Elektrisk fremdrift for kjøretøy er ingen ny oppfinnelse. Det var blant de første brukbare kjøretøyene for over hundre år siden. Akilleshælen den gang var den samme; mulighetene til å lagre elektrisk energi. Små batteribanker gjorde at de hadde kort rekkevidde og ble raskt utkonkurrert av fossilbilene som kunne kjøre milevis på en liten tank. Størrelsen på “tanken” er avhengig av hvor mye energi pr. kilogram “energilageret” er i stand til å lagre. Fortsatt troner de fossile drivstoffene høyt på pallen i denne kampen, med 4-7 kwh pr. kilo, korrigert for virkningsgrad. Det er fortsatt et godt stykke igjen før man får samme forhold på vekt og rekkevidde for de to teknologiene. Dagens batteriteknologi ligger på omtrent en tiendedel pr. vektenhet. Derfor er elektrisk drevne biler gjennomgående tyngre enn tilsvarende fossilbiler. Men batteriteknologien haler innpå. Dette skjer fordi bilprodusentene må levere på miljø. Det må de både av hensyn til krav fra myndighet og kunder.

Politikken driver frem utviklingen

Produsentene svarer på  politiske signaler og krav som settes i de store regionale markedene. EU har en ambisiøs og offensiv politikk på området. Produsentene av personbiler vet at unionen krever lave gjennomsnittlige utslippstall fra bilene en produsent tilbyr. De ambisiøse måltallene er ikke mulig uten at en stadig større del av bilene har fullelektrisk fremdrift. Dette får alle de store bilprodusentene på banen.

Lever de ikke opp til ambisjonene straffer det seg i form av høye avgifter. Slike politiske grep er et viktig stimuli i markedet. Europeiske privatbilister går dessverre ikke i bresjen i denne utviklingen. De fleste sitter på gjerdet og venter til bilene med de riktige egenskapene melder seg på markedet.

Symbiosen

Elektrifisering og høyteknologi har fått symbiotiske trekk. Når bilprodusentene først utvikler en elektrisk drivlinje, så propper de kjøretøyene med ny teknologi. Dermed forbinder mange elbilene med siste teknologi. Allerede i 2011 lanserte Nissan app-kontroll av Nissan Leaf. Den gangen var dette revolusjonerende nytt. Dette hadde egentlig lite med elektrifiseringen å gjøre, men den helt nye drivlinjen stimulerte også til nytenking på brukeropplevelsen. Tesla fortsatte og forsterket denne trenden. Når de første Model S kom på markedet var det mange som kalte den for en “stor Ipad på hjul” – for å understreke bilens teknologiske tyngdepunkt. Nye modeller på markedet må minst matche dette nivået eller over. Utviklingen man ser innen privatbilismen sprer seg også over på transportsektoren – og det er den som nå står for tur.

Når kommer bølgen?

Flere produsentene av varebiler er allerede på banen med elektriske kjøretøy. Det samme gjelder produsenter av mindre lastebiler og trailere. Denne utviklingen drives av kunder som krever miljøvennlig transport. Man ønsker minst mulig fotavtrykk i naturen for egne produkter – og miljøvennlig transport kan være en viktig faktor i en slik vurdering. Dermed settes leverandørene av transporttjenester under press og det etterspørres nye miljøvennlige kjøretøy. Presset fra miljøbevisste virksomheter som er kjøpere av transporttjenester er viktig. Dette vil forplante seg i verdikjeden til produsentene av slike kjøretøy. Vil de være med som fremtidig leverandør, må de levere på miljø.

I tillegg til varetransport ser man også tydelige trender innen anleggstrafikken. Disse står for betydelige utslipp, ofte i sentrale strøk som allerede har høy grad av lokal forurensning. Krav fra toneangivende byggherrer eller kommunale bygningsmyndigheter gjør at også anleggsbransjen må levere på miljø. Dette aktualiserer elektrifisering også for anleggsmaskiner.

NEK på ballen

NEK driftet “NEK elbilforum” i flere år (2011-2015). Dette hadde som formål å bidra til koordineringen av grensesnittet mellom elektriske kjøretøy og infrastruktur for lading. Forumet arbeidet primært med personbiler. NEK vil nå reetablere forumet og vil utvide mandatet til også å omfatte de tyngre kjøretøyene. Forumet vil ta utgangspunkt i relevante komiteer i NEKs komitestruktur, men man vil også invitere andre interessenter til å delta i dette arbeidet.