Blogg

Tilbake

Ny delstandard i NEK 400 for lading av elbåt på høring!

Tekst: Gunnar Gjesdal

NEK skal lanseres en egen delstandard i NEK 400 for lading av elbåt. Den nye standarden er nå ute på høring, og NEK ber om kommentarer på høringsforslaget.

Candela

Standardisert løsning for lading av elbåt

Det blir stadig flere båter som drives av elektrisk energi, og behovet for ladeplasser øker. Fram til nå har det ikke vært standardiserte løsninger for installasjon av slike maritime ladeplasser. NK 64 har derfor utviklet en ny delstandard til NEK 400. Den nye delstandarden har fått navnet NEK 400 8-825 Forsyning av elektriske fartøy.

Omfang

De spesielle kravene i NEK 400-8-825 gjelder for kurser beregnet til å overføre energi mellom en elektrisk installasjon og et energilagringssystem for elektrisk fremdrift av fartøyer hvor merkestrømmen er:

– ≤ 63 A for AC tilkoblingspunkter for elektrisk fartøy, og

– ≤ 400 A for DC tilkoblingspunkter for elektrisk fartøy.

Entydig metode

Med den nye delstandarden vil installatørene få en entydig metode for installasjon av ladeutstyr for elbåt, som tar for seg de spesielle forholdene som finnes i maritime miljøer.

Høringsdokumenter

Delstandarden er nå ute på åpen høring og alle dokumenter finnes på

NEK 400 8-825:2024 Forsyning av elektriske fartøy sin høringsside.

Alle kommentarer legges inn i kommentarskjema og sendes til kommentar@nek.no

Tilbake

NEK er på jakt etter fagansvarlig for fornybar energi

Fornybar energi er et felt det satses mye på i Norge. NEK søker nå etter en fagansvarlig som skal ta ansvaret for sol, vind, vannkraft og energisparing.

Solcelleanlegg

Standardiseringsoppgavene øker og NEK er i vekst. Vi ønsker oss derfor å ansette en person som kan fylle rollen som fagansvarlig for Fornybar energi. Du vil spille en viktig rolle i å forme fremtidens standarder for sol, vind, vannkraft og energisparing. Ditt arbeid vil bidra til overgangen til en mer bærekraftig og elektrifisert fremtid blant annet ved å:

    • Lede og forvalte standardiseringskomiteer innen fornybar energi og smarte energisystemer
    • Samarbeide tett med et bredt spekter av fagpersoner for å identifisere og adressere standardiseringsbehov
    • Delta i NEKs ulike forum
    • Bidra til øvrige aktiviteter i NEK der alt henger sammen med alt, f.eks. elsikkerhet, miljø, helse, velferd og digitalisering.

Stillingen inngår i NEKs enhet for standardisering som har ansvar for å sikre best mulig organisering av standardiseringsarbeidet. I NEK hjelper imidlertid alle til, og du vil også bli involvert i prosjekter i NEKs enhet for forretningsutvikling og enheten for kommunikasjon. Dette kan eksempelvis dreie seg om utvikling av nye tjenester eller delta i gjennomføringen av webinarer og konferanser.

Les mer om stillingen på FINN.no

For spørsmål, kontakt Arild Røed som er leder av enheten for standardisering – tlf 928 31 128

Tilbake

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – del 4

NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp.

Spørsmål:

Utgjør en kurs fra en fordeling til solcelleomformer en hovedkurs eller en forbrukerkurs?

Det skaper ulike utfordringer avhengig av om man anser det som en hovedkurs eller en forbrukerkurs.

Svar fra NK 64:

NK64 anser at en kurs mellom fordeling og en solcelleomformer er en hovedkurs.
En solcelleomformer utgjør ikke et forbruksapparat jf. definisjon 203.109 i NEK 400-2:2022.

Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!

Relaterte artikler

Se alle nyheter
Tilbake

NEK etablerer komite for kvanteteknologi  

Tekst: Håkon Nergård

Kvanteteknologi har potensialet til å forbedre mange av de produktene som brukes i dag.  Egenskaper ved kvanteteknologi gjør at beregninger kan gå mye raskere. Dette kan revolusjonere mange prosesser og arbeidsoppgaver hvor bruk av algoritmer og beregninger er essensielt. Imidlertid er man som i de aller fleste andre teknologiske felt avhengig av felles kommunikasjonsløsninger for å kunne ta den i praktisk bruk. NEK har derfor opprettet en egen komite for kvanteteknologi kalt NK JTC 3 Kvanteteknologi.

Kvanteteknologi er en banebrytende utvikling innen vitenskap og teknologi som utnytter de unike egenskapene til kvantemekanikk for å løse utfordringer som tidligere var utenkelige. Som et resultat av samarbeid på området mellom NEK og Standard Norge og føyer kvanteteknologi seg nå inn i rekken som en av NEKs komiteer, med komiteen NK JTC 3 – Kvanteteknologi.  

Kvanteteknologi 

I kvanteteknologi bruker man ekstremt små «gjenstander» som kalles kvantepartikler. Eksempler på kvantepartikler er elektroner og fotoner. En kvantepartikkel oppfører seg annerledes enn vanlige fysiske objekter. 

Kvanteteknologi anvender kvantemekanikkens prinsipper. Superposisjon og sammenfiltring er to sentrale begreper innenfor kvanteteknologi. 

Superposisjon 

Superposisjon er et av de grunnleggende prinsippene innenfor kvantefysikk, og sier at en kvantepartikkel kan ha to tilstander samtidig. En enkel forklaring kan være en sammenligning med en mynt i et myntkast. Når mynten er i luften er den både «kron» og «mynt». Det er først når mynten ligger stille, og vi kan se hvilken side som ligger opp, at den har bare en tilstand. 

Sammenfiltring 

Sammenfiltring er en annen viktig egenskap ved kvanteteknologi. Dersom man sammenfiltrer to kvantepartikler blir de gjensidig avhengig av hverandre. Om noe endres ved en kvantepartikkel skjer det også en endring ved den andre kvantepartikkelen. 

 Kvanteteknologi kan revolusjonere ulike teknologiske områder. Egenskapene til kvantepartikler gjør kvanteteknologi svært kraftfull og allsidig, med potensial til å forandre måten vi behandler informasjon, kommuniserer og måler på. 

Qubits 

Mens klassisk teknologi bygger på binære prinsipper med 0 og 1ere, utnytter kvanteteknologi kvantebiter eller qubits En qubit kan eksistere i flere tilstander samtidig og kan være 0 og 1 på samme tid. Denne fundamentale forskjellen åpner for en rekke avanserte anvendelser; fra kvantedatamaskiner som kan utføre komplekse beregninger eksponentielt raskere enn dagens datamaskiner, til kvantekommunikasjon som gir uovertruffen sikkerhet gjennom kvantekryptografi. I tillegg leverer kvantesensorer og kvantetidsteknologier presisjon i målinger og tidsstyring som ikke eksisterer i dag. Med betydelige implikasjoner for, for eksempel, navigasjon. 

Mulige fremtidige bruksområder for kvanteteknologi 

Kvantedatamaskiner  

En kvantedatamaskin bruker qubits, som er enheter som kan eksistere i flere tilstander samtidig. Dette fenomenet muliggjør parallell databehandling på en skala langt utover kapasiteten til klassiske datamaskiner. Den avansert teknologien åpner døren for betydelige forbedringer innen en rekke områder. Da kan man løse komplekse optimaliseringsproblemer innen produksjon og logistikk som tradisjonelle algoritmer sliter med å håndtere effektivt. Videre muliggjør kvantedatamaskiner nyskapning innen materialforskning ved å simulere og utforske nye materialer og kjemiske prosesser. I medisinutvikling, har denne teknologien potensiale til å forbedre utviklingen av medisiner ved å modellere biologiske molekyler og deres interaksjoner med en presisjon som tidligere var utenkelig med dagens datateknologi. 

Kvantekommunikasjon 

Kvantekommunikasjon bygger på prinsippene innen kvantekryptografi for sikker overføring av data. Dette kan gjøre for eksempel avlytting av kommunikasjon uten å bli oppdaget umulig. Denne teknologiske tilnærmingen har store implikasjoner for sikker datakommunikasjon, spesielt innen sensitive områder som sikkerhet, helsetjenester og finanssektoren. Videre muliggjør distribuerte kvantenettverk ekstremt rask og sikker dataoverføring over lange avstander, og potensielt legge grunnlaget for fremtidens internettinfrastruktur. 

Kvantesensorer 

Kvantesensorer kan måle fysiske størrelser med ekstrem nøyaktighet, noe som åpner for nye muligheter innen områder som for eksempel høypresisjonsnavigasjon på steder der det ikke er GPS signaler. Under vann (subsea) er et eksempel hvor slik navigasjon kan ha stor nytte av kvanteteknologi. Videre kan kvantebaserte sensorer forbedre nøyaktigheten og kvaliteten på medisinsk avbildning, som MR-skanninger. Noe som kan gi bedre diagnostisering. 

Standardiseringens rolle 

Standardiseringsarbeid kan bli kritisk for å fremme kvanteteknologi ved at standardisering sikrer kompatibilitet mellom systemer. Kompatibilitet er avgjørende for bred adopsjon og kommersialisering. Dette reduserer kostnader og kompleksitet, fremmer tillit og investeringer, og legger grunnlaget for internasjonalt samarbeid som igjen akselererer innovasjon og implementering. 

Kvanteteknologi har potensialet til å transformere flere sektorer ved å tilby løsninger som ikke er mulig med dagens teknologi. Med økende grad av forskning, utvikling og standardisering, står vi overfor en fremtid hvor kvanteteknologi kan bli en integrert del av våre daglige liv og industrielle prosesser. 

Derfor jobbes det med å øke kunnskapen om kvanteteknologi og NEKs etablering av en komité for fagfeltet er et spennende steg fremover. Den nye komiteen kan spille en viktig rolle og sikre gode bidrag i utviklingen av kvanteteknologi gjennom samarbeid, kompetansedeling og problemløsning.  

NEK ønsker å skape en arena hvor flere aktører som har søkelys på kvanteteknologi kan samarbeide mot felles mål. På  den måten kan man legge til rette for innovasjon, og en ansvarlig og effektiv utvikling gjennom den nyetablerte komiteen, NK JTC 3 – Kvanteteknologi. 

Bli med på standardiseringsarbeidet 

Alle som er interessert i kvanteteknologi inviteres til å delta i komitearbeidet. Dersom du vil ha mer informasjon om NK JTC 3 – Kvanteteknologi kan du ta kontakt med Lars Ihler som er fagansvarlig for kvanteteknologi i NEK.

Les mer om kvanteteknologi komiteen og meld deg på!
Tilbake

Internasjonal dag for verdens hav

8. juni er det den internasjonale dagen for verdens hav, en viktig anledning til å reflektere over hvordan vi kan beskytte og bevare våre marine miljøer. Derfor ønsker vi å fremheve NEKs arbeid med havvind og maritime elinstallasjoner.

Havvindforum

Havvindforum er avgjørende for å utvikle og oppdatere standarder for havvindprosjekter. Havvind er en bærekraftig energikilde som bidrar til å redusere klimagassutslipp og bevare havmiljøene våre. Vi jobber med å sikre at installasjon og drift av havvindparker skjer på en sikker og effektiv måte, samtidig som miljøpåvirkningen minimeres.

 

Maritime elinstallasjoner i NEK

NEK jobber med maritime elinstallasjoner som er essensielle for sikkerhet, pålitelighet og bærekraft i den maritime sektoren:

  1. Sjøsikkerhet: Vi utvikler standarder for elektriske systemer om bord på skip og offshore installasjoner. Disse standardene bidrar til økt sikkerhet og pålitelighet, noe som er kritisk for å unngå ulykker og sikre trygge maritime operasjoner.
  2. Energieffektivitet: Ved å fremme standarder for energieffektive elektriske systemer, hjelper NEK med å redusere energiforbruket og utslippene fra skip og maritime installasjoner, noe som bidrar til et renere havmiljø.
  3. Nye drivstoff: Karbonnøytrale drivstoff ser ut til å være løsningen for å nå det endelige målet om null-utslipp for havgående interkontinentale fartøyer. Pilotprosjekter med bruk av hydrogen, ammoniakk, metanol og biogass er under planlegging og standarder for maritime brenselceller er under utvikling.
  4. Innovasjon og digitalisering: NEK fremmer også standarder for digital teknologi og automatiserte systemer i maritime elinstallasjoner, noe som driver frem effektivitet og innovasjon i den maritime industrien.

 

Ved å implementere disse standardene bidrar NEK til å sikre en bærekraftig fremtid for våre hav og marine ressurser.

 

Her kan du lese mer om havvindforum eller maritime elinstallasjoner!

 

Les mer om NEKs havvindforum
Tilbake

Gratis veileder om ikke-elektriske tennkilder i Ex-områder

Det kan være vanskelig å kartlegge og risikovurdere tennkilder for ikke-elektrisk utstyr. Delvis skyldes dette manglende kompetanse og delvis at særlig eldre utstyr kan mangle dokumentasjon som i dag er nødvendig. NEK og Standard Norge har nå utviklet en veileder som vil gjøre disse oppgavene enklere. Veilederen er delvis finansiert av Arbeidstilsynet, DSB og Havtil, og vil kunne lastes ned gratis.

Utfordrende risikovurdering

Elektriske tennkilder har gjennom mange år hatt stor oppmerksomhet. Den norske Ex-forskriften kom i 1997, men trådte ikke i kraft før i 2003 samtidig med EUs ATEX-direktiv. Utstyr som er installert før 2003 kan derfor mangle dokumentasjon i henhold til direktivet. Med innføringen av direktivet kom også sertifiseringsplikt for elektrisk utstyr i sone 0 og 1, men kun for sone 0 for ikke-elektrisk utstyr. Dette kan ha bidratt til en misvisende oppfatning om at risikoen med hensyn til tennkilder ikke er like stor for ikke-elektrisk utstyr. Dette til tross for at kravene er nokså like. Mye tyder på at dokumentasjonen på ikke-elektrisk Ex-utstyr har vært dårligere og mer mangelfull enn for elektrisk utstyr. Dette gjelder også etter 2003, selv om det nok har blitt bedre de siste 20 årene. Dette har bidratt til at det kan være vanskeligere å foreta risikovurdering for gammelt utstyr. En ytterligere utfordring ligger i at mange bedrifter mangler kompetanse om Ex-områder, utstyr og regelverk, og spesielt i forhold til ikke-elektrisk utstyr.

-I mange norske bedrifter står det utstyr som ble installert før forskriften ble innført i 2003. Dette er utstyr som ofte mangler en dokumentert risikovurdering. I tillegg kan det mangle en oversikt over alle tennkildene i installasjonen med tilhørende risikofaktorer og vurderinger. Dette gjør det utfordrende å foreta en risikovurdering. Samtidig sier NEKs og Standard Norges komiteer, der også myndighetene er representert, at  kompetansen i mange bedrifter  ikke er tilstrekkelig, forteller Arild Røed, NEKs enhetsleder standardisering.

Myndighetene støtter arbeidet

Denne utfordringen har Arbeidstilsynet, DSB og Havtil anerkjent, blant annet ved å bidra med sin kompetanse til innholdet og økonomisk ved at veilederen blir fritt tilgjengelig i elektronisk format. NEK og Standard Norge har utarbeidet denne veilederen, som tar for seg kartlegging og risikovurdering av tennkilder for ikke-elektrisk utstyr. Veilederen har fått navnet NEK/SN VL 420E:2024 – Kartlegging og risikovurdering av tennkilder for ikke-elektrisk utstyr.

-En viktig målsetning med veilederen har vært å heve kompetansen til personell som arbeider i eksplosjonsfarlige områder. Spesielt med tanke på personell med ansvar for ikke-elektrisk utstyr er det et kompetansegap. Selv om det er bedre grunnutdanning og kompetanse med hensyn til Ex blant elektropersonell, bør det rettes oppmerksomhet mot alle tennkilder også for elektrisk utstyr. Eksempelvis kan vi tenke oss at et slitt lager som henger sammen med et elektrisk utstyr gir friksjon, som igjen utvikler høy varme. Den høye varmen gir en forhøyet risiko for anntenning av en potensiell eksplosiv atmosfære. En annen viktig målsetting er å sikre en mer enhetlig gjennomføring av tennkildevurderingene i bedriftene, forteller Kenneth Narvestad fagansvarlig Ex i NEK.

Basert på etablerte metoder

Arbeidet med elektriske installasjoner i Ex-områder er veletablert og godt forankret. I den nye veilederen har man i stor grad trukket veksler på denne kompetansen. Mye av tankegodset ved vurdering av elektrisk utstyr er overførbart til ikke-elektrisk utstyr med tanke på tennkilder. Veilederen fremstiller derfor essensen fra flere andre dokumenter som behandler Ex-områder. Tanken er å overføre kompetanse med vekt på brukervennlighet og tilgjengelighet, spesielt i grensesnittet mellom disiplinene elektro og maskin.

-Ved tilsyn vil myndighetene kunne henvise til NEK/SN VL 420E:2024 som et hjelpemiddel for å få på plass dokumentasjonen som er nødvendig for å tilfredsstille gjeldende forskrifter. Dette er gode nyheter for alle som vil kan bli berørt av et slikt tilsyn. Kravene vil være transparente og veilederen vil være til hjelp når en skal vise til samsvar med forskriftene. NEK/SN VL 420E kan lastes ned gratis, avslutter Narvestad

Husk å melde deg på gratis lanseringswebinar den 20 juni.

 

 

Tilbake

Bli med NEK til Young Professionals i Edinburgh

Tekst: Arild Kjærnli

IEC Young Professionals er den internasjonale standardiseringsorganisasjonens program rettet mot unge mennesker innenfor elektroteknikk. Under IECs General Meeting 21 – 25. oktober vil det bli gjennomført en Young Professionals workshop. NEK kan sende 2 norske deltakere til workshopen og ber nå om søknader fra de de som er interessert i å delta. 

Bli en Young Professional i Edinburgh!

IEC arrangerer et eget program for unge mennesker som arbeider innenfor elektroteknikk kalt IEC Young Professionals. To heldige kandidater fra Norge har mulighet å bli med NEK til Edinburgh for å delta i IECs Young Professionals workshop 21- 25 oktober 2024. Workshopen gir deltakerne en god plattform for å kunne delta i både nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. Young Professionals gir også en god mulighet til bygge et nettverk med likesinnede fra hele verden.

Det internasjonale standardiseringsarbeidet utføres av komiteer bestående av eksperter fra hele verden. Uten standarder som er akseptert på bred basis er det vanskelig å tenke seg vareflyt på tvers av landegrensene. Ved å delta i standardiseringsarbeidet får man en mulighet til å påvirke standardene til beste for egen bedrift og norske forhold.

Bransjen vår ønsker at flere unge skal engasjere seg i standardiseringsarbeid, og derfor har IEC tatt initiativ til denne workshopen.

Hvorfor delta på IEC Young Professionals?

NEK organiserer mer enn 100 norske komiteer med over 1.000 faglige eksperter, som arbeider for å ivareta norske interesser i internasjonal standardisering. Komiteene sikrer en norsk stemme inn i det internasjonale arbeidet og norske komitemedlemmer har satt dype spor i IEC. De internasjonale standardene brukes også i nasjonal virksomhet og komiteene foretar nødvendige tilpasninger for å dekke norsk lovverk og forskrifter. Arbeid med standarder vil gi verdifull kompetanse, og man arbeider med nasjonale og internasjonale eksperter. Kravene i standardene er basert på beste praksis fra et globalt miljø.

IEC Young Professionals er engasjerende og lærerikt.

Mann som snakker engasjert i mikrofon

IEC Young Professionals er en inngang til å bli mer kjent med dette viktige arbeidet for norsk elektroteknisk bransje.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra tidligere deltakere i YP-programmet. IEC har skapt et profesjonelt opplegg som tar deltakerne med på en spennende reise inn i en verden de bør kjenne til. Tilbake hos arbeidsgiver har de viktig kunnskap virksomheten trenger og kan bruke i egen verdiskapning, forteller Leif Aanensen, administrerende direktør i NEK.

Program

Deltakerne får være med på et omfattende program hvor både presentasjoner, gruppearbeid og bedriftbesøk vil være en del av opplegget. Det vil også være sosiale settinger hvor man har muligheten til å bli mer kjent med andre deltakerne slik at man kan få et verdifullt internasjonalt nettverk. Det faglige programmet er omfattende, men det vil også bli arrangert sosiale aktiviteter.

– IEC Young Professional er et fantastisk tilbud for unge i bransjen vår! Du får mulighet til å bygge nettverk med likesinnede fra hele verden, du får et godt innblikk i standardisering og du får møte de beste på sine felt i IEC-systemet, fortsetter Aanensen.

IEC dekker oppholdet

Opphold er kostnadsfritt for deltakerne og betales av IEC. I tillegg vil NEK gi et reisestipend, som vil bidra til å dekke fly og transfer i Edinburgh.

Hvem kan søke?

  • Du er 35 år eller yngre
  • Du jobber innenfor elektroteknikk eller beslektede fagfelt
  • Du ønsker en innføring i internasjonal standardisering

Søknadene vil bli behandlet av NEK og kandidatene blir valgt ut etter en helhetlig vurdering.

Beslutning om deltagelse blir gjort basert på en samlet vurdering, hvor utdannelse, praksis, interesse for standardisering og faglige kvalifikasjoner vektlegges.

Interesserte kandidater sender en kortfattet, begrunnet søknad og CV til arild.kjaernli@nek.no.

Søknadsfristen er 20. juni 2023

Ta gjerne kontakt med NEK for mer informasjon:

arild.kjaernli@nek.no

Tilbake

Hydrogentog  – utvikling i full fart

Tekst: Kristoffer Gjertsen, fagsjef brenselceller

I kampen mot klimaendringer tas stadig nye løsninger i bruk. Som et ledd i få en enda grønnere transportsektor har flere land satt i gang arbeidet med hydrogendrevne tog. Som en støtte til dette arbeidet kommer IEC med flere standarder rettet spesielt mot bruk av brenselsceller i jernbanedrift.

Tog har lenge vært en av de renere transportformene. I kappløpet om å nå klimamålene damper industrien for hydrogen-tog fremover, og IEC leverer standardene.

Det er ingen tvil om at tog er en av de mer bærekraftige transportformene. Ifølge International Energy Agency (IEA) frakter tog 8 % av verdens passasjerer og 7 % av den globale godstransporten, men bruker bare 2 % av det totale energibehovet for transport. Elektrisk jernbane, uten karbonutslipp, står faktisk for mer enn 85 % av persontogene og 55 % av godstogene.

Hydrogentog som supplement på krevende strekninger

Elektrisk togdrift er foretrukket i de fleste tilfeller, men har utfordringer i forhold til bygging og vedlikehold av infrastruktur. I jakten på alternative energikilder har hydrogentog nå blitt et reelt alternativ som supplement på krevende strekninger. Hydrogentog krever ikke at det etableres infrastruktur langs skinnene i form av kontaktledninger, transformatorstasjoner osv. Det kan bety en helt avgjørende forskjell gjennom kostnader for etablering og vedlikehold på strekninger med utfordrende terreng.

Grønt skifte krever helhetlig tenkning

Om vi skal lykkes med det grønn skiftet er det viktig å tenke helhetlig og unngå siloer i transportsektoren. Ulike teknologier må spille på lag for å nå klimamålene for de ulike plattformene. Det medfører også en mulighet for å utnytte synergier. Hvordan kan for eksempel planene om å etablere hydrogeninfrastruktur ved norske havner spille på lag med behovet innen jernbane og tungtransport på vei? GreenH er i ferd med å etablere et anlegg i Bodø som kan produsere 6-10 tonn grønt hydrogen per dag. Kanskje det kunne vært utnyttet til å teste hydrogentog på Nordlandsbanen? Nordlandsbanen har et beregnet investeringsestimat på 120 milliarder kroner. Deler av banen vil gå gjennom krevende terreng og klimatiske forhold. Under slike forhold kan hydrogentog vise seg å ha gode forutsetninger.

Europa går foran

I Europa er det store forventninger til bruk av hydrogentog. Allerede i 2018 ble verdens første kommersielle hydrogentog satt i drift i Niedersachsen i Tyskland. Etter flere år med testing ble ytterligere 14 hydrogendrevne tog anskaffet i 2022, til en kostnad på 85 millioner euro for tyske myndigheter. Erfaringen har vært så gode at det nå er 41 andre hydrogentog i drift i Frankfurt-regionen.

Imidlertid er ikke Tyskland alene om å satse på hydrogentog, og flere initiativ er i planleggingsfasen:

  • I Frankrike testes 12 hydrogentog, som forventes å frakte passasjerer innen utgangen av 2025.
  • I Italia har myndighetene lovet 300 millioner euro til et nytt program for å erstatte dieseltog med hydrogentog, over hele landet.
  • I Spania har 10 spanske selskaper gått sammen for å utvikle høyhastighetstog drevet av hydrogen.

Standardene gjør det mulig

Standarder på dette området vil være avgjørende for en bærekraftig utbredelse av hydrogentog. Jernbanedrift er en internasjonal virksomhet hvor behovet for felles plattformer er viktig for både drift og vedlikehold. Standardene forener internasjonal beste praksis for å sikre pålitelighet, ytelse, sikkerhet og danner et fundament for innovasjon. Ved å muliggjøre interoperabilitet kan standarder være kraftige verktøy for å akselerere vekst i industrien.

Fram til nå har de fleste av standardene vært generiske utgivelser som ikke har tatt hensyn til jernbanens spesielle behov. Imidlertid har standardiseringskomiteene IEC TC 9-Electrical equipment and systems for railways og TC 105 – Fuel cell technologies startet et samarbeid. Gjennom samarbeidet vil man etablere en standardserie for å kunne ta i bruk hydrogen på tog. Standardserien vi bestå av tre deler:

  • IEC 63341-1 spesifiserer kravene til brenselcelle-systemer
  • IEC 63341-2 spesifiserer og dekker hydrogen-drivstoffsystemer, inkludert lagring og distribusjon av hydrogen på et tog
  • IEC 63341-3 spesifiserer ytelseskrav og testmetoder

Serien vil bygge på eksisterende IEC-standarder for brenselceller og hydrogenlagring, men med ytterligere spesifikke krav for jernbaneapplikasjoner.

Er du interessert i å være med på det internasjonale arbeidet med standarder for hydrogen basert jernbane, ta kontakt med Gunnar Gjesdal eller Kristoffer Gjertsen.

Les mer om NEKs arbeid med brenselsceller
Tilbake

Ny rådgiver i NEK

NEK har ansatt Håkon Nergård som rådgiver i avdelingen for forretningsutvikling. Håkon har både en teknisk og administrativ bakgrunn og vil i NEK arbeide mot nye brukermiljøer. Han tiltrådte sin nye stilling 3. mai. 

Håkon Nergård

Håkon Nergård har blitt ansatt som ny rådgiver i NEKs avdeling for forretningsutvikling. Opprinnelig kommer Håkon fra Svolvær, men har siden 2007 bodd i Oslo. Han har en bachelor i administrasjon og ledelse fra Høyskolen Kristiania og har en spesiell interesse for forretningsutvikling og strategi. Med utdannelsen som grunnlag, startet Håkon sin egen virksomhet hvor han har tilbudt rådgivningstjenester innen forretningsutvikling. Nå rettes fokuset på NEK. 

-Først og fremst var det godt samsvar mellom min erfaring og utdannelse, som gjorde at jeg ble interessert i å søke jobb i NEK. I løpet av ansettelsesprosessen fikk jeg et veldig godt inntrykk av både de ansatte og av organisasjonen, samtidig som jeg ble bedre kjent med hvilke ambisjoner NEK har. Jeg følte det var en god match mot mine ønsker for arbeidsgiver og at jeg kunne bidra. Spesielt viktig for meg er det at NEK er nytenkende, framoverlent og opptatt av gode løsninger, forteller Håkon Nergård. 

Brukerorienterte løsninger 

I NEK vil en av Håkons viktigste oppgaver være knyttet til utvikling av brukerorienterte løsninger. Standardiseringsmiljøene er inne i en fase hvor man ser på digitale grensesnitt for å bruke standardene både bedre og enklere. Dette får man ikke til uten utstrakt kontakt med fagmiljøene som jevnlig bruker NEKs standarder. Samtidig har NEK en portefølje av standarder som kan gi norsk næringsliv nye og bedre løsninger, men da er man avhengig av å snakke med hverandre for å finne hvor skoen trykker. 

-Jeg har alltid hatt en teknisk interesse, og gikk elektrolinjen på videregående. Selv om jeg aldri har arbeidet som elektriker arbeidet jeg i mange år med teknologisk utstyr i offshore bransjen. Jeg har også arbeidet med sikkerhet i telecom-prosjekter for Nokia. Som en resultatorientert person liker jeg å se at arbeidet bærer frukter og arbeider mot mål. Denne bakgrunnen tror jeg er viktig for å ha en god dialog med brukerne slik at løsningene dekker deres nåværende og fremtidige behov, fortsetter Håkon. 

Ut i marka 

På fritiden er Håkon en friluftsentusiast og bruker mye tid på uteaktiviteter. Interessene omfavner derfor både sykling, kajakk, friluftsliv og litt fridykking. 

-Jeg er glad i friluftsliv og er så heldig at jeg bor bare en kort sykkeltur fra Nordmarka. Noen timer på sykkel i fine omgivelser gir både avkobling, ro og inspirasjon. Samtidig er jeg også en nysgjerrig person som liker å lese. Det går mye i faglitteratur og spesielt innenfor strategi hvor jeg har en genuin interesse av å lære mer, avslutter Håkon Nergård. 

Tilbake

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – del 3

NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp.

Spørsmål:

304.3.4.2.1.3 Fordelingssystemer med mer enn èn strømkilde.

Er solcelleanlegg uten batteri å anse som en strømkilde når solcelleinverteren kutter leveringen når AC siden blir spenningsløs?

Om det monteres en solcelleinstallasjon og solcelleinverteren tilkobles en underfordeling, så må i tilfelle N leder laskes forbi vernet for underfordelingen og automaten/vernet til solcelleinverteren være 3-polet og ikke 4 polet?

Når et solcelleanlegg tilkobles med batteri vil dette være å anse som en UPS installasjon og 304.3.4.2.1.301 vil bli gjeldende med uavbrutt N-leder. Uklarheten er om det samme gjelder et solcelleanlegg hvor det ikke skal benyttes batteri, faren for flytende nullpunkt skal i teorien ikke være tilstede når

 

Svar fra NK 64:

Et solcelleanlegg er å anse som en strømforsyningsenhet uavhengig om det er tilknyttet et batteri eller ikke.

Når en strømforsyningsenhet er tilkoblet en underfordeling, skal hovedkursen(e) mellom installasjonens hovedfordeling og underfordelingen som strømforsyningsenheten er tilkoblet, være anordnes uten mulighet for brudd i nøytralleder, jf. NEK 400-3:2022, avsnitt 304.3.4.2.1.3.

For hovedkurser som benyttes for å tilkoble en strømforsyningsenhet til en fordeling er det fremdeles krav om mulighet for frakobling iht. NEK 400-5-53:2022, avsnitt 537.2.1.1.

Forøvrig viser vi til NEK TR 402 Systemjording i TN-installasjoner

Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!

Relaterte artikler

Se alle nyheter