Standardiseringsarbeid er stedet å være

Bente hadde i utgangspunktet sett for seg at det å bli med i komiteen ville være en krevende prosess med intervjuer og mye dokumentasjon, men oppdaget raskt at innmeldingen var både enkel og uformell. Da hun startet for seg selv, meldte hun seg derfor inn umiddelbart – noe hun i dag skulle ønske hun hadde gjort tidligere.

– Standardiseringsarbeid er stedet å være om man vil henge med i svingene, sier hun.

Faglig påfyll og verdifullt nettverk

For Borsholm handler komitearbeidet både om å dele kunnskap og hente inspirasjon tilbake til egen virksomhet.

– I komiteen møter jeg dyktige bransjekollegaer og erfarne innen standardisering. Vi diskuterer mye, alle blir hørt, og man får virkelig en kompetanseheving.

Hun understreker at deltakelsen i komiteen også gir selskapet et løft. Bevisstheten på å jobbe i tråd med forskrifter og standarder har økt, og hun har fått bedre rutiner og et internkontrollsystem. Hun trekker også fram nettverket som en stor fordel.

– Jeg har fått mange dyktige og flinke bransjekollegaer, og det er mye enklere å vite hvem man kan ringe til og spørre om råd.

Viktigheten av mangfold

Selv om opplevelsen hennes i komiteen har vært positiv, peker Borsholm på at kvinner fortsatt er underrepresentert i standardiseringsarbeid.

– Jeg tror det er viktig å ufarliggjøre komitearbeidet, sier hun.

Bente mener vi trenger mer mangfold i komiteen– både når det gjelder kjønn og faglige perspektiver. Det gjør vil komitearbeidet enda bedre. Hun mener nøkkelen er å ufarliggjøre standardisering og invitere flere inn i komitearbeidet.

– Man trenger ikke være født på talerstolen for å delta i komitearbeid. Det er plass til alle, og alle meninger teller.

Meld deg inn og se!

Til andre som vurderer å engasjere seg i standardiseringsarbeid, har Borsholm en klar oppfordring:

– Det kan føles litt uvant i starten fordi man mangler historikken, men det går fort over. Til syvende og sist er det du selv som tar deg inn i varmen – og det er virkelig verdt det. Jeg tror man taper på å ikke prøve.

Ble inspirert av foreleser på universitetet

Anne-Kristin er utdannet medisinsk teknisk ingeniør fra Universitetet i Stavanger og har jobbet i Lærdal Medical siden 2005. Der arbeider hun med prosesser knyttet til medisinsk utstyr og kundeopplevelser.

Interessen for komitearbeid startet på universitetet, der en foreleser proklamerte betydningen av NEK og standardisering.

– Det virket som en utopi, noe som noen andre kan være med i, sier hun.

Først flere år senere, da hun oppdaget at en kollega deltok i NK 62, bestemte hun seg for å bli med selv.

Påvirker utviklingen av internasjonale standarder

Det mest spennende med komitearbeidet, mener hun, er å være med i utviklingen av den internasjonale standarden NEK EN 60601-1. Spesielt å få tilbakemeldinger på standarden fra hele verden, og muligheten til å påvirke produktutviklingen.

– Det er kult å være en del av endringene i standarder og produkter som skal vare i 10-15 år.

Et spesielt høydepunkt for henne var da hun fikk gjennomslag for sitt eget forslag i en internasjonal komite – etter lange diskusjoner.

– Jeg føler jeg gjør avtrykk. Det er absolutt rom for å komme med egne meninger i komiteen, alle blir sett og hørt.

Faglig har hun utviklet seg masse, og hun understreker hvor flott det er med et utvidet kontaktnett. Ved å delta i komitearbeid får man mulighet til å få hjelp med ulike problemstillinger – men også få ulike perspektiver på dem. Deltakelsen i komiteen har gitt henne muligheter, kompetanseheving og ikke minst et nytt nettverk.

Vil inspirere flere til å bli med

Anne-Kristin tror mange ikke vet at det er mulig å engasjere seg i komitearbeid – og peker spesielt på at kvinner er underrepresentert i bransjen.

– Jeg var ikke klar over muligheten selv, sier hun.

Hun vil anbefale alle om å være med, for å få et større mangfold innad i komiteene.

– Gå for det – se om det er noe for deg! Det er en sjanse til å påvirke standarder og forstå dem i dybden. Har du muligheten så er det bare å kjøre på!

Fra rådgiver til komitemedlem

Marthe Hove Bjørnæs er utdannet maskiningeniør fra NTNU med spesialisering i termisk energi og strømningsteknikk. Hun har jobbet i Norsk Energi i åtte år, og leder i dag avdelingen for Miljø og Sikkerhet. I tillegg til lederansvaret jobber hun tett på det faglige, spesielt med vekt på teknisk sikkerhet og eksplosjonsvern for kunder i landbasert industri.

Veien inn i komitearbeidet kom naturlig

– Jeg har jobbet med eksplosjonsvern i mange år og sett behovet for et kompetanseløft, både blant rådgivere og i industrien. Etter å ha møtt komitemedlemmer på konferanser og selv holdt innlegg, ble jeg oppfordret til å melde meg inn. Det virket som en spennende mulighet, og jeg kjente raskt at dette var riktig for meg,.

I dag er hun medlem av NK 31/204/2016 – eksplosjonsfarlige områder, komiteen som ligger nærmest hennes fagområde.

– Jeg har ikke elektrobakgrunn, men jeg jobber på brukersiden av standarden. Det gir meg muligheten til å påvirke hvordan den faktisk utformes og brukes i praksis.

Påvirkning i praksis

For Marthe handler motivasjonen først og fremst om å bidra til utviklingen.

– Det mest spennende er å kunne påvirke hvordan standardene brukes i praksis, og samtidig få diskutere erfaringer med andre i fagmiljøet. Det er ikke alltid konkrete oppgaver, men mye handler om å dele innspill fra virkeligheten ute i industrien.

Hun opplever at alle innspill blir tatt seriøst.

– Man kan ta opp saker i møter, sende innspill til sekretæren eller komiteleder, og alt blir fulgt opp. Kommentarene behandles systematisk, enten i plenum eller i arbeidsgrupper. Hvis man engasjerer seg, har man store muligheter til å påvirke.

Et bredere nettverk

Komitearbeidet har gitt Marthe både synlighet og nye kontakter.

– Gjennom komiteen har nettverket mitt vokst enormt. Man møter folk på en helt egen arena, og får tilgang til miljøer man ellers ikke hadde blitt kjent med. For meg som rådgiver er det gull verdt – både for min egen utvikling og for å kunne jobbe med spennende prosjekter i Norsk Energi.

Hun trekker også frem konferanser som viktige møteplasser.

– Ex-konferansen er et godt eksempel. Der får man møte både komitemedlemmer og mange andre i bransjen. Det å få holde innlegg og være synlig i et slikt miljø er både gøy og faglig givende.

Mangfold gjør komiteene sterkere

Marthe er tydelig på at mangfold i komiteene er viktig, både for kvaliteten på arbeidet og for rekrutteringen.

– I min komite er vi rundt 10 % kvinner. Det gjør at man skiller seg litt ut, og jeg opplever det som positivt. Det blir lettere å komme i kontakt med folk når de vet hvem du er. Jeg vil absolutt oppfordre flere kvinner til å melde seg inn.

Hun peker på at barrierene ofte er lavere enn mange tror.

– Mange tenker at man må være en mann på 50+ med elektrobakgrunn for å passe inn. Sånn er det ikke. Jeg er maskiningeniør, og har erfart at min bakgrunn er verdifull for komitearbeidet. Man trenger ikke kunne alt fra før, for man lærer mye underveis.

For henne er kjønnsbalanse én del av et større bilde.

– Utviklingen i komiteene har godt av mangfold, både når det gjelder kjønn, alder og bakgrunn. Når man kombinerer ulike erfaringer og perspektiver, blir løsningene bedre.

En investering i kompetanse

Også arbeidsgiveren Norsk Energi ser verdien av å ha ansatte i standardiseringskomiteer.

– De er veldig positive. Vi har flere medlemmer i ulike komiteer, og motivasjonen er å styrke fagkunnskapen vår. Det gjør at vi kan tilby enda bedre og mer kvalitetssikre tjenester innen teknisk sikkerhet og eksplosjonsvern.

Til andre som vurderer å melde seg inn, har Marthe et tydelig råd:

– Finn ut hvilke standarder du brenner for, og prøv! Man binder seg ikke for livet, og det er en enkel prosess å bli medlem. Jeg synes det er en kjempefin mulighet for både faglig utvikling, nettverk og synlighet.