Las Vegas er stedet hvor verdens største messe innen forbrukerelektronikk arrangeres i begynnelsen av januar hvert år. Her kan man titte i glasskulen for fremtiden, se det siste innen teknologi og lytte til trendanalytikere. Nyhetene venter på hvert eneste av de rundt 1 million kvadratmeterne med utstillere. Men kan vi koke årets besøk ned til noen viktige samlende trender? Det er hva denne artikkelen handler om.

Forstå meg

Mange nordmenn har trukket på smilebåndet av reklamen til en av landets matvarekjeder. Ferdig behandlet hos tannlegen, med tungen godt bedøvet, prøver den trendy teknofreaken å komme inn igjen i huset. Det går ikke så bra. Vi som var tidlig til å adoptere Google Home eller Alexa kjenner oss igjen. Selv uten bedøvet tunge, er man ofte frustrert over kommunikasjonsproblemene. Systemene er rett og slett ikke blitt gode nok. Det er ikke dingsene i hjemmet ditt som er problemet, det er algoritmene i de sentrale superdatamaskinene som ikke er har fått justert inn siktet helt.

Det man samtidig må forstå er at man er del i en gigantisk dugnad, nemlig å få maskinene til å tolke oss bedre, forstå konteksten og gjøre de riktige tingene. Millioner av oss sender daglig inn sine kommandoer som systemet er ment å forstå. Er det robotstøvsugeren brukeren vil ha i gang, var det demping av lyset eller ville han bare vite om det er øl igjen i kjøleskapet?

Disse systemene gir deg tilgang til stadig mer avansert algoritmer, skapt av alle de som har revet seg i håret av frustrasjon. Maskinene lærer og har lært – de blir stadig smartere. Det pågår et kappløp blant gigantene for å tekkes oss best mulig – det gir dem adgang til et enormt marked. Hva er så dette markedet? Jo, det er de rundt 50 milliarder dingsene vi mennesker kommer til å omgi oss med innen få år.

En del av et nettverk

De små høyttalerne er koblet opp mot superdatamaskiner på internettet. Dingsen man har i hjemmet er altså bare en inngangsport til denne fantastiske verden.  De er noder i et gigantisk nettverk. Internettet koblet to verdener sammen: Tingenes internett (IOT) og tingens internett service (IOS). Mens IOT-verden består av dingsene vi har i hjemmet, fra smarthøytalere til produkter som utfører oppgaver for oss – er IOS-verden superdatamaskinene hos ulike tjenestetilbydere som kjører de tunge algoritmene. Til sammen skaper disse en helhet som gjør at vår samhandling med maskinene kommer til å revolusjoneres.

Kampen mellom de store

De store gigantene som Google og Amazon kappes om å få sin lille logo på enhver dings som kommer på markedet. Det innebærer for produsenten av dingsen at de på en enkel måte kan integrere smartteknologi i produktet som kan snakke med andre produkter. Dingsen blir smart, fordi den støtter seg på teknologien gigantene har utviklet. Logoen forteller også kjøper av produktet at dette trygt vil passe inn i smartteknologien vedkommende allerede har investert i. Hva er poenget med å ha et kjøleskap eller robotstøvsuger som ikke snakker med deg via smarthøytaleren? Logoen gjør at du vet at de passer som hånd i hanske.

Lue og hvite dresser

Google slo på stortrommen under CES 2019 – de tilbød alle produsentene på utstillingen som hadde produkter som støttet deres univers, en Google assistent av kjøtt og blod. Disse assistene gikk med gjenkjennelige hvite kjeledresser og lue – med like gjenkjennelig logo. Her skulle det ikke være tvil om hvem som var hjernen i produktet. Det gigantiske beløpet alle disse assistentene måtte koste er trolig bare et lite komma i regnskapet, for her er det enorme summer i spill. Amazon benyttet trolig en annen og sikkert like effektiv strategi, men like synlig var den ikke. Store elektronikkprodusenter som f.eks. Samsung støttet både Google Assistant og egne løsninger. Vi observerte også enkelte kinesisk fabrikanter som hadde egne konsepter.

Ikke bare et smart hjem

Dingser med støtte fra maskinintelligens kommer til å nå markedet som en flodbølge de neste årene. Nå er det ikke «early adopters» som skal nås, men massemarkedet. Til og med tante Helga på Gjøvik skal med, for å snakke det kan hun. Parallelt med at vi beveger oss bort fra lineært til strømme-TV kan Helga bare spørre etter episoden der Carl i «Mot i brystet» sa ett eller annet og vips så kan hun nyte episoden for tiende gang.

Men det er ikke bare i hjemmet at gigantene vil ha en del av kaken. Vi vil møte samme teknologi på arbeidsplassene, i den mobile butikken, i bilen og på bussen. De skal forstå oss og gjøre tingene slik vi hadde tenkt det, ellers kommer andre konkurrenter til dette enorme markedet og tar over.

En snev av menneskelighet?

Robotene som er utviklet med sikte på å leve sammen med oss har fortsatt en utfordring: De ser ut som en robot. Heller ikke på årets messe så man migreringen mellom to viktige forskningsmiljøer – de som utvikler robotene og de som forsker på menneske-maskingrensesnittet. Det første miljøet virker så opptatt av å få til robotene til å virke at man får inntrykk av at de kaster på et plast- eller karbonskall i siste liten. Det gir ikke den gode opplevelsen. Når de kommer stabbene på sine to ben, tenker man fortsatt «blikkboks».

Uansett om de stadig får til flere tjenester, gir det neppe godfølelsen å ha en slik innretning i stuen. Teknologi skal nemlig gli inn og nesten være usynlig. Man kan imidlertid være ganske så sikker på at det er på dette området man vi se forbedringer i årene som kommer. Sakte men sikkert kommer roboter som understøtter flere av våre daglige behov. Om ikke lenge vil de føles like naturlig som vaskemaskinen. Dette er nemlig også en robot om enn med et ganske avgrenset formål.

Autonomi

Fremtiden handler ikke bare om at vi må fortelle dingsene våre alt vi ønsker oss – det skal de forstå selv. Kraftig maskinintelligens og tilgang til enorme mengder data gjør at de skal forstå brukeren og oppføre seg slik bruker forventer. Våre kommandoer vil dermed kun være nødvendig når vi trenger å korrigere dingsenes adferd.

Autonomi var et ord som satt løst på utstillernes lepper. Noen hadde støtte for dette allerede, mens for andre lå det rett rundt hjørnet. Hvor langt produsentene reelt sett er kommet i denne utviklingen tror jeg man skal ta med en klype salt, men oppmerksomheten rundt dette er likevel en god indikasjon: Autonomi kommer. Det kommer innen forbrukerelektronikk, i bilene våre, innen serviceindustrien og på arbeidsplassene våre.

«Multi-purpose» plattformer

En annen trend var såkalt «multi-purpose» plattformer. En robotprodusent kunne utvikle en plattform som kunne tjene mange hensikter. Ved å knytte kontakter med andre produsenter som hadde produkt som krever mobilitet, men som ikke ønsket å utvikle egen mobilitetsløsning, kunne basere seg på slike løsninger.

La oss si at ditt selskap er fremdragende til å skape teknologi som gir sosial interaksjon mot bruker, men dere mangler plattformen som gjør løsningen mobil. Ved å samarbeide med slike «multi-purpose» selskaper så er mobiliteten sikret og dere kan konsentrere dere om hva dere er dyktige på. Skal man lage er servicerobot til en flyplass eller en hurtigmatkjede, er det vel et fett hvem det er som har utviklet robotens føtter?

Noen partnere for oss?

AEV Robotics hadde i det stille utviklet en plattform for autonome elektriske biler. Deres rolle var å utvikle en ramme med fire hjul, proppet med høyteknologi. I rammen fant man sensorer, batterier, fremdriftssystem – alt utenom karosseriet. De var på messen for å finne partnere som var gode på nettopp det.

Man kjenner kanskje igjen denne strategien? Apple åpnet for over ti år siden sin plattform for andres kreativitet. Resultatet ble millioner av «apper». Dette gledet ikke bare brukerne, men også Apples aksjonærer. Plattformeierne har nemlig en tendens til å kreve sin rettmessige del av kaken.

 Personvern

Samfunnets sårbarhet øker i tråd med digitaliseringen. I innovasjonens ånd er det fort å glemme at noen kan finne på å lete etter svakheter i systemene – og være villig til å utnytte disse. I noen tilfeller vil ikke dette ha store samfunnsmessige konsekvenser, mens i andre tilfeller kan sikkerhetsbrudd være meget alvorlig. Innenfor informasjonssikkerhet deler man gjerne inn i sårbarhet ift. konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Den første går på å beskytte data mot uautorisert tilgang, den andre mot uautorisert endring av data og den siste på tilgang til data. Alle disse faktorene kan kompromitteres uten tilfredsstillende tiltak. Det er en overhengende fare for at man kan få flere alvorlige sikkerhetshendelser innenfor disse sammensatte systemene.

En av innsatsfaktorene i maskinintelligens er såkalt «Big Data» – på godt norsk store mengder data som datamaskinenes algoritmer kan analysere og drilles på. Dette er data om deg og meg. Måten disse håndteres på influerer direkte på personvernet vårt. Man gir en liten bit av seg selv for at systemene skal forstå ens preferanser. Hvem som kontrollerer slike data og hvor klebrige de er til deg er ikke alltid like lett å holde styr på.

Alle må tenke igjennom hvor deres egen grense for akseptabelt personvern skal ligge. Det er dessverre ikke enkle råd å gi i denne forbindelse.

Samfunnssikkerhet

Aktører som forvalter samfunnskritiske funksjoner må være spesielt forsiktig før de kaster seg på trenden. Det kan være fristende fordi løsningene vil bli så enkle, intuitive og man er vant til å bruke dem i normale situasjoner. Samfunnskritiske funksjoner krever imidlertid en langt mer systematisk tilnærming. Forvaltere av disse mål ha rimelig kontroll på et systems leveringsdyktighet i alle situasjoner. Et eksempel er vektingen mellom lokal og sentral prosessorkraft og lagring av data. I en krisesituasjon kan man ikke uten videre legge til grunn at man får tilgang til en sentral ressurs og systemet må derfor være i stand til også å lever i en slik situasjon. En god balansegang hvor man drar veksler på de spennende mulighetene, samtidig som man er edruelig er vel en god mikstur.

Standarder en viktig innsatsfaktor

Selv ikke de mest innovative kommer på markedet uten å forholde seg til standarder. Innen helse-, miljø-, og sikkerhet ligger mange av brikkene på plass, mens det pågår et intenst arbeid innen områder som f.eks. IOT. Protokoller som gjør at maskinene kan snakke med hverandre må på plass. I motsatt fall lager man «teknologiske øyer», hvor brobygging mellom disse blir en kostbar affære og skape stor frustrasjon for brukerne. De norske standardiseringsorganisasjonene er de nasjonale spydspissene i å få disse brikkene på plass – og du kan være en del av dette.

Hva kan vi vente å se på CES 2020?

5G og maskinintelligens vil garantert også bli ett hot tema i 2020. 5G gjør superrask kommunikasjon mulig, maskinintelligensen at produktene blir mer autonome. Videre får man en følelse av at menneske-maskin grensesnittet på de visuelle også vil få et løft. Man så små hint på dette også på årets messe, med 3D visualisering, skjermer som kan brettes, trendy briller for AR. Tiden får vise og man blir sikker like overrasket igjen.