Blogg

Tilbake

Gratis webinar om havvind

NEK og DNV inviterer til gratis webinar om havvind. Webinaret vil ta for seg noen av de viktige aspektene ved fremtidens energiproduksjon til havs.

Havvind kan bli et av de store industrieventyrene i Norge. Kompetansen fra offshore virksomheten har vi, og i Nordsjøen er forholdene ideelle for vindkraft med mye og tilnærmet konstant vind. Skal Norge bli gode på havvind kommer det imidlertid ikke av seg selv og vi må rydde unna hindringene og finne de gode utbyggingsprosjektene.

8 september arrangerer NEK og NVE et gratis webinar for å belyse utfordringer og muligheter ved havvind. Under webinaret vil du møte representanter fra både offentlig forvaltning og næringsliv. Felles vil presentasjonene gi et bilde av det landskapet vi nå beveger oss i for å forme fremtiden for norske energiproduksjon til havs.

Program 8. september
Havenergiloven og havenergiforskriften

Kristin Myskja, ekspedisjonssjef, Olje og energidepartementet
DNV og offshore havvind

Jørgen Bjørndalen, Energianalytiker, DNV
Hvordan møter norsk industri utfordringen?

Hans Petter Rebo, bransjesjef, Norsk Industri
PTIL skal ha ansvar for tilsyn av offshore havvind

Sigve Knudsen, direktør, Petroleumstilsynet
Statnetts rolle i fornybar kraftproduksjon til havs

Amund Ljønes, teamleder, Statnett
Erfaringer fra Irland og planer for Søndre Norsjø II og Utsira Nord

Håkon Egeland, vice president, Statkraft
Standardiseringsarbeid innenfor havvind 

Leif Delp, Senior Adviser, Floating offshore wind, Equinor
Standardiseringsarbeid innenfor havvind. Undervannsteknologi og sjøkabler

Steinar Midttveit, rådgiver, Equinor
Webinaret vil bli tatt opp og alle påmeldte vil motta lenke til opptaket. Passer ikke tidspunktet kan du da se webinaret akkurat når det passer deg.

 
Les mer og meld deg på NEK og DNVs gratis webinar om havvind 8. september!
Tilbake

Veien til 230/400 V TN-C-S

Norge har som et av svært få land benyttet 230 V IT-system for lavspent distribusjon. Selv om nye områder har vært bygget ut med TN-system, er fortsatt 70-80% av norske bygninger forsynt med «det gamle systemet». Det betyr samtidig at tilknyttede bygninger fortsatt har dette systemet, med de utfordringer det skaper for effektkrevende elektrisk utstyr. Eksempel på effektkrevende utstyr er elbilene som tar plass i stadig flere garasjer og garasjeanlegg. Etter henstilling fra DSB vil NEK nå gå i gang med å utarbeide standardisert metode for ombygging – både av distribusjonsnett og installasjoner.

IT- nett, et norsk fenomen

Den største delen av det norske distribusjonsnettet er et såkalt 230 V IT- nett. Det er et system som Norge er mer eller mindre alene om i Europa. De andre europeiske landene basere seg i stor grad på ulike versjoner av 230/400 V TN-nett. I forhold til elektrisk utstyr gir dette utfordringer da mange produkter som er beregnet på bruk i et TN-nett må modifiseres for bruk i Norge. Dette er både kostnadsdrivende og lite effektivt. Diskusjonen om Norge skal bytte til TN-nett har da også foregått i mange tiår.

Metode for ombygging til TN-nett skal utvikles

DSB ønsker nå at NEK skal utarbeide en standardisert metode for å bygge om elektriske anlegg fra det tradisjonelle 230 V IT til 230/400 V TN-C-S. Etter at den tidligere metoden (AG-14) fra 2001 ble trukket tilbake finnes det i dag ingen gyldig metode, og det ønsker DSB å gjøre noe med. De har derfor tatt kontakt med NEK med en henstilling om å utarbeide en standardisert metode for ombygging av IT til TN-nett.

-Det er en spennende oppgave DSB har spurt om, og vi vil gjøre vårt beste for å få til et tett samarbeide med DSB og NVE i prosessen. Utvikling av standardene vil naturligvis foregå i en bred sammensatt komite, men hvor vi i NEK vil være oppmenn. Ombygging av nettsystem er viktig team i dag, men interessen og investeringene i dette vil bare øke i årene fremover. Da vil standardene få en enda viktigere betydning, både bedrifts- og samfunnsøkonomisk, forteller Leif Aanensen, som er adm dir i NEK.

Hvorfor skal man endre?

Etter DSBs syn er det både ønskelig og fordelaktig om man kan vri nettvirksomheten i retning av mer TN. Bakgrunnen for dette er:

  1. Økt elsikkerhet
  2. Tilgang på utstyr fra internasjonale markeder
  3. Samfunnsøkonomi (TN vil blant annet bety mindre overføringstap)

Gjennom å utvikle en standard ønsker man å etablere en metode som vil gi en sikker håndtering av installasjoner i veien fra IT til TN. Samtidig vil standarden også bidra til å forenkle denne prosessen. Målet er en metode som beskriver ombygging av eksisterende elektriske anlegg på en sikker og samfunnsøkonomisk måte.

Elektroteknisk bransje må involveres

For å gjennomføre arbeidet fram til man har en standardisert metode er det nødvendig å involvere elektroteknisk bransje på bred front. Dette vil skape god, faglig, forankring og man vil få belyst de ulike problemstillingene fra flere synsvinkler. Noen viktige forutsetninger i arbeidet vil være at sikkerhetsnivået ikke vil svekkes ved en overgang fra IT til TN. Det vil derfor være DSB som skal godkjenne at metoden opprettholder det forutsatte sikkerhetsnivået. Beslutningskriteriene for en godkjent metode vil være:

  • Tiltak skal anvendes for at elsikkerheten ikke svekkes i installasjonen,
  • Tiltak skal anvendes for å bevare eller øke installasjonens driftssikkerhet,
  • Begrense anleggseiers ulemper ved endring i installasjonen,
  • Minimere kostnaden for å gjennomføre tiltak i metoden.

 

-Vi har valgt å opprette en ny standardiseringskomite, NEK 350, som skal arbeide med standardene. Denne komiteen vil samspille med våre øvrige ekspertkomiteer for å finne frem til de gode løsningene. DSB har lagt noen føringer for arbeidet, som krever tett oppfølging for at man skal få riktig fremdrift. Det har derfor også blitt opprettet en styringsgruppe som består av representanter fra DSB og NEK, fortsetter Aanensen.

Komiteen er i støpeskjeen

Organiseringen av den nye komiteen er allerede godt i gang. Hans Brandtun, fra REN har det faglige ansvaret for NEK 350 og vil fungere som interimleder. Han vil samarbeide tett med fagsjef Tommy Lundekvam fra NEK om forberedende arbeid og oppbygging av komiteen. Lundekvam vil også være den som rapportere inn til styringsgruppen. Arbeidet med å rekruttere komitemedlemmer til komiteen startes for fullt over sommerferien og man ser for seg å være i gang med arbeidet i løpet av august.

Er du interessert i å delta i arbeidet til NEK 350 kan du ta kontakt med:

tommy.lundekvam@nek.no

Tilbake

Befaring på Forsvarets materiell på Eggemoen

NK 500 er NEKs standardiseringskomite for beredskap og forsvar. Nylig var komiteen på befaring hos forsvarets lager for basemateriell. Befaringen ga god innsikt i forsvarets løsninger og den nye kunnskapen tas med videre inn i standardiseringsarbeidet.

Kristoffer Gjertsen

NK 500 lager standarder for forsvar og beredskap

Elektriske anlegg, utstyr og elektronisk kommunikasjon er en viktig del av beredskapsaktørenes arbeidsverktøy. Dette kan innbefatte både fast infrastruktur og mobile løsninger. En fellesnevner i beredskapsarbeid er det avgjørende behovet for kraftforsyning og kommunikasjon i operasjonene. Kravene i de sivile standardene er ikke nødvendigvis tilstrekkelig i en krisesituasjon. I en krisesituasjon må man ta høyde for svært vanskelige arbeidsforhold og unormalt høyt tidspress. NEKs standardiseringskomite NK 500 Forsvar og beredskap har som oppgave å utvikle standarder tilpasset forsvaret og beredskapsetatenes spesielle behov, som ikke dekkes av sivile standarder.

NEK 500 befaring på Eggemoen

15 juni 2022 var NK 500 på befaring på lageret av forsvarets mobile basemateriell på Eggemoen. På dette lageret finnes det materiell som fraktes verden rundt for å huse forsvarets personell på større oppdrag. Basene har kapasitet til 200 personer med egen kraftforsyning, kjøkken, sanitærfasiliteter og alt annet man behøver. Det er et omfattende system med integrerte og frittstående elektriske installasjoner. Noe av utstyret må være koblet til strøm hele tiden. Annet utstyr inneholder mye elektronikk slik at lagret må ha spesielt tørr luft for å hindre skader.

Ga mange svar

Det var viktig for medlemmene i NK 500 å kunne se dette baselageret med egne øyne. Ikke alle er like kjent med de mange varierende aspektene som standarden vil dekke og befaringen ga svar på mange problemstillinger. Observasjonene fra befaringen er svært relevant for NK 500 for arbeidet med den nye standarden for forsvar og beredskap innenfor mobilt materiell.

-Befaringen ga oss svar på mange av de spørsmålene vi har på det nåværende tidspunktet i standardiseringen. Deltakerne var svært fornøyd med befaringen. Forsvarets lager gir et godt utgangspunkt for å finne riktige krav i standarden ,enten vi så gode løsninger eller løsninger vi mener må ha strengere krav. Totalt er vi nå bedre rustet på veien mot en ferdig standard, forteller Kristoffer Gjertsen som er fagsjef innenfor forsvar og beredskap i NEK.

Komiteen ønsker nye medlemmer velkommen. Forsvarssektoren er godt representert og vi ønsker i tillegg representanter fra brann og redning, politiet, sivilforsvaret, helse og deres leverandører.

Les mer om NK 500 – Forsvar og beredskap — Norsk Elektroteknisk Komite (NEK)

Slik blir du medlem — Norsk Elektroteknisk Komite (NEK)

Tilbake

Kronikk: Nye veier til forenklingsmålet

Å bruke standarder i regelverk kan gi forenklinger for næringslivet. Ideen er ikke ny, men nå gir en analyse fra Menon Economics fem anbefalinger til arbeidet med standarder og regelverk, skriver Dag Aarnes i Regelrådet, Jacob Mehus i Standard Norge og Leif T. Aanensen i NEK i denne kronikken.

Adm.dir Jacob Mehus i Standard Norge, daglig leder Dag Aarnes i Regelrådet og adm.dir Leif T. Aanensen i NEK.

25 mai i fjor ba Stortinget regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kroners reduksjon i næringslivets byrder knyttet til regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025.

Fram til nå har det vært lett å nå myndighetenes forenklingsmål, men mange av de lavthengende fruktene er allerede plukket og vi må tenke nytt og annerledes. En fersk analyse gjennomført av Menon Economics på vegne av Regelrådet, Standard Norge og Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) har sett på hvordan det henvises til standarder i dagens regelverk og forenklingspotensialet som ligger i dette.

Erstatter ikke lover, men viser vei

Ved å henvise til standarder i regelverket, angir man en måte å ivareta krav på. Standarder skal naturligvis ikke erstatte lover og forskrifter, men vise vei for regelverksbrukerne. Bruken av standarder i regelverk kan være en effektiv måte å involvere berørt næringsliv på. Det kan sørge for at regelverket står seg over tid og bidra til at de som lager regelverket, er oppdatert på den teknologiske utviklingen innfor sitt felt.

Bedre regulering er en viktig bidragsyter for å nå forenklingsmålene

Bedre regulering går ut på å regulere mer effektivt og treffsikkert slik at vi ikke setter barrierer for det som reguleres. Det er viktig at regelverket blir enklere å forstå, etterleves og i større grad hensyntar kostnader for næringslivet.

I Norge jobber Regelrådet kontinuerlig med å fremme bedre regulering for norsk næringsliv med mål om ytterligere besparelser og forenklinger. Regelrådet, Standard Norge og NEK har de siste årene hatt et tett samarbeid for å se på hvordan standarder kan bidra til forenkling og besparelser gjennom regelverk.

Standarder og regelverk

Vi startet med en hypotese om at riktig bruk av standarder i regelverk kan gi forenkling både for regelverksutviklerne (staten), regelverksbrukerne (næringslivet) og samfunnet for øvrig.

Utgangspunktet var at standarder trolig egner seg best innenfor enkelte regelverksområder. Et av målene med samarbeidet har vært å identifisere regelverksområder hvor standarder egner seg og i liten grad er i bruk i dag.

Standarder er frivillige verktøy i markedet, mens regelverk er obligatorisk å anvende og hjemlet i lov. Standardenes evne til å møte behovene i markedet er derfor den faktoren som avgjør om de er effektive som støtte for bedre regulering. I Norge brukes standarder i regelverksutforming på en rekke områder som for eksempel samfunnssikkerhet, petroleum og bygg og anlegg. Fra norske myndigheter er det imidlertid ingen samlet strategi og fastlagt metode for bruk av standarder i utforming av regelverk.

Ideen om at bruken av standarder i regelverk kan føre til forenklinger for næringslivet, er ikke ny. Internasjonalt er det bredt akseptert at det finnes et forenklingspotensial. I Europa gir EU-kommisjonen og EFTA-sekretariatet europeisk standardisering i oppdrag å utarbeide europeiske standarder. Her er bruken av standarder i regelverk i stor grad koordinert fra høyt nivå. Verdens handelsorganisasjon (WTO) sin avtale om tekniske handelshindringer (WTOs TBT-avtale) skal sikre at nasjonale forskrifter, standarder og prosedyrer for samsvarsvurdering ikke skaper unødvendige hindringer for internasjonal handel. Bruken av standarder trekkes fram som harmoniserende og et verktøy som fremmer effektivitet og produksjon.

Veien videre

Menons analyse angir fem anbefalinger om veien videre i arbeidet med standarder og regelverk. Den anbefaler blant annet at standarder bør inkluderes som en sentral faktor i strategiske beslutninger om hvordan regelverk skal utformes.

Videre anbefaler den at norske myndigheter på et overordnet og tverrsektorielt nivå bør koordinere regelverksutviklingene i lys av bredere samfunnstrender som grønt skifte og digitalisering. Vi mener at dette er gode anbefalinger som vil skape mer systematikk i standardbruken i Norge. På denne måten kan vi sikre at standarder blir brukt der de er best egnet.

Vi kan også systematisk jobbe med de regelverksområdene hvor standardbruken er beskjeden selv om området er egnet. På denne måten kan vi bedre utnytte det forenklingspotensialet som ligger i bruken av standarder i regelverk. Vi inviterer til dialog om hvordan standarder kan hjelpe regjeringen på veien mot forenklingsmålet.

Denne kronikken ble først publisert av Dagens Perspektiv, 14. juni 2022

Tilbake

Overgangsordninger for NEK 400:2022 fra DSB

NEK 400 ble lansert 31. mai 2022. DSB ønsker at overgang til ny norm skal skje på en sikker og kontrollert måte og har derfor vedtatt noen overgangsregler.

NEK 400:2022 ble lansert 31. mai. For å sikre at bransjen får tid nok til å utfase 2018 utgaven av NEK 400 og ta den nye utgaven i bruk har DSB vedtatt noen overgangsregler:

  • NEK 400:2022 er gjeldende standard for prosjektering og utførelse fra og med 1. juli 2022.
  • NEK 400:2018 kan også benyttes for prosjektering ut 2022.
  • Installasjoner prosjektert i henhold til NEK 400:2018 må utføres og ferdigstilles innen utgangen av 2023.

  • For store eller spesielle prosjekter kan det søkes DSB om dispensasjon fra kravet i forskrift om elektrisk lavspenningsanlegg (fel) § 10 om at siste utgave av NEK 400 skal benyttes. Begrunnelsen i søknad om dispensasjon må inneholde en oversikt over forhold i NEK 400:2022 prosjekteringen, og/eller utførelsen, ikke vil tilfredsstille uten at det medfører urimelig store konsekvenser for prosjektet. Søknaden må også inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser det vil medføre dersom søker skal følge ny utgave av NEK 400.
  • Det må kunne dokumenteres at installasjoner er prosjektert og ferdigstilt i henhold til de tidsrammer som er gitt over. I praksis gjøres dette i samsvarserklæringen (jf. fel §12). DSB vil kunne kreve ytterligere dokumentasjon.
  • NEK 400:2018 vil fremdeles være tilgjengelig som referansenorm for anlegg utført etter denne norm, og for anlegg som prosjekteres og utføres i overgangsperioden.
  • DSB forventer videre at den reviderte utgaven av NEK 400 vil bli tatt i bruk raskt fordi den inneholder mange nye løsninger og forenklinger. Ikke minst gjelder dette installasjon av ladesystemer for elbiler, solcelleinstallasjoner og batteri-installasjoner. I tillegg er reviderte delstandarder fra IEC og Cenelec tatt med.
Se opptak av webinar med presentasjon av endringene i NEK 400:2022.
Tilbake

Ny leder i NK 79 – Alarmsystemer

Nico Friedrich fra Schneider Electric er nylig valgt til leder av standardiseringskomiteen NK 79 – Alarmsystemer. Han mener at bransjen må åpne seg for standardiserte løsninger. På den måten kan man få en bedre konkurransesituasjon.

Arild Kjærnli

Sikkerhet og trygghet for personer og sikring av verdier er en svært viktig del av vårt samfunn. Standardiseringskomiteen NK 79 – Alarmsystemer arbeider med å legge til rette for bruk av internasjonale standarder innenfor dette viktige fagfeltet.

Ny leder av NK 79

Nylig ble Nico Friedrich fra Schneider Electric valgt til ny leder av komiteen. Han har allerede vært med i standardiseringsarbeidet siden 2018, så det er en leder med god erfaring NK 79 nå har fått. Sin viktigste profesjonelle ballast har Nico i Schneider Electric hvor han har arbeidet siden 2014. Tidligere i karrieren har han ikledd rollen både som produktsjef og systemarkitekt, og arbeider i dag i det globale teamet for validering og testing.

Standardene må utvikles

I sin nye rolle som leder av NK 79 vil Nico Friedrich få en viktig oppgave med å drive standardiseringsarbeidet innenfor alarmsystemer videre. Standardene som brukes i Norge er som regel basert på tilsvarende internasjonale standarder. Det er viktig å påvirke de internasjonale standardene til beste for norske aktører.

-Jeg tror en viktig oppgave som leder av NK 79 er å forstå hvor standardene er på vei og se om det sammenfaller med markedet. Standardisering tar tid og de tekniske løsningene ligger i forkant. Skal standardene brukes må de ivareta bransjens utvikling om de skal holde seg relevante, forteller Nico

Alarmbransjen må åpne opp

Tradisjonelt har alarmbransjen holdt seg til proprietære løsninger. Å levere integrerte avanserte løsninger har derfor ofte vært forbundet med store kostnader.

-Jeg tror at alarmbransjen må åpne opp for mer bruk av standardisering. I dag er løsningen til de ulike tilbyderne i stor grad proprietære og lite generisk integrerbare. Det betyr at det kan være vanskelig for kunden å bytte leverandør uten å måtte investere i ny løsning. Baserer man seg i større grad på standardisering og åpne sikre protokoller vil det å samle alle byggets løsninger i et felles system  være enklere og medføre færre ulemper. Dette vil fremme konkurransen i bransjen og vil på sikt heve kvaliteten på leveransene sluttkunden får forteller Nico Friedrich.

Unge medlemmer

Nico ble relativt tidlig i karrieren medlem i NK 79, og har vært medlem i fire år før han nå har blitt leder. Medlemmene i komiteene kalles ofte eksperter og mange unge mennesker er usikre på om de har rett kompetanse til å være med i en komite.

– Min anbefaling til unge mennesker er å bli med på standardiseringsarbeidet. I tillegg til å være med å påvirke standardene, vil du få tilgang til et unikt nettverk med tung teknisk kunnskap. Dette gir rom for en verdifull faglig egenutvikling. Samtidig får man god synlighet for både seg selv og arbeidsgiver. Selvfølgelig får man også muligheten til å påvirke standardene til beste for egen organisasjon.

Les mer om NK 79.

Tilbake

Samfunnskritiske utfordringer på Cybersikkerhets-konferansen 2022

Professor Josef Noll vil under Cybersikkerhets-konferansen 24. august ta opp utfordringene som digitaliseringen gir den norske tillitten.  I foredraget «Kunnskapsbasert tilnærming om cyberkriminalitet og samfunnssikkerhet» vil han ta opp en vei videre for å ta vare på den norske tillitten.

Digitaliseringen øver press på den norske tillitten

Tillit er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Dette gjenspeiles i den norske samfunnsutviklingen og innovasjonskraften som bringer oss videre. Denne tillitten er nå under press. Den digitale transformasjonen griper inn i hele vårt samfunn er i ferd med å undergrave denne bærebjelken som vårt samfunn er tuftet på. Vi er rett og slett i ferd med å bli mer sårbare. Ikke minst bidrar tingenes internett med sensorer overalt til å undergrave tilliten. Samfunnskritiske funksjoner og infrastruktur er nå mer sårbare enn noensinne.

Trenger vi en grunnleggende debatt?

Universitetene har et særdeles ansvar for å etablere kunnskap rundt samfunnsutfordringer. Denne utfordringen møter vi ved å ta cyberkriminalitet inn som basis i utdannelsen om informatikk og teknologi. Spørsmålet er om dette er nok?  Trenger vi en grunnleggende debatt om et innovativt land med høy tillit, og hvordan vi skal kunne opprettholde tilliten i det norske samfunnet?

Josef Noll fra Universitetet i Oslo vil ta opp dette i foredraget «Kunnskapsbasert tilnærming til cyberkriminalitet og samfunnssikkerhet»  under Cybersikkerhets-konferansen 24. august. Foredraget vil sette opp rammeverk og skissere utfordringene som vi alle sammen må jobbe med.

Professor Josef Noll

Josef Noll

Professor Josef Noll

Josef Noll er professor ved UiO og generalsekretær ved Stiftelsen Basic Internet. Ved UiO leder han området digital helse ved Senter for Global Helse, med fokus på helseinformasjon til alle. Hans fagfelt er kommunikasjon og IoT-sikkerhet, samt virkningene av digitalisering på samfunnssikkerhet. Det digitale skille er en av de store samfunnsutfordringer, hvor hans gruppe jobber med «fri tilgang til informasjon for alle». Noll har bakgrunn fra Siemens, den Europeiske Romorganisasjon ESA og Telenor, hvor gruppen hans var ansvarlig for 3G/UMTS utviklingen.

Cybersikkerhets-konferansen 2022

Cybersikkerhets-konferansen vil bli arrangert på the Hub i Oslo 24. august. Under konferansen vil deltakerne få presentasjoner fra noen av de ledende stemmene innenfor cybersikkerhet i Norge. Konferansen vil også bli streamet slik at man kan også delta digitalt.

Les mer om Cybersikkerhets-konferansen og meld deg på!

Tilbake

Endring i NEK 502:2016 Plugger og stikkontakter for boliger og liknende bruksområder

Det er endringer i standarden NEK 502 – Plugger og stikkontakter for boliger og liknende bruksområder. Nylig ble 502:2016 Amendement 1:2022 publisert og tråtte i kraft fra 1. juni. 

Norske tillegg og avvik til NEK IEC 60884-1

NEK 502:2016 Amd1:2022 er en endring til 3. utgave av NEK 502:2016. Endringen er besluttet av komite NK 23B etter høring tidligere i år.

NEK 502 er referert til i blant annet Forskrift om elektrisk utstyr (FEU)

Noen viktige endringer:

• Nye normblader for IP44 16A 250V plugger og bærbare stikkontakter
• Nye normblader for 3P+N+E 400V plugger og stikkontakter
• Referanse til ny IEC standard for stikkontakter med innebyggede USB ladere (NEK IEC 60884-3-1)

Ikraftsettelse

NEK 502:2016 Amendement 1:2022 tråtte i kraft fra 1. juni 2022.

 

Fra og med 1. januar 2023 er det NEK 502:2016 og NEK 502:2016 Amendement 1:2022 som
gjelder for omsetning.

Les mer om NEK 502 og NEK 502:2016 Amd1:2022
Tilbake

Gratis seminar 15. juni om offentlig regelverk og standarder

Menon Economics har på oppdrag fra Standard Norge, Norsk Elektroteknisk Komite og Regelrådet utarbeidet en rapport om norske myndigheters regelverk og henvisninger til standarder. Vi inviterer nå til et gratis seminar 15. juni hvor funnene i studien blir presentert.

Standarder – en metode for å oppfylle regelverk

Man har lang erfaring med bruk av henvisninger i forskriftene til standarder, som en metode for å oppfylle forskriftenes bestemmelser. Et eksempel på dette er sammenhengen mellom Forskrift for elektriske lavspenningsanlegg (FEL) og standarden NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg.

I veiledningen til forskriften blir det henvist til NEK 400 som metode for å oppfylle bestemmelsene i forskriften. På denne måten vil bransjen settes i stand til å vite hvilke løsninger man kan velge for å holde seg innenfor regelverket.  Det tre oppdragsgiverne tror imidlertid at det er et langt større potensiale hos regelverksutviklerne.

Ikke alle regelverk henviser til standarder

Innenfor andre reguleringsområder er det varierende praksis mht. henvisning til standarder tatt i bruk i samme grad. Uten henvisning til en definert metode vil det derfor i større grad være opp til den utførende å tolke hvilke løsninger som er tilfredsstillende. Dette kan medføre valg som ikke overholder regelverkets bestemmelser og man kan få løsninger som varierer med leverandør.

Interessante funn i undersøkelse

Menon Economics har gjennomført en studie på oppdrag for Standard Norge, NEK og Regelrådet. I studien har de undersøkt praksis i åtte norske etater og avdekket norske regelutvikleres bruk av henvisninger til standarder i regelverket. 15. juni vil funnene i undersøkelsen presenteres på et eget seminar i Oslo. På bakgrunn av resultatene i denne undersøkelsen er det relevant å spørre:

  • Hvor egner standarder seg best i regelverksutviklingen?
  • Hvilke forhold påvirker om og hvordan regelverksutviklere bruker standarder?
  • Hvordan bør regelverksutviklere gå fram for å bruke standarder i sitt regelverk?

På bakgrunn av undersøkelsen kan Menon presentere verktøy og sjekklister for regelverksutviklere som ønsker å vise til standarder i sitt regelverk.

Inviterer til gratis webinar

Standard Norge, Norsk Elektroteknisk Komite og Regelrådet inviterer til lansering av rapporten fra studien:

Når: 15. juni kl. 09.00–12.00
Hvor: Nationaltheatret konferansesenter i Haakon VIIs gate 9, eller du kan delta digitalt

Dette seminaret bør interessere regelverksutviklere i departementer og direktorater. I tillegg vil virksomheter som benytter standarder finne interessante funn.

Les mer om gratis seminaret og meld deg på!

 

Tilbake

Nye krav til DC-bryter i NEK 400:2022 skal forhindre brann

Kravene til bruk av DC-bryter og kabler er endret i NEK 400:2022. Endringen kommer som en konsekvens av at det er rapportert om brann i flere DC-brytere. Med de nye kravene vil konsekvensene av en slik brann bli minimert.

Under Eliaden ble NEK 400:2022 lansert. På lista over delstandarder som har gjennomgått vesentlige endringer siden forrige utgave finner man kapittel 7-712, som omhandler strømforsyning med solcellepaneler. Tidligere har NEK belyst hvordan DC-brytere i solcellepaneler har tatt fyr. På grunn av dette er nå kravet om DC-bryter endret og det er lagt til ekstrakrav for beskyttelse av spredning mot brann fra utstyr.

Montasje av DC-kabler

I 2018-utgaven av NEK 400 krevde punkt 712C.2.1 DC-bryter dersom DC-kabler ble trukket inn i bygget. Dette kravet kom for å beskytte eksempelvis brannmannskaper mot elektrisk sjokk. På grunn av flere innrapporterte branner i DC-brytere har det lenge vært praksis å, så langt det lar seg gjøre, unngå bruk av bryter ved å plassere vekselretter på utsiden av bygget eller direkte ved innføringspunktet av DC-kablene. I NEK 400:2022 er kravet endret noe. I tillegg til løsningene som ble godtatt i 2018-utgaven, kan man nå velge å gi kablene mekanisk beskyttelse.

Alle DC-kabler mellom omformer og moduler skal også merkes.

Beskyttelse mot spredning av brann fra utstyr

Nytt i NEK 400:2022 er et punkt som også springer ut fra problematikken med brann i DC-brytere. I 2022 utgaven stilles det krav til at kapslingen til solcelleomformer eller DC-bryter skal være av et ikke-brennbart materiale. Alternativt kan DC-bryter eller solcelleomformer monteres på en ikke-brennbar overflate, altså en brannplate. Kravteksten sier at det; ikke skal finnes brennbart materiale i en avstand fra solcelleomformer eller koblingsaparater for DC som er mindre enn den største verdien av deres høyde eller bredde.

Dette betyr at man må finne ut hva som er størst av høyde og bredde på DC-bryter eller vekselretter. Dette målet tilsvarer hvor mye utstikk brannplata må ha fra alle bryterens sider.

Regne-eksempler

Vi ser for oss et hus med en DC-bryter uten ikke-brennbar kapsling på 10×20 cm. Her er bryterens største bredde 20 cm og største høyde på 10 cm. Det betyr at brannplata må stikke 20 cm ut fra alle bryterens sider.
Om bryteren plasseres midt på plata vil platas bredde bli 20 cm + 20 cm + 20 cm = 60 cm. Platas høyde blir 20 cm + 20 cm + 10 cm = 50 cm.

 

Hva er en ikke-brennbar overflate?

I NEK 400:2022 står det at et materiale er antatt å være ikke-brennbart dersom det er i samsvar med NS ISO 1182 og NS ISO 1716, og ikke understøtter forbrenning (NEK 400-428.1.1.4 MERKNAD 1). Dette betyr at de fleste metalliske kapslinger, så lenge de ikke er av magnesium, vil være godkjent. Ved valg av brannplate er det beste rådet å bruke hodet. Det er lurt å ta i betraktning at platen må gi tilstrekkelig beskyttelse mot varmeutvikling i veggen bak, og at den må være egnet for bruk der den plasseres. Kanskje finnes det steder på bygningskroppen som er ikke-brennbart uten plate, som for eksempel en murvegg? Dette er godkjent i henhold til NEK 400:2022 så lenge avstand til brennbare materialer fra DC-bryter eller vekselretter er tilstrekkelig stor.