El-bilen er den nye energibanken
Det blir stadig brukt mer elektrisitet i Norge. Det gir utfordringer for kapasiteten i nettet. Statnett gjennomfører i dag en pilot for automatisert balansering i nettet som involverer el-bil og næringsbygg. Samtidig vil mengden av lokale energilagre gi nye, spennende muligheter.
Norge er elektrisk
Til glede for klima og miljø foregår det en kraftig elektrifisering av Norge. Innenfor stadig flere områder erstatter elektrisitet fossil energi. Spesielt innenfor transport har det skjedd en energirevolusjon i løpet av få år. Antall privatbiler har nå passert 400.000 og stadig flere nyttekjøretøy bytter til elektrisitet. Dette er noe Norge takler godt, for fornybar elektrisitet har vi god kapasitet på. Der kapasiteten møter utfordringer er i distribusjonsnettet. Distribusjonsnettet er ikke bygget med dagens elektrisitetsforbruk i tankene. Konsekvensen er at man i perioder med toppforbruk nærmer seg kapasitetsgrensen. En løsning er å bygge ut kapasiteten på nettet slik at det enkelt vil takle toppene. Konsekvensen er dyre investeringer, som kundene til syvende og sist må betale for i form av høyere nettleie.
Automatisert balansering av nettet
Et mer attraktivt alternativ er å balansere nettet slik at belastningen blir jevnere. Tradisjonelt gjøres dette ved at nettselskapene kjøper kapasitet av kundene sine. Dette er en elektronisk prosess og kjøp gjøres digitalt. Nå er imidlertid Statnett i gang med neste skritt, gjennom piloten eFleks. I piloten har man testet systemer for automatisk respons på Statnetts bestillinger. Tibber har utviklet en løsning for el-biler som har blitt testet i Oslo-området, mens Entelios har gjort tilsvarende for elkjeler i næringsbygg. Konklusjonen så langt er at begge selskaper har hatt et gjennombrudd for sin løsning. Man ser derfor at laster helt ned på sluttbrukernivå kan være med å balansere nettet.
400.000 energilagre
Norges elbiler representerer 400.000 energilagre som i store deler av døgnet ikke er i bruk. Om man kobler sammen el-bilene med solcellepaneler og nettet har man fått utrolige muligheter. Overskuddskapasitet fra egen produksjon av elektrisitet kan selges til nettet. Imidlertid gjør dagens priser dette lite lønnsomt. I påvente av endringer i prissystemet vil det lønne seg å bruke denne elektrisiteten i egen husstand. Dette blir spesielt lønnsomt ved varierende strømpriser, slik at man bruker lagret kraft når prisen er høy og forbruker og lagrer kraft fra nettet ved lave priser.
Lagring gir nye muligheter
Etablerer man et micro-grid gir dette igjen nye muligheter. Et micro-grid er uavhengig av det offentlige nettet og brukes for å fordele kraften i lokal produksjon. Man kan tenke seg at næringsdrivende med flere lokasjoner kan fordele egenprodusert kraft mellom de forskjellige byggene. Eller man kan tenke seg at man etablerer micro-grid innen et nabolag. Her kobles elbiler og solcelleanlegg sammen og overskuddskapasitet kan fordeles mellom de ulike husstandene. Sist, men ikke minst, installeres det nå stadig flere batterier for lagring både i boliger og næringsbygg. Smart teknologi vil sørge for kompensasjon for de ulike bidragsyterne.
-Det er utrolig mye spennende som skjer innenfor energilagring. Trolig er vi bare i den spede begynnelsen og nye løsninger vil lanseres på løpende bånd. Man må imidlertid ta hensyn til at alle enheter må kunne snakke sammen. Uten bruk av standarder vil man fortsatt stå ved start uansett hvor innovative løsningene er. NEKs standarder omfatter alle sider ved elektroteknikk og er basert på internasjonalt anerkjente metoder, forteller Lars Ihler, fagsjef sekundær batterier i NEK.
Under webinaret Sol, energilagring og installasjon vil Knut Styve Hornnes fra Statnett fortelle mer om resultatene fra Statnett, og Signe Marie Oland fra Skagerak Nett vil fortelle mer om mulighetene sett fra et nettselskaps ståsted.