Blogg

Tilbake

Ny utgave av NEK 900:2023 – Elektriske jernbaneinstallasjoner 

NEK 900 er den etablerte standardsamlingen for elektriske jernbaneinstallasjoner. Samlingen består av flere europeiske standarder, som utgjør det sentrale henvisningsgrunnlaget for FEF. NEK 900 har nå blitt utgitt i ny og bearbeidet utgave, som dekker endringene på fagfeltet.

Ny standardsamling for jernbanesektoren

NEK 900 er en samling av de mest benyttede elektrotekniske standardene innen jernbanesektoren. Samlingen inkluderer NEK EN 50119, som gir krav til kontaktledningssystemer, mens NEK EN 50122 del 1, 2 og 3 tar for seg beskyttelsestiltak. Denne gangen vil NEK 900 bare komme ut på originalspråket, som er engelsk

-Jernbanesektoren blir stadig mer internasjonal, og henvisninger til standarder er en viktig referanse ved innkjøp. Når mange av leverandørene er internasjonale er det naturlig at henvisningsgrunnlaget er på et språk alle kan relatere seg til. Standardsamlingen har også en pris som er sterkt redusert i forhold til å kjøpe hver enkelt delstandard, forteller Gunnar Gjesdal som er fagansvarlig for samferdsel i NEK.

NEK 900:2023 er en metode for å oppnå bestemmelsene i FEF

Forside NEK 900:2023

Forside NEK 900:2023

NEK 900 er det sentrale henvisningsgrunnlag for bestemmelsene som gjelder elektriske jernbaneanlegg i forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF). Forskrift, veiledning til forskrift og standarder angir samlet det minimum av sikkerhetsnivå som myndighetene krever. Samtidig er standardsamlingen basert på europeiske standarder slik at kravene er de samme i hele EU og EØS-området. Det europeiske jernbanenettet henger sammen i èn stor infrastruktur. For at dette skal fungere på tvers av landegrensene er felles standarder eneste farbare vei. Et pan-europeisk regime gir også stor forutsigbarhet i avtaler mellom leverandør og oppdragsgiver.

-En enkel metode for å sikre at leveranser tilfredsstiller det offentliges regelverk er å bruke standarder. I FEFs veiledning henvises det til standarder som en metode for å tilfredsstille forskriften. Dersom en leveranse oppfyller kravene i de henviste standardene er denne i samsvar med forskriften.  Kravene i NEK 900:2023 er henvist som en metode for å tilfredsstille sentrale bestemmelser i forskriften, fortsetter Gunnar Gjesdal.

 NEK EN 50119 – krav til kontaktledningssystemer

Den europeiske standarden NEK EN 50119 omfatter kontaktledningssystemer for jernbaner, lettbaner og trolleybusser. Standarden gjelder for nyinstallasjoner av kontaktledningsanlegg og for rehabilitering av eksisterende kontaktledningssystemer. NEK EN 50119 inneholder krav og tester for utforming av kontaktledninger, krav til konstruksjoner og strukturelle beregninger og verifikasjoner, samt krav og tester for konstruksjonen av sammenstillinger av utstyr samt enkeltdeler. Krav til skinnesystemer for jernbane er ikke en del av standarden.

NEK EN 50122 – krav til beskyttelsestiltak

De tre delene av NEK EN 50122 som er inkludert i NEK 900:2023 spesifiserer krav til beskyttelsestiltak mot elektriske feil og skade på utstyr, samt farlige forhold for personer.

Del 1 omfatter sikkerhetskrav for faste elektriske jernbaneinstallasjoner generelt

Del 2 omfatter krav for å hindre skader fra vagabonderende strøm fra DC- trekksystemer

Del 3 omfatter krav i situasjoner der man får interaksjon mellom AC og DC trekksystemer

Krav til arbeidsrutiner og registreringsplikt for sakkyndig firma er ikke inkludert i standardene.

NEK 900 seminar

For å ta brukerne gjennom endringene i standarden vil NEK arrangere et seminar 24. mai. Seminaret vil blir gjennomført i samarbeid med Bane Nor, og vil foregå i Bane Nors lokaler. Det er også mulig å delta digitalt.

-Under seminaret vil bidragsytere fra bransjen vil fortelle mer inngående om de enkelte delene av NEK 900. Programmet for seminaret er under utarbeidelse og vil foreligge i løpet av kort tid, avslutter Gunnar Gjesdal.

Samlingen er nå tilgjengelig i nettbutikken.

Kjøp NEK 900 i nettbutikken
Tilbake

Teknisk spesifikasjon og veileder for NEK 600 lansert!

Tekst: Gunnar Gjesdal

Norske veier inneholder i dag avanserte tekniske løsninger for kommunikasjon og elanlegg. Kravene til disse installasjonene finnes i standarden NEK 600 – El og ekom i vegtrafikksystem. Nå har NEK utgitt en ny spesifikasjon for standarden.

NEK TS 600:2022 Teknisk spesifikasjon og veileder for NEK 600:2021

Norske veier inneholder i dag avanserte tekniske løsninger for kommunikasjon og elanlegg. Kravene til disse installasjonene finnes i standarden NEK 600 – El og ekom i vegtrafikksystem. Nå har NEK utgitt en ny spesifikasjon for standarden.

Erstatter Statens vegvesen sin håndbok

NEK TS 600 er en teknisk spesifikasjon som kan brukes i tillegg til NEK 600. Spesifikasjonen gir forslag til preaksepterte metoder for å oppnå funksjonskrav, samt veiledning til kravene i NEK 600:2021 El og ekom i vegtrafikksystem.

Med utgangspunkt i Statens vegvesen sin håndbok V630 er NEK TS 600 utarbeidet av, og forankret i NEKs normkomite for El- og ekom i samferdsel – NK 300. NEK TS 600 erstatter Statens vegvesens håndbok V630 Elektroveileder, foreløpig utgave – Nødstrømsforsyning i vegtunneler.

Bygger på NEK 600

NEK TS 600 bygger på kravene i NEK 600. Det stilles også krav i spesifikasjonen som må tilfredsstilles dersom man benytter de beskrevne metodene. I tillegg gis det veiledning til hvordan de generelle kravene i NEK 600 kan etterleves. Det er ikke gitt veiledning til alle deler av standarden, men elementene der bransjen har sett mest utfordringer er inkludert.

NEK TS 600 gir en lengre beskrivelse om hvordan man kan gjennomføre risikovurdering, dokumentasjon og verifikasjon, dette er utarbeidet i samarbeid med myndighet og viser forventningsnivået.

Gir bedre forståelse

En teknisk spesifikasjon, som for eksempel NEK TS 600 kan bidra til bedre forståelse av grunnstandarden. En TS kan vise til metoder og eksempler for å tilfredsstille de normative kravene og spore brukerne i riktig retning for å etterleve regelverket.

I forbindelse med utgivelsen av NEK TS 600 er det også linket opp til eksempler på risikovurdering for elektriske anlegg og maskiner på nek600.no. Disse kan lastes ned gratis og videreutvikles av den enkelte bruker. På nek600.no finner du også annen informasjon og nyttige lenker.

Gratis webinar 29. mars

I forbindelse med lansering av den nye publikasjonen blir det også avholdt et gratis webinar 29. mars. Webinaret vil bli tatt opp og påmeldte vil få tilgang til opptaket slik at det kan sees når det passer best.

Les mer om gratis webinaret og meld deg på!

Tilbake

Storfint besøk i Nydalen

En av de eldste elektrotekniske standardene er utgaven for effektbrytere.  Nylig var det en global kontingent som besøkte Statnett i Nydalen for å diskutere endringer til en ny utgave.

IEC Koblingsanlegg NEK himmel skog

Historien til elektrotekniske standarder er lang. Allerede i 1906 så IEC dagens lys og Norge fulgte på bare 6 år senere da NEK ble stiftet. I 1923 så den første standarden for høyspenningsbrytere dagens lys i London og denne ble senere til en internasjonal standard i IEC i 1937.

Internasjonalt møte i Oslo

MT 36 på møte hos Statnett i Nydalen

100 år etter at den første utgave ble lansert skulle man tro at standarden var skrevet en gang for alle. Imidlertid fungerer ikke standardisering slik. Den teknologiske utviklingen pågår kontinuerlig og standardutviklerne må gjenspeile dette i de standardiserte løsningene. Nylig møttes arbeidsgruppen som har ansvaret for standarden til møte i Oslo. Vertskap for møtet var Statnett ved Guilhem Blanchet. Guilhem kunne ønske 23 deltakere fra 15 land fra Canada til Sør-Korea velkommen til Statnetts lokaler i Nydalen.

Gjøre standarden mer tilgjengelig

Tema for møtet var å gå igjennom delstandarden NEK IEC 62271- High-voltage switchgear and controlgear – Part 100: Alternating-current circuit-breakers. Dette er en stor og kompleks standard på over 600 sider, som har utviklet seg over mange år. Standarden dekker effektbrytere for mellomspenning, som er brukt for distribusjonsnivå og høyspenning for transmisjonnett. Tanken er å gjøre denne standarden mer tilgjengelig, også for de som ikke er eksperter på dette spesielle fagfeltet.

Tekniske utfordringer

Det ble også diskutert en rekke tekniske utfordringer som vil ha betydning for standardiseringsarbeidet:

  • Rate operating sequence.
  • Condition after mechanical or environmental test.
  • Single phase testing of a single pole of a three pole circuit breaker.
  • Partial discharge test for AC effektbryter.
  • Low and high temperature type test.
  • Common test conditions for class C1 and C2 performance.
  • Single-phase capacitor bank (single or back-to-back) making and breaking tests.
  • Short line fault testing (Delta t).
  • Characteristics and settings of the circuit-breaker to be recorded before and after the tests.
  • Self-tripping circuit breaker. Are not covered in this standard in accordance with the scope.
  • Revision of clause 7.102.9.2, condition of the circuit breaker after making and breaking test.
  • Make definition for pole factor kp. Remove kpp 1,0
  • Add tolerance for DEF and SP in Annex B

 

Standardisering er en langsom øvelse og man må regne med at det kan ta flere år før disse problemstillingene finner en løsning som er standardisert. Et viktig kriterium for å endre i en standard er at det er konsensus om kravet. Dette kan være en utfordring når beslutninger skal tas i en global kontekst, men man finner alltid en løsning.

Les mer om arbeidet med isolerende væsker og gasser
Tilbake

En av verdens største skipsflåter skal bli karbonfri

Japan har en av verdens største handelsflåter og er blant de ledende skipsbyggerne i verden. Landet arbeider nå med å finne løsningene for en utslippsfri skipsfart. Nylig var representanter for denne utviklingen i Norge for samtaler med NEK.

Landstrøm og andre tiltak for å redusere utslippene av klimagasser fra skip har økt oppmerksomhet, ikke bare i Norge, men også i resten av verden. Nylig var de Japanske organisasjonene Japan NUS Co., Ltd  (JANUS) og Japan Ship Technology Research Association (JSTRA) på besøk hos NEK.  JANUS med støtte fra JSTRA har fått i oppdrag av japanske myndigheter å gjennomføre en undersøkelse om landstrøm i Europa og USA. Japan regner dette som territoriene som ligger lengst framme med nettopp slike løsninger.

Norge leder internasjonal, maritimt, standardisering

Arild Røed (NEK), Thomas Høven (Landstrømsforum) og Leif Aanensen (adm dir NEK) med representanter fra JSTRA

Det er ikke bare Norges bidrag innenfor landstrøm som inspirerte til et besøk i Norge. Representantene framhevet også Norges rolle som leder av den internasjonale komiteen for elektriske anlegg om bord i skip, som en viktig årsak til besøket. Komiteen, IEC TC 18, ledes av Arild Røed som er fagsjef for maritimt område i NEK.

Handelsflåten blant de 3 største i verden

Japan er en av de store shippingnasjonene i verden. Som en øystat er man helt avhengig av maritim transport. Hele 99,5% av landets handelsvolum foregår ved hjelp av skip og den japanske handelsflåten er ansvarlig for 60% av dette volumet. Med dette transportvolumet er Japan en av de tre store i internasjonal shipping. Japanske verft står også for 20% av verdens skipsbygging. Volumet på den japanske handelsflåten er imponerende. I tillegg finnes det også finnes det mer enn 60.000 fiskefartøy og 4.000 fiskeredere som opererer med flere båter.

Ikke infrastruktur for landstrøm

På tross av et enormt potensial for å redusere klimagassene finnes det imidlertid ikke en etablert infrastruktur for landstrøm i Japan i dag. Dette står imidlertid høyt opp på agendaen for de japanske shipping-myndighetene. Det er spesielt for den kystnære skipsfarten man ser på landstrøm. Under møtet med NEK var derfor de internasjonale standardene for landstrøm NEK IEC/IEE 80005 serien ett av emnene som ble diskutert.

-Det er helt klart at Japan vil kunne redusere sine utslipp av klimagasser fra skip betraktelig ved å kunne koble seg til landstrøm. Vi er derfor glade for å kunne dele av de erfaringene vi har i Norge for etablering av en slik infrastruktur. Ikke minst har NEKs Landstrømsforum bidratt sterkt til å finne løsninger for en del av hindringene slik at flere skip kan koble seg til landbasert elektrisitet, fortsetter Arild Røed som er fagsjef i NEK.

Japans skipsflåte skal bli utslippsfri

Japan har store ambisjoner for fremtiden. Det er en uttalt målsetning at skipsflåten skal bli utslippsfri. Landet har derfor lagt en klar strategi for å lansere utslippsfrie skip innen 2028. Det arbeides konkret med flere løsninger for framdrift.  Man arbeider nå med piloter og konseptskisser for hydrogen, ammoniak, bruk av supereffektiv LNG og karbonfangst ombord.

-Japan har med sin sterke posisjon innenfor skipsbygging muligheten til å gi et viktig bidrag inn mot en utslippsfri skipsfart. I dag har de utviklet et arbeidsprogram hvor man ser for seg å kunne starte byggingen av de første utslippsfrie skipene innen 2028. Parallelt med at det utvikles ulike teknologiløsninger arbeides det nasjonalt og internasjonalt regelverk, avslutter Arild Røed.

Les mer om Landstrømsforum
Tilbake

Myndighetenes forventning til ekomnett

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er tydelig i sine forventninger – Planlegging og utførelse av ekomnett er i tråd med nivået som beskrives i NEK 700-serien. Dette vil være rettesnoren når Nkom nå forventer å øke antall tilsyn.

Myndighetenes regelverk innen henholdsvis el og ekom har omtrent lik tilnærming til standarder. De viser til relevante standarder som metode for oppfyllelse av regelverkets krav.

-Ved å henvise til standarder klargjør vi samtidig vår forventing til hvordan ekomnett skal planlegges og utføres. Standardene det vises til beskriver dermed nivået vi forventer å finne ved tilsyn, sier sjefingeniør Svein Roar Jonsmyr hos Nkom.

Klart budskap

Til tross for myndighetenes klare budskap, er det dessverre en del som ikke har fått med seg dette viktige budskapet. Regelverkets tilsvarende henvisning til NEK 400 er langt mer kjent og danner basis for utstedelse av samsvarserklæring for elektriske anlegg. Resultatet kan bli at mange ekomnett ikke lever opp til myndighetskravene. Det kan få uheldige konsekvenser både for eier av ekomnett og for den som har planlagt og utført installasjonen.

Krav til utførelse av ekomnett kommer frem blant annet av autorisasjonsforskriften § 7 og ekomforskriftem §9-5 som stadfester at relevante standarder eller tilsvarende skal legges til grunn. Myndighetene har utdypet dette på sine nettsider, hvor de trekker frem NEK 700 serien som egnet nivå.

-Autorisasjonsforskriften har til formål å sikre at det kun er faglig kompetente virksomheter som planlegger og utfører ekomnett. Det innbefatter naturligvis at disse leverer ekomnett som er i tråd med våre forventninger, i tillegg er kravet hjemlet i ekomforskriften slik at dette gjelder uansett om man har autorisasjon eller ikke, fortsetter Jonsmyr.

Helhet og tilleggskrav til ekomnett

Jonsmyr presiserer helheten i reguleringen: Virksomheter med solide faglige kvalifikasjoner, som samtidig bygger ekomnett som holder tilfredsstillende kvalitet. Det hjelper lite å være flink i faget om man ikke samtidig sørger for at det som leveres holder et anerkjent nivå.

-Ingenting hindrer virksomhetene å levere høyere nivå enn det standardene beskriver. I enkelte tilfeller kan det være et krav fra den som bestiller et ekomnett. Man må huske på at myndighetskravene er minimumskrav. Dialogen med eier og bestiller av ekomnettet må avdekke om det er ytterlig krav, sier Jonsmyr.

I mange tilfeller vil den senere ekomnetteier være tydelig på hva som skal leveres, i andre tilfeller vil bestillingen være vagere. Uavhengig av dette kan ikke autoriserte virksomheter levere ekomnett som ikke tilfredsstiller våre forventinger, legger Jonsmyr til.

Tilsyn

Mange trekker frem at oppdagelsesrisikoen er lavere enn man finner innen tilsyn med elektriske lavspenningsanlegg. Med det som bakgrunn tar de lettere på etterlevelsen. Dette mener Jonsmyr er en farlig vei å gå.

-Jeg vil advare sterkt mot en slik strategi. Dersom vi oppdager at autoriserte virksomheter har tatt for lett på myndighetskravene, vil det øke vår oppmerksomhet. Man risikerer at virksomheten sitter med ansvar for en rekke ekomnett, som myndighetene har underkjent. Dette kan både påføre betydelig kostnader i oppretting og ikke minst alvorlig tap av tillit hos ekomnetteier, forteller Jonsmyr.

Han forteller videre at Nkom utfører en rekke tilsyn hvert år og at dette arbeidet forventes å intensiveres i tiden fremover.

Vi ser frem til å møte de autoriserte virksomhetene på deres hjemmebane. Da forventer vi naturligvis at det er struktur, orden og at ekomnettene holder mål. Spesielt vil fokuset i tiden fremover være mot utbyggere av boliger, sier Jonsmyr.

Revisjon av lover og regelverk for ekomnett

Ekomloven, ekomforskriften og autorisasjonsforskriften er under revisjon, og kommer i nye utgaver i løpet av 2023, avhengig av at tidsplanen rundt ekomloven blir opprettholdt av departementet (KDD).

-Revisjonen av regelverket medfører blant annet at det nå er foreslått å stille krav til at prosjekterende ledd skal være autorisert. Vi mener at dette vil bidra til økt kunnskap om myndighetenes krav til ekomnett, og at prosjekterende ikke lengre er fritatt for å utarbeide samsvarserklæring, avslutter Jonsmyr.

Les om NEK 700
Tilbake

Nye standarder for cybersikkert radioutstyr i Europa

Tekst: Trond Salater, fagsjef industri og automasjon

EU-kommisjonen ønsker å styrke arbeidet med standardisering innenfor cybertrusler og cybersikkerhet. De ønsker spesiell oppmerksomhet mot trådløst utstyr og produkter. For å ta tak i dette har de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN og Cenelec opprettet en felles komite. Komiteen skal arbeide på tvers av fagområder og nylig la de sine møter til Norge.

 

Radioutstyrsdirektivet (RED) har vært gjeldene siden 13. juni 2016. Siden den gang har vi fått nytt regelverk så som personvernforordningen (GDPR) i 2018. Ikke minst har vi fått betydelig økt oppmerksomhet omkring cybertrusler og cybersikkerhet.  Dette er noen av bakteppet for at EU-kommisjonen i 2021 ønsket å styrke sikkerheten for trådløst («wireless») utstyr og produkter. Forrige uke hadde NEK besøk av CEN/Cenelec JTC13 WG8 «Special working group RED Standardisation Request«. Denne arbeidsgruppen utarbeider de kommende harmoniserte standardene for nettopp dette.

Mandat fra EU-kommisjonen – cybersikkerhet

Ved inngangen til 2022 fikk standardiseringsorganisasjonene CEN og Cenelec en forespørsel  – Standardisation Request – fra EU-kommisjonen  om å utarbeide utkast til harmoniserte standarder som skal styrke cybersikkerheten for alt radioutstyr som kan kommuniserer over internett.

Eksempelvis mobiltelefoner, smartklokker (wearables), leketøy og annet IoT-utstyr, samt IIoT-utstyr for industri og lignende bruksområder. Hensikten skal være å øke sikkerheten før produktene selges på det europeiske markedet. Medisinsk utstyr og utstyr for sivil luftfart og transportsektoren skal ikke omfattes av dette arbeidet, da disse fagfeltene er dekket av andre direktiver.

Oppgaven skal løses ved å styrke følgende punkter under Artikkel 3  i Radioutstyrsdirektivet 2014/53/EU:

  • Artikkel 3 nr. 3 bokstav d bestemmer at radioutstyr ikke skal skade nettverket eller dets funksjon eller misbruke nettverksressurser, og dermed forårsake en uakseptabel forringelse av tjenesten
  • Artikkel 3 nr. 3 bokstav e fastsetter at radioutstyr skal inneholde sikkerhetstiltak for å sikre at personopplysningene og personvernet til brukeren og abonnenten beskyttes
  • Artikkel 3 nr. 3 bokstav f fastsetter at radioutstyr skal støtte visse funksjoner som sikrer beskyttelse mot svindel

 

Felles arbeidsgruppe – CEN/Cenelec JTC 13 for cybersikkerhet

CEN og Cenelec  er spesielt utpekt av EU-kommisjonen til å utarbeide standarder. Cenelec har ansvaret for elektrotekniske og ekom standarder, mens Cenelec dekker de andre feltene. I 2017 opprettet disse organisasjonene en felles komite – JTC 13 – Cybersecurity and Data Protection. Cybersikkerhet og beskyttelse av data er en gjennomgripende aktivitet som har betydning på tvers av fagdisipliner.  En felles komite som kan utvikle standardarder for cybersikkerhet og beskyttelse av data er derfor fornuftig. Oppgaven omfatter mange av aspektene innen det stadig mer komplekse informasjonssamfunnet, hvor beskyttelse blir stadig viktigere. Komiteen speiler også arbeidet internasjonalt mot ISO/IEC JTC1.

CEN/Cenelec JTC13 har sju arbeidsgrupper, hvor WG8 «Special Working Group RED Standardization Request» er den siste tilveksten. Mer om denne felles komiteen kan man lese om her.

Norsk deltagelse JTC13 WG8

Norge har tatt ett ansvar i å arbeide for sterkere cybersikkerhet og har med flere deltakere i arbeidet. Judith Rossebø fra ABB er en av deltakerne. Hun representere også Cenelec TC65X gjennom sin rolle som leder (chair) i denne komiteen. Nylig ble også Paul Erling Lia fra Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) med i arbeidet. Nkom har for øvrig også ansvar for ETSI som også deltar i med representanter i dette arbeidet.

Foto: Trond Salater

Ben Kokx , Chair JTC 13 WG8, Reyham Cigdem, Astrid de Heas, Secretariat JTC13 WG8) and Judith Rossebø, Chair Cenelec TC 65X

Både Judith og Paul Erling er medlem i NEKs standardiseringskomite NK65, som arbeider med industrielle prosesser, kontroll og automatisering. I denne komiteen er de spesielt engasjert  i arbeidgruppe AG1 Cybersikkerhet. Denne arbeidsgruppens spesielle oppgave er å følge med på og kommentere endringer til standardserien NEK EN IEC 62443, som tar for seg cybersikkerhet i operasjonell teknologi (OT). Denne standardserien er for øvrig samlet i NEK 820 Cybersikkerhet.

Komite på besøk i Norge

I uke 3  hadde NEK besøk av CEN/Cenelec JTC13 WG8 «Special working group RED Standardisation Request«. Denne arbeidsgruppen utarbeider de kommende harmoniserte standardene for nettopp dette. Gjennom uken ble det gjennomført en rekke møter for å diskutere og komme med forslag til løsninger som vil tilfredsstille EUs forespørsel.

Horisontal standard OT-sikkerhet

IEC TC 65 jobber nå med å gjøre IEC 62443-serien til en horisontal standard, hvilket betyr at IEC 62443 vil få en solid innvirkning mot de øvrige standardiseringskomitene og de standardene som utvikles.

Les mer om arbeidet til NK 65
Tilbake

MC4 kompatible kontakter i solcelleanlegg

MC 4 kontakter er den mest brukte teknologien for å koble sammen komponenter i et solcelleanlegg. NEK 400 stiller krav om at komponenter skal være av samme type og fabrikat. Faren ved å bruke feil kontakter øker brannfaren betydelig.

Staubli

Kontakt i solcelleanlegg

Ett solcelleanlegg består ofte av en rekke solcellepaneler og utstyr som kobles sammen. Disse komponentene må kobles sammen der de skal monteres. I og med at de fleste solcelleanlegg i Norge blir montert på tak er innvirkningen fra vær og vind spesielt stor. Beskyttelse mot vanninntrengning for å unngå korrosjon blir spesielt viktig når snø, smeltevann og regn skyller over kontaktene.

Dette er selvfølgelig produsentene klar over og har tatt sine forholdsregler. Multicontact 4 mm eller MC 4 kontakt er ofte benyttet. Hann og hunn kontaktene gir til sammen en isolert kobling som er beskyttet mot inntrengning av vann og fuktighet. MC 4 er ikke en standardisert løsning. Derfor må man forvisse seg om at hann- og hunn-kontakt passer sammen. Ofte er det allerede montert MC4 kontakter på utstyret, når det leveres fra produsent.

Kobling er det svakeste punktet

Det kan oppstå fare om det er feil med koblingen. For å sikre seg mot inkompatible løsninger er det mange produsenter som krever at forhåndsgodkjente komponenter skal brukes. I mange tilfeller er dette produsentens egne komponenter. Bruker man andre løsninger er det produsenten forteller at de ikke kan stå inne for resultatet og garantien faller bort.

-Koblingene representerer gjerne det svakeste punktet i en installasjon. I et solcelleanlegg er det mange koblinger og det er viktig at man lager disse så gode som mulig. Det eneste riktige er å forholde seg til produsentenes anvisninger, forteller Kristin Fagerli, som er fagsjef for fornybar energi i NEK.

MC4 kompatibel

Det er ifølge NEK 400 viktig at det benyttes samme type utstyr og utstyr fra forskjellige produsenter ikke bør blandes. NEK 400 kapitel 7.12 tar for seg dette:

712.526.101 Generelle krav for elektriske forbindelser i solcelleinstallasjoner

Hann- og hunnkontakter som er sammenkoblet, skal være av samme type og av samme fabrikat, dvs. en hannkontakt av et fabrikat og en hunnkontakt av et annet fabrikat eller vise versa, skal ikke benyttes for en sammenkobling.

Mye tyder på at norske installatører følger dette kravet. I motsatt fall vil man vanskelig kunne erklære samsvar med NEK 400.  Konsekvensen av å ikke følge NEK 400 kan lede til svake koblinger med høyere risiko for vanninntrengning. Det kan gi korrosjon som resultat. Ved korrosjon øker overgangsmotstanden og dermed vil brannfaren øke.

-Ett solcelleanlegg produserer likestrøm eller DC, i motsetning til resten av elanlegget som er vekselstrøm (AC). Lysbuer i DC bærer lengre enn i AC og er mer stabile. Ikke bare ødelegger dette utstyret, men faren for spredning av brann er til stede, avslutter Kristin Fagerli.

 

Les mer om NEKs arbeid med solceller!
Tilbake

Advarer mot useriøse tilbydere

Batterianlegg er i ferd med å finne sin plass i norske hjem. Ofte er løsningen basert på gjenbruk av elbilbatterier, som det kreves høy kompetanse for å utvikle. Ved installasjon av batterianlegg må man ta hensyn til faren for brann og utslipp av giftige gasser. Tilfredsstiller ikke anlegget kravene til produkt og installasjon øker faren kraftig.

Batterier og solcelleanlegg går hånd i hånd

Solcelleanlegg har hatt en voldsom vekst gjennom 2022. Produksjon av elektrisitet fra solceller harmonerer ikke alltid med forbruk. Mange velger å selge overskuddet av elektrisitet tilbake til nettet og får da et bidrag for å dekke strømregningen fra kraftleverandøren. Imidlertid er det også en stigende interesse for å lagre overskuddsenergien ved å installere et batterianlegg.

Batterier er ikke bare interessant for eiere av solcelleanlegg. Prisene på kraft kan varierer sterkt gjennom døgnet. Ved å lagre energi når prisen er lav og forbruke av lageret når prisen er høy kan man få en økonomisk gevinst, enten man forbruker selv eller selger tilbake til nettet.

Gjenbruk av elbilbatterier er ikke for amatører

Flere leverandører kan nå tilby batteripakker til private boliger. Ofte er dette basert på batterier fra elbiler. Ved gjenbruk av brukte elbilbatterier er det viktig å kjøpe en løsning fra anerkjente leverandører. Mange useriøse aktører tilbyr løsninger som kan være forbundet med stor fare. Ikke minst er det en potensiell brannfare ved batterier. Ved overbelastning utvikles det varme, som igjen kan forårsake brann. En brann i litium/ion-batterier er vanskelig å stanse, for ikke å si nesten umulig. Selv brann i èn celle vil utvikle en ekstrem varme og omgivelsene står i umiddelbar fare for å ta fyr.

– Etter min mening er det galskap å kjøpe batteriløsninger fra tilfeldige tilbydere på FINN.no. Velger man å installere et batterianlegg i hjemmet må man forsikre seg om at dette tilfredsstiller de strenge kravene til slike anlegg.  Farene forbundet med feil i anlegget er skremmende og livstruende.  forteller Tommy Lundekvam, som er fagsjef for lavspenning i NEK.

Batterianlegg bør være adskilt fra bolig

Elbilbatterier inneholder også farlige kjemikalier, og det er viktig å håndtere disse batteriene på en forsvarlig måte. En konsekvens av feil håndtering kan være økt eksplosjonsfare og forgiftning fra de giftige gassene. God lufting er derfor nødvendig. Det anbefales å installere energilagringen i et rom adskilt fra resten av boligen. Da kan man også minske konsekvensene av en brann.

-Standarden NEK 487 gir kravene til installasjon av batterier. Det refereres i NEK 400 til denne som metoden som skal brukes for sikker installasjon og drift av stasjonære, ladbare batterier.  Det finnes i tillegg egnede standarder for risikovurdering av energilagringssystemer som med fordel kan brukes når risikoanalyse skal foretas, fortsetter Lars Ihler, som er fagsjef for sekundærbatterier i NEK.

 

Ny forordning for gjenbruk av elbilbatterier

EU og EØS ved klima- og miljødepartementet i Norge foreslår å gjøre en ny batteriforordning gjeldende fra 1.januar 2026. Med denne forordningen vil det bli enklere for alle aktørene å forholde seg til batterier ved at det innføres et felles digitalt informasjonsutvekslingssystem for informasjon knyttet til batterier. Systemet vil blant annet bidra til bedre elsikkerhet, brannsikkerhet og miljøsikkerhet.

 

-NEK vil ved sitt medlemskap i IEC og CENELEC sørge for at det utvikles standarder som beskriver løsninger for batterier som ivaretar kravene i den nye forordningen. Inntil ny forordning og standarder for håndtering av brukte bilbatterier er på plass anbefaler NEK å ha en god dialog med leverandør og installatør av system. Slik sørger du for best mulig utnyttelse og levetid av lagringssystemet som anskaffes. Brukte bilbatterier skal håndteres med stor varsomhet og jeg må presisere at dette må overlates til profesjonelle, avslutter Lars Ihler.

 

Tilbake

Nye hjelpemidler for asset management

Av Lars Jakob Paulsen, fagsjef elektriske forsyningsanlegg

 

Det kreves investeringer for mange milliarder kroner i det norske forsyningsnettet. For å forvalte de enorme investeringene kreves det større oppmerksomhet rundt asset management. NK 123 er etablert for å ta vare på norske interesser i arbeidet med standarder for asset management i nettbransjen.

Det finnes over 20.000 standarder

142 milliarder skal investeres

Verden er i forandring og energi har stor oppmerksomhet. Den store oppmerksomheten på effektivisering, klimamål og andre bærekraftsmål har satt elektrisitet og tilhørende infrastruktur i rampelyset som en av de viktigste løsningene. Dette fører til en enorm omstilling for elektrobransjen. Myndigheter, næringslivet og flere viktige interessenter viser stort engasjement og stiller store krav til forsyningsnettet. Nettselskaper må i løpet av noen få år bygge ut like mye effektkapasitet i MW frem mot 2030 som det har blitt etablert siden starten i 1896. I stortingsmelding nr. 36 viser en sammenstilling av investeringsplanene til nettselskapene i Norge, at det i perioden 2020 – 2029, skal investeres for 142 milliarder NOK. Det er også økt fokus på å utnytte forsyningsnettet optimalt. Stikkord er pålitelighet, utnytelse av kapasitet og økt levetid.

Internasjonalt standardiseringsarbeid

De planlagte investeringene sammen med eksisterende infrastruktur representerer enorme verdier som må forvaltes på en god og effektiv måte. IEC etablerte i 2018 en egen komite som heter «TC123 – Management of network assets in power system». Formålet med TC123 er standardisering for å levere felles metoder og retningslinjer for koordinert levetidsstyring av nettanlegg i elkraftsystemet. Dette vil støtte god forvaltning av anlegg og verdier (Asset Management). I tillegg kan dette også omfatte utvikling av nye metoder og retningslinjer.

Norge er med på arbeidet

I Norge har NEK etablert en speilkomite som jobber med dette og representerer norske interesser i det internasjonale arbeidet kalt «NK123 – Standardisering av nettforvaltningen i elkraftsystemet». NK123 ledes av Øyvind Slethei fra bransjeorganisasjonen REN. Det er deltakere fra Statnett, DSB og flere andre nettselskaper som jobber aktivt i internasjonale arbeidsgrupper innenfor temaet anleggsforvaltning.

Nettbransjen må bli bedre på «asset management»

Det er viktig for nettbransjen å ta innover seg forskjellen på «management of assets» og «asset management». Med «Management of assets» menes håndtering av anlegg og verdier (drift og vedlikehold). Dette kan gjøres med eller uten en strukturert organisasjonsstrategi og kontekst. Med utrykket «Asset management» menes en systematisk tilnærming for å koordinere aktivitetene til en organisasjon for å realisere verdier fra sine anlegg gjennom hele levetiden til anleggene.

-Nettbransjen i Norge er svært gode på «management of assets» i form av bygging, drift og vedlikehold av forsyningsnettet, men det er fortsatt forbedringspotensial for bruk av «asset management» i nettbransjen. Kombinasjonen av store investeringer og ny teknologi, samt økt oppmerksomhet på optimal utnytelse av forsyningsnettet skaper et behov for økt bruk og forståelse av «asset management» i nettbransjen, forteller Øyvind Slethei, som er leder av NK 123

Nettbransjen får spesifikke standarder for asset management

Generelt er det mange standarder innenfor ledelsessystemer. ISO 55000 serien omhandler «asset management» og har over lang tid etablert grunnleggende prinsipper for forvaltning av anlegg og verdier. Standard Norge har publisert oversettelser av disse standardene i NS-ISO 55000 for det norske næringslivet. Det er et tett samarbeid mellom IEC og ISO, og TC123 jobber med å tilpasse bransjespesifikke anbefalinger for forvaltning av nettanlegg.

I arbeidsprogrammet til TC123 jobbes det med tre bransjespesifikke publikasjoner:

  1. Etablere bransjespesifikk terminologi (WG1)
    Arbeidet vil publiseres i elektropedia (IEC 60050) som nytt underpunkt 693.
  2. Etablere standard for håndtering av risiko for anlegg og verdier (WG4)
    Standarden vil være spesifikk for nettbransjen. Den omhandler «asset management» med fokus på «risk mitigation». Viktige elementer er identifisering av risiko, analysering av risiko og implementering av risikoreduserende tiltak. IEC 63223-2 Management of network assets in power systems – Asset risk mitigation er planlagt for utgivelse i 2025.
  3. Ledelsesaspektet av anleggsforvaltningen (WG2)
    Arbeidet i work group 2 skal resultere i den tekniske spesifikasjonen «IEC TS 63224 ED1 Management of network assets in power systems – Management aspect». Teknisk spesifikasjon er ofte forstadiet til en internasjonal standard. Fokuset er å finne case studier for forvaltning av anlegg og verdier, som er relevant for IEC sitt ansvarsområde og sette disse i en kontekst i ISO 55000 standarden.

I Norge arbeider NK 123 tett opp mot de internasjonale arbeidsgruppene. Et av feltene de norske medlemmene konsentrerer innsatsen er innenfor arbeidsgruppen WG4. I denne arbeidsgruppen står «risk mitigation» på agendaen og en av de sentrale aktørene er Statnett. Arbeidsgruppens innsats vil resultere i en risk mitigation standard for nettbransjen. Det er forventet at denne kan lanseres i 2025.

Det vil ta noe tid før de første publikasjonene er klare. Så langt er terminologien fra TC 123 sitt terminologiprosjekt oversatt. Det er tatt utgangspunkt i den norske oversettelsen av IEC 55000 og andre sentrale komiteer for forsyningsnett. Går alt etter planen vil denne publikasjonen lanseres i desember 2023. .

Det foregår mye spennende og viktig arbeid i NK123. NEK ønsker nye medlemmer velkommen hvis dette er noe som er interessant for deg eller ditt selskap.

Les mer om arbeidet i NK 123
Tilbake

Solcelleanlegg etter fagsjefens standard

Tommy Lundekvam, som er fagsjef i NEK, har nylig fått montert et solcelleanlegg på taket av sin enebolig. Anlegget, som består av sol-paneler og en inverter, skal bidra til å produsere fornybar energi for hjemmet hans.

Solcelleanlegg har blitt populært i private boliger de siste årene. Årsaken er et resultat av høye strømpriser og økt oppmerksomhet på fornybar energi. Med et solcelleanlegg kan boligeiere produsere sin egen elektrisitet. Dette kan redusere strømregningen og samtidig gi et bidrag i kampen mot klimaendringene.

Hva er et solcelleanlegg?

Et solcelleanlegg består av sol-paneler som produserer elektrisitet og en inverter som gjør at elektrisiteten får riktig spenning, vekselstrøm og frekvens. Anlegget produserer elektrisitet gjennom dagen når det er lyst og solen skinner. Sol-panelene produserer elektrisitet uavhengig av hvor mye du bruker, og det du ikke bruker kan bli solgt til strømnettsystem. På denne måten vil anlegget også gi et økonomisk bidrag til å dekke hjemmets strømbehov, også når forbruket er større en solelleproduksjon.

Hvorfor solcelleanlegg?

Det er mange fordeler med å ha et solcelleanlegg installert hjemme, blant annet:

  • Et solcelleanlegg kan produsere en stor del av hjemmets strømbehov, noe som kan føre til lavere strømutgifter.
  • Solcelleenergi er en fornybar energikilde, og gir et viktig bidrag til å redusere utslipp av klimagasser
  • Et solcelleanlegg kan øke verdien på en bolig, siden dette kan være et etterspurt kvalitetsmerke for potensielle kjøpere.

«Jeg ønsker å være med på å redusere vårt samlede energiforbruk, og jeg tror solcelleanlegget kan være en god måte å gjøre det på,» sier Lundekvam. «Jeg håper også at dette kan være et eksempel for andre som ønsker å investere i fornybar energi.»

Et lokalt installasjonsfirma sørget for å koble anlegget til hjemmets strømnett. Lundekvam sier at han håper solcelleanlegget vil bidra til å redusere hans strømregning, samtidig som det gir en økologisk fordel.

Viktige sjekker før installasjon av solcelleanlegg

Før man bestemmer seg for å få installert et solcelleanlegg hjemme, er det viktig å sjekke takkonstruksjonen og sørge for at den er egnet for å bære vekten av solcellepaneler og annet utstyr. Dette er fordi solcelleanlegg kan veie relativt mye, og man må sikre at taket er sterkt nok til å bære vekten.

Det er også viktig å sjekke om takkonstruksjonen er i god stand, slik at man unngår å få lekkasjer eller andre skader på taket. Dersom taket er skadet eller i dårlig stand, kan det være lurt å få taket reparert eller skiftet før man installerer solcelleanlegg.

Det finnes ulike måter å sjekke takkonstruksjonen på, og det kan være lurt å kontakte en fagperson for å få råd og veiledning. En fagperson kan for eksempel undersøke taket med en kikkert eller ved å gå på taket for å undersøke det.

«Jeg valgte å engasjere et lokalt tømrerfirma fortsetter Lundekvam. Tømrerfirmaet koordinerte arbeidet mellom tømrer, blikkenslager og elektriker. Nå er takstein skiftet, og det er lagt nytt blekk og bly der det var behov. Taket bør nå holde like lenge som solcellene.»

Standard sikrer at man overholder lovverk

I Norge er det et strengt lovverk for installasjon av solcelleanlegg og andre elektriske installasjoner. Dette er regulert gjennom bestemmelsene i Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL).NEK 400 er en norsk standard som omhandler sikkerhet og installasjon av elektrisk utstyr og installasjoner. Standarden gir krav til blant annet jording, kortslutningsbeskyttelse, overspenningsbeskyttelse og sikring av elektrisk utstyr. Gjennom bruk av standarden sikrer man at bestemmelsene i FEL er overholdt.

Spesifikke krav til solcelleanlegg

Delstandard 712 er en del av NEK 400 som omhandler de spesifikke kravene til installasjonen av solcellepaneler og solcelleanlegg. Standarden sikrer at solcellepaneler og anlegg er riktig installert og er sikre å bruke. Når solcelleanlegget er ferdig installert er det viktig å få dokumentasjon som beskriver anlegget, og en samsvarserklæring fra installatør. Samsvarserklæringen forteller at installasjonen er i henhold til NEK 400 og på den måten tilfredsstiller lovverket. Dette kan være et viktig dokument i garantisaker, tvister og overfor forsikringsselskap.

«Som fagsjef for NEK 400 og del 722 – strømforsyning med solcellepaneler har jeg et stort ansvar for å sikre at solcelleanlegg blir installert på en sikker og kvalitetsmessig god måte,» sier Lundekvam. «Derfor er det spesielt interessant for meg å ha et solcelleanlegg hjemme. Slik kan jeg få en førstehånds erfaring med hvordan det fungerer, hvordan det vedlikeholdes og kan følge med på den teknologiske utviklingen.»

Støtteordninger for installasjon av solcelleanlegg

Solcelleanlegg er en investering for mange boligeiere, og det kan være lurt å undersøke om det finnes støtteordninger som kan bidra til å dekke kostnadene. Det finnes ulike støtteordninger for solcelleanlegg i Norge, både på statlig og lokalt nivå.

En av de mest kjente støtteordningene for solcelleanlegg i Norge er Enova SF, som er en statlig etat som gir støtte til fornybar energi og energieffektivisering. Enova SF tilbyr tilskudd til solcelleanlegg i private boliger. Tilskuddsbeløpet avhenger av størrelsen på anlegget og hvilken type bolig det skal installeres i.