25 mai i fjor ba Stortinget regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kroners reduksjon i næringslivets byrder knyttet til regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025.

Fram til nå har det vært lett å nå myndighetenes forenklingsmål, men mange av de lavthengende fruktene er allerede plukket og vi må tenke nytt og annerledes. En fersk analyse gjennomført av Menon Economics på vegne av Regelrådet, Standard Norge og Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) har sett på hvordan det henvises til standarder i dagens regelverk og forenklingspotensialet som ligger i dette.

Erstatter ikke lover, men viser vei

Ved å henvise til standarder i regelverket, angir man en måte å ivareta krav på. Standarder skal naturligvis ikke erstatte lover og forskrifter, men vise vei for regelverksbrukerne. Bruken av standarder i regelverk kan være en effektiv måte å involvere berørt næringsliv på. Det kan sørge for at regelverket står seg over tid og bidra til at de som lager regelverket, er oppdatert på den teknologiske utviklingen innfor sitt felt.

Bedre regulering er en viktig bidragsyter for å nå forenklingsmålene

Bedre regulering går ut på å regulere mer effektivt og treffsikkert slik at vi ikke setter barrierer for det som reguleres. Det er viktig at regelverket blir enklere å forstå, etterleves og i større grad hensyntar kostnader for næringslivet.

I Norge jobber Regelrådet kontinuerlig med å fremme bedre regulering for norsk næringsliv med mål om ytterligere besparelser og forenklinger. Regelrådet, Standard Norge og NEK har de siste årene hatt et tett samarbeid for å se på hvordan standarder kan bidra til forenkling og besparelser gjennom regelverk.

Standarder og regelverk

Vi startet med en hypotese om at riktig bruk av standarder i regelverk kan gi forenkling både for regelverksutviklerne (staten), regelverksbrukerne (næringslivet) og samfunnet for øvrig.

Utgangspunktet var at standarder trolig egner seg best innenfor enkelte regelverksområder. Et av målene med samarbeidet har vært å identifisere regelverksområder hvor standarder egner seg og i liten grad er i bruk i dag.

Standarder er frivillige verktøy i markedet, mens regelverk er obligatorisk å anvende og hjemlet i lov. Standardenes evne til å møte behovene i markedet er derfor den faktoren som avgjør om de er effektive som støtte for bedre regulering. I Norge brukes standarder i regelverksutforming på en rekke områder som for eksempel samfunnssikkerhet, petroleum og bygg og anlegg. Fra norske myndigheter er det imidlertid ingen samlet strategi og fastlagt metode for bruk av standarder i utforming av regelverk.

Ideen om at bruken av standarder i regelverk kan føre til forenklinger for næringslivet, er ikke ny. Internasjonalt er det bredt akseptert at det finnes et forenklingspotensial. I Europa gir EU-kommisjonen og EFTA-sekretariatet europeisk standardisering i oppdrag å utarbeide europeiske standarder. Her er bruken av standarder i regelverk i stor grad koordinert fra høyt nivå. Verdens handelsorganisasjon (WTO) sin avtale om tekniske handelshindringer (WTOs TBT-avtale) skal sikre at nasjonale forskrifter, standarder og prosedyrer for samsvarsvurdering ikke skaper unødvendige hindringer for internasjonal handel. Bruken av standarder trekkes fram som harmoniserende og et verktøy som fremmer effektivitet og produksjon.

Veien videre

Menons analyse angir fem anbefalinger om veien videre i arbeidet med standarder og regelverk. Den anbefaler blant annet at standarder bør inkluderes som en sentral faktor i strategiske beslutninger om hvordan regelverk skal utformes.

Videre anbefaler den at norske myndigheter på et overordnet og tverrsektorielt nivå bør koordinere regelverksutviklingene i lys av bredere samfunnstrender som grønt skifte og digitalisering. Vi mener at dette er gode anbefalinger som vil skape mer systematikk i standardbruken i Norge. På denne måten kan vi sikre at standarder blir brukt der de er best egnet.

Vi kan også systematisk jobbe med de regelverksområdene hvor standardbruken er beskjeden selv om området er egnet. På denne måten kan vi bedre utnytte det forenklingspotensialet som ligger i bruken av standarder i regelverk. Vi inviterer til dialog om hvordan standarder kan hjelpe regjeringen på veien mot forenklingsmålet.

Denne kronikken ble først publisert av Dagens Perspektiv, 14. juni 2022