CES 2018, Las Vegas: Det var påfallende stor oppmerksomhet rundt selvkjørende bilder på årets CES-messe. Alle produsentene som var tilstede på messen synes å utruste de nye modellene med tilstrekkelig “hardware” til at de kan fungere som 4. generasjons autonome biler – det vil si fullstendig autonome. Det innebærer ikke at modellene lanseres som 4. generasjon, men med muligheter for oppdatering av software på et senere tidspunkt. Så lenge sensorer, radarer og annet relevant utstyr er på plass – er veien til 4. generasjon kort. Libraliseringen av lovgivingen tar tid i mange land og krever at produsentene holder litt tilbake. Ulykker som kan spores tilbake til svikt i de autonome systemene, kan bli en kostbar affære for produsentene. Derfor ønsker de å sikre systemene før disse lanseres i stor skala.

Hvorfor elektrisk fremdrift?

Elektrisk fremdrift gir langt bedre fleksibilitet, dynamikk og kontroll. Dette er viktig for styringssystemene i de autonome kjøretøyene. Mens fosilbaserte motorer har ujevn momentkurve, behov for kontinuerlig rotasjon og gear – kan en elektromotor enkelt styres med avansert kraftelektronikk for alle pådrag. Både kraftelektronikken og elektromotoren er vel utprøvd teknologi – det nye i elbilene er batteriteknologien, sensor-  og datasystemene som danner forutsetningene for full autonomi. Kravet til dynamikken mellom styringssystem og fremdriftssystemene er altså det som gjør elektrisk fremdrift til foretrukket teknologi. Utover det vil elbilens grønne profil også være et moment i vurderingen. Det synes i hvert fall ikke tvil om at produsentene som var tilstede på CES hadde landet en liknende konklusjon.

Skjerm og tale

Om vi skal dømme etter det som ble visst frem, vil skjermer, gestikulering og tale i sin helhet erstatte de tradisjonelle knappene og brytere som man fortsatt finner i mange av dagens bilder. Maskinintelligens, avansert styring, kontroll og underholdningstjenester bilene kan integreres så snart man har kontinuerlig oppkobling ved bruk av 5G kommunikasjon. Informasjon som hentes inn via sensorer eller radarer kan helt eller delvis prosesseres i kjøretøyet. For mer avanserte tjenester, som krever stor datakraft, kan bilens systemer dra veksler på skybaserte tjenester på nettet. Dette kan gi en helt unik brukeropplevelse.

Bilen skal ikke lenger bare være et transportmiddel, det skal utvikles til å bli et underholdsningskonsept. Målguppen er ikke bare passasjerene; ettersom bilen tar over stadig mer av bilførerens oppgaver, kan tiden brukes til andre – og i følge produsentene mer produktive ting oppgaver. Moralen er “slipp rattet og kos deg”.

Sammenkobling

Flere av produsentene fremholder sammenkobling av produkter, støttet av kunstig intelligens, som den store trenden. Fra å ha vært en ide, lanseres stadig flere produkter som gjør dette til en realitet. Det innebærer for eksempel at bilen kan kommunisere med apparater du har i hjemmet og omvendt. Hvor bilen befinner seg i forhold til huset kan for eksempel brukes til å styre lys og varme. Kunstig intelligens innebærer også at systemene kan lære å kjenne de ulike brukerne og deres preferanse. Gjenkjennelse av stemme kan for eksempel brukes til å stille inn seter i bilen, lydnivå for underholdstjenester og liknende. I stedet for at brukeren aktivt skal gå inn å gjøre handlinger, kan systemene gjøre handlinger som det tror brukeren ønsker.

Samarbeid på tvers

Produsentene beveger seg sakte men sikkert mot åpne løsninger og når det gjelder menneske maskin grensesnitt. Google og Amazone er de virkelig store innen dette segmententet – og mange produsenter støtter seg derfor på disse plattformene. Begge disse aktørene tilbyr aktiv brukerstøtte for ulike systemer ved bruk av talekommunikasjon.