelsene i forskriften, forteller Leif Aanensen, administrerende direktør i NEK.

Større endringer må på høring

Selv om NEK 400 er basert på internasjonale standarder blir det gjort tilpasninger for at kravene skal tilfredsstille spesielle bestemmelser og forhold i Norge. I de tilfellene nye krav skal inkluderes i standarden, eller det er vesentlige endringer, må dette ut på høring. Høringsforslaget blir sendt ut til et utvalg bedrifter, organisasjoner og offentlig forvaltning, men det er fritt for alle å komme med sine betraktninger rundt høringsforslagene. For 2022 utgaven av NEK 400 har følgende kapitler i standarden vært på høring:

NEK 400‑7‑705 – Installasjoner i landbruks‑ og/eller hagebruksområder

NEK 400‑7‑712 – Strømforsyning med solcellepaneler (PV‑systemer)

NEK 400‑7‑722 – Forsyning av elektriske kjøretøy

NEK 400‑8‑804 – Fyringsanlegg

NEK 400‑8‑805 – Områder med ekstreme ytre påvirkninger

NEK 400‑8‑806 – Batteriinstallasjoner

NEK 400‑8‑810 – Valg og montasje av fordelingstavler

NEK 400‑8‑815 – Elektrolyseanlegg

NEK 400‑8‑821 – Kullgruver

NEK 400‑8‑823 – Elektriske installasjoner i boliger

NEK 400‑8‑824 – Ladeklare bygg

Formell forankring

NEK 400s sterke knytning mot FEL krever at man har en sterk forankring av NEK 400 i de aktuelle fagmiljøene. Mange av de sentrale aktørene deltar i standardiseringsarbeidet gjennom sitt medlemskap i standardiseringskomiteen NK 64, som er ansvarlig for NEK 400. På den måten kan man være med å påvirke kravene. Allikevel er det NEK sitt styre som har den formelle godkjenningen av standarden. Nylig var representanter fra NEK og NK 64 på besøk hos DSB for å presentere 2022 utgaven av NEK 400.

-Presentasjonen vår ble tatt godt imot. Selv om vi ikke kan forvente en endelig tilbakemelding på noen uker var det positive signaler fra DSB. Vi er derfor ganske trygge på at det ikke er store utfordringer DSB kommer til å peke på, avslutter Leif Aanensen.

Under Eliaden vil man få anledning til å delta på en presentasjon av NEK 400:2022. Mer informasjon om dette kommer nærmere utgivelsen.

Tilbake

Hvordan kan havvind bli en norsk suksess?

Havvind gir enorme muligheter for energiproduksjon. Norge kan skape en ny nøkkelindustri, men da må vi gripe muligheten. NEKs webinar om havvind 24. mars vil peke på både utfordringer og muligheter.

Hva skal til for at Norge blir ledende på havvind?

Den norske kompetansen innenfor offshore og gunstige værforhold i Nordsjøen kan gjøre flytende havvind til et nytt industrieventyr både for energiproduksjon, utstyrsleveranser og eksport av teknologi. Mulighetene ligger der, men hva skal til for at havvind blir en suksess for Norge? Svarene på mye av dette vil komme under NEKs webinar om havvind 24. mars.

Under webinaret vil du møte noen av Norges fremste eksperter og premissgivere for havvind.


Arild Røed
NEK
Fagsjef maritim

NEKs rolle i energiproduksjon til havs

Arild Røed er NEKs fagsjef for maritime elektroinstallasjoner og elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder. Han er leder av landstrømforum som arbeider med anbefalinger, prinsippløsninger og standarder for landstrømsløsninger, og legger premissene for utviklingen innenfor dette området.

Arild ivaretar også det viktige internasjonale sekretariatet for IEC TC 18 Elektriske installasjoner om bord i skip og flyttbare og faste innretninger i petroleumsvirksomheten.

Kristin Myskja
Olje og energidepartementet
Avdelingsdirektør

Havenergiloven, havenergiforskriften og konsesjonsrunder

Kristin er avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementets kontor for havvind som er under oppbygging. Hun har vært sentral i utviklingen av et reguleringsregime for havvind. Som fagdirektør ledet hun i flere år CCS-prosjektet for fangst og lagring av CO2.

Hans Peter Rebo
Norsk Industri
Bransjesjef

Hvordan møter norsk industri utfordringen?

Foredragsholder er Bransjesjef for Elektro og Energi i Norsk Industri. Han er utdannet sivilingeniør og dr.ing. fra NTH/NTNU. Han har 20 års erfaring fra olje- og gassbransjen og 7 års erfaring som Fagsjef i Norsk Industri, bl.a. fra sektorstyret for petroleum.

Han har lang erfaring fra CO2 fangst og lagring og offshore vindkraft. Hans Petter startet som bransjesjef for Elektro og Energi 20.  august 2021.
Amund Ljønes, StatnettAsbjørn Ljønes
Statnett
Teamleder

Statnetts rolle i fornybar energiproduksjon til havs

Amund Ljønes arbeider som teamleder for Plan Hav i Statnetts nye divisjon for Utvikling Hav.  I team hav jobber han med planer både for de havområdene som regjeringen har åpnet, men også med ett blikk lenger frem mot 2040 og 2050. Amund har mastergrad i teknologi fra institutt for industriell økonomi ved NTNU. Han har arbeidet med nettutviklingsplanen, arbeidet med mellomlandsforbindelsene og var kontraktsleder i NSL-prosjektet.  Statnett har høye ambisjoner og ønsker en rolle som systemansvarlig, planlegger og utbygger.

Sigve Knutsen
Petroleumstilsynet
Direktør

Petroleumstilsynet skal ha tilsyn med vindkraftanlegg til havs

Sigve Knudsen er som Direktør for juss og rammevilkår en del av hovedledelsen i Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynet fikk delegert myndighetsansvar for fornybar energiproduksjon til havs 17. august 2020 og er nå godt i gang med å utvikle et nytt sikkerhetsregelverk for fornybar energiproduksjon til havs (havvind). Det nye regelverket vil bygge på erfaringene fra olje- og gassvirksomheten. Arbeidet henter inspirasjon fra annen lignende industri som vindkraft på land, havvind internasjonalt og andre land som har komment lengre enn oss.

John Olav Giæver Tande
Sintef
Sjefsforsker

Eksempel på standardiseringsarbeid innenfor havvind

John Olav er sjefsforsker ved SINTEF Energiforskning AS. Han arbeider tungt innen flere forskningsområder for havvind. Nettilknytning av offshore vindparker er et sentralt forskningsområde. Han er tilknyttet Nasjonalt Smartgrid laboratorium. Han er også tilknyttet FME North Wind, NOWRIC og EUs SETWIND-prosjekt. Jon Olav er leder av den nasjonale standardiseringskomiteen NK 88 som dekker design, kvalitetssikring og sertifisering av vindkraftverk på land og til havs herunder mekaniske og elektriske system samt blader, tårn, kontroll og vern og nettilknytning.

Steinar Midttveit
Equinor
Rådgiver

Eksempel på standardiseringsarbeid innenfor havvind

Steinar Midttveit er rådgiver innen undervanns elektroteknologi og sjøkabler i Equinor. Steinar har en MSc grad innen elkraft fra NTH. Han har mer enn 30 års erfaring innen undervanns elektroteknologi. Før Equinor arbeidet han med undervanns pumpesystemer i Framo Engineering.

Steinar leder NK 18C og IEC/IEEE JWG 31 i TC 18 som utvikler standarder for undervanns elektroutstyr og systemer.

 

Les mer om webinaret og meld deg på!

Tilbake

Norges største batteri installeres på Senja

Fiskeindustrien på Senja er høyt automatisert og avhengig av stabil elektrisitetsforsyning. Øyas plassering i enden av nettet gir tidvis dårlig nettkvalitet. Smart Senja er etablert for å finne innovative løsninger på utfordringen og nå installerer man Norges største batterier.

Et samfunn i vekst

Senja er et samfunn i sterk vekst. Fiskeindustrien er øyas viktigste næring, og det har vokst opp en høyteknologisk industri i forbindelse med fiskemottak og behandling av fisken. Denne industrien er avhengig av stabil tilgang på elektrisitet for at produksjonen skal gå smertefritt.

Klipping med dramatiske konsekvenser

Senja ligger imidlertid i enden av nettet og behovet for elektrisitet i forhold til folketall er svært høyt. Erfaringen viser derfor at det tidvis er dårlig nettkvalitet på øya. Typisk skjer dette vinterstid da det er høysesong for fiskeindustrien. En av konsekvensene av det ustabile nettet er at man får såkalt «klipping». Det vil si at tilgangen på strøm plutselig blir borte. «Klippingen» kan ha dramatiske konsekvenser for fabrikkene. Produksjonslinjene kan stanse, og i verste fall stå stille i flere timer. For eierne betyr dette store tap, som gir svekket konkurransekraft i en konkurranseutsatt næring.

Utbygging er en kostbar løsning

En utbygging av nettet vil løse utfordringen med «klipping». Fordi Senja er en øy, er imidlertid dette forbundet med store kostnader. Kostnader som nettselskapet må ta igjen i form av økt nettleie. Dette er heller ikke en kostnad nettkundene ønsker, så på Senja har man begynt å se på alternative løsninger.

Smart Senja

Smart Senja er et initiativ fra UiT, nettselskapet Arva og lokale interessenter. Formålet med Smart Senja er å finne innovative løsninger på utfordringene med det underdimensjonerte nettet. Et av tiltakene er smart styring av hele samfunnets strømforbruk ved å ta i bruk avansert teknologi og kunstig intelligens. Det neste skrittet på veien til et stabilt nett er å installere batterier for å sikre en jevn tilgang på kraft.

-Å sette batterier i utsatte deler av nettet er en kjent metode for å stabilisere strømtilgangen uten kostbare investeringer. På den måten sparer man store investeringer i nettet samtidig som man takler topper i strømforbruk og midlertidige utfall, forteller Lars Ihler, fagsjef i NEK.

Norges største batterier

Batteriene som installeres på Senja er Norges største. Hvert batteri veier 20 tonn og batteriet på Senjahopen vil få en kapasitet på 0,8 MW, mens det på Husøy får en kapasitet på hele 2MW. Det betyr at batteriet kan dekke hele samfunnet på Husøy med elektrisitet i 1 time. Imidlertid er det ikke for nødstrøm batteriene blir installert. Tvert imot ønsker man en aktiv styring av batteri-installasjonen for å eliminere fiskeindustriens utfordring med «klipping».

-Det er uhyre spennende å følge dette prosjektet på Senja. Fram til nå har vi ikke sett tilsvarende dimensjoner på batterier i Norge, og dette kan være banebrytende for hvordan forvaltningen av det norske nettet vil foregå i fremtiden. Standardiseringen innenfor installasjon, drift og tilkobling av batterier til nettet har kommet langt, og nå trenger bransjen gode konkrete eksempler som dette for å lære enda mer om mulighetene, avslutter Lars Ihler.

Etter planen skal batteriene på Senja tas i bruk i løpet av våren 2022.

Webinarer om batterier i nett

9 mars arrangerer NEK et webinar som vil ta for seg batterier i nettet. Her vil Kurt Tokle fra Smart Senja fortelle om installasjonen av Norges største batteri.

Les mer om webinaret og meld deg på!

Tilbake

Lyn kan gi kostbare utfordringer for solceller

Installasjoner av solcelleanlegg øker sterkt og vil bli en betydelig produsent i tiden framover. Det forventes en økt forekomst av utladninger fra lyn i Norge på grunn av klimaendringene. Et lynnedslag som påvirker solcelleanlegget, kan få store konsekvenser. En risikovurdering av behovet for lynvern kan gjøres etter NEK 320, og vil være en god plattform for eventuelle tiltak.

Installasjon av solceller øker kraftig

Installasjon av solcelleanlegg har gjennom de siste årene fått en kraftig vekst. Dette skyldes ikke minst fallende priser, men har også fått en forsterket interesse på bakgrunn av høye energipriser.  Enova har også økt sin støtte til solcelleinstallasjoner i private boliger slik at NVEs estimater om en mangedobling av dagens anlegg er høyest reele. Rapportene fra installatørene av solcelleanlegg forsterker dette bildet, og det er all grunn til å tro at produksjon fra solceller blir betydelig.

Kabling av solcelleanlegg

Effekten et lynnedslag vil ha på elanlegget forsterkes av lengden på kabler og lederløkker. Når man kobler sammen de ulike panelene til èn streng er det derfor viktig å unngå lederløkker. Disse kan for eksempel skapes ved at data eller sensorkabler krysser de spenningssatte lenkene. El- og ekomkabler må derfor føres sammen langs hele ruten.

-De norske installatørene av solcelleanlegg har høy kompetanse på installasjon. Med økt etterspørsel må vi forvente at det kommer flere aktører på banen. Det er derfor viktig at man sørger for at installatøren utfører arbeidet etter NEK 400, og at man mottar en samsvarserklæring ved ferdig arbeid. Da vil man være trygg på at installasjonen er korrekt utført og man har dokumentasjon som kan bli viktig ved avhending eller forsikringssak, forteller Kristin Fagerli, fagsjef fornybare energi i NEK.

Lynvern i solcelleanlegg

Selv om ett solcelleanlegg i seg selv ikke øker sannsynligheten for lynnedslag kan konsekvensene bli dramatiske. Kraftig lyninterferens kan injiseres i bygningen gjennom solcelleanlegget. Dette kan medføre betydelige skader på selve solcelleanlegget, som på tross av sterkt fallende priser fortsatt representerer en stor investering. Skader på andre deler av elanlegget er også sannsynlig og eksisterende overspenningsvern vil ikke være tilstrekkelig for å hindre skade. For en bedrift er imidlertid kostnadene vel så mye forbundet med skader på produksjonsutstyr og infrastruktur. Dette kan medføre produksjonsstans og bortfall av forretningskritiske systemer.

– Å installere ett lynvern i forbindelse med solceller er en lav kostnad i forhold til totalinvesteringen, og kan regnes som en billig forsikring. Allikevel er det dessverre ikke mange som har dette som en del av vurderingene ved installasjon av solceller. På grunn av klimaendringen er det spådd en økt mengde lynnedslag i Norge. Spesielt kan vi forvente oss flere under vinter, vår og høst. Behovet for vern er derfor økende, fortsetter Kristin Fagerli.

Risikoanalyse

Ikke alle bygninger eller solcelleanlegg er like utsatt for mulig lynnedslag. Imidlertid burde en risikoanalyse av disse forholdene være et første skritt for å skape trygghet. Standarden NEK 320 har med seg metoder (NEK IEC 62305-2) for å bestemme risiko for lynnedslag. Ved å gjennomføre denne analysen vil man få et bilde av faren for lynnedslag ved det aktuelle anlegget, og kan installere adekvate vern.

-Som en generell regel bør man foreta en risikovurdering av behovet for lynvern når man installerer et solcelleanlegg. Standarden NEK 320 gir en god metode for dokumentasjon av risiko. Den er basert på NEK IEC 62305 og har stor anerkjennelse internasjonalt. Med risikovurderingen på bordet kan du lettere foreta valgene som er riktig for ditt anlegg, sier Lars Ihler, fagansvarlig for lynvern i NEK.

NEK ønsker å øke oppmerksomheten rundt lynvern i norske solcelleanlegg. Det blir derfor arrangert et webinar 16. mars som tar opp disse problemstillingene.

Mer om webinaret Lynvern i solcelleanlegg den 16.3 og påmelding her!

Tilbake

NEK moderniseres!

Det skjer en enorm utvikling innenfor elektroteknisk område, hvor ny teknologi, ekstra trykk på elektrifisering og digitalisering er viktige ingredienser. NEKs standardiseringsarbeid er en viktig forutsetning for at denne utviklingen skal kunne skje på bred front. Organisasjonen tiltrekker seg stadig nye miljøer og oppleves å være en del av løsningen innen stadig flere områder. NEK derfor har valgt å endre sin grafiske profil som et ledd i å gjenspeile det banebrytende arbeidet man er en del av.

NEK har gjennom de siste 110 årene vært gjennom en unik reise. Fra et samfunn som var avhengig av oljelamper, vedfyring og gass har man kunnet bygge et land som har fornybar elektrisitet som en av sine hjørnestener. Uten standardiserte løsninger hadde man imidlertid ikke kunnet få til dette. Løsningene som introduseres må kunne fungere sammen i et samspill – og i dette spiller standardene hovedrollen.

NEK midt i en enorm utvikling

Til tross for at de siste 100 år har medført store forandringer, har likevel utviklingen aldri vært raskere enn de siste 10 årene. Denne utviklingen preger også arbeidet i NEK og medfører endringer.

-Det har skjedd en enorm utvikling innenfor de områdene NEK har som fagfelt. Vi ser det kanskje lettest i form av elbiler, sol- og vindenergi, men det er også en kraftig utvikling innenfor områder som vi umiddelbart ikke kan se. IoT og brenselceller er eksempler på områder NEK arbeider for å finne standardiserte løsninger. Når det norske strømnettet skal digitaliseres har standarder fra NEK en viktig rolle. Et annet område som faller naturlig sammen med dette er våre standarder innenfor cybersikkerhet, forteller Leif T Aanensen, adm dir i NEK.

NEK bytter utseende

Et felt hvor NEK ikke har forandret seg mye er grafisk profil. Logoen til NEK har bestått så langt tilbake man kan huske og representerer i så måte en tid som er forbi.

-I NEK er vi svært opptatt av det elektrotekniske faget og har kanskje ikke hatt tilstrekkelig oppmerksomhet rundt andre deler av vår virksomhet. Vår profil fremstår derfor som noe konservativ og representerte ikke den utviklingen NEK er en del av. Vi har derfor endret hele vår grafiske profil til noe som er mer forenelig med hvor vi står i dag fortsetter Leif Aanensen.

Rekruttering til arbeidet

NEKs arbeid foregår i standariseringskomiteer hvor eksperter fra offentlig administrasjon, næringsliv og akdaemia deltar. I dag er det nærmere 800 eksperter som deltar i standardiseringsarbeidet.

-Vi har hatt en tilstrømning til komiteene som er unik i europeisk sammenheng. Foruten muligheten til å delta i standardiseringen trekker medlemmene det unike nettverket og muligheten til kompetanseheving som de viktigste årsakene til å bli med. Med den nye profilen håper vi å bli mer attraktiv for at enda flere skal melde seg til tjeneste. Spesielt ser vi for oss at yngre mennesker i en tidlig del av karrieren vil ha stor nytte av nettverket og kompetansen som hører med, avslutter Leif Aanensen.

Bli med i standardiseringsarbeidet!
Tilbake

Batterier i nett er en del av klimaløsningene

Elektrifisering er løsningen for å klare klimamålene. Fornybar energi er også uforutsigbar energi. For å sikre en mer stabil tilgang fra vind og sol kan energilagring i form av batterier i nettet hjelpe. Samtidig krever lading høy effekt over kort tid. Dette gir topper i forbruk som kan bli dyre investeringer i nettkapasitet. Ved å sette batterier i nettet kan man unngå de dyre toppene.

Adobe

Batterier som alternativ til utbygging

Bruken av elektrisitet er som en følge av teknologiutvikling og endrede bruksvaner sterkt stigende. Dette gir effektkrevende laster og utfordringer for delene av nettet som arbeider opp mot kapasitetsgrensen. Som resultat får man større kvalitetsvariasjoner og brudd på forskriften om leveringskvalitet (FOL).

Svaret på utfordringen er ganske enkelt. Man må øke kapasiteten. Tradisjonelt har dette blitt gjort gjennom dyre oppgraderinger i nettet. I dag vurderer mange nettselskap om bruk av batterier er en enklere og rimeligere måte å håndtere toppene. Et eksempel kan være lading av elfergene. Her kreves det store laster over en kort periode. Mange av kaiene ligger også i områder hvor det normale forbruket ikke er stort og nettkapasiteten er dimensjonert deretter. Man må derfor øke kapasiteten i nettet. Som et alternativ til dyre oppgraderinger av nettet velger flere nettselskap eller aktørene med ladebehov å installere batterier. Da kan man ha et jevnt trekk på nettet, fergene lader fra batteriet og man unngår de dyre toppene som en fergelading medfører.

Batterier i bygg

Svingninger i strømprisen og nye nett-tariffer gjør at kostnaden til elektrisitet svinger gjennom døgnet. Prisen er typisk lavest på natten og vil svinge gjennom døgnet. Ved å lade batterier når prisen er lav og forbruke av dette når prisen er høy, kan man potensielt spare mye penger. Et annet forhold er installasjonen av solcelleanlegg. Dette forgår nå både som tilleggsinstallasjon og ved at solceller innebygd i bygningsmaterialene blir mer vanlig både på større og mindre nybygg. For å utnytte et slikt anlegg optimalt bør batterier inngå som en del av installasjonen i kombinasjon med digital energistyring.

Enova har økt sin støtte til private solcelleanlegg og gir nå også støtte til smart energistyring. Det er forventet at dette vil gi en økt installasjon av solceller i forbindelse med boliger. Med fallende priser på batterier vil en kombinert installasjon være aktuelt i et økende omfang.

-Vi ser at interessen for batterier er sterkt stigende, ikke minst i kombinasjon med lavskalaproduksjon. På litt sikt forventer vi at batterier vil være en naturlig del av elanlegget i de aller fleste bygg. Dette vil også gjelde mange private boliger, og allerede nå ser vi eksempler på energilagring i boligblokker, forteller Lars Ihler, fagsjef i NEK.

Utslippsfrie byggeplasser

Klimakrisen tvinger oss til å spare utslipp. Byggeplassene er ikke noe unntak og blir en del av klimaløsningen. De utslippsfrie byggeplassene kommer derfor i tiden framover til å bli flere. Ikke minst etter krav fra stat og kommune. Allerede i dag har for eksempel Oslo Kommune som krav at byggeplasser for egne prosjekter skal være utslippsfrie. Dette blir en ny hverdag for entreprenørene som har hatt og har maskinparker som er basert på fossilt drivstoff. Tilgang til elektrisitet blir derfor avgjørende for å gjennomføre prosjekter, og vi vil se batterier på et økende antall byggeplasser.

-Fordelen med batterier er at man ikke trenger å forholde seg til om det finnes tilstrekkelig infrastruktur tilgjengelig. Batteriene tas i bruk ferdig ladet og byttes etter hvert som de går tomme. Lading skjer på et tidspunkter hvor prisen på elektrisiteten er lav. På denne måten holder man prisen nede, og belaster heller ikke nettet med toppene som naturlig forekommer ved lading av utstyr, fortsetter Lars Ihler.

Batterier i landbruket

Landbruket er i dag både en digitalisert og energikrevende produksjon. Mange gårdsbruk har lave energipriser som en del av sin forretningsmodell. I tider hvor energiprisen går i taket er denne forretningsmodellen under press. Mange gårdbrukere bruker derfor de store takflatene på driftsbygningene til produksjon av solenergi. Utfordringen med solenergi er naturlig nok at lysforholdene svinger og energiproduksjonen kan i løpet av kort tid både gå kraftig ned og opp. Ved installasjon av batterier vil man få en langt større forutsigbarhet og kan i større grad basere seg på egen produksjon.

Et annet moment er at gårdsbruk ofte ligger i strøk hvor nettkapasiteten ikke er optimal. Et raskt skifte i vær kan medføre store topper i effektbehov når mange enheter må trekke fra nettet i stedet for egen produksjon. Resultatet kan bli dårligere spenningskvalitet, som kan medføre utfordringer i gårdsdriften. Med batterier kan man unngå denne problemstillingen.

Batterier vil bli tatt opp i et webinaret «Batterier i nett», som arrangeres 9. mars.

Les mer om batterier i nett og meld deg på!
Tilbake

Solceller på alle tak?

Solenergi er den formen for elproduksjon som vokser raskest. Fallende priser og spådommer om at prisen på elektrisitet vil øke gjør dette attraktivt for flere. Enova har nå øket sin støtte til private solcelleanlegg betraktelig slik at terskelen for å installere solceller blir lavere.

Solenergi spås å få en raskere utbredelse i Norge de kommende årene. Internasjonalt har dette i flere år vært den energiproduksjonen som har vokst raskest, og nå regner man med at tilsvarende utvikling vil komme til Norge. Ikke minst på bakgrunn av de høye strømprisene som har fått både private og næringsdrivende til å vurdere alternative energikilder.

Enova øker støtten til solceller

De som vurderer solceller som ett alternativ har nå fått en enklere vei til å fatte beslutning. Fra 1. februar økte Enova rammen for støtte til private solcelleanlegg med nesten 100 %. I dag kan du derfor få inntil 47.000 kroner i støtte til å installere solceller avhengig av hvor mye elektrisitet anlegget er beregnet til å produsere. Nytt er også at man kan få inntil 10.000 kroner i støtte til smart strømstyring av boligen. Dette er noe som gjerne går hånd i hanske med ett solcelleanlegg.

-Dette er et gledelig tiltak fra Enova. Det gjør det enklere for private å finansiere solcelleanlegget og tiden til lønnsomhet blir kortere. Jeg forventer en kraftig økning i antall solcelleanlegg i tiden som kommer, forteller Kristin Fagerli, fagsjef fornybar energi i NEK.

En gullalder for installatørene?

Den forventede økningen i etterspørselen kan gi installatører som spesialiserer seg på solceller gode dager. Samtidig må man også forvente at flere installatører vil inn på dette markedet og at konkurransen om kundene blir større. For forbruker er dette gode nyheter da konkurranse ofte betyr lavere priser. Enten i form av raskere installasjon eller at timeprisen presses ned.

-Jeg tror nok at dette markedet kommer til å være stort nok for mange aktører. Samtidig må man også forvente at det kommer effektive løsninger som sparer tid til installasjon, og dermed prisen for den enkelte installasjon. Dette vil igjen få flere huseiere på banen. Jeg kan ikke annet enn tro at dette blir en god sirkel alle vil få glede av, fortsetter Fagerli.

Privat kraftprodusent av solenergi

En stor fordel med solceller er at man kan selge overskuddselektrisitet til netteier. Enova anbefaler derfor eierne av anlegget å inngå en plusskundeavtale med sin nettleverandør. På den måten vil man senke tiden fram til et nedbetalt anlegg betraktelig. Dette kan være spesielt attraktivt for eiere av fritidsboliger. Solcelleanlegget produserer elektrisitet enten man bruker den eller ikke. Med en avtale hos netteier har man muligheten til å selge strømmen som man produserer når man ikke bruker fritidshuset.

Tilbake

Veileder for havbruksnæringen på trappene

Landstrømsforum arbeider for å finne løsninger som kan elektrifisere skipsfarten. Ett av arbeidsområdene er å lage en veileder for havbruksnæringen. Det neste steget i dette arbeidet er å finne en tilkoblingsløsning som lar seg håndtere manuelt

Adobe

De mindre båtene innenfor havbruksnæringen har behov for en rask og effektiv tilkobling til landstrøm. I standardene som er tilgjengelig er det beskrevet løsninger som anses for kraftige for denne type båter. Landstrømsforum har grepet fatt i problemstillingen og arbeider for å finne en tilkoblingsløsning som kan håndteres manuelt for fartøy med begrenset effektbehov.

Ny tilkoblingsløsning – Demonstrasjon i Ålesund

Et viktig krav er at pluggen er enkel å håndtere for mannskapet som har ansvaret for tilkobling. Forumet har arbeidet for å ta fram ulike alternativer til plugg og er nå klar for å se den praktiske bruken av løsningen. Det blir derfor demonstrasjon av håndterbarhet for en 250 A kontakt- og kabelløsning i Ålesund fredag 11 februar kl 12. Det blir en diskusjonsrunde før løsningen testes ut. Formålet er å få svar på om løsningen er egnet for et manuelt håndterbart system. Havbruksnæringen er i fokus, men den tekniske løsningen kan potensielt benyttes av alle som har et effektbehov opptil 173 kVA før reduksjonsfaktorer. Hvis det blir tatt i bruk parallelle tilkoblinger kan også effekten økes.

Det er fortsatt noen ledige plasser og Landstrømsforum inviterer deg til å ta kontakt med arbeidsgruppeleder Thomas Høven på

thomas.hoven@siemens-energy.com

hvis du ønsker å delta på demonstrasjonen.

Prinsippvedtak i Landstrømsforum for ny tilkoblingsløsning

Etter demonstrasjon i Ålesund er planen å sirkulere et forslag til prinsippvedtak som kan danne grunnlag for bruk av felles kontaktløsninger. Prinsippvedtaket planlegges utformet på en slik måte at det ikke begrenses til havbruksnæringen spesifikt, men konsentrerer seg om de tekniske spesifikasjonene. Slik at alle som har tilsvarende behov kan referere til dette prinsippvedtaket for valg av løsning.

NEK VEILEDER 80-4 Landstrøm i havbruksnæringen

Etter prinsippvedtaket nevnt ovenfor jobber Landstrømsforum videre med en veileder for havbruksnæringen. Veilederen vil bli mer spesifikk og innholdsrik enn prinsippvedtaket som kun dreier seg om valg av kontakt. Landstrømsforum vil gjennom veilederen ta utgangspunkt i næringens behov og fokusere på hvilke løsninger som er tilgjengelige. Kommunikasjonsløsninger og bruk av CCS-løsningen kjent fra Elbilmarket er naturlige emner å gå inn på. Ellers er det opp til Landstrømsforums medlemmer å bidra med innhold, og for øvrig tipse administrasjonen om aktuelle saker.

Bli med i arbeidet

Det er viktig for Landstrømsforum at vedtak baseres på en bred forankring i næringen. Forumet ønsker derfor nye medlemmer velkommen i arbeidet med å legge til rette for en elektrifisering av kystfarten. Ta kontakt med forumsleder Arild Røed på

arild.roed@nek.no

om du har spørsmål, ideer eller ønsker å dele noe.

Les mer om Landstrømsforum.