Tilknytning og grensesnitt for elanlegg over 1 kV

Tekst: Lars Jakob Paulsen, fagsjef elektriske forsyningsanlegg

NEK 499 er en ny standard som utvikles av standardiseringskomiteen NK 302. Standarden vil ta for seg tilknytning og grensesnittet mellom netteier og elanlegg for høyspenningsinstallasjoner. Denne standarden vil da komplettere tilsvarende standard for lavspenningsinstallasjoner, NEK 399. Standardiseringskomiteen tar sikte på å ferdigstille NEK 499 sommeren 2026.

NEK har et tett samarbeid med netteiere og jobber for å standardisere grensesnitt og tilknytninger i hele strømnettet. I 2014 kom første versjon av NEK 399 ut der grensesnitt mellom bygningseier og netteier ble standardisert. Nå frem mot 2026 jobber en ny komite mot å lage tilsvarende standard, NEK 499, for strømnettet fra 1 kV og opp til og med 420 kV. Den nye standardiseringskomiteen heter NK 302 – Tilknytning og grensesnitt for elanlegg og ekomnett over 1kV.

NK 302 – Tilknytning og grensesnitt for elanlegg og ekomnett over 1 kV

I standardiseringskomiteen NK 302 har NEK samlet eksperter fra netteiere, myndigheter og kraftprodusenter for å utvikle en standard og danne et rammeverk som aktører i høyspenningsnettet kan bygge videre på for å få grensesnitt og tilknytninger til å bli mer standardisert. Dette vil gi store gevinster for alle aktører på sikt, som erfaringen fra NEK 399 har vist. Strømnettets oppbygging

Det norske strømnettet

Tradisjonelt består strømnettet av kraftprodusenter i en ende og kraftforbrukere i den andre enden. Netteiere forvalter strømnettet som frakter strømmen fra der den produseres til der den forbrukes. Strømnettet er typisk delt opp i ulike spenningsnivåer som forvaltes av ulike netteiere: transmisjonsnett fra 132 kV – 420kV som forvaltes av Statnett, Regionalt distribusjonsnett 33 kV – 132 KV forvaltes av større regionale netteiere og distribusjonsnettet 0,23kV – 24kV som forvaltes av lokale netteiere. Norge har over 120 netteiere i følge ElHub 2024 som eier enten kun distribusjonsnett eller både distribusjonsnett og regionalt distribusjonsnett. Det er også et stort antall kraftprodusenter og kraftforbrukere, noe som gjør at det er stor variasjon av metoder grensesnitt og tilknytninger utføres.

Regelverk

Strømnettet er kritisk infrastruktur og det er besluttet at det mest samfunnsøkonomisk er å drifte strømnettet som et monopol. Dette monopolet er imidlertid strengt regulert av myndighetene. Strøm er i tillegg forbundet med fare, spesielt på høyere spenningsnivåer. Derfor må aktører i strømnettet forholde seg til regelverk fra flere ulike myndigheter: NVE, RME, DSB og NKOM for å nevne noen. DSB sørger for regelverk innen sikkerhet, NVE innen konsesjon og beredskap og RME sørger for at forvaltere av forsyningsanlegg bygger og drifter infrastrukturen på en samfunnsøkonomisk måte. Det er mange forskrifter å forholde seg til og det er et stort mulighetsrom å boltre seg på for netteiere som igjen fører til behov for mer standardisering. I tillegg har Statnett som myndighet for systemansvar en sentral rolle når det gjelder tilkoblinger og grensesnitt i høyspenningsnettet. NK 302 har god dialog med relevante myndigheter.

Tilknytning og grensesnitt

NEK 499 har som mål å skape et rammeverk som alle aktører kan ta utgangspunkt i når de bygger fremtidens nett. Vi ser hovedsakelig på det fysiske grensesnittet mellom aktører: Forbruker-netteier, kraftprodusent-netteier og mellom netteiere. Hver aktør har sine tradisjoner og ønsker, og NK 302 har i løpet av komitearbeidet kartlagt de ulike aktørenes behov og jobber nå videre med å definere sentrale begrep, som for eksempel:

Hva er definisjonen på «sentralnett»?

Hva er egentlig driftsmessig forsvarlig?

Hva betyr en «gaffelkobling» i koblingsanlegget for de ulike aktørene?

Hvilken beredskapsklasse får anlegg som grenser mot transmisjonsnett?

Andre sentrale temaer som må avklares når aktører møtes i høyspenningsnettet er krav til EKOM og energimåling.

Fremdrift

Å utvikle en standard er et nøye og tidkrevende arbeid. I et komitearbeid hvor alle medlemmene kan yte sitt syn, og man vil komme fram til løsninger basert på konsensus. Normalt tar det 3 år å komme fram til en ny standard. I NEK 302 har man siden oppstart av arbeidet hatt jevnlig møter, og har kommet langt med den nye standarden. Komiteen arbeider nå mot å ferdigstille den nye standarden sommeren 2026, samtidig som nyeste versjon av NEK 399 publiseres.

Tilbake

Fornybar energi er avhengig av standardisering

Tekst: Håkon Nergård, rådgiver i NEK

Norge trenger mer elektrisitet, som må komme fra nye, fornybare kilder. Dette krever en oppgradering av nettet for å øke kapasiteten og eliminere flaskehalser. Gjennom bruk av internasjonale standarder kan man skape et nettverk som samspiller både nasjonalt og internasjonalt. Dette er noe av tematikken under NEK og RENs Høyspenningskonferanse 21 og 22. januar i Oslo.

januar i Oslo.

Den internasjonale elektrotekniske kommisjonen (IEC) spiller en avgjørende rolle i å gjøre en bærekraftig verden mulig. Gjennom internasjonale standarder og systemer for sertifisering av produkter legger IEC til rette for bred tilgang til elektrisitet, fremmer internasjonal handel og bidrar til å etablere en robust global infrastruktur for elektriske, elektroniske og informasjonsteknologiske løsninger. Dette arbeidet sikrer at fornybare energikilder blir en integrert del av verdens energisystemer.

Mer elektrisitet i tide

Norge står foran spennende utfordringer knyttet til energiproduksjon og distribusjon. Elektrifiseringen krever at produksjonen av elektrisitet økes. Tallene varierer mellom aktørene og har mange forutsetninger innebygd. Uansett beregning er svaret krystallklart. Forbruket øker og produksjonen må opp. Dette gir en ny utfordring. Kapasiteten i det norske nettet krever investeringer for å gi tilstrekkelig kraft til alle.

Mer nett – raskere

Elektrifisering og utbygging av ny fornybar kraftproduksjon krever betydelige investeringer i strømnettet. Som rapportene NOU 6 «Nett i tide» og NOU 2023:3 «Mer av alt – raskere» viser, er utbygging og modernisering av kraftinfrastrukturen avgjørende for å nå nasjonale og internasjonale klimamål.

De kommende ti årene vil kreve en kraftig utvidelse av strømnettet, med en større økning i kapasitet enn det Norge har oppnådd hittil. Dette understreker viktigheten av samarbeid og god forvaltning av eksisterende og nye anlegg. Samtidig må beredskap og sikkerhet prioriteres, som påpekt i NOU 2023:17 «Nå er det alvor».

Høyspenningskonferansen 2025 – En møteplass for elektrifisering

21 og 22. januar arrangerer NEK og REN Høyspenningskonferansen 2025 på the Hub i Oslo. Under konferansen vil vi samle aktører fra nasjonale miljøer for å presenter strategier for elektrifisering, spenningskvalitet, nettutvikling og miljø. Konferansen vil gi innsikt i hvordan standardisering og samsvarsvurdering muliggjør fremtidens kraftsystemer og legger til rette for bærekraftig vekst i energisektoren. Du kan delta både fysisk og digitalt.

Les mer om konferansen og meld deg på!

Tilbake

NK 64 svarer på det du lurer på i NEK 400 – uke 3

NK 64 Elektriske lavspenningsinstallasjoner er ansvarlig for standarder som gir krav til norske lavspenningsanlegg. Den viktigste utgivelsen til komiteen er NEK 400, som alle kjenner. Imidlertid er det ikke uvanlig at man står overfor problemstillinger man ønsker et svar på. Til dette har NEK utviklet en åpen tjeneste hvor bransjen kan stille spørsmål til NK 64. I denne spalten vil vi presentere noen av spørsmålene som blir tatt opp.

Spørsmål:

Hva er grunnen for at det må monteres opp separate overstrømsvern pr ladeboks når vi monterer opp Zaptec Go ladeboks (ref NEK 400:2022 722.533.101)?

Hva er poenget med å montere opp 1 stk 32A jordfeilautomat i sikringsskapet, 1 stk 32A jordfeilautomat i caporten forankoblet Zaptec Go ladeboks nr 1 og 1 stk 32A jordfeilautomat forankoblet Zaptec Go ladeboks nr 2, når vi legger dette opp hos en privatkunde?

Svar fra NK 64:

NEK 400-7-722:2022, avsnitt 722.531.2.3 krever at hvert tilkoblingspunkt skal være beskyttet av et individuelt strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm 30 mA, samt at jordfeilveilvernet skal være av Type B eller av Type A eller Type sammen med en RDC-DD i samsvar med NEK IEC 62955.

Tilsvarende krever NEK 400-7-722:2022, avsnitt 722.533.101 at hvert tilkoblingspunkt skal være beskyttet av et overstrømsvern i samsvar med spesifiserte standarder.

Så lenge en ladestasjon inneholder de nødvendig vern, er det ikke nødvendig å installere ytterligere vern i installasjonen for å tilfredsstille kravene i NEK 400-7-722:2022, avsnittene 722.531.2.3.101 og 722.533.101.

Det er viktig å huske at selve ledningssystemer frem til en ladestasjon skal være beskyttet i samsvar med de generelle kravene i NEK 400-1 :2022 – NEK 400-6:2022.

Hensikten med kravene i avsnittene 722.531.2.3 og 722.533.101 om individuelt beskyttede tilkoblingspunkter er å hindre at en feil ved lading av en bil medfører at alle andre biler som lades samtidig ikke blir ladet.

Still dine spørsmål om NEK 400 til NK 64!

Publisert av: Annett Rønning-Moe

Publiserte: 13. jan. 2025

Siste oppdatert: kl.14:10 13. jan. 2025

Nyttige lenker

Kjøp NEK 400
Les mer om NK 64
Les mer om NEK 400
Les mer om NEK TS 400 bolig:2019
Les mer om NEK TS 400 landbruk:2020
Les mer om lavspenning

Tilbake

Elbil-batterier får et nytt liv

Tekst: Håkon Nergård, rådgiver i NEK

Batterier vil bli en essensiell del av energisystemene. Gjenbruk av batterier fra elbiler er en av mulighetene man ser for energilagring. Man regner med at batterier som ikke lenger kan brukes i bil fortsatt kan ha opp til 80% av kapasiteten. Gjenbruk er allikvel forbundet med både risiko i selve gjenvinningen og senere bruk. Internasjonale standarder adresserer dette og er viktige verktøy for en bærekraftig gjenbruk.

Batterier kan spille en viktig rolle for å nå netto nullutslipp. Spesielt når det gjelder lagring av energi fra fornybare kilder. Fornybare kilder produserer strøm når naturforholdene er til stede. Det må vind til for at vindturbiner skal produsere energi, og skinner ikke sola går produksjonen fra solcellepaneler ned. Dette kan medføre underskudd av tilgjengelig elektrisitet i perioder med lite produksjon. Batterier kan bidra til å løse dette. Ved å lagre energi-overskuddet kan man bruke dette lageret når produksjon og forbruk ikke harmonerer.

Ifølge International Energy Agency (IEA) sin rapport Net Zero Emissions by 2050 Scenario, er batterier en essensiell del av det globale energisystemet i dag og den raskest voksende energiteknologien på markedet.

Et tegn på økt elektrifisering i Norge ser man i veksten av elbiler. I 2010 var det 2068 elbiler i Norge. I 2015 var det 69.134 mens i 2023 nesten 700.000, ifølge SSB, og veksten ser ut til å bare fortsette. Andre eksempler på den omfattende elektrifiseringen er veksten i energikrevende datasentre og elektrifisering av offshore-industrien.

Batterier gir miljøutfordringer og industrimuligheter

Masseproduksjon av batterier er forbundet med både økonomiske og miljømessige kostnader. Batterier inneholder I tillegg kan batterier som når slutten av sin levetid lede til forurensning av giftig avfall dersom de ikke avhendes på riktig måte, og dermed bidra til problemer med elektrisk og elektronisk avfall .

IEA anslår at batterier som ikke lenger oppfyller kravene for bruk i elektriske kjøretøy (EV) fortsatt har opptil 80 % av sin totale brukbare kapasitet. I takt med elbilindustriens vekst, vokser også potensialet for energilagringssystemer med gjenbruks-batterier fra de samme elbilene. Med noen års forsinkelse. Her ligger det store muligheter for batterilagrings-industri, nye konsepter og oppskalering av disse.

Likevel er veien til gjenbrukte batterier ikke uten hindringer, ettersom både teknologiske og regulatoriske utfordringer fortsatt skaper barrierer for utbredelsen. Det er både risikoer knyttet til prosessen med å gjenbruke batteriene, og til selve bruken av dem. I tillegg utvikler mange land ulike krav og forskrifter for dette, noe som potensielt kan skape tekniske eller sikkerhetsmessige utfordringer og barrierer.

Standarder kan overvinne utfordringer

Internasjonale standarder er et viktig verktøy for å overvinne disse utfordringene. Den nylig publiserte IEC 63338 adresserer dette ved å gi generell veiledning om gjenbruk og videre bruk av sekundærceller og batterier. Standarden dekker sikkerhetsrisikoene forbundet med litium-ion- og nikkelsystemer, samt aspekter som vurdering av egnethet for gjenbruk eller videre bruk, produsentens advarsler og mer.

Standarden er utviklet av IECs tekniske komité for sekundærceller og batterier med alkaliske eller andre ikke-syre elektrolytter, TC 21/SC 21A. Komiteen gjenspeiles av NEK’s NK 21/120 – Sekundærbatterier og Energilagringssystemer.

Dette er den nyeste i en rekke standarder utviklet av standardiseringskomitene TC 21/SC 21A og TC120 for å støtte sikker og pålitelig gjenbruk og videre bruk av batterier og energilagrings-systemer.

Andre relevante standarder fra komiteene inkluderer blant annet:

IEC 63330-1 (Generelle krav til videre bruk av sekundærceller, moduler, batteripakker og batterisystemer)
IEC 62933-4-4 (Miljøkrav for batteribaserte energilagringssystemer (BESS) med gjenbrukte batterier)
IEC 62933-5-3 (Sikkerhetskrav for nettilkoblede energilagringssystemer (EES))
NEK 488:2024 (Risikovurderinger av energilagringssystemer)

Hold av datoen 12. februar til seminar om batteri og energilagring

For de som ønsker å lære mer om veien videre for batteribaserte energiløsninger i Norge, arranger NEK et spennende seminar om batteri og energilagring den 12. februar på Oslo Kongressenter. Med mulighet for online deltakelse. Arrangementet vil ta for seg dagsaktuelle temaer innen batteriteknologi og energilagring, med ekspertforedrag og diskusjoner om hvordan batteri- og energilagringsteknologi former energifremtiden.
Vi regner med stor interesse for dette arrangementet, hvor blant annet nøkkelaktører fra næring, Forskningsrådet og Miljødirektoratet skal holde innlegg.

Her kan du se programmet for seminaret og melde deg på.

Tilbake

Det norske IT-nettet skal gradvis bygges om til TN-nett

Tekst: Arild Kjærnli

Det norske IT-nettet vil gradvis bygges om til 230/400V TN-C-S. For å sikre en trygg ombygging av eksisterende installasjonertil TN-nett , gav DSB NEK i oppdrag å utvikle en standard for ombyggingen. NVE-RME har også vært en viktig støttespiller i prosessen.

Den nye standarden har fått navnet NEK 350 – Ombygging av elektriske lavspenningsinstallasjoner fra 230V IT til 230/400V TN-C-S.

IT-nettet skal erstattes med TN-nett 400V

Gjennom snart 100 år har diskusjonene gått om Norge skal bygge om alle lavspent distribusjonssystemene og tilknyttede installasjoner fra IT-nett til TN-nett. Sistnevnte er hva som blir brukt, i nær sagt, hele resten av verden. Etter hvert som tiden har gått har prisIappen for ombygging økt og mye taler for at en gradvis ombygging er beste strategi.

-De siste årene har stadig flere opplevd utfordringene med det norske nettsystemet.. Vi er inne i en periode med omfattende elektrifisering av nye sektorer, hvor tilgangen til utstyr som kan brukes i det norske IT-systemet kan være en begrensende faktor. For folk flest kan dette gjerne være knyttet til montering av ladepunkt for elbil, energistyringssystemer eller solenergi på taket. For næringslivet kan langt flere systemer være berørt, forteller Leif Aanensen, administrerende direktør i NEK.

Fordeler for anleggseier ved overgang til TN-nett

Når et lite land som Norge bruket et annet system enn andre land får det konsekvenser. «Alt» utstyr blir utviklet og produsert for å fungere i et TN-nett. Når slikt utstyr skal brukes i Norge må det modifiseres med økte kostnader som konsekvens. Med et TN-nett vil anleggseiere slippe å kjøpe dyre «skreddersydde» løsninger til framtidens anlegg med solcelleinstallasjoner, batterilagring, ladestasjon for elbil og annet 3 fas utstyr.

Lavere tap i et TN-nett

For nettselskapene gir TN-nett en annen fordel. Tapet i nettet er cirka tre ganger så stort ved 230V enn ved 400V. I de siste årene har prisene på elektrisitet økt markant. I løpet av kort tid har derfor tapet i nettet gått fra å være ubetydelig til å bli en merkbar kostnad. Med TN-nettets 400V vil man få redusert nett-tapet og dermed inntektstapet.

Bakgrunn for etablering av en standard

Overgangen fra 230V IT-, TT- eller TN-system til 230/400V TN-system i lavspennings distribusjonsnett og elektriske lavspenningsinstallasjoner medfører spesifikke tekniske og sikkerhetsmessige utfordringer. For å sikre at disse ombyggingene gjennomføres på en sikker og standardisert måte, er det behov for en egen standard som spesifiserer kravene til slike prosjekter. På oppdrag fra DSB har derfor NEK utviklet en standard som beskriver en metode for å bygge om til TN-nett 400V. Den nye standarden heter derfor NEK 350 – Ombygging av elektriske lavspenningsinstallasjoner fra 230V til 400V.

-Standarden spesifisere krav til prosjektering, utførelse og verifikasjon ved ombygging til TN-nett 400V. Hensikten med NEK 350 er å sikre et tilfredsstillende sikkerhetsnivå etter ombygging. Samtidig skal sikkerheten i eksisterende lavspenning distribusjonsnett og i lavspenningsinstallasjoner ikke reduseres, avslutter Leif Aanensen.

Om NK 350

Det er standardiseringskomiteen NK 350, under ledelse av Hans Brandtun fra REN, har utarbeidet standarden. Komiteen har bred representasjon fra nettselskap, myndigheter og NEKs standardiseringskomite NK 64 – Elektriske lavspenningsinstallasjoner.

Standarden blir presentert i et gratis webinar 17. januar.

Tilbake

Nå er det strengere å bruke cookies

Tekst: Sigmund Eng

Fra 1. januar ble en ny ekom-lov innført. I den nye loven har bestemmelsene rundt bruk av cookies blitt strammet inn. De nye bestemmelsene er innført for å styrke personvernet.

Den nye ekomloven gjelder fra 1. januar 2025, og den har allerede begynt å påvirke hverdagen til internettbrukere. Kanskje har du merket en økning i forespørslene om å godta informasjonskapsler når du besøker ulike nettsider? Selv nettsteder du tidligere har brukt, krever nå aktivt samtykke på nytt. Dette er et direkte resultat av den nye ekomlovens kapittel 3 – Sikkerhet og kommunikasjonsvern. De nye kravene til bruk av informasjonskapsler, eller cookies som de også kalles, spesifiseres i ekomlovens § 3-15.

Hva er egentlig en “cookie”?

Informasjonskapsler, eller «cookies», er små filer som lagres på enheten din når du besøker et nettsted. De brukes til å forbedre brukeropplevelsen, huske innstillinger eller samle inn data for analyse og markedsføring. Den nye loven innfører strengere regler for hvordan disse informasjonskapslene kan brukes, med et tydelig fokus på å styrke personvernet til norske internettbrukere.

Hva sier ekom-loven om cookies?

Det viktigste elementet i lovendringen er kravene til samtykke. Fra 2025 må nettsteder sikre at samtykke til bruk av informasjonskapsler oppfyller kravene i personvernforordningen (GDPR). Dette innebærer blant annet at:

Samtykke må være frivillig, spesifikt, informert og entydig.
Brukeren må kunne gi eller trekke tilbake samtykke like enkelt.
Informasjonen om hva slags data som samles inn, og hvordan de brukes, må være tydelig og lett tilgjengelig.

Nye krav til utforming av samtykkebanner

Mange av de endringene vi ser nå, handler om hvordan samtykkebanneret er utformet. Dette må nå gi et reelt valg mellom å akseptere eller avslå informasjonskapsler, og det er ikke lenger tillatt å legge opp til skjulte eller tvetydige valg som «aksepterer alle» som standard.

Tilsynsmyndigheter

Ansvar for å overvåke etterlevelse av de nye reglene for bruk av cookies ligger hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Datatilsynet. Det er verdt å merke seg at det ikke er noen overgangsordning for å implementere endringene, noe som betyr at virksomhetene skal ha gjort dette klart før 1.januar 2025.

Hva betyr dette for deg?

For norske internettbrukere innebærer dette et sterkere vern mot uønsket sporing og mer kontroll over egne data. Samtidig kan det bety at du må bruke litt mer tid på å lese gjennom og ta stilling til samtykkebannere.

Den nye ekomloven er et viktig skritt mot å gi forbrukere bedre beskyttelse i den digitale verden, og den markerer et skifte mot mer ansvarlighet og åpenhet i hvordan nettsider behandler brukerdata.

Her kan du se NEKs cookiebanner. Der blir også de ulike cookiene vi bruker beskrevet.

Les mer om NEKs ekom arbeid!

Tilbake

Kvinner i standardisering – en nøkkel til en bærekraftig fremtid

Den grønne og digitale omstillingen krever nye løsninger innen elektrifisering, energieffektivisering og digitalisering. For å møte disse utfordringene, trenger vi en arbeidsstyrke som er både kompetent og mangfoldig. Kvinner kan spille en avgjørende rolle i utviklingen av standarder som støtter denne omstillingen.

Mangfold og kompetanse – en styrke i standardiseringsarbeidet

Regjeringen lanserte nylig Norges første nasjonale strategi for likestilling mellom kvinner og menn. Strategien setter en ramme for å løse viktige utfordringer innen likestillingsfeltet og for å styrke kvinners posisjon i alle deler av samfunnet. Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål 5, som har som mål å oppnå likestilling ved å styrke kvinners deltakelse og innflytelse.

Flere kvinner søker seg til teknologi- og industrifag enn tidligere, ifølge NRK. Dette kommer også frem i rapporten Education at a Glance 2024. Der kommer det frem at kvinner i større grad enn menn fullfører utdanning på alle nivåer. Dette kan gi et viktig grunnlag for å styrke kvinners deltakelse i tekniske fagfelt. I en bransje der kvinner tradisjonelt har vært underrepresentert, er det viktig å rekruttere og inkludere flere for å oppnå et mer mangfoldig arbeidsmiljø.

Praktiske eksempler fra Norge

I Norge har vi allerede sett positive eksempler på kvinnelig deltakelse i tekniske fag. For eksempel har NHO Elektro i sitt veikart fremhevet viktigheten av å rekruttere flere kvinner til fagarbeidernivå i elektrobransjen, spesielt i lys av den økende kampen om arbeidskraft.

Standard Norge har på sine nettsider en oversikt over standarder som har direkte formål om å fjerne skjevheter og fremme likestilling.

NEK ønsker å øke antall kvinner som jobber med standardisering. Elektroteknisk standardisering krever et bredt spekter av kompetanse og perspektiver, og det å få inn flere kvinner vil sikre en bærekraftig og mangfoldig utvikling innen standardisering.

NEK ønsker også å øke kvinneandelen i våre komiteer. Vi har gjennom medlemsundersøkelser sett at mange komitémedlemmer ikke bare deltar for å påvirke standarder, men også for å øke sin egen kompetanse, bygge nettverk og utveksle erfaringer.

– Alle parter er tjent med å styrke deltagelsen fra både nyutdannede og erfarne kvinner i bransjen. I en standardiseringskomite er det, samlet sett, et svært høyt kompetansenivå. Dette gjør at hver enkelt deltaker vil få tilført verdifull kunnskap, nettverk og erfaring. Samtidig er det viktig at standardiseringskomiteer representerer et mangfold for å belyse diskusjoner fra flere innfallsvinkler, sier prosjektleder i NEK, Jan Sølve Stømer.

Internasjonal sammenheng

Elektroteknisk standardisering skjer på flere nivåer – regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Organisasjoner som IEC og CENELEC jobber aktivt med å fremme kjønnsmangfold. Dette arbeidet er tett knyttet til FNs bærekraftsmål 5 om likestilling. Gjennom samarbeidet mellom NEK og disse internasjonale organisasjonene utvikles standarder som fungerer på tvers av landegrenser.

Er du kvinne og leser dette?

Ikke la denne muligheten gå fra deg! Delta i arbeidet i en eller flere av våre rundt 100 fagkomiteer, som setter standarden for morgendagens elektrotekniske samfunn. Ved å samle ulike perspektiver, skaper vi bedre løsninger for alle.

Bli komitemedlem

Tilbake