Fremtidens kraftforsyning for forsvar og beredskap
I Norge er vi godt vant med en høy grad av forsyningssikkerhet i kraftforsyningen. Kraftforsyning er kritisk for at Forsvaret og de andre beredskapsaktørene skal kunne utøve sitt ansvar i samfunnet. Hvordan vil endringene vi ser rundt oss påvirke fremtidens kraftforsyning for forsvar og beredskap?
Forsyningssikkerhet og sårbarheter
I de senere årene har det blitt stadig tydeligere at forsyningssikkerheten i kraftforsyningen er sårbar. Dette som følge av klimaendringer og sikkerhetssituasjonen i Europa. Ekstremværet Hans viste at vannkraftproduksjonen kan være utsatt for flomskader. I tillegg er risikoen for cyberangrep og sammensatte trusler økende. Sabotasjen av Nord Stream gassrørledningene viser at energiforsyning er et attraktivt mål for angrep.
Beredskapsaktørene og det grønne skiftet
Et annet viktig element er beredskapsaktørenes deltakelse i det grønne skiftet. Det er slått fast at forsvarssektoren skal bidra til at Norge når klima- og miljømålene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. Fra Forsvarssektorens klima- og miljøstrategi:
Forsvarssektoren bruker store mengder energi og drivstoff, noe som gir et betydelig klimagassutslipp i Norge. Mye av energibruken går til oppvarming og nedkjøling av bygninger, strømforsyning samt drivstoff til militært materiell og administrative kjøretøy. Vi skal redusere energiforbruket og få ned klimagassutslippene våre. For å klare dette, skal vi ta i bruk ny teknologi som effektiv produksjon og lagring av energi.
Dette skal man nå blant annet ved å kutte bruken av innkjøpt energi, redusere utslippene fra operativ virksomhet, innføre nullutslippsløsninger for byggeplasser og for midlertidige leire, bruke egenprodusert energi i nybygg og rehabiliteringsprosjekter og utforske ny teknologi for produksjon og lagring av energi.
Forsyningssikkerhet og bærekraft – En motsetning eller felles løsning?
Forsyningssikkerhet og bærekraft vil være sentrale drivere i hvordan kraftforsyning for beredskapsaktørene vil utvikles i tiden fremover. Så blir spørsmålet: Står disse driverne i konflikt med hverandre eller kan de løses med felles virkemidler?
Ved å etablere mikronett med egenprodusert energi fra nullutslippsløsninger vil beredskapsaktørene kunne svare opp begge driverne som diskuteres i denne artikkelen. Egenprodusert energi vil gjøre beredskapsaktørene mindre sårbare ved et bortfall av den ordinære kraftforsyningen. Dersom denne energien produseres fra fornybare kilder eller nullutslippsløsninger vil man også kunne nå målene om å bærekraft og sitt bidrag i det grønne skiftet.
Dersom man kan legge om kraftforsyning for operativ virksomhet i felt til samme type løsninger vil man kunne være mer autonom og mindre avhengig av drivstofforsyning til aggregater. Drivstofforsyning er et verdifullt mål i en væpnet konflikt, og kan være svært utsatt med høy risiko for skader på personell og materiell.
Aktuelle teknologier kan være vindturbiner, solceller og brenselceller (hydrogen og metanol). Batteriløsninger kan også benyttes for reservekraft, utjevning av ikke-regulerbar kraft og effektivisering av aggregatsystemer.
Sentrale utfordringer
Noen sentrale utfordringer som beredskapsaktørene må håndtere i fremtidens kraftforsyning er om teknologien er driftssikker nok for deres formål, sårbarheter ved bruk av ikke-regulerbare energikilder og risiko ved bruk av andre energikilder, som brann og eksplosjonsfare ved bruk av for eksempel batterier og hydrogen.
Forsvarssektoren jobber nå med hvordan de skal løse disse utfordringene og iverksette fremtidens kraftforsyning, både gjennom styring og teknologisk forskning og utvikling.
Den 7. desember er NEK vertskap for et gratis webinar om temaet, med innlegg fra Forsvarsmateriell og Forsvarets Forskningsinstitutt.
Les mer og meld deg på gratis webinar!