NEK oppretter komite for tingenes internett – Internet of Things
Vi omgir oss stadig med flere og flere produkter som snakker med hverandre over internett. Dette tingenes internett, eller Internet of Things, ville ikke vært mulig uten standardisering. Myndighetene har sett dette og vil nå prioritere deltakelse i standardiseringsarbeidet.
Smarte ting, smarte hus, smarte byer
Antallet Internet of Things-enheter i samfunnet øker enormt, og de påvirker alle aspekter av livene våre. IoT er med oss i alt fra autonome kjøretøy til presisjonslandbruk, fra smart-produksjon til helsevesen og smarte byer. Innenfor Internet of Things blir “ting” integrert med IT-systemer, slik at elektroniske enheter kan registrere og reagere på den fysiske verden. Enhetene omgir oss på alle kanter, hvilket gir et stort behov for tillit, sikkerhet og interoperabilitet for å kunne gi et grunnlag for videre vekst av teknologien. Forventningen er at det i 2020 vil være 25 milliarder «ting» koblet til internett over hele verden. Bain & Company anslår at det totale markedet for Internet of Things vil vokse til rundt 520 milliarder dollar i 2021. Det er mer enn det dobbelte av de 235 milliarder dollarene som ble brukt i 2017.
På grunn av det stadig voksende behovet for å knytte ting sammen over internett er det også et økende behov for at løsninger fungerer på tvers av sektorer og plattformer. Interoperabilitet er viktig for å kunne koble samme smarte komponenter på alle områder og for å få disse til å kommunisere. Standarder er en forutsetning for interoperabilitet. Eller sagt på en annen måte, standarder må til for å få tingene til å snakke sammen.
Nasjonal strategi for digital sikkerhet
I sin presentasjon av nasjonal strategi for digital sikkerhet presenterte myndighetene nylig en tiltaksoversikt. Her fremheves at «Norge skal være til stede på internasjonale arenaer hvor standarder for digital sikkerhet utvikles», og at det skal «prioriteres deltakelse i en nystartet standardiseringskomite, 1/SC 41 «Internet of Things». Det skal engasjeres eksperter og samarbeid med forskningsmiljøer inngår i prosjektet.»
Hvorfor standardisere?
For å utnytte fordelene ved tingenes internett fullt ut, er utrulling og bruk av IoT på stor skala en nødvendighet. En forutsetning for dette er at tilkobling og interoperabilitet mellom applikasjoner i forskjellige applikasjonsdomener er blitt standardisert og utviklet i henhold til dette. På grunn av blant annet dette er IoT-standarder og økosystemer sett på som avgjørende for at storskala IoT skal bli en suksess.
Økt konkurransekraft
Utvikling av standarder øker konkurranseevnen og spiller en viktig rolle i internasjonal handel, utvikling og markedsåpning. Deling av ideer og innovasjoner og utveksling av erfaringer i testbeds fungerer mer effektivt ved å anvende de riktige Internet of things-standardene. I tillegg til sektorspesifikke IoT-standarder og innovasjoner er knyttingen av horisontale forbindelser i IoT-standardisering av stor betydning for suksess.
En ny nordisk studie viser at standarder øker den økonomiske veksten og bidrar til at selskaper får tilgang til utenlandske markeder. Den nye studien, som er gjort i de nordiske landene viser at standarder er knyttet til 28 prosent av veksten i BNP. Selskaper drar mest nytte av standarder ved at de får tilgang til utenlandske markeder og sikrer kvaliteten på sine produkter. Et stort flertall av respondentene, 87 prosent, sier at standardisering spiller en nøkkelrolle i deres framtidige forretningsplaner.
Mulige fordeler ved deltakelse i standardiseringsarbeid er:
- Raskere og lettere tilgang til internasjonale utkast og publiserte standarder for IoT
- Innflytelse på IoT internasjonale standarder
- Posisjonering og tidlig innstilling av IoT forretningsstrategi
- Man kan få et forsprang i markedet
- (Inter)nasjonalt teknologisk og kommersielt nettverk
- Ny innsikt i IoT innovasjon og utvikling
- Økt status
Link til en veiledning for nasjonalt, og for norsk deltakelse i internasjonalt, standardiseringsarbeid finner du på Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) sine sider over regler og retningslinjer i komitearbeid.
Den internasjonale komiteen for tingenes internett
NEK har opprettet standardiseringskomiteen NK JTC 1/SC 41 – Internet of Things. Denne komiteen representerer Norge i det internasjonale arbeidet for Internet of Things. Det internasjonale arbeidet vil foregå i komiteen ISO/IEC JTC 1/SC 41 – Internet of Things and related technologies. De store internasjonale standardiseringsorganisasjonene ISO og IEC har gått sammen om å danne komiteen, hvor det finnes arbeidsgrupper som fokuserer på:
- Arkitektur
- Interoperabilitet
- Applikasjoner
- Wearables
- Trustworthiness
- Industriell IoT
- Edge Computing
- Real Time IoT
- IoT Use Cases, inkludert klassifisering og verifikasjon
NEK har unik posisjon for å fremme norske interesser, og deltakelse i NEK sin normkomite gir medlemmene en unik posisjon for direkte påvirkning av fremtidige normer og derved også forskriftene. NEK er utpekt av Nærings- og fiskeridepartementet som Norges representant mot den europeiske organisasjonen for elektroteknisk-standardisering, CENELEC, og har enerett på deltakelse i de komiteer hvor de tekniske krav fastlegges. Den eneste mulighet for å få gjennomslag for spesielle norske interesser og ønsker, eventuelt forhindre vedtak som er vanskelig å akseptere for Norge, er gjennom aktiv deltagelse i IECs og CENELECs komiteer. Medlemmer av NEKs normkomiteer har automatisk plass i de tilsvarende IEC- og CENELEC-komiteer.
Opprop!
For å representere Norske interesser på vegne av bedrifter, organisasjoner, myndigheter og høyskoler etablerer NEK en standardiseringskomite for IoT. Interessenter kan delta i og bidra til videreutvikling av IoT-standarder ved å bli med i denne standardkomiteen.
Vi vil gjerne høre fra deg om din bedrift eller organisasjon er påvirket av, eller involvert i IoT. NEK søker aktivt å samle alle de med stor interesse for IoT for å ivareta de norske interessene i dette viktige arbeidet.
Les mer på komiteens hjemmeside , eller kontakt oss i dag på e-post til fagsjef Christer Varan.